LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE LFI-UNIFOB, UNIVERSITETET I BERGEN Foreløpig rapport Forekomst av krypsiv på gyteområder hos laks i Mandalselva av Helge Skoglund, Bjørn T. Barlaup, og Tore Wiers Bergen, januar 2006
Sammendrag Omfattende vekst av krypsiv i vassdrag, spesielt på Sørlandet, har reist spørsmålet om krypsivet kan påvirke laksens gyteområder. På oppdrag fra Fylkesmannen i Vest Agder ble det i 2004 og 2005 gjennomført undersøkelser for å kartlegge tilstanden med hensyn til krypsiv på et utvalg av gyteområder for laks i Mandalselva. Laksen er svært selektiv i valg av gyteområder, der en kombinasjon av bunnsubstrat, vanndyp og vannhastighet er de viktigste kriteriene for valg av gyteplass. Det er derfor ofte svært begrensede områder av det totale elvearealet som er egnet for gyting. Disse områdene har en nøkkelfunksjon for rekrutteringen til laksebestandene og lokale tap av gyteområder kan få konsekvenser for ungfiskproduksjonen på bestandsnivå Det ble registrert forekomster av krypsiv på alle de fem undersøkte gyteområdene. På de fire gyteområdene som lå på elvestrekningen mellom Laudal kraftstasjon og Øyslebø ble krypsivet i hovedsak funnet som spredte rosetter og mindre såter. Slik tilstanden var våren 2004 er det lite sannsynlig at krypsivet hadde noen negativ effekt på laksens bruk av disse gyteområdene. Gjennomsnittlig eggoverlevelse var generelt god på alle lokalitetene (85-100%). På gyteområdet ved utløpet av Bjelland kraftstasjon ble det derimot funnet forekomster av tykke krypsivmatter som stedvis dekket store deler av elvebunnen. Gytegropene ble her i stor grad funnet i åpne grusflekker innimellom områder av krypsivsåter. Målinger av vanndyp og vannhastighet på ulike forekomster av krypsiv i et transekt tvers over gyteområdet, og over gytegropene, viser at krypsivets habitatbruk overlapper med laksens krav til gytehabitat. Disse resultatene viser at krypsivet er i stand til å vokse og danne tette bestander på laksens gyteområder, og at tilgroing av krypsiv derfor kan ha negativ innvirkning på laksens gyteområder. På det undersøkte gyteområdet ved utløpet av Bjelland kraftstasjon har trolig krypsivet medført en reduksjon av det totale arealet tilgjengelig for gyting. Enkelte steder innenfor området var det tegn til sedimentering av sand. Omfanget av sedimenteringen så imidlertid ikke ut til å være så omfattende at det påvirket eggoverlevelsen som var 93,7% våren 2004, og 84,7% våren 2005. Det foregår fortsatt omfattende gyteaktivitet på området som trolig er veldig viktig for rekrutteringen til ungfiskbestanden på elvestrekningen. Situasjonen på gyteområdene som ble undersøkt representerer et øyeblikksbilde. Det er nødvendig å følge utviklingen over tid for å bestemme endringer i utbredelsen av krypsiv og hvordan dette påvirker gyteområdene for laksebestanden. Resultatene indikerer at det er to hovedårsaker til at krypsivet kan påvirke laksens gyteområder negativt. Den ene er at krypsivet ofte fører til akkumulering av sand og mudder som dermed reduserer kvaliteten på gyteområdet. Den andre er at krypsivet i seg selv danner en fysisk barriere som forhindrer laksen i å grave gytegroper, noe som reduserer arealet tilgjengelig for gyting. 2
