Finn K. Jellestad,/.,. Antall Sider : 56 Rapport nr: 34-92 Revisjon nr: i Dato: Prosjekt nr: Rapportens tittel: Kontrollert av: ( j7 Einar Thorsen 74 ç»:;1-l Fortrolig Animal studies Dyrestudier Emneord på engelsk: «4 Z -i. ÅRSAJC TIL HØrrRYKKSNERVESYNDROMET 21.01.93 11250 Poitboks 6, 5034 Ytre Laksevig. Telefon (05) 34 16 00. Telex: 42892 nutec n. Telefax: (05) 34 47 20 NORSK UNDER VANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S Nutec ERKLÆRING VED FORDELING HPNS, 3) Som i hurnanstudier viste den store individuelle variasjonen innen Sprague-Dawley gruppen, samt sammenlignet med SHR-rouene at der er disposisjonsmessige forskjeller. Disse disposisjonsmessige fcwskjellene må videre utredes for å finne mulige parametra for HPNS-undersøkelser forut for og/eller under en kompresjon, 4)Mild grad av dehydrering ga ikke en bidragende faktor. Avhengige variabler var EEG-målinger og adferd. KONKLUSJON: i)der var en klar positiv effekt rotter skulle avkiare rollen til en del sentrale faktorer for utviklingen av HPNS. I Aktivitet i ble tre forskjellige oksygenets rolle i utviklingen av HPNS. Dette ble ytterligere bekreftet ved at et øket p02 (0.6 ATA) ga en forverring av av dehydrering analyserr. I Aktivitet 4 ble det undersøkt om disposisjonsmessige forskjeller på grad av aktivering kan være LI Ikjftlia rll,.üe f, NVrEC rp Ikke fjirn i 1 x J Fn Distribusjon Graderingen gjelder til: f ISBN: 82-7280-276-7 Possible Mechanisms High Pressure Nervous Syndronie (HPNS) Høytrykks Nervesyndromet (HPNS) Mulige årsaksmekanismer Emneord på norsk: delen av profilen, samt om mulig å redusere p0 under en kompresjon til store dyp,3) For en videre faglig feedback på resultatene for 1992 må et videre utarbeidet utforskes i mer omfattende lokalisasjonsstudier for om mulig å få bedret undersøkelsesmetodene av dykkere både før og 2 fra 0.4 ATA til 0.2 ATA, 2) De store individuelle forskjeller bør videre en merkbar tilleggseffekt når ronene ble eksponert for en relativt rask kompresjonsprofil. ANBEFALING: 1) Disse funn bør bedre undersøkelsesmetoder av dypdykkere. Det ble i 1992 igangsatt et prosjekt som ved hjelp av systematiske studier på Sammendrag: Formålet med prosjektet er å få utviklet en god kompresjonsprofil for dykking på store dyp kombinert med Ragnar i. Værnes 2 Arbeidet utført av: Rapportskiivers signarur: C. Hordnes, Norsk Hydro, J.A.Ask, OD FUDT (NORSK HYDRO, SAGA, OLJEDIREKTORATET,STATOIL) J.M.Ertsaas, Stabil, M. Berg, Saga, Klient/oppdragsgiver: Klienkontaktpersons referanse: Brit Kristine Kambestad J,t f /r4é/ ÅRSRAPPORT 1992 Godkjent av: med hensyn til HPNS ved å redusere kompresjonsraten fra 0.5 ATA/min til 0.25 ATA/min ved 51 ATA sammenlignet med manuskript sendes til vurdering for publisering i et tidsskrift som har faglig tyngde innen hyperbar forskning. taes med i vurdering ved videreutvikling av operasjonell dypdykk-profil både med hensyn til relativ rateendring i den dype de andre profilene, 2) Ved den raskeste kompresjonsprofilen ga et redusert p02 (0.2 ATA) en bedring som klart indikerer kompresjonsrater til 91 ATA analysert. I Aktivitet 2 ble effekten av oksygen mht HPNS analysert I Aktivitet 3 ble effekt
Årsrapport for 1992 ÅRSAK TIL H0YTRYKKSNERVESYNDROMET HPNS/P11250.RAP/25.11.92 Ragnar I. Værnes og Finn K. Jellestad NUTEC rapport nr. 34-92 Prosjektnr. 11250 ISBN 82-7280-276-7
2.1 FORSØKSDYR 6 2 METODE 6 i INNLEDNING 3 INNHOLD SIDE 2 2.3.2 Styring og overvåkning av trykksetting, gassblanding og temperatur 12 2.3.3 Aktivitet 1: Effekt av varierende kompresjonsrate 13 2.3.4 Aktivitet 2: Effekt av varierende oksygen partialtrykk 13 2.3 PRÖSEDYRER 11 2.3.1 Implantering av EEG-elektroder 11 2.2.2 Elektroencefalografi (EEG) 9 2.2.3 Adferdsregistrering 10 3.1.2 Aktivitet 2: Effekt av varierende oksygen partialtrykk 27 3.1.3 Aktivitet 3: Effekt av disposisjonsmessige forskjeller 34 4 DISKUSJON 48 5 REFERANSER 54 3.2.1 Adferd 42 3.2.2 EEG 2.2 INSTRUMENTBESKRWELSE 6 2.2.1 Trykkammer-systemet 6 HPNS/P11250.RAP/25.11.92 3 RESULTATER 15 2.4 STATISTISK METODE 14 2.3.6 Aktivitet 4: Effekt av dehydrering 14 3.1.4 Aktivitet 4: Effekt av dehydrering 38 2.3.5 Aktivitet 3: Effekt av disposisjonsmessige forskjeller 13 3.1 DESKRIPTIV ANALYSE INNEN HVER EKSPERIMENTELL BETINGELSE 15 3.1.1 Aktivitet 1: Effekt av varierende kompresjonsrate 15 3.2 KOMPARAT1V ANALYSE 42
er blitt benevnt?høyykksflervesyfldromet?l (HPNS)(1). EEG- forandringer. EEG-forandringene består i en økning av sakte-bølge aktivitet (2-7 De mest vanlige symptomene er svimmelhet, kvalme, sterk skjelving på hendene og På dyp større enn 180 meter kan en dykker få symptomer som ned.setter hans yteevne. Hz) og hemming av alfa-aktiviteten (8-12 Hz). Denne samling av symptomer og tegn INNLEDNING 3 HPNS/P11250. RAP/25.11.92 Et forprosjekt i FUDT i 1991 (15) hadde som formål å evaluere status på forskningen Relativt nye studier (7-9). indikerer at disse motoriske HPNS-symptomene er indusert kan nevnes at mus utvilder tremor under heiox-kompresjon på rundt 75-80 ATA (13), De kliniske manifestasjonene av HPNS varierer både som en funksjon av gass Forskning i flere år på HPNS har ført til en ganske nøye beskrivelse av syndromet hos mens rhesusaper får tilsvarende motoriske symptomer på bare 50 ATA (14). nevrofarmakologiske og nevrokjemiske studier vist at det monoaminerge system kan mennesker og andre pattedyr. De motoriske tegn på HPNS hos dyr består av tremor, faktor er at man ikke har full forståelse for årsaksmekanismene til dette syndromet slik på HPNS som et stort problem siden en for høy andel av den vanlige være involvert i årsakene til de motoriske symptomene i HPNS (3,10-12). av endringer i nevral eksitabilitet på spinal- og hjernestamme-nivå. Videre har hyperaktivitet, myokloniske kramper, motoriske konvulsjoner og hyperrefleksi (2-6). at det kan forebygges og/eller selekteres for. dykkerpopulasjon vil ikke kunne fungere på slike dyp pga HPNS. En kompliserende sammensetning, kompresjonsrate, og ikke minst fra dyreart til dyreart. Som eksempel De siste årene er det utviklet gode kompresjonsprofiler som gir fungerende dykkere ned til relativt store dyp (200-300 meter). Men fremdeles kan enkelte dykkere få alvorlige HPNS på slike dyp. For dykking dypere enn 300 meter ser man fremdeles
