Go Beyond, Create Tomorrow Skrevet av Bendik Luthentun
Scene 1 EXT. SKOG. HØSTDAG. Vinden blåser kraftig høyt oppe i trærne. Fargerike blader flyr rundt. Ikke unormalt for å være Sør-Norge. Året er 1942. Hundre soldater springer mellom trærne på en flat og fargerik eng, hvor det ikke har blitt funnet opp kjøpesentre eller skyskrapere. Man hører godt alle trampelydene og den tunge pustingen. Bare noen hundre meter lengre fremme går det av et skudd som får fuglene til å fly ut i fra trærne og opp mot den blå himmelen. Hundre soldater kaster seg på bakken og drar frem geværene. Lyden av å lade et gevær er for høy til å ikke legge merke til. Fem av soldatene kryper på bakken opp mot toppen. Det er vått og lukter som bål. Scene 2 EXT. BAKKETOPP. HØSTDAG. Vinden beveger det grønne gresset på bakketoppen, og skyene på den blå åpne himmelen beveger seg fort og frodig. Ut av intet dukker fem hoder opp fra engen, som speider ut over landskapet. En leir er satt opp bare noen få hundre meter fram, av fienden. Man kan tydelig se de Tyske flaggene og Nazi merket på uniformene deres. Scene 3 EXT. ENG. HØSTDAG. De fem soldatene kryper sakte tilbake til resten av troppen som venter i spent. Kim som er øverstkommanderende forteller nyhetene. Det er tyskere. Soldatene er spente og nervøse, noen har frykt i øynene, mens andre er klar for krig.. Scene 4 EXT. BAKKETOPP. HØSTDAG (NATT). Det er kaldt og mørkt.. Man kan se pusten til soldatene. Noen er så kalde på hendene at de nesten ikke klarer å lade geværet. Kim tar en titt over bakketoppen. Tyskerne sover. 2
Gjør dere klar! Hvisker Kim med en anstrengt stemme til resten av soldatene, som fryser halvt i hel. Scene 5 De begynner å snike seg sakte og lydløst mot og rundt den tyske leiren. De kan høre lyden av sovende menn fra noen av teltene. Lydene som man ikke hadde hørt om dagen, kunne man høre nå som om det var den norske garden som marsjerte ned igjennom Karl Johan i Oslo. Man ser nervøsiteten og spenningen i ansiktene og øyne til soldatene, mens de beveger seg nærmere og nærmere. En soldat med navn Joakim trakker på en pinne som knekker og lager en høy lyd. Kim sukker, mens han krøller sammen ansiktet i fortvilelse. Alle står helt stille og lager ikke en lyd. Kim kan høre pustingen til den bakerste mannen. Ingen våknet. Sakte men sikkert setter de den ene foten foran den andre. Lydløst. Pustingen blir tyngre og tyngre. Nervøsiteten øker. Svetten renner delikat nedover pannen på noen av soldatene. Scene 6 Et lys kommer på i det ene teltet. Kim går sakte ned på knærne, mens han vinker at resten skal gjøre det samme. Kim tar stille og forsiktig opp geværet. Drar sakte bak lade-mekanismen. Han biter seg i leppa og skviser igjen øyene mens han lader. Han løfter sakte geværet opp i stødig stilling. Soldatene gjør forsiktig det samme. Kim sikter rett mot teltet. En tysk soldat kommer ut. Han gjesper og streker seg. Kim og soldatene er bare få meter unna. Den tyske soldaten går motsatt retning, mens han klør seg på rompa. Han legger ikke merke til Kim og soldatene. Kim vinker fram Joakim. 3
Gjør opp for tabben, kutt strupen! Hvisker Kim svakt i øret på Joakim med en seriøs stemme. Joakim er nervøs. Scene 7 EXT. SKOG. HØSTDAG (NATT) Tyskeren står like utenfor leiren mellom noen trær. Han tisser. Den tyske soldaten gjesper og gnir seg i øynene. Bak ham kan man se Joakim komme snikende lydløst opp. Joakim tar sakte ut kniven fra hylsa på den venstre foten. Svetten renner. Han er usikker og redd. Han er så nervøs at kniven skjelver i hånden. Rett før Joakim skal kutte strupen på den tyske soldaten, som foresatt står og tisser, kommer Kim ut av det blå. Kim kuttet konsist strupen hans fra øre til øre. Joakim står som lamslått med frykt og redsel i øynene. Kim ser strengt på Joakim mens han går stille tilbake, uten å si et ord. Joakim snur seg fort og går tilbake i posisjon, han er foresatt i sjokk. Scene 8 Kim snur seg og ser på soldatene. Kim nikker til dem. De nikker tilbake. Kim snur seg framover igjen og trekker pusten dypt ned i lungene. ANGRIP! Roper Kim med fulle lunger. Soldatene brøler og skyter mot teltene. Krigslysten har tatt over. Man ser sinnet i øyne og ansiktet, mens dem brøler og skyter uten nåde for tyskerne. Tyskerne rekker ikke å reagere. De norske soldatene skyter alt for fort og alt for mye. Scene 9 De norske soldatene skyter og skyter. Kim stopper opp. 4
Han ser seg rundt. Ikke en tysker er i live. STOPP! De er døde. Roper han med en tilfredsstillende tone i stemmen, men han var misfornøyd. Soldatene jubler av glede, men kanskje mest av lettelse. De er glade fordi det er over. De er glade for å være i livet. Gudleif som er nestkommanderende går bort til Kim. Hva er det? Ingenting. Du, jeg ser det på deg, hva er det? Det er noe som ikke stemmer, noe er galt. Hva mener du? Det ble for lett. Jævlene sov, ikke noe du kunne ha gjort med det. Gudleif gir ham et lite smil og går tilbake til de andre. Kim står der og tenker litt til. Men så går han også bort for å feire. 5