Innledning De siste tiårene har en i flere vassdrag registrert en økt begroing av krypsiv. Spesielt i flere av Sørlandsvassdragene, som Kvina, Mandalselva, Otra og Nidelva har begroing av krypsiv vært så kraftig at det flere steder dekker store deler av elvebunnen (Brandrud 2000). Flere steder er krypsivproblemet så omfattende at det medfører problemer for bruk av vassdragene til fiske og friluftsliv. Det er ikke kjent i hvor stor grad tilgroing av krypsiv påvirker fiskebestandene, men det er knyttet bekymring til hvorvidt krypsivet gror til og ødelegger gyteområdene for laks og sjøaure. Krypsiv (Juncus supinus også kalt J. bulbosus) er en flerårig, grasaktig vannplante som er naturlig utbredt i kystnære vassdrag i Sør Norge (Johansen et al. 2000). Den er lite næringskrevende og trives i surt, ionefattig vann. Krypsivet forekommer i ulike vekstformer og størrelser, avhengig av miljøbetingelsene på voksestedet. Vanligvis forekommer den som enkle rosetter som vokser ved å addere nye blader til den samme rosetten. Fra en rosettplantet kan det dannes rotslående utløpere som gjør at det over tid dannes såter eller sammenhengende matter. Vanlig vekst for årsskudd i elver kan være fra 30-40 cm på strømrike lokaliteter og fra 40-65 cm på sakteflytende lokaliteter (Johansen et al. 2000). Fra stengelen på gamle skudd kan det vokse nye sideskudd, som medfører at en kan få dannet lange flerårige forgrenede skudd. På enkelte lokaliteter med gode betingelser kan plantene bli flere meter lange og vokse opp og legge seg som matter i overflaten. Disse kan dekke store arealer, og det er dette som gjerne karakteriseres som problemvekst (Johansen et al. 2000). Den økte begroingen av krypsiv i flere Sørlandsvassdrag skyldes trolig flere faktorer som kan være spesifikke for det enkelte vassdrag. Både klimarelaterte svingninger, forsuring/kalking, eutrofiering og vassdragsreguleringer har vært nevnt som mulige faktorer i denne sammenhengen (Johansen et al. 2000, Hindar et al. 2003). En av de viktigste faktorene synes imidlertid i mange tilfeller å være endret hydrologi i forbindelse med vassdragsreguleringer, og de største krypsivforekomstene finner en gjerne på elvestrekninger med redusert eller utjevnet vannføring. (Johansen et al. 2000, Hindar et al. 2003). En finner imidlertid også kraftig begroing av krypsiv i enkelte uregulerte vassdrag. På oppdrag fra Fylkesmannen i Vest Agder, gjennomførte LFI-Unifob vinteren 2004 og 2005 undersøkelser for å kartlegge tilstanden av krypsivvekst på ulike gyteområder i Mandalselva. Hensikten med undersøkelsene var å registrere utbredelsen av krypsiv på ulike gyteområder, og å vurdere hvorvidt krypsivet kan ha en negativ effekt for gytesuksessen til laks og aure i Mandalselva. 3
Metode Det ble gjennomført undersøkelser i Mandalelva ved to anledninger i 2004 og en gang i 2005. Den første undersøkelsen ble gjennomført i siste halvdel av februar i 2004. Hensikten med denne forundersøkelsen var å befare flere gyteplasser ved dykking/snorkling i ulike deler av elva for å få et inntrykk av utbredelsen av krypsiv på de ulike områdene. Gyteområdene som ble undersøkt lå i hovedsak på strekningen Laudal-Storeøy, og har tidligere vært kartlagt av Lund og Lamberg (2003). I tillegg ble det funnet et gyteområde ved Bjelland som tidligere ikke er kartlagt. Det ble registrert og tatt prøver av et utvalg gytegroper på fem gyteområder. For hver gytegrop ble det registrert vanndyp og gravedyp. Videre ble eggoverlevelsen estimert ved å telle forholdet mellom levende og døde egg for et utvalg av eggene i hver gytegrop. For å kvantifisere forekomst av krypsiv i tilknytning til gytegropene, ble dekningsgraden av krypsiv registrert (1) over gytegropa, dvs. den delen av elvebunnen der laksen hadde gravd, og (2) rundt gytegropa, dvs. fra den delen av elvebunnen der laksen har gravd og en meter ut til hver side. I tillegg ble det tatt med noen få rogn fra hver enkelt gytegrop som senere ble artsbestemt til laks eller aure ved isoelektrisk foksusering på laboratoriet (Mork & Heggberget 1984, Vuorinen & Piironen 1984). I de videre undersøkelsene som ble gjennomført våren 2004 og våren 2005, ble innsatsen konsentrert til gyteområdet