FINANSTILSYNET Avdeling for bank- og forsikringstilsyn 11. april 2016 Håndteringen av Naturskadepoolen og andre poolordninger under Solvens II 0. Innledning I dette notatet blir det redegjort for Finanstilsynets vurderinger av hvordan Norsk Naturskadepool (Naturskadepoolen) og andre poolordninger kan håndteres i forbindelse med bl.a. beregning og rapportering av forsikringstekniske avsetninger og solvenskapitalkrav (SCR) under Solvens II-regelverket. Problemstillingene som det blir redegjort for i notatet, kan kort oppsummeres som følger: Hvordan bør Naturskadepoolen håndteres ved beregningen av SCR for naturkatastroferisiko? Spesielt: Hvordan kan skadeforsikringsselskapene ta høyde for den risikoreduserende effekten av utlikningsmekanismen i poolordningen? Hvordan bør skadeforsikringsselskapene beregne bidraget til SCR fra motpartsrisiko knyttet til Naturskadepoolen? Hvordan bør andre poolordninger, herunder spesielt Trafikkforsikringsforeningen (TFF) og Yrkesskadeforsikringsforeningen (YFF), håndteres under Solvens II-regelverket? Hvordan bør Naturskadepoolen og andre poolordninger håndteres i forbindelse med pilar 3-rapporteringen av forsikringstekniske avsetninger mv.? 1. Naturskadepoolen og beregningen av SCR for naturkatastroferisiko For norske skadeforsikringsselskaper (som benytter standardformelen) er beregningen av bidraget til SCR fra naturkatastroferisiko begrenset til stormskaderisiko. Metoden for beregning av dette bidraget til SCR er beskrevet i artikkel 121 i vedlegget til Finanstilsynets forskrift 21. desember 2015 nr. 1807 om utfyllende regler til Solvens II-forskriften. 1 For å kunne gjennomføre denne beregningen må selskapene ha oversikt over bl.a. fordelingen av forsikringssummer etter såkalte Cresta-soner 2 (dvs. fylker i Norge), jf. artikkel 121 nr. 6. Etter Finanstilsynets vurdering kan det legges til grunn at utlikningsmekanismen i Naturskadepoolen gjelder for all stormskaderisiko som omfattes av SCR-beregningene. Siden det enkelte selskaps andel av Naturskadepoolens forpliktelser beregnes på grunnlag av forsikringssummene 3, bør alle selskaper kunne benytte den samme fordelingsnøkkelen når deres samlede forsikringssum skal fordeles på fylker (Cresta-soner). Videre legges det til grunn at 1 I dette notatet er alle referanser til de såkalte nivå 2-bestemmelsene under Solvens II-regelverket gitt ved henvisninger til vedlegget til Finanstilsynets forskrift av 21. desember 2015. Det vises i denne sammenheng til at kommisjonsforordningen om Solvens II (Commission Delegated Regulation (EU) 2015/35 av 10. oktober 2015) foreløpig ikke er tatt inn i EØS-avtalen. 2 For nærmere opplysninger om Cresta (Catastrophe Risk Evaluating and Standardizing Target Accumulations), jf. nettstedet https://www.cresta.org/. 3 Naturskadepremien beregnes som en gitt prosentsats (promillesats) av forsikringssummen. Premieraten fastsettes normalt for ett år av gangen. Det differensieres ikke mellom grupper av forsikringstakere.
2 Naturskadepoolen har tilstrekkelig detaljert informasjon til å utarbeide en slik fordelingsnøkkel. Det vises i denne sammenheng til vedlegg 1, der det gis en oversikt over samlede brannforsikringssummer fordelt etter fylker (Cresta-soner) pr. 31. desember i årene 2012 til 2015. I forbindelse med beregningen av SCR for naturkatastroferisiko skal for øvrig følgende forhold presiseres: (1) SCR-beregningene er generelt fremoverskuende (tidshorisonten er 12 måneder), dvs. at det må utarbeides prognoser for den samlede forsikringssummen for alle selskapene som er medlemmer av Naturskadepoolen (sett under ett) og fordelingen av denne forsikringssummen mellom fylker (Cresta-soner). (2) Videre må det enkelte selskap utarbeide en prognose for selskapets samlede forsikringssum og dermed også for dets andel i Naturskadepoolen. (3) For nye medlemmer av Naturskadepoolen må det spesielt utarbeides en realistisk prognose for medlemmets andel i Naturskadepoolen det første året. Når det gjelder prognosen for samlet forsikringssum som det vises til i punkt (1), legges det til grunn at denne kan utarbeides av Naturskadepoolen f.eks. med utgangspunkt i det foreliggende erfaringsmaterialet kombinert med de største aktørenes vurderinger av og/eller prognoser for utviklingen av byggekostnader mv. Videre vil det generelt bli lagt til grunn at det kun vil være beskjedne endringer fra et år til det neste i fordelingen av den samlede forsikringssummen mellom fylker (Cresta-soner), slik at siste tilgjengelige informasjon om denne fordelingen kan benyttes som en "proxy" for fordelingen i det kommende året. Et forslag til hvordan dette kan gjennomføres i praksis er skissert i vedlegg 1. I utgangspunktet vil det antakelig være en utfordring å oppnå fullt samsvar mellom summen av de enkelte selskapenes prognoser for neste års forsikringssum, jf. punkt (2), og neste års samlede forsikringssum for alle selskaper som er medlemmer av Naturskadepoolen, jf. punkt (1). Imidlertid vil det generelt være kun mindre justeringer fra ett år til det neste i det enkelte medlems andel i Naturskadepoolen, noe det bør kunne dras nytte av ved utarbeidingen av de selskapsspesifikke prognosene. Videre forutsettes det at selskapenes prognoser på markedsandeler for det kommende året vil bli sammenliknet med markedsandelene som selskapene faktisk oppnår. Denne sammenlikningen forutsettes gjennomført hvert år. Punkt (3) vil antakelig være det mest utfordrende, men nye medlemmer av Naturskadepoolen må uansett utarbeide slike prognoser. Arbeidet med disse prognosene kan med fordel utføres i regi av eller med bistand fra Naturskadepoolen. Generelt vil likevel nye medlemmers andel i Naturskadepoolen være meget beskjeden slik at disse ikke i vesentlig grad vil påvirke de øvrige forholdstall og størrelser som skal beregnes (herunder fordelingen av forsikringssummer mellom Cresta-soner og de øvrige medlemmenes markedsandeler). I de fleste tilfeller vil antakelig denne påvirkningen kunne neglisjeres. Etter Finanstilsynets vurdering kan selskapene som er medlemmer av Naturskadepoolen benytte flere forenklinger og/eller samordninger i forbindelse med beregningen av SCR for
3 stormskaderisiko (og hensyntatt at utlikningsmekanismen i Naturskadepoolen gjelder for all stormskaderisiko). Det vises i denne sammenheng til scenarioene A og B som er beskrevet i vedlegget til Finanstilsynets forskrift av 21. desember 2015, jf. vedleggets artikkel 121 nr. 2 til 4. Scenarioene er utformet slik at de vil kunne behandles på samme måte av alle selskaper som er medlemmer av Naturskadepoolen. Dette innebærer bl.a. følgende: Bruttotapene i de to scenarioene beregnes først for hele Naturskadepoolen sett under ett, bl.a. med sikte på å avdekke hvilke av tapene 4 som eventuelt vil overstige Naturskadepoolens egenregning og gitt at egenregningen overstiges hvilke av lagene i gjenforsikringsprogrammet som rammes og hvilke gjeninnsettelsespremier dette i tilfelle genererer. Det vises i denne sammenheng til hvordan beregnede bruttotap, risikoreduserende effekter av gjenforsikringsprogrammene og forventede gjeninnsettelsespremier skal presenteres i skjema S.27.01 i den kvantitative Solvens II-rapporteringen, jf. den tekniske standarden for selskapenes kvantitative Solvens II-rapportering til tilsynsmyndighetene datert 2. desember 2015 (Commission Implementing Regulation (EU) 2015/2450). 5 Deretter kan det enkelte medlem i Naturskadepoolen gjennomføre beregningene relatert til de to scenarioene ved å benytte beregnet bruttotap for hele Naturskadepoolen sett under ett i kombinasjon med medlemmets andel i poolen. Det vises til vedlegg 2 der det redegjøres nærmere for hvordan beregningene av hhv. bruttotap og netto solvenskapitalkrav relatert til stormskaderisiko kan gjennomføres for Naturskadepoolen sett under ett. Det følger av drøftingen i vedlegget at disse beregningene kan gjennomføres på tilsvarende måte for det enkelte medlemsselskap ved å multiplisere de relevante størrelser med selskapets (markeds)andel i Naturskadepoolen. Enkelte av skadeforsikringsselskapene gjenforsikrer naturskaderisiko utover dekningen som følger av medlemskapet i Naturskadepoolen, noe disse selskapene også må hensynta ved beregningen av netto solvenskapitalkrav for stormskaderisiko. Beregningene av den risikoreduserende effekten av slike tilleggsdekninger omfattes imidlertid ikke av drøftingen i det foreliggende notatet. 2. Beregningen av SCR for motpartsrisiko knyttet til Naturskadepoolen I forbindelse med beregningen av bidraget til SCR fra motpartsrisiko knyttet til poolordninger skal det skilles mellom de følgende typer av risiko, jf. vedlegget til Finanstilsynets forskrift av 21. desember 2015 (heretter omtalt som Finanstilsynets forskrift) artikkel 1 (definisjoner) nr. 28 til 31: 4 I scenario A utgjør tapene hhv. 80 prosent og 40 prosent av beløpet som beregnes i samsvar med bestemmelsene i vedlegget til Finanstilsynets forskrift av 21. desember 2015, jf. vedleggets artikkel 121 nr. 5 til 7. I scenario B utgjør tapene hhv. 100 prosent og 20 prosent av det forannevnte beløpet. 5 De aktuelle skjemaer og veiledninger til utfyllingen av disse er gjengitt på side 257-263 og side 738-747 (hhv. skjemaer og veiledninger for solorapporteringen) samt side 297-303 og side 1129-1138 (hhv. skjemaer og veiledninger for grupperapporteringen).
