Vanning av gras på golfbaner NGA Gresskurs 2010 Trygve S. Aamlid
Innledende spørsmål to og to: Hvilken av disse påstandene passer best på din bane? 1. Jeg lurer på hvor stort vannforbruk graset har. 2. Jeg tror vanningsanlegget har for liten kapasitet (har for eksempel ikke mulighet til å vanne fairway, bare green og tee). 3. Jeg lurer på hvor mye vann jorda / vekstmediet klarer å holde på uten at det fører til utvasking 4. Jeg tror vanningsanlegget gir for ujevn dekning.
Grasets vekstfaktorer Lys CO 2 Temperatur Vann er nødvendig for at cellene skal være saftspente Vann Nitrogen Andre næringsstoff Friske blad av gras inneholder 80-85% vann. Vann er nødvendig for at cellene skal være saftspente og dermed strekke seg Vann er nødvendig for all transport i planten. Vann er mediet der alle biokjemiske reaksjoner i planten foregår Bare 1-3% av plantenes vannopptak brukes i fotosyntesen Det aller meste av vannet går med til transpirasjon: Fordamping fra bladverket.
Grasplanten er oppbygd av mer eller mindre saftspente celler Den levende delen av cella mellom vakuolen og cellemembranen kalles cytoplasma. Her ligger bl.a. klorofyllet. Cellemembran Den vannfylt blæra (vakuolen) utgjør som 70-90 % av cellevolumet. I saftspente celler vil vakuolen øve trykk mot omgivelsene. Celleveggen består av uvevde, tøyelige cellulosefibre. Når de gir etter, vil cella strekke seg. Planen vokser. VEKST = IRREVERSIBEL VOLUMØKNING
Den første reaksjonen på mildt tørkestress er redusert cellestrekning (vekst) Deretter påvirkes de to prosessene Fotosyntese: Sukker Lys CO 2 + H 2 0 Klorofyll C(H 2 O) n + O 2 og Transpirasjon (fordamping fra bladverket) som begge er avhengige av spalteåpninger i bladene
Hva er det som driver vannet oppover i planten? Den klart viktigste drivkraften er: Sug fra den umetta lufta rundt bladene! Undertrykk i plantens ledningsvev (vedrør) I tillegg forekommer: Guttasjon: Rottrykk som driver vannet oppover og forårsaker dråpedannelse
Spalteåpninger (stomata) hos gras Ikke saftspent: Lukket Saftspent: Åpen Mikroskop-foto av grasblad (Salisbury & Ross 1985) Hos våre grasarter er det flest spalteåpninger på oversiden av blada 68-203 pr mm 2 på oversiden av blada 0-100 pr mm 2 på undersiden av blada (Green at al. 1990)
Spalteåpningene er grasbladets ventiler Kalium-pumpe ABA: Plantehormonet Absisinsyre Lukkeceller
Tabell 1: Grasets reaksjon på økende tørke Blad-cellene mister 10-20 % av turgortrykket Cellestrekning (vekst) i bladene avtar Mildt tørkestress Røttene opprettholder veksten gjennom osmotisk justering. Djupere røtter. Spalteåpningarne lukker seg, enten som en direkte reaksjon på trykkfall i lukkecellene eller indirekte på grunn av plantehormonet absisinsyre (ABA). ABA produseres i røttene, men transporteres til bladene som et signal om at røttene begynner å få problemer med å ta opp nok vann. Lukkende spalteåpninger betyr at fotosyntesen stanser på grunn av CO 2 -mangel. Hit kan vi med fordel stresse graset, men ikke lenger! Turgortrykket i bladcellerna faller til 50-60%. Graset mister elastistet. Fotavtrykk synes. Bladene blir slappe. Mer av plantenes fotosynteseprodukter går til røttene. Cellemembranene mister kontakt med celle-veggene fordi celleveggene er for stive til å følge med når cellene skrumper. Varig skade på cellemembraner. Bladene visner og faller av. Kraftig tørkestress
Ved å utsette graset for et visst tørkestress ønsker vi å oppnå - at bladveksten avtar - at røttene går i dybden
Hvor ofte og hvor mye skal så vanne?
