MELD. ST. 9 (2011-2012) Landbruks- og matpolitikken Velkommen til bords Ved Hadle Nevøy landbruksdirektør 1
Matsikkerhet Befolkningsvekst (2011: 7 mrd, 2050: 9 mrd) Prisvekst matråvarer Ressursknapphet og klimaendringer Økt matproduksjon øker klimagassutslipp FN: alle stater er forpliktet til å sørge for matsikkerhet for egne innbyggere Globale situasjon viktig bakteppe når framtidig matproduksjon i Norge skal vurderes 2
Økt matproduksjon i Norge Produksjonsmålet: Regjeringen vil, innenfor de gitte handelspolitiske rammer, legge til rette for økt produksjon av jordbruksvarer som det er naturgitt grunnlag for og som markedet etterspør, slik at selvforsyningsgraden kan opprettholdes om lag på dagens nivå. Det skal legges til rette for at matproduksjon fra jordbruket kan øke i takt med etterspørselen til en økende befolkning i Norge, + 1% pr. år. Landbrukets viktigste oppgaver er å produsere mat. Mest mulig basert på norske ressurser som grovfôr og beite. 3
Virkemidlene i jordbrukspolitikken 4
Selvforsyningsgrad og dekningsgrad i prosent Korn, ris (som mel) Poteter (friske) Sukker, honning Grønnsaker Frukt og bær Kjøtt Kjøttbiprodukter Egg Fisk 588 Melk og fløte Ost Smør Margarin Annet fett Total Norskprodusert andel Tillegg for eksport 0 50 100 150 200 Selvforsyningsgrad/dekningsgrad i prosent 5
Norsk andel i råvarer til kraftfôr i % Korn er en karbohydratråvare, fôrkornproduksjonen varierer med været Behov for økt arealproduktivitet Proteininnholdet i kraftfôret øker Fall i norsk andel for protein henger bl.a. sammen med forbud mot kjøttbeinmel (2003) og fiskemel (2010) til drøvtyggere 6
Miljømessig berekraftig landbruk Regjeringen vil: ivareta naturmangfoldet, legge til rette for jordbrukets produksjon av miljøgoder og begrense miljøbelastninger fra jordbruket, bl.a. gjennom å videreutvikle dagens økonomiske virkemidler og forvaltningen av disse. vurdere behov for forsterkede juridiske virkemidler for å redusere jordbrukets miljøbelastning ytterligere. redusere avrenning og tilførsel av næringsstoffer til vann. øke kunnskapen om teknologi, drift og organisering knyttet til biogassproduksjon for å redusere kostnadene og øke lønnsomheten. ta i bruk virkemidlene i plan- og bygningsloven for å sikre dyrka mark for fremtidig matproduksjon. bevare og videreutvikle landbrukets genetiske mangfold med sikte på klimatilpasning og økte klimagevinster. 7
Miljøretta tilskudd over jordbruksavtalen viderføres Areal- og kulturlandskapstilskudd (AK) er sammen med beitetilskudd en sentral del av Nasjonalt miljøprogram. Regionalt miljøprogram (RMP) innholder regionalt prioriterte tilskuddsordninger. SMIL-ordningen forvaltes på kommunalt nivå. Tilskudd til utvalgte kulturlandskap og verdensarvområder er målrettede virkemidler for de mest verdifulle landskapene med natur- og kulturminneverdier. 8
Miljømål og virkemidler 9
RMP og SMIL 2010, prosentvis fordeling Kilde: Statens landbruksforvaltning 10
Videreføre et sterkt jordvern Et sterkt jordvern og en politikk som utnytter jordbruksarealet er avgjørende for matsikkerheten Utnytte knappe kornarealer på en bærekraftig måte Målsettingen om å begrense omdisponeringen av dyrka mark til under 6000 dekar pr år videreføres Vi må ta i bruk virkemidlene i plan- og bygningsloven for å sikre dyrka mark for framtidig matproduksjon Jordvernhensynet skal klargjøres og forsterkes i statlige planretningslinjer Det vurderes også å lage en egen statlig planretningslinje for jordvern med en geografisk differensiert politikk 11
Landbruk over hele landet Det skal legges til rette for landbruk over hele landet med sikte på matproduksjon, verdiskaping, bosetting, sysselsetting og ivaretakelse av kulturlandskap. Bredt landbruksbegrep Utnytte bredden av landbrukets ressurser til å produsere vare, tjenester og fellesgoder. Regjeringen vil legge til rette for en variert bruksstruktur over hele landet. Nødvendig med både små og store bruk for å ta i bruk ressursene over hele landet. 12
