06.06.2016 Jan Terje Kaaby Statsautorisert revisor og autorisert regnskapsfører Fagansvarlig regnskap, Regnskap Norge Leder NRS Fagutvalg små foretak s. 2 Økonomi- og regnskapstreff i Sør 1
Om Regnskap Norge Profesjons- og bransjeforeningen for autoriserte regnskapsførere i Norge Over 7.300 medlemmer med autorisasjon Majoriteten av medlemmene har sitt daglige virke i regnskapsbransjen Over 450 studentmedlemmer Driver omfattende kvalitets- og informasjonsarbeid Gir faglig støtte til medlemmene og følger bransjeutviklingen tett Ivaretar medlemmenes interesser overfor myndigheter og politiske institusjoner Er en viktig høringsinstans En ledende kursleverandør innen regnskapsfaglige og bedriftsøkonomiske temaer Vårt viktigste kommersielle satsningsområde, organisert gjennom datterselskap Regnskap Norge AS I tillegg sterkt fokus på å bistå medlemmene i deres arbeid med å tilby rådgivningstjenester s. 3 Hvem er regnskapsprodusentene? Totalt antall regnskapspliktige 2013: 275.834* Antall små foretak i 2013: 265.209* (96 %) Utgjør det store antallet regnskapspliktige/regnskapsprodusenter Kan benytte forenklingsregler i regnskapsloven og NRS 8 God regnskapsskikk for små foretak Antall revisjonsoppdrag i 2013: 186.323** Hvis alle som ikke var små foretak ble revidert (10.625), var det 175.698 små foretak som ble revidert (66 %) Antall foretak som benyttet autorisert regnskapsfører i 2012: 353.661*** Både regnskapspliktige og ikke regnskapspliktige Er ofte en ekstern regnskapsfører eller revisor som bistår små foretak med utarbeidelse av årsregnskap * NOU 2015: 10 Lov om regnskapsplikt side 284 ** Finanstilsynet: Rapport etter dokumentbasert tilsyn med revisorer og revisjonsselskaper (17.03.15) side 9 *** Finanstilsynet: Dokumentbasert tilsyn for autoriserte regnskapsførere og regnskapsførerselskap Oversikt (12.06.14) side 8 s. 4 2
Kjennetegn ved små foretak Stor variasjon Likevel mulig å identifisere noen typiske trekk Ser særlig på de aller minste innenfor kategorien «små foretak» Få eiere Ofte eierdrevet/ eierledet Nærhet til drift og økonomi Få regnskapsbrukere Eierandeler omsettes ikke på et aktivt marked Få finansieringskilder/ kreditorer Relativt liten offentlig interesse rundt regnskapene Ofte fokus på lovkrav til bokføring/ regnskap, skatter, avgifter og utbytte Benytter ofte ekstern hjelp i regnskapsproduksjonen Ekstern regnskapsfører eller revisor Profesjonelle tilbydere av tjenester s. 5 Hva ønsker regnskapsprodusentene av regnskapsreglene? Forutsigbarhet og stabilitet Forståelighet i språk, begreper, og struktur Enkelhet i innregnings- og målingsregler Kost-nytte-vurdering s. 6 3
Forutsigbarhet og stabilitet Regnskapsprodusentene behøver tidlig informasjon om hvilke regnskapsregler som skal legges til grunn Tid til å innrette seg, innhente informasjon, gjennomføre nødvendig opplæring mv. Bør kjenne reglene før regnskapsåret starter, slik at løpende bokføring kan innrettes mot utarbeidelse av årsregnskapet Endringer i regnskapsreglene er kostnadskrevende Krever opplæring Økt ressursbruk ved første gangs utarbeidelse av årsregnskap etter nye eller endrede regler Særlig krevende ved usikkerhet om forståelsen av reglene (se neste side) Dagens regnskapsregler har hatt relativt god forutsigbarhet Ikke hyppige og omfattende endringer for små foretak s. 7 Forståelighet i språk, begreper, og struktur Regnskapsreglene for små foretak bør være utformet på en forståelig måte Overordnete bestemmelser (rammer) gir fleksibilitet, men ofte også økt usikkerhet Regnskapsreglene bør være tilstrekkelig detaljerte til at de gir konkrete løsninger i praksis Jo mindre konkrete regler, jo mer veiledning kreves for å sikre riktig forståelse og praktisering Regnskapsreglene for små foretak bør ha en praktisk vinkling Jf. ovenfor om å gi konkrete løsninger i praksis Fremmedartede begreper og formuleringer skaper usikkerhet og er ressurskrevende For eksempel er mange små foretak p.t. ikke godt kjent med IFRS-terminologi Krever tilvenning, tar noe tid s. 8 4
