Bruken av bromerte flammehemmere i produkter Materialstrømsanalyse

Bruken av bromerte flammehemmere i produkter Materialstrømsanalyse TA-1947/2003

Forord Bromerte flammehemmere brukes i et stort antall produkttyper for å gjøre produktene mindre brannfarlig. Det er kjent at mange av de bromerte flammehemmerne har alvorlige helse- og miljøskadelige egenskaper. De bromerte flammehemmere omfattes av målet om vesentlig reduksjon av utslippene innen 2010 i Stortingsmelding nr. 58 (1996-1997). Hovedutfordringen er å få til en redusert bruk av de mest helse- og miljøskadelige bromerte flammehemmere, samt å håndtere avfallet fra produkter som inneholder disse stoffene på en måte som ikke gir ytterligere utslipp til miljøet. Miljøvernmyndighetene har utarbeidet en handlingsplan som skal føre til at reduksjonsmålet oppnås. Planen inneholder risikoreduserende tiltak som forbud mot bruk av enkeltstoffer, informasjonsspredning, innhenting av kunnskap og skjerpet kontroll med innsamling og avfallsbehandling. Den kan leses i sin helhet på www.sft.no. Et av tiltakene handlingsplanen er å innhente sikrere data om bruken av bromerte flammehemmerne i produkter i Norge gjennom en materialstrømsanalyse. I tillegg ønsket man å ha en metode for enkelt å kunne følge forbruket i årene fremover. Dette for at virkningene av tiltak som gjennomføres skal kunne dokumenteres. Materialstrømsanalysen ble utført i perioden juli til desember 2002. SFT, Oslo mars 2003 Ingrid Bjotveit Direktør næringslivsavdelingen 2

Innhold 1 INNLEDNING... 7 1.1 Bakgrunn... 7 1.2 Prosjektets mål... 7 2 GJENNOMFØRING... 8 3 FLAMMEHEMMERE, TYPER OG FUNKSJON... 9 3.1 Generelt om flammehemmere... 9 3.2 Bromerte flammehemmere... 9 3.3 Bromerte flammehemmere som er prioritert for tiltak... 10 3.3.1 PENTABROMDIFENYLETER (PENTA-BDE)...10 3.3.2 OKTABROMDIFENYLETER (OKTA-BDE)...10 3.3.3 DEKABROMDIFENYLETER (DECA-BDE)...11 3.3.4 TETRABROMBISFENOL A (TBBPA)...11 3.3.5 HEKSABROMCYKLODODEKAN (HBCD)...11 4 ELEKTRISKE OG ELEKTRONISKE PRODUKTER... 13 4.1 Generelt... 13 4.2 Kretskort... 13 4.2.1 GENERELT OM KRETSKORT...13 4.2.2 NORSK PRODUKSJON AV KRETSKORT BASERT PÅ IMPORTERT LAMINAT...14 4.2.3 BROMERTE FLAMMEHEMMERE I KRETSKORT I NORSK PRODUKSJON...14 4.2.4 IMPORT AV KRETSKORT I FERDIGPRODUKTER 2 ULIKE ANSLAG...14 4.2.5 MENGDER BROMERTE FLAMMEHEMMERE I KRETSKORT I EE-PRODUKTER...15 4.3 Kabinetter til elektrisk og elektronisk utstyr... 15 4.3.1 BAKVEGG OG KABINETT I TV-APPARATER...15 4.3.2 KABINETTER TIL DATAUTSTYR...16 4.3.3 KABINETTER TIL ANNET KONTORUTSTYR...16 4.3.4 ANSLÅTTE MENGDER I KABINETTER TIL EE-UTSTYR...16 4.4 Andre elektriske og elektroniske produkter... 17 4.5 Kabler... 17 4.6 Oppsummering... 17 5 ISOLASJONSMATERIALER... 18 5.1 Informasjonsinnsamling... 18 5.2 Bromerte flammehemmere i isolasjonsmaterialer... 18 5.3 Ekspandert polystyren... 19 5.3.1 MENGDER OG UTVIKLINGSTRENDER...19 5.3.2 STANDARDER OG KRAV...19 5.3.3 AVFALL...20 5.3.4 KONSEKVENSER AV RESTRIKSJONER...20 5.4 Ekstrudert polystyren... 20 5.5 Polyuretan... 20 5.6 Cellegummi... 20 5.6.1 MENGDER OG UTVIKLINGSTRENDER...20 5.6.2 STANDARDER OG KRAV...21

5.6.3 AVFALL...21 5.6.4 KONSEKVENSER AV RESTRIKSJONER...21 5.7 Bromfrie flammehemmere... 21 5.8 Annen isolasjon uten flammehemmere... 22 6 TEKSTILER... 23 6.1 Informasjonsinnhenting... 23 6.2 Resultat av spørreundersøkelsen... 23 6.2.1 MENGDER OG UTVIKLINGSTRENDER...23 6.2.2 STANDARDER OG KRAV...24 6.2.3 AVFALL...24 6.2.4 KONSEKVENSER AV RESTRIKSJONER...25 6.3 Andre tekstilprodukter... 25 6.4 Bromfrie flammehemmere... 25 6.5 Tekstiler uten flammehemmere... 26 7 TRANSPORT... 27 8 ANDRE PRODUKTER... 27 9 FORBRUK I NORGE I 2001... 28 9.1 Typer og mengder bromerte flammehemmere... 28 9.2 Avfall... 29 10 TILTAK FOR Å REDUSERE MILJØBELASTNINGEN... 30 10.1 Generelle prinsipper... 30 10.2 Kretskort... 30 10.3 Kabinetter til EE-produkter... 31 10.4 Isolasjon... 31 10.5 Tekstiler... 31 10.6 Transportmidler... 32 11 INDIKATORPARAMETERE... 32 12 REFERANSER... 33 Vedlegg: Vedlegg 1: Liste over kontaktede bedrifter m.m. Vedlegg 2: Spørreskjema Vedlegg 3: Oversikt over bromerte forbindelser som brukes som flammehemmere Vedlegg 4: Beregning av mengde bromerte flammehemmere i datautstyr Vedlegg 5: Plast i elektriske og elektroniske produkter i Europa Vedlegg 6: Liste over forkortelser 4

