Rapport fra utviklingsarbeidet Elever med spesielle behov Seljord Folkehøgskule 2005/2006 Hvert år møter vi elever med spesielle behov, elever som krever litt ekstra kompetanse. Høsten 2005 satte vi temaet på dagsorden, vi ansatte ville gjerne bruke planleggingsdager og -kvelder i løpet av året til å skaffe oss mer kunnskap på området. Vi så at dette opplegget ble mer omfattende enn planlagt og søkte om tilskudd til det pedagogiske utviklingsarbeidet. Rapporten vil derfor inneholde erfaringer både fra skoleårene 2005/2006 og 2006/2007. Målet for prosjektet : mer kunnskap/heve kompetansen hos de ansatte for å kunne gjøre en bedre jobb og føle seg tryggere i møte med elever med spesielle behov bidra til eleven selv får et skoleår bedre tilpasset sine behov la alle elever få del i noe av denne kunnskapen Innholdet i prosjektet: Skoleåret 2005/2006: 1 I forarbeidsuka brukte vi en dag på temaet Profesjonelle samtaler med ungdom som trenger hjelp v/ Kari Langaard, Diakonhjemmets Sosialhøgskole Dette var et samarbeidsprosjekt med ansatte på Buskerud og Sagavoll folkehøgskole. Områdene vi snakket om var : Hva er normal oppførsel hos ungdom? Hva er patologi? Og hvordan kan vi best møte ungdomsproblemene? Hvordan kan vi styrke ungdommens mestringsevne? Hva vil det si å være en profesjonell voksen? I slik forsamling av folkehøgskolefolk manglet det ikke på innspill og eksempler vi kunne drøfte. Tanker rundt egen mestring og andres erfaringer var nyttige både som støtte og korrektiv. Vedlegg 1: Referat fra samlingen 2 ADHD ble et annet tema denne høsten for alle ansatte på skolen. Vest Telemark PPT v/erling Brauti sto ansvarlig for opplegg og gjennomføring. Områder vi fikk kjennskap til var bakgrunn og historikk, diagnostiske kriterier, hovedkjennetegn, hva elever og venner bør tenke over, råd til nærpersoner, informasjonsbehov og pedagogisk tilrettelegging. I etterkant utarbeidet vi retningslinjer til internt bruk: Vedlegg 2: ADHD hva bør vi vite/informere om ved opptak?
Skoleåret 2006/2007: 3 Forarbeidsuka, august 2006: Spiseforstyrrelser og sjølskading v/psykiater Olav Eriksen og Ruth Fremmulstad Bøe. Alle ansatte. Etter en innledning rundt temaene forstyrra spisemønster, depresjoner, sjølskading og psykiske årsaker ble mye av tida brukt til samtale og spørsmål. For oss var det viktig å finne nye måter å gå inn i problematikken på, eventuelt få støtte for det vi allerede gjør. Hva kan vi gjøre annerledes? Hvor går grensen for hva vi skal hanskes med? Hva vi kan tåle? Hvor mye kan vi presse? Og svarene: Ta kontakt! Vis at du bryr deg! Vis bekymring! Se eleven! Bruk din autoritære mulighet på en omsorgsfullmåte. Stimuler til aktivitet få eleven opp av senga. Det er ikke så farlig å presse hvis du kan forklare hvorfor du gjør det. Vedlegg 3: Referat fra møtet 4 Forarbeidsuka: Aspberger Syndrom v/lene Nenseth, BUP/Telemark Alle ansatte. Foranledningen for møtet var å lage et best mulig opplegg for en elev med Aspberger Syndrom og bidra til større kunnskap blant de ansatte. Når vi vet noe om hva eleven sliter med og at eleven trenger struktur, forståelse og en god porsjon raushet, er det lettere å takle utfordringene i hverdagen. Og også lettere å stille krav. Hvis vi synes dette er nyttig kunnskap, hva trenger de andre elevene å vite? Dette må være en vurderingssak og etter avtale med eleven om når/hvem som trenger informasjon. Vedlegg 4: Referat fra møtet 5 Møte med helsesøster. Informasjon om tilbud ved helsestasjon for ungdom. Fellestime med alle elevene september 2006. Tilbudet om helsestasjon for ungdom er relativt nytt i Seljord. For elevene er det godt å vite at muligheten finnes og at terskelen for å komme dit er lav. Helsesøster og lege er tilgjengelig her noen timer en ettermiddag i uka. 6. Kunsten å omgås hverandre valg og verdi v/filosof Guttorm Fløistad 11. oktober 2006. Pedagogiske drøftingsdager i Distrikt 6. 60-70 deltakere fra 9 folkehøgskoler. Seljord Folkehøgskule var denne høsten vertsskole for de pedagogiske drøftingsdagene i Distrikt 6 av NF. Å invitere Guttorm Fløistad som foredragsholder en av dagene var for oss en fin anledning til å få påfyll rundt temaet hvordan bygge et fellesskap eller: Kunsten å omgås hverandre. I tre innholdsrike og spennende timer var vi innom menneskelige behov, tilhørighet i et fellesskap, personlige relasjoner og det å være til stede for den annen. Etikk og kommunikasjonsteorier ble viktige holdepunkt i foredraget. 7 Ungdom og psykiske problem, hva er vår rolle? v/ psykolog Anne Gro Innstrand Et opplegg for alle elever og ansatte 23. oktober 2006.. Bakgrunnen for besøket av et møte med henne på inspektørkurset i Bergen jan.2006.