TRINN 1: Det første vi må finne ut er hvor stort vannforbruket virkelig er: Transpirasjon (fra bladverket) + Evaporasjon (fra jord eller åpen vannflate) = Evapotranspirasjon (ET)
En vanlig brukt metode har vært å anta at grasets vannforbruk = fordamping fra fri vannflate (E pan ) Dette bildet viser Thorsrud s fordampingsmåler (evaporimeter), som brukes på en del Bioforskstasjoner
Normal fordamping fra fri vannflate i Sørøst-Norge
I USA brukes ofte fordampingsmålere som står over bakken (Class A evaporimeter) Slike målere gir typisk 20-30 % høyere verdier enn de nedgravde fordampingsmålerne som brukes i Norge
En annen metode er å beregne grasets vannforbruk ut fra data fra en værstasjon som registererer (1) stråling, (2) temperatur, (3) relativ luftfuktighet og (4) vind Potensiell evaporasjon (Penman-verdi, E p ): Evaporasjon fra en fuktig overflate med full vanntilgang (åpen vannflate, nyvannet gress eller nyvannet jord) Penmans formel inneholder to ledd: - Energiledd - Transportledd
Fordi energileddet (strålinga) er dominerende i formelen, vil Penman-estimatet (E p ) være årstidsavhengig, med størst vannforbruk på forsommeren
Ulike korreksjoner / tilpasninger av Penmans formel har vært foreslått, og i dag er E p stort sett erstattet med: Referanse ET (ET 0 ): Fordamping fra planteoverflate som er 8-15 cm høy, dekker 100%, og som ikke mangler vann, men ikke har vann på overflaten av bladene Brukes f.eks. i Rainbirds vanningsprogram Normalt vil ET 0 være lik Penman-estimatet x 0.65-0.70
Virtual ETo Next If a real weather station is not available, you may use the Virtual Weather Station to calculate ET and manually input an ET value generated by Virtual Weather Station into any Rain Bird Central Control System. Beregning av ET 0 i med Rainbirds værstasjon / vanningsprogram To calculate a virtual evapotranspiration rate (ETo) there are five values that need to be entered: maximum and minimum temperature, relative humidity, wind speed, and solar radiation. The input slots in the main interface allow you to enter values for each of these sensors. Values can be entered directly or edited by using the slider bars. The more accurate the weather parameters are the more accurate the resulting evapotranspiration value will be..
Output
Men hva skal vi gjøre som verken har fordampingsmåler eller Rainbird værstasjon? Hugh Riley i Bioforsk har laget en alternativ formel for beregning av fordampinga under norske forhold. Denne gir verdier som er ganske nære ET 0 (referanse ET) og som dessuten har vist god sammenheng med evaporasjon målt med de nedgravde fordampingsmålerne Ukentlig ET og vannbalanse for ulike landsdeler beregnet med denne metoden kan du finne på http://www.vipslandbruk.no! Husk at ET-verdiene er rimelig konstante over et stort geografisk område. Sommernedbøren varierer mye mer!