som lå ved utløpet av Bjelland kraftstasjon. I tillegg til at det ble gjennomført flere registreringer av gytegroper som beskrevet ovenfor, ble det målt vannhastighet på hver enkelt gytegrop. Videre ble det foretatt registreringer av vanndyp, vannhastighet og krypsivforekomst i hver kvadratmeter i et transekt/tverrsnitt tvers over gyteområdet. Krypsivforekomstene i hver av disse kvadratene ble karakterisert etter størrelsen på forekomsten i henhold til følgende skala: 0: Ikke krypsiv 1: Enkel rosett 2: Liten såte < 30 cm diameter 3: Stor såte >30 cm diameter 4: Krypsivmatte > 1 m 2 I tillegg ble dekningsgraden av krypsiv innenfor hver kvadratmeter anslått i prosent. Våren 2005 ble det gjort registreringer av krypsiv på tre nye transektlinjer/tverrsnitt på gyteområdet ved utløpet av Bjelland kraftstasjon, en i øvre del av gyteområdet, en på midtre del av området og en på nedre del av området. På hver av transektlinjene ble det foretatt registreringer av krypsivforekomster på totalt 30 tilgrensende ruter, á en kvadratmeter, på tvers av gyteområdet. Tilstedeværelse av krypsiv i rutene ble klassifisert, og dekningsgraden ble anslått som ved transektet gjennomført i 2004. I tillegg ble det i hver transektrute anslått dekningsgrad av gytegrus eller antatt mulig gytehabitat. 4
Resultat og diskusjon Registrering av gytegroper og forekomst av krypsiv på ulike gyteområder Vinteren og våren 2004 ble det gjennomført undersøkelser på fem gyteområder på ulike steder i Mandalselva mellom Bjelland kraftstasjon og Øyslebø. Det ble foretatt registreringer av et utvalg av gytegropene på hvert gyteområde. I tabell 1 er det gitt en oversikt over artssammensetningen og eggoverlevelsen blant de registrerte gytegropene. Elektroforese av egg samlet inn fra gytegropene viste at det hovedsaklig var laks som benyttet gyteområdene. Ett unntak er imidlertid gyteområdet som lå noen hundre meter nedstrøms Fuglestveit camping, hvor 10 av 17 undersøkte gytegroper var gytt av aure. Den gjennomsnittlige eggoverlevelsen for alle de undersøkte gytegropene var 93,7%, og kan betegnes som normalt god. De registrerte gytegropene som er vist i tabell 1 er et utvalg av gytegropene på hvert av områdene, og det totale antallet gytegroper på hvert av områdene er trolig langt høyere. Det ble også registrert gytegroper ved utløpet av Bjelland kraftstasjon våren 2005, da det ble funnet 23 gytegroper, med en gjennomsnittlig overlevelse på 84,7 % (SD = 22). Tabell 1. Oversikt over gyteområdene som ble undersøkt vinteren og våren 2004. Lokalitet UTM (32V) Gytegroper Gytegroper Gj.sn (SD) laks aure eggoverlevelse Utløp Bjelland kraftstasjon MK139737 20 1 93,6% (9,2) Nedstr. Laudal kraftstasjon MK126558 11 0 84,9% (32,0) v/fuglestveit camping MK128546 3 0 93,9% (10,5) Nedstr. Fuglestveit camping MK130541 7 10 99,5% (1,4) Storeøy MK139504 9 1 94,4% (11,8) Det ble registrert krypsiv på alle de undersøkte gyteplassene. Størrelsen og omfanget på krypsivforekomstene varierte imidlertid en del mellom de ulike gyteområdene. På alle de fire undersøkte områdene nedstrøms Laudal kraftstasjon ble det hovedsaklig funnet spredte rosetter og mindre såter av krypsiv, og bare på gyteområdet nedstrøms Fuglestveit camping ble det enkelte plasser ble funnet mer sammenhengende matter av krypsiv. På gyteområdet ved utløpet av Bjelland kraftstasjon ble det derimot funnet større forekomster, der tykke matter av krypsiv stedvis dekket store deler av elvebunnen. Registrering av forekomster av krypsiv i forbindelse med gytegropene (figur 1), viser at det ble funnet en del krypsiv i områdene i umiddelbar nærhet rundt gytegropene, men veldig lite krypsiv over eller i gytegropene. Også på gyteområdet ved utløpet av Bjelland kraftstasjon, hvor det ble funnet større og mer sammenhengende områder med krypsiv, ble det funnet svært sparsomt med krypsiv i selve gytegropene. Elvebunnen på dette området kan beskrives som en mosaikk av krypsivsåter og matter, innimellom områder med åpne grusflekker (figur 2). 5