Vi fikk til et samarbeid med Skiringssal folkehøgskole, og fikk dermed redusert noen av utgiftene. Det ble et intenst opplegg over 4 timer. På forhånd hadde både elever og lærere fått anledning til å gå gjennom powerpoint-oppslagene hun ville legge til grunn for forelesnings/samtaletimene. Det var fra første stund tydelig at Anne Gro Innstrand traff ungdommen med temaene sine. Hun vekslet mellom forelesningsformen og samtale/svar på spørsmål. I utgangspunktet tenkte vi at personalet skulle få en time alene med henne til slutt. Men i tråd med åpenheten hun anbefalte på alle fronter når det gjaldt disse spørsmålene, fant vi det fornuftig å være samlet alle helt til slutt. Områder som ble drøftet denne dagen var: Stress og sårbarhetsmodelle Kjennetegn ved ungdom Psykiske lidelser Skolens og vennenes rolle Tilbakemelding fra både elever og personale har vært at dette var vel anvendt tid og viktige områder å gripe fatt i. Planer for våren 2007: Helse og helhet v/kommunelege Elisabeth Swensen Januar 2007. Fellestime med alle elevene. Vi har i mange år hatt et godt samarbeid med legekontoret i kommunen både som rådgivere for ansatte og til felles informasjon for hele elevflokken. Sammen med elevene snakker kommunelegen om: Hva sliter ungdom med, sett fra legekontorets side. Hvor går grensen mellom normale problemer og kriser? Når skal vi være på vakt og koble inn fagfolk? Og hva kan vi hanskes med selv? Ved siden av informasjonsbiten, har det vært nyttig for en del elever å ufarliggjøre besøk på legekontoret. Kurs i psykisk førstehjelp - Telemark Røde Kors. Vi er kjent med at Røde Kors arrangerer kurs i psykisk førstehjelp. Disse går vanligvis over en helg og er ganske omfattende. Ønsket vårt er i første rekke å få til en kveldssamling for alle ansatte, der vi snakker om hvordan håndtere elever i krise ved ulykker og dødsfall eller alvorlig sykdom, enten det gjelder dem selv, venner eller nær familie. Som det går fram av prosjektplanen, har vi i noen tilfeller hatt samarbeid med andre folkehøgskoler. Dette har selvsagt en økonomisk gevinst, men det viktigste er møtet med andre ansatte i skoleslaget og utveksling av tanker, ideer og erfaringer. Til sammen sitter vi inne med mye kunnskap og kjennskap til unge mennesker med spesielle behov. Utgangspunktet for prosjektet var ønsket om bedre å kunne mestre skolehverdagen og en elevflokk med ulike behov. I løpet av prosjektperioden har det dukket opp nye utfordringer, derfor har også innholdet i prosjektet blitt preget av disse. Forelesere og samtalepartnere har, som det går fram av utgiftsoversikten, dels vært lokale ressurspersoner uten godtgjøring, dels tilkalte fagfolk.
