norsk folkemuseums skoleprogram grunnlovsjubileet

norsk folkemuseums skoleprogram grunnlovsjubileet 2014

Introduksjon Norsk Folkemuseum og Undervisningsseksjonen ønsker elever og lærere velkommen til Grunnlovsjubileet 2014. Jubileet markeres og feires med fire lærerike, spennende og forskjellige undervisningsopplegg, som presenteres i vårt skoleprogram for 2014. I brosjyren beskrives undervisningsoppleggene i lange tekster. Vi håper dere bærer over med oss, og bruker litt tid på å lese om oppleggene. Det måtte bli sånn denne gangen. Et stort og forholdsvis komplisert tema trenger noen forklaringer. Vi tror at både elever og lærere vil oppleve undervisningen som lærerik, og med spennende innfallsvinkler til læring om en viktig og begivenhetsrik periode i Norges historie. Vi håper undervisningsoppleggene vil engasjere elevene, og stimulere til tanker og egne meninger omkring spørsmålene og problemstillingene som reises. Både det historiske aspektet og nåtidsperspektivet legges vekt på. Praktisk informasjon om bestilling står på brosjyrens bakside. Vi tilbyr også våre vanlige undervisningsoppleg i 2014. Mer info på: www.norskfolkemuseum.no «1814 Spillet om Danmark og Norge» Omvisning i jubileumsutstillingen Tid: 15. januar-3. august 2014 Entré: 25,- kroner per elev Omvisningen er gratis. «Historiedysten 2014» Konkurranse i samarbeid med Det Nationalhistoriske Museum Frederiksborg Slot i Hillerød Trinn: 8.-9. Tid: 1.april-17. juni 2014 Gratis «1814 Mirakelåret?» Omvisning med rollespill og teaterforestilling i samarbeid med Foreningen Norden Tid: 5.-9. mai 2014 Gratis «Christian Frederiks abdikasjon» Vandreteater i samarbeid med Det kongelige hoffs kulturformidling «Åpent slott» Tid: 10. oktober 2014 Entré: 30,- kroner per elev Vandreteateret er gratis. Varmt velkommen Med vennlig hilsen, skoletjenesten i Undervisningsseksjonen, Marit, Siv, Ellen, Lars Olav og Anne Marie

1814 - Spillet om Danmark og Norge Omvisning Tid: 22. januar-3. august 2014 kl. hele timer Varighet: 45 minutter Sted: I Hallen, Norsk Folkemuseum «1814 Spillet om Danmark og Norge» er Norsk Folkemuseums jubileumsutstilling i anledning Grunnlovsjubileet 2014. Utstillingen inngår i det offisielle grunnlovsprogrammet og arrangeres i samarbeid med Det Nationalhistoriske Museum Frederiksborg Slot. Les mer: www.stortinget.no/grunnloven200. «1814 Spillet om Danmark og Norge» åpner på Norsk Folkemuseum tirsdag 14. januar 2014, 200-årsdagen for inngåelsen av Kieltraktaten. Høsten 2014 vises utstillingen på Frederiksborg Slot. Året 2014 er en milepæl i Danmark og Norges felles historie. Norge markerer 200- året for landets første frie forfatning, Eidsvollgrunnloven. Samtidig var 1814 det året Norge og Danmark skilte lag etter 434 års felles styre. De store skritt som ble tatt på Eidsvoll satte avtrykk også i det danske samfunn. Jubileums utstillingen «1814 Spillet om Danmark og Norge«handler både om fellesskapet mellom to land og to folk, og om hvorfor skilsmissen i 1814 ikke kunne unngås. «1814 Spillet om Danmark og Norge«gir en dypere forståelse av merkeåret 1814 ved å forklare årsakene til og følgene av dette årets mange store politiske og historiske begivenheter. Kunnskapsrike og engasjerte omvisere tar elevene med inn i en spennende og dramatisk historie. Vi lover omvisninger som byr på stor fagkunnskap, interaktivitet, dramatiseringer og rollespill. Det er vanskelig å forstå 1814 uten å trekke inn europeisk stormaktspolitikk, med allianse politikk og Napoleonskriger. Som Napoleons allierte havnet kong Frederik