En rapport om bruk av nettstøttede metoder i veiledning av desentraliserte sykepleiestudenter i praksisstudier. Av Inga Gullhav, høgskolelektor Å veilede studenter i praksis. Strukturen og oppbyggingen av prosjektet Leksjon 1: Praksis i praksis Leksjon 2: Reiselogg Studentens mappe Nyttig informasjon Konklusjon, nettpraksis i praksis
Å veilede studenter i praksis. Hvordan kan man bruke nettstøttede metoder i veiledning av desentraliserte sykepleiestudenter i praksis? Denne rapporten tar utgangspunkt i veiledning av tjue studenter som var i praksis i nærheten av der de bor, fra Flekkefjord til Kirkenes. Som læringsplattform benyttet jeg ITL, med de muligheter og begrensninger det ligger i dette. I veiledningen legger jeg vekt på forberedelse, gjennomføring og avslutning. Forberedelsen er opprettelse av prosjekt et par uker før studenten er inne på samling i forkant av praksis. Lærer sjekker at alle studentene har vært inne på prosjektet og registrert seg. Gruppeveiledningen i forkant av praksis handler mye om å bli kjent, da informasjon kan legges på ITL skriftlig. Det er et mål at studentene skriver mye selv, mens lærerens rolle blir å veilede dem i gang, samt å skape et trygt læringsmiljø. Studenten blir derfor oppfordret til å legge ut et bilde, samt en uformel presentasjon av seg selv. Deretter ber jeg dem om å legge ut praktisk informasjon om seg selv, sykepleier og praksissted. Forventninger til seg selv, praksisveileder og lærer ber jeg dem formulere før praksis begynner. Jeg formulerer også mine forventninger til meg selv, til studenten og til praksisveileder. Datoene for besøk i praksis og tider legges senest uken før praksis, og jeg prøver å få praksisveileder og student til å legge vaktene etter min reiserute, noe som ikke pleier å bli et problem. Handlingsplanen skal være ferdig innen første uke, og dersom studenten ikke har lagt den ut, purrer jeg dem opp med mail eller sms. Jeg vil senere beskrive hvordan studentene utvider handlingsplanen med midtevaluerng og sluttevaluering. Studentene legger turnus ut på ITL når den er klar, det hender at den ikke er avklart på forhånd med praksis, eller at de reviderer den underveis. Jeg overlater mye ansvar til student og praksisveileder med turnus, men har nytte av turnus for å finne ut når studenten er på vakt. Med all denne informasjonen på ITL tilgjengelig på internett, har jeg som lærer et godt utgangspunkt for å vite hvor studenten er i sin læringsprosess. Den praktiske delen av hvordan man oppretter prosjekt, mapper og notater etc. vil ikke bli berørt her, men det henvises til manualen for ITL, eller kontakt med ansvarlig for opplæring av lærere. Oppsalgstavla brukes aktivt til informasjon hvor målet er å stimulere til aktivitet på nett. Her et eksempel: Hei på dere - nå er det slutt på sommeren! Velkommen til høstens praksisprosjekt! Her har regnet og høstmørket gjort sitt inntog, og jeg gjør forberedende arbeid til høstens praksisreising! Alle dere som skal ha meg i praksis har nå fått en egen mappe. Gleder meg til å følge dere i denne perioden. Lykke til i praksis! 2
Strukturen og oppbyggingen av prosjektet: Leksjon 1: Praksis i praksis På ITL oppretter jeg en leksjon som innholder sidene innledning, nyttig informasjon, forventninger, handlingsplan, refleksjonsnotat, midtevaluering og klinisk veiledning, sluttevaluering, bestått praksis og studiekrav. En leksjon er oversiktlig og lett å bla i for studenten, slik at de kan hente den informasjon de til enhver tid har behov for. Innledning Under innledningen kan jeg velge å lage en liten stream eller en lydfil som er direkte rettet til studentene mine. Måler er å skape et trygt læringsmiljø som stimulerer til læring i praksisperioden. En kan fint skrive en hyggelig tekst til studentene isteden, målet er at studentene føler seg møtt og sett. En teknikk er å skrive til studentene i du-form, jeg tenker meg da at jeg snakker eller skriver direkte til studenten som sitter alene ved sin PC og ser, hører eller leser en hilsen fra meg som lærer. Nyttig informasjon Her legger jeg nyttig informasjon om meg selv, hvordan de får tak i meg - telefonnummer, mobilnummer, e-mailadresse og reiserute. Hvor de kan nå meg til en hver tid. Jeg ber om respekt for at de ikke ringer meg sent om kvelden, etter klokka 21, men er også tydelig i forhold til at det er bedre med en telefon fredag ettermiddag, dersom det kan føre til at de får en god helg, dersom det er noe de strever med i praksis. En annen teknikk jeg benytter er at jeg alltid takker studenter som tar kontakt med meg. Min erfaring er at de aller fleste kvier seg for å ta kontakt med læreren. Forventninger På samme måte som jeg ber studentene skrive ned egne forventninger til praksis, skriver jeg her mine egne. Jeg starter med meg selv, deretter praksisveileder og tilslutt mine forventninger til deg som student: Her er et eksempel: Mine forventninger til meg selv 1. Før forventningssamtalen vil jeg lese dine forventinger, din logg og din handlingsplan. Jeg forventer at jeg i løpet av første uke har en telefonsamtale med deg og din praksisveileder. Før midtevalueringen vil jeg lese loggen din, gå gjennom handlingsplanen din og lese din skriftlige midtevaluering med utgangspunkt i målene i handlingsplanen. 2. Jeg vil avtale tidspunkt for sluttevaluering når jeg kommer til deg på på midtevalueringen. 3. På midtevalueringen forventer jeg å treffe jeg deg og din kontaktsykepleier. 3