Landbruk over hele landet jordbruk Utnytte de totale arealressursene også beiteressursene Den geografiske produksjonsfordelingen videreføres Virkemidlene skal gis en tydeligere distriktsprofil Distriktspolitisk prioritet ved fordeling av investeringsvirkemidlene Marginale grasarealer kulturlandskapstilskudd Flate ut strukturprofilen i arealtilskuddene Arbeide med sikte på felles kvotetak for melk mange hensyn Bruke fordeling av produksjonsvolum, areal og sysselsetting som resultatindikatorer 13
Inntektsutvikling og -måling Gode inntektsmuligheter er avgjørende for investeringsevnen, for rekrutteringen og for måloppnåelse Tilstrekkelig lønnsomhet er en hovedutfordring Næringsdrivende har et betydelig eget ansvar, og for mange utgjør jordbruksinntekten en relativt liten andel av husholdningsinntekten Inntektsutviklingen skal måles på Totalkalkylen, resultatmålet Vederlag til arbeid og egenkapital. Verdien av jordbruksfradraget inkluderes. Jordbruket skal fortsatt ha økonomisk ansvar for markedsoverskudd 14
Inntektsutvikling jordbruk og andre grupper Indekser 2000=100 Regjeringen vil sikre utøverne i landbruket en inntektsutvikling på linje med andre grupper. Regjeringen vil derfor videreutvikle inntekts- og velferds-politikken med utgangspunkt i den landbrukspolitikken som er ført etter 2005 15
Styrking og målretting av investeringsvirkemidlene 16
Distrikts- og strukturdifferensiering 17
Matnasjonen Norge Bygger på naturressursene, råvarene, det nordiske klimaet, sesongvariasjonen, den norske matkulturen og det nordiske kjøkkenet. Større oppmerksomhet om matkvalitet, mangfold, økologisk mat, matens historie og opprinnelse, sammenheng mellom kosthold og helse, etc. Innovasjon, økt matmangfold og dyktige kokker. Sjømat og landmat skal supplere hverandre og danne grunnlag for samspill og læring som forsterker produkter og verdikjeder på begge områder For å utvikle Norge som Matnasjon skal det etableres et råd med representanter fra verdikjeden for mat, forsknings- og utviklingsmiljøer og helse- og forbrukersiden. 18
Måltidets Hus Måltidets Hus er et samlingssted for mat- og måltidsnæringen med Norges fremste miljø innen forskning, analyse, produktutvikling, og nettverksbygging. Senteret skal være et fyrtårn for det gode måltid og skal aktivt bidra til et større mangfold og differensiert kvalitet av norske mat- og måltidsprodukter. Visjonen fra gastronomi og vitenskap til industri og lidenskap gjenspeiler den faglige bredden i Måltidets Hus. Her finner vi Norges fremste gastronomiske miljø, landets største forskningskonsern innen mat, noen av landets fremste næringsmiddelaktører og viktige nettverksorganisasjoner for en rekke bedrifter. Huset har i tillegg klyngestatus under NCE programmet koblet til matnæringen gjennom NCE Culinology. 19
Økt bruk av tre og styrket verdiskaping fra skog Styrke oppbygging av ny skog Bedre oppfølging av foryngelse etter hogst Videreutvikling av skogplanteforedlingen Vurdere virkemidler for økt samarbeid mellom skogeiere Videreutvikle skogbrukets infrastruktur -skånsomme og miljøriktige skogsveier -alternative driftsmetoder -utskipningskaier utrede trebruk i statlig sektor ledet av Statsbygg arbeide for å utvikle storskala pilotprosjekter for biovarme 20
Løft for bygdenæringer Ta i bruk alle ressursene i landbruket: natur mennesker og kapital Økende marked mangfold av varer og tjenester, unike smaker og opplevelser Landbruket må fortsette å gripe denne muligheten. Kjøpekraftig marked. Bygdenæringer en viktig del av det brede landbruksbegrepet Bygdenæringene skal gi økt aktivitet over hele landet OG gjennom bygdenæringer kan norsk landbruk være med på å løse enda flere viktige oppgaver for samfunnet. 21