årsaksrelatert HPNS-forskning. Basert på en oversikt over den eksisterende HPNS forskning utarbeidet forprosjektet et forslag til forskningsprogram. Dette forslaget ble utarbeidet i forprosjektet. innen HPNS og kartlegge eventuelle forskningsmiljøer som kan gjennomføre 4 HPNS/P11250.RAP/25.11.92 dyp kombinert med bedre seleksjonsmetoder av dypdykkere ved å gjennomføre en Formålet med prosjektet er å få utviklet en god kompresjonsprofil for dykking på store implementeres for dykking dypere enn 200 meter. Verdien av prosjektet vil være bedre årsaksrelatert HPNS-forskning. Produktet vil derfor være anbefalinger til metoder for For hypotesetesting med hensyn til årsakene til og eventuelt forebyggingen av HPNS, fungerende dykkere på store dyp, og derav mindre etter-dykk plager. kommentarer og råd til programforslaget. Prosjektforslaget som ble akseptert som FUDT-prosjekt for 1992, består derfor i å igangsette det endelige program som ble lagt frem på et seminar hvor relevante forskningsmiljøer ble invitert til å komme med utvikling av dypdykk-operasjonelle profiler og utvelgelsesmetoder som kan og disposisjonsmessige forskjeller med hensyn til aktivering. ble det i 1992 igangsatt et prosjekt som ved hjelp av systematiske studier på rotter internasjonalt er blitt sett på som moderat. Ved hjelp av målinger på EEG og adferd utgangspunkt i en profil (0.5 ATA/min til 51 ATA fulgt av i ATAJmin) som I første aktivitet ble tre forskjellige kompresjonsrater til 91 ATA analysert. Det ble tatt sentrale faktorene var kompresjonsrate, oksygen partialtrykk, effekter av dehydrering skulle avklare rollen til en del sentrale faktorer for utvildingen av HPNS. Disse profilen med en som var raskere og en som var mer konservativ. vil man kunne evaluere effekten av raten mht HPNS ved å sammenligne denne i det partiakrykk av oksygen som blir betraktet som moderat (0.4 ATA). Dette ble oksygenpartialtzykk evaluert effekten av oksygen mht HPNS. Det ble tatt utgangspunkt I andre aktivitet ble det gjennom tilsvarende systematiske studier på sammenlignet med et forhøyet (0.6 ATA) og et senket (0.2 ATA) partialtrykk.
Visse kliniske observasjoner fra dypdykk har indikert at selv mild dehydrering forut for kompresjonen kan forverre de HPNS-relaterte problemene (15). Dette ble gjennom sammenligne deres resultater med de øvrige gruppene som ikke ble dehydrert. øvrige gruppene. En fjerde mulig bidragende faktor til utvikling av HPNS kan være disposisjonsmessige 5 HPNS/P11250.RAP/25.11.92 Etter første aktivitet (kompresjonsratene) ble det etter en faglig diskusjon på i de øvrige aktivitetene. en gruppe av spontant hypertensive rotter og deres resultater sammenlignet med de tredje aktivitet analysert ved å eksponere en gruppe dehydrerte rotter til 91 ATA og være en bidragende faktor. For å teste ut dette, ble det som fjerde aktivitet eksponert styringsgruppemøte enighet om å benytte kompresjonsrate 2 (1 ATA/min til 91 ATA) de store individuelle forskjellene mht utvilding av HPNS er påtagelig. En av forskjeller. Igjen kan det henvises til en rekke kliniske observasjoner fra dypdykk hvor hypotesene for dette er at disposisjonsmessige forskjeller på grad av aktivering kan
rotter med kronisk forhøyet blodtrykk som er frembrakt gjennom systematisk innavi. I hver forsøksbetingelse ble 12 hannrotter (Sprague-Dawley) benyttet. I aktivitet 3 ble 2.1 FORSØKSDYR 6 HPNS/P11250.RAP/25.11.92 2.2.1 Trykkammer-systemet 2.2 INSTRUMENTBESKRWELSE 2 METODE Det komplette testoppsettet for kammerkjøringen er vist i figuren nedenfor (se Figur Ved operasjon var rottene omtrent 80 dager gamle og gjennomsnittlig vekt var på 334 det brukt spontant hypertensive rotter. Dette er en spesiell stamme av Wistar Kyoto og skriftlig godkjennelse foreligger. SØknad om samtykke til å utføre forsøk med levende dyr ble via lokalt ansvarlig, gram (1 SD=12.5). videre linjer fra heium og oksygenbank. For eksos kunne dette dumpes enten på ved hjelp av magnetventiler som ble styrt av et dataprogram utviklet ved NUTEC. gassbag eller i friluft. Trykksetting kunne styres manuelt direkte på gasspanelet eller Dataprogrammet som ble kjørt på en BBC Microcomputer System, kunne styre trykksettingen i henhold til den dykkprofil som ble matet inn. På monitoren kunne Temperaturregistreringen skjedde ved hjelp av Senwal-sensor som lå inni kammeret. totalirykk, oksygenpartialtrykk og kammertemperatur kontinuerlig overvåkes. 1. amanuensis Robert C.C. Munson, sendt til UTVALG FOR FORSØK MED DYR, 1). Dyrekammeret var tilkoblet et gasspanel for heium, oksygen og eksos. Der var
DTW,c I - 1 KCMTU. k 2: VWTI JL [ofj-i -r. 7 HPNS/P11250.RAP/25.11.92 Overvkning og styring av trykk skjedde ved hjelp av manometer (Heavy Duty) ved dataprogram. 411f314/211, 100 Bar, Utgang: 4-20 ma) koblet til kammeret som ble styrt av et manudll trykksetting, eller ved hjelp av trykktransducer (HAENNT Type EDR Overvåking og styring av oksygen partialtrykk skjedde ved hjelp av Servomex For adekvat blanding av gassen i kammeret var der montert en vifte. For å holde CO2- nivået på et minimum vr der også montert en sylinder med sodasorb som igjen var (SYBRONiTayIor) og oksygen-cehe inni kammeret. tilkoblet en pumpe. Denne p&npen presset gassen gjennom sodasorben for rensing. Figur 1. Prinsippskisse for det komplette testoppsett. ri_.iii 0 BUl Inon p
For overvåkning og registrering av adferd ble svart-hvitt kamera, video-opptaker og En normotermisk betingelse (ca. 23 C ved overflaten lineært mot ca. 34 C på 91 8 HPNS/p11250.RAP/25.11.92 En prinsipp-skisse for oppsettet inni kammeret er vist i Figur 2. Rotten var plassert plassert oppå en perforert plexiglass-plate. Svivelen for EEG var festet slik at den det analoge signal registrert på papir. varmebadet ble pumpet gjennom kobberrør som var vildet rundt kammeret på utsiden. ATA) ble oppnådd ved hjelp av et varmebad. Vann med temperatur på ca. 50 C i Styring av kammertemperaturen skjedde ved å styre temperaturen og sirkulasjonen av varmtvannet. For å spare på gass ble alt unødvendig rom fylt igjen. Dette ble gjort ved hjelp av i en vertikalt stående plexiglass- sylinder innerst i kammeret. Denne sylinderen var koblingsboks og forsterker til analog tape (Tandberg Instrument). For EEG ble også hang i sentrum i sylinderens Øvre kant. EEG- og tremor-signaler ble ført ut gjennom separat penetrator. Dette gikk via klosser av tørt treverk. Ved å plassere scrubber og scrubber-pumpe i bunnen og viften tid og dybde for inntreden av krampetrekninger og andre adferdsparametre. monitor benyttet. Loggbok og videotelleverket gjorde det mulig i ettertid å registrere over denne fyllmassen ga dette en god sirkulasjon i kammeret gjennom den perforerte platen og sylinderen. Som en ekstra kontroll ble linjen til servomex plassert på bunnen innerst i kammeret, mens oksygencellen ble plassert i overkant nær åpningen.
