Registrerte særoppgaver. ved. Det medisinsk-odontologiske fakultet

Registrerte særoppgaver ved Det medisinsk-odontologiske fakultet 2013 Sist redigert 10.06.2013 1

Særoppgave for medisinstudenter I henhold til gjeldende studieplan skal alle medisinstudenter levere særoppgave i medisin. Hensikten med oppgaven er blant annet å lære studentene en vitenskapelig tenke- og arbeidsmetode. Særoppgavekomitéen vil fremheve at en viktig forutsetning for konstruktivt særoppgavearbeid er at man arbeider med den over tid og bruker flere perioder av de 2-3 årene (3.-5. studieår) til å konsentrere seg om oppgaven. Det bør derfor, i samråd med veileder, settes opp en progresjonsplan for hele perioden som ivaretar dette aspektet. Særoppgavekomitéen har innhentet noen forslag til oppgaver hos fakultetets fast vitenskapelig ansatte. En del av oppgavene er meldt inn tidligere år, men ikke registrert anvendt tidligere. De nyeste oppgaveforslagene finnes bakerst i heftet. Studentene kan ta kontakt med veiledere på angitt telefonnummer, arbeidssted eller e-post adresse. For enkelte av temaene er det mulig å definere underoppgaver slik at flere studenter kan arbeide med samme tema. Inntil 2 studenter kan arbeide med samme oppgave. Veiledere oppfordres til å bidra aktivt til å utforme flere alternative oppgaver dersom flere studenter ønsker samme oppgave. Vi gjør oppmerksom på at begrepet eksperimentell i oppgavesamlingen er brukt til å omfatte både laboratoriearbeid og innsamling/bearbeiding av pasientdata/journalmateriale. Studenter og veiledere kan også foreslå andre oppgaver enn de som er presentert her. Vi oppfordrer studenter til å ta direkte kontakt med institutter/avdelinger og presentere sine ønsker om tema. De fleste studenter finner på denne måten selv frem til veileder og tema. Utfylt skjema «Veiledningskontrakt» for særoppgaven må fylles ut og leveres fakultetet, som sørger for av veileder og tema forhåndsgodkjennes av Særoppgavekomiteen. Skjema fås i fakultetets informasjonssenter, og ligger også ute på nett. Absolutt siste innleveringsfrist for valg av særoppgave og utfylt Veiledningskontrakt er 20. juni i 3. studieår for alle kull. Det er viktig å merke seg at studenter som ønsker å arbeide med særoppgave i valgterminen, må få godkjent valget av særoppgave før valgterminen starter (begynnelsen av 3. studieår). Særoppgaven skal innleveres innen utgangen av 5. studieår (10. semester, valgterminen kommer utenom). Det er avsatt en periode på til sammen 4 uker i 5. studieår til fulltidsarbeid med oppgaven. Ikke innlevert/ikke godkjent særoppgave behandles på lik linje med ikke bestått eksamen. Ved utgangen av 9. semester, 1 semester før innleveringsfrist for oppgaven, skal det leveres inn en fremdriftsrapport. Denne finnes på nett på samme sted som Veiledningskontrakten. 2

Regler og retningslinjer er beskrevet i «Retningslinjer for særoppgave»; http://www.uib.no/mofa/utdanning/studieinformasjon/medisinstudietstudieinformasjon/saeroppgave Opplysninger om praktiske skrivetips finner i Fillageret under MED2SÆR på Mi Side. Innleveringsfrister: Veiledningskontrakt signert av student(er) og veileder(e): o Senest innen 20. juni i 3. studieår. Fremdriftsrapport signert av student(er) og veileder(e): o Senest innen utgangen av 9. semester; 20. desember for A-kull og 20. juni for B-kull (Ett semester før innlevering av oppgave) Oppgaven: Elektronisk innlevering på Mi Side: o Senest innen 20. juni for A-kull og 20. desember for B-kull i 10. semester (valgterminen for B-kull kommer utenom). Veiledererklæring: leveres eller sendes fakultetet samtidig med elektronisk innlevering av oppgaven Lykke til! Særoppgavekomitéen 3