4 Type A som gjelder beregning av motpartsrisiko relatert til avgivelse av risiko til en pool av (gjen)forsikringsselskaper, der det aktuelle selskap ikke er medlem av poolordningen. Type B som gjelder beregning av motpartsrisiko relatert til hvert av de øvrige medlemmer i poolordningen (som det aktuelle selskap er medlem av), jf. utlikningsmekanismen i poolordningen. Type C som gjelder beregning av motpartsrisiko for et medlem av en poolordning relatert til avgivelse av risiko til et (gjen)forsikringsselskap som ikke er medlem av poolordningen. Beregningen av motpartsrisiko knyttet til Naturskadepoolen (NP) omfatter pooleksponering av type B og type C. 2.1 Pooleksponering av type B 2.1.1 Metoden for beregning av tap-gitt-mislighold Pooleksponering av type B gjelder som nevnt motpartsrisiko vis-à-vis de øvrige medlemmene i Naturskadepoolen. Av artikkel 194 i vedlegget til Finanstilsynets forskrift fremgår det at det aktuelle selskap skal beregne tap-gitt-mislighold for denne typen av pooleksponering (LGD B ) for hvert av de øvrige medlemmene i poolordningen ved å benytte følgende metode: LGD B = max{(1 RR C ) ([P U /(1 P C )] BE C +ΔRM C ) F Coll; 0}, (1) der P U P C RR C BE C ΔRM C Coll F representerer det aktuelle selskapets (medlemmets) andel i poolordningen, representerer det øvrige medlemmets andel i poolordningen, representerer en parameter som reflekterer hvor stor andel av det øvrige medlemmets eiendeler som er gjenstand for (ulike former for) sikkerhetsstillelser, 6 representerer det øvrige medlemmets andel av beste estimat på de samlede forpliktelsene i poolordningen, hensyntatt den andelen av forpliktelsene som er gjenforsikret hos eksterne motparter (gjenforsikringsselskaper som ikke er medlemmer av poolordningen) og utjevningsmekanismen i poolordningen, 7 representerer det øvrige medlemmets bidrag til den risikoreduserende effekten av poolordningen på det aktuelle selskapets forsikringsrisiko, 8 representerer den risikojusterte verdien av sikkerhetsstillelser som holdes av det øvrige medlemmet av poolordningen, representerer en parameter som tar høyde for den økonomiske effekten av sikkerhetsstillelser som holdes av det øvrige medlemmet av poolordningen. 6 RR C = 0,1 hvis 60 prosent eller mer av det øvrige medlemmets eiendeler er gjenstand for sikkerhetsstillelser. Ellers settes RR C til 0,5. 7 Etter Finanstilsynets vurdering er denne størrelsen ikke korrekt forklart i artikkel 194 nr. 1(d). 8 Alternativt kan det vises til reduksjonen av den risikoreduserende effekten av poolordningen hvis det øvrige medlemmet blir insolvent.
5 Ifølge Finanstilsynets forståelse kan det aktuelle selskapet ved beregningen av LGD B se bort fra sikkerhetsstillelser som holdes av de øvrige medlemmene av Naturskadepoolen. Beregningene gitt ved (1) blir dermed noe forenklet: LGD B = max{(1 RR C ) ([P U /(1 P C )] BE C +ΔRM C ); 0}. (2) Det kan gis følgende utfyllende kommentarer til metoden for beregning av LGD B gitt ved (2): Hvert medlem av Naturskadepoolen må ha oversikt over de enkelte medlemsselskapers andeler i poolordningen (dvs. alle P C -er). Gitt at denne informasjonen er gjort tilgjengelig, kan det enkelte selskap selv beregne størrelsene P U /(1 P C ) for alle motparter (dvs. for alle C U). Det legges til grunn at BE C = P C BE, (3) der BE er beste estimat på forpliktelsene for hele poolordningen hensyntatt andelen av forpliktelsene som er gjenforsikret hos eksterne motparter. I utgangspunktet legges det til grunn at størrelsen BE er kjent for alle medlemmene av Naturskadepoolen. Etter Finanstilsynets vurdering bør størrelsen BE kunne fastsettes av Naturskadepoolen for ett år av gangen og benyttes av alle medlemmene av poolordningen. Det legges imidlertid til grunn at Naturskadepoolen tar høyde for vurderingene som det er redegjort for i vedlegg 3. Ved å anvende sammenhengen gitt ved (3), kan LGD B beregnes på følgende måte: LGD B = max{(1 RR C ) ([P U P C /(1 P C )] BE+ΔRM C ); 0}. (4) Siden BE = BE C /P C = BE U /P U, følger det at en "forenklet" beregning av BE C er gitt ved BE C = (P C /P U ) BE U, (5) jf. artikkel 109 bokstav a i vedlegget til Finanstilsynets forskrift. Ved å anvende sammenhengen gitt ved (5), kan LGD B beregnes som følger: LGD B = max{(1 RR C ) ([P C /(1 P C )] BE U +ΔRM C ); 0}. (6) Etter Finanstilsynets vurdering vil det i praksis ikke utgjøre noen forskjell om beregningene av LGD B baseres på (4) eller (6). Det legges til grunn at opplysninger om både BE og BE U vil være tilgjengelige for det enkelte medlem av Naturskadepoolen. Den største utfordringen (i form av omfanget av beregninger) vil være fastsettelsen av størrelsene representert ved ΔRM C, jf. artikkel 196 i vedlegget til Finanstilsynets forskrift. Det følger av denne artikkelen at beregningen av differansen mellom det hypotetiske kapitalkravet for forsikringsrisiko (gitt at det øvrige medlemmet av poolordningen blir insolvent) og det faktiske kapitalkravet for forsikringsrisiko, må foretas for hvert av de øvrige medlemmer i poolordningen. Antall beregninger som må gjennomføres, kan således bli svært høyt. For pooleksponeringer av type B er det i utgangspunktet ikke åpnet for forenklinger når det gjelder beregningen av ΔRM C, jf. forenklingen som kan anvendes for pooleksponeringer av type C. Etter Finanstilsynets vurdering kan imidlertid enkelte forenklinger til-