Bygdenæringer Eksempler er: utleie av jakt og fiske, andre naturbaserte reiselivstilbud, overnatting produksjon og salg av matspesialiteter, servering på gården, ulike opplevelses- og kulturtilbud, salg av kunst og håndverk vann- og vindkraftproduksjon, inntekt fra hyttetomter, fiskeoppdrett, fiskeri, mineralutvinning vedproduksjon, gårdssag utleie av lokaler og lager helse- omsorgs- og avlastningstilbud organisert bygdeservice kurs, barnehage, skolerelaterte tjenester rådgivning, regnskapsføring, konsulenttjenester, leiekjøring, slått, brøyting, strøing m.fl. 22
En mer regionalt tilpasset politikk Utfordringer og muligheter varierer fra område til område. Kunnskap om dette i fylkene. Mer midler skal forvaltes regionalt. Omdisponering fra nasjonale program Økt prioritering til investeringsvirkemidler til både jordbruk og bygdenæringer betyr mer til regionalt nivå. Økt mobilisering av regionale/lokale resurser og vekstkraft. Styrke og samordne det regionale nærings- og miljøarbeidet. 23
Regionale bygdeutviklingsprogram Regionale planer og virkemidler for å fremme landbruksbasert næringsutvikling og målrette miljø- og klimaarbeidet i sektoren. Regionale næringsprogram (RNP) Regionale miljøprogram (RMP) Regionale skog- og klimaprogram (RSK) Eksisterende ordninger FM leder arbeidet med å utvikle og gjennomføre RBU, i nært samarbeid med regionalt partnerskap (næringsorg.,fk og IN). Styrke og samordne det regionale nærings- og miljøarbeidet 24
Rekruttering Ungdom har flere valgmuligheter enn tidligere Landbruk er kompetansekrevende næring krav til høg kompetanse på mange fagfelt Lønnsomhet og gode avløserordninger for ferie, fritid og sjukdom betyr mye for rekrutteringen Faglig og sosialt fellesskap i levende bygder Næringa og bygda må gi yrkesmuligheter og karrierevalg for begge kjønn Slipp til satserne 25
Utdanning Evaluere struktur og innhold i landbruks- og gartnerutdanningen på videregående nivå. Behov for større fleksibilitet, muligheter for yrkespraksis og kryssløp. Forsøksordning med yrkesutdanning for agronom og gartner (2+2) Kartlegge fagskoletilbudet og samfunnets behov for landbruks- og matfaglig utdanning i fagskolene. Vurder tiltak for å stimulere til økt søking til høyere landbruksfaglig utdanning vil bli vurdert. 26
Eiendoms- og bosettingspolitikk Regjeringen vil: fremme proposisjon om ny jordskiftelov innskrenke odelskretsen oppheve reglene om odelsfrigjøring av landbrukseiendom endre praksis i forbindelse med deling av landbrukseiendom sikre bedre kunnskap om eier- og bruksforhold 27
Handlingsrom for differensiering Regjeringen vil at ressursene på landbrukseiendommene skal bli bedre utnyttet for å bidra til å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret Det må legges til rette for at virkemidlene kan brukes ulikt i distrikt og i byområder. I pressområder er det særlig viktig å sikre et sterkt jordvern, mens utfordringene i utkantene er å legge til rette for bosetting. Formålene i lovverket, og virkemidlene i lovene har sammenheng med disse målene. 28
Akseptabel pris for å komme inn i næringa Prisnivået på landbrukseiendommene må ikke være høyere enn det som reflekterer verdien av eiendommenes driftsgrunnlag og den verdi eiendommen har som bosted, samtidig som det ikke stilles krav om urimelig høy egenkapital. Dersom kjøperen skal bruke eiendommen til landbruksformål, skal kommunen foreta priskontroll i forbindelse med konsesjonsbehandlingen Kontrollen tar sikte på å rekruttere aktive yrkesutøvere til næringen og legge til rette for eierskap til landbrukseiendommer som gir grunnlag for langsiktig god ressursforvaltning Videre er det et mål å legge til rette for inntektsmuligheter og sosiale forhold som skaper stabile heltids- og deltidsarbeidsplasser i landbruket. 29
Betre eier- og brukerstruktur Landbrukseiendommer omsettes relativt sjelden De fleste overdragelsene er unntatt konsesjonsplikt Bruksstrukturen er i endring færre og større enheter Omfanget av leiejord er høgt og økende Oppfattes ofte som en rimelig måte å skaffe større arealgrunnlag Tendens til at ikkje alt areal på de leigde eiendommene nyttes fullt ut Tidsfrist for leieavtaler foreslås redusert frå 10 til 5 år. 30
Mange utfordrende oppgaver LYKKE TIL 31