Andel (%). 100 80 60 40 20 Tilstedeværelse av krypsiv 21 23 3 Over gytegroper Rundt gytegroper 10 Dekningsgrad (%). 50 40 30 20 10 Dekningsgrad av krypsiv Over gytegrop Rundt gytegrop 0 Utløp Bjelland kr.st. Nedstr. Laudal kr.st. v/fuglestveit camping Storeøy 0 Utløp Bjelland kr.st. Nedstr. Laudal kr. St. v/fuglestveit camping Storeøy Figur 1. Registrering av krypsiv ved tilstedeværelse (t.v.) og som dekningsgrad (t.h.), over hver gytegrop og en meter ut til hver side rundt hver gytegrop på de ulike gyteområdene i 2004. Tallene over søylene viser antall gytegroper som ligger til grunn for registreringene. Gyteområdet ved utløpet av Bjelland kraftstasjon (foto: LFI-Unifob v/ Helge Skoglund). 6
Figur 2. Skisse over gyteområdet ved utløpet av Bjelland kraftstasjon. Forekomster av større krypsivsåter og matter er tegnet inn sammen med åpne områder med egnet gytesubstrat, og gytegropene som ble registrert våren 2005. Skissen er tegnet inn på kart under dykking og vading og den stiplete linjen viser utbredelsen området som ble befart. 7
Markering av gytegrop. Egglommen ligger nedgravd i grusen like ved spadespissen, og blir forsiktig gravd frem slik at de nødvendige prøvene kan tas (foto: LFI-Unifob v/helge Skoglund). Åpen grus med gytemuligheter like ved krypsivmatter (foto: LFI-Unifob v/tore Wiers). 8
Overlapp i habitatbruk mellom laks og krypsiv I det videre arbeidet med å kartlegge interaksjonen mellom krypsiv og laksens gyteplasser, ble undersøkelsene konsentrert til gyteområdet ved utløpet av Bjelland kraftstasjon. En av hovedmålsetningene ved dette studiet var å undersøke i hvor stor grad krypsivet klarer å etablere seg på områdene der laksen gyter. Laksen stiller strenge krav til hvor den gyter, der en kombinasjon av vannhastighet, vanndyp og bunnsubstrat synes å være de viktigste faktorene for valg av gyteplass. Typiske gyteområder ligger gjerne på brekk på utløpet av kulper, der bunnsubstratet er preget av grov grus og stein, vanndyp fra 0,5-1,5 m og på relativt hurtigrennende vann. Krypsivet er mer fleksibel mht. voksesteder og forekommer i alt fra mudder på stille vann til stein og grus på mer hurtigrennende vann. Det er imidlertid på rolige partier at en finner den kraftigste veksten av krypsiv (Johansen et al. 2000). Målet med kartleggingen i habitatbruk var derfor å avklare om krypsivet klarer å etablere så kraftige bestander at det at det kan ha en negativ effekt på de hurtigrennende partiene hvor en finner laksens gyteområder. Våren 2004 ble det foretatt målinger av vanndyp, vannhastighet og forekomst av krypsiv for hver kvadratmeter i et transekt/tverrprofil på tvers av gyteområdet ved utløpet av Bjelland kraftstasjon. Innenfor dette transektet ble det registrert krypsiv i 43 av de 46 undersøkte rutene/kvadratene. Forekomst av krypsiv i de rutene varierte fra enkle rosetter til tette matter som dekket hele ruten (figur 3). 30 Transekt v/utløp Bjelland kr.st. 25 Antall ruter. 20 15 10 5 0 Fraværende 1-25% 25-50% 50-75% 75-100% Dekningsgrad av krypsiv Figur 3. Dekningsgrad av krypsiv i de 46 kvadratene/rutene i transekt tvers over gyteområdet ved utløpet av Bjelland kraftstasjon ved undersøkelsene våren 2004. Vanndypet i rutene på transektet varierte fra 15 cm 86 cm, mens vannhastigheten varierte fra 35,1 cm/s til 88,1 cm/s. Det ble funnet krypsiv over hele transektet uavhengig av vanndyp og vannhastighet. Vanndyp i de rutene i transektet hvor det ble registrert forekomster av krypsiv, ligger i samme intervall som vanndypet på gytegropene på området (figur 4). Det samme gjelder også for vannhastighet (figur 5). På figur 4 og figur 5 er det også vist vanndyp og vannhastighet for de rutene i transektet hvor det ble registrert mer enn 50 % dekningsgrad av krypsiv. Innenfor målingene gjort i dette transektet ble det ikke funnet noen 9