4. Jeg forventer å ha lest studiekravet som jeg skal veilede deg på før jeg møter deg, og at du har skrevet en sykepleieplan. 5. Jeg forventer at jeg får tid til å være noe sammen med deg som student alene, gjerne før jeg møter din praksisveileder. 6. Til sluttevalueringen skal jeg ha lest din sluttevaluering og praksisveileders skriftlige tilbakemelding. 7. Jeg har som mål å skrive en logg over reisen min som der kan følge med i. Mine forventninger til praksis 1. Jeg forventer at praksisveileder har lest veiledningsprogrammet de har fått. 2. At veileder er med å å skape et godt, inkluderende læringsmiljø for studenten. 3. Dersom det på noe tidspunkt skulle være noe som bekymrer veileder, forventer jeg at de tar kontakt med meg på telefon, samtidig som hun informerer deg som student. 4. Jeg ønsker meg noe skriftlig til midtevaluering på ITL eller på mail- 5. Til sluttevaluering forventer jeg at jeg mottar skriftlig sluttevaluering på mail. 6. Jeg forventer at veileder har anledning til å møte meg når jeg kommer til midtevaluering. Jeg har et tett reiseprogram som ikke er særlig flesibelt på dag, men kan være fleksibelt på tidspunkt på dagen. 8. Mine forventninger til deg 1. Før midtevaluering har du lagt ut skriftlig midtevaluering, og loggen din er oppdatert. Loggen skal tydeliggjøre din refleksjon i læringsprosessen i praksis, og ikke innholde en oppramsing. 2. Før praksis har du lagt ut handlingsplanen din og dine forventninger. 3. Til midtevaluering forventer jeg at du har ordnet med et egnet rom til veiledning og til evalueringen. 4. Jeg forventer at du har med deg turnus, slik at vi kan avtale sluttevaluering på midtevaluering. 5. Din turnus skal så langt det er mulig være sammenfallende med praksisveileder. Ved avvik, må du avtale med praksisveileder. 6. Studiekrav til veiledning er det fint om du legger ut på ITL før jeg kommer på midtevaluering. Det kan være litt vanskelig for meg med utskrifter når jeg er på reise, så du kan godt ta med en ekstra utskrift til meg. 4
7. Jeg forventer at du tar kontakt på telefon om det er noe, ikke vent, slik at er problem vokser deg over hodet. 8. Jeg forventer at du viser meg turnus på midtevalueringen, og at du tar ansvar for denne sammen med din praksisveileder. 9. Jeg forventer at du kun i spesielle tilfeller ringer meg mellom 21.00-08.00. På samme måte som for studentene, blir min rolle definert ved at jeg er tydelig på hvilke forventninger jeg har. Som lærer kan en også gå tilbake å se om man faktisk har innfridd egne forventninger. Handlingsplan Med utgangspunkt i læringsmålene som står i Plan for praksisstudier, skriver du en handlingsplan, og legger den på ITL i løpet av første uke i praksis. Handlingsplanen er ditt redskap for å sikre læring i praksisperioden, den skal være konkret og anvendbar. Det er lurt at man er bevisst hva men gjør, jeg pleier å si at det er lurt å lage en plan, da blir man ikke så lett en del av andres planer. Husk, dere er ikke på jobb, dere studerer. Det er mye jobb å studere. Midtevaluering og sluttevaluering tar utgangspunkt i handlingsplanen, slik at denne er et prosessdokument som du arbeider på gjennom hele praksisperioden. Studenten, praksisveileder og lærer skriver sine evalueringer direkte inn i dette dokumentet, først student, deretter praksisveileder og til slutt lærer. Ved å bruke notatformen i ITL, sparer lærer mye tid med klikking, samtidig som utskriftene blir komprimert. Refleksjonsnotat - loggbok I plan for praksis er det et krav at studenten skriver 5 logger med refleksjoner over egen praksis som leveres lærerveileder og praksisveileder. Jeg har bedt mine studenter skrive et lite refleksjonsnotat hver uke. For å lette mitt arbeid ber jeg dem om å legge disse ut i notatform og datere dem, slik at jeg slipper å gå inn på 19 x 9 dokumenter, men kan forholde meg til 9 klikk. Hva er så et refleksjonnotat? Begrepet refleksjonsnotat er sammensatt av ordet refleksjon og notat. Refleksjon i ordets betydning betyr egentlig tankens bøyen tilbake på seg selv. Videre forutsetter refleksjon at man medreflekterer med seg selv, ser forskjeller og relasjoner mellom viten og det man vet noe om (Wikipedia (2009). Immanuel Kant skiller mellom forestilling og refleksjon. Forestilling er direkte rettet mot de gjenstander vi erfarer, mens refleksjon dreier seg om forholdet mellom mine forestillinger og mine erkjennelses (ibid). 5