Sammendrag Denne materialstrømsanalysen er et ledd i SFTs arbeid med å innhente kunnskap om bruk, spredning og utslipp av bromerte flammehemmere, spesielt penta-, okta- og dekabromdifenyleter (penta-dbe, okta-dbe, deka-dbe), tetrabrombisfenol A (TBBPA) og heksabromcyklododekan (HBCD). Arbeidet har tatt utgangspunkt i tidligere gjennomførte undersøkelser av bruk av bromerte flammehemmere. Ut fra informasjonen i disse undersøkelsene har arbeidet vært konsentrert om følgende bransjer og produkttyper: Elektriske og elektroniske (EE-) produkter Isolasjonsmaterialer Tekstiler Maling, lakk og lim Transportmidler Plastråstoffer, kjemikalier Det finnes ca. 70 ulike bromerte organiske forbindelser som kan brukes som flammehemmere. En oversikt over de aktuelle stoffene finnes i vedlegg 3. Tabellen nedenfor viser forbruket av bromerte flammehemmere i Norge i 2001. Alt som forbrukes i Norge importeres, enten som kjemikalium, i plastråvarer og -halvfabrikata, eller i ferdige produkter. Tallene i tabellen representerer netto forbruk i Norge i 2001, dvs. import minus eksport (ferdigvarer) og produksjonsavfall (fra norsk produksjon av ferdigvarer). Der hvor bare summen er oppgitt, er fordelingen på ulike bromforbindelser ikke kjent. Tallene er dels basert på opplysninger fra norske produsenter som bruker bromerte flammehemmere i sine produkter, og dels på anslag. Forbruket av bromerte flammehemmere til Norge i 2001, fordelt på typer bromforbindelser. Produkt TBBPA tonn HBCD Tonn Penta-BDE tonn Deka-BDE tonn Dinatriumtet rabromftalat tonn Ulike bromforbindelser tonn* Kretskort 153** EE-kabinetter 40-45*** Andre EE-prod. 10-20 EPS 20-25 XPS < 1 Cellegummi 12-25 Møbelstoff 0,1 0,8 Transportmidler 30-50 Sum 153 20-25 0,1 12-25 0,8 80-115 * Ulike bromforbindelser omfatter de bruksområdene hvor fordelingen på typer bromforbindelser ikke er kjent ** Produktgruppen kan også inneholde andre bromforbindelser i små mengder *** I hovedsak TBBPA, men også mindre mengder poly-bde og andre bromforbindelser Tabellen viser at TBBPA står for mellom halvparten og 2/3 av alt forbruket, mens forbruket av HBCD og deka-bde er betydelig lavere. Det er ikke mulig å sammenligne resultatene fra denne materialstrømsanalysen med den som ble gjennomført i 1998, da utvalget av produkter 5

som er inkludert er ulikt, spesielt med hensyn til EE-produkter. I 1998 var ikke importerte EE-produkter inkludert. Kartleggingen var heller ikke fullstendig med hensyn til isolasjonsmaterialer. For isolasjon og tekstiler er nøyaktigheten i tallmaterialet god. Anslaget for bruk i norskproduserte kretskort og EE-produkter vurderes som relativt pålitelig. For mengden i importerte EE-produkter er usikkerheten vesentlig større. Anslaget for mengde i transportmidler er usikkert. Gjennomsnittlig forbruk av bromerte flammehemmere i Vest-Europa er høyere enn det som er kartlagt for Norge. En del av forskjellen kan forklares ved at Norge har en noe annen forbruksprofil på enkelte produkter. Bl.a. brukes det lite flammehemmet EPS/XPS i norske bygg, og det brukes ikke bromerte flammehemmere i norsk produksjon av PUR til møbler, madrasser og isolasjon. Det må likevel antas at det virkelige forbruket i Norge ligger høyere enn det som er funnet i kartleggingen, antakelig 400 500 tonn. Dette skyldes mest sannsynlig at anslagene for bromerte flammehemmere i importerte EE-produkter og transportmidler er for lave. Tiltak for å redusere miljøbelastningen fra bromerte flammehemmere kan være: Å erstatte bromerte flammehemmere med andre, mindre farlige flammehemmere Fjerne/redusere bruken ved å redusere kravene til brannsikkerhet Benytte annen teknologi eller andre arbeidsmetoder for å opprettholde brannsikkerhet Bruke materialer som ikke er brennbare i stedet for materialer som inneholder bromerte flammehemmere Tilrettelegge for separat og miljøsikker avfallshåndtering Ved gjennomgang av litteratur og publikasjoner fra produsenter og brukere internasjonalt, kan det registreres en betydelig motstand mot å gå bort fra bromerte flammehemmere. Dette skyldes at de bromerte flammehemmerne har gode tekniske og branntekniske egenskaper som gjør det mulig å etterkomme de strengeste brannsikkerhetskravene fra ulike myndigheter, samt at stoffene totalt sett er billigere i bruk enn andre flammehemmere. Det er imidlertid et betydelig arbeid i gang for å erstatte de polybromerte difenyleterne med andre, mindre helse-/miljøfarlige bromerte forbindelser, og det forventes at disse stoffene etter hvert kan fases helt ut. Det er mindre fokus på erstatningsstoffer for TBBPA og HBCD. Det er funnet sparsomt med helse- og miljøinformasjon for de alternative bromerte forbindelsene. Det finnes en rekke bromfrie alternativer som er i bruk eller tilgjengelige for bruk. De mest aktuelle bromfrie flammehemmerne er ulike fosforforbindelser og metallforbindelser (aluminium- og magnesiumforbindelser). Det finnes også polymere materialer som er modifisert slik at de ikke er brennbare ( innebygget flammehemming). Dette gjelder bl.a. fibermaterialer som brukes i brannsikker bekledning, og skummaterialer til møbler og lignende. 6

