Sparebankforeningen The Norwegian Savings Banks Association Finansdepartementet [ FINANSOEnnEMEN! Ei Postboks 8008 Dep 0030 Oslo Arkivnr. Deres ref.: 06/4560 FM PCB Vår ref.: Oslo 3.09.2007 Høring - gjennomføring av direktiv 2006143/EF om revisjon Det vises til Finansdepartementets høringsbrev datert 28. juni 2007 der det bes om Sparebankforeningens syn på forslag til gjennomføring av EU-direktiv om revisjon (2006/43/EF). Det er Sparebankforeningens syn at norske banker allerede er underlagt et tilfredsstillende rammeverk innenfor de oppgaver som tillegges revisjonsutvalget. Eksisterende norsk bankregulering definerer klare oppgaver for styre og ledelse, og særlig innenfor sentrale områder som regnskap, risikostyring og intern kontroll. Ikke minst er dette klart adressert i det nylig reviderte kapitaldekningsregelverket. Etter vår oppfatning vil ikke forslaget om plikt til å etablere et revisjonsutvalg innebære annet enn en tyngre organisasjonsstruktur i den enkelte bank, og der nytten for de aller fleste banker synes tvilsom. Sparebankforeningen er derfor uenig i forslaget om pliktig revisjonsutvalg i alle banker, og ber om at departementet gjør bruk av de unntaksmuligheter som finnes i direktivet. 1. Nærmere om forslaget om å innføre pliktig revisjonsutvalg i alle banker Revisjonsdirektivet stiller krav om at alle foretak av allmenn interesse skal etablere revisjonsutvalg. Direktivet definerer banker og andre kredittinstitusjoner som slike foretak. Forslaget innebærer at revisjonsutvalget skal være et arbeidsutvalg for styret. Utvalget, som oppnevnes blant styrets medlemmer, skal følgelig ikke være et nytt selskapsorgan i banken. Revisjonsutvalget har således ikke beslutningskompetanse. Dets oppgaver er å overvåke regnskapsprosessen og effektiviteten til bankens systemer for intern kontroll, foruten den eksterne og eventuelt interne revisjon. Sparebankforeningen er i tvil om nytten av et eget revisjonsutvalg i bank. Det er foreningens syn at ordningen med et eget revisjonsutvalg passer dårlig inn i norsk banklovgiving der styret som kollegium er pålagt en rekke særkrav om oppgaver og ansvar. Vi vil likevel peke på at det også i bankstyrer forekommer at det etableres arbeidsutvalg. Vårt inntrykk er at Sparebankforeningens Servicekontor, Universitetsgt. 8, Postboks6772 St. Olavs PI., 0130 Oslo Telefon: 22110075 Telefax: 22362533 www.sparebankforeningen.no E-post: firma ost s arebankforenin en.no org.nr.: 971 526 610 Bank: 82000112816
dette primært skjer innenfor mer ad-hoc pregede oppgaver, og ikke innenfor kjerneområder som regnskap, revisjon, risikostyring og intern kontroll. Vi er redd for at en slik mulig oppdeling av oppgaver, basert på det enkelte styremedlems kompetanse og interesse, kan bidra til å svekke styret som kollegium. I såfall vil ordningen medføre en reell risiko for at det samlede styret befatter seg for lite med finansiell rapportering og intern kontroll. Foreningen finner dessuten at innføring av revisjonsutvalg passer dårlig til kravene i det nylig reviderte kap italdekningsregelverket som sterkt vektlegger bankstyrenes oppgaver og ansvar i forhold til risikostyring og intern kontroll. Vi vil dessuten minne om at bankene er pålagt