Offisielt organ for Norsk A Modell Klubb. Les alt om to fordringsløse mand på tur i Kaliforniens langstragte land!

Nr. 1 2009 42. årgang ISSN 0805-7192 Offisielt organ for Norsk A Modell Klubb Model A Restorers Club Norway Region Kun kr 59, Les alt om to fordringsløse mand på tur i Kaliforniens langstragte land! (Se side 8,9,10, 11, midten og side 14)

FOR(D)mannens side Godt nytt år alle sammen! I skrivende stund er det en halv meter snø utenfor, og det veksler mellom negativt og positivt fortegn på gradestokken. Det gjør det også i form av utfordringer for en fersk formann. Vi åpner dette året med å miste to av våre æresmedlemmer, først Mal Colby og så Terje Kolstad. Mal Colby har hatt stor betydning for mange av oss med å skaffe deler av god kvalitet i den tiden da det varierte litt med det. Han hadde stor kunnskap om A-Ford, og var en betydningsfull mann i sin lokale klubb i Florida. Jeg og mange andre hadde gleden av å kjenne Mal i mange år, og har høstet av hans kunnskap om deler og forhandlere og mange tekniske detaljer. Mal var flere ganger i Norge, og ble med på flere av våre grensetreff, og flere av oss har vært på besøk hos Mal og Jean i Florida og opplevd å se to flagg på samme stang! Norsk flagg og Stars and Stripes ble heist til ære for besøkende fra Norge. De siste årene har Mal hatt behov for flere reservedeler selv, i form av skulder og hofte, og på slutten var han i gang med å trene seg opp til å gå med proteser etter å ha amputeret begge bena. En snikende infeksjon tok til slutt tak i den gamle flygeren. Vi tenner en cowllamp for Mal og lar den brenne. Terje Kolstad var med på å stifte Norsk A Modell Klubb i september -67 Han har vel hatt alle de styreverv som finnes i klubben, og har bidratt noe helt enormt på alle områder. Han har vært et oppkomme av ideer, og de er blitt iverksatt, han har vært et oppkomme av historier, og de har blitt fortalt med en innlevelse og fortellerevne vi sjelden hører maken til. Hver eneste gang vi har kjørt løp eller har vært på treff med Terje, så har han vært på scenen, og etterpå, som en anmelder en gang sa: Ikke et sete var tørt, Hans kone Gunhild sa til meg en gang at Terje var egentlig født til å gå først i 17. -maitoget, og det var vel det inntrykket vi fikk i bisettelsen også. Jeg kan med hånden på hjertet si at nærmere en festforestilling kommer man ikke. Det er den flotteste seremonien jeg noen sinne har vært med på, og for oss som kjente ham skulle vi nesten tro han hadde regien selv. Takk, Terje Kolstad, for det du har gitt oss og klubben i over 41 år, vi skal tenke på deg, tute med hornet og kjøre videre. Jeg regner med å se mange av dere på møtene utover våren, og vi har mer på programmet utover året med kjøreaktiviteter og nye oppgaver, så ta dere en tur i garasjen og begynn tidlig med å sette i stand det du vet var galt når du parkerte i høst! Det er ingen grunn til å vente til det drypper av takene, for da er plutselig våren her med alle andre gjøremål som fort kan brukes som unnskyldning for at du ikke rakk å få startet Forden i tide. Det er ikke bare julenissen som kommer på kjerringa. Hold jernet varmt! Erik Storm-Olsen Den gunstige veteranforsikringen gjelder kun medlemmer av godkjent klubb; NAMK! Har du betalt kontingenten? Ikke medlem, ingen forsikring! (gammelt kinesisk ordtak) MODEL A RESTORERS CLUB REGION NORWAY 1967 Postboks 1930 Vika, 0125 Oslo Bank 7877 08 76507 Formann Erik Storm-Olsen Marihøneveien 14, 3172 Vear tlf 33 31 90 20 975 99 130 storm-2@online.no Sekretær Bjørn Burum Vilberggrenda 4, 0687 Oslo tlf 22 26 02 67 970 11 646 Kasserer Knut Moen Unnarennet31, 0687 Oslo tlf 22 26 04 79 913 54 623 knut-mo@online.no Styremedl Rolf Alexandersen Prost Hallings v. 2, 0666 Oslo tlf 982 20 342 Styremedl Bjørn Grønvold 2742 Grua tlf 928 64 832 Varamann Per R Westreng Lensm. J.Sørums v. 16, 2019 Skedsmokorset tlf 63 87 52 57 916 57 419 Revisor K. Wang-Henrichsen Forsikring Halfdan Prøsch tlf 67 13 53 30 Besiktigelsesmann Kjell Wang-Henrichsen tlf 22 10 54 84 Løpskomité Morten Ellefsen Redaktør Jan S. Christensen Bærumsveien 24, 0284 Oslo tlf 22 52 02 61 958 99 289 jschris@online.no Manuskripter, bilder & tips sendes direkte til redaktøren. Annonser i A visen og A ktuelt er gratis for medlemmene Redaksjon Trond Berg Sandbakken 1925, Blaker trondb54@hotmail.com Agnar Hauge 4915 Vestre Sandøy agna-ha@online.no Medlemskap i Norsk A Modell Klubb kun kr 350 inkl. fire medlemsblader per år, og rundskrivet A ktuelt Husk navn og adresse ved betaling. Årets møter siste torsdag i måneden på Frysja ved Teknisk museum. Se kalender i A visen nr 4 2008 og www.fordaklubb.no Ettertrykk eller gjengivelse av stoff etter avtale! Opplag 550. Annonser kr 1000/helside. Forsidebilde Fra Highway one, syd for San Fransisco der Stillehavets bråttsjøer treffer Kaliforniakysten. Foto: Chris