VI av Danmark-Norge på den tapende parts side. I de påfølgende fredsforhandlingene i Kiel i januar 1814 tvinges han til å avstå Norge til kongen av Sverige. Danske prins Christian Frederik, som var stattholder i Norge, startet da en aksjon for å forhindre unionen med Sverige og beholde kongemakten i Norge. Prinsen ville trosse Kieltraktaten og selv bestige Norges krone. Christian Frederiks utspill møtte motstand, og 16. februar 1814 etter stormannsmøte på Eidsvoll gikk han med på at det skulle sammenkalles en valgt riksforsamling som skulle lage en grunnlov. 16.-20. mai 1814 er fem hendelsesrike dager i Norsk historie. 16. mai ble Grunnloven vedtatt. 17. mai ble den datert. Den 18. ble den under skrevet og beseglet av de 112 eidsvollsmennene. 19. mai holdt prins Christian Frederik sin trontale i Rikssalen på Eidsvoll og avla ed som Norges første konstitusjonelle konge. 20. mai la endelig eidsvollsmennene strid og uenighet bak seg, tok hverandre i hendene og sverget eden «Enig og tro til Dovre faller». Spillet om Danmark og Norge gikk sommeren 1814 inn i sin mest dramatiske fase. Sverige aksepterte ikke den norske aksjonen og gikk til krig. Krigen ble kortvarig, kun 14 dager. Under de påfølgende forhandlinger i Moss ble det besluttet å innkalle Stortinget for å sette betingelsene for en union med Sverige, og til å forhandle frem en revidert grunnlov. Christian Frederik abdiserte 10. oktober. Den 4. november 1814 ble den nye grunnloven vedtatt og Sveriges Karl XIII valgt til norsk konge. På et nivå handler «1814 Spillet om Danmark og Norge»om konger, statsmenn og stormakts politikk. På et annet nivå handler den om Norge og nordmenn, og vårt daglige liv og virke i en eneveldig stat med København som hovedstad og maktsentrum. 1814 er omdreiningspunktet et omveltningenes år. Ved inngangen til året er vi en del av Danmark, med eneveldet, og kongen har all makt. Ved utgangen er vi egen nasjon, i union med Sverige, med norsk grunnlov basert på folkesuverenitet, maktfordeling og menneskerettigheter. Elevene vil bli spesielt godt kjent med fire forskjellige personer som på hver sin måte representerer samtidens lagdelte samfunn, med ulike syn på eneveldet og tvilling-riket. Til sammen gir de fire et helhetlig bilde på årsakene til og følgene av begivenhetene i 1814. Her nevner vi spesielt den fattige fiskerbonden og grev Herman Wedel Jarlsberg, som begge trosset blokade og værguder, med risiko for eget liv gjorde forsøk på å skaffe korn til et utsultet Norge. Norges rolle innen ulike eksportnæringer, handel og skipsfart var viktig for helstaten, og mange nordmenn var i statens tjeneste i Danmark som embetsmenn, matroser og soldater. Den danske embetsstanden og hæren var tilsvarende representert i Norge. 13 år gammel kom den danske unge kvinnen Charlotte Schilling sammen med sine foreldre til Christiania. Faren var kommandant på Akershus festning, og blant dem som kom Christian Frederik nær. Hva slags betydning fikk skilsmissen mellom Danmark og Norge for den unge Charlottes liv? Ikke minst løftes tronfølger og stattholder Christian Frederik frem som en sentral, men omstridt aktør, den gang som i dag. I rollen som regent aksepterte han å innkalle en riksforsamling som utformet Europas mest liberale grunnlov. Befolkningens status ble med dette endret, fra å være den eneveldige konges undersåtter til å bli statsborgere i nasjonen Norge. Med Grunnloven i hånd og nyvalgt konge hadde nordmennene gjort opprør mot stormaktenes politikk. Velkommen til «1814 Spillet om Danmark og Norge».