Refleksjon handler om å distansere seg fra sin egen tanke og handling og se den utenifra, for deretter å danne forståelse gjennom nye tanker og ideer som kommer frem i refleksjonsprosessen. Refleksjon kan forklares metaforisk som å se situasjonen i et annet lys, når kveldsolen kaster lange skygger over et fenomen, endres skyggene og bidrar til utvikling av nye forståelse. Et notat er en kortfattet skriftlig opptegnelse til senere bruk eller en kort redegjørelse til internt bruk (ordnett.no 2009). Hva er da refleksjonsnotat? Et refleksjonsnotat er kort, skriftlig og uformelt formulert. Refleksjonsnotater er til intern bruk, for lærer, praksisveileder, medstudent og studenten selv. Å reflektere skriftlig er å lene seg i litt tilbake, ta et tilbakeblikk på noe som har hendt, og notere ned hva en tenkte i situasjonen, tanker i ettertid og refleksjoner rundt egen læring. I praksis kan dette være å se på en prosedyre man har gjennomført, eller en samhandlingssituasjon man har opplevd, enten som deltaker eller som tilskuer, og så stille seg spørsmålene: 1. Hva tenkte jeg i situasjonen? 2. Hva tenker jeg i ettertid? 3. Hva har jeg lært lært? Praktisk gjennomføring. Studenten skriver refleksjonslogg hver uke. De første ukene leser jeg loggene systematisk. Hver student har en egen mappe som heter fra lærer til student, med navn, hvor lærer skriver korte kommentarer. Senere i praksisperioden leser jeg refleksjonsnotatene i forkant av evalueringer, samt leser dem dersom noe oppstår i praksisperioden som tilsier det. Det gir et godt innblikk i studentens læring, og er et nyttig utgangspunkt for veiledning. Midtevaluering - klinisk veiledning - veiledning En praksisperiode varer i 9 uker og midtevalueringen bør forgå i en av de tre midterste ukene. Det kan være et puslespill å få dette til å gå opp. Det er dette ene besøket studenten får i praksis, og da er det viktig at alle avtaler holdes og at alt går etter planen. For å informere studenten i forkant av mitt besøk, legger jeg ut følgende tekst: En dag med student i praksis kan forløpe sånn Før jeg møter deg har jeg lest loggen din samt din egen midtevaluering. Midtevalueringen tar utgangspunkt i handlingsplanen din, slik at denne blir utvidet. Kontaktsykepleiers kommentarer kan også settes inn her. Jeg som lærer møter deg som student til avtalt tid. Vi har tid til en liten prat. Husk at jeg kommer til praksisplassen for din skyld. Vær åpen og ærlig om hvordan du har det i praksis, da er det lettere for meg å veilede deg i riktig retning. 6
Det vanskeligste er alltid å finne en tid som passer for praksisveilederen. Derfor blir dagen ofte styrt av dette. Jeg ønsker at vi får mellom 45 minutter og en time til trekantsamtale med sykepleier. Dersom dere er flere studenter på samme sted, kan dere godt være sammen på midtevaluering. Ved midtevaluering vil jeg ha fokus på din læring i ukene som gjenstår. Jeg tar utgangspunkt i din skriftlige midtevaluering. Det er ønskelig at du, medstudent og kontaktsykepleier er aktive i evalueringen. Det er jo dere som er sammen i praksis. Jeg vil lede og veilede dere. Ofte er jeg med i klinisk veiledning. Det kan være et stell eller et hjemmebesøk, dersom dette er mulig og ønskelig å få til. Jeg trives godt med å se deg i relasjon til en pasient, og setter stor pris på å være med i praksis. Dette kan vi avtale på forhånd, men du må også avklare det med din kontaktsykepleier og med pasienten. Du skal skrive en sykepleieplan i perioden, og jeg legger vekt på at du anvender det dokumentasjonssystemet de bruker på praksisstedet. Du kan vise meg en utskrift som du anonymiserer. Veiledning: I programmet avsettes tid til veiledning. Dersom dere er flere studenter på samme sted, har vi veiledning sammen. I noen av praksisperiodene er det mye fokus på studiekravene. For at jeg skal kunne gi deg god tilbakemelding, må jeg ha studiekravet tilsendt i god tid. Studiekravet behøver ikke å være ferdig for at du skal få veiledning. I veiledning kan du også ta opp etiske problemstillinger og refleksjoner du har i forbindelse med praksis. Og når dagen er omme håper jeg at vi har nådd målet, at du vet hvor du står og hvilken retning du skal jobbe i videre. I tillegg håper jeg at vi har hatt en hyggelig dag, og at du som student har opplevd en dag som er preget av et godt og trygt læringsmiljø. Jeg gleder meg til å møte deg og din kontaktsykepleier i praksis. Sluttevaluering Det er ikke alltid lett å komme frem til riktig person og riktig linje når man ringer til en institusjon. Jeg bruker da litt tid på midtevaluering for å avklare dette, og noterer ned hva jeg har avtalt. Her er en tekst til studenten i forkant: Studenten ringer meg på kontoret. Om ønskelig ringer jeg opp på det nummeret dere har. Sluttevalueringene gjøres individuell - med sykepleier, student og lærer. Medstudent kan gjerne være tilstede, det er fintom dere fåt tak i en høyttalende telefon. De fleste mobiltelefoner har denne funksjonen. Utgangspunkt for sluttevaluering er studentens egenvurdering som legges på ITL og praksisveileders skriftlige evaluering som legges ut på ITL eller sendes meg på mail senest klokka 08.00 samme dag. Tidspunkt for sluttevaluering avtales ved midtevaluering. Din egen sluttevaluering bygger videre på handlingsplanen og midtevalueringen, til slutt kan både kontaktsykepleieren og lærerens kommentarer stå i samme dokument. Da har du dette som et godt utgangspunkt for neste praksisperiode. 7
