Hovedstad og forsyningsutfordringer 21. oktober 2015 Norsk Vanns fagtreff, Gardermoen Arnhild Krogh, Norsk Vann Tone Høysæter, Vann- og avløpsetaten
Hovedplan vannforsyning 2015-2030 Lang og bred prosess internt i Vann- og avløpsetaten: 2013-2015 Interne arbeidsgrupper Workshops mål/tiltak og vannforbruk Vedtatt (internt) august 2015 13 delrapporter - Miniseminar med eksterne - Høring til eksterne samarbeidspartnere
Hovedutfordringer for vannforsyningen i Oslo 1) Levere nok vann 2) Redusere sårbarheten - Avhengig av en kilde og ett vba
Hovedutfordring én: Levere nok vann (1) 120 Vannproduksjon og befolkning i Oslo 2000-2014 800 000 Drikkevannsproduksjon i millioner m3 pr år 110 100 90 80 70 60 Vannproduksjon - gamle målere Vannproduksjon - nye målere 750 000 700 000 650 000 600 000 550 000 Befolkning 50 Befolkning Oslo + Ski 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 500 000
Hovedutfordring én: Levere nok vann (2) Produksjon (mill. m3/år) 200 180 160 140 120 100 Historisk produksjon Middels befolkningsvekst Høy befolkningsvekst Mål? 80 1980 2000 År 2020 2040 2060
Hovedutfordring to: Redusere avhengigheten av Maridalsvassdraget og Oset vannbehandlingsanlegg 85 % av kildekapasiteten er i Maridalsvassdraget Oset vba produserer 90 95 % av drikkevannet
Hovedutfordringer Ny vannkilde vil løse begge hovedutfordringene - Mål i HPV (innen 2030) - Men vil ikke være på plass før om 10-15 år Imens må vi gjøre andre tiltak -> redusere lekkasjer -> redusere vannforbruk per person
Målmatrise Hovedplan vannforsyning 2015-30 Ny vannkilde innen 2030 Lekkasjenivå: < 20 % i 2030 Husholdningsforbruk: 160à130 l/pd
Tiltak vannforbruk i hovedplanperioden 2015-30 Redusere lekkasjer til 20 % Trykkreduksjon, målesoner, on-line hydraulisk modell mv. Årlig ledningsfornyelse økes fra 1 til 1,2 % (15 -> 18 km) Redusere personforbruket: Vannmålere Alle abonnenter, evt. gjøre det lønnsomt Andre incentiver / kampanjer
Hovedplandokumenter - vannforbruk Erfaringsinnhenting vannforbruk Oppsummering av egne målinger
Konklusjoner fra «Erfaringsinnhenting vannforbruk» - 1 Oslo ~ Gøteborg (160 l/p/d ~156 l/p/d) Innføring av vannmålere -> 10 % reduksjon Spesifikt husholdningsforbruk går ned vannbesparende teknologi vannsparekampanjer økt pris på vann økende miljøbevissthet
Konklusjoner fra «Erfaringsinnhenting vannforbruk» - 2 Fremtidig spesifikt vannforbruk i Oslo 140 l/p/d vannbesparende teknologi kampanjer?
Vannforbruk i husholdningene Norconsults rapport og egne målinger: 160 liter per person og døgn
Vannforbruk, vannregnskap etter IWA-modellen Totalforbruk millioner m³ Leveranse fra 96,9 Legalt forbruk Vanntap Fakturert forbruk Ikke fakturert forbruk Diverse vanntap ikke lekkasje Lekkasje Type forbruk Leveranse til nabokommuner Millioner m³/år 2,5 Totalforbruk Oslo 94,4 100,0 Næring (målt) 16,8 17,8 Husholdning (beregnet) 37,1 39,3 Uregistrert offentlig forbruk Ekstra spylinger vannledning 4,1 4,3 0,5 0,5 Vanning / frosttapping 2,6 2,8 Kommunalt vannledningsnett % Sum % Fakturert forbruk 57,0 Ikke fakturert forbruk 4,9 Diverse vanntap 16,7 17,7 Lekkasje 2,8 Stikkledningsnett 16,7 17,7 35,3 94,4 100,0 100,0 Målt / beregnet Kvalifisert gjetning Kvalifisert gjetning Hovedgruppe Undergruppe Produksjonsanlegg Salderingspost
Vannforbruk i % 43 % av vannet tar vi ikke betalt for!
Oppsummering Oslo Fortsatt mye ukjent om vannforbruk og vanntap i Oslo Stabilisering av det totale vannforbruket nødvendig i påvente av ny kilde Med reduksjon av lekkasjene til 20 % og reduksjon av husholdningsforbruket til 130 l/pd vil vi holde tritt med befolkningsutvikling fram til 2030.