Historiedysten 2014 Konkurranse med flotte premier Trinn: 8.-9. Tid: 1. april-20. juni 2014 kl. hele timer Varighet: 120 minutter Sted: I Hallen, Norsk Folkemuseum «Historiedysten 2014» arrangeres i samarbeid med Det Nationalhistoriske Museum Frederiks borg Slot, og gjennomføres med støtte fra A. P. Møller og hustru Chastine McKinney Møllers fond til almene formål. Detaljer om den norske konkurransen og premiene kan leses på www.norskfolkemuseum. no. Les mer om den danske konkurransen på www.dnm.dk og www.historiedysten.dk. Året 2014 er en milepæl i Danmark og Norges felles historie. Norge markerer 200 år for landets første frie forfatning, Eidsvollgrunnloven. Samtidig var 1814 det året Norge og Danmark skilte lag etter 434 års nasjonal sameksistens. De nasjonale bånd mellom våre to land ble kappet i 1814, men vår felles historie knytter stadig våre liv og samfunn tett sammen. De store skritt som ble tatt på Eidsvoll satte avtrykk også i det danske samfunn. 2014 gir anledning til å dyrke vår felles historie. Når Norge og Danmark i år markerer 200 år for den norske grunnloven, har både dansker og nordmenn grunn til å feire. I 2014 samles vi for å dele erfaringer og perspektiver på den verden vi lever i. I et slikt fortid-nåtid- framtids-perspektiv er det med stor glede vi herved inviterer elever på 8. og 9. trinn til å delta i «Historiedysten 2014». Tema for konkurransen er Norden, med utgangs punkt i de historiske hendelsene rundt 1814. Spesielt vil Napoleonskrigene, bruddet mellom Danmark og Norge i 1814, og demokrati utviklingen våre to samfunn bygger på i dag bli lagt vekt på. Historiedysten har vært arrangert i Danmark to ganger tidligere, senest i 2012 med 17.000 elever påmeldt. Det forventes enda større deltagelse i Danmark i 2014. I Norge har vi ikke gjort dette før. Her blir derfor konkurransen i mindre målestokk og i en litt annen form. Men Danmark og Norge samarbeider om konkurransens tema, det faglige innholdet, og om premieringen. Norske elever konkurrerer på Norsk Folkemuseum, danske elever på Frederiksborg Slot. «Historiedysten 2014» på Norsk Folkemuseum er en to-delt konkurranse. Første del er en omvisning i jubileumsutstillingen 1814 - Spillet om Danmark og Norge, og andre del er en quiz-konkurranse. Alle klasser som melder seg på gjennomfører konkurransens to deler etter følgende skjema: 1 Omvisning i jubileumsutstillingen, 2 Pause, og 3 Quiz. Klassene får ikke umiddelbart vite resultatet av quizen. Det offentliggjøres på Folkemuseet, Frederiksborg Slot og Historiedystens hjemmesider og tilskrives klassene per epost onsdag 18. juni. Quizen vil bestå av mange spørsmål. Hvor mange vet vi ikke på nåværende tidspunkt. Kanskje rundt 50. Spørsmålene vil variere i vanskelighetsgrad. Noen er lette å svare på, andre vanskeligere. Noen spørsmål vil skille seg ut; være såkalte utslagsspørsmål. Eller være spørsmål som elevene skal drøfte, ha egne meninger om og ta stilling til. Hvordan elevene svarer på slike utvalgte spørsmål kan være avgjørende for klassens sammenlagtresultat og plassering. Det er opp til hver enkelt lærer hvor forberedt til konkurransen klassene er. Omvisningen i forkant av quizen vil gi mye nyttig informasjon og være til god hjelp for quizen. Er omvisningen eneste forberedelse kan vi ikke garantere klassen toppresultat, men likevel lærerikt og moro. Folkemuseet utarbeider undervisningsmateriale i dialog med dyktige lærere, og med fokus på