1 Innledning 1.1 Bakgrunn Bromerte flammehemmere brukes i et stort antall produkttyper for å gjøre dem mindre brannfarlige. Det er kjent at mange av de bromerte flammehemmerne har alvorlige helse- og miljøskadelige egenskaper. Det er et nasjonalt mål at utslippene av disse stoffene skal reduseres vesentlig innen 2010. SFT har utarbeidet en handlingsplan som skal føre til at reduksjonsmålet oppnås /1/. Planen inneholder forslag til risikoreduserende tiltak som forbud mot bruk av enkeltstoffer, informasjonsspredning, innhenting av kunnskap og skjerpet kontroll med innsamling og avfallsbehandling. Denne materialstrømsanalysen er et ledd i SFTs arbeid med å innhente kunnskap om bruk, spredning og utslipp av bromerte flammehemmere, spesielt penta-, okta- og dekabromdifenyleter, tetrabrombisfenol A og heksabromcyklododekan. 1.2 Prosjektets mål Målet med prosjektet er å fremskaffe kunnskap om bruk av bromerte flammehemmere i produkter i Norge i 2002. Følgende forhold ønskes belyst: Hvor store mengder penta-, okta- og dekabromdifenyleter, tetrabrombisfenol A og heksabromcyklododekan som brukes i norsk produksjon av produkter Hvor store mengder penta-, okta- og dekabromdifenyleter, tetrabrombisfenol A og heksabromcyklododekan som importeres til Norge i ferdigprodukter Utviklingstrender i forbruket av disse 5 stoffene Bruk og import av andre bromerte flammehemmere i Norge Mulige alternativer til bromerte flammehemmere (alternative kjemikalier, alternativ teknologi, endret produktdesign m.v.) Kostnader knyttet til å ta i bruk alternativene (vil foreligge som et separat vedlegg til rapporten) Det skal også finnes fram til indikatorparametere som muliggjør en enkel oppfølging av forbruket i årene framover, slik at virkningene av tiltak som gjennomføres kan dokumenteres. 7

2 Gjennomføring Arbeidet har tatt utgangspunkt i tidligere gjennomførte undersøkelser av bruk av bromerte flammehemmere. De viktigste kildene har vært: Materialstrømsanalyse av bromerte flammehemmere i Norge i 1998 /4/ Materialstrømsanalyse av bromerte flammehemmere i Danmark i 1999 /5/ Undersøkelser av bruk av bromerte flammehemmere i Sverige /2/, /3/ Ut fra informasjonen i disse undersøkelsene ble arbeidet konsentrert om følgende bransjer og produkttyper: Elektriske og elektroniske produkter Isolasjonsmaterialer Tekstiler Maling, lakk og lim Transportmidler Plastråstoffer, kjemikalier Opplysninger om import og bruk er samlet inn gjennom henvendelser til: Produktregisteret (Kun i kjemikalier og ikke i produkter) Statistisk sentralbyrå Bransjeforeninger Industrivirksomheter Importører av råvarer, halvfabrikata og ferdigprodukter Leverandører og forhandlere av halvfabrikata og ferdigprodukter Offentlige organisasjoner og virksomheter Innsamlingen er gjort gjennom en spørreskjemaundersøkelse, og gjennom telefonkontakter. Oversikter over kontaktede instanser finnes i vedlegg. I tillegg er det innhentet informasjon gjennom databaser og litteratur, bl.a.: Kompass Norge AS (www.kompass.no), en database om og for næringslivet for søk etter leverandører og kunder. I databasene finnes selskapene beskrevet med informasjon om: produsenter, agenter, grossister, eksport og import, samt informasjon om produkter og tjenester. Gule Sider (www.gulesider.no) SpecialChem (www.specialchem.com), en database med informasjon om tilsetningsstoffer i plast. Bedriftenes hjemmesider på nettet. En oversikt over referanser finnes i rapportens kapittel 9. Oversikt over forkortelser som er brukt i rapporten finnes i vedlegg 6. 8

3 Flammehemmere, typer og funksjon 3.1 Generelt om flammehemmere Flammehemmere tilsettes materialer og produkter for å redusere faren for antennelse, og for å hindre at en antennelse utvikler seg til en brann. Over 350 ulike flammehemmere er beskrevet. I tabell 3.1 er det gitt en oversikt over typer av kjemiske forbindelser som brukes som flammehemmere. Tabell 3.1: Verdensmarkedet for flammehemmere i 1998, fordelt på typer /14/ Type kjemisk forbindelse Andel av forbruk Bromerte forbindelser 39% Uorganiske forbindelser 27% Fosforforbindelser 24% Klorerte forbindelser 6% Melamin 4% Eksempler på produkttyper som kan inneholde flammehemmere er: Plastvarer Tekstiler, verneklær, teltduk, interiørtekstiler Trevarer Brannbeskyttende maling Elektriske og elektroniske produkter Byggevarer (isolasjon m.v.) Transportmidler (biler, tog, fly osv) Møbler Bruken av flammehemmere er ofte bestemt av offentlige regler og forskrifter knyttet til brannsikkerhet, og til internasjonale standarder for produktkvalitet (ISO-standarder). Bruken kan også være bestemt av kravspesifikasjoner som er utarbeidet av produsenter og brukere av ulike produkter. Hvilken type flammehemmer som velges, avhenger av flere faktorer. Blant de viktigste er krav til brannsikkerhet, kjemiske egenskaper i forhold til materialet som skal flammehemmes, tekniske egenskaper, og pris. Flammehemmere kan være additive eller reaktive. En reaktiv flammehemmer reagerer med det materialet som skal brannhemmes, og er dermed fast bundet i materialet. Faren for utlekking/migrering ut av materialet under brukstiden er svært liten. En additiv flammehemmer tilsettes til materialet uten å reagere med det, og kan dermed migrere eller vaskes ut i løpet av brukstiden. 3.2 Bromerte flammehemmere Det finnes ca. 70 ulike bromerte organiske forbindelser som kan brukes som flammehemmere. De som brukes i størst mengde er: Tetrabrombisfenol A TBBPA 9