6 lates gitt at disse kan forsvares med henvisning til proporsjonalitetsprinsippet og det for øvrig kan legges til grunn at beregningen av bidraget til SCR vil være til den sikre side. Det vises til kommentarene nedenfor. Det legges til grunn at parameteren RR C ("recovery rate") kan settes til 0,5 (50 prosent) for alle de øvrige medlemmer i Naturskadepoolen, jf. status i norske skadeforsikringsselskaper hva angår omfanget av sikkerhetsstillelser. Informasjonen om størrelsene som skal benyttes i beregningene av LGD B, må oppdateres minst årlig, jf. bestemmelsene i Solvens II-direktivet om hyppigheten av SCR-beregningene. Når det gjelder metoden for fastsettelse av størrelsen BE vises det igjen til vurderingene i vedlegg 3. Opplysninger om markedsandeler for medlemmene av Naturskadepoolen (P U og P C -ene) vil fremgå av oversiktene over medlemmene av Naturskadepoolen, jf. for eksempel vedlegg 4 der det gis oversikter over de 25 største medlemmene av poolen i årene 2013, 2014 og 2015. Siden enkelte selskaper kan bli pålagt å foreta SCR-beregninger i løpet av året, kan det være ønskelig med en hyppigere oppdatering av all eller deler av felles input til beregningen av LGD B -ene. Slike hyppigere oppdateringer kan også være nyttige i vurderingen av hvor store år-til-år endringer som må påregnes hva angår felles input til beregningen av LGD B -ene. Finanstilsynet vil komme tilbake til denne problemstillingen når man har fått noe erfaring med beregninger av tap-gitt-mislighold for pooleksponeringer av type B. 2.1.2 Antall beregninger av tap-gitt-mislighold Pr. 1. juli 2015 hadde Norsk Naturskadepool i alt 112 medlemmer. 9 I alt 43 norske skadeforsikringsselskaper er medlemmer av Naturskadepoolen, herunder de 15 gjensidige brannkassene. Det høye antall medlemsselskaper innebærer at det enkelte medlem i utgangspunktet måtte ha foretatt 222 beregninger knyttet til motpartsrisiko for pooleksponeringer av type B (hvis Solvens II-regelverket hadde vært gjennomført på det tidspunktet), dvs. først 111 beregninger av ΔRM C som en del av grunnlaget for beregningene av LGD B -ene og deretter 111 LGD B - beregninger. Som allerede nevnt over, er det beregningene av ΔRM C -ene som ville ha vært ressurskrevende. Når beregningen av disse størrelsene foreligger, vil beregningen av LGD B -ene gitt ved (2) eller (4) (eventuelt (5)) generelt være enkle å gjennomføre. I praksis ville antakelig det maksimale antall beregninger ha blitt noe lavere, siden enkelte av medlemmene i Naturskadepoolen ville ha vært "inaktive" og både ΔRM C og LGD B hadde dermed blitt satt til 0 for disse medlemmene. 10 I tillegg ville enkelte medlemmer kunne behandles under ett i disse beregningene. Med bakgrunn i det ovenstående synes det å foreligge et behov for å redusere antall beregninger som det enkelte medlem av Naturskadepoolen må foreta. I praksis kan dette oppnås 9 Jf. oversikt mottatt fra Finans Norge 4. februar 2016. 10 Ca. 10 medlemmer står oppført med markedsandel lik 0 pr. 1. juli 2015.
7 ved å foreta fullstendige beregninger for kun de største medlemmene av Naturskadepoolen (målt ved beste estimat på medlemmenes andel av de samlede forpliktelser (BE C )) og et begrenset antall beregninger for de resterende medlemmer. Dette krever igjen at bl.a. følgende problemstillinger avklares: Hvilke (hvor mange) medlemmer i Naturskadepoolen skal uansett være gjenstand for fullstendige beregninger av ΔRM C og LGD B? I denne sammenheng er det antakelig hensiktsmessig å fastsette en "benchmark" i form av en andel av beste estimat på Naturskadepoolens samlede forpliktelser. Videre kan det være ønskelig å unngå hyppige utskiftinger av selskapene som inngår i denne gruppen. Hvordan skal gruppen av selskap som ikke er gjenstand for fullstendige beregninger ("restgruppen"), håndteres? Det synes å foreligge to alternativer: (1) "Restgruppen" inndeles etter selskapenes rating og det foretas en felles beregning av ΔRM C og LGD B for hver rating-gruppe. (2) Det foretas en felles beregning av ΔRM C og LGD B for alle selskapene i "restgruppen" sett under ett. Alternativ 1 innebærer i praksis at hver rating-gruppe betraktes som et "dummyselskap" som det kun vil bli referert til i forbindelse med beregningene av motpartsrisiko relatert til Naturskadepoolen. Alternativ 2 krever at det også beregnes en felles tapssannsynlighet (PD B ) for alle medlemmene i "restgruppen". Det er ikke opplagt hvordan denne beregningen skal gjennomføres. Problemstillingen har tidligere blitt vurdert av EIOPAs ekspertgruppe for kapitalkravberegninger (EIOPA SCR-subgroup) og noen alternative tilnærminger (metoder) for å håndtere denne er dokumentert. Etter ekspertgruppens vurderinger er det imidlertid betydelige svakheter ved alle tilnærminger og det foreligger følgelig ingen omforent anbefaling med hensyn til valg av metode. Den forannevnte "restgruppen" av selskap vil kunne omfatte selskaper som viser seg å være motparter til det aktuelle selskapet (poolmedlemmet) i andre sammenhenger for eksempel i forbindelse med gjenforsikringsavtaler. Isolert sett tilsier dette at størrelsen LGD B må beregnes også for disse selskapene, siden det i beregningen av (det partielle) kapitalkravet for motpartsrisiko skal beregnes kun et samlet tap-gitt-mislighold (en samlet LGD) for hver identifisert motpart (hvert "single name"). Begge de alternative forenklingene som det vises til over, innebærer at man i praksis vil se bort fra dette aspektet ved beregningene av partielle kapitalkrav for motpartsrisiko. Videre vil den forannevnte "restgruppen" av selskap omfatte de norske skadeforsikringsselskapene med (relativt) små markedsandeler innenfor brannforsikring. Disse selskapene vil derfor måtte foreta enkelte tilpasninger ved beregningen av LGD B for "restgruppen" (eventuelt rating-gruppen) som det aktuelle selskap er tilordnet. I denne beregningen kan ikke det aktuelle selskap inngå som medlem av "restgruppen" (eventuelt rating-gruppen), noe som bl.a. innebærer at parameteren P C må justeres for denne "restgruppen" (eventuelt ratinggruppen), jf. beregningsformlene gitt ved (2), (4) og (6) foran.