Som lærer er mine erfaringer med sluttevaluering på telefon gode. Jeg bruker en handsfree telefon, slik at jeg kan skrive direkte inn i dokumentet under evalueringen. Studenten har på forhånd sendt meg handlingsplan med midt og sluttevaluering, med egne og praksisveileders kommentarer. Dette dokumentet har jeg foran meg, ofte lagrer jeg det på min PC, dersom jeg skulle få problemer med nettet under samtalen. Det ferdige dokumentet legges på ITL, slik at studentene kan ta en utskrift selv. Jeg ber dem om at studenten må komme med kommentarer, dersom det er noe hun er uenige i. Det har aldri skjedd, men det er viktig at studentene har muligheten. Evalueringer der både student og praksisveileder har dokumentert godt, behøver ofte ikke så mange kommentarer fra lærer. Bestått praksis Evalueringsskjema med de nødvendige underskrifter sendes lærer på høgskolen etter sluttevalueringen og er en forutsetning for bestått praksis. Dette skjema arkiveres på skolen sammen med dokumentet som innholder handlingsplan, midt- og sluttevalueringen. Studiekrav Hver praksisperiode har ulike studiekrav som er beskrevet i Plan for praksis, der er også veiledning beskrevet. Frister legges ut i god tid på tavla på ITL. Leksjon 2: Reiselogg Hva skal til for at studentene er aktive på ITL? En erfaring er at en reiselogg som omhandler dem er inspirerende, og skulle det gå noen dager uten at jeg skriver, blir innleggene etterspurt. Her er logger fra reiser til Alta, Flekkefjord, Tonstad, Egersund, Kåfjord, Surnadal, Rindalen og Kirkenes. Alta Høsten er kommet, den kalde klare lufta er skarpere for hver morgen. Nå skal jeg rundt å møte hver av dere rundt om kring i landet. Dere er i praksis på atten forskjellige avdelinger, litt færre steder og jeg gleder meg til å møte hver og en av dere! Det blåser friskt innover Altafjorden og sjøen går kvit på toppene. Jeg tror jeg lander i det vi er midt i skydekket og flyet gjør et kraftig hopp. Men det er enda langt ned og flyet kaster seg litt hit og dit før det finner flyplassen. Fra mitt vindu ser det ut som om vi skulle havne i elva, før rullebanen kommer til syne. Det er 6 grader og det regner på tvers. Studenten tar i mot og mens jeg går på do, samler han data om en av sine pasienter som han tilfeldig møter på flyplassen. Alta er ganske stort, men enda oversiktlig. Så kjører vi til omsorgsenteret som ser mer ut som et vertshus enn som et kontor. Det er tidlig i praksisperioden, og studentene har hver sin praksisveileder som holder et godt grep om dem. Faglige og etiske problemstillinger står i kø: Hvor lenge er det forsvarlig at et dement ektepar får være hjemme? Kan man forsvare nytteverdien av tilsynsbesøk som forebyggende, og hvordan skal 8
studentene gjennomføre studiekravet uten å legge lista for høyt slik at ikke tiltakene er mulige å etterfølge seinere? Her er det utfordringer i kø i ukene som kommer. Mens regnet hyler inn på tvers, sitter jeg og en av studentene i kantina og går gjennom handlingsplanen og målene for praksis, er de mulig å nå? Den andre studenten forsvant inn i et tverrfaglig møte med psykiatrien og ble der. Deltakerne i møtet kom fra Tromsø for å delta, det er lange avstander til fagfolk her opp i Finmark. Jeg avslutter med en liten shoppingrunde, været som kan kalles godt innevær gjør kjøpesentrene attraktive. Mitt problem er at jeg blir totalt forvirra hver gang jeg går ut en dør, for hva er retningen nå? Jeg finner en garnbutikk i 2. etg. - forøvrig en flott butikk med stort utvalg, og så får jeg en liten pose med garn med meg. Det er så bra for nervene, og godt å ha om flyet blir forsinket. Så forlater jeg Alta med retning Oslo. Tar av meg allværsjakka og strømpebuksa, for her nede i Oslo har enda ikke høsten kommet, vi kaller det sensommer og syns at 14 grader om morgenen er akkurat passe. Tusen takk for meg! Tonstad - Flekkefjord - Egersund Det er tidlig morgen med klar, frisk høstluft da jeg går på flytoget. Gambler litt med tida og er sistemann inn i flyet. Den klare høst lufta gir meg en glimrende utsikt over Oslo, da flyet passerer sentrum. Operaen ser ut som en hvit stor cabincruser, helt annerledes enn det monumentale kunstverk i hvit marmor den er i virkeligheten. Før jeg har passert Kolsåstoppen er skyene over meg, hvite og så fulle av regn og vind, at flyet kaster seg hit og dit på vei til Stavanger. Lattermild blir jeg da jeg endelig finner leiebilen min på parkeringsplassen, bare for å oppdage at den har automatgir, det er det lenge siden jeg har kjørt! Det føles som om jeg kjører radiobil, og stort mer kan ikke den bitte lille hyundaien eller hva den heter, kalles, der den nesten ikke er utstyrt med motor. Motor trengs i bratte bakker innover mot Tonstad som er det stedet i Norge som jeg tror værmeldinga mener når de sier dalstrøka innafor! Her flommer elvene over sine bredder, og vannene er så fulle at små juletrær står med vann til knes. Regner flommer ned, og skifter fra små drypp til høljregn fra åpen himmel. Å finne hjemmesykepleien i Tonstad var ikke vanskelig, selv uten et eneste skilt. På bygget sto det velkommen med store bokstaver, og sjelden har jeg følt meg så velkommen i praksis. De hadde bestilt middag og kaffemat til meg, det var første gang de hadde student i praksis i hjemmesykepleien, og ikke måte på hvor det ble gjort krus på meg! Vi jobbet oss gjennom studiekravet i hjemmesykepleie, og så på ulike måter å løse dette på. Det er alltid moro å møte dere i praksis, jo bedre forberedt dere er, jo lettere er det å veilede dere! Jeg fikk også dele eksamensresultatet fra medikamenttesten, og vi jublet litt både i dalstrøka innafor og i Flekkefjord utafor! Hilser på en student på kullet under, idet jeg hiver meg i bilen mot Flekkefjord. Det regner kraftig hele tida, og elva går i kanten av fjellskrentene og til tider er det som å kjøre i en 9