Polybromerte difenyletere - poly-bde, hovedsakelig som penta-, okta-, dekabromdifenyleter (BDE) Heksabromcyklododekan HBCD En mer fullstendig oversikt over aktuelle stoffer finnes i vedlegg 3. Bromerte flammehemmere kan være både additive og reaktive. Tetrabrombisfenol A brukes i hovedsak som reaktiv flammehemmer, mens de polybromerte difenyleterene og heksabromcyklododekan er additive. Helse- og miljøfarlige egenskaper er rimelig godt kartlagt for de fem mest brukte forbindelsene. Det er dokumentert at polybromerte difenyletere er tungt nedbrytbare og akkumuleres i næringskjeden, og at de kan forårsake alvorlige helse- og miljøskader. Kunnskapen om TBBPA og HBCD er mer begrenset, men også for disse stoffene finnes indikasjoner på alvorlige helse- og miljøskadelige egenskaper. Kunnskapen er vurdert som tilstrekkelig til at alle stoffene er tatt med på miljømyndighetenes OBS-liste. For andre bromerte flammehemmere finnes det mindre dokumentasjon om helse- og miljøegenskaper. I fremtiden vil man forhåpentligvis få økt kunnskap også om disse alternativene, spesielt hvis bruken av dem øker. 3.3 Bromerte flammehemmere som er prioritert for tiltak 3.3.1 Pentabromdifenyleter (Penta-BDE) Bruk av pentabromdifenyleter er oppsummert i EU s risikovurdering fra 2000 /7/. Verdens produksjon av penta-bde var anslått til ca. 4000 tonn i 1994. Dette utgjorde ca. 10% av den totale produksjonen av polybromerte difenyletere. Produksjonen av penta-bde opphørte i EU i 1997, og forbruk av penta-bde er betydelig redusert i de senere år. For 2000 er bruk i EU anslått til 100 125 tonn, mens en tilsvarende mengde antas å bli importert til EU i ferdigprodukter. Total bruk i EU er ut fra dette 200 250 tonn/år. Ca. 95% av det som brukes i EU, brukes til produksjon av fleksibelt polyuretanskum, som har tre hovedbrukeområder: Skumbaserte laminerte interiørdeler til biler, som for eksempel hodestøtter Stoppede møbler og skum-madrasser Skum-basert emballasje Normalt brukes penta-bde i polyuretanskum sammen med aromatiske fosfatestere. Historisk har penta-bde også vært brukt i tekstiler og elektronisk utstyr. I tekstiler var viktigste bruksområdet brannresistente klær som var polyuretanbehandlet, og polyuretanbelegg under tepper. I elektronisk utstyr har det vært brukt i komponenter laget av epoksy, fenolresin og umettet polyester. Bruken innen disse områdene har opphørt i EU, men det kan ikke utelukkes at det fortsatt importeres slike produkter til EU. Mest sannsynlig finnes penta-dbpe i EE-produkter som importeres fra Asia. 3.3.2 Oktabromdifenyleter (Okta-BDE) Bruk av oktabromdifenyleter er oppsummert i EU s risikovurdering fra 2002 /8/. 10

Produksjonen av okta-bde er opphørt i EU. Alt som brukes til produksjon importeres. Det skjer også import via ferdigprodukter. Verdensproduksjonen var i 1994 ca. 6 000 tonn, som utgjorde ca. 15% av den totale produksjonen av polybromerte fenyletere. For 1999 er bruk i EU anslått til ca. 450 tonn, mens importen til EU i ferdigprodukter er anslått til 1350 tonn. Total bruk i EU er ut fra dette ca. 1 800 tonn/år. Okta-BDE brukes så å si alltid sammen med antimon trioksid. I EU brukes 95% av bruksmengden i akrylnitril-butadien-styren polymerer (ABS), i mengder fra 12 til 18 vekt% i det ferdige produktet. De resterende 5% brukes i high impact polystyren (HIPS), polybutylen tereftalat (PBT) og polyamidpolymerer. Mengde i ferdig produkt er 12 15 vekt%. Typiske bruksområder for ABS og øvrige nevnte polymerer er kabinetter til kontorutstyr og maskiner. 3.3.3 Dekabromdifenyleter (Deca-BDE) Bruk av dekabromdifenyleter er oppsummert i EU s risikovurdering fra 2002 /9/. Verdensproduksjonen var ca. 30 000 tonn i 1994. Dette utgjorde ca. 75% av den totale produksjonen av polybromerte fenyletere. Produksjonen av deca-bde er opphørt i EU. Alt som brukes til produksjon importeres. Det skjer også import via ferdigprodukter. For 1999 er bruk i EU anslått til ca. 7 500 tonn. Det foreligger ikke informasjon om importen til EU i ferdigprodukter. Deka-BDE brukes i hovedsak i polymerer og tekstiler. I polymerer brukes den så å si alltid sammen med antimon trioksid. Mengden i det ferdige produktet er 10 15%. Det viktigste bruksområdet er i high impact polystyren (HIPS) som brukes til bakvegger på TV-kabinetter. Ellers brukes det i en rekke plasttyper til bruk i EE-produkter: Polypropylen (PP) til elektronikk Etyl vinylacetat (EVA) og andre etylen copolymerer til kabler og ledninger Etylen propylen dien terpolymer (EPDM) og termoplastiske elastomerer til kabler og ledninger Polyester resiner til elektronikk Bruk i tekstiler er mest vanlig i England og Irland, som har krav til brannsikkerhet for møbler og møbeltrekk. 3.3.4 Tetrabrombisfenol A (TBBPA) Tetrabrombisfenol A er den bromerte forbindelsen som utgjør den største bruksmengden av de bromerte flammehemmerne. Totalmarkedet i verden for TBBPA er anslått til 121 300 tonn i 1999, fordelt med 13 800 tonn i Europa, 21 600 tonn i Amerika og 85 900 tonn i Asia /14/. TBBPA brukes hovedsakelig i kretskort, men finnes også i kabinetter til PC er. 3.3.5 Heksabromcyklododekan (HBCD) I EU ble det brukt ca. 8 900 tonn heksabromcyklododekan i 1999 /17/. Dette utgjorde ca. 56% av den totale produksjonen på verdensbasis. Dette er en vesentlig høyere andel enn for de øvrige prioriterte bromerte flammehemmerne, hvor EU s bruksandel ligger på 10 15%. 11

Ca. 85% av bruksmengden i EU anvendes i ekstrudert og ekspandert polystyren (EPS, XPS). EPS og XPS brukes som isolasjonsmateriale i bygninger og i infrastrukturanlegg (veg, jernbane etc.), og i emballasje. De øvrige 15% brukes i tekstiler til møbler, og i high impact polystyren (HIPS) som brukes i elektroniske produkter. 12