Insuunaent). 9 HPNS/P11250. RAP/25.11.92 2.2.2 Elektroencefalografi (EEG) karnmeret De analoge signalene ble videre ført via EEG-forsterkere (SCHWARZER, Picker International, Encephaloscript ES 10000) til instrumentbåndopptaker (Tandberg Workstation og Experimenters Work-bench benyttet til denne konvertei.ngen og For Fast Fourier Transform (FF1) analyse ble BrainWave Systems Personal Scientific En prinsipp-skisse for EEG-opptaket er vist i Figur 3. Signalet ble overført fra 2821-F-16SE). EEG-data ble konvertert og samlet i 6x5 sekunders epoker for hvert målepunkt. Samplingshastigheten var 153.941 punkter pr. sekund. FFT-analysen ble utført på hver 5 sekunders epoke. Analysen er basert på en konvensjonell Cooley videre analyse. De analoge data ble konvertert til digitalt forinat via et A/D-kort (DT hodepluggen via svivel gjennom peneatoren til en hodeboks på utsiden av Figur 2. Prinsippskisse av oppsettet inni kammeret.
Tukey radix. Ut fra power spectrum ble følgende 3 variabler beregnet Total verdier på mellom 1 og 21 Hz. Power (TP) over alle frekvensene, Frequency at Maximal Power (FMP), og Maximal Power Value (MPV). FFT analysen ble utført på EEG med spektrum begynner å bevege på seg. A1aLoM!r 10 RPNS/P11250.RAP/25.11.92 2.2.3 Adferdsregistrering Da tremor er det mest uttalte symptomet på HPNS blant dykkere, ble det også i dette korte, kraftige muskelrykninger, Single Cramps (SC) som er et uttrykk for en kort krampetrekning som involverer hele kroppen og ikke bare visse muskler som i MI, og til slutt Convulsions (CV) som gir seg utsiag i kraftige tonisk,kloniske kramper på Hovedvariablene i denne analysen var: Myoclonic Jerks (MJ) som er et uttrykk for Som vist i Figur i ble hver roe tatt opp på videotape for senere adferdsanalyse. 5-15 sekunders varighet etterfulgt av en fase på opp til ett minutt før rotta igjen Figur 3. Prinsipp-skisse for EEG-opptaket. TRe4OR.0P71 AX ÆO.OPPTAK
overført via svivelen og forsterker til analog tape. Det viste seg fort at dette var et unyttig mål da eventuell tremor ikke var mulig å detektere ved hjelp av et slikt aksellerometer. Med andre ord, rottene hadde ikke tendenser til slik type postural tilfellene vi så de kraftige muskeirykningene eller krampene. Som vist i Figur 3 ble et aksellerometer festet på rottens nakkemuskel og signalet prosjektet gjort forsøk på å se om tilsvarende symptomer kunne registreres hos rotter. tremor som vi finner hos dykkere. Signalene ble derfor flate, og ga kun utsiag i de 11 HPNS/P11250. RAP/25.11.92 2.3 PROSEDYRER 2.3.1 Implantering av EEG-elektroder Lambda (se Figur 4)(16). Midt mellom Bregma og Lambda og 2 mm til høyre for EEG overflateelekiroder plassert 2 mm til side for og foran henholdsvis Bregma og For denne overfiateregisteringen ble rustfrie stålskruer benyttet. Disse ble festet til Etter en ukes stalling ble rottene operert. Dette ble utført på Elektrofysiologisk Laboratorium ved Institutt for biologisk og medisinsk psykologi. Under anestesi ble og høyre occipital avlesning benyttet. senterlinjen ble referanseelektroden plassert. For videre FFT-analyse ble høyre frontal skalletaket slik at de berørte dura mater (den Øverste hjernehinnen). Stålskruene ble en ukes restitusjon før eksponeringene startet. så koblet til en multikonnektor og alt støpt fast med dental sement. Rottene ble gitt
- Bre V Lambda L.anbd Ineraurai Line RPNS/P11250.RAP/25.11. 92 2.3.2 Stynng og overvåking av trykksetting, gassblanding og temperatur Figur 4. Dorsal og tateral skisse av skallen til en 290 grams WLstar hanrotte. Første trinn i trykksettingcn var å stabilisere det riktige oksygenpartialtiykket. Dette Hver delaktivitet hadde sin karakteristiske trykkproffl. Denne ble på forhånd lagt inn partiahrykket raskt. på BBC-maskinen. Konipresjonen ble styrt av dette programmet ved hjelp av kamnieret inntil Ønsket P02 var oppnådd. Ved hjelp av Servomex og oksygencellen også overvåket ved hjelp av manometer (Heavy Duty). magnetventiler. I tillegg kunne man kontinuerlig overvåke referansetrykk, reelt trykk, ble gjort manuelt ved at kammeret ble flushet med rent oksygen inn på egen linje til temperatur og oksygen partiatrykk på dataskjerinen. Som ekstra sikkerhet ble trykk samt god sirkulasjon i kammeret kunne man stabilisere det riktige oksygen
2.3.3 Aktivitet 1: Effekt av varierende kompresjonsrate Tre kompresjonsrater ble testet: profilen oppnådd. med en p0 ATA/rnin til 34 C på 91 ATA. Med en vanntemperatur på 50 C i varmebadet ble denne Det ble tilstrebet en lineær temperaturøkning under kompresjonen fra omtrent 23 C 13 HPNS/P11250.RAP/25.11.92 2.3.4 Aktivitet 2: Effekt av varierende oksygen partialtrykk 2.3.5 Aktivitet 3: Effekt av disposisjonsmessige forskjeller Tre oksygen partialtrykk ble testet: En serie på 12 Spontant Hypertensive Rotter (SHR) ble trykksatt til 91 ATA på heliox Rottene ble trykksatt til 91 ATA med en kompresjonsrate på i ATA/min. Det ble brukt 12 dyr i hver forsøksserie (0.2 og 0.6 ATA). ForsØkssenen med 0.4 ATA 02 i hver forsøksserie. var gjennomført tidligere under Aktivitet 1. Rottene ble trykksatt til 91 ATA på heliox med p02 på 0.4 ATA. Det ble brukt 12 dyr ATA/min til 51 ATA fulgt av 0.25 ATA/min ATA/min til 51 ATA fulgt av 1 ATA/min - 1-0.5-0.5-0.2ATA - 0.4ATA - 0.6ATA 2 på 0.4 ATA. Kompresjonsraten var i ATA/min.