sammenheng mellom størrelsen på den enkelte krypsivforekomsten og vannhastigheten (figur 6), dvs. at store tuer og matter av krypsiv ble funnet over hele tverrprofilen og over hele variasjonsbredden av vannhastigheter som ble funnet i transektet, og ikke utelukkende i de roligste partiene. 45 40 35 30 Krypsiv i transekt Gytegroper 45 40 35 30 Krypsivdekning >50% i transekt Gytegroper Andel (%) 25 20 Andel (%) 25 20 15 15 10 10 5 5 0 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 Vanndyp (cm) 0 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 Vanndyp (cm) Figur 4. Vanndyp i rutene i transektet ved utløp av Bjelland kraftstasjon med forekomster av krypsiv (t.v.) og i rutene med mer enn 50 % dekningsgrad av krypsiv (t.h.), samt vanndyp på de registrerte gytegropene på gyteområdet området. Andel (%) 45 40 35 30 25 20 15 Krypsiv i transekt Gytegroper Andel (%) 45 40 35 30 25 20 15 Krypsivdekning >50% i transekt Gytegroper 10 10 5 0 30-40 40-50 50-60 60-70 Vannhastiget (cm/s) 70-80 80-90 5 0 30-40 40-50 50-60 60-70 Vannhastiget (cm/s) 70-80 80-90 Figur 5. Vannhastighet i rutene i transektet ved utløp av Bjelland kraftstasjon med forekomst av krypsiv (t.v.) og i rutene med mer enn 50 % dekningsgrad av krypsiv (t.h.), samt vannhastighet på de registrerte gytegropene på gyteområdet. 10
100.0 Tverrprofil av gyteområde ved utløp Bjelland kr.st. Vannhastighet (cm/s). 80.0 60.0 40.0 20.0 0.0 0 1 2 3 4 Krypsivkategori Figur 6. Sammenheng mellom størrelsen på ulike krypsivforekomsten funnet i en rute og vannhastigheten funnet i den samme ruten. Krypsiv kategori 1 = rosetter, 2 = små såter (<30 cm i diameter), 3 = store såter (>30 cm i diameter) og 4 = matter (> 1 m 2 i diameter) Målingene av vanndyp og vannhastighet på områder med krypsiv er begrenset til transektet/tverrprofilen på gyteområdet ved utløpet av Bjelland kraftstasjon. I tillegg ble målingene gjennomført ved relativt lav vannføring (ca. 40 m 3 /s). Både vanndyp og vannhastighet vil variere med vannføring, slik at resultatene ikke er direkte overførbare til andre lokaliteter. Ved å inkludere flere målinger fra et større område og flere lokaliteter vil trolig formen på kurvene i figur 4 og figur 5 endre seg en del. Sannsynligvis vil en finne at krypsivet har en høyere preferanse for lavere vannhastighet og større vanndyp enn det en kan få inntrykk av på figur 4 og figur 5. Resultatene viser imidlertid klart at krypsivet i stor grad overlapper med laksens gytehabitat i forhold til vanndyp og vannhastighet, og at krypsivet er i stand til å etablere seg og utvikle tette bestander som kan dekke store deler av elvebunnen på laksens gyteområder. Krypsivet kan forekomme i ulike vekstformer, avhengig av miljøbetingelsene på lokaliteten. Generelt kan det skilles mellom vekstformer med korte til middel lange rosettplanter med kraftige røtter som oftest vokser på hurtigrennende vann, og planter med lange forgrenede skudd som oftest forekommer på roligere partier (Johansen 2000). Innenfor gyteområdet ved utløpet av Bjelland kraftstasjon ble det hovedsaklig funnet planter med relativt kort skudd i ulike størrelser fra enkle rosetter til større matter. På enkelte av partiene ble det også funnet innslag av planter med lange og forgrenede skudd. Dette gjaldt hovedsaklig på den nedre delen av området hvor vannhastigheten var noe lavere. I tillegg var det et stort felt med tykt sammenhengende krypsivdekke øverst på området (se figur 2), med lange forgrenede krypsivskudd som på lav vannføring stedvis vokser opp og danner matter på vannoverflaten. 11