OK, da har vi fått et anslag på ET 0. Neste skritt er å korrigere for den enkelte planteslag / grasart: Crop coefficient: Kc = ET crop / ET 0
For å måle den virkelige ET fra ulike grasarter kan brukes minilysimetre DaCosta & Huang, 2006
Slike målinger har vist at vann-forbruket varierer mellom ulike grasarter Data fra Texas sier: Veldig liten fordamping Liten fordamping Middels Fordamping Stor fordamping Meget stort fordamping Bare tropiske grasarter klassifisert her Bare tropiske grasarter klassifisert her Sauesvingel, stivsvingel, rødsvingel Flerårig raigras Strandsvingel, krypkvein, engrapp, tunrapp Beard & Kim, Texas A&M, 1980
Daglig ET fra ulike grasarter, klipt på 5 cm og med god vannforsyning, i Nordøst-USA (Rhode Island): (ETcrop) mm/dag Engrapp 3.7 Raigras 3.7 Rødsvingel (commutata) 3.5 Stivsvingel 3.1 Relativt liten variasjon mellom grasarter så lenge vannforsyninga er god Aronson et al. 1987
Men hvordan går det når jorda begynner å tørke ut? Crop Coefficient Helhetsinntrykk (1-9) Raigras Stivsvingel Raigras Stivsvingel Aronson et al. 1987
Engkvein Stivsvingel Raigras Rødsvingler Dette samsvarer bra med norske erfaringer
I STERFs vanningsprosjekt ønsker vi å finne ut hvordan ulike grasarter reagerer på økende tørke under green- og fairway-forhold Delmål 1 er å bestemme ET-verdiene fra ulike grasarter, både potensiell Et crop ved optimal vannforsyning og aktuell ET a under uttørking
Hva har vi funnet i den første vekstsesongen 2009? 30 cm På Niblick-greenen ble lysimetre installert i oktober 2008 Vekstmasse: USGA-sand med 10 vol% torv
På fairwayruter ble minilysimetrene installert i mai 2009, i et avsluttet sortsprøvingsforsøk. Jordart: Siltig sand Både på green og fairway var det totalt 6 minilysimetre i hver grasart
I 2009 ble lysimetrene dratt opp og veid en gang pr dag i tre nedbørfrie perioder a 5-12 dager
Hundekvein på green
Engrapp på fairway
Etter uttak ble minilysimetrene trillet inn i arbeidsrommet for veiing
Daglig veiing
Etter den daglige veiing ble tre av de seks minilysimetrene i hver art vannet før de ble satt tilbake i green / fairway. De andre ble ikke vannet. Daglig vanning Ingen vanning
Vannforbruk hos krypkvein Independence på green i den første tørkeperioden, 27.mai 8.juni 2009 10 Daglig vannforbruk, mm 9 8 7 6 5 4 3 2 1 0 Vannforbruk ved daglig metningsvann ing Vannforbruk uten vanning
Vannforbruk hos rødsvingel Cezanne på green i den første tørkeperioden, 27.mai 8.juni 2009 12 Evapotranspiration, mm 10 8 6 4 2 0
Men det var ett unntak: Hundekvein brukte mye mindre vann enn de andre ved daglig vanning 12 Evapotranspiration, mm 10 8 6 4 2 0
Hos alle arter unntatt hundekvein var vannforbruket ved daglig vanning var så stort at ville vi ikke tro på våre egne resultater. Forsvant det vann nedover? For å unngå dette begynte vi å sette sette plastposer rundt lysimetrene før vi satte dem tilbake på plass
Resultatene ble de samme: Her vises ET fra krypkvein på green i varmeperioden 24.juni 2.juli 2009 14 Agrostis stolonifera 'Independence' Evapotranspiration, mm 12 10 8 6 4 2 0
Rødsvingel Center samme periode 14 12 10 8 6 4 2 0 Evapotranspiration, mm
Vannforbruk hos ulike grasarter på green (middel av tre perioder i 2009) Daglig vannforbruk, mm 11 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 0 Daglig vanning Ikke vanning
Hvorfor mindre vannforbruk fra Hundekvein enn fra krypkvein? Fotos: Agnar Kvalbein ved daglig vatning på green?
Ulik vannmengde Tettere green med finere bladverk gir større tilbakeføring av dogg og guttasjonsvann Krypkvein Hundekvein
Men hvordan gikk det med grasets høydevekst og helhetsinntrykk? Daglig vanning Ingen vanning
Rødsvingel Center Daglig vanning Ingen vanning Rødvingel uten utløpere (commutata) var ikke så tørkesterk som vi hadde trodd, iallfall ikke sorten Center?
Mangel på daglig vanning førte til en moderat reduksjon av helhetsinntrykket i de fleste arter. Helhetsintrykk, 1-9 9 8 7 6 5 4 3 2 1 0 Med daglig bevattning Utan daglig bevattning Unntaket var hundekvein, der uttørking førte til bedre kvalitet. Dessuten tendens til større kvalitetsreduksjon for rødsvingel/engkvein enn for krypkvein?