2.3.6 Aktivitet 4: Effekt av dehydrering var på i ATA/min. 2 på 0.4 ATA. Kompresjonsraten time. Dagen før trykkeksponering var rotten uten vann. 14 HPNS/P11250.RA.P/25.11.92 2.4 STATISTISK METODE publikasjonsverdig manuskript vil andre statisti3ke analyser også bli foretatt. En serie på 12 hannrotter ble satt på et redusert vanninntak i uken mellom operasjon med for mye støy. og trykkeksponering; tilgang til vann i en time hver dag, to siste dagene i en halv Data ble analysert ved hjelp av statistikk-programmet SYSTAT (SYSTAT, mc., Rottene ble trykksatt til 91 ATA på heliox med en p0 I herværende analyse vil kun middelverdiene (M=Mean) og standardavviket (SD= Standard Deviation) bli benyttet. I den videre bearbeiding av data frem mot til TP. Papirutskrift av det tilsvarende analoge signal ble også benyttet til å ta ut sweep senterfrekvensen måtte være på over i Hz, og at FMP ikke skulle overstige verdien fjernet hvis det ikke tilfredsstilte apriori gitte kvalitetskrav. Disse var at 1990; 17). For FFF EEG data ble hvert 5 sekunders sweep vurdert og eventuelt
ADFERD meter). 3.1 DESKRIPTIV ANALYSE INNEN HVER EKSPERIMENTELL BETINGELSE 3 RESULTATER 15 HPNS/P11250.RAP/25.11.92 Gjennomsnittlig fikk de dette på 660 meters dyp (1 SD=90 meter). Hos seks av rottene Resultatene for de 3 adferdsvariablene er vist i Tabell 1. Med en kompresjonsrate på 3.1.1 Aktivitet 1: Effekt av varierende kompresjonsrate gjennomsnittlig dybde på 748 meter (1 SD=111 meter). Kun en rotte kom ned til ble korte krampetrekninger (SC) ikke registrert, men for de som hadde SC var meter (1 SD=85 meter). maksimal dybde uten å få konvulsjon (CV). Gjennomsnittlig inntrådde dette på 825 var 10 av rottene symptomfrie med hensyn til muskeirykninger (Mi) (se Tabell 1). De Med en kompresjonsrate på 0.5 ATA til 51 ATA etterfulgt av i ATA/min til 91 ATA to som fikk dette symptomet, hadde det på 720 meter. Videre viste det seg at ingen forskjell mellom disse rottene og de fra første forsøksserie (1 ATA/min) med hensyn av rottene i denne forsøksserien fikk korte krampetrekninger (SC). Der var ingen gjennomsnittlig dybde var også her på rundt 800 meter (M=791 meter, i SD=77 til konvulsjoner. Alle fikk konvulsjon i løpet av trykkeksponeringen, og i ATA/mm var det kun en rotte av 12 som ikke hadde korte muskeirykninger (MJ).
EEG (standardavvik) for registrert adferd og antall rotter med symptomer. Tabefl 1. Resultat på adferdsvariablene i Aktivitet i og 2. Middelverdi 16 HPNS/P11250.RAP/25.11.92 2.2 652(142) 7 710(5) 3 781(115) 11 2.1 825 (95) 4 816 (76) 3 823 (132) 3 1.3-0 - 0 650 i DELAK- MJ Ant. dyr SC Ant. dyr CV Ant. dyr 1.2 720 2 - - 791 (77) 12 TWIT. (msw) med sym. (msw) med sym. (msw) med sy. 1.1 660 (90) 11 748 (111) 6 825 (85) 11 ATA) hadde ingen av rottene muskefrykninger (MJ) eller korte krampetrekninger (SC) resultatene for den bakre (occipitale) avledningen. Den tredje figuren viser endringen I tredje fotsøksbetingelse (0.5 ATA/min til 51 ATA etterfulgt av 0.25 ATA/min til 91 viser Total Power (TP) og power i det dominante frekvensspekteret (MPV) for den i senterfrekvens (FMP) for den frontale og occipitale avledningen under (se Tabdll 1). Kun en av de 12 rottene i forsøksserien fikk konvulsjon (CV), og dette frontale avledningen på overflaten (0), under kompresjon for hver 50. meter, og på Analysen på FF EEG er gjort for henholdsvis høyre hemisfære frontalt og høyre hemisfære occipitalt. For hver forsøksserie presenteres fire figurer. Den første figuren skjedde på 650 meter. bunnen (ved ankomst, etter 5 og 10 minutter). Den andre figuren viser de tilsvarende
trykksettingen, og den 1erde figuren viser endringen i relativ power (MPV/TP xloo) gjcnnomsnittsresultatene med standardavvik avde aksepterte individuelle 5 sekunders sweep. (%) i senterfrekvensen frontàit og occipitalt under trykkeksponeringen. Figurene viser 17 RPNS/P11250.RAP/25.11.92 Power i senterfrekvens MPV) har ikke en slik reduksjon initiek på 50 meter som TI, men den samme tendensen med sakte oppbygging fulgt av reduksjon på 400 og 800 meter skjer der igjen en reduksjon i TP som synes å holde seg stabil over de tre målepunktene på denne dybden. I første forsøksseric (1 ATA/min til 91 ATA) skjer der en reduksjon i 1? frontak Figure 5. Variasjoner i TP (svart stolpe) og MPV (skravert stolpe) 1? nesten tilbake til utgangsverdien. På 480 meter skjer der en ny reduksjon i TI allerede på5o meter (se Figur 5). Under den videre kompresjon til 350 meter vender 6000 0. 100. 200. 300. 400. 500. 600. 700. 800. 900.90013. DEPTH (USW) etterfulgt av en sakte oppbygging av power under kompresjon til 800 meter. På 900 under kompresjon (1 ATA/min) høyre frontalt.
DEPTH (MSW) 0 loo. meter observeres også her (se Figur 5). Tilsvarende resultater fra bakre avledning er presentert i Figur 6. Power i den bakre avledning synes å ligge mellom en tredjedel og halvparten av power frontalt. Til selv om tendensen er at der skjer endringer på 400 og 850/900 meter. forskjell fra den frontale avledning synes reduksjonen occipitalt å holde seg noe lengre 18 HPNS/P11250.RAP/25.11.92 reduksjoner som holdt seg i sekvenser på 200 meter trykksetting. Kort sammenlignet kan man derfor si at de frontale endringene normaliserte seg relativt raskt mens Powr i scnttrfrckvensen (MPV) fulgte i hovedsak mønsteret til TP: Temporære På overflaten lå senterfrekvensen på 2.5 Hz frontak og 3.7 Hz occipitalt ukalibrert. occipitalt lå endringen mer stabil over flere målepunkter. Mens senterfrekvensen frontak syntes å normalisere seg etter en initiell reduksjon på 50 meter, bygget senterfrekvensen occipitak seg sakte opp helt til ankomst 600 meter Figure 6. Variasjoner i TP (svart stolpe) og MPV (skravert stolpe) 2OO.3OO.4OO.5OQ.6OO.70O.8OO9Qoji3j3 under kompresjon (1 ATA/min) høyre occipitalt.
3 7 19 HPNS/P11250.RAP/25.11.92 kompresjonen ned til 850 meter. Derfra og for resten av målepunktene lå det relative 70% frontah (1 SD=18%) (se Figur 8). Occipitalt var dette stabilt under hele power i scnterfrekvensen på over 70%. til ankomst 850 meter for så drastisk å bli redusert. senterfrekvensen occipitalt igjen ble inhibert, ble den frontale senterfrekvens øket helt (se Figur 7). Fra denne dybden og ned til 900 meter skjedde det interessante at mens Relativ power i senterfrekvens utgjorde 58% av total power occipitalt (1 SD=16%) og Figur 7. Variasjoner i sen terfrekvens (FMP) fron talt og occipitalt 0.100.2OO.3O.4o.50O.ecO.7o.8.gn9 13 under kompresjon (1 ATAJmin). DEPTH (118W)
40 meter (se Figur 8). Dette holdt seg også stabilt helt frem til 900 meter hvor det relative power i senterfrekvensen faktisk ble enda mer uttalt enn på overflaten. Frontak var der en initiell reduksjon allerede på 50 meter og ytterligere uttalt på 100 20 HPNS/P11250.PtAP/25.11.92 I andre forsøksseiie (0.5 ATA/min til Si ATA fulgt av i ATAImin til 91 ATA) skjer der ikke en reduksjon i frontal TP i begynnelsen av kompresjonen som ved i oscilleringen skjer fra 450 meter til 700 meter, og fra 750 meter til 850 meter. Men ATA/min (se Figur 9 og 5). Først på 250 meter skjer der en reduksjon som sakte som ved første betingelse (1 ATA/min) skjer der en reduksjon på 900 meter som bygger seg opp igjen og. blir høyere enn utgangsverdien på 4.00 meter. Samme synes å stabilisere seg over de tre målepunktene. 100._ 80 80 I 20 0 0 100. 200.. 300. 400. 500. 800. 700. 800. 900 90013. DEPTH (USW) Figur 8. Variasjoner i relativ power i senterfrekvens frontalt og occipitalt under kompresjon (1 ATA/min).