Område med krypsivmatter som dekker stedvis store deler av bunnen ved utløpet av Bjelland kraftstasjon (foto: LFI-Unifob v/helge Skoglund). Et annet mål med prosjektet var å finne en metode for å kvantifisere krypsivmengden på områdene, for dermed å ha muligheten til å følge endringer i begroing over tid. Våren 2005 ble det derfor gjennomført ruteanalyser i transekter på området. Disse ble gjennomført nesten tilsvarende som i transektanalysen gjennomført i 2004, ved at det også nå ble det gjort analyser for hver kvadratmeter i en tverrprofil av gyteområdet. Hensikten var å få et bedre kvantitativt mål på forekomsten av krypsiv over en større del av gyteområdet, og om dette kan fungere som en metode for å kvantifisere krypsivforekomster også på andre gyteområder. Det ble gjort tre slike transekter, en på øvre del, en må midtre del og en på nedre del av området, med 30 ruter i hver av transektene. Av de totalt 90 rutene som ble analysert, ble det registret krypsiv i 79 av rutene, og den gjennomsnittlige dekningsgraden av krypsiv var 26,4 % (tabell 2). Tilsvarende ble det anslått at dekningsgraden av gytegrus, dvs. potensielle gyteplasser, var på 34,6 %. Tabell 2. Antall ruter, hver på 1 m 2, hvor det ble registrert tilstedeværelse an krypsiv, dekningsgrad av krypsiv og dekningsgrad av egnet gytesubstrat (gytegrus) i ruteanalyser i de tre transektlinjene/tverrsnittene utført på gyteområdet ved utløpet av Bjelland kraftstasjon våren 2005. Transektlinje Antall ruter Gj. sn. Gj. sn. Med Rosett Liten såte Stor såte Matte dekning dekning krypsiv/totalt (<30 cm) (>30 cm) (>1 m 2 ) krypsiv gytegrus 1 29/30 26 3 1 3 8,0 % 23,2 % 2 26/30 11 6 4 7 19,4 % 36,8 % 3 24/30 1 3 6 14 51,8 % 38,8 % Totalt 79/90 38 12 11 24 26,4 % 34,6 % Hvordan kan krypsivet påvirke laksens gytesuksess? Resultatene indikerer at det i hovedsak er to årsaker til at krypsivet kan påvirke laksens gyteområder negativt. Ved at 1) krypsivet fører til akkumulering av mudder og sand og dermed reduserer kvaliteten på gyteområdet, og 2) ved at krypsivet danner en fysisk barriere over elvebunnen som dermed forhindrer laksen i å grave gytegropene og dermed reduserer arealet tilgjengelig for gyting. 12
Hvilken effekt krypsivet kan ha på laksens gyteområder vil være avhengig av omfanget på krypsivforekomsten og de hydrologiske forholdene på lokaliteten. Spredte forekomster av krypsivrosetter og såter vil trolig ikke ha noen negativ innvirkning på laksens gyteplasser. Ettersom krypsivet gror tettere vil det binde fine sedimenter og mudder og dermed gjøre området mindre attraktivt for gyting. På slike områder kan trolig laksen i enkelte tilfeller renske området selv og gyte ved at den slår opp krypsivet og vifter vekk mudderet under graving av gytegropen. Mye mudder kan imidlertid føre til ugunstige oksygenforhold og økt eggdødelighet i gytegropene. Hvis krypsivet får danne tykke, sammenvevde matter, vil det ligge som et lokk over elvebunnen og dermed forhindre laksen fra å bruke disse områdene for gyting. Disse såtene vil også binde til seg sand og i enkelte tilfeller kan det bygges opp store sanddyner. Økt sedimentering av sand kan dermed redusere kvaliteten på gyteplasser som ligger i tilknytning til disse områdene. Sedimentering av sand på område med krypsiv ved utløpet av Bjelland kraftstasjon (foto: LFI-Unifob v/tore Wiers). På de fire gyteplassene som ble undersøkt nedstrøms Laudal kraftstasjon i Mandalselva våren 2004 syntes det ikke som om krypsivet forekom i så stor grad at det påvirket