Virkningen på på bladstrekning / høydevekst var større enn virkningen på kvalitet Daglig høydevekst, mm 1.8 1.6 1.4 1.2 1.0 0.8 0.6 0.4 0.2 0.0 Med daglig bevattning Utan daglig bevattning
Hva med vannforbruket i de parallelle forsøka på fairway? Evapotranspiration, mm 14 12 10 8 6 4 2 0 Engrapp 'Limousine' 24.jun 25.jun 26.jun 27.jun 28.jun 29.jun 30.jun 01.jul 02.jul Også her førte daglig vanning til uventet stort vannforbruk / sløsning med vannet (selv i den varme / tørre perioden i månedsskiftet juni/juli)
14 12 10 8 6 4 2 0 Rødsvingel uten utløpere, fairway Festuca rubra 'Center' Evapotranspiration, mm
Rødsvingel med lange utløpere, fairway? Evapotranspiration, mm 16 14 12 10 8 6 4 2 0 Festuca rubra 'Celianna' 24.jun 25.jun 26.jun 27.jun 28.jun 29.jun 30.jun 01.jul 02.jul
Vannforbruk hos ulike grasarter på fairway (middel av tre perioder i 2009) Daglig vannforbruk, mm 13 12 11 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 0 Daglig vanning Ikke vanning
Hva med helhetsinntrykk på fairway? Engrapp Raigras Rs, lange utl. Rs, korte utl. Ingen vanning Daglig vanning Rs. uten utl. Ved slutten av tørkeperiode II, 3.juli 2010
Engrapp Limousine fra fairway Daglig vanning Ingen vanning
I dette forsøket førte mangel på vanning til en forholdsvis moderat reduksjon av helhetsinntrykket på fairway 9 8 7 Helhetsintrykk, 1-9 6 5 4 3 2 1 Daglig vanning Uttørking 0 Rødsv., uten utløpere Rødsv., korte utløpere Rødsv., lange utløpere Raigras Engrapp Minst reduksjon i raigras!
Fra et tidligere fairwayforsøk på Landvik - etter 6 ukers tørke Ravel 1 Spire Golf Fairway (FK) Frc Frc Frr Frr Frc Frc Frr Frt Frc Frt Frr Frc Frc Frc Frc Frc Frc Frc Frr Frt Bargold Bizet 1 Spire Arena (FK) Rødsvingelsorter Esquire Strand Brænderi fairway Kaitos Raigrassorter SW ER 7026 Blandinger Helnorsk fairway Mozart 1 Bareuro Vesuvius Pantion Engrappsorter Natasha Bartender Larus Ronja Conni Limo -sine
Oppsummering: Fordamping / vannforbruk Informasjon om daglig / ukentlig fordamping på min golfbane kan skaffes gjennom: Evaporimetre: Fordamping fra fri vannflate (E pan ) Værstasjoner /dataprogrammer som beregner referanse ET 0 Ved å sjekke ET 0 - verdien for mitt område på http://vips-landbruk Uansett hvordan vi skaffer disse data til veie, må de korrigeres til å gjelde for det aktuelle plantebestandet: Forbruket hos ulike grasarter varierer, både ved rikelig vannforsyning og ved økende grad av uttørking. ET 0, for eksempel fra Rainbirds værstasjon, gir en god pekepinn om forbruket på dager uten vanning. Crop coefficient i Rainbird s program kan foreløpig settes til 0.9 på fairway og 1.0 på green. På fairway: Tendens til at rødsvingel uten utløpere og med korte utløpere bruker mindre vann enn rødsvingel med lange utløpere, raigras og engrapp. På green: Tendens til at rødsvingel /engkvein bruker mer enn krypkvein og hundekvein. Det skal lite til for at rødsvingel med korte utløpere gir dårlig inntrykk ved økende uttørking. Kanksje bør vi bruke mer trichophylla-typer (og rubra-typer?) i blandingene. Ved vanning hver dag er grasets vannforbruk betydelig større enn ET 0 : Graset sier ja takk og bruker vannet. Unntak: Hundekvein bruker lite vann vann på grunn av sin store tetthet / fine blad. Til gjengjeld vil filten hos hundekvein neste alltid være våt! Ved å unngå daglig vanning er det mulig å få 10-20 reduksjon i strekningsveksten uten at det går vesentlig ut over green- og fairwaykvalitet.