0.l00.20O.30O.400.5Qo.80Q7OOn DEPTH (tdsw) 7200 0000 sammenlignet med overfiateverdien. Men på 900 meter blir også MPV inhibert, og der skjer ingen oppbygging på stabil dybde (se Figur 9). Power i senterfrekvens frontak (MPV) følger i hovedsak TP: Der er relativt små 21 HPNS/P11250.RAP/25.11.92 Tilsvarende resultater fra bakre avledning er presentert i Figur 10. Som ved første betingelse er det et mye lavere power occipitalt sammenlignet med den frontale oscillenng fortsetter for denne bakre avledningen både for TP og MPV, men med en under kompresjonen, og at dette holder seg ned til 350 meter. En mer påtagelig endringer under kompresjonén frem til 650-700 meter hvor der faktisk skjer en økning reduksjon i power ved ankomst 900 meter. avledning. Videre viser det seg at der skjer en reduksjon både i TP og MPV initielt Figur 9. Endring i TP (svart stolpe) og MPV (skravert stolpe) under 13 kompresjon (0.5 & i ATAJmin) høyre frontalt.
RPNS/P11250.RAP/25.11.92 12: Endring i senterfrekvens frontalt og occipitalt er presentert i Figur 11. Mens den frontale senterfrekvens synes å ha relativt små svingninger mellom 2 og 3 Hz ned til 900 meter hvor der skjer en klar inhibering, er der en påtagelig initiell endring i den bakre senterfrekvensen på nesten 2 Hz allerede på 50 meter. Under resten av fremre. 22 der små endringer under hele kompresjoncn ved at den relative power i senterfrekvens i scnterfrekvens tilbake til rundt 70% av 1? som var utgangsverdien. Occipitalt var og 750 meter (se Figur 12). På 800 og 900 meter gikk imidlertid den relative power Relativ power i senterfrekvens frontak var redusert under kompresjonen mellom 50 utgjorde i underkant av 60% av TP. kompresjonen ligger den fmntale og occipitale senterfrekvensen på omtrent samme nivå. På 900 meter er imidlertid den bakre senterfrekvens ikke så redusert som den eooo 4800 3800 2400 Figur 10. Endring i TP (svart stolpe) og MPV (skravert stolpe) under 0.1O0.200.300.400500.600.700.80Q.900.QooI3. DEPTH (USW) kompresjon (OS & I ATA/min) høyre occipitalt.
23 7 6 i: o.100.20o.30o.400.500.600.7oo.6oo.80oooj3. DEPTH (1dSW) Figur 11. Endring i senterfrekvens (FMP) frontalt og occipitalt under kompresjon (0.5 & i ATAJmin). 100 80 III 2 60 0 o.10o.200.00.400.500.600.700.800.90000j3. DEPTH (tdsw) Figur 12. Endring i relativ power i senterfrekvens frontalt og oceipitalt under kompresjon (0.5 & i ATA/min). HPNS/P11250.RAP/25.11. 92
DEPTH (USW) G 1000 4000 2000 8000 7000 8000 5000 3000 24 HPNS/P11250.RAP/25.11.92 observerer noe mer oscillering i TP under kompresjonen er tendensen den samme som frontalt meget små forandringer. Det samme mønster gjelder også for MPV. ATA) skjer der en reduksjon frontalt i TP på5o meter (se Figur 13). Men til forskjell I den tredje forsøksserien (0.5 ATA/min til 51 ATA fulgt av 0.25 ATA/min til 91 fra forrige betingelse hvor kompresjonshastigheten Øker fra 51 ATA, holder 1? seg nå stabil under hele kompresjonen. På slutten er der en tendens til en sakte oppbygging. Power i senterfrekvens (MPV) følger det samme mønsteret (se Figur 13) men meget små endringer under hele trykkfasen. Tilsvarende resultater fra bakre avledning er presentert i Figur 14. Selv om man der Figur 13. Endring i TP (svart stolpe) og MPV (skravert stolpe) under 0.100.200.300.40O.500.600.700.800.9O000j3. kompresjon (0.5 & 0.25 ATAJmin) høyre frontalt.
25 5000 0.100.200.300.400.500.600.700.800.900.aooI3. DEPTH (USW) Figur 14. Endring i TP (svart stolpe) og MPV (skravert stolpe) under kompresjon (0.5 & 0.25 ATAJm1n) høyre occipitalt. Selv om der skjer små endringer i power under denne betingelsen er der forandringer i senterfrekvens (se Figur 15). Frontalt er der en i.nitiell reduksjon på nesten 2 Hz allerede på 50 meter. Denne senterfrekvensen bygger seg imidlertid sakte opp ned til 350 meter. Fra denne dybden og ned til 900 meter oscillerer den frontale senterfrekvens, men den synes bygge seg noe opp ved tredje målepunkt på 900 meter. Den bakre senterfrekvens følger i hovedsak det samme mønsteret (se Figur 15). Imidlertid er denne senterfickvensen tilbake til utgangsverdi tidligere (på 250 meter) enn hva som skjer frontalt (på 350 meter). Som for TP og MPV under denne kompresjonsbetingelsen var der også minimale endringer i relativ power i senterfrekvensen (se Figur 16). Dette gjaldt både for den frontale og occipitale avledningen hvor relativ power i begge tilfellene lå på mellom 58%og68%. HPNS/P11250.R.A2/25.11.92
100 7 26 HPNS/P11250. RAP/25.11.92 Figur 15. Variasjoner i senterfrekvens (FMP) frontalt og occipitalt Figur 16. Endring i relativ power i senterfrekvens frontalt og 0 i Ii under kompresjon (0.5 & 0.25 ATA/min). 200.300 0.lOO. DEPTH (MSW) 0.1O0.200.300.40O.500.e00.700.800.9oooo3. DEPTH (MSW).40.500.600 700 800 900W3013 occipitalt under kompresjon (0.5 & 0.25 ATA/min).