FORSLAG TIL SÆROPPGAVER 2013 Oppgavenr. 03/10 Steinar Aase og Leif Bostad Avd. for patologi, Gades institutt, Haukeland universitetssykehus Telefon: Aase 55 97 31 75, mobil 93 81 28 00 Bostad kontor: 55 97 31 74 steinar.aase@helse-bergen.no leif.bostad@gades.uib.no Elektronmikroskopiske studier av pepsinsekresjon i mageslimhinnens hovedceller Litteratur / eksperimentell 1) Gi studenten innsikt i vevspreparering generelt, og spesielt for elektronmikroskopi. Utvikle forståelse for cellers ultrastrukturelle bygning og sammenhengen mellom ultrastruktur og funksjon. 2) Samle og systematisere spesielt nyere litteratur om sekresjonsmekanismer i exokrine proteinsecernerende celler, spesielt i fordøyelseskanalen. Er det publisert holdepunkter for andre mekanismer enn de klassiske som ble beskrevet og foreslått av Palade og medrabeidere i 1960- og 1970-årene? 3) Belyse pkt 2 nærmere ved egne elektronmikroskopiske undersøkelser av hovedceller fra human mageslimhinne ( gastric chief cells ). 1) Litteraturstudier. 2) Opplæring i preparering for elektronmikroskopi (EM). Preparere noen slimhinnebiter fra pasienter for EM 3) Gjøre EM, under veiledning, av preparater nevnt i pkt 2 og av EM-arkivmateriale fra friske frivillige forsøkspersoner ( herunder en av veilederne ). Litteraturstudier: 3. studieår. Prøvetaking og opplæring i preparering: 1. halvdel av 4. studieår. Elektronmikroskopi: 2. halvdel av 4. studieår. Systematisering og sammenskriving: 5 studieår. Antall studenter på oppg: Passer best for 1 ( kan kanskje tilpasses for 2) Oppgavenr. 04/10 Roland Jonsson Broegelmanns forskningslaboratorium/gades institutt Telefon: 55 97 46 49 Roland.jonsson@gades.uib.no 4

Autoantistoffprofil i Sjøgrens syndrom. Antall studenter på oppg: 1 Eksperimentell Få økt kunnskap/innsikt i diagnostisk betydning av autoantistoffer og forskning. Oppgavenr: 05/10 Jan A Marcusson Institutt for indremedisin Telefon: 55974037 Jan.anders.marcusson@helse-bergen.no Antall studenter på oppg: Undersøkelse om allergi mot anhydrider yrkesmedisinsk relevans Eksperimentell Undersøke frekvensen av relevante allergen hos sprøytemaler Litteraturgjennomgang, klinisk testing 2 år 1-2 (prosjektet kan økes ut) Oppgavenr: 06/ 10 Jan A Marcusson Institutt for indremedisin Telefon: 55974037 Jan.anders.marcusson@helse-bergen.no Antall studenter på oppg: Zirkonium allergi - utredning av forekomst Eksperimentell Undersøke frekvensen av relevante allergen hos sprøytemaler Litteraturgjennomgang, klinisk testing, eventuelt laboratoriearbeid 2 år 1-2 (prosjektet kan økes ut) Oppgavenr: 07/ 10 Jan A Marcusson Institutt for indremedisin Telefon: 55974037 Jan.anders.marcusson@helse-bergen.no 5

Antall studenter på oppg: Epoxyallergi hos sprøytemaler Eksperimentell Undersøke frekvensen av relevante allergen hos sprøytemaler Litteraturgjennomgang, klinisk testing 2 år 1 2 (prosjektet kan økes ut) Oppgavenr: 08/10 Eystein Husebye Institutt for indremedisin Telefon: 55973078 Eystein.Husebye@med.uib.no Autoimmune endokrine sykdommer Litteratur/eksperimentell 1. Skrive en oversikt etter gjennomgang av litteratur 2. Arbeide i en vital forskningsgruppe med eksperimentelt prosjekt Litteratur. Molekylærbiologiske metoder Antall studenter på oppg: 1 2 Oppgavenr: 09/10 Gunnar Mellgren Hormonlaboratoriet, Seksjon for endokrinologi, Inst. for indremedisin Telefon: 55 97 43 66 gunnar.mellgren@med.uib.no Regulering av intracellulære hormonreseptorer (kjernereseptorer) og assosierte koaktivator proteiner Eksperimentell Øke kunnskapen vår om virkningen til steroidhormoner og intracellulære hormonreseptorer med vekt på østrogen, østrogenreseptorer og koaktivatorer. Arbeide i en aktiv forskningsgruppe med mastergradstudenter, doktorgradsstipendiater og postdoktorstipendiater som har bakgrunn i medisin og molekylærbiologi. 6

