Membranfilter som hygienisk barriere Ulsteinvik- 26 september 2006 Driftsassistansen i Møre og Romsdal
Tema Definisjon av hygienisk barriere Indikatorparametere for å påvise barriereeffekt Svikt i hb eksempel fra Mostadmarka vannverk
Membranfiltrering som vannbehandlingsmetode Ca 100 anlegg i Norge per dato Ved enkelte anlegg utgjør membranfilter den eneste hygieniske barrieren (dvs anleggene har ikke ytterligere desinfeksjon som f.eks UV eller klor)
Drikkevannsforskriften 3. Definisjoner Hygienisk barriere: Naturlig eller tillaget fysisk eller kjemisk hindring, herunder tiltak for å fjerne, uskadeliggjøre eller drepe bakterier, virus, parasitter mv., og/eller fortynne, nedbryte eller fjerne kjemiske eller fysiske stoffer til et nivå hvor de aktuelle stoffene ikke lenger representerer noen helsemessig risiko.
Drikkevannsforskriften 14. Vannkilde og vannbehandling For å sikre hygienisk betryggende drikkevann, skal eier av godkjenningspliktig vannverk gjennom valg av vannkilde(r), beskyttelse av denne (disse) og etablering av vannbehandling sørge for at: Det til sammen finnes minimum 2 hygieniske barrierer i vannforsyningssystemet. En av disse skal sørge for at drikkevann blir : desinfisert eller behandlet på annen måte for å fjerne, uskadeliggjøre eller drepe smittestoffer.
Krav til renseeffekt i en hygienisk barriere (drikkevannsforskriften) Parameter Bakterier Effekt i % (reduksjon) > 99,9 Virus > 99,9 Parasitter > 99
Vannverk med E.coli påvist i >5 % av prøvene i 2003 (VREG) Behandlingsmetode Membranfiltrering Koagulering + UV/klor Klor UV % av vannverk 5 3 9 9 Personer berørt (i 1000) 1,3 1,7 5 30
Membranfiltrering holder tilbake smittestoffer som er større enn poreåpningen i membranene Virus Bakterier Crypto/Giardia Råvann Rentvann Nominell poreåpning Membran Figur er ikke målestokk
1 nm 10 nm 100 nm 1000 nm
Snitt gjennom membran
Hårstrå på membran
Filtrert kranvann
Filtrert vin
Escherichia coli lying on the surface of a Whatman membrane filter (pore size 0.2 microns) http://mmsimages.cardiff.ac.uk/pagemill/image_gallery/sem_structure/ecolisem.htm
Eksempel på forurensing som er større enn poreåpningen.
Hvordan oppdages svikt i den hygieniske barrieren på anlegg uten etterfølgende desinfeksjonstrinn Coli og e-coli påvises i rentvann på vba og ledningsnett ifm ordinære vannprøver Sjelden at øvrige driftsparametere indiker at noe er galt
Parametere som kan indikere svikt i barrierevirkning Indikasjoner på lekkasje i membran/pakninger kan være: Økning av fargetall Økning av UV-absorbans Økning av ledningsevne Økning av turbiditet/partikkeltall Økning av vannproduksjon Brudd i 1 av 40 membranmoduler kan føre til påvisning av bakterier i rentvannet, men vil ikke gi utslag i økt fargetall eller turbiditet på vann i samlestokk I ny veileder for prøvetaking er det anbefalt å ta ut vannprøver på hvert enkelt membranrør for å dokumentere den hygieniske barrierevirkningen Er dette gjennomførbart ved store anlegg?
Svikt i den hygieniske barrieren Skyldes som regel lekkasje i membran pakninger mellom membranmoduler Årsaker Trykkstøt ifm spyling av forfilter? Andre??
Kilde og membranfilter utgjør de hygieniske barierene Kilde Uttak råvann Membranrigg Uttak rentvann Marmor/ vannglass Normalsituasjon Ikke påvist coli eller e-coli i kilden på flere år Tilfredsstillende rentvannsprøver Det er lekkasje i membraner/pakninger som ikke oppdages pga blant annet manglende driftsparametere Alt vel Overraskelsen Kilden blir forurenset coli og e-coli påvises i råvannet Coli og e-coli påvises i rentvann Membranfilteret har sviktet som hygienisk barriere til stor overraskelse for alle Sirkuset er i gang.
Konklusjon: Membranfiltrering uten etterfølgende desinfeksjon er en risikosport og må unngås for ettertiden