4 Elektriske og elektroniske produkter 4.1 Generelt Plastdeler i elektriske og elektroniske produkter, som for eksempel kretskort, kontakter, kabler og kabinetter, kan utsettes for sterk oppvarming gjennom kontakt med varmeelementer, strømførende komponenter m.v.. De fleste plasttyper er brennbare, og for å redusere faren for brann tilsettes flammehemmere til plasten. Bromerte flammehemmere er mye brukt på grunn av gode tekniske og brannhemmende egenskaper og lav pris. En undersøkelse utført av APME (Association of Plastic Manufacturers in Europe) i 2001 /6/ viser at plast utgjør 20% av alt elektrisk og elektronisk utstyr (EE-utstyr). Tilsvarende tall for 1980 var 15%, det vil si at plastandelen i EE-produkter øker. En mer detaljert beskrivelse av resultatene fra denne undersøkelsen finnes i vedlegg 5. 4.2 Kretskort 4.2.1 Generelt om kretskort Kretskort brukes i de aller fleste elektroniske produkter, både forbrukerelektronikk, brunevarer og utstyr til industri og næringsliv. Kretskort består av et laminat som det er montert små, innkapslede elektroniske komponenter på. Både laminatet og plasten som brukes til innkapsling er tilsatt flammehemmere. Laminatet er vanligvis forsterket med glassfiberarmert epoksy (FR4) eller cellulosepapirarmert fenolharpiks (FR2). FR4 er mest brukt. Dette inneholder typisk ca. 15% TBBPA som reaktiv flammehemmer. Anslått mengde TBBPA for det mest brukte 1,6 mm FR4- laminatet er ca. 0,42 kg/m 2. FR4-baserte kretskort brukes i datamaskiner og telekommunikasjonsutstyr. FR2 inneholder også TBBPA, men den brukes her som additiv flammehemmer. Tidligere inneholdt FR2-laminater som var produsert i Asia penta-bde, men også asiatiske produsenter har i stor grad gått over til TBBPA. Mengden flammehemmer i laminatet er anslått til 0,036 kg/m 2. FR2-laminater brukes i kretskort til TV-apparater og forbruker-elektronikk. Det er tidligere antatt at penta-bde finnes i ca. 20% av all forbrukerelektronikk, mens TV-apparater i all hovedsak inneholder kretskort med TBBPA. Komponenter som kondensatorer, mikroprosessorer, bipolare transistorer og metalloksydvariatorer monteres på kretskortet. Plastkapslingen rundt komponentene er i hovedsak laget av epoksyharpiks med TBBPA. Innholdet av TBBPA i plastinnkapslingen er relativt lavt. Mengden er anslått til gjennomsnittlig ca. 0,09 kg/m 2. I tillegg til dette kan det finnes små mengder av andre bromerte flammehemmere både i plastkapslingene og i andre komponenter på kretskortet. Mengden antas å være svært liten. Materialstrømmen av kretskort i Norge består av følgende elementer: Produksjon av kretskort i Norge på basis av importert laminat Import og eksport av ferdige kretskort til/fra Norge Import og eksport av elektriske og elektroniske produkter med kretskort i til/fra Norge Gjenvinning og destruksjon av kretskort i Norge 13

4.2.2 Norsk produksjon av kretskort basert på importert laminat Det foregår ingen produksjon av kretskortlaminat i Norge. Laminater blir importert til norsk produksjon av kretskort. To norske bedrifter produserer kretskort fra laminater. Totalt importeres 37 500 m 2 laminat. Med et gjennomsnittlig innhold av TBBPA på 0,42 kg/m 2 laminat utgjør dette en import på ca. 16 tonn TBBPA. Kapp/avfall under produksjonen utgjør ca. 20%, eller ca. 3 tonn TBBPA. Total mengde TBBPA i laminatet i norskproduserte kretskort blir ut fra dette ca. 13 tonn. TBBPA-innholdet i plastkapslingen av komponentene på kretskortet er ca. 0,09 kg/m 2. Med en total norsk kretskortproduksjon på 30 000 m 2 /år tilsvarer kapslingen ca. 2,7 tonn TBBPA. Plasten som brukes i plastkapslingen importeres til Norge som compound med flammehemmer tilsatt. Totalt inneholder norskproduserte kretskort ca. 16 tonn TBBPA. Ca. 65% (10 tonn) eksporteres i ferdig kretskort som brukes i andre land til produksjon av EE-produkter. Resten, tilsvarende ca. 6 tonn TBBPA, brukes i Norge til produksjon av EE-produkter. 4.2.3 Bromerte flammehemmere i kretskort i norsk produksjon Norske produsenter av EE-produkter bruker norskproduserte kretskort, men kjøper i tillegg ferdige kretskort fra utlandet. Ca. 10% av forbruket dekkes av norskproduserte kretskort, resten importeres. De norskproduserte kretskortene inneholder ca. 6 tonn TBBPA. Totalt inngår ca. 60 tonn TBBPA i kretskort i norskproduserte EE-produkter, herav ca. 54 tonn i importerte kretskort. Tabell 4.1: Anslåtte mengder av bromerte flammehemmere i kretskort i 2001. Produkttype Importert, tonn Prod.avfall, tonn Eksport tonn Bruk i Norge, tonn Kretskortlaminat 16 3 Innkapsling av 3 Ubetydelig 10 6 komponenter Ferdige kretskort 54 Ubetydelig 54 SUM 73 3 10 60 Det produseres mest industrielektronikk, og lite forbrukerelektronikk, i Norge. Ca. 95% av produksjonen eksporteres. Den andelen av produktene som forblir i Norge, inneholder kretskort med ca. 3 tonn TBBPA, se punkt 4.2.5. 4.2.4 Import av kretskort i ferdigprodukter 2 ulike anslag Det finnes ingen lett tilgjengelig informasjon om mengde kretskort i elektriske og elektroniske produkter som importeres til Norge. For å gjøre et anslag er det benyttet to ulike tilnærmingsmåter. 1. Fra en del aktører i bransjen er det anslått at mengden kretskort i importerte ferdigprodukter er omtrent lik mengden i norsk produksjon av EE-produkter. Dette vil tilsvare en mengde på 60 tonn TBBPA. 14