ADFERD meter). 27 HPNS/P11250.RAP/25.11.92 meter (M=710 meter, i SD=5 meter). C var denne terskelen gjennomsnittlig 825 meter (1 SD=95 meter). 3.1.2 Aktivitet 2: Effekt av varierende oksygen partiakrykk Resultatene for de 3 adferdsvariablene er vist i Tabell 1 (se side 15). Med en kompresjonsrate på i ATA/min, og med et p02 på 0.2 ATA var 8 av rottene i denne paradoksalt at denne verdien er grunnere enn for MJ, men dette kommer på grunn av forsøksserien symptomfri med hensyn til korte muskeirykninger (MJ). For de øvrige det ene dyret mer i MJ analysen som får muskeirykningene relativt dypt. Med hensyn til korte krampetrekninger (SC) var 9 av rottene her symptomfrie. For de øvrige var gjennomsnittlig terskelvenii her 816 meter (1 SD=76 meter). Det kan virke konvulsjon (CV). De øvrige fårkonvulsjonenpågjennomsnittlig 823 meter (1 SD=132 Som for SC er også 9 av rottene i denne forsøksserien symptomfrie med hensyn til Med et Øket partialtrykk av oksygen til 0.6 ATA skjer der en dramatisk endring i muskefrykninger (MJ). For de øvrige inntrådde MJ gjennomsnittlig på 652 meter (1 symptombildet (se Tabell 1): Bare 5 av rottene var symptomfrie med hensyn til korte SD=142 meter). For korte krampetrekninger (SC) var det like mange som i forrige Den mest påtagelige effekten av 0.6 ATA p02 sammenlignet med 0.2 ATA p02 var gruppe som var symptomfrie, men for de øvrige var terskelen endret med omtrent 100 konvulsjonsterskelen sunket med nesten 50 meter sammenlignet med betingelsen p02 at kun en av rottene i denne forsøksserien ikke fikk konvulsjoner (CV). Videre var
7 3 0 i 2 0 a 10 2 = 0.2 ATA) skjer der en reduksjon i TP frontalt på 50, 100 =0.4 ATA (M=781 meter, i SD=115 meter). EEG 28 HPNS/P11250.RAP/25.11.92 Power i senterfrekvens (MPV) har også en initieil reduksjon, men her skjer der en kompresjon ned mot 91 ATA er MPV stabil etter 500 meter. Økning tilbake til utgangsverdi allerede på 150 meter (se Figur 17). Under den videre I første forsøksserie (p0 c m 5 D 8 som holder seg stabilt helt til ankomst 900 meter. På stabil dybde der er der tendens og 150 meter (se Figur 17). På 200 meter skjer der imidlertid en økning til et nivå Figur 17. Variasjoner i TP (svart stolpe) og MPV (skravert stolpe) igjen til en reduksjon i frontal TP. DEPTH (113W) o.100.200.300.400.500.eoo.700.800.gqo.900/3. under kompresjon (P02 = 0.2 ATA) høyre fron talt.
HPNS/P11250.RAP/25.11.92 kompresjon (p0 0 1000 7000 5000 2000 6000 4000 3000 Tilsvarende resultater for bakre avledning er presentert i Figur 18. MØnsteret er mye 29 Som for rottene i Aktivitet i er også signalene frontalt sterkere enn occipitalt. utgangsverdien. det samme som frontalt. En initiell reduksjon i TP på 50 meter følges av en sakte oppbygging tilbake til utgangsverdi på 250 meter. Til forskjell fra den frontale avledning synes 17 occipitalt mer å oscillere, og ved tredje målepunkt på 900 meter er TP omtrent tilbake til utgangsverdien. Power i senterfrekvens (MPV) følger mye mønsteret til TP (se Figur 18): En initiell reduksjon på 50 meter følges av en oppbygging mot 250 meter. Deretter inntrer noe mer oscillering, men med en verdi på tredje målepunkt på 900 meter tilsvarende Figur 18. Eùdring i TP (svart stolpe) og MPV (skravert stolpe) under o. 100. 200 300. 400 500. 800. 700. 800. 900.90013. DEPTH (MSW) 2 = 0.2 ATA) høyre occipitalt.
30 Den frontale senterfrekvens fr en interessant utvikling under denne betingelsen. Etter en reduksjon ved 100 meter ligger den relativt stabilt over utgangsverdien under kompresjonen ned til 700 meter (se Figur 19), Etter en temporær reduksjon på 750 meter bygger den seg igjen opp til over utgangsverdien. Det samme mønster oppuer for den occipitale avledning (se Figur 19). Fra 150 til 700 meter ligger senterfrekvensen over utgangsverdien. Til forskjell fra frontalt bibeholdes reduksjon som innirer ved 750 meter seg noe lengre før den på siste målepunkt igjen ligger over utgangsverdien. Relativ power i senterfrekvensen frontalt og occipitalt er presentert i Figur 20. Mens den frontale senterfrekvens ligger stabilt i underkant av utgangsverdien, ligger den occipitale i overkant av utgangsverdien fra 500 meter og dypere. 8 7 6 5 w x 4 3 2 i 0 o.1oo.2oo.3oo.4oo.5oo.5oo.7ooeoo.goo3 DEPTII (USW) Figur 19. Endring i senterfrekvens (FMP) frontalt og occipitalt under kompresjon (p0 2 = 0.2). HPNS/P11250.RAP/25.11.92
I neste forsøksserie (p0 40 0 uj 100 60 60 31 HPNS/P11250.RAP/25.11.92 der en påtagelig økning på 300 og 350 meter mcd store variasjoner for deretter å ligge Den frontale senterfrekvens holder seg stabilt på utgangsverdien ned til 500 meter. relativt stabil under resten avkompresjonen. Deretter ligger den stabilt noe over (se Figur 23). For den occipitale senterfrekvens er Det samme mønster ble også registrert occipitalt både for TP og MPV (se Figur 22). power i senterfrckvens (MPV) selv om oscilleringen her ikke var så utpreget. Imidlertid synes det som det var en annen fase i osci]leringen her med observasjoner lik utgangsverdien på 500 og 700 meter. hensyn til TP og oscillering (se Figur 21). Imidlertid var observasjonene lik utgangsverdien på 400 meter og 900 meter. Det samme mønster ble registrert også for Figur 20. Variasjoner i relativ power i senterfrekvens frontalt (svart) w 20 0 0.100.200.300.400.500.600.700.800.90090013. DEPTH (MSW) 2 = 0.6) var der påtagelige forandringer frontalt både med og oceipitalt (skravert) under kompresjon (p0 1 = 0.2).
32 20 110 f 0.100.200.300.400.500.eoo 700 800 0O.9OO3 DEPTH (USW) Figur 21. Variasjoner i TP (svart stolpe) og MPV (skravert stolpe) under kompresjon (POi = 0.6) høyre frontalt. I 10 g 8 7 10 0.100.200.300.400.500.600.700.800.900i0013. DEPTH (USW) Figur 22. Endring i TP (svart stolpe) og MPV (skravert stolpe) under kompresjon (p0 2 = 0.6 ATA) høyre occipitalt. HPNS/P11250.RAP/25.11.92
7 DEPTH (MSW) o 100 8 33 HPNS/P11250.RAP/25. 11.92 Figur 23. Endring i senterfrekvens (FMP) frontalt og occipitalt under Figur 24. Endring i relativ power i senterfrekvens frontalt og oceipitalt under kompresjon (p0 1 = 0.6)..10O.2OO.3OO.4OO.5O0.60O.70O.8OO.9OOOOI3. kompresjon (POi = 0.6). DEPTH (MSW) 0.100.20O.3O0.4O0.500.800.700.8.0013.