læringsmål i Kunnskapsløfte. Lærere og elever finner relevante tips til litteratur, internett lenker og andre hjelpemidler på Folkemuseets hjemmeside under «Historiedysten 2014» fra senest 3. mars. Konkurranseperioden er 1. april-17. juni. På Folkemuseet vil klassene bli tatt imot av en av våre museumspedagoger, som følger klassene gjennom hele besøket. I jubileumsutstillingen møter elevene omviser, som levendegjør temaet for Historiedysten 2014 med kunnskap, engasjement og rollespill. Etter omvisningen får elevene en kort pause, til toalettbesøk, peptalk og tenning av konkurranseinstinktet. Det vil ikke være tillatt med hjelpemidler under konkurransen. Vi har laget retningslinjer for hvordan quizsvarene skal bedømmes. Likeledes hvem det er som bedømmer svarene. Vinnerklassene rangert fra 1.-10. plass premieres. Den ene norske klassen som vinner Historiedysten 2014 får i premie en gratis, fantastisk og opplevelsesrik reise til Danmark i oktober 2014. Alle 2.-10. plass-premiene, detaljer om 1. premie-reisen og program for oppholdet er beskrevet under Historiedysten 2014 på hjemmesiden vår. Passer det ikke for vinnerklasseen å gjennomføre Danmarksreisen slik den er lagt opp, tilfaller premien neste klasse på premielista. Vi presiserer at konkurransen foregår i perioden 1. april-17. juni 2014, mens elevene går i 8. og 9. Reisen til Danmark, som er førstepremie, gjennomføres i oktober 2014, når elevene går i henholdsvis 9. og 10. De øvrige premiene vil bli tildelt klassene i august 2014. Velkommen til Historiedysten 2014 - en spennende konkurranse med fantastiske premier.

1814 - Mirakelåret? Fra kongens undersått til statsborger om nordisk demokrati, kultur og språk Omvisning med rollespill og teaterforestilling Tid: 5.-9. mai 2014 kl. 10:00-13:00 Varighet: Tre klokketimer Sted: Kongeskogen på Bygdøy Alle dager vil ca. 750 elever møtes til en flott utendørs skoledag. GRATIS. «1814 Mirakelåret?» inngår i det offisielle programmet til Grunnlovsjubileet 2014, arrangeres i samarbeid med Foreningen Norden, og støttes av Fritt Ord. Les mer: www.stortinget.no/grunnloven200. «1814 Mirakelåret?» er en del av Norsk Folkemuseums satsing innenfor Den kulturelle skolesekken. 1814 er et viktig år i nordisk historie! Så mye uventet og dramatisk skjedde. Uten tvil 365 begivenhetsrike dager, for både Norge, Danmark og for Sverige. Historien om det norske demokratiets fødsel og landets første forfatning er også historien om et nordisk fellesskap. Den gang som nå inspirerer de nordiske landene hverandre til å utvikle og forbedre et nordisk folkestyre i et globalt samfunn. Med et slikt perspektiv har Norsk Folkemuseum og Foreningen Norden gleden av å invitere til feiring av den norske grunnlovens 200-års jubileum, med en opplevelsesrik og morsom skoledag i Kongeskogen på Bygdøy. Med undervisningsopplegget«1814 Mirakelåret?» løfter vi frem og levendegjør et utvalg store og små begivenheter relatert til nordisk demokrati, kultur og språk. Vi viser tidsbilder fra 1814 som bidrar til å forklare og nyansere dette helt spesielle året i nordisk historie, og som styrker elevers kunnskap om hvordan nasjonen Norge og det moderne Norden vokste fram i en europeisk sammenheng. For hva innebar egentlig de store omveltningene på 1800-tallet for folk flest i Norge og Norden? Kan vi kalle det mirakler, når politiske handlinger og folkelig engasjement skaper endring? Og var alle borgere i Norge enige om hvor