eler nr. 146 Ventilnålsetet kan fikses med dette verktøyet Ford gjorde enkle forgassere til A modellen. Støpejern, få justeringsmuligheter og en enkel skrue som samlet forgasserens to hoveddeler.kanskje ble det for enkelt? Utstyrsleverandører fant raskt ut at de kunne levere forgassere til A Forden som var langt mer avanserte og gjorde at bensinforbruket gikk ned. Nå var ikke bensinprisen avskrekkende på trettitallet, og det viste seg at det enkle var greit nok. Imidlertid ble forgasserne slitt, og selv om de fleste delene kunne skiftes ut, var det desverre en ting som alltid ga problemer. Den regulerbare dysen som opereres fra førersetet, som bestemmer hvor sprek bilen er, ble alltid etter en tid utett. Ventilnålsetet kan freses opp med et verktøy som Tommy Le Mon i Sverige har laget, vist på bildet. Her er det satt inn et metallblad med samme vinkel som dysespissen i den samme foringen som dysa sitter i. Du kan også bruke en gammel ventilnål som du kapper den avplanede delen av og lodder på akselen. Som styring bruker du en gammel ventilnålhylse som er kappet av over gjengene og der fjærklemmene i bunnen er tatt vekk i det nedre forgasserhuset. Roter spissen med litt tannkrem eller fin slipepasta. Gjør godt rent etterpå og kontroller resultatet. Hold på til det blir tett ved gjenskrudd dyse. Innhold Nyttige adresser 2 Fordeler 3 Svenska A Fordarna 6 Fordtur til USA 8 Reidars hjørne 16 Henry Ford, Irland 17 Smådrypp 18 Kjøp Salg 20