8 En oversikt over de 25 største medlemmene av Naturskadepoolen i årene 2013 til 2015 er gitt i vedlegg 4. Av oversikten for 2015 fremgår bl.a. følgende: De 4 største skadeforsikringsselskapene innen brannforsikring har en samlet markedsandel på 65,0 prosent. I alt 10 skadeforsikringsselskaper har en markedsandel som er større enn 2 prosent. Det er 7 norske selskaper og 3 filialer av EØS-selskaper i denne gruppen. Den samlede markedsandelen for disse selskapene utgjør 83,2 prosent. I alt 12 skadeforsikringsselskaper (9 norske selskaper og 3 filialer av EØS-selskaper) har en markedsandel som er større enn 1 prosent, og den samlede markedsandelen for disse selskapene er 86,1 prosent. Hvis det f.eks. kan legges til grunn at individuelle beregninger av ΔRM C skal begrenses til medlemmer av Naturskadepoolen med en markedsandel som overstiger ca. 2 prosent, vil man sitte igjen med en "restgruppe" eller to eller flere ratinggrupper med i alt 102 medlemmer og en samlet markedsandel på 16,8 prosent. Av de forannevnte 102 medlemmene i Naturskadepoolen er det 36 norske selskaper, herunder 15 gjensidige brannkasser. Et klart flertall av de norske selskapene har (antakelig) ingen rating, noe som bidrar til å begrense nytten av en eventuell videre inndeling av "restgruppen" i ulike ratinggrupper. Et alternativ til en slik inndeling av "restgruppen" kan derfor være å utvide gruppen av selskaper som omfattes av individuelle beregninger av ΔRM C, f.eks. slik at den omfatter alle selskap med en markedsandel større enn ca. 1 prosent. På den annen side vil en slik utvidelse øke den samlede markedsandelen for selskapene som omfattes av individuelle beregninger av ΔRM C, med kun 2,9 prosentpoeng. I denne sammenheng bør det også påpekes at forenklinger av den type som er beskrevet ovenfor, der motparter i poolordningen grupperes med sikte på å foreta en felles beregning av ΔRM C og dermed LGD B (og eventuelt også PD B ), generelt vil innebære at kapitalkravet for motpartsrisiko blir noe høyere enn det vil bli dersom selskapet må foretas individuelle beregninger for alle motparter i poolordningen. 2.1.3 Oppsummering og anbefalinger Finanstilsynet vil for hvert år fastsette for hvilke medlemmer av Naturskadepoolen det vil være obligatorisk å foreta individuelle beregninger av ΔRM C og dermed også LGD B. Videre vil tilsynet fastsette hvordan de resterende medlemmene av Naturskadepoolen skal håndteres, herunder om denne gruppen av selskaper må inndeles i undergrupper basert på selskapenes rating. Finanstilsynet vil i dette arbeidet ta utgangspunkt i all relevant informasjon som fremskaffes i regi av Naturskadepoolen. Basert på de ovenstående vurderinger og oversiktene gitt i vedlegg 4 vil det bli tatt utgangspunkt i følgende kriterier: (1) Alle selskaper som har en markedsandel i Naturskadepoolen som overstiger 2 prosent, skal uansett omfattes av kravet til individuelle beregninger av ΔRM C og LGD B.
9 (2) Selskapene som omfattes av individuelle beregninger av ΔRM C og LGD B, skal ha en samlet markedsandel i Naturskadepoolen på minst 80 prosent. (3) Med mindre det foreligger forhold som tilsier noe annet, kan gruppen av selskaper som ikke omfattes av de individuelle beregningene håndteres som et "dummyselskap" uten rating. (4) Det tas sikte på å holde sammensetningen av gruppen av selskap som omfattes av individuelle beregninger av ΔRM C og LGD B, så stabil som mulig over tid. Imidlertid vil et selskap som er medlem av Naturskadepoolen uansett ha adgang til å foreta individuelle beregninger av ΔRM C og LGD B også for andre medlemmer av Naturskadepoolen enn dem som omfattes av kravet til obligatoriske individuelle beregninger. Videre vil et selskap som er medlem av Naturskadepoolen ha adgang til å benytte en mer detaljert inndeling av selskapene som ikke omfattes av de obligatoriske individuelle beregninger enn den Finanstilsynet legger opp til. Det forutsettes imidlertid at inndelingen baseres på disse selskapenes rating. Gruppene av resterende medlemmer av Naturskadepoolen skal uansett håndteres som "dummyselskaper" som det ikke skal refereres til i forbindelse med andre deler av SCR-beregningene. 2.2 Pooleksponering av type C 2.2.1 Metoden for beregning av tap-gitt-mislighold Pooleksponering av type C gjelder som nevnt innledningsvis motpartsrisiko vis-à-vis Naturskadepoolens eksterne gjenforsikrere (reassurandører). Av artikkel 195 i vedlegget til Finanstilsynets forskrift fremgår det at det aktuelle selskapet skal beregne tap-gitt-mislighold for eksponering av type C (LGD C ) på følgende måte for hver ekstern gjenforsikrer (reassurandør) for poolordningen: LGD C = max{(1 RR CE ) (P U BE CE +ΔRM CE ) F Coll; 0}, (7) der P U RR CE BE CE representerer det aktuelle selskapets (medlemmets) andel i poolordningen, representerer en parameter som reflekterer hvor stor andel av den eksterne gjenforsikrerens eiendeler som er gjenstand for (ulike former for) sikkerhetsstillelser, 11 representerer beste estimat på forpliktelsene som er avgitt til den eksterne gjenforsikreren for poolordningen sett under ett, ΔRM CE representerer den eksterne gjenforsikrerens bidrag til den risikoreduserende effekten av poolordningen på det aktuelle selskapets forsikringsrisiko, 12 Coll representerer den risikojusterte verdien av sikkerhetsstillelser som holdes av den eksterne gjenforsikreren, 11 RR CE = 0,1 hvis 60 prosent eller mer av den eksterne gjenforsikrerens eiendeler er gjenstand for sikkerhetsstillelser. Ellers settes RR CE til 0,5. 12 Alternativt kan det vises til reduksjonen av den risikoreduserende effekten av poolordningen hvis den eksterne gjenforsikreren blir insolvent.
10 F representerer en parameter som tar høyde for den økonomiske effekten av sikkerhetsstillelser som holdes av den eksterne gjenforsikreren. Hvis selskapet ved beregningen av LGD C kan se bort fra sikkerhetsstillelser som holdes av den eksterne gjenforsikreren, kan beregningene gitt ved (7) forenkles noe: LGD C = max{(1 RR CE ) (P U BE CE +ΔRM CE ); 0}. (8) Det kan gis følgende utfyllende kommentarer til uttrykket (formelen) for LGD C gitt ved (8): I disse beregningene trenger det enkelte medlem av Naturskadepoolen oversikt over kun egen andel i poolordningen (P U ). Hvert medlem av Naturskadepoolen må i tillegg ha oversikt over beste estimat på den delen av bruttoforpliktelsene som er avgitt til hver av poolens eksterne gjenforsikrere (dvs. alle BE CE -er). Etter Finanstilsynets vurdering bør Naturskadepoolen kunne utarbeide slike oversikter og gjøre disse tilgjengelig for alle medlemmene i poolordningen. Det legges til grunn at størrelsene BE CE må estimeres på nytt ved hvert årsskifte basert på bl.a. utformingen av Naturskadepoolens gjenforsikringsprogram for de årganger som ikke er ferdig oppgjort. I denne sammenheng skal Naturskadepoolen ta høyde for de vurderinger og kriterier som det blir redegjort for i vedlegg 5. Det fremgår av artikkel 109 bokstav b i vedlegget til Finanstilsynets forskrift at beste estimat på den delen av Naturskadepoolens bruttoforpliktelser som er avgitt til hver av poolens eksterne gjenforsikrere, kan beregnes som følger: 13 BE CE = BE CE,U /P U, (9) der BE CE,U representerer beste estimat på den delen av bruttoforpliktelsene avgitt til den aktuelle eksterne gjenforsikrer (CE) som gjelder selskapets (Us) andel av bruttoforpliktelsene avgitt til Naturskadepoolen (og hensyntatt utlikningsmekanismen i poolen). Ved å anvende sammenhengen gitt ved (9), kan LGD C beregnes på følgende måte: LGD C = max{(1 RR CE ) (BE CE,U +ΔRM CE ); 0}. (10) I denne sammenheng kan det diskuteres om (9) i praksis representerer en forenkling eller kun er en definisjonssammenheng. Hvis det legges til grunn at Naturskadepoolen fremskaffer opplysningene som det enkelte selskap skal benytte i beregningen av LGD C, vil det i praksis være et spørsmål om hvilket sett av opplysninger det er mest hensiktsmessig å distribuere til selskapene BE CE -ene eller BE CE,U -ene. Opplysninger om egen andel i Naturskadepoolen (P U ) vil selskapet uansett ha tilgjengelig. Utfordringen (i form av omfanget av beregninger) knyttet til fastsettelsen av størrelsen ΔRM CE, jf. artikkel 196 i vedlegget til Finanstilsynets forskrift, er mindre for pooleksponeringer av type C enn for pooleksponeringer av type B. I utgangspunktet krever artikkel 196 at beregningen av differansen mellom det hypotetiske kapitalkravet for forsikringsrisiko gitt at en av de eksterne gjenforsikrere for Naturskadepoolen blir insolvent og det faktiske kapitalkravet for forsikringsrisiko må 13 Notasjonen i (9) avviker noe fra den som er benyttet i artikkel 109 bokstav b i vedlegget til Finanstilsynets forskrift. Avviket gjelder størrelsen BE CE,U der de anvendte fotskrifter er justert for å markere at størrelsen gjelder selskapets (U) andel av beste estimat på den delen av Naturskadepoolens samlede forpliktelser som er avgitt til den aktuelle gjenforsikrer (CE).