veien skulle gå? Gjennom møter med ulike rollefigurer fra perioden viser vi ulike menneskers levekår og synspunkter for å gi en nyansert forståelse av historien. Slik vil vi også fokusere på demokratiets utvikling, på statsborgerskap, på engasjement og nødvendigheten av aktiv deltagelse og debatt i samfunnsspørsmål. Slik trekker vi også linjer til vår egen tid. Hvordan er vi statsborgere i dag? Vi kjenner ofte egne rettigheter, men kjenner vi våre «plikter»? Vi vil at elevene skal reflektere rundt spørsmål som dette, og legger opp til diskusjoner om demokrati, engasjement, deltagelse, rettigheter og plikter. «1814 Mirakelåret?» er utviklet med tanke på Kunnskapsløftets kompetansemål for årstrinnene 5.-7. og 8.-10. i fagene historie, samfunnskunnskap og norsk. Også i andre fag kan undervisningsopplegget være relevant, for eksempel i estetiske fag. Vårt mål er at undervisningsopplegget skal: vekke elevenes nysgjerrighet og skape inte r - esse for kultur, historie og politikk vekke elevenes samfunnsengasjement og stimule til aktivt «medborgerskap» sette fokus på demokratiet i Norge og Norden feire Grunnlovsjubileet på en kreativ og lærerik måte gi elevene en lærerik, opplevelsesrik og annerledes skoledag gi elevene mulighet til å se historien rundt 1814 i en større og nyansert kontekst Det skandinaviske språkfellesskapet i Norden har vært og er et viktig grunnlag for deltakelse i all slags nordisk samarbeid. Gjennom møter med dansk- og svensktalende rollefigurer visualiseres sammenhengen mellom historie og språk i Norden, samtidig som elevene får praktisk øvelse i å forstå nabospråkene. Med god nabospråkforståelse kan elevene ta aktiv del i samfunnslivet i hele Norden og se regionen som sin hjemmearena, både nå og i framtiden. Samtidens stormaktspolitikk i Europa, og særlig Napoleonskrigene fra 1800 til 1815 hadde stor betydning for hendelsene i Norge og Norden i årene rundt 1814. Norge var i union med Danmark og blomstret som følge av omfattende handel av tømmer, jernmalm og fisk. En britisk handelsblokade fra 1807 skapte sult og nød. Som resultat tok Danmark-Norge Napoleons parti, og havnet dermed i krig med Sverige, som allerede støttet Napoleons motstander, Storbritannia. I januar 1814 er Norge en del av det eneveldige kongeriket Danmark-Norge, med København som kongens by og maktens sentrum. Et lite år og to konger senere er Norge, sagt med Grunnlovens første paragraf: et «frit, uafhengigt og udeleligt Rige», i union med Sverige, og velger Karl XIII til konge av Sverige og Norge. Hvordan virket de store politiske begivenhetene i Norge, Norden og Europa inn på folk flest? Det spørsmålet vil «1814 Mirakelåret?» fokusere på. I Kongeskogen vil elevene møte fire karakteristiske rollefigurer som gjennom hver sin fortelling belyser 1814 med ulike perspektiv. I Paradisbukta møter elevene den danske prins Christian Frederik, som sommeren 1814 var konge i Norge, og som da faktisk bodde på Bygdø Kongsgård. Elevene møter prestefruen med sterk tro på den danske kongens velgjørenhet for dobbeltmonarkiet. Ved Strømsborg hilser elevene på en representant for den svensk-norske velstående handelsforbindelsen. I skogen treffer elevene på den opprørske norske «kraftpatrioten». Fire figurer med hver sin fortelling formidler et nyansert bilde av begivenhetene i 1814. Elevene skal selv ta del i spillet ved å representere ulike grupper i befolkningen. Velkommen til «1814 Mirakelåret?»