Ja, å r e t 2009 fikk en dårlig/ trist start for A -miljøet i Norge. I løpet av noen få uker mistet NAMK to av sine æresmedlemmer: Terje Kolstad og Mal Colby. Begge betydelige størrelser i vårt klubbmiljø. Nå er de borte og dypt savnet, men ikke glemt. Mange av våre medlemmer husker Malcolm O. Colby og hans kone Jean, fra deres mange besøk i Norge. Mange var så heldige å nyte av deres gjestfrihet i USA. Mals hjelpsomhet overfor medlemmene og glede over å fremskaffe kvalitetsforddeler, var imponerende og beundringsverdig. Terje var en av stifterne da NAMK ble opprettet i Oslo i 1967. Hans betydning for klubben kan ikke overvurderes. Som jeg sa i bisettelsen på Vestre krematorium - som for øvrig var altfor trangt for Terjes mange venner og pårørende- drev han en egen A-klubb innenfor B-klubben (altså Bokklubben). Der dro vi nytte av garasje for Veumlasten, løpsområde, trykking av A visen og frankeringsmaskin fra en vennlig, om enn uvitende sponsor i mange år. B-klubbens ledelse tilga ham gjerne, vel vitende om at Terje ga sin arbeidsgiver flerfolds igjen av sin kreativitet, energi og entusiasme. Det var riktignok en tilsnikelse, men like fullt med en viss stolthet at vi kunne sende ut de første eksemplarer av A visen påstemplet: Nå med 150 000 medlemmer! Vi har så mye å takke Terje for. Han har tjent klubben som formann og styremedlem, festtaler og et uoppslitelig muntrasjonsråd. På hans 67 års-dag i august i fjor sa forfatteren Ingar Sletten Kolloen at Gud hadde funnet en ny prototyp på det perfekte mennesket da han hadde skapt Terje. Han skulle bare ha justert litt på auene hans, så var han klar for masseproduksjon! erklærte Kolloen rørt. Men det fantes bare en Terje Kolstad. Ennå er vi triste, men innimellom er det dager da vi husker ham med latter og glede, for minnene og historiene er så mange. De skal vi dyrke til vi hyler av latter. Og så skal vi ta vare på Gunhild, Terjes sjåfør og kone, en stillfarende og medspillende makker til showmannen med de rare brillene og den galgenhumoristiske og kjappe replikken. Hun sier hun vil selge A Forden, men ønskar fortsatt være en del av miljøet. En komplett samling av A visen er hennes gave til klubben. Vi takker og lover å bevare Terje i våre hjerter. Ca 46 500 medlemmer er nå tilsluttet LMK s 128 klubber. Dette er et anselig antall mennesker som vi håper LMK kan bruke som brekkstang og døråpner inn til beslutningstagernes kontorer. Det er nå ganske enkelt så mye som én prosent av hele den norske befolkning. En av sakene vi håper LMK kan ordne opp i er usaklig behandling ved landets trafikkstasjoner. Her vil LMK forsøke å kartlegge omfanget av dette problemet. Fokus vil være kjøretøy over 30 år. HøstFord på fødselsdagen Vi fortsetter planleggingen av HøstFordløpet 11.-13 september på stiftelsesdagen til klubben. Merk av dagene, spesiell innbydelse kommer i posten og på hjemmesidene. Fordskjebne Som det står i teksten til dette bildet fra Aftenposten 24. februar 1953: Den gamle Fordbilen ble helt smadret. 4

Terje Hiorth Kolstad 1941 2009 Henry Ford til pressen i 1932: Vi skal fortsette å produsere den firesylindrede modellen. Åtte er bare to ganger fire, vet dere. Dessuten skal den ha gode bremser, nettopp derfor skal vi ikke ha hydrauliske bremser. Man kan ikke stole på dem. Fra«Historien om Henry Ford» av Louise Neyhart 1965. KLUBBREKVISITA Vi minner om det rikholdige utvalg av klubbrekvisita, bl.a. nye merker, klubbgensere og T-skjorter som kan kjøpes via sekretæren. Jakkemerke kr 50, Vindusmerke kr 20, 3 stk for kr 50, Radiatormerke, ny! kr 150, T-trøye (bare voksne) ny! kr 80, Klubbgenser (blå) ny! kr 200, Reservedelskatalog kr 100, Forgasserhåndbok kr 80, Hva gjør jeg hvis A Forden stopper? kr 15, Historien om den nye Ford kr 50, Några detaljer om den NyA-Ford kr 50, Pins, ny! kr 50, DVD fra Gensetreff 2006 kr 100, DVD fra Holland-tur 2007 kr 100, A viser: Pris avhenger av nr. og antall Porto kommer i tillegg. Hej Terje Fick nyss höra av Halfdan att du inte finns med oss längre. Självklart var första reaktionen stor sorg. Jag saknar dig redan. Men efter att ha suttit ned och reflekterat en stund kommer andra tankar. Tänk så jäkla kul vi haft ihop. Från den allra första gången vi träffades i Torsby tills vi sågs senast hos Chris och Toril. Tänk bara på hur kul vi hade när vi planerade middagen i Hamar. Över fyrahundra till bords som skulle underhållas mellan tuggorna. Du löste det som vanligt suveränt. Jag glömmer aldrig när vi äntrat Bussen i Kiel för resan ner till Holland och besöket på Den Hartog. Det tog inte många minuter sedan bussen satt sig i rörelse förrän du äntrade scenen. Du gick förbi mig, tittade mig i ögonen och sa huff, vilket betydde att du hann först till mikrofonen. Resten av resan är ju ett minne som jag håller högt. Tänk bara vår middag i Amsterdam. OJ OJ OJ. Det finns hur många tillfällen till när vi mötts att berätta om, och jag håller dom alla kärt. Jag har sagt det till dig förr men jag säger det igen. Det har varit en ynnest att få tillhöra en krets av dina närmaste vänner. Dom tårar jag fällt sedan Halfdan ringde innehåller lika mycket glädje som sorg. Du stack tidigt men det betyder bara att du får vänta lite längre på oss andra. Vännen Olle Terje Kolstads (t.h.) bilinteresse ble tidlig vekket, og det å få komme ut til onkel Gerhard og få kjøre med «Flosshatten», som han kallte Tin Lizzie, var stor stas. Her i 1948, sammen med kusine Tove og fetter Halfdan, samt tantene Ingrid og Anna-Lisa. Foto: Prøschalbum 5