Molekylærbiologiske metoder Antall studenter på oppg: 1 2 Oppgavenr: 12/10 Hans Flaatten Institutt for kirurgiske fag /KSK intensiv Telefon: 55 97 24 50 hfl@helse-bergen.no De gamle på intensiv (> 80 år). En oppfølging av eldre som overlever kritisk sykdom Klinisk oppfølging + registergjennomgang Vurdere helserelatert livskvalitet og funsjonsnivå i tiden etter intensiv. Bruke generisk HRQOL (health related quality of life) spørreskjema: EuroQol 5D ved to tidspunkt: 3 mnd og 1 år. Etter avtale, pasienter må i en periode følges opp onsekutivt, kan godt gjøres hjemmefra (telefon) Antall studenter på oppg: 2 Oppgavenr: 16/10 Laurence Bindoff Institutt for klinisk medisin Telefon: 55975096 Laurence.bindoff@helse-bergen.no Mitochondrial Disease Eksperimentell To understand what happens at the cellular level when mtdna replication is disturbed by mutations in POLG1 the mtdna polymerase. The mitochondrial DNA (mtdna) polymerase (polymerase gamma, POLG) is a DNA dependent, DNA polymerase that catalyses mtdna replication. It is a heterotrimer comprising α (POLG1) and two β subunits (accessory, POLG2). Mutations in POLG1 are associated with various phenotypes, but particularly a mitochondrial spinocerebellar ataxia with epilepsy (MSCAE) that we have shown to be common in Norway. 7

We are actively investigating the cellular mechanisms involved in POLG1 induced disease both in patients and in model systems. A transgenic mouse model should be available early in 2009. POLG1 mutations can lead either to loss of mtdna (mtdna depletion) or multiple deletions of the mitochondrial genome. We wish to investigate biopsy samples or tissue taken at post-mortem to see determine the molecular defect in mtdna. In order to investigate differences at the cellular level it will be necessary to dissect out single cells. PCR; real time PCR; gel electrophoresis; single cell microdissection. 1-2 år Antall studenter på oppg: 1-2 Oppgavenr: 20/10 Professor Jan Haavik Institutt for Biomedisin Telefon: 55586432 Jan.haavik@biomed.uib.no Kliniske og biologiske markører ved ADHD hos voksne eksperimentell Hensikten med prosjektet er å få økt kunnskap om årsaker og kliniske manifestasjoner av ADHD og relaterte tilstander hos barn, ungdommer og voksne. Vi har tilgang til et stort journalmateriale (n= 3000) med informasjon om kliniske opplysninger og biokjemiske data fra norske voksne ADHD-pasienter. Ved systematisk å registere data fra dette materialet, kan en få økt innsikt om diagnostiske subgrupper, komorbiditet og mulige biologiske markører. Snarest Antall studenter på oppg: 1-2 Oppgavenr: 21/10 Niels Aarsæther Institutt for Biomedisin Telefon: 55586457 Niels.aarsaether@biomed.uib.no Kinase-Akt signalveien som terapeutisk mål ved kreft 8

Eksperimentelle bevis indikerer at intracellulære signalkaskader er endret i tumorceller. Blant disse er kinase-akt signalveien funnet å være konstitutivt aktiv i en signifikant andel humane tumorer. Molekylær og/eller farmakologisk modulering av komponentene som er kritisk involvert i aktiveringen av kinase-akt signalveien, forventes å forbedre behandlingen av kreft. Denne oppgaven skal (basert på litteraturstudier), tar for seg utviklingen av nye forbindelser for å hemme den konstitutive aktiveringen av kinase- Akt signalveien ved kreft, og hvordan disse fungert i ulike eksperimentelle modellsystemer og status for evt. kliniske studier. Litteratur Antall studenter på oppg: 2 Oppgavenr: 02/12 Professor Ole-Bjørn Tysnes Institutt for klinisk medisin, Seksjon for nevrologi Telefon: 55 97 50 63 Ole-Bjorn.Tysnes@nevro.uib.no Arvelige årsaker til amyotrofisk lateral sklerose Litteratur / eksperimentell (strek under det som passer) Litteraturgjennomgang Antall studenter på oppg: 1 Oppgavenr: 04/12 Telefon: Overlege dr med Tiina Rekand og professor Marit Grønning Nevrologisk avdeling 55975045 (Nervo ekspedisjon); 55975544 (Rekand kontor); 92846181 (mobil) trek@helse-bergen.no; mgro@helse-bergen.no 9