foss, regnet spruter ned. Veien går opp og ned heiene og langs oversvømte vann, helt til jeg ankommer Flekkefjord. Etter en liten times pause møter jeg studenten hjemme hos henne og vi skravler, løser problemstillinger og jobber med praksisrelaterte erfaringer. Fort ble to timer til tre og vi avtaler å møtes tidlig neste morgen. Da er det midtevaluering på sykehuset i Flekkefjord. Jeg kryper til køys mens regnet høljer ned, og det ser ut som om værgudene har glemt at de for noen timer siden hadde pyntet himmelen med den største og fargerikeste regnbuen i verden. Kanskje var skatten som lå gjemt ved regnbuens rot medikamenttestresultatet for noen av dere? 10
Kåfjord Turen går til Kåfjord, via Tromsø, noen dager etter. Det er faktisk første gang jeg er i praksis inne i Kåfjord! Da dere var på hjemmesykepleien var det vel en annen lærer som kom på besøk, mens jeg har fulgt der på Nordreisa på sykehjem - novisetiden, og senere to perioder UNN, en tøff og en fantastisk periode. Nå er det siste praksisperiode for dere! Rart at dere er ferdige snart, fire år går fort - og det har vært stas å følge dere der inne! Det er tidlig morgen da jeg kjører fra Tromsø i en liten sølvgrå golf med nok hestekrefter. Selv om det er september er det nesten sommerlig, for endelig er været kommet opp til dere. Det har vært en dårlig sommer her nord, med bare en sommerdag, definisjonen på en sommerdag er at det har vært over 20 grader. Jeg har med lue og vottene fra Kåfjord, men får ikke bruk for dem. Veien går langs hav og over land, noen ganger er veien fin, andre ganger kjennes enda sporene etter forrige vinters telehivninger. Høstfargene har så vidt begynt å gløde nede på bakken, så kanskje har det vært en aldri så liten nattefrost der nede. Kratt og småbuskas er i ferd med å få illrød farge. Det er 17 mil inn til Kåfjord, og litt før jeg er fremme, stopper jeg på en bensinstasjon og kjøper en kaffe. Det er ikke mange bensinstasjoner langs veiene her inne, så for meg så det ut som om alle bilene stoppet sammen med meg. Rundt noen svinger passerer jeg Olderdalen eller var det Mannedalen, og er fremme. Jeg stopper ved den lokale husflidsbutikken som er åpen hver lørdag fra kl. 10.00-14.00, for å summe meg litt, leser gjennom papirene mine, drikker opp kaffen før jeg ringer og melder min ankomst. Hundre meter lenger oppe i veien dukker solskinns - studentene fra Kåfjord opp. Psykiatrien i Kåfjord består nærmest i sin helhet av søster psykiatri. Studentene får masse frihet, stort ansvar og spennende utfordringer, i møte med psykisk syke i distriktet. Veilederen passer på at de får pasienter som ikke er nærmeste nabo, noe som kan være vanskelig på et lite sted. Hun forteller at siden de har valgt å gå svært aktivt inn i rehabilitering og habilitering av psykisk syke i kommunen, har antall innleggelser på psykiatrisk institusjon gått ned fra ca. 30 i året til ca. 2 i året! Dere studenter forteller litt hvordan dere jobber, og det virker som om de er godt i gang. Det er ikke bare bare å jobbe med psykiatriske pasienter, det er i denne praksisperioden man møter seg selv og sine egen holdninger i døra, og studentene forteller at de har tenkt og lest mye og at de har endret noen holdninger og oppfatninger, en slitsom prosess. Vi har veiledning med snitter og kaffe, og avslutter med at den lokale husfliden åpner bare for meg! Surnadal og Rindal Så skal ferden atter gå til den fantastiske dalen, Surnadal, med sitt solfylte, vide, vakre landskap, og til Rindalen, litt mer grisgrent, men vakkert. Der oppe er det som jeg kjenner kald fjelluft sige ned 11
over fjellsidene fra øst, det er som om Ann-Margritt drømmer seg mot havet og drømmene må gå gjennom Rindalen før de når ut mot vest! Det er også språket, som er som sang i mine ører, men noen ganger stusser jeg litt på hva det er dere sier. Det er vel litt sånn den andre veien også? Men fortsett å vær stolte av bygda og språket, det er en verdifull del av vår kultur! Så håper jeg ikke ambulansen kjører på meg denne gangen. Da jeg sto på ferga fra Halsa trillet nemlig ambulansen rett inn i min bil da han hadde glemt å sette på håndbrekket. Jeg var fast i fergekøen og kunne ingen ting gjøre. Men det gikk greit, og ambulansesjefen kom i privat bil bak og vi ordna opp, mens ambulansen føyk av gårde med både lys og lyd til sykehuset i Kristiansund, for det hastet! Sånn kan skje! Denne gangen møter Surnadalen og Rindalen meg i sin flotteste festskrud. Det tar ikke mange minutter over fjellet, før jeg forlater det gråe skydekket over østlandet og får øye på verdens blåeste himmel og verdens vakreste høstfarger. Det er nå jeg forstår hva dere sier, at dette er det vakreste stedet på jord, et sted man knapt kan forlate, om det så bare skulle dreie seg om noen uker i praksis! Hvordan i all verden skal det gå med dere når dere skal ha sykehuspraksis? Så vidt jeg vet er det