Arbeidsmåter og når skal vi finne tid..? I et prosjekt som dette har det vært naturlig å involvere alle ansatte. Hvordan bli bedre til å se elevene og deres behov, gripe inn der det trengs og gi støtte og oppmuntring, er nyttig kunnskap for alle som møter elevene. For å få alle med har vi brukt planleggingsdager, for- og etterarbeidsuker og kveldstid til dette prosjektet. De fleste forelesere og fagfolk har lagt opp til informasjon og samtale/spørsmål, slik at alle skal ha mulighet til å si sin mening og få svar på spørsmål. Her er det ofte snakk om konkrete tilfeller, om egen handlemåte og oppfølging av eleven. Vi føler behov for å lufte problemene og korrigere kursen, eller få støtte for at det vi gjør er riktig. Elevrådet er informert om prosjektet og har vært med og drøftet hva elevene trenger av kunnskap. De timene vi har hatt med felles informasjon, har de opplevd som nyttige og engasjerende. All informasjon og samtale rundt temaene har vært knyttet opp mot ungdom generelt og ikke fokusert på noen av årets elever. Hva sitter vi igjen med? Evalueringa er basert på tilbakemelding fra alle ansatte og elevråd. Evaluering av prosjektet må bli en underveis-betraktning. Vi kommer aldri til å bli ferdige. Hvert skoleår vil gi oss nye utfordringer i møte med nye elever. Og selv om vi vet mer om elever med spesielle behov, har prøvd ut nye strategier, erfarer vi at samme problemstilling gir ulike utslag hos ulike elever. Fasitsvarene finnes ikke. Og på samme tid vet vi at det har vært viktig for oss å ha felles fokus på elever som trenger litt ekstra. De er ikke et tilfelle for linjelærer eller rektor, de angår oss alle. For oss har det vært nyttig at alle ansatte er trukket inn i prosjektet og fått del i samme kunnskap. Vi kan støtte oss på hverandre. Sånt gir trygghet, også til å prøve nye veier. Et sterkere fokus på elever med spesielle behov og større kunnskap om hva som skal til, har ført til større oppmerksomhet rundt undervisningstilbud, samtaler og oppfølging av den enkelte. Og i kjølvannet av dette har vi brukt mer ressurser der vi tror det nytter. Målet er å gi eleven et utbytterikt skoleår. Og da må vi også våge å prøve og ta sjansen på å feile. Et viktig punkt for oss var i forkant av skoleåret å vurdere hvilke elever som trenger spesiell oppfølging, ta kontakt med fagpersoner og lage et best mulig opplegg. I noen tilfelle vil det være snakk om å få tilført ekstra ressurser utenfra for å gi den støtten eleven trenger. Med større kunnskap har vi større mulighet for å vurdere hva vi kan mestre av problemer. Og vi vet mer om hva vi skal spørre om når vi vurderer elevsøknader - ikke for å unngå elever som trenger litt ekstra, men for å unngå at vi overser dem og først griper inn når problemene har tårnet seg opp. Vi har knyttet kontakter med hjelpeapparatet, møtt mye velvilje og forståelse. Felles for dem er at de er fagpersoner som kan brukes i påkomne tilfelle, fagpersoner som er blitt litt bedre kjent med folkehøgskolen og de utfordringene vi står overfor. Vi vet det finnes et kontaktnett rundt oss når behovet er der.
Prosjektorganisering: Prosjektet startet som et av satsingsområdene i det pedagogiske utviklingsarbeidet 2005/2006. Ei prosjektgruppe på fire ansatte var ansvarlig for opplegg og framdrift. Undertegnede har vært prosjektleder og kontaktperson til elevrådet. PU-midlene ga oss muligheter til å utvide og fortsette prosjektet, og som det går fram av planene, vil vi fortsette våren 2007. Seljord 12.desember 2006 Mette Aanderaa