2. Mengden kan anslås ved å ta utgangspunkt i importen av EE-produkter til Norge i 2001, og beregne innholdet av bromerte flammehemmere ved å bruke opplysningene i den danske materialstrømsanalysen fra 1999 /5/ om mengder og typer kretskort i ulike typer EE-produkter. En opptelling og beregning for et utvalg av EE-produkter viser at importen til Norge i 2001 var omtrent like stor som importen til Danmark i 1997. Dette tilsvarer en mengde på 150 160 tonn TBBPA. De to tilnærmingsmåtene gir anslag som er svært ulike. Det antas at beregningen i punkt 2 gir det riktigste anslaget, da dette er basert på et mer kontrollerbart grunnlag. Ut fra dette anslås innholdet av bromerte flammehemmere i kretskort i importerte ferdigprodukter til ca. 150 tonn i 2001. Det antas at TBBPA utgjør den største mengden, men at mindre mengder poly- BDE kan forekomme. 4.2.5 Mengder bromerte flammehemmere i kretskort i EE-produkter Mengde bromerte flammehemmere i norskproduserte og importerte kretskort til norsk produksjon av EE-produkter i 2001 var ca. 60 tonn (ref. kap. 4.2.3). Ca. 95% av dette ble eksportert, slik at den andelen som forble i Norge tilsvarte ca. 3 tonn TBBPA. De resterende 57 tonn ble eksportert. Importen gjennom kretskort i importerte ferdigvarer er betydelig større, og er anslått til ca. 150 tonn (ref. kap. 4.2.4). Hovedmengden av bromerte flammehemmere i kretskort er TBBPA, men det kan også være poly-bde (hovedsakelig penta-bde) og andre bromforbindelser i kretskort i importerte ferdigvarer. Anslåtte mengder for import, eksport og bruk av bromerte flammehemmere i kretskort i EEprodukter er gitt i tabell 4.2. Anslagene er basert på informasjon fra norske produsenter og importører av kretskort, statistikk over utenrikshandelen fra Statistisk sentralbyrå, samt de forutsetningene som er gitt ovenfor om innhold av bromerte flammehemmere i kretskort. Anslaget for kretskort i importerte ferdigprodukter er usikkert. Tabell 4.2: Anslåtte mengder av bromerte flammehemmere i kretskort i EE-produktert i 2001. Produkttype Produsert, Import, Eksport Bruk i Norge, tonn tonn tonn tonn Kretskort i norskproduserte ferdigprodukter 60 57 3 Kretskort i importerte ferdigprodukter 150 150 SUM 153 4.3 Kabinetter til elektrisk og elektronisk utstyr Det har vært vanskelig å fremskaffe informasjon om innholdet av bromerte flammehemmere i produkter som omsettes i Norge. Det er derfor gjort et anslag basert på generell informasjon om disse produkttypene, samt opplysninger om omsetningsmengde i Norge. 4.3.1 Bakvegg og kabinett i TV-apparater Bakvegg og kabinett i TV-apparater har tidligere vært produsert i flammehemmet plast. I 1997 var status at bromerte flammehemmere fortsatt ble brukt i disse delene i USA og Japan, mens apparater produsert i Europa ikke lenger inneholdt bromerte flammehemmere i kabinettet. Bruken i bakvegger var også sterkt redusert /5/. Status i 2002 er at bromerte 15

flammehemmere er helt ute av bruk i TV-apparater som produseres i Europa, mens de fortsatt brukes i apparater som er produsert i USA og Asia /15/. I 2001 ble det importert ca. 336 000 TV-apparater til Norge. Av disse var ca. 10% produsert i ikke-europeiske land. Dersom det antas en gjennomsnittlig kabinettvekt på ca. 1,5 kg, og at plasten inneholder ca. 12% bromert flammehemmer, tilsvarer dette en import på ca. 6 tonn bromerte flammehemmere i 2001. Det er ikke grunnlag for å fordele mengden på ulike bromerte forbindelser. 4.3.2 Kabinetter til datautstyr Bruken av bromerte flammehemmere i kabinetter til PC er, dataskjermer og printere er også sterkt redusert de senere år, spesielt i Europa og Asia. Poly-BDE ble tidligere brukt, men disse forbindelsene er i stor grad erstattet med TBBPA og andre bromerte forbindelser. En rekke PC er og printere er miljømerket med ett eller flere av de nordiske og europeiske miljømerkene (Svanen, EU-blomsten, Den blå engel, TCO). Med unntak av Svanen er et av kriteriene for disse miljømerkene at deler større enn 25g ikke skal inneholde organisk bundet brom. Kriteriet for Svanen er at delene ikke inneholder polybrombifenyl (PBB) eller poly-bpe. En stor mengde datamonitorer er tildelt TCO-merket. Flere av de store leverandørene har også utarbeidet miljøinformasjon (datablader) for sine produkter, hvor det framgår at kabinettene ikke inneholder bromerte flammehemmere. Dette gjelder både stasjonære og bærbare maskiner, monitorer og skrivere. Fullstendige opplysninger om bruket av bromerte flammehemmere i datautstyr har ikke vært tilgjengelig. Det er gjort et anslag på grunnlag av importmengder for 2001, anslag over andelen av de ulike enhetene som inneholder bromerte flammehemmere, samt opplysninger om vekt og innhold av flammehemmer i kabinettene (ref. vedlegg 4). Mengden bromerte flammehemmere i importert datautstyr er anslått til 25-30 tonn i 2001. Det foreligger ikke grunnlag for å fordele mengden på ulike bromforbindelser. 4.3.3 Kabinetter til annet kontorutstyr Det antas at bromerte flammehemmere, i hovedsak TBBPA, brukes i kabinetter til kopi- og faxmaskiner. Ca. 22 000 kopimaskiner og 48 000 telefaxmaskiner ble importert til Norge i 2001. Mengden av bromerte flammehemmere er anslått med utgangspunkt i en kabinettvekt på henholdevis 5 og 1,5 kg, og et innhold av bromert flammehemmer på 5%. Mengdene blir ut fra dette 5,5 tonn i kopimaskiner og 3,5 tonn i telefaxmaskiner. 4.3.4 Anslåtte mengder i kabinetter til EE-utstyr Kabinetter til andre typer EE-produkter enn TV er, data- og annet kontorutstyr antas ikke å inneholde bromerte flammehemmere. Tabell 4.3 viser anslått mengde bromerte flammehemmere i kabinetter til EE-produkter importert til Norge i 2001. Anslagene er usikre. 16