Vanningsstrategier 1. Lite & ofte (daglig) (metningsvatning) Erstatter 100% av fordampinga Grunt rotsystem. Mose og alger 2. Mye & ofte: (overskuddsvatning) Grunt rotsystem Mose og alger Erstatter mer enn fordampinga. Utlekking 3. Mindre enn fordampinga (underskuddsvatning): - Lite og ofte kan være nødvendig. -De fleste stider viser at det er nok å erstatte 60-80% av fordamping fra fri vannflate. 4. Mye & sjelden (tørkebasert vatning / rotbløytevatning) Vatner når ca 30-50% av det nyttbare vannlageret i jorda er brukt opp. Erstatter 100% av fordampinga. Gir store svingninger i vanninnholdet i jorda
Vanningsstrategier
Men kjennskap til ET-verdiene er ikke nok! Vi må også finne ut jordas lagringsevne for nyttbart vann og bestemme hvor mye av dette som vi skal tillate at tømmes før vi vanner
Vanntilgang i 3 år gamle USGA greener, Landvik Vannfylt porevolum Luftfylt porevolum Tilseting av organisk materiale U- tilgjengelig Letttilgjengelig Tungttilgjengelig 21 vol% 27 vol% 31 vol% 11 vol% 30 cm vannsøyle 30 cm vekstlag Visnegrense 15 bar Feltkapasitet: 30 cm vannsøyle
Tørkebasert vanning, green Vi har sett at den reine sandgreenen kunne holde 11 vol% vann, mens greenen med torv kunne holde 27 vol%. Hvis vi forutsetter 20 cm rotdybde (?), er tilgjengelig vanninnhold henholdsvis 22 og 54 mm. En tommefingerregel er at vi må vanne når 1/3 av vannet er brukt opp (???) Det vil si at vi må i det minste vanne vanne ved 7 mm underskudd på sandgreenen og 18 mm underskudd på torvgreenen. Forutsatt fordamping 3 mm/døgn må vi vatne annenhver natt på sandgreenen og sjettehver natt på greenen med torv. 20 cm?
Vanntilgang på fairway på to ulike jordarter, Landvik Vannfylt porevolum Luftfylt porevolum Tilseting av organisk materiale 22 vol% U- tilgjengelig Tungttilgjengelig Letttilgjen gelig 15vol% Visnegrense 15 bar Feltkapasitet: 1 m vannsøyle
Tørkebasert vanning, fairway Vol% vann i jorda ved visning Vol% vann i jorda ved feltkapasitet Rotdjup, cm Tilgjengelig vann, mm Underskudd som utløser vanning Vanningsintervall ved fordamping 3 mm Middels 20 5 30 cm 45 15 5 dager moldholdig sandjord 20 cm? Tøreksterk leirjord 40 18 20 cm 110 37 12-13 dager
Vi kan også kjøpe enkle instrumenter som måler volumprosent vann TDR-målere kan være nyttige. Eks: Ikke slippe vanninnholdet under 8 % på reine sandgreener
Norske forsøk med vanningsstategier på golfbaner I hundekveinprosjektet har vi nå i to år sammenliknet metningsvanning og tørkebasert vanning på reine sandgreener og greener med 2 vekt% kompost i rotsonen. I vanningsprosjektet vil vi finne fram til best mulig strategi for underskuddsvanning på green og fairway. Men før vi ser på de foreløpige resultatene fra disse forsøka skal vi se litt på utenlandske resultater