Vedlegg 1 Profesjonelle samtaler med ungdom som trenger hjelp v/kari Langaard 16.aug.05 Den profesjonelle samtalen må gi seg sjøl og teoriene hele tiden tilpasses den praktiske virkeligheten. Den må være teoriforankret utviklingsfremmede systematisk bevisst Målet: å styrke ungdoms mestringsevne. (Tonäringer i velfärdssamhället Jan Ramström 1999). Ungdomsutvikling sett i lys av utviklingsoppgaver som skal løses: 1. Frigjøring fra foreldre selvstendiggjøring. En utfordring å hjelpe ungdommen til å regulere følelsene sine i prosessen og samtidig være en voksenperson de kan vende tilbake til. Hva er normalt / hva kan vi møte? tap får stor betydning i denne perioden angstanfall overgangene er vanskelige, nye situasjoner. Gode indre objekt (for eksempel en bestemor) må brukes i det videre arbeidet + hjelp til å gjenvinne kontroll over egen situasjon. 2. Kvalifisere for å delta i arbeidslivet. 3. Integrering i voksenverden - voksenlivet har mistet sin fortryllelse? - Fortsatt mye håp og forventning - Det ungdommelige idealet hva er det å strebe etter? Ungdomsproblemer eller patologi? Ikke patologi dette er normal oppførsel hos ungdom. suicidalitet selvmord blant ungdom i 2002 26 registrerte (8 jenter) Utviklingen har ligget jevnt/gått litt ned. Krever noen dukan drøfte slike situasjoner med. Viktig å bevare roen. Affekt smitter. De som har hatt kontakt med hjelpeapparatet begår i liten grad selvmord. Jevnaldrenes betydning er formidalbel. selvskading ønsket om å slippe unna en uutholdelig følelese (64.3%) ønsket om å dø ønsket om å straffe seg selv. selvdestruktiv persepsjon liten selvfølelse ligger bak Å følge uten å forfølge (i smataleform)
Å være en base for ungdommen som de kan komme til og bevege seg bort fra. Reflektert samvær som mål å styrke ungdommen selvutvikling. En profesjonell voksen: - nærhet/avstand - personlig/privat - tørre å være voksen - kjenner sin begrensning - innsikt i problemområdet ungdomsutvikling - erkjenne likeverd snakke med /ikke til - skille mellom løgn og sannhet - være til stede / lyttende - skille mellom seg selv og andre Samtale til en ungdom i et mestringsperspektiv. - Ulike motiv for å komme til samtale. - Dramatiske historier men: Hvilken betydning har dette for deg i dag? Mestring: Å ha et reportoar av handling, følelese- og tankeresponser for å håndtere problematiske situasjoner i dagliglivet i forhold til: - sosiale situasjoner - nye aktiviteter - stress Viktig å oppfatte og ta på alvor det ungdommen formidler være litt på tilbudssiden, se de små tegnene. Involvere de unge i sitt eget endringsarbeid- lage en arbeidsallianse små steg og tett oppfølging. Tenke praktisk gi tid. Gi håp bruke erfaringer en selv har i livet sitt. Kjennetegn på den gode samtalen: Reflektert samvær Mestringstesorien Gi åpning, tid og initiativ til den unge. Autonomi og tilstedeværelse som en mulighet. Være bevisst den rollen en får i ungtdommens indre verden. Bjørn Killingmo: Den åpnende samtalen (artikkel).
ADHD hva bør vi vite/informere om ved opptak? Medisinering - Bruker eleven medisin? - Greier han/hun medisineringen selv? - Bivirkninger ved medisinering Skoletilbudet på Seljord Folkehøgskule - Er linjevalget vel gjennomtenkt? - Kan andre linjer gi et bedre undervisningstilbud? - Hvilke valgfag er det realistisk at eleven kan være med på? Si noe om hva valgfagene innebærer. - Er det andre opplegg eleven vil være bedre tjent med (for eksempel vaktmesterhjelp, praktiske arbeidsoppgaver o.a.) Hjelpebehov - Hva har eleven hatt av ekstra hjelp tidligere? - Hva er behovet nå? Folkehøgskolen kan oppleves relativt ustrukturert, både skole, fritid og internatliv er basert på at du sjøl tar utfordringer og følger opp. Her trengs kanskje støtte? - Hva kan forventes av ressurser til eventuell oppfølging? - Kan vi få til faste avtaler med hjemkommune/hjelpeapparat? Hva trenger skolen å vite om eleven? - Hva slags tilrettelegging vil være til hjelp i skolehverdagen? - Spesielle områder vi bør jobbe med? Struktur/samtaler/grensesetting/oppfølging? - Hvordan er elevens forhold til egen funksjonshemming? - Vil eleven fungere i et tett bofellesskap? - Eventuelle behov for informasjon til medelever?