Relativ power i senterfrekvensen frontalt og occipitalt er presentert i Figur 24. Under begge avledninger. kompresjonen er der relativt små forandringer med et relativt power på rundt 50% for 3.1.3 Aktivitet 3: Effekt av disposisjonsmessige forskjeller ADFERD EEG måiepunkt på 900 meter. Figur 5 og 6). 34 HPNS/P11250.RAP/25.11.92 rottene sammenlignet med de vanlige Sprague Dawley-ror.tene (se Figur 25 og 26 mot Utgangsverdien i TP og MPV frontalt og occipitalt ligger på samme nivå for SHR rotte konvulsjoner. Dette skjedde på gjennomsnittlig 852 meter (i SD=69 meter). rottene. Det samme ble funnet også for korte krampetrekninger (SC). Men som og gjennom de resterende målepunktene ligger TP over utgangsverdien. For power i Dette er faktisk dypere enn for de vanlige Sprague Dawley-rottene. rottene som hadde de relativt raske kompresjonsprofllene (1 ATA/min og 0.5 fulgt av Ned til 600 meter er der en jevn oscillering i TP frontalt (se Figur 25). Fra 650 meter rottene som ble benyttet i Aktivitet i og 2: 650 meter også her skjer en økning, går denne ned til under utgangsverdi på tredje senterfrekvens (MPV) følges det samme mønster frem til 600 meter. Selv om det fra Med hensyn til korte muskeirykninger (MJ) ble ikke dette registrert hos noen av SHR En serie spontant hypertensive rotter (SHR) ble komprimert til 91 ATA med en var der påtagelige forskjeller mellom disse dyrene og de vanlige Sprague Dawley hastighet på I ATA/min på en heliox blanding med p02 = 0.4 ATA. Adferdsmessig i ATA/min) og/eller høyt oksygen partialtrykk (0.6 ATA), fikk alle unntatt en SHR
35 Tilsvarende resultater for bakre avledning er presentert i Figur 26. Utviklingen er igjen mye lik den frontale avledning med små oscifleringer til relativt stort dyp. Men sammenlignet med de frontale funn skjer økningen i 1? 50 meter tidligere occipitalt (på 600 meter) fulgt av en reduksjon tilbake til utgangsverdien på 850 meter. Power i senterfrekvens (MPV) var stabil ned til 300 meter. På 350 meter og 600 til 750 meter var der også en økning over utgangsverdien (se Figur 26). Men som for TP stabiliserte den seg på utgangsverdien på 800 og 900 meter. 10 I 0.10O.20O.30O.4O0.5oo.eoo.7oo.8ooooj4j3 DEPTH (USW) Figur 25. Endring i TP (svart stotpe) og MPV (skravert stolpe) under kompresjon (SHR) høyre frontalt. Mens senterfrekvensen på overflaten for de vanlige Sprague Dawley-rottene lå i underkant av 4 Hz og 3 Hz henholdsvis frontalt og occipitalt (se Figur 7), var de tilsvarende verdiene begge i overkant av 3 Hz for SHR-rottene (se Figur 27). Under kompresjonen skjer den samme utvikling i senterfrekvens (FMP) frontalt som HPNS/P11250.RAP/25.11.92
0. 100 200. 300. 400. 500 800. 700 800. 900.9003. DEPTH (USW) 3000 4000 5000 for TP relativt små endringer frem til 550 meter. På dette dypet går den frontale senterfrekvens opp til 4 Hz, og på 800 meter nærmere 5 Hz (se Figur 27). På 850 meter går verdien tilbake til i overkant av 3 Hz, og på siste måiepunkt på 900 meter skjer der en ytterligere inhibering. 36 HPNS/P11250. RAP/25.11.92 Den occipitale senterfrekvens har et annet forløp under kompresjonen: Fra 250 til 750 meter er der en stabil reduksjon på 0.5-0.7 Hz (se Figur 27). Etter en Økning på 800 på 150 og 300 meter. Fra 600 meter ligger også denne stabilt over utgangsvenlien. kompresjonen ligger den frontale senterfrekvens stabilt og noe i overkant av meter skjer der igjen en reduksjon på 850 og ankomst 900 meter for så å bli fulgt av en stabilisering på utgangsverdi på de siste to måiepunktene. utgangsverdien. Occipitale senterfrekvens oscillerer noe mer med relative reduksjon Relativ power i senterfrekvensen frontak og occipitak er presentert i Figur 28. Under Figur 26. Endring i TP (svart stolpe) og MPV (skravert stolpe) under kompresjon (SHR) høyre occipital.
37 g 7 0.100.200.300.400.50O.800.700.80O.g0O9oo3. DEPTH (USW) Figur 27. Endring i senterfrekvens (FMP) frontalt og occipitalt under kompresjon (SHR). 100 _ 80 iiùiùiiiiiiiiùiiû 0.100.200.300.400.500.600.700.800.Q00900 DEPTH (t.isw) 13. Figur 28. Variasjoner i relativ power i senterfrekvens frontalt og occipitalt under kompresjon (SHR). HPNS/P11250.RAP/25. 11.92
3.1.4 Aktivitet 4: Effekt av dehydrering og 6). ADFERD EEG i ATA/min på en heliox blanding med P 2 = 0.4 ATA. Adferdsmessig reagerte også 38 HPNS/P11250.RAP/25.11. 92 de dehydrerte rottene hadde så relativt tidlig korte krampetrekninger. Ni av rottene Imidlertid var der sjelden konvulsjoner i denne gruppen, noe man skulle forvente siden Dette er grunnere enn i noen av de andre betingelsene vi har testet (se Tabell 1). En serie Sprague Dawley rotter ble vanndeprivert i henhold til prosedyre beskrevet i disse rottene forskjellig fra de vanlige rottene i Aktivitet i og 2. 2.3.6. Som i Aktivitet 3 ble også disse komprimert til 91 ATA med en hastighet på gjennomsnittlig konvulsjonsdybde hele 893 meter (1 SD=l1 meter). For denne Med hensyn til korte muskeirykninger (Mi) ble ikke dette registrert hos de variabelen kom med andre ord disse rottene plutselig best ut. i denne serien var symptomfrie med hensyn til CV, og for de øvrige var krampetrekninger (SC). Gjennomsnittlig skjedde dette på 707 meter (1 SD=53 meter). Utgangsverdien i TP og MPV frontalt og occipitalt for de dehydrerte rottene ligger vanndepriverte rottene. Imidlertid var det kun en rotte i serien som ikke hadde korte TP frontalt reduseres initielt på 50 meter (se Figur 29). Deretter holder det seg relativt noe over nivået for rottene i de øvrige betingelsene (se Figur 29 og 30 mot Figur 5 konstant ned til 900 meter hvor der skjer en ytterligere reduksjon. For power i stabilt under hele resten av trykkfasen. senterfrekvens skjer der også en reduksjon på 50 og 100 meter. Deretter holder det seg
I: mer oscillering i TP med minimumsverdier på 200, 400 og 900 meter og overfiatenivåer på 450 og 850 meter. Denne tendensen er ikke så uttalt for power i Tilsvarende resultater for balae avledning er presentert i Figur 30. Her er der påtagelig senterfrekvens, men også her finner man minimumsverdier i 200 og 500 meters området og påtagelig høyere standardavvik. 39 HPNS/P11250.RAP/25.11.92 på nmdt 3 Hz i overfiateverdi (se Figur 31). For de rottene som hadde tilgang til vann Deretter ligger den stabilt over utgangsverdien for resten av trykkfasen (se Figur 31). Under kompresjonen skjer der en initiell reduksjon i frontal senterfrekvens på 50 forut for kompresjonen var den occipitale verdi høyere (4 Hz) (se Figur 7). meter. Denne bygger seg sakte opp igjen mot overfiateverdi ved ankomst 450 meter. Som for SHR-rottene har de dehydrerte rottene en senterfrekvens frontalt og occipitalt 10 g 8 7 D 8 0 Figur 29. Endring i TP (svart stolpe) og MPV (skravert st&pe) under 0 kompresjon (dehydrert) høyre frontalt. DEPTH (MSW)
40 Occipitalt skjer der en annen utvikling. Ned til 550 meter er der små relative endringer. Fra 600 meter derimot, er der en stabil forskyvning på over i Hz i senterfrekvens. 7000 8000 5000 4000 3000 2000 1000 0 0.lOO. 4O0.50O.500.700.Q00.pJ3 DEPTH (113W) 2OO. 3OO. Figur 30. Endring i TP (svart stolpe) og MPV (skravert stolpe) under kompresjon (dehydrert) høyre occipitalt. Relativ power i senterfrekvensen frontalt og occipitalt er presentert i Figur 32. Etter en reduksjon i relativ power frontak på 100 meter holder dette seg stabilt for resten av dykket. Det samme mønster opptrer også for den bakre avledning, unntatt for en tendens til økning ved ankomst 900 meter. UPNS/P11250.RAP/25.11.92
0 i; 8 DEPTH (118W) 0 80 lu 100 DEPTH (USW) 41 HPNS/P11250.RAP/25.11.92-80 Figur 31. Variasjoner i senterfrekvens (FMP) frontal og occipitalt Figur 32. Variasjoner i relativ power i senterfrekvens fron talt og occipitalt under kompresjon (dehydrert). o loo20o.3oo.4oo.500.6q0.70080oi3 under kompresjon (dehydrert). 0.100.200.30O.4C0.50Q.800.7OQ.8O0.O9003.