Vatnings forsøk på USGA-green, University of Maryland (Fu & Dernoden 2009) Metoder: Krypkvein Providence sådd i sept. 2005 på USGA green med 1 vekt% organisk materiale i vekstmediet, vanningsforsøk i 2006 og 2007. Lite og ofte vanning: Daglig Mye og sjelden vanning: 11 mm hver gang graset viste tørksymptom, i praksis hver 3-7.dag. Daglig vanning Resultater: Bedre farge og helhetsinntrykk kvalitet ved daglig vanning i hele 2006 og fram til august i 2007. Deretter omvendt. Modent gras tålte mer tørke enn ungt gras som ikke er fullt etablert: Totalt forbruk av vanningsvann: 342 mm ved daglig vanning, 162 mm ved vanning bare ved tørkesymptomer. Etter to år var thatch/mat-laget signifikant tykkere og hadde signifikant større glødetap etter daglig vanning enn etter sjelden vanning. Vanning med 11.2 mm hver 3-7.dag (ved tørkesympotmer)
Tykkelse og glødetap i thatch/mat-laget TYKKELSE Etter ett år Etter to år Daglig vanning 4.4 mm 10.0 mm Vanning hver 3.-7.dag 3.0 mm 6.8 mm Glødetap, % Etter ett år Etter to år Daglig vanning 23 % 25 % Vanning hver 3.-7.dag 25 % 20 % (Fu & Dernoden 2009)
Metningsvanning eller tørkebasert vanning til hundekvein på Landvik Factor 1 Factor 2 Rotsone Vanningsstategi 1. Rein sand uten organisk materiale. 2. Green Mix (20% vol% = 2 vekt% kompost A. Metnings vanning (lite og ofte): Ved 5 mm underskudd på rein sandgreen og 10 mm underskudd på Green-Mix green B. Tørkebasert vanning (mye & sjelden): B. Tørkebasert vanning (mye & sjelden): Ved 10 mm underskudd på rein sandgreen og 20 mm underskudd på Green Mix green.
To ulike vekstmedier Rein sand: Nyttbart vann i 20 cm rotsone: 25 mm Green Mix: Nyttbart vann i 20 cm rootzone: 42 mm
ET, nedbør og vanning, 2008 May June July Aug. Sep..
ET, nedbør og vanning, 2008 Naturlig nedbør, Mm Fordamping fra evaporimeter, Landvik Rein sand, lite og ofte Antall vanninger Rein sand, mye og sjelden Green Mix, Mye og sjelden Rein sand, lite og ofte Total mengde vanningsvann,mm Rein sand, mye og sjelden Green Mix, Mye og sjelden May 25 67 13 7 4 64 59 69 June 75 87 13 7 6 65 55 75 July 129 75 12 6 4 64 44 34 Aug. 241 68 5 2 1 28 18 8 Sep. 129 31 3 1 1 18 8 8 Total 599 328 46 23 16 239 184 194
Resultater fra 2008 (reine sandgreener) Vanningsstrategi Helhetsinntrykk (1-9) % dekning Rot djup, mm Filtlag mm Total utlekking, May-Sep. mm Lite og ofte (ved 5 mm underskudd) 5.9 99 200 10 482 Mye og sjelden (ved10 mm underskudd) 4.8 97 214 9 382 Sign. ** ns ns ns ** Store positive utslag på helhet, små negative utslag på roting, av å vanne ofte på ung sandgreen
Virkning av vekstmasse på utlekking av hovednæringsstoffene (% av tilført i gjødsel) Nitrogen (N), % Fosfor (P), % 8 6 4 2 0 3 Green Mix 6 Straight Sand 4.50 3.00 1.50 0.00 Kalium (K), % 3.10 Green Mix 0.43 Straight Sand 80 75 60 40 36 20 0 Green Mix Straight Sand
Virkning av vanning på utlekking av hovednæringsstoffene (% av tilført i gjødsel) Nitrogen (N), % Fosfor (P), % Kalium (K), %
I 2009 bygde vi nedbørskjerm over greenen
Hvordan gikk det videre greenkvaliteten dette året? Helhetsinntrykk 9.0 8.0 7.0 6.0 5.0 4.0 3.0 2.0 1.0 0.0 Okt Mai Juli Okt Mai Juli Okt Ren sand, hyppig vanning (ved 5 mm underskudd) Ren sand, sjelden vanning (ved 10 mm underskudd) Green Mix, hyppig vanning (ved 10 mm underskudd) Green Mix, sjelden vanning (ved 20 mm underskudd) 2007 2008 2009 Jo eldre greenene blir, jo større grunn til å vanne mye og sjelden!