Vedlegg 3 PERSONALRÅDESMØTE 24.august 06 Ruth Frellumstad Bøe/ Olav Eriksen SPISEFORSTYRRELSER Spiseforstyrrelser blir mest behandlet poliklinisk. Det er snakk om et forstyrra spisemønster. Svært mange varianter: Anoreksi - nekter seg mat streng Han/ hun som ikke spiser, men får kick og kaster opp etterpå Bulemi: Spiser voldsomt og kaster opp. Periodevis eller daglig. Tvangsspisisme: spiser over seg, går opp i vekt. Maten er halve føda, sier vi. Men hva er den andre halvparten? Relasjoner/kontakt er viktig fra første stund. Sårbarhet i barndom/ungdom kan utløse psykiske problemer. Spiseforstyrrelser kan også begynne med slanking. Psyke med lavt sjølbilde, ambivalens. Ofte ressurssterke jenter og gutter. Tegn på følelsesmessig og/eller personlige problemer. Prøv å få kontakt/tillit og tål å bli avvist. Driv motiveringsarbeid for å be om hjelp. Konfrontasjon er en dårlig strategi. Spør heller: Hva mener du om at venner/venninner er bekymra for deg? De har ofte ulike spisemønstre: spiser lite, store matpakker, veldig opptatte av mat Ved store konsentrasjonsvansker, når de blir trøttere, dårlig kondisjon : Vær på vakt! Vis bekymring! Møter du bekymring fra medelever: ta kontakt / se eleven. Som lærere reagerer vi forskjellig. Hvordan er det å være den bekymrede, hvordan takler vi dette i lærerkollegiet? RUSPROBLEMATIKK: Et stort problem blant unge mennesker. Store mengder medisiner, som Ritalin, på avveie. Ved ADHD må dokumentasjon fra lege legges fram. Konserta/Ritalin er narkotiske stoffer som legen må ha godkjenning for å skrive ut. DEPRESONER: Vi møter ulike grader. Stimulere til å være med på aktivitet komme seg opp av senga! Hvor mye kan vi presse? Presse er ikke så farlig hvis en forklarer hvorfor en gjør det. Fysisk aktivitet hjelper / bruke kroppen. Vi kan bruke vår autoritære mulighet på en omsorgsfull måte. SJØLSKADING: Hva kan vi gjøre? Hvor går grensen for hva vi kan tåle. Det må være mulig å si at av hensyn til medelever, må du finne andre løsningsmuligheter. Eller: Hva kunne vi gjøre annerledes slik at du slipper å skade deg? Piercing, tatovering er en form for sjølskading. Det finnes rituell sjølskading. Motivasjonsarbeid er noe av det viktigste vi kan drive med.
ASPBERGER SYNDROM Personalrådsmøte med Lene Nenseth, BUP /Telemark 24.august -06 Foranledningen for møtet var å lage et best mulig opplegg for en elev med Aspberger syndrom. Diagnosen ligger innenfor autisme-spekteret. For å få diagnosen må visse kriterier oppfylles: * Betydelige vansker innen språk og kommunikasjon En seinere språkutvikling, problemer med å oppfatte flere budskap gitt samtidig. Abstrakte ord er vanskelige. Vær tydelig og konkret. Dårlig/lite utfyllende kommunikasjon fører til misforståelser og frustrasjon. Om du ber om bekreftelser på at han/hun har forstått, får du ofte det uten at det ligger noe annet i det enn et ønske om å være positiv. Sjekk hva som er forstått. Et godt hjelpemiddel kan være visualisering, eller skriv det ned, del det opp i enklere operasjoner. Informasjon til de andre elevene? Det er viktig å spille på lag med den elevene det gjelder. Vurder når/om og hvem som trenger informasjon. Tydelig struktur. Visuelle arbeidsplaner. Sosial forståelse / evnen til å ta andres perspektiv er vanskelig. Det finnes en metodikk som kan hjelpe til å utvikle dette (Kurs). Gi muligheter til nyanser i forståelsen av andre mennesker. Og humor kan være vanskelig/ ta andre former. Adferd rutineprega, særinteresser. Kan bli opphengt i ting i perioder. Sterk på spesielle områder (for eksempel visuelt). Persepsjonsforstyrrelser (hvordan det sansemessige tolkes/oppfattes). Kan ha problemer med å skille ut støy alt er like viktig. En overfølsomhet for lyd, mye lyd kan være slitsomt. Smak : Kan oppfattes som kresne. Spiser seint. Trenger struktur forståelse raushet. Men også at vi stiller krav. Rutineprega. Liker at ting er som de er. Små endringer kan utløse store frustrasjoner. Behov for oversikt og planer. Fokus på det lille som skal endres. Gi beskjed om at endringer skjer for å få plass til noe annet. Litt hjelpeløshet i hvordan komme i gang, trenger litt støtte.