gyteområdene til laksen i større grad. På gyteområdet ved utløpet av Bjelland kraftstasjon, hvor det ble funnet større forekomster av krypsiv, gytte laksen på områder av elvebunnen hvor det var åpne felter med passende gytesubstrat innimellom krypsivmattene (se figur 2 og bilder). Eggoverlevelsen i de registrerte gytegropene på disse områdene var god, og det var lite som tydet på at tilstedeværelse av krypsiv i nærheten av gytegropene hadde noen innvirkning på gytegropene. Gyting i disse åpne grusflekkene gjør at området fortsatt er et stort og omfattende gyteområde. Antakeligvis foregikk det tidligere gyting også på store deler av de områdene som nå er dekket av krypsiv. Det totale arealet tilgjengelig for gyting har dermed trolig blitt redusert som følge av begroing av krypsiv. Trolig har også deler av gyteområdet gått tapt som følge av sedimentering av sand mellom krypsivforekomstene. 13
Åpen grusflekk med gytegrop omkranset av krypsivmatter (foto: LFI-Unifob v/helge Skoglund). Hvor stor negativ effekt gjengroing av krypsiv med påfølgende tap av gyteområder vil ha på laksebestanden, vil både være avhengig av hvor store områder med egnede gyteområder som er tilgjengelig og hvordan disse er fordelt i vassdraget. Det er ofte begrensede områder i elva som er egnet for gyting, noe som resulterer at en vanligvis finner gyteplassene konsentrert i helt spesielle deler av elva. Disse områdene vil ha en nøkkelfunksjon for rekrutteringen til bestanden. Tap av gyteområder på elveavsnitt der gytemulighetene i utgangspunktet er begrenset, kan medføre at en ikke får utnyttet de tilgjengelige oppvekstområdene i dette vassdragsavsnittet. Lokale tap av enkelte gyteområder kan derfor få konsekvenser for rekrutteringen i store deler av vassdragsavsnittene. På elvestrekningen nedstrøms Laudal kraftstasjon og ned til Storeøy ovenfor Øyslebø, ble gyteområdene kartlagt av Lund og Lamberg (2003), og det ble funnet flere større og sammenhengende gyteområder spredt på strekningen. Foreløpig er det mindre kjent hvor mye gyteområder det er på elvestrekningen oppstrøms Manflåvatnet og opp til vandringshinderet, eller hvordan krypsivsituasjonen er på de øvrige gyteområdene. Ut i fra størrelsen og omfanget av gyteaktiviteten ved utløpet av Bjelland kraftstasjon, kan det imidlertid virke som om dette området kan være et viktig rekrutteringsområde for ungfiskbestanden på elvestrekningen. En ytterligere begroing av krypsiv med påfølgende tap av gyteområder kan derfor få uheldige konsekvenser på rekrutteringen på elvestrekningen. Hvordan krypsivet påvirker leveområdene til yngel og eldre ungfisk hos laks og aure er lite kjent. Også her kan det tenkes at mindre forekomster av krypsiv vil ha liten, eller til og med en positiv effekt, ved at spredte rosetter og mindre såter kan gi ungfisken skjulmuligheter. Områder med større og sammenhengende krypsivvekst vil trolig være mindre attraktive som ungfiskhabitat, og dermed uheldig for ungfiskproduksjonen. 14
Hva påvirker begroing av krypsiv på gyteområder? Til tross for at det ble funnet krypsiv på alle gyteområdene som ble undersøkt i dette prosjektet, var størrelsen og omfanget på krypsivforekomstene svært varierende til tross for at de hydrologiske forholdene på disse områdene har mange likhetstrekk. Veksten hos krypsiv er påvirket av flere faktorer av både hydrologiske, klimatiske og kjemiske karakter. Det synes imidlertid ikke som om det er veksten i seg selv som begrenser omfanget av krypsivforekomstene, men snarere hvor lenge plantene får stå i fred og vokse uten å bli utsatt for slitasje og mekanisk erosjon (Johansen et al 2000). I de vassdragene der en finner problematisk tilgroing av krypsiv, er det nettopp i forbindelse med