Rotuvikling i ulike dybde, nov. 2009 Relativ rotmasse 0 0.1 0.2 0.3 0.4 0.5 F-4 4-6 6-10 GM / LO GM / MS SS / LO SS /MS 10-osv
Green Mix, sjelden vanning Ren sand, sjelden vanning Green Mix, hyppig vanning Ren sand, hyppig vanning
Akkumulering av filt etter to år 25 20 15 10 5 0 a Thatch /mat, mm ab ab a SS GM MyeSjel LiteOfte
Rein sand Mye og sjelden Green Mix Lite ofte Rein sand Lite og ofte Green Mix Mye og sjelden
Vannings-prosjektet foreløpige konklusjoner Metningsvanning fører til: Mye filt Lite røtter i dybden Fare for sjukdommer og kollaps etter et par år Større avrenning gjennom grøftene Metningsvanning (lite og ofte) kan aksepteres inntil ett år etter såing, men så bør intervallet økes. Dette er spesielt viktig dersom det er kompost eller torv i vekstmediet.
Flekker der ligninet var brutt ned, filten helt myk
Observasjon på Green Mix ruter med metningsvanning, sept. 2009
Forsøksplan 20.7. 21.9. 2009 under tørkeskjerm: Underskuddsvanning på Green Mix ruter 1. Vanning med 10 mm når akkumulert fordamping fra fri vannflate var 10 mm (Hyppig vanning: 100 % erstatning) 2. Vanning med 7.5 mm når akkumulert fordamping fra fri vannflate var 10 mm. (Hyppig vanning: 75 % erstatning) 3. Vanning med 5 mm når akkumulert fordamping fra fri vannflate var 10 mm. (Hyppig vanning: 50 % erstatning) 4. Vanning med 20 mm når akkumulert fordamping fra fri vannflate var 20 mm. (Sjelden vanning: 100 % erstatning) 5. Vanning med 15 mm når akkumulert fordamping fra fri vannflate var 20 mm. (Sjelden vanning: 75% erstatning) 6. Vanning med 10mm når akkumulert fordamping fra fri vannflate var 20 mm. (Sjelden vanning: 50% erstatning)
Foreløpige resultater: Prosent tørkeflekker 21.sept. to måneder etter forsøksstart 100 % erstatning 75 % erstatning 50 % erstatning Vanning ved 10 mm underskudd Vanning ved 20 mm underskudd 0 7 23 1 34 54 Sikker forskjell!
Foreløpige resultater: Helheltsinntrykk (1-9), middel av forsøksperioden 100 % erstatning 75 % erstatning 50 % erstatning Vanning ved 10 mm underskudd Vanning ved 20 mm underskudd 6.9 6.7 6.2 7.4 5.7 5.6 Sikker forskjell!
Foreløpige resultater: Hardhet av overflaten, middel for forsøksperioden (gravities) 100 % erstatning 75 % erstatning 50 % erstatning Vanning ved 10 mm underskudd Vanning ved 20 mm underskudd 76 88 92 79 90 90 Sikker forskjell!
Foreløpige resultater: Green speed, middel av forsøksperioden (stimpmeter, fot) 100 % erstatning 75 % erstatning 50 % erstatning Vanning ved 10 mm underskudd Vanning ved 20 mm underskudd 8.20 8.14 8.15 8.18 8.11 8.14 Ingen sikker forskjell!
End of trial, 21 Sep. 2009
Foreløpig konklusjon underskuddsvanning : Underskuddsvanning tilsvarende 75% av fordamping fra åpen vannflate så ut til å fundere tilftredsstillende når det ble vannet 2x pr uke, men vi har ennå for lite resultater til å gi konkrete anbefalinger
Til slutt: Hvor jevnt dekker vanningsanlegget greenene dine? Jevnhetsindeks (distribution uniformity): DU = 100 x Middel av den fjerdedelen av måleglassa som gir minst vann Middel av vanninnholdet i alle måleglass Målebeger satt opp med avstand 3m x 3m Vanlige årsaker til dårlig jevnhet: Sprederne står for lavt Sprederne står ikke i 90 Annet? Vanlige verdier : 50-80 % Gode vanningsanlegg: > 80 %
Må vi tenke i retning andre vanningssystemer, for eksempel undervanning?