Foto: Jan Haug, Det kongelige hoffs fotoarkiv. Kong Christian Frederiks abdikasjon Vandreteater Tid: 10. oktober 2014 kl. 10:30 Varighet: 60 minutter Sted: Bygdø Kongsgård og Kongeskogen Ca. 250 elever får plass. «Førstemann til mølla!» Christian Frederiks abdikasjon avslutter Norsk Folkemuseums skoleprogram i anledning Grunnlovsjubileet 2014. Vandreteateret arrangeres i samarbeid med Det kongelige hoffs kulturformidling «Åpent slott». Les mer: www.kongehuset.no Christian Frederik (1786-1848) ble utnevnt til stattholder og øverstkommanderende i Norge bare få dager før han gikk i land på Hvaler den 21. mai 1813. Fra Hvaler gikk ferden til Christiania til hest. Fra Ekeberg ble prinsens følge fulgt av en militær eskorte som skulle gi inntoget glans. Alt var planlagt med størst mulig propagandaeffekt for øye. Christian Frederiks fremste politiske oppdrag i Norge var å bevare og styrke folkets troskap til kongen i København og lojaliteten til dobbeltmonarkiet Danmark-Norge. Hele byen var på bena da Christian Frederik red gjennom gatene, og overalt ble han møtt med hurrarop. 17 måneder senere, i oktober 1814, skriver Christian Frederik i dagboken sin: Det var altså om kvelden den 10. oktober 1814 jeg forlot mitt landsted på Ladegårdsøen (Bygdø Kongsgård) for å gå om bord på kommandant Fastings lugger som lå for anker like ved stranden. Det var svært mørkt den kvelden, og vi gikk ned til stranden under fakkellys; det var et sørgetog som måtte skjære enhver i hjertet, selv den som er hard som flint. Jeg støttet meg til Falsens (løytnant Conrad Falsen) arm og talte rolig om hvordan jeg skulle klare å holde forbindelsen med ham pr. brev den korte tiden han ble i Norge. Heldigvis, får jeg si, hadde ulykkene gjort meg så nedbrutt og sløvet at jeg i denne stund følte mindre sterkt den bitterhet som dette opptrinnet har voldt meg senere, når jeg har gjennomgått det i tankene. 21. mai 1813 var første gang Christian Frederik satte føttene på norsk jord. Begeistringen og interessen for Norge hadde prinsen fått gjennom sin utdannelse, sine interesser for vitenskap og vennskapet med fremtredende norske embetsmenn. På sine mange reiser rundt i landet våren og høsten 1813 viste Christian Frederik seg sjarmerende, interessert, kunnskapsrik, veltalende og handlekraftig. Prinsen «tok Norge med storm», og ble valgt til Norges konge 17. mai 1814. Vi leser igjen i Christian Frederiks dagbok: Ettersom vi nærmet oss byen, vokste folkemengden stadig, og i gatene ble jeg hilst med ustanselige hurrarop. Det var det deiligste vær en kunne ønske seg, og overalt strålte glade ansikter meg i møte. Foran triumfbuen stod 24 unge damer oppstilt og strødde blomster for meg da jeg gikk forbi. Jeg så gledestårer i de vakre øynene til flere damer, jeg så folkets kjærlighet gi seg til kjenne på en måte som viste at det kom rett fra hjertet; kort sagt, det var et av disse herlige øyeblikk som man aldri glemmer. Datoen er 22. mai 1814 og den nyvalgte kongen reiser denne dagen i høytidelig inntog fra Eidsvoll til Christiania. Snaue fem måneder senere må Christian Frederik si ifra seg kronen, abdisere og forlate Norge, uten noen gang å vende tilbake. Vandreteateret «Christian Frederiks abdikasjon» handler om den danske prinsen som ble konge i Norge, og om hans tid her, fra ankomsten i mai 1813 til og med avreisen 10. oktober 1814. 