ikke sykehus verken i Surna eller i Rindalen, men kanskje har jeg ikke sett nøye nok etter? Jeg mønstrer inn på hotellet Vårsøg, umulig å bokstavere på engelsk, bare for å få meg en liten hvil, etter å ha vært oppe siden før fem om morgenen. Må bare si at jeg gleder meg til hotell Vårsøg får pusset seg opp, for det er ganske dårlige rom, selv om det er ganske dyrt! Det er ofte sånn, jo mindre stedet er jo dyrere er hotellrommet! Opp i Rindalen står naturen og fjellene i stivpyntet giv akt! Det samme gjør mine to studenter, som venter med lunsj til meg. Vi setter i gang med dagens program, først hjelp med dusj til en nydelig gammel dame. Det er ikke så lett å stå å se på når en student dusjer en pasient jeg knapt har hilst på, jeg blir liksom en kikker, og det er ubehagelig. Så jeg setter meg ned og lytter til dialogen og kikker rundt i leiligheten til den gamle, fylt av minner fra et levd liv. Det er jo sånn at man skal se den gamle i lys av det livet hun eller han har levd, og foto og små ting, gir meg et lite bilde av en ektefelle, en kvinne, en mamma og en bestemor, kanskje oldemor også må vite! Studenten går der så vakker og ongetung, og bærer noe nytt og spennende og litt tungt rett under hjertet sitt. Hun har til og med bursdag denne dagen, knapt tjue år so hun er. Selv er jeg akkurat blitt mormor, det noe med dette å bære et barn som griper meg så fantastisk! Vi ser på studiekrav, sykepleieplan og evaluering, de er flinke til å veilede dere der oppe i Rindalen, de trenger unge sykepleiere som kan ta over på sykehjemmet, derfor steller de pent med sine studenter! Vi avslutter med å planlegge ammetåke og barseltida, og husk endelig på å be om ekstra ammetid til eksamen, og husk at du vet lite om det barnet som kommer, når som helst kan du gjøre som de fleste andre kvinner, ta et skritt tilbake og ta permisjon et år! Det er lov! En stødig og trygg sykepleier møter meg sammen med neste student. Så fint det er å møte sykepleiere som kan dette med å skape et godt og trygt læringsmiljø, det betyr så mye for mine studenter og meg. Ensomt er det å studere på desentralisert noen ganger, dere bor jo, som jeg pleier å si i hytt og pine i grisgrendte strøk. Fint er det for meg når dere viser meg alle disse perlene av noen steder når jeg kommer i praksis, og selvsagt skulle jeg bodd på eventyrhotellet i Rindal, men der har jeg vært redd for at jeg ville være eneste gjest? Må sjekke det neste gang jeg kommer til disse dalstrøka! 12
Så går vi ut i hjemmesykepleien for å besøke en gammel dame med en gammel, gammel historie. Damen går rett ut på toalettet sammen med Studenten, uten å hilse på meg, som hun visste skulle komme, drar ned buksa og gjør seg klar til å skifte bleie. Jeg blir stående i gangen og kikke litt på bokhylla som bugner av misjonslitteratur. Deretter setter den gamle damen seg raskt godt opp i TVstolen sin og gir på alle måter signaler om at vi kan gå nå. Så da går jeg og studenten. Jeg tenker at alle møter er unike og det er ofte helt umulig å planlegge et menneskemøte, for det er i interaksjonen mellom de berørte parter, at alt kan skje, eller, som i denne situasjonen, lite skjer. Farvel, sier jeg og er trygg på at studenten blir tatt godt i vare resten av praksisperioden. Nedover Rindalen har kveldssola begynt å gå på hell, og de fantastiske fargene er blendende vakre. Jeg bestemmer meg for å kjøre ned til Surnadalsøyra, som må være øyra som de kaller stedet der elva munner ut i fjorden. Vakkert ligger gamle hus, mer eller mindre restaurert, utover på vestsiden av fjorden, tett i tett, og jeg syns alltid veier som har M-plasser er mye mer skummelt enn 6-felts motorvei. Allikevel kjører jeg helt til endeplassen som jeg trodde var et sted, men som viste seg å være en snuplass. Og det er fint med en snuplass på en smal vei, for da kan man snu, og jeg kjører tilbake til hotellet, der dagens meny er kjøttpudding. Nesten før sola har gått ned ligger jeg dødstrett i den harde, smale hotellsenga og sover som en stein. Overveide en stund å sett på TVen, men da fjernkontrollen ikke virket, måtte jeg ha stått opp for å sette på TVen, noe som var alt for krevende så seint! Klokka sju neste morgen, ringer klokka og etter frokost finner jeg studenten i hjemmesykepleien. Masse jobb og faglighet i hjemmesykepleien, men hvordan i all verden skal man studere på et sted hvor man av og til jobber og av og til studerer? Det er det flere enn denne studenten som strever med, så vi bruker mye tid på å lage en plan. Det pleier å være sånn at når vi snakker om å lage en plan, puster særlig sykepleierne ut, dere vet jo at det er mye ansvar å ha dere i praksis, mange sykepleiere føler ansvar for faget sitt, dere skal bli kollegaer en gang, og da må dere kunne faget! Så da sitter vi der og tegner dagene i praksis fremover, og funderer høyt og i fellesskap på hvordan dagene skal bli for at studenten skal lære seg mest mulig i tiden fremover! Slik går timene, inntil tiden er kommet til å si farvel for denne gang. Farvel til Surnadal med sitt solfylte, vide, vakre landskap og til Rindalen, litt mer grisgrendt, der det ligger og hviler seg i det rolige landskapet rett under Trollheimen. Ved et tjern må jeg stoppe