11 foretas for hver av de eksterne gjenforsikrere. Antall beregninger som må gjennomføres, blir følgelig høyt dersom Naturskadepoolen har mange eksterne gjenforsikrere. Omfanget av beregninger kan imidlertid reduseres betraktelig ved å anvende forenklingen gitt ved artikkel 109 bokstav c. Det følger av denne at selskapet i første omgang kan beregne et samlet bidrag fra all ekstern gjenforsikring til den risikoreduserende effekten av poolordningen på det aktuelle selskapets forsikringsrisiko (ΔRM All_CE ) ved å anvende artikkel 196. Deretter fordeles det samlede bidraget på de enkelte eksterne gjenforsikrere ved å anvende beste estimat på de avgitte forpliktelser som vekter. Bidraget til den risikoreduserende effekten fra den aktuelle eksterne gjenforsikrer (CE) er dermed gitt ved 14 ΔRM CE = (BE CE, / CE BE CE ) ΔRM All_CE, (11) der BE CE representerer beste estimat på forpliktelsene som er avgitt til den aktuelle eksterne gjenforsikrer (CE). Det legges til grunn at parameteren RR CE ("recovery rate") kan settes til 0,5 for alle eksterne gjenforsikrere til Naturskadepoolen, siden det ses bort fra sikkerhetsstillelser som holdes av disse. Kommentarene i avsnitt 2.1 om behovet for oppdatering av informasjonen som skal benyttes i forbindelse med LGD-beregningene for pooleksponeringer av type B (LGD B ) gjelder tilsvarende for informasjonen som skal benyttes i LGD-beregningene for pooleksponeringer av type C (LGD C ). Det følger av definisjonen av pooleksponering av type C at de eksterne gjenforsikrere til Naturskadepoolen ikke er medlemmer av poolordningen. Tilsvarende gjelder for andre poolordninger. Av oversikten i vedlegg 5 fremgår det imidlertid at (minst) tre av medlemmene av Naturskadepoolen også er gjenforsikrere for poolordningen (og med samlede andeler i størrelsesorden 60 prosent av kapasiteten til gjenforsikringsprogrammet). Det forutsettes at de aktuelle selskap avklarer hvordan dette forholdet skal håndteres i forbindelse med både beregningen av motpartsrisikoen relatert til Naturskadepoolen og beregningen av samlet motpartsrisiko. 2.2.2 Naturskadepoolens gjenforsikringsprogram I Naturskadepoolens gjenforsikringsprogram for 2015 deltok 57 gjenforsikrere. Antall gjenforsikrere har vært relativt stabilt de senere år. Også i gjenforsikringsprogrammet for 2013 og 2014 deltok 57 gjenforsikrere. De senere år har strukturen på Naturskadepoolens gjenforsikringsprogram vært den samme, dvs. med en relativt høy egenregning pr. hendelse og deretter 2 til 4 lag ("layers") som til 14 Notasjonen i (11) avviker noe fra den som er benyttet i artikkel 109 bokstav c i vedlegget til Finanstilsynet forskrift. Avviket gjelder størrelsen ΔRM All_CE der den anvendte fotskriften er justert for å markere at beregningen gjelder samlet bidrag fra all ekstern gjenforsikring til den risikoreduserende effekten av poolordningen på forsikringsrisikoen til selskapet.
12 sammen gir en kapasitet på 12,5 mrd. kroner. F.eks. var gjenforsikringsprogrammet for 2014 og 2015 oppbygd på følgende måte: En egenregning pr. hendelse som utgjorde MNOK 1 000. Lag nr. 1 som dekket erstatningsbeløpsintervallet fra MNOK 1 000 til MNOK 2 250 pr. hendelse (MNOK 1 250 xs. MNOK 1 000). Lag nr. 2 som dekket erstatningsbeløpsintervallet fra MNOK 2 250 til MNOK 5 000 pr. hendelse (MNOK 2 750 xs. MNOK 2 250). Lag nr. 3 som dekket erstatningsbeløpsintervallet fra MNOK 5 000 til MNOK 12 500 pr. hendelse (MNOK 7 500 xs. MNOK 5 000). Av de 57 selskaper som deltok i Naturskadepoolens gjenforsikringsprogram for 2015, hadde 31 selskaper andeler i all tre lag, jf. tabellene V5.1 til V5.3 i vedlegg 5. Tabellene viser også hvor mange selskaper som deltok i hvert av de tre lagene. 15 I Naturskadepoolens gjenforsikringsprogram for 2016 er det foretatt to vesentlige endringer: Egenregningen pr. hendelse er forhøyet fra MNOK 1 000 til MNOK 1 500. Antall lag er redusert fra tre til to, der lag nr. 1 dekker erstatningsbeløpsintervallet fra MNOK 1 500 til MNOK 4 000, mens lag nr. 2 dekker erstatningsbeløpsintervallet fra MNOK 4 000 til MNOK 12 500. Den samlede kapasiteten til programmet er uendret. I alt 50 selskaper deltar i gjenforsikringsprogrammet for 2016. Av disse har 43 selskaper andeler i lag nr. 1 og 44 selskaper andeler i lag nr. 2, og følgelig har 37 selskaper andeler i begge lag. Alle selskapene som deltar i Naturskadepoolens gjenforsikringsprogram har god rating. I programmet for 2015 var fordelingen som følger ifølge klassifiseringsstandarden til ratingbyrået Standard & Poor's (samt noen tilleggsopplysninger fra ratingbyrået A. M. Best Company): 8 selskaper hadde AA-rating, 45 selskaper hadde A-rating, kun ett selskap hadde BBB-rating, men dette hadde en A-rating fra A.M. Best Company, 3 selskaper var ikke "ratet" av Standard & Poor's, men hadde en A-rating fra A.M. Best Company. I gjenforsikringsprogrammet for 2016 er fordelingen etter rating nesten identisk med programmet for 2015: 7 selskaper har AA-rating (Standard & Poor's), 40 selskaper har A-rating (Standard & Poor's), 15 I gjenforsikringsprogrammet for 2014 var antall selskaper som deltok i hvert av de tre lagene omtrent identisk med fordelingen for 2015-programmet. Gjenforsikringsprogrammet for 2013 hadde i alt fire lag og er således ikke direkte sammenliknbart med programmene for 2014 og 2015.