å ha kontrollkomite. En klar svakhet ved høringsnotatet er at det ikke inneholder noen drøfting av innholdet i revisjonsdirektivet sett i forhold til allerede eksisterende norsk bankregulering. Med dette som utgangspunkt mener Sparebankforeningen at kravet om revisjonsutvalg kun gjøres gjeldende for de banker som er pliktige etter direktivet. Vi vil peke på at en rekke banker i dag har egen intern revisor som rapporterer til styret på de fagområder som vil tillegges revisjonsutvalget. Tilsvarende vil styret være i direkte dialog med ekstern revisor. Ved gjennomføring av direktivkravet etableres dermed en tredje aktor, som forøvrig vil "innstille til seg selv ", og som skal ha dialog med styret i regnskaps- og regnskapsfaglige spørsmål. Etter vårt syn vil dette medføre en tyngre organisasjonsstruktur i bankene. 2. Muligheten for unntak fra kravet om revisjonsutvalg Direktivets utgangspunkt er at banker som utsteder omsettelige verdipapirer på et regulert marked skal underlegges en plikt til å etablere revisjonsutvalg. Kredittilsynet, som har utarbeidet høringsnotatet, mener det er få argumenter som trekker i retning av unntak for banker som oppfyller vilkårene for unntak. Etter direktivets artikkel 41 nr. 6 bokstav d) kan det for kredittinstitusjoner som ikke har utstedt aksjer' gjøres unntak fra kravet om revisjonsutvalg. Dessuten kan institusjonen bare løpende eller gjentatte ganger utstede obligasjoner, forutsatt at obligasjonenes samlede pålydende er under 100 millioner euro og det ikke er offentliggjort prospekt i hht. prospektdirektivet. Sparebankforeningen har innhentet tall fra Terra Securities over sparebanker med under 100 millioner euro i utestående verdipapirgjeld. Tabellen, som følger vedlagt, inneholder videre opplysninger om hvilke av disse bankene som dessuten er notert på Oslo Børs alternative markedsplass, og som dessuten ikke har utstedt grunnfondsbevis. Oslo Børs alternative markedsplass, ABM, har ifølge Oslo Børs noteringsregler som er spesialtilpasset det norske markedet og ivaretar norske markedaktørers behov, uavhengig av de nye EU-direktivene. Det siktes her spesielt til prospektdirektivet og IFRS. ' Det legges til grunn at tilsvarende gjelder for grunnfondsbevis
Det følger av tabellen at det pr. 8. august i år er hele 32 sparebanker som oppfyller alle 3 vilkårene for unntak fra kravet om revisjonsutvalg. Vi vurderer det dessuten slik at muligheten for unntak fra kravet om revisjonsutvalg, vil gjøre det klart mer interessant for mange av de 68 sparebankene som har verdipapirisert gjeld under 100 millioner euro og som samtidig ikke har utstedt grunnfondsbevis, å flytte noteringen over til den alternative markedsplassen. Sparebankforeningen vil dessuten peke på at innføringen av ordningen med kredittforetak som utsteder obligasjoner medfortrinnsrett, OMF, har et betydelig potensial til å endre de fleste sparebankenes finansieringsstruktur i retning av mindre eget gjeldsopptak i verdipapirmarkedet. Sett hen til både ABM og OMF, mener vi unntaksmuligheten som direktivet åpner for vil være realistisk for svært mange sparebanker. Sparebankforeningen oppfordrer derfor departementet, med bakgrunn i de argumenter som er anført under