å tisse litt, før jeg kjører rett på ferga. Før dagen har rukket å bli kveld, tar jeg en ekstra pust inn av det fantastiske været i Kristiansund, og setter nesa mot Oslo. Det bærer rett inn i et grått skydekke, men det er helg og det er godt å komme hjem! Kirkenes Så langt nord og øst man kan komme, dukker en liten by med geometriske gater og hus tett i tett opp. Her er bjørka småvokst og himmelen vid og klokka nesten et par timer feil på grunn av at dette landet ligger så på skrå. Jeg har kikka over til Russland med kikkert og sett Nikkel i all sin svartsvidde elendighet, i den grad man kan se elendighet i kikkert. Ikke visste jeg heller at det var svart på grunn av skogbranner i området, før en av dere fortalte meg det. Jeg trodde det bare var forurensing - Å ankomme Kirkenes med Hurtigruta fra Vadsø er egentlig den riktige måten, den vide Varangerfjorden og de enorme områdene uten et hus. Stein og vidde, men langt fra så vilt som det er 13
i Tromsalpene lenger vest. Det er en ro over viddelandskapet. Sist leste jeg en bok om en prestekone som flyttet til Kirkenes og var revolusjonær radikaler som samlet arbeiderne og kjempet for deres kår. Fasinerende! Og så er det alle språkene som summer i Kirkenes. Det sies at det på Grønland i Oslo er internasjonalt miljø, bare glem det. Det er i Kirkenes folk fra alle land møtes for å arbeide og for å leve sammen, det summer av lyden av russisk, finsk og kvensk, svensk, samisk og norsk, samt andre gebrokne varianter. På en veranda sitter de to studentene og deres veileder og dingler med beina, flybussjåføren stoppet rett utenfor og pekte på huset til studenten, jeg har vært der før, men da var det mørketid! Nå var det et Kirkenes i all sin fargeprakt, som viste seg frem, og evaluering skal jo legges i gode omgivelser, så hvorfor ikke hjemme hos studenten, der det er gjestfritt og koselig! Veilederen stiller i egen klasse, han er faglig dyktig, engasjert og tydelig. Som lærer kan jeg nærmest ikke ønske meg noe mer, og vi beveger oss gjennom kompetanseområdene med engasjement og stor aktivitet fra alle parter. Etter en midtevaluering og veiledning, har studentene funnet ut at de skal sende læreren så langt i østerled som det går, og det bærer mot grensa til Russland. Selv om læreren hadde veldig lyst, holdt jeg meg i Norge. Det kreves visum for å skritt over grensa. Jeg hadde vel aldri fått lov til å reise hit mer, om jeg hadde krysset grensen ulovlig, hva med en akterutseilt sykepleielærer i Nikkel? Etterpå var de kanelsnurrer og kaffe på den nedlagte kafeen, som var blitt hytte ute ved kysten! Vi avslutter med faglig veiledning over pizza, krydret med rødvin, inntil jeg går på flybussen tilbake til flyplassen. Jeg må innrømme at jeg savner vottene fra Kåfjord litt, men det er varmt på bussen hvor en morsom bussjåfør informerer om hva som er viktig i Kirkenes om dagen. Gruvedriften skal opp å gå igjen og boligprisene har skutt i været. Som kjærringa mot strømmen i forhold til resten av landet, koster nå en leilighet i sentrum av Kirkenes flere millioner. Men vi vil jo at det skal bo folk i denne nordlige utposten, med de morsomme kvadratiske gatene, så langt øst som det er mulig å bo. Og mens latteren fra vittige kommentarer fra bussjåføren enda runger på passasjerenes lepper er jeg klar for flyturen til Vadsø som tar 8 minutter. Farvel Kirkenes, tenker jeg, i det jeg erfarent bestiller drosje før avreise til Vadsø flyplass. Selv om Vadsø er Finmarks navle med fylkesadministrasjonen lokalisert, står ikke drosja og venter på deg på flyplassen sent på kvelden. Studentens mappe Lærer oppretter en mappe til hver student, som har studentens navn. Det er viktig at hver undermappe også bærer studentens navn, slik at utskrifter blir navnet. Med felles skriver på kontoret og mange studenter, blir det fort rot i papirene. Mappen innholder flere undermapper, som nyttig informasjon, forventninger, handlingsplan med evalueringer, refleksjonsnotat, mappe fra lærer til student, turnus, sykepleieplan og studiekrav. Lærer lager seg en liste i en perm hvor det kan krysses av at alt er levert. Jeg ber om at mest mulig av dokumentasjonen legges i notatformat på ITL, for å slippe mye klikking, og for å få færrest mulig antall dokumenter. Mange levere allikevel i word, og det aksepteres. 14
Nyttig informasjon Her skriver studenten inn sitt telefonnummer, gjerne et bilde om jeg ikke kjenner dem så godt og samt email - adressen sin. Like viktig er det å få navn, telefonnummer og mailadresse til praksisveileder, samt adressen til praksisstedet. Annen nyttig informasjon kan være adkomst, hvilke dager går det hurtigbåt, er det broer eller ferger jeg må ta hensyn til, lønner det seg å ta hurtigruta eller direkte fly. En flytur fra Vadsø til Kirkenes kan ha fra en til syv mellomlandinger, og det siste tar lang tid! Hvilket hotell bør jeg bo på er også viktig, og ofte vet de om kjøkkenet stenger tidlig. Forventninger Her ber jeg studentene skrive sine egne forventninger, jeg vil at de skal starte med de forventningene de har til seg selv, så forventningene til praksis og til slutt forventningene til lærer. Ved midt- og sluttevaluering leser jeg alltid forventningene til studenten