3.2 KOMPARATIV ANALYSE 3.2.1 Adferd 42 HPNS/P11250.RAP/25.11.92 kommer best ut (se Tabell 2). Deretter kommer de spontant hypertensive rottene, fulgt Totalt sett er det rottene i forsøksbetingelsen med den sakte kompresjonsprofllen som Kriterie 2: Hva var gjennomsnittlig dybde for dem som fikk symptomet). For å kunne sammenligne de syv eksperimentelle betingelsene med hensyn til de tre adferdsvariablene er resultatene gradert fra 0 til 6 stjerner ( * ) i Tabell 2. Dette gir De dehydrerte rottene kommer relativt godt fra det på en fjerde plass, noe som skulle av forsøksbetingelsen med det senkede oksygen partial trykket. for hvert symptom (Kriterie 1: Hvor mange fikk symptomet i hver forsøksserie, og et uttrykk for den interne rekkefølge over betingelsene med hensyn til alvorlighetsgrad For å starte med det mest alvorlige symptomet, konvulsjoner (CV), er det indikere at mild dehydrering ikke har noen stor betydning i forhold til de andre hovedfaktorene. forsøksbetingelsen i ATA/min med p0 rottene, fulgt av rottene fra den dehydrerte betingelsen. Nest best ut kommer 2). Dette blir fulgt av de to raske kompresjonsbetingelsene (1 ATA/min og 0.5 & i resultatet med hensyn til dette alvorlige HPNS-symptomet var rottene i forsøksserien ATA/min) med p0 forsøksserien med et senket p0 med en meget sakte kompresjon (0.5 ATA /min til 51 ATA fulgt av 0.25 ATA/min til 91 ATA). 2 =0.4 ATA. Deretter kommer serien med de spontant hypertensive 2 til 0.2 ATA. De som absolutt hadde det beste 2 =0.6 ATA som kommer di.rligst ut (se Tabeil
DEHYDR..5&i ATA i ATA 6 teller høyeste enkelskåre). Delaktivitet M.J SC CV Tot.plass. HPNS/P11250.RAP/25.11.92 G 43 SHT *** 2 kompresjonsprofilene fulgt av forsøksserien med en senket p0 kompresjonsbetingelsene samt SHR-rottene (se Tabell 2). ****** ** 4 po2=.6 ATA ***** ****** 7 po2=.2 ATA * 3.5&.25 ATA i Tabell 2. Intern rangering over forsøksbetingelsene mht alvorlighetsgrad innen hver adferdsvariabel, samt total plassering (hvis lik totalsum kompresjonshastighet men med lavere oksygenpartialtrykk (0.4 ATA). Forsøksbetingelsen med p02 =0.2 ATA og hastighet på i ATA/min fulgte deretter. For den neste adferdsvariabelen, SC, er det de dehydrerte rottene som kommer dårligst De tre betingelsene som kom likt ut, ingen registerte SC, var de 2 langsomme kompresjonshastighet på i ATA/min og forsøksserien med samme ut (se Tabell 2). Dette blir fulgt av rottene i forsøksserien med P 2 =0.6 ATA og drligst ut (0.6 ATA). Deretter fulgte rottene i seriene med de to raskeste Resultatene for MJ viste igjen at rottene som var eksponert til et forhøyet P 2 kom det den langsomme kompresjonsprofilen som kom godt ut, men noe overraskende ble 2 (0.2 ATA). Igjen var
- Grad 3.2.2 EEG tabell som for adferdsdata. EEG-resultatene i disse forsøksseriene er meget omfattende det heller ikke registrert MJ hverken hos SHR-rottene eller de dehydrerte rottene. 44 HPS/P1125O.RAP/25.11.92 - Grad av normalisering - Grad av oscillering rundt utgangsverdi av stabil reduksjon over hele irykkfasen - Kun TP eller MPV reduksjon - Grad av reduksjon av 1? og MPV samlet internt rangert for forsøksbetingelsene ut i fra følgende kriterier: C I Tabell 3 presenteres de samme syv forsøksbetingelsene. Innen hver variabel gies en publisering. I herværende rapport er det viktigere å forenkle resultatpresentasjonen. og skal som nevnt under statistisk metodedel videre analyseres i detalj for den senere For en komparativ analyse av EEG er det viktig å få laget en tilsvarende forenklet intern rangering som i adferdstabellen (Tabell 2). Til slutt indikeres der også en total plassering med hensyn til grad av EEG forandringer over de konstruerte variablene. De fire konstruerte variablene er Høyre Frontal Power (HFP), Høyre Occipital Power Det vil føre for langt her å ha en utdypende bevisføring med referanser for at denne (HOP), Høyre Frontal Frekvens (HFF), og Høyre Occipital Frekvens (HOF). Disse blir inhibert under hele trykkfasen, er den mest alvorlige forandringen. Deretter kommer graderingen er riktig. Skalaen gjelder både for power- og frekvensforandring. Generelt indikerer den at en samlet inhibering av power og/eller frekvens, og som holder seg grader av normaliserin Den mildeste form for EEG forandring er når kun aspekter de tilfellene hvor der skjer en inhibering, men hvor der i faser av kompresjonen skjer av EEG endres (frekvens eller power) og at dette normaliseres ved stabil dybde eller
i ATA etter passering av uhpnsområdeti. Hos rotter er det på rundt 400 meter og hos mennesker omtrent 200 meter. For høyre frontal power (FIFP), skjer de mest påtagelige forandringene under den moderate og raske kompresjonsprofilen (se Tabell 3). Minst forandringer skjer hos SHR-rottene og under den langsomme kompresjonen. Det senkete (0.2 ATA) og forhøyete (0.6 ATA) oksygen partialtrykket gir ingen påtagelige forbedringer eller forverringer sammenlignet med de andre forsøksbetingelsene. HPNS/P11250.RAP/25.11.92 C 45.5&.25 A * ** *** * i Delaktiv. HFP HOP HFF HOF TOT.PL. po2=.6 A ** ****** *** 4.5&1 ATA ** 6 po2=.2 A * ** 2 DEHYD *** ****** ****** 5 SHR ****** **** 3 Tabell 3. Intern rangering over forsøksbetingelsene mht alvorlighetsgrad raske og moderate kompresjonsprofilen. De som kommer best ut med hensyn til denne For den bakre avledning er det de dehydrerte rottene, samt de med et forhøyet konstruerte variabelen, er SHR-rottene fulgt av betingelsen med senket oksygen oksygen partialtrykk (0.6 ATA) som får de største forandringene. Deretter kommer den Resultatene for høyre occipital power gir ikke de samme rangeringene (se Tabell 3): lik totalsum teller høyeste enkelskåre). innen hver konstruerte EEG variabel, samt total plassering (hvis **** ***** 7