pkt. I i vårt brev, til å gjøre bruk av unntaksmuligheten i artikkel 41 nr. 6 bokstav d). Direktivet åpner videre for unntak fra kravet om revisjonsutvalg for foretak av allmenn interesse som er datterselskap. I høringsnotatet foreslås at kredittinstitusjoner og forsikringsselskap som er datterselskap i finanskonsern, som hovedregel unntas fra kravet til revisjonsutvalg. Sparebankforeningen støtter dette forslaget. Vi vil vise til at styret i foretak som er datterselskap i konsern som oftest vil ha begrenset innflytelse innenfor de oppgaver som er tillagt revisjonsutvalget fordi dette vil følge av konsernpraksis. 3. Nærmere om revisjonsutvalgets sammensetning og oppgaver Direktivets artikkel 41 annet ledd nr 1 åpner for at revisjonsutvalgets oppgaver kan ivaretas av hele styret. Vilkårene for å tillate en slik løsning går på balansestørrelse, antall ansatte og nettoomsetning. Høringsnotatet inneholder forslag om hjemmel til å fastsette nærmere regler om dette i forskrift for forsikringsselskap og kredittinstitusjoner. Sparebankforeningen er positiv til at det åpnes for at revisjonsutvalgets oppgaver kan ivaretas av hele styret. Det er viktig at det utformes vilkår for dette unntaket som gir mening i forhold til bankers virksomhet, og med grunnlag i vårt prinsipielle syn i saken, utformes slik at flest mulig banker omfattes av muligheten. Høringsforslaget innebærer lovfesting av at revisjonsutvalget bare skal kunne bestå av styremedlemmer. Det er i notatet vist til at denne løsningen er i tråd med norsk anbefaling om eierstyring og selskapsledelse. Det heter videre at minst ett medlem i revisjonsutvalget skal ha regnskapsfaglig eller revisjonsfaglig kompetanse og at dette medlemmet skal være uavhengig. Sparebankforeningen legger til grunn at det med regnskaps- eller revisjonskompetanse ikke nødvendigvis menes formell kompetanse, men at også realkompetanse bør anses å oppfylle kravet.
Mange sparebanker vil ganske sikkert finne det vanskelig å rekruttere medlemmer som er lokalt forankret og som både oppfyller kravet til regnskapsfaglig kompetanse og uavhengighet. Betyr eksempelvis uavhengighet i forhold til forretningsmessige relasjoner at vedkommende ikke kan ha innskudd eller lån i banken? Vi har for øvrig merket oss at høringsnotatets drøfting av kravet til utvalgmedlemmenes uavhengighet innfører begrepet "kryssrelasjoner ". For oss er det uklart hva som egentlig menes med dette. Foreningen er av den oppfatning at spørsmålet om uavhengighet, og som vi erkjenner er komplisert, ikke er tilfredsstillende drøftet i høringsnotatet. Alt i alt mener vi det vil kunne bli vanskelig for mange sparebanker å finne personer med lokal forankring og som tilfredsstiller kravene til regnskapsfaglig eller revisjonsfaglig kompetanse og uavhengighet. Etter vår oppfatning er dette nok et argument for at ordningen med revisjonsutvalg passer dårlig for mange små- og mellomstore sparebanker. Det bør også tillegges vekt at disse bankene vil ha færre komplekse transaksjoner og en mer oversiktlig organisasjonsstruktur enn større banker. 4. Øvrige deler av høringsnotatet Sparebankforeningen har ingen merknader til den delen av høringsnotatet- og forslaget som omhandler revisorer og tilsynet med revisorer. Med vennlig hilsen Sparebankforeningen i Norge Arne Hyttnes Administrerende direktør Erik Johansen Assisterende direktør Vedlegg: Oversikt over sparebanker med verdipapirisert gjeld under 100 mil. euro