Tabell 4.3: Anslåtte mengder av bromerte flammehemmere i kabinetter til importerte EEproduktert i 2001. Produkttype Mengde BFH, Merknad tonn TV-apparater 6 Fordeling på ulike bromforbindelser ikke Datamaskiner 25-30 kjent Kopimaskiner 5,5 TBBPA i hovedsak Faxmaskiner 3,5 TBBPA i hovedsak SUM 40-45 4.4 Andre elektriske og elektroniske produkter Bromerte flammehemmere kan finnes i brytere, paneler, motordeler, belysningsarmaturer og tekniske laminater. Det har vært svært vanskelig å fremskaffe informasjon om bruken av bromerte flammehemmere i produkter som finnes på det norske markedet. I følge den danske materialstrømsanalysen /5/ er det i hovedsak andre forbindelser enn de fem prioriterte som brukes i slike produkter. Det danske forbruket i slike produkter var anslått til 18 50 tonn i 1997. Det antas at disse produktene i hovedsak importeres til Norge. Basert på opplysninger om importmengder anslås innholdet av bromerte flammehemmere i slike produkter til 10 20 tonn i 2001. Anslaget er svært usikkert. 4.5 Kabler Bromerte flammehemmere kan brukes i kabler, særlig gummikabler. Det er ikke mottatt informasjon om at bromerte flammehemmere brukes i norskproduserte kabler. Det er ikke funnet informasjon om importerte kabler. Bromerte flammehemmere brukes imidlertid i isolasjonsmateriale rundt kabler, se kap. 5.4. 4.6 Oppsummering Tabell 4.4 oppsummerer anslåtte mengder av bromerte flammehemmere i norskproduserte og importerte EE-produkter i 2001. Anslagene er usikre. Det foreligger ikke grunnlag for å fordele mengder på ulike bromforbindelser. Tabell 4.4: Anslåtte mengder av bromerte flammehemmere i norskproduserte og importerte EE-produktert i 2001. Produkttype Mengde BFH, Merknad Tonn Kretskort 150 155 Kabinetter til EE-produkter 40 45 TV-apparater, datautstyr, kontormaskiner Andre EE-produkter 10 20 Diverse småprodukter, deler Kabler Ikke påvist Kan finnes i importerte kabler SUM 200 220 17

5 Isolasjonsmaterialer 5.1 Informasjonsinnsamling Fra tidligere undersøkelser er det kjent at isolasjonsmaterialer laget av ekspandert og ekstrudert polystyren (EPS, XPS) og polyuretan (PUR) kan inneholde bromerte flammehemmere /4/, /5/. Gjennom Varmeisolasjonskontrollen (frivillig kontrollordning opprettet av Isolasjonsprodusentenes Forening, IPF) er det blitt identifisert norske produsenter og importører av isolasjonsmaterialer. I tillegg ble det søkt i Kompass-databasen (stikkord: isolasjonsmaterialer til bygningsindustrien, EPS, XPS, PUR), samt i Gule Sider for å finne frem til flere norske produsenter/importører av isolasjonsmaterialer. Det ble sendt ut spørreskjema til alle disse virksomhetene (ca. 30, se vedlegg 1). Skjemaet inneholder bl.a. spørsmål om bruk av bromerte flammehemmere (typer og mengder), trender og utvikling, samt bruk av alternative flammehemmere. Ca. 75 % av bedriftene (22 bedrifter) svarte på henvendelsen. Av disse 22 bedriftene er det 5 som benytter bromerte flammehemmere i sine produkter. 7 av bedriftene rapporterte at de ikke benytter bromerte flammehemmere, men andre typer flammehemmere som er bromfrie. 10 av bedriftene svarte at de ikke benytter flammehemmere. Flere av bedriftene har sluttet å bruke bromerte flammehemmere etter bl.a. forbud i Sverige, eller de har sluttet å produsere produkter der flammehemmere inngår. Kun 5 av bedriftene (fra Kompass-søk) svarte ikke på undersøkelsen. 5.2 Bromerte flammehemmere i isolasjonsmaterialer Isolasjonsmaterialer med bromerte flammehemmere blir produsert i Norge. De bromerte flammehemmerne blir levert produsentene innblandet i plastråstoff eller som rene kjemikalier (i pulverform). Ulike råstoff- og kjemikalieleverandører i Europa benyttes (f. eks. EuroBrom, EuroChem, BASF, Nova, StyroChem). Det importeres også ferdige isolasjonsmaterialer med bromerte flammehemmere. Mengder av bromerte flammehemmere i isolasjonsmaterialer som ble produsert, importert og eksportert i Norge i 2001 er vist i tabell 5.1. Mengdene er basert på svarene fra spørreundersøkelsen. Variasjonen i verdiene i tabellen reflekterer stort sett variasjonen i brominnholdet som oppgitt av produsentene (f.eks. 0,5-1 %). Det er ikke rapportert om bruk av bromerte flammehemmere i PUR-isolasjon. Bromerte flammehemmere kan også inngå i polyolefinbaserte folier (PP, PE, PVC) til takdekking, membraner og i PE-rørisoleing /4/. I denne undersøkelsen er det ingen som har rapportert om bruk av slike folier. Sammenliknet med kartleggingen fra 1998 /4/ er det en økning i forbruket av bromerte flammehemmere i isolasjonsmaterialer. Økningen i forbruket av HBCD er på ca. 20 tonn. Resten av økningen skyldes rapportert bruk av dekabde, som ikke ble registret i 1998. Tabell 5.1 viser også at eksportandelen er høy (ca. 50 % totalt sett). Eksportmengdene ble ikke rapportert i 1998. 18