Rapport NC Delrapport til HPV i Oslo Hva er sannsynlig personforbruk i Oslo Hva kan vi forvente framover Hvordan ligger vi an sammenlignet med andre byer i Norden/Europa Hva er situasjonen i resten av Europa Hvordan vil innføring av vannmålere til husholdninger i Oslo påvirke vannforbruket Er det realistisk å nå målet om reduksjon av personforbruket fra 160 til 130 l per døgn i løpet av 15 år
Konklusjoner fra «Erfaringsinnhenting vannforbruk» - 1 Oslo ~ Gøteborg (160 l/p/d ~156 l/p/d) Innføring av vannmålere -> 10 % reduksjon Spesifikt husholdningsforbruk går ned vannbesparende teknologi vannsparekampanjer økt pris på vann økende miljøbevissthet
Konklusjoner fra «Erfaringsinnhenting vannforbruk» - 2 Fremtidig spesifikt vannforbruk i Oslo 140 l/p/d vannbesparende teknologi kampanjer?
Vi har høyest vannforbruk og høyest lekkasjeandel av de europeiske landene vi ønsker å sammenligne oss med. KOSTRA - kommunal vannforsyning Endring i prosent 2010 2013 2010-2014 2014 2013-2014 Prosent av befolkningen tilknyttet kommunal vannforsyning 83,5 84,6 83,8 0,4-0,9 Estimert gjennomsnittlig husholdningsforbruk per tilknyttet innbygger (l/pers/d 213 208 206-3,3-1 Prosent fornyet ledningsnett, gjennomsnitt for siste tre år 0,63 0,64 0,64 1,6 0 Prosent innbyggere tilknyttet kommunalt vannverk med tilfredsstillende prøveresultater mht E.coli 95,8 99,5 99,3 3,7-0,2 Driftsutgifter per tilknyttet innbygger (kr/tilkn.innb) 790 885 923 16,8 4,3 Gebyrgrunnlag per innbygger tilknyttet kommunal vannforsyning (kr/tilkn.innb) 1157 1265 1305 12,8 3,2 Kilde: Statistisk sentralbyrå
Status for Europa Vannmålere er normalen Lavt vannforbruk ned mot 100 l /pe d Danmark, Tyskland og Nederland blant de med laveste forbruk Mange årsaker Pris på vann Teknologisk utvikling har kanskje stått for den største effekten av dette. informasjon og påvirkning Press fra myndigheter Vanskelig å tallfeste effekten av de ulike tiltakene, men vannforbruket går ned i de fleste land (også Norge). Mange land har jobbet systematisk med lekkasjereduksjon dette har gitt gode resultater Norske kommuner har ikke har samme politiske og økonomiske press
Hvorfor er det slik? Mangler vi incentiver fra myndighetene Ser at mange land som har gjort noe her har hatt klare føringer fra regulanter eller myndigheter om å gjøre noe med dette. Tildels store konsekvenser om de ikke gjør noe (Danmark, Storbritannia) Har gode rammebetingelser nok vann og godt vann billig å rense og transportere Tradisjonelt liten behandling av vannet dette er i ferd med å endre seg med strengere krav til behandling og kvalitet.
Hva gjøres i Europa EU rapport med gode eksempler på hvordan jobbe med lekkasjereduksjon og lekkasjekontroll Viktigste budskap er å først finne ut av status for sin kommune/selskap dvs vannbalanseregnskap. identifisere mål og jobb systematisk med disse for å få varige resultater Det er ingen quick-fix her bare systematisk arbeid over tid Ta i bruk nye verkøy og metoder som trykkstyrte soner med redusert trykk, målesoner som ikke er for store målinger er alfa og omega (bruk data fra FK/scada)
Hva har de andre gjort for å lykkes (som vi ikke har) hvorfor har de lykkes Mange bruker IWA vannregnskap og metodikk Regulert via myndigheter bl.a må vannselskapene i Damnark betale avgift til staten om de har lekkasjer over 10 %. Storbritannia samme via OFWAT. Stort fokus på vannforbruk via nettsider osv. Skal vise eks fra Thames Water
Thames Water Forsyner London og omegn med vann (14 mill ) Hva gjør de: - Aktiv lekkasjekontroll - Trykkstyring - Rehabilitering og fornying av av hovedledninger - Innføring av vannmålere til alle Source: Water Resources Management Plan, 2014
https://www.thameswater.co.uk/home/540.htm
http://www.hofor.dk/vand/
Innovasjon i offentlig sektor Vi trenger prosjekter til innovative anskaffelser Ledningsnett Fornyelse Lekkasjer/vannforbruk Overvann, oversvømmelser, flom Kommuner som har ideer til prosjekt hvor behovet er klart men løsningen ikke klar trenger en innovativ anskaffelse Vil få hjelp til å foreta anskaffelsenbehovsanalyse mm Ideer ta kontakt med Arnhild Krogh ; arnhild.krogh@norskvann.no
Statsbudsjettet 2016 lagt fram 7.oktober Regjeringen problematiserer at Norge har et av de dårligste vann- og avløpsnettene i Europa. Det påpekes at lekkasjeprosenten er på mellom 30-40 prosent fra vannledningene. Sykdomsutbrudd fra vannbåren smitte og større nedbørsmengder er to av utfordringene regjeringen peker på som resultat av dårlig infrastruktur. Her er det bare å brette opp ermene!!