13 3 selskaper er ikke "ratet" av Standard & Poor's, men har en A-rating fra A.M. Best Company. Vedlegg 5 inneholder oversikter over selskapene som har andeler større enn 1 prosent av de enkelte lag i gjenforsikringsprogrammene for hhv. 2015 og 2016. I forbindelse med beregningen av tap-gitt-mislighold relatert til de enkelte eksterne gjenforsikrere (LGD C -ene) må gjenforsikrerenes andel av det samlede gjenforsikringsprogrammet (dvs. for alle lagene sett under ett) fastsettes. En anbefalt metode for hvordan de ulike lagene kan vektes er beskrevet i vedlegg 5. Det bemerkes at for de tre største gjenforsikrere målt med andeler i det gjenforsikringsprogrammet (Gjensidige, If og Tryg) er dette uproblematisk siden selskapene har samme andel i alle lag. 2.2.3 Antall beregninger av tap-gitt-mislighold Som allerede nevnt er det åpnet for betydelige forenklinger av LGD-beregningene for pooleksponeringer av type C. Forenklingene innebærer at det kun er nødvendig med én beregning av bidraget til (tapet av) den risikoreduserende effekten av Naturskadepoolens (eksterne) gjenforsikringsprogram (dvs. beregningen av ΔRM All_CE for alle eksterne gjenforsikrere sett under ett). Det kan i denne sammenheng vises til at det i praksis er beregningen av ΔRM All_CE -ene som er ressurskrevende, jf. artikkel 196 i vedlegget til Finanstilsynets forskrift. Når beregningen av disse størrelsene foreligger, vil beregningen av LGD C -ene gitt ved (7) eller (8) generelt være enkle å gjennomføre. Et eventuelt behov for ytterligere forenklinger av LGD-beregningene relatert til Naturskadepoolens eksterne gjenforsikrere må i tilfelle begrunnes med at antall gjenforsikrere er høyt. Videre bør en beslutning om å åpne for en ytterligere reduksjon av antall LGD-beregninger relatert til pool-eksponeringer av type C baseres på samme type vurderinger som vist til i avsnitt 2.1 foran. Hvis det anses ønskelig å gjennomføre ytterligere forenklinger av LGD-beregningene relatert til Naturskadepoolens eksterne gjenforsikrere utover de forenklinger som gjelder beregningene av "delta risk mitigation" (ΔRM CE -ene) må følgende avklares (jf. de tilsvarende vurderinger for pooleksponeringer av type B): Hvilke (hvor mange) av Naturskadepoolens eksterne gjenforsikrere skal uansett være gjenstand for fullstendige beregninger av LGD C? Det bør fastsette en "benchmark" i form av enten en andel av beste estimat på gjenforsikrerenes samlede forpliktelser eller den enkelte gjenforsikrers andel (eventuelt en kombinasjon av begge). Hvordan skal gruppen av gjenforsikrere som ikke er gjenstand for fullstendige LGDberegninger ("restgruppen"), håndteres? Med bakgrunn i opplysningene om gjenforsikrerenes rating som det er vist til over, synes det tilstrekkelig å inndele "restgruppen" i to rating-grupper som tilordnes hhv. en AA-rating og en A-rating. De to rating-gruppene vil i tilfelle bli betraktet som "dummyselskaper" som det kun vil bli referert til i forbindelse med beregningene av motparts-
14 risiko relatert til Naturskadepoolen, jf. tilsvarende vurderinger hva angår pooleksponeringer av type B. 2.2.4 Oppsummering og anbefalinger Finanstilsynet vil for hvert år fastsette for hvilke av Naturskadepoolens eksterne gjenforsikrere det vil være obligatorisk å foreta individuelle beregninger av LGD C. Det legges til grunn at selskapene vil benytte den forenklede metoden for beregning av ΔRM CE. Videre vil tilsynet fastsette hvordan den resterende gruppen av eksterne gjenforsikrer skal håndteres, herunder om denne gruppen av gjenforsikrere må inndeles i undergrupper basert på gjenforsikrerenes rating. Finanstilsynet vil i dette arbeidet ta utgangspunkt i all relevant informasjon som fremskaffes i regi av Naturskadepoolen. Basert på de ovenstående vurderinger og oversiktene gitt i vedlegg 5 vil det bli tatt utgangspunkt i følgende kriterier: (1) Alle gjenforsikrere som har en andel i Naturskadepoolens gjenforsikringsprogram som overstiger 2 prosent, vil uansett være omfattet av kravet til individuelle beregninger av ΔRM CE og LGD C. (2) Gjenforsikrere som omfattes av individuelle beregninger av ΔRM CE og LGD C, skal ha en samlet andel i Naturskadepoolens gjenforsikringsprogram på minst 75 80 prosent. (3) Med mindre det foreligger forhold som tilsier noe annet, kan gruppen av gjenforsikrere som ikke omfattes av de individuelle beregningene håndteres som et "dummyselskap". Ratingen til "dummyselskapet" kan settes til A. (4) Det tas sikte på å holde antall gjenforsikrere som omfattes av kravet til individuelle beregninger av ΔRM CE og LGD C, så stabil som mulig over tid. Imidlertid vil et selskap som er medlem av Naturskadepoolen uansett ha adgang til å foreta individuelle beregninger av ΔRM CE og LGD C også for andre gjenforsikrere enn dem som omfattes av de obligatoriske individuelle beregninger. Videre vil et selskap som er medlem av Naturskadepoolen ha adgang til å benytte en mer detaljert inndeling av gjenforsikrere som ikke omfattes av de obligatoriske individuelle beregninger enn den Finanstilsynet legger opp til. Det forutsettes imidlertid at inndelingen baseres på disse gjenforsikrerenes rating. Naturskadepoolens krav til de eksterne gjenforsikrerenes rating innebærer imidlertid at det kun vil være aktuelt å operere med to "dummyselskaper" som tilordnes hhv. AA-rating og A-rating. 3. Håndteringen av øvrige poolordninger herunder TFF og YFF 3.1 Kort om øvrige poolordninger Naturskadepoolen er den av poolordningene som har størst betydning for skadeforsikringsselskapene når det gjelder beregningen av kapitalkrav for motpartsrisiko knyttet til slike
15 ordninger. En rekke norske skadeforsikringsselskap er imidlertid medlemmer av flere andre poolordninger, herunder følgende: 16 Trafikkforsikringsforeningen (TFF). Yrkesskadeforsikringsforeningen (YFF). Yrkesskadeforsikringspoolen for avslåtte risiki (YFAR). Panthavergarantipoolen (PHG). Ifølge opplysninger mottatt fra Finans Norge 17 er det TFF og YFF som er av størst betydning for de deltakende skadeforsikringsselskaper når det gjelder risikoene selskapene er eksponert for. For begge ordninger gjelder likevel at eksponeringen er beskjeden sammenliknet med eksponeringen gjennom Naturskadepoolen. I tillegg til de ovennevnte ordninger kommer følgende poolordninger som alle er under avvikling: Legemiddelforsikringspoolen. Norsk Pool for Kollektiv Skadeforsikring. Norsk Pool for Kollektiv Ulykkesforsikring. Norsk Katastrofepool for Motorvognforsikring. Norsk Atomforsikringspool. Norsk Flyforsikringspool. I det følgende gis noen utfyllende kommentarer til de "aktive" pool-ordningene med vekt på formålet med ordningene, antall medlemmer i ordningene og den samlede eksponeringen (de samlede forpliktelser) relatert til ordningene. 18 3.1.1 Trafikkforsikringsforeningen (TFF) Ifølge bilansvarsloven 19 skal alle forsikringsselskaper som tilbyr trafikkforsikring i Norge, være medlemmer i Trafikkforsikringsforeningen (TFF), jf. lovens 10 og 17 samt forskrift om trafikktrygd 20 1a nr. 3. Det fremgår av TFFs vedtekter at foreningen bl.a. skal bære ansvaret for skader voldt av ukjente og uforsikrede motorvogner i henhold til bilansvarslovens 10 (vedtektene 3 nr. 1) og være behandlede byrå for skade voldt i Norge av utenlandske motorvogner i henhold til "Internal Regulations between Bureaux" av 1. juli 2003 (vedtektene 3 nr. 2). 16 I tillegg til ordningene som er listet opp her, kommer poolordningen for P&I-selskapene der bl.a. de norske selskapene Assuranceforeningen Gard og Assuranceforeningen Skuld er medlemmer. Problemstillingene knyttet til håndteringen av disse ordningene er ikke tema for det foreliggende notatet. 17 Jf. notatet "Kort beskrivelse av poolordninger som Finans Norge forvalter" datert 18. juni 2015. 18 Tilsvarende utfyllende kommentarer om Naturskadepoolen er ikke innarbeidet i avsnittene 1 og 2 foran, siden det legges til grunn at Naturskadepoolen er en mer kjent poolordning enn de fire mindre ordningene som omtales nedenfor. Det vises imidlertid til avsnitt 6.2 i Finanstilsynets utredning "Problemstillinger knyttet til gjennomføringen av Solvens II" datert 19. juni 2014. 19 Lov 3. februar 1961 om ansvar for skade som motorvogner gjer (bilansvarslova). 20 Forskrift 1. april 1974 nr. 3 om trafikktrygd mv., jf. også senere endringer av denne.