17 begivenhetsrike og dramatiske måneder for både arveprinsen og Norge. Med Christian Frederik som omdreiningspunkt viser vandreteateret på en levende og elevvennlig måte bakgrunnen for det politiske spillet og de historiske begivenhetene i 1814. Med vandreteateret ønsker vi å: vekke elevenes nysgjerrighet for kultur og historie skape interesse for politikk vekke elevenes samfunnsengasjement sette fokus på demokratiets utvikling og grunnloven gi elevene en lærerik, opplevelsesrik og annerledes skoledag Bygdø Kongsgård var Christian Frederiks residens i den korte tiden han var konge i Norge. Det var i Havestuen kongen tok imot stortingsdeputasjonen som kom for å ta imot abdikasjonserklæringen hans den 10. oktober 1814. Å få muligheten til å iscenesette «Christian Frederiks abdikasjon» nettopp på Bygdø Kongsgård er spesielt og spennende, og legger ytterligere en dimensjon til formidlingen av en begivenhetsrik historisk periode. Eleve ne møter Christian Frederik inne i parken og deltar i den avsatte kongens følge, som i fakkelskinn vandrer gjennom parken, langs alleen i retning Paradisbukta, hvor en beveget, dog fattet Christian Frederik ros ut til den ventende luggeren. Vi er svært takknemlige for H.M. Kongen og H.M. Dronningens tillatelse til å benytte Kongsgårdens private park i anledning vandre teateret. I den forbindelse kan det bli noen forhåndsregler for klassene som melder seg på. Nærmere informasjon om dette kommer vi tilbake til for de gjeldene klassene. Til sammen 250 elever kan delta, og vandreteateret vil bli arrangert for skolene bare denne ene gangen. Klassene møter på tunet på Bygdø Kongs gård. Her blir de møtt av en omviser som vil ledsage den enkelte klasse gjennom hele arrangementet. Vandringen er på ca. 1,7 kilometer. Arrangementet vil vare i 60 minutter. Paradisbukta og Kongeskogen er et flott område å spise i etter vandreteateret, om klassene ønsker det. Velkommen til «Christian Frederiks abdikasjon» -et unikt og spesielt arrangement.

PRISER 25 kr. per elev (entré og omvisning). 3 lærere gratis per gruppe (maks. 30 elever). Flere omvisninger: 200 kr. per gruppe utover den første omvisningen. Ved ankomst til museet skal lærer henvende seg til Besøkssenteret. Omviser møter gruppen inne på Torget. BESTILLING 40 02 35 67 (mandag-fredag kl. 9-15) undervisning@norskfolkemuseum.no Bestill i god tid før besøket. For øvrig informasjon, se museets hjemmeside: www.norskfolkemuseum.no KAFÉ Kafeén Arkadia ligger ved inngangen til museet. Her selges smørbrød og kaker, is og brus. Foto: Norsk Folkemuseum og Laila Meyrick. MATPAKKEROM Karterudbygningen fra 1750 står åpen året rundt. Her kan elevene spise medbrakt matpakke. På Bygdø Kongsgård er det eget matpakkerom. MUSEUMSBUTIKKEN Museumsbutikken selges norske husflidog håndverksprodukter, souvernirer, bøker og postkort. Utenom turistsesongen selges det også gammeldags sukkertøy fra Kolonialen. TRANSPORT Bus 30 til Folkemuseet og ferge 91 til Dronningen. Fergen seiler fra Rådhuskaia fra april og ut september. Fra Dronningen tar det 10 min. å gå til museet. The Ibsen Museum Bus 30 FROGNER City Hall Bygdø Kongsgård Norsk Folkemuseum Viking Ships BYGDØY Dronningen Bygdøynes Ferry 91 adkomst directions