Kliniske forskjeller mellom spinale lesjoner av trombotisk eller AVM opprinnelse Litteratur / eksperimentell (strek under det som passer) Gå gjennom pasientmateriale om disse 2 relativt sjeldne tilstander Gjennomgang av journaler og litteratur Følger særoppgavens tidslinje Antall studenter på oppg: 1 eller 2 Oppgavenr: 05/12 Silke Appel Broegelmanns Forskningslaboratorium, Gades institutt Telefon: 559-74633 silke.appel@gades.uib.no Dendrittiske celler i autoimmunitet Litteratur / eksperimentell (strek under det som passer) Kritisk litteraturgjennomgang og analyse av publisert materiale vedrørende rollen av dendrittiske celler i autoimmune sykdommer. Litteraturstudier Etter avtale Antall studenter på oppg: 1-2 Oppgavenr: 07/12 Professor Jarle Rørvik Institutt for kirurgiske fag Telefon: 55972417 / 97598894 Jarle.rorvik@helse-bergen.no Nye avanserte MR-teknikker for måling av nyrefunksjon Litteraturstudie Gi innsikt i hvordan funksjonelle MR-teknikker kan gi 10

informasjon om biologiske fenomener utover morfologi Definere søkeord, søk i databaser og presentasjon av MR-bilder av utvalgte pasient-kasus 1 år Antall studenter på oppg: 2 Oppgavenr: 08/12 Professor Jarle Rørvik Institutt for kirurgiske fag Telefon: 55972417 / 97598894 Jarle.rorvik@helse-bergen.no Funksjonelle MR-teknikker for deteksjon og stadie-inndeling av cervix-cancer Litteraturstudie Gi innsikt i hvordan funksjonelle MR-teknikker kan gi informasjon om biologiske fenomener utover morfologi Definere søkeord, søk i databaser og presentasjon av MR-bilder av utvalgte pasient-kasus 1 år Antall studenter på oppg: 2 Oppgavenr: 09/12 Professor Jarle Rørvik Institutt for kirurgiske fag Telefon: 55972417 / 97598894 Jarle.rorvik@helse-bergen.no Funksjonelle MR-teknikker for deteksjon og stadie-inndeling av prostatakreft Litteraturstudie Gi innsikt i hvordan funksjonelle MR-teknikker kan gi informasjon om biologiske fenomener utover morfologi 11

Definere søkeord, søk i databaser og presentasjon av MR-bilder av utvalgte pasient-kasus 1 år Antall studenter på oppg: 2 Oppgavenr: 10/12 Professor Jarle Rørvik Institutt for kirurgiske fag Telefon: 55972417 / 97598894 Jarle.rorvik@helse-bergen.no Funksjonelle MR-teknikker for deteksjon og karakterisering av nyretumeres Litteraturstudie Gi innsikt i hvordan funksjonelle MR-teknikker kan gi informasjon om biologiske fenomener utover morfologi Definere søkeord, søk i databaser og presentasjon av MR-bilder av utvalgte pasient-kasus 1 år Antall studenter på oppg: 2 Oppgavenr: 11/12 Professor Jarle Rørvik Institutt for kirurgiske fag Telefon: 55972417 / 97598894 Jarle.rorvik@helse-bergen.no Funksjonelle MR-teknikker for deteksjon og stadie-inndeling av endometriecancer Litteraturstudie Gi innsikt i hvordan funksjonelle MR-teknikker kan gi informasjon om biologiske fenomener utover morfologi 12