16 "Internal Regulations between Bureaux" regulerer forholdet mellom de nasjonale trafikkforsikringsforeningene og omfatter følgende elementer: "Uniform Agreement" som innebærer at et forsikringsbevis ("grønt kort") utstedt av et lands trafikkforsikringsforening garanterer for riktig erstatningsoppgjør etter skader voldt i et annet medlemsland av et motorkjøretøy forsikret i et medlemsselskap i en av de øvrige trafikkforsikringsforeningene. "Multilateral Agreement" som er en generell garantioverenskomst (ikke-kontroll av "grønt kort" ved grensen) som innebærer at nasjonalt registreringsnummer på motorvognen gjelder som bevis for gyldig trafikkforsikring. TFF har avtaler med tilsvarende foreninger i 45 land der TFF garanterer for riktig oppgjør dersom norske motorvogner gjør skade i noen av disse landene. Dersom en motorvogn fra et av avtalelandene gjør skade i Norge, skal TFF eller den TFF har bemyndiget behandle og gjøre opp skaden på vegne av det utenlandske forsikringsselskapet som har ansvarsforsikringen på den aktuelle motorvognen. Ifølge vedtektenes 9 skal erstatninger som TFF utbetaler i henhold til bilansvarslovens 10, utliknes på medlemmene i forhold til medlemmenes opptjente bruttopremie i direkte norsk trafikkforsikring i vedkommende år. Videre følger det av vedtektenes 10 at årets overskudd eller underskudd av TFFs (samlede) virksomhet skal fordeles mellom medlemmene i forhold til medlemmenes opptjente bruttopremie i direkte norsk trafikkforsikring i vedkommende år. Ved utløpet av 2015 hadde TFF 31 medlemmer med følgende sammensetning: 19 norske skadeforsikringsselskaper, 8 filialer av EØS-selskaper (NUF-er), 4 EØS-selskaper som tegner trafikkforsikringer gjennom grensekryssende virksomhet. En oversikt over medlemmene og deres andel i ordningen i 2015 er gitt i vedlegg 6. Det fremgår av oversikten at de fire største aktørene i ordningen hadde en samlet andel på 71,8 prosent. Videre var det i alt 10 selskaper med en andel større enn 2 prosent og disse selskapenes samlede andel utgjorde 91,8 prosent. De samlede kostnader (det negative årsresultatet) som skal dekkes av medlemmene av TFF, utgjorde MNOK 129,7 i 2015. Tilsvarende beløp for 2014 var MNOK 135,4. Erstatningsavsetningen ved utløpet av 2015 var MNOK 98,1, mens den ett år tidligere var MNOK 89,8. De forannevnte beløp gjelder skader forårsaket av ukjente og uforsikrede kjøretøy og gjelder i all hovedsak materielle motorvognskader og i liten grad personskader. Det vurderes årlig hvilke skadeårganger som kan lukkes, og vanligvis lukkes årgangene etter 5 til 6 år.
17 3.1.2. Yrkesskadeforsikringsforeningen (YFF) Ifølge yrkesskadeforsikringsloven 21 skal alle forsikringsselskaper som tilbyr lovbestemt yrkesskadeforsikring i Norge, være medlemmer i Yrkesskadeforsikringsforeningen (YFF), jf. lovens 4 fjerde ledd. Videre heter det som følger i lovens 7 om manglende forsikring: Dersom ingen forsikringsgiver er ansvarlig etter 5 eller 6, svarer de forsikringsgivere som tilbyr yrkesskadeforsikring etter loven, i fellesskap for arbeidstakerens tap. Forsikringsgiverne er solidarisk ansvarlige. Kongen kan gi nærmere regler om fordelingen av skadesummen mellom dem. Bestemmelsene i lovens 7 presiseres i kapittel III i forskriften til yrkesskadeforsikringsloven: 22 Når forsikringsgivere skal bære skaden i fellesskap etter yrkesskadeforsikringsloven 7, er de ansvarlig alle for én og én for alle. Skadesummen skal deles mellom dem i forhold til det premiebeløp for yrkesskadeforsikring som hver forsikringsgiver fikk i siste kalenderår. De ovennevnte bestemmelser er også innarbeidet i vedtektene til YFF, jf. vedtektenes 3 og 9. Vedtektene presiserer imidlertid at kostnadene som skal fordeles også omfatter driftskostnader i tilknytning til YFFs virksomhet samt at opptjente bruttopremier fra direkte yrkesskadeforsikring skal benyttes som fordelingsnøkkel. Ved utløpet av 2015 hadde YFF 31 medlemmer med følgende sammensetning: 16 norske skadeforsikringsselskaper, 3 norske livsforsikringsselskaper, 6 filialer av EØS-selskaper (NUF-er), 6 EØS-selskaper som tegner yrkesskadeforsikringer gjennom grensekryssende virksomhet. En oversikt over medlemmene og deres andel i ordningen i 2015 er gitt i vedlegg 7. Oversikten viser at de fire største aktørene i ordningen hadde en samlet markedsandel på 59,5 prosent. I alt 13 selskaper hadde en markedsandel større enn 2 prosent, og den samlede markedsandelen for disse var 90,3 prosent. De samlede kostnader (det negative årsresultatet) som skal dekkes av medlemmene av YFF, utgjorde i 2015 MNOK 22,6. De tilsvarende kostnader i 2014 var MNOK 26,7. Ved utløpet av 2015 var de samlede brutto erstatningsavsetninger relatert til skader som skal dekkes av YFF-medlemmene, MNOK 124,2. Tilsvarende avsetninger ved utløpet av 2014 utgjorde MNOK 129,6. Beløpene er med andre ord meget beskjedne sammenliknet med de samlede brutto erstatningskostnader og brutto erstatningsavsetninger for bransjen yrkesskadeforsikringer. 21 Lov 16. juni 1989 nr. 65 om yrkesskadeforsikring. 22 Forskrift 13. oktober 1989 nr. 1041 til lov om yrkesskadeforsikring.