Tabell 5.1: Mengder av bromerte flammehemmere i isolasjonsmaterialer som ble produsert eller importert, samt eksportert i Norge i 2001. Bromerte flammehemmer (tonn/år) Produkt Import råvare HBCD Deka-BDE Sum Import Eksport Import Eksport Import Import ferdigpr. ferdigpr. råvare ferdigpr. råvare ferdigpr. Eksport ferdigpr. Bruk i Norge EPS 53-65 0,4 32-40 53-65 0,4 32-40 21-25 XPS 0,1-0,2 0,1-0,2 0,1-0,2 Cellegummi 25-50 10-20 25-50 10-20 15-30 Totalt 53-65 0,5-0,6 32-40 25-50 10-20 78-115 0,5-0,6 42-60 36-55 5.3 Ekspandert polystyren 5.3.1 Mengder og utviklingstrender Tabell 5.1 viser at EPS er det isolasjonsmaterialet hvor det brukes mest bromerte flammehemmere (ca. 60-70 % av den totale rapporterte mengden). 4 av bedriftene i undersøkelsen produserer EPS i selvslukkende kvalitet der bromerte flammehemmere inngår (HBCD). Disse EPS-produktene benyttes til bygningsisolasjon og emballasje, samt i isolasjon mot tele i bakken, på tak, i rør og i lette veifyllinger (veifyllingsblokker). Det er også registrert 2 bedrifter som produserer EPS uten flammehemmere. Bruksområdene her er emballasje til fiskeindustri og byggeisolasjon, samt i EPS-varmeplate. I 2001 ble det produsert 33 000 43 000 tonn EPS i Norge. Av dette var. 6 000-12 000 tonn i selvslukkende kvalitet. EPS i selvslukkende kvalitet inneholder fra 0,5-1 % HBCD. Ut fra dette er innholdet av bromerte flammehemmere i selvslukkende EPS beregnet til 53-65 tonn. En stor andel gikk til eksport (32-40 tonn). Sammenliknet med den forrige kartleggingen i Norge /4/, er det registrert en stor økning i den totale bruken av bromerte flammehemmere i EPS, dvs. fra 6-7 til 53-65 tonn/år. I følge den største produsenten er dette pga. økt eksport for videreforedling i andre europeiske land. En annen produsent rapporterer at det vært en stor nedgang i bruken av HBCD de siste årene. De andre produsentene rapporterer om noenlunde konstant etterspørsel eller noe redusert bruk. 5.3.2 Standarder og krav En produsent oppgir at for å få NBI s tekniske godkjennelse må isolasjonsproduktene være av selvslukkende kvalitet. Andre produkter er kun selvslukkende etter ønske fra kunde (f.eks. at veibygger ønsker selvslukkende fylling). I Tyskland er det imidlertid et lovkrav om at all EPS som brukes i bygningskonstruksjoner må være selvslukkende; dvs. oppfylle kravene fastsatt i DIN-standard 4102. Samtlige aktører på markedet bruker derfor HBCD for å oppfylle kravene. Andre land som Nederland, Belgia eller Østerrike har tilsvarende krav til flammehemmende egenskaper for bygningsisolasjon. I Norge finnes det per i dag ikke et slikt krav. 19

5.3.3 Avfall I følge alle EPS-produsentene går det i dag ikke noe HBCD-avfall til deponi eller forbrenning, da isolasjonsmaterialer som inneholder både EPS og XPS blir gjenvunnet/resirkulert. Fra en av fabrikkene i Norge er det opplyst at noe HBCD vil gå med avløpsvannet til det kommunale renseanlegget. Dette er også trolig for de andre produksjonsstedene. I den forrige kartleggingen /4/ ble det estimert at 2-5% av det benyttede EPS og XPS blir skåret fra i anleggsfasen. De opplyste mengdene av EPS og XPS i bruk i Norge kan estimeres til 36-55 tonn (produksjon + import eksport, se tabell 5.1). Basert på dette kan en anta at 1-3 tonn HBCD vil ende som fast avfall, som enten deponeres på fylling eller forbrennes. 5.3.4 Konsekvenser av restriksjoner Når det gjelder betydningen av et eventuelt forbud mot bromerte flammehemmere, svarer alle at dette vil få store konsekvenser for bedriftene; dvs. det vil hindre bedriftens vekst og utvikling, gi tapte markedsandeler for visse bruksområder, omsetningssvikt eller at bedriften må avvikles. 5.4 Ekstrudert polystyren Kun en produsent av fem har rapportert om bruk av bromerte flammehemmere i XPS. XPS benyttes også i isolasjon mot tele i bakken, på tak, i rør og i lette veifyllinger. I 2001 ble det importert 17 tonn selvslukkende XPS. Den selvslukkende kvaliteten inneholder 0,6-1,0 % HBCD. Dette utgjør 0,1-0,2 tonn bromerte flammehemmere. Sammenliknet med 1998-data /4/, har omsetningen av bromerte flammehemmere i XPS blitt kraftig redusert (fra ca. 30 tonn til 0,2 tonn). Kravene til brannsikkerhet for XPS er de samme som for EPS. Det er også registrert 2 bedrifter som produserer XPS uten bruk av flammehemmere. Disse produktene inngår i isolasjonsplater. 5.5 Polyuretan 9 bedrifter har rapport at de produserer PUR-skum, men ingen av dem har rapportert om bruk av bromerte flammehemmere. Dette ble heller ikke rapportert i den forrige kartleggingen /4/. 4 av bedriftene rapporterte om bruk av alternative, bromfrie flammehemmere (se tabell 5.2), mens 5 bedrifter produserer PUR-skum uten bruk av noen form for flammehemmer. Bruksområdene her er vegg- og takelementer, Leca-blokker, herdeplast, skum til møbelindustri og isolering, samt skum til bl.a. fendere og seteputer. 5.6 Cellegummi 5.6.1 Mengder og utviklingstrender Et annet bruksområde for bromerte flammehemmere innen isolering er produkter basert på syntetisk gummi (celle-gummi). Disse produktene benyttes i kjøleinstallasjoner i bygg, på skip og offshore. Denne produksjonen ble ikke registrert ved kartleggingen i 1998. 20