SAFs møtedeltagerne samlet hjemme Hans Hellström, nummer tre fra venstre For(d)mann Bertil Berra Bjørkman. Svenska A -Fordarna Hans Hellström med sin cabriolet 68 B fra 1931. Dette var Hasse Hansens gamle cab, som vi kjente godt fra klubbens tidligste tid. Etter at Hasse døde ble bilen solgt av hans kone, Vanja, i 2002. En tur til Stockholm ble det i februar på redaktøren. Det skulle være trivelig å treffe Fordinteresserte i nabolandet kombinert med overnatting hos kjente, spesielt når man ble ønsket som foredragsholder om amerikaturen sammen med Olle. (Se side 6.) SAF har mange aktive i Midt-Sverige, det har vi sett fra deltagelsen i de nordiske gresetreffarrangementene. Dessverre har ikke klubben egne møtelokaler ennå, men må møte hjemme hos et av medlemmene. Det kan jo bli trangt men som på dette møtet, særdeles trivelig. Imponerende nok stilte arrangørfamilien opp med full servering av varm mat og godt drikke. En engere krets ba redaktøren på kveldsmøte hos Bjørn Wallman med svensk sterkdrykk. Hvis redaktøren husker noe, blir det en eksklusiv reportasje i neste nummer. Dagen etter gikk turen til Rimbo ca 50 km nordøst for Stockholm for å besøke tilholdstedet for SAFs formann, Bertil Bjørkman, og restaureringsgjengen hans. En riktig mandagsklubb som var aktiv mesteparten av uka. I underetasjen i et stort industribygg, forøvrig eiet av Bertils sønn, som drev bilverksted i etasjen over, var det et fullt A Fordverksted. Dessuten var det en rekke restaureringsplasser og lagerplasser innover i bygget. Et tyvetalls A modeller gjorde miljøet ekstra hyggelig. Mer om dette i neste nummer. 6

Med stor sorg og vemod har vi mottatt meldingen om at vår gode venn, og klubbens æresmedlem Malcolm O. Colby har gått bort. Det var i 1973, på MARC National Meet i Dearborn at Halfdan Prøsch og Svenn Engelund ble kjent med Mal, og dette ble innledningen til et mangeårig og varmt vennskap mellom ham og mange av medlemmene i Norsk A Modell Klubb. På 1970-tallet var det slett ikke enkelt for oss i Norge å skaffe brukbare deler til våre A-modeller. Fallgrubene var mange og dyre. Det var her Mal kom inn i bildet. På sin egen fritid, og helt uten vederlag, tilbød han seg å hjelpe oss å skaffe deler til våre gamle biler. I årenes løp må han ha sendt flere hundretalls pakker og skrevet minst like mange brev med gode råd og personlige hilsener. Han formidlet også betaling for delesalg, og førte nøyaktig regnskap for hver kjøpers konto. På grunn av sitt utrettelige arbeid for klubbens medlemmer ble Mal utnevnt til æresmedlem i NAMK. Dette satte han meget stor pris på, og fulgte nøye med på alt som skjedde i klubben. Det var til stor glede for ham å se at standarden på vognparken vår hevet seg år for år. Han tok mange turer over Atlanteren for å delta både på Grensetreff og ved markeringer av milepæler i klubben. På sine eldre dager ble Mal gjenforenet med sin store ungdomskjærlighet Jean. De giftet seg i 1989, og fikk oppleve 17 lykkelige år sammen. Vi var mange som fikk oppleve deres store gjestfrihet i det hyggelige hjemmet i De Bary, Florida. Malcolm O. Colby 1922 2008 Det var et hardt slag for ham da hans elskede Jean ble rammet av kreft, og i 2006 måtte gi tapt for sykdommen. Etter dette fulgte en tøff periode for Mal. I tillegg til sorgen over tapet av Jean, fikk han store helsemessige problemer. Livsviljen og motet var likevel tilstede, og han var fast bestemt på å komme til Norge for å delta både på klubbens 40-års markering og på Grensetreffet på Hamar. Dessverre satte sykdommen en effektiv stopper for dette. Den siste tiden bodde Mal på et pleiehjem i Gulf Breeze, Florida. Han var nå i ferd med å trene seg opp igjen etter å ha fått amputert begge beina rett under kneet. Den 2. desember feiret han sin 86-årsdag med familien rundt seg i sin nye leilighet på hjemmet. Rett før jul ble Mal plutselig meget dårlig av en infeksjon. Han ble behandlet med antibiotika, og så ut til å respondere bra på dette. Dessverre fikk han et kraftig tilbakefall, og døde i sin leilighet, med sine nærmeste rundt seg den 29. desember. I tråd med Mals siste ønske, ble hans kjære 1929 «A» Sport Coupe kjørt i prosesjonen etter bårebilen frem til hans siste hvilested, National Cemetery i Bushnell, Florida. Begravelsen fant sted med full militær æresbevisning fra U.S. Air Force, med presentasjon av flagget, hornsignal og salutt fra 21 geværer. En stor mann med et stort hjerte har gått fra oss. Vi lyser fred over alle gode minner. Audun Bratrud Se forøvrig «A»visen nummer 1 2003 der du kan lese om Mals utrolige flyverbragder under og etter siste verdenskrig.. red. A-Ford på Madeira Rolf Alexandersen fant denne hjemmelagde pick-upen på ferietur på Madeira. Legg merke til det kreative lasteplanet, innebygde retningsvisere og V8 hjul. Foto: Rolf. 7