i UTESTÅENDE VERDIPAPIRISERT GJELD PR. 8. AUGUST 2007 Norske sparebanker med under EUR 100 millioner i verdipapirisert gjeld UTSTEDER VOLUM ( NOK) Lån notert på ABM Utstedt grunfondsbevis SPARESKILLINGSBANKEN 0 MODUM SPAREBANK 785 764 000 ja MELHUS SPAREBANK 590 000 000 ja ja SKUDENES & AAKRA SPAREBANK 450 000 000 nei LARVIKBANKEN BRUNLANES SPAREBANK 480 500 000 ja SPAREBANKEN HARDANGER 600 000 000 ja SPAREBANK 1 GUDBRANDSDAL 575 000 000 ja RØROS SPAREBANK 581000 000 ja LOM OG SKJÅK SPAREBANK 702 855 000 ja FLEKKEFJORD SPAREBANK 0 INDRE SOGN SPAREBANK 535 000 000 ja ja HØLAND SPAREBANK 540 000 000 nei ASKIM SPAREBANK 340 000 000 ja EIDSBERG SPAREBANK 150 000 000 nei KRAGERØ SPAREBANK 580 000 000 ja SØGNE OG GREIPSTAD SPAREBANK 550 000 000 nei ORKDAL SPAREBANK 425 000 000 ja ODAL SPAREBANK 375 000 000 nei BAMBLE OG LANGESUND SPAREBANK 355 000 000 nei MARKER SPAREBANK 250 000 000 nei SPAREBANK 1 GRAN 150 000 000 nei VOSS SPAREBANK 0 SURNADAL OG STANGVIK SPAREBANK 350 000 000 nei SELBU SPAREBANK 300 000 000 ja TINN SPAREBANK 300 000 000 ja HARSTAD SPAREBANK 100 000 000 nei HOL SPAREBANK 365 000 000 nei ja KVINESDAL SPAREBANK 465 000 000 ja HJELMELAND SPAREBANK 235 000 000 ja ØRLAND SPAREBANK 285 000 000 ja ARENDAL OG OMEGNS SPAREKASSE 295 000 000 ja LILLESANDS SPAREBANK 200 000 000 nei STRØMMEN SPAREBANK 410 000 000 ja TOLGA-OS SPAREBANK 625 000 000 nei BUD FRÆNA OG HUSTAD SPAREBANK 300 000 000 nei BLAKER SPAREBANK 378 000 000 nei TRØGSTAD SPAREBANK 355 000 000 ja HØNEFOSS SPAREBANK 500 000 000 ja OPDALS SPAREBANK 240 000 000 nei BERG SPAREBANK 100 000 000 ja LUSTER SPAREBANK 0 KLÆBU SPAREBANK 120 000 000 nei HJARTDAL OG GRANSHERAD SPAREBANK 336 200 000 ja MELDAL SPAREBANK 100 000 000 nei SPAREBANKEN BIEN 115 000 000 ja ANDEBU SPAREBANK 150 000 000 ja SEUORD SPAREBANK 185 000 000 ja BØ SPAREBANK 200 000 000 ja SPYDEBERG SPAREBANK 145 000 000 ja GRONG SPAREBANK 135 000 000 nei STADSBYGD SPAREBANK 315 000 000 ja SUNNDAL SPAREBANK 265 000 000 nei ØRSKOG SPAREBANK 165 000 000 ja SPAREBANKEN TELESPAR 200 000 000 nei SPAREBANKEN HEMNE 155 000 000 nei GRUE SPAREBANK 85 000 000 ja HEGRA SPAREBANK 255 000 000 nei DRANGEDAL OG TØRDAL SPAREBANK 60 000 000 nei ETNE SPAREBANK 75 000 000 nei BJUGN SPAREBANK 0 AASEN SPAREBANK 270 000 000 ja SAUDA SPAREBANK 125 000 000 nei BIRKENES SPAREBANK 104 000 000 nei VALLE SPAREBANK 82 000 000 ja EVJE OG HORNNES SPAREBANK 100 000 000 nei FJALER SPAREBANK 65 000 000 nei GJERSTAD SPAREBANK 100 000 000 nei OFOTEN SPAREBANK 120 000 000 nei RINDAL SPAREBANK 150 000 000 ja ÅFJORD SPAREBANK 20 000 000 nei SOKNEDAL SPAREBANK 175 000 000 ja TINGVOLL SPAREBANK 0 NESSET SPAREBANK 157 000 000 nei HALTDALEN SPAREBANK 55 000 000 nei VIK SPAREBANK 0 TYSNES SPAREBANK 0 ØYSTRE SLIDRE SPAREBANK 0 VEGÅRSHEI SPAREBANK 100 000 000 nei AURLAND SPAREBANK 0 VESTRE SLIDRE SPAREBANK 0 ETNEDAL SPAREBANK 75 000 000 nei VANG SPAREBANK 0 LOFOTEN SPAREBANK 0 SETSKOG SPAREBANK 65 000 000 nei GILDESKÅL SPAREBANK 0 CULTURA SPAREBANK 0