før jeg kommer, og får dermed et bilde av hvor de er og om praksis har vært etter forventningene. Handlingsplanen - midt og sluttevaluering I løpet av første uke i praksis er det ønskelig at handlingsplanen er lagt ut, den er å regne som et prosessdokument, og er gjenstand for endring underveis. Handlingsplanene er strukturert etter kompetanseområdene og det er svært ulikt hvordan studentene formulerer seg. Noen lager skjema, mens andre skrive langt eller kort. Ved midtevaluering og sluttevaluering, bygges handlingsplanen ut, og både studentens egen evaluering, praksisveileder- og lærers kommentarer skrives inn i denne. En kan velge bokstaver med ulike farge, for å skille evalueringene, men alt må merkes og dateres. Forsøk med å gi praksisveileder adgang til ITL har strandet. Isteden ber jeg studentene logge seg inn på ITL på praksisstedet, noe de nesten alltid har mulighet til, og slik kan sykepleier kan skrive evalueringene direkte inn i dokumentet. De hender at studentene hjelper sykepleier med dette, evnt. at jeg som lærer får det på mail og legger dette ved, eller legger det inn i dokumentet. Jo mer student og praksisveileder har skrivet, jo mindre er det ofte for lærer å tilføye. Refleksjonsnotat Det er et krav med refleksjonsnotat, og jeg ber studentene skrive et hver uke. Dette har vist seg svært nyttig, ofte opplever studentene at de får skrevet av seg frustrasjoner, og ser ting på en annen måte. Jeg presiserer hva jeg mener med et refleksjonsnotat, både skriftlig og muntlig. Fra lærer til student Her lager lærer en liten mappe hvor hun kan kommentere og veilede. Det kan dreie seg om at jeg har sette hva studenten har gjort, eller at jeg ser at det er noe som mangler. Det er nyttig for lærer da det 15
skaper en type orden, når lærer møter student, får hun lett oversikt over hva hun har sagt selv tidligere, det er ikke alltid så lett når man har mange studenter. Turnus Studenten legger ut sin turnus her. Den kan gjerne endres underveis. Det er ofte at ikke hele turnus er lagt når studenten begynner i praksis. Ved endt praksis kan denne skrives ut, men det er et krav at student og praksisveileder underskriver et skjema om tilstedeværelse som går til arkivering, dette ettersendes eller fakses til skolen sammen med underskrifter på bestått praksis. Sykepleieplan Det opprettes en mappe til sykepleieplan, denne planen må ikke være ferdig til midtevaluering, men kan være under arbeid og gjenstand for veiledning. Studiekrav Hver student har en mappe til studiekrav. Veiledning på disse er beskrevet i Plan for praksis. Det er ulike studiekrav i ulike praksisperioder. Konklusjon, nettpraksis i praksis På bakgrunn av erfaring med nettstøttet praksis i praksis, er intensjonen at disse erfaringene kan være til nytte for kolleger og andre lærere som veileder sykepleiestudenter i kliniske studier. Geografi er en utfordring for studenter som bor i grisgrendte strøk, men min erfaring er at med dagens interaktive kommunikasjonsnivå, kan disse erfaringen også brukes i veiledning av studenter som har kliniske studier i nærheten av høgskolen. Denne måten å veilede på har vært lærerstyrt, og det har vært liten interaktivitet studentene mellom i prosjektet. Det er en svakhet, som det kan jobbes videre med. Det er ulikt hvordan studentene samarbeider, og med hvilke metoder, telefon er et nyttig verktøy, samt sms og msn. Målet med denne arbeidsformen har vært å få en god informasjonsflyt mellom student og lærer, og det målet er nådd. Det er også enkelt for lærer å navigere i studentenes dokumenter, noe som sparer både tid og ressurser. Dokumentene til studentene har også vært trygt oppbevart. Hvem har tilgang til hvilke dokumenter. I ITL kan prosjektansvarlig bestemme hvilke studenter som skal ha tilgang til hvilke mapper. Begge deler har vært prøvd ut, mapper åpne for alle i prosjektet og mapper som bare student og lærer kan komme inn på. Hva som er riktig må drøftes i kollegiet. Avskrift og fusk kan være en konsekvens, samtidig som verdien av at studentene lærer av hverandre blir svekket, dersom de ikke har tilgang til hverandres dokumenter. Både åpne og lukkede mapper har sine fordeler og sine ulemper, og jeg har god erfaring med begge deler. Dersom studentene er vant til åpenhet fra tidligere prosjekter, fungere det utmerket. Det er alltid noen studenter som ønsker å holde kortene sine tett til brystet, og ikke ønsker å dele med andre. Klinisk veiledning med nettstøtte gir god informasjonsflyt, bedre kommunikasjon mellom lærer og student, samt bedre oversikt over studentens skriftlige arbeider i praksis. Det er et hjelpemiddel og en 16
metode som skaper engasjement hos studenten, gir lærer et godt grunnlag for veiledning og binder sammen den skriftlige og den muntlige delen av kliniske studier. Denne rapporten beskriver en måte å gjøre det på, men her er det mange muligheter til individuelle løsninger. Fordelen med et opplegg som ligner hverandre er at studenten blir vant til å jobbe på en bestemt måte, og lettere følger modellen i neste praksisperiode. De fleste studentene jeg veileder har jeg anledning til å møte i flere praksisperioder, noe som er svært nyttig for kontinuiteten i veiledningen. 17