Definere søkeord, søk i databaser og presentasjon av MR-bilder av utvalgte pasient-kasus 1 år Antall studenter på oppg: 2 Oppgavenr: 15/12 Frank Pfeffer og Anne Karliczek Gastrokirurgisk avdeling, Kirurgisk klinikk Telefon: 55972916 eller 55973410 anne.karliczek@helse-bergen.no Kontroll etter endetarmkreft Journalgjennomgang, litteratursøk Beskrive effektivitet av polikliniske kontroller i pasienter operert for endetarmskreft mtp residivcancer. Litteraturgjennomgang om emnet, retrospektiv journalgjennomgang av pasienter kontrollert for endetarmskreft 2008. Beskrivelse av funn ved initialt rektoskopi og gjennomgang av endelig utredning og diagnoser. Litteraturgjennomgang 6 måneder, journalgjennomgang og dokumentasjon 6-12 måneder Antall studenter på oppg: 1-2 Oppgavenr: 20/12 Anders Bærheim, Lone Holst, Gunnar Bondevik, Kristin Klock, Mildrid Haugland, Arild Raaheim MOF (ISF og IKO) og Institutt for pedagogikk, UiB og Avdeling for helse- og sosialfag, HiB Telefon: 55 58 61 40 Anders.barheim@isf.uib.no 13

Hvordan lærer profesjonsstudenter ved klinisk interdisiplinær trening? Eksplorativ kvalitativ studie Profesjonsstudiene ved UiB baserer alt for lite (om noe) av sin studieplan på tverrfaglig trening av studentene. Hensikten med denne oppgaven er å utrede grunnlagsbetingelser for læring ved klinisk interdisiplinær trening. Kvalitativ analyse av empiri fra tekst og samtale med de ulike deltakende profesjonsstudentene; medisin, farmasi, odontologi, tannpleie og fysioterapi. Snarlig Antall studenter på oppgaven (maks 2) 1-2 Oppgavenr: 1/13 Kjell-Morten Myhr Nevrologisk avdeling / Seksjon for nevrologi Telefon: 55 97 60 31 kjell-morten.myhr@helse-bergen.no Nevromyelitis optica (NMO) Nevromyelitis optica er en inflammatorisk demyeliniserende sykdom som rammer sentralnervesystemet først og fremst synsnerver og ryggmarg. Tilstanden var tidligere oppfattet som en variant av multippel sklerose, men kan nå diagnostiseres som en separat tilstand ved hjelp av egne diagnosekriterier inkludert antistopp analyser. Kasuistikk + litteratur Belyse tilstanden ved hjelp av en kasuistikk og gi en oppdatert oversikt ved hjelp av litteratur-gjennomgang, for publisering i Tidsskrift for den norske legeforening. Kasuistikk + litteratur-oppsummering. Snarlig 14

Antall studenter på oppgaven (maks 2) 1 Oppgavenr: 2/13 Torbjørn Hansen Klinisk institutt II Telefon: 55 97 46 37 torbjorn.hansen@gades.uib.no Immunologi ved cølliaki Litteratur Skaffe seg oppdatert kunnskap om hvordan immunapparatet er involvert i sykdomsutviklingen ved cølliaki (glutenintoleranse). Litteraturstudium Antall studenter på oppgaven (maks 2) 1 Oppgavenr: 3/13 Alfred Halstensen (hovedveileder) Ingrid Smith (biveileder) Klinisk institutt II - Infeksjon Telefon: 55 97 30 70 eller 93 21 99 80 alfred.halstensen@med.uib.no Meningokokksykdom (smittsom hjernehinnebetennelse) innlagt i Haukeland Universitetssjukehus 2003-2012 Meningokokksykdom er en svært alvorlig akutt infeksjonssykdom. Den rammer oftest barn og unge. Dødeligheten er høy. Forekomsten av sykdommen var høy i Norge midt på 80-tallet og har senere avtatt betydelig. Klinisk epidemiologisk Kartlegging av pasienter, alvorlighetsgrad og prognose med tanke på død. Oppfølging etter og sammenligning med tilsvarende 15