utløp av kraftstasjoner, i tillegg til stilleflytende terskelbasseng, at en ofte finner de tetteste og mest omfattende krypsivforekomstene (Johansen et al. 2000, Hindar et al. 2003). Dette skyldes trolig at en utjevning av vannføringen og redusert isdekke fører til mindre slitasje på plantene på slike områder (Johansen et al. 2000). Situasjonen på gyteområdene som ble undersøkt i Mandalselva representerer et øyeblikksbilde, og det er nødvendig å følge utviklingen over tid for å bestemme endringer i utbredelsen av krypsiv. Noen av områdene som inngikk i denne undersøkelsen ble også undersøkt for krypsiv i 1993 av Johansen (1993). Dette gjelder blant annet på området nedstrøms utløpet av Bjelland kraftstasjon, hvor han finner partier med svært store såter med betydelig sanddyne oppbygning krypsiv såtene kan i partier dekke 70-80 % av bunnen. Beskrivelsen gjelder imidlertid for en større del av elvestrekningen enn gyteområdet i den foreliggende undersøkelsen, og er derfor ikke detaljerte nok til å si noe om situasjonen på selve gyteområdet. På elvestrekningen nedstrøms Laudal kraftstasjon finner han også partier med store bestander av krypsiv. Heller ikke her er beskrivelsen detaljert nok til å si noe om situasjonen på selve gyteområdet, men det synes allikevel som om krypsivbestanden kan ha blitt noe mindre på dette området enn den var i 1993. Forsøk med manuell fjerning av krypsiv på gyteområdene En annen viktig faktor som kan begrense utbredelsen av krypsiv på gyteområdene er at gyteaktiviteten til laksen i seg selv kan medføre en så stor erosjon at krypsivet ikke klarer å etablere seg. Dette kan være tilfellet på gyteområder som ved utløpet av Bjelland kraftstasjon, der gyteaktiviteten i hovedsak foregår på flekker eller mindre områder med egnet gytesubstrat mellom krypsivforekomstene. Laksen vil trolig i stor grad benytte de samme gyteflekkene på slike områder hver gytesesong. Stadig oppgraving av substratet i disse gyteflekkene vil gjøre det vanskelig for krypsivet å etablere seg, og laksen kan dermed selv holder disse områdene ved like og fri for krypsiv. Hvis dette er tilfelle kan manuell fjerning av krypsiv på lokaliteter egnet for gyting være et aktuelt tiltak. Tar laksen slike områder i bruk for gyting kan gjengroing forhindres ved at laksen selv holder områdene ved like. Det må imidlertid gjøres forsøk for å vurdere om denne typen tiltak fungerer. 15
Referanser Brandrud, T.A. 2000. Effekter av forsuring og kalking på makrovegetasjon i vann. En kunnskapsstatus. Utredning for DN nr 2000-6. Hindar, A., Johansen, S.W., Andersen, T. & Saloranta, T. 2003. faktorer som påvirker problemvekst av krypsiv i Sør-Norge; datagjennomgang, analyser og forslag til videre studier. NIVA-rapport 4688-2003. Johansen, S.W. 1993. Krypsiv i Mandalsvassdraget Status for utbredelse, vurdering av tilgroing og årsaker, samt forslag til tiltak. NIVA-rapport 2954. Johansen, S.W., Brandrud, T.E. & Mjelde, M. 2000. Konsekvenser av reguleringsinngrep på vannvegetasjon i elver Tilgroing av krypsiv Kunnskapsstatus. NIVA-rapport 4321-2000. Lund, R.A. & Lamberg A. 2003. Gyteområder for laks og aure i Mandalselva og vurderinger i forhold til tørrlegging og innfrysing av krypsiv. I Laksen er tilbake i kalkede Sørlandselver Reetableringsprosjektet 1997-2002 (Red. Ø. Haraldstad og T. Hesthagen) DN utredning 2003-5. Mork, J. & Heggberget, T.G. (1984) Eggs of Atlantic salmon (Salmo salar L.); identification by phosphoglucoisomerase zymograms. Fisheries Management, 15, 59-65. Vuorinen, J. & Piironen, J. (1984) Electrophoretic identification of Atlantic Salmon (Salmo salar), brown trout (S. trutta), and their hybrids. Canadian Journal of Fisheries and Aquatic Sciences, 41, 1834-1837. 16