18 3.1.3 Yrkesskadeforsikringspoolen for avslåtte risiki (YFAR) Formålet med Yrkesskadeforsikringspoolen for avslåtte risiki (YFAR) følger av poolens vedtekter, der det i 1 bl.a. heter som følger: Yrkesskadeforsikringspoolen for avslåtte risiki overtar på vegne av medlemsselskapene yrkesskadeforsikringer for bedrifter som ikke får dekket forsikring i selskaper som er medlem i Poolen. [ ] Poolen driver ikke forsikringsvirksomhet for egen regning, men avregner til medlemmene det årlige resultatet. Poolens virksomhet skal drives etter forsvarlige forretningsmessige prinsipper. [ ] For øvrig omfatter vedtektene bestemmelser om medlemskap i YFAR, premier, forsikringsvilkår, skadeoppgjør og gjenforsikring, fordeling av inntekter og utgifter mellom medlemmene i YFAR, årsmøter, medlemsmøter og andre organisatoriske forhold. YFAR hadde 7 medlemmer ved utløpet av 2014, men antall medlemmer har økt til 8 i 2015. Av disse er det fem norske skadeforsikringsselskaper og tre EØS-filialer, jf. oversikten i vedlegg 8. Frem til 2015 har det ikke vært behov for å foreta utlikninger i denne ordningen, siden oppsamlet kapital har vært tilstrekkelig til å dekke kostnadene. Videre har erstatningsavsetningen ved utløpet av både 2013 og 2014 utgjort et meget beskjedent beløp (MNOK 0,7). Ifølge Finans Norge vil det imidlertid bli kalt inn midler for å dekke et forventet underskudd på ordningen i 2015. Det forventede underskuddet utgjør imidlertid et beskjedent beløp. 3.1.4 Panthavergarantipoolen (PHG) Panthavergarantipoolen (PHG) er en samarbeidsordning mellom forsikringsselskaper som skal sikre panthavere (som hovedregel banker) dekning i de tilfeller der eier av pantet ikke har tegnet pliktig forsikring. PHG driver ikke forsikringsvirksomhet for egen regning, men utjevner forsikringsrisikoen mellom forsikringsselskapene som er medlemmer av poolordningen. Det fremgår av PHGs vedtekter at formålet er, på medlemmenes vegne, å dekke tap som følge av krav på grunnlag av Panthavergarantien av 1978 (sist revidert 1. juli 2007). PHG skal utjevne risikoen i de tilfeller panthaver har krav på erstatning selv om forsikringsforholdet ikke har vært etablert eller har trådt ut av kraft. Avtalen omfatter utbetalinger til panthavere angitt i Panthavergarantiens punkt 2 etter forsikringsavtalelovens 7-4, selskapenes felles garanti og forsikringsattester utstedt før fellesgarantien trådte i kraft. Forsikringsselskaper som har konsesjon til å tegne brannforsikring, kan være medlem av PHG og i praksis er de fleste (norske) skadeforsikringsselskaper som tegner brannforsikring, medlemmer av ordningen. Ved utløpet av 2014 har PHG i alt 21 medlemmer 16 norske
19 skadeforsikringsselskaper og 5 filialer av EØS-selskaper (NUF-er), jf. oversikten i vedlegg 9. De fire største aktørene har en samlet andel i ordningen på 76,0 prosent. Ni selskaper har en andel på minst 2 prosent og den samlede andelen for disse selskapene utgjør 92,1 prosent. Fordelingsnøkkelen for utlikningen mellom medlemmene av PHG fremgår av PHGs vedtekter, der det i 4 om utlikningsgrunnlaget (fordelingsnøkkelen) heter som følger: Utligning fortas på grunnlag av bestandspremie for bygning pr. 30/6 for direkte norsk privat brann/kombinert-forsikring i det siste regnskapsår før skaden, basert på selskapenes innrapportering til Poolkontoret i FNO. Intet medlemsselskap kan delta med mindre andel enn 0,1 %. Poolens administrasjonskostnader fordeles etter samme fordelingsnøkkel. Av PHG årsberetning for 2014 fremgår det at PHG i 2014 utliknet i alt 6 skader med en samlet erstatning på MNOK 7,0. Til sammenlikning ble det i 2013 7 skader med en samlet erstatning på MNOK 7,8. Omfanget av poolordningens virksomhet må derfor anses å være meget beskjedent. Det presiseres at PHG er en utlikningspool der innmeldte krav kostnadsføres uten at det beregnes erstatningsavsetninger for inntrufne men ikke meldte krav. 3.1.5 Poolordninger under avvikling Legemiddelforsikringspoolen (LMP) er en forsikringsordning som ble etablert i 1989 av de 10 største (skade)forsikringsselskapene i Norge for å organisere legemiddelforsikringen. LMP driver ikke forsikringsvirksomhet for egen regning, men avregner det årlige resultatet til medlemmene. LMP er imidlertid en egen juridisk enhet. LMP har fra 1. januar 2004 vært under avvikling, siden denne grupperingen av forsikringsselskaper ble ansett av ESA for å være i strid med EUs konkurranseregler (EØS-avtalen artikkel 53). Fra 1. januar 2004 har Norsk Legemiddelforsikring AS (NLF) vært forsikringsgiver for legemiddelforsikringer. NLF er et heleid datterselskap av Legemiddelansvarsforeningen (LAF) og har som formål å yte forsikring i henhold til produktansvarslovens krav. Driften av LMP opprettholdes imidlertid inntil videre for å avvikle tidligere inngått forretning. Det følger av produktansvarsloven 3-11 at det for foreldelse av krav under legemiddelansvaret gjelder en frist på inntil 20 år fra den dag legemiddelet ble lansert på markedet. LMP må følgelig vente til 2024 før ordningen kan avvikles fullt ut, med mindre ordningen i mellomtiden blir overført til andre forsikringsselskaper. LMP arbeider for tiden med å overføre porteføljen til NLF. Ved utløpet av 2014 var det seks medlemmer i LMP 2014, herunder de fire største aktørene i det norske skadeforsikringsmarkedet. Når det gjelder de øvrige poolordninger som er under avvikling, vises det til at disse ordningene ikke administreres av Finans Norge og det foreligger ingen samlet oversikt over status for ordningene. Eventuelle gjenstående forpliktelser (for en eller flere av disse ordningene) kan
20 være overtatt av et forsikringsselskap. Alternativt må et selskap som mottar krav, sende forespørsel til aktuelle tidligere medlemmer av ordningen for å be om bidrag til dekning av kravet. Finanstilsynet legger til grunn at det i forbindelse med beregningen av motpartsrisiko knyttet til poolordninger kan ses bort fra alle poolordninger som er under avvikling. 3.2 Beregningen av SCR for motpartsrisiko knyttet til mindre poolordninger Kapitalkravet for motpartsrisiko relatert til de fire aktive poolordningene omtalt i avsnitt 3.1 (TFF, YFF, YFAR og PHG) skal i utgangspunktet beregnes ved å benytte samme fremgangsmåte som ved beregningen av dette kapitalkravet for Naturskadepoolen, jf. gjennomgangen i avsnittene 2.1 og 2.2. Det er imidlertid noen forskjeller mellom de fire mindre poolordningene og Naturskadepoolen som må hensyntas: Etter det Finanstilsynet kjenner til er det ikke etablert felles gjenforsikringsdekninger for noen av de fire mindre poolordningene. Dette medfører at det ikke skal beregnes bidrag til kapitalkravet for motpartsrisiko fra pooleksponeringer av type C, jf. redegjørelsen i avsnitt 2.2. Tre av de fire poolordningene (TFF, YFF og PHG) er etablert for å håndtere uforsikrede risikoer, dvs. av hensyn til skadelidte i de tilfeller der skadeforvolder ikke har tegnet lovpålagt forsikring. Den siste ordningen (YFAR) er etablert for å håndtere tilfeller der forsikringstaker (bedriften) ikke får tegnet obligatorisk forsikring på "ordinære" vilkår. Det kan følgelig argumenteres for at hver av disse poolordningene innebærer en tilleggsforpliktelse for medlemmene i poolordningen som ikke er generert av forsikringskrav som i utgangspunktet er rettet mot et av medlemmene i ordningen. Ingen av de fire poolordningene kan derfor sies å ha en risikoreduserende effekt som blir hensyntatt i beregningen av kapitalkravet for forsikringsrisiko. Dette representerer en markert forskjell mellom de fire mindre poolordningene og Naturskadepoolen. En konsekvens av denne forskjellen er at et selskap som deltar i en eller flere av de fire mindre poolordningene, kan se bort fra elementet ΔRM C ved beregningen av tap-gittmislighold (for pooleksponering av type B). Det følger av kommentarene over at for et selskap som er medlem av en av de fire mindre poolordningene (selskap U), skal tap-gitt-mislighold for pooleksponering av type B (LGD B ) beregnes som følger: LGD B = max{(1 RR C ) ([P U /(1 P C )] BE C ); 0} (12.1) = max{(1 RR C ) ([P C /(1 P C )] BE U ; 0}, (12.2) jf. notasjonen som det er redegjort for i avsnitt 2.1. Som allerede påpekt i avsnitt 2.1 legges det til grunn at parameteren RR C kan settes til 0,5. Det fremgår av gjennomgangen i avsnitt 3.1 at de samlede forpliktelser i alle fire poolordninger (TFF, YFF, YFAR og PHG) er av beskjedent omfang og vil antakelig bidra marginalt til det samlede solvenskapitalkravet (SCR). Det kan følgelig argumenteres for å gjennomføre ytterligere forenklinger med sikte på å begrense antall beregninger relatert til disse ordning-