undersøkelser i 3 forutgående 9-årsperioder. Vurdere pasientens kliniske tilstand og relevante laboratoriedata i et retrospektivt journalmateriale. 2013-2014 Antall studenter på oppgaven (maks 2) 2 Oppgavenr: 4/13 Håkon Reikvam og Tor Hervik Klinisk institutt II Hematologisk seksjon, Medisinsk avdeling og Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin Telefon: 91 66 70 94 eller 97 17 34 86 Hakon.Reikvam@med.uib.no Tor.hervig@helse-bergen.no Alkoholinntaks påvirkning på blodplatefunksjon Litteratur og eventuelt eksperimentelt Det er ofte angitt at inntak av små/moderate mengder alkohol kan beskytte mot hjerteinfarkt. Begrunnelsen for dette er påvirkning av blodplatefunksjon. Hensikten med denne oppgaven er gjennom analyse av tilgjengelig litteratur vurdere om det er tilstrekkelig grunnlag for å si om lavt/moderat inntak av alkohol har effekt på blodplater som kan beskytte mot kardiovaskulære hendelser. Systematisk gjennomgang av litteratur, dersom det blir en student på oppgaven. Dersom det blir to studenter, sette opp enkle forsøk med bruk av trombelastografi og impedanseaggregometri under forutsetning av godkjenning fra etisk komite. Høst 2013-vår 2015 Antall studenter på oppgaven (maks 2) Oppgaven vil egne seg for både 1 og 2 studenter Oppgavenr: 6/13 Aurora Martinez 16

Institutt for biomedisin, Forskningsgruppe Biorecognition Telefon: 55 58 64 27 aurora.martinez@biomed.uib.no Modulering av tyrosin hydroksylase aktivitet og lokalisering gjennom interaksjon med α-synuclein. Konsekvenser for neurodegeneration Litteratur/eksperimentell: Hovedsakelig litteraturoppgave, men studenten vil ha muligheten til å følge med på labeksperimenter hvor andre medlemmer av gruppen studerer intracellulær interaksjon mellom tyrosin hydroksylase og α-synuclein. Studenten skal også læres opp og gis anledning til å kjøre egne eksperimenter Tyrosin hydroksylase (TH) er det hastighetsbegrensende enzymet i den katalytiske omdanningen av L-tyrosin til L-Dopa. L-Dopa er deretter konvertert til nevrotransmitteren dopamin av dopa dekarboksylase. Parkinsons sykdom (PD) er en av de vanligste aldersrelaterte nevrodegenerative lidelser, og er karakterisert ved progressiv død av dopaminproduserende celler i hjernen, og nedgangen i TH. I tillegg til PD reduseres TH (og dopamin) i ulike nevrologiske lidelser (f.eks. i Alzheimers sykdom) og i nevropsykiatriske sykdommer. Mens en utløsende rolle av TH misfolding i patogenesen av PD ikke er påvist, er misfoldede former av proteinet α-synuclein assosiert med både kjente og sporadiske former for PD. Det har vært antydet at α-synuclein regulerer produksjonen av dopamin gjennom dets interaksjon med TH, men lite er kjent om dette protein-protein komplekset på strukturelt og funksjonelt nivå. Faktisk er lite kjent om selve funksjonen til α-synuclein, som har vært knyttet til hjernens plastisitet, omorganisering av cytoskjelettet, regulering av membranstabilitet, omsetning av synapser, etc. Tradisjonelt har PD blitt behandlet med L-Dopa tilskudd, noe som har sekundære effekter og lav langsiktig effektivitet. Derfor er nye terapeutiske alternativer nødvendig, og disse må være basert på forståelsen av funksjonen og reguleringen av TH. Hensikten med dette foreslåtte prosjektet er å undersøke molekylære determinanter for kompleksdannelse mellom TH og α-synuclein både in vitro og in vivo, samt funksjonelle konsekvenser av interaksjonen, særlig med hensyn til lokalisering av TH og syntese av dopamin. Denne innsikten vil bidra til å etablere grunnlaget for å utvikle innovative terapeutiske tilnærminger som sikter mot korrigering av misfolding og stabilisering av komplekset mellom begge proteiner. Studenten skal få veiledning i å søke og organisere vitenskapelige 17