If you re going to San Francisco, be sure to wear some flowers in your hair! Scenic Highway No. 1 8 Los Angeles

A i USA Jan S Christensen (Chris) och Toril kom på besök till Gro och mig på Lustgården efter Gränsträffen i Vejle. Vi hade en härlig midsommar tillsammans. Vid middagen en av kvällarna så berättar jag om min dröm att besöka USA för första gången. Vi har en stående inbjudan från våra A Ford vänner i Kalifornien. Varför inte åka över?vi köper en A Ford där borta och kör en tur. Jag hänger med, säger Chris spontant, och drömresan tar form. I augusti får vår vän Bob Moore i Kalifornien napp. Vi har lagt ut krokar åt olika håll och hoppas hitta en lämplig bil. Roar oss en stund i bland alla sevärdheter och styr sedan ner till Hollywood. Bob sänder bilder på en fin 31 Tudor. Agaren har blivit sjuk i en ledsjukdom och kan inte längre varken köra eller skruva med sin bil. Tudorn har en helt nyrenoverad motor, nyrenoverad fram och bakvagn samt nyrenoverade bromsar med helt nya trummor av gjutgods. Dessutom är den konverterad till 12 volt och har en Borg-Warner överväxel och växellåda från en Ford 1939. Vi sänder pengar och Bob betalar en handpeng. Turligt nog sände vi $ 4000 extra att ha till reskassa. Turligt därför det visar sig att från det vi sände pengarna tills vi anlände i LA så har dollarkursen blivit 25% dyrare. Slutbetalning skall ske när vi kommer över och kan besiktiga bilen på plats. Resan spikas till den 6e November. Köpenhamn via Paris direkt till: Los Angeles Vi anländer ett soligt LA torsdag em och hämtas upp av Bob. Han tar oss till samma Hotel som Grabbarna i Route 66-resan bodde på. Vi ser deras vimpel när vi checkar in. Fredagen är den stora dagen. Bilen motsvarar alla våra förväntningar och slutbetalning sker efter provtur. Vi får hjälp av Bob med registrering och försäkring. På lördagen sker första riktiga turen. Vi kör Highway till Paramount Pictures Studios i Hollywood. Får mer uppmärksamhet längs Hollywood Boulevard än vilken Porsche eller Ferrari som helst. Under helgen hinner vi också med ett besök hos Bob Travis. Vi får hjälp att rundsmörja och finjustera överväxeln. Bob äger den fina Dl Phaeton i Brewster Green som är känd från Hemmings Motor News Calender 2004. Bob hade som alla andra ett gäng fina A Fordar till. Her møter vi Tony og Jim Ryan sammen med Bob Moore og får en forelesning om hydrogendrevne BMW-er. 9

råka ut för fading. Allt går fint och vi kommer ner till nästa högplatå utan problem. Oljemuseum i Taft Vi kör av mot Taft och åker genom vin och fruktodlingar i över en timme utan att röra ratten. Spikrakt