Enkelhet i innregnings- og målingsregler Regnskapsreglene for små foretak bør være enkle og lite kostnadskrevende for den regnskapspliktige Jf. også formålet med NRS 8 i dag Må samtidig ivareta behovet for informasjon til brukerne av regnskapet De fleste små foretak behøver ikke forholde seg til kapitalmarkedenes behov for informasjon F.eks. virkelige verdier er dermed mindre aktuelle enn i foretak hvor eierandeler omsettes i et aktivt marked Regnskapet benyttes til å måle aktivitet, samt beregne skatter og avgifter Historisk kost mest relevant i så måte Enklere å måle historisk kost enn virkelig verdi Unngå kompliserte målespørsmål Regnskapsreglene bør ikke være unødvendig kompliserte Se hen til formålet med årsregnskapet og hvem som er brukerne av årsregnskapet i små foretak Stor grad av skjønn, estimater mv. skaper grunnlag for usikkerhet og fordrer økt ressursbruk s. 9 Kost-nytte-vurdering Formålet med forenklingene for små foretak er å redusere utgifter til utarbeidelse av årsregnskap Bidra til at små foretak utarbeider årsregnskapet innenfor de rammer loven gir, samtidig som årsregnskapet inneholder relevant og pålitelig informasjon (jf. også formålet med NRS 8 i dag) Det er færre eksterne brukergrupper av små foretaks årsregnskaper sammenlignet med større foretak. I tillegg kan brukernes informasjonsbehov være av en annen karakter enn for øvrige foretak Nytteverdien må vurderes mot de utgifter som påløper og de ressurser som kreves ved utarbeidelse av årsregnskapet Positivt at kravet til årsberetning foreslås fjernet for små foretak Ofte preget av standardformuleringer uten reelt innhold Årsregnskapet inneholder nødvendig informasjon til brukerne Regnskapsprodusenter med mindre innsikt i ikke-økonomiske forhold (helse og miljø mv.) Noteopplysninger ofte nødvendige for å forstå årsregnskapet Men ofte færre brukere av årsregnskapet for små foretak Begrenset nytte av noteopplysningene bør følges av begrenset kostnad til utarbeidelse reduksjon av minimumskrav Positivt med en regnskapslov som begrenser antallet noteopplysninger for små foretak, og hvor ytterligere krav heller ikke kan gis gjennom regnskapsstandard s. 10 5
Ny norsk regnskapsstandard for små foretak Arbeidet ennå ikke påbegynt Finansdepartementet arbeider med høringen om ny regnskapslov Regnskapsstandardstyret arbeider med ny regnskapsstandard for foretak med alminnelig regnskapsplikt («øvrige foretak») NRS Fagutvalg små foretak har gjort noen overordnete prioriteringer for fremtidig arbeid Fagutvalget mener at dagens regnskapsregulering er velfungerende for små foretak I utgangspunktet ikke behov for dramatiske endringer for denne foretaksgruppen Det balanseorienterte synet i IFRS for SMEs anses ikke å passe like godt for små foretak som for andre Blant annet omfanget av virkelig verdi-vurderinger; små foretak vil i mindre grad ha nødvendig informasjon til å gjennomføre gode vurderinger og estimater Fagutvalget mener at et transaksjonsbasert historisk kost-regnskap fortsatt vil være det som passer best for små foretak Minst behov for estimater og kompliserte vurderinger Minst overgangskostnader fra dagens regler Minst forskjeller mellom regnskap og skatt Brukerperspektivet blir viktig regnskaper for små foretak har ofte begrensede brukergrupper Kravene som stilles til regnskapet må reflektere brukernes behov Krav som medfører kostnader for produsenten som overstiger nytten for brukerne må unngås (selv om det er regnskapsteoretisk bedre løsninger) Det ønskes fortsatt én samlestandard for små foretak, som er «stand alone» Uten behov for å konsultere reglene i NRS for foretak med alminnelig regnskapsplikt s. 11 23 35 69 00 post@regnskapnorge.no regnskapnorge.no 6