publikasjoner. Når det gjelder eksperimentelle metoder skal studenten lære fundamentale biokjemiske og cellulære metoder, slik som cellekultur, western blott (for identifikasjon og kvantifisering av proteinene), konfokal mikroskopi for visualisering og immunopresipitering og FRET for demonstrasjon av in vivo binding og kolokalisering. Studenten skal også lære å detektere og kvantifisere dopamin og å måle tyrosin hydroksylase aktivitet. 1.5-2 år Antall studenter på oppgaven (maks 2) 2 Oppgavenr: 7/13 Stephanie Le Hellard Klinisk institutt II Seksjon for medisinisk genetikk og molekylærmedisin Telefon: 55 97 53 37 stephanie.hellard@med.uib.no Utfordringer i schizofreni genetikk Litteratur Kritisk litteratur gjenomgå og analyse av publisert materiell om hva vi har lært om genetiskarkitekturen og genetiskkompleksiteten av schizofreni. Litteraturstudier. Antall studenter på oppgaven (maks 2) 1 Oppgavenr: 8/13 Nils Erik Gilhus Klinisk institutt 1 / nevrologi Telefon: 55975074 / 55975045 18

nils.gilhus@helse-bergen.no Særoppgaven som markør for senere yrkesvalg. En undersøkelse av sammenhengen mellom medisinerstudenters valg av særoppgave og senere yrkeskarriere. Klinisk eksperimentell Vurdere særoppgavens betydning. Stimulere til god og hensiktsmessig særoppgaveaktivitet hos studenter og veiledere. Foreta spørreskjemaundersøkelse per post til 2 eller 3 kull av medisinere fra Universitetet i Bergen omkring 10 år etter fullført eksamen. Sammenligne svar om yrkesvalg og karriereløp med studiedata. Type særoppgave, og også andre studiedata (karakterer) vil bli innhentet fra Fakultetet. Målsetting er minst én artikkel i engelskspråklig tidsskrift. Prosjektet kan eventuelt utvides. Antall studenter på oppgaven (maks 2) 1-2 Oppgavenr: 10/13 Eivind Meland og Hans Johan Breidablik Institutt for global helse og samfunnsmedisin og Helse Førde Telefon: 55 58 61 55 eller 90 82 19 75 Eivind.meland@isf.uib.no Hvilken betydning har psykologiske behov for egenvurdert helse? Epidemiologisk observasjonsstudie Undersøke sammenhenger mellom innfrielse av psykologiske behov og mål på egenvurdert helse og velbefinnende. Tverrsnittsstudie blant ungdomsskoleelever i Sogn og Fjordane. Analytisk epidemiologisk undersøkelse. Kan begynne umiddelbart og må ferdigstilles innen fristen som MOF setter. Antall studenter på 2 19

oppgaven (maks 2) Oppgavenr: 12/13 Agnar Tveten Radio Medico, Norsk senter for maritim medisin, Yrkesmedisinsk avdeling HUS Telefon: 55 97 38 72 agnar.tveten@helse-bergen.no Antall studenter på oppgaven (maks 2) Utvikling innen maritim telemedisin Litteratur / eksperimentell (strek under det som passer) Textbook of Maritime Medicine: textbook2.ncmm.no (fra 01042013) Registrere aktivitet, vurdere nytten av innovasjoner innen kommunikasjon og journalføring. Vurdere nytten av interaktive dataprogrammer. Registrering, Observasjon. Kasuistikker. Tilpasses studentens behov. 1 (2) Oppgavenr: 13/13 Peter Schuster, overlege dr.med. Hjerteavdelingen, Haukeland Universitetssykehus Telefon: 55 97 22 20 peter.schuster@med.uib.no; peter.schuster@helse-bergen.no Langtidsoppfølgning etter ablasjon for AV(N)RT på Haukeland Universitetssykehus (retrospektiv) registering av pasient- og prosedyredata + klinisk oppfølgning etter 15 år. Vurdert av REK og godkjent som kvalitetssikring Finne ut om ablasjon for AV(N)RT har medført noen forandringer i det elektriske ledningsverket 15 år etter og om det er tilbakefall av arytmi over tid 20

Antall studenter på oppgaven (maks 2) Registrering av foreliggende pasientinformasjon og prosedyrerelaterte data i CORDOBA register (fra DIPS, papir+ lagrete worddokumenter). Ringe pasienter og enten ta EKG selv eller få tilsendt fra annen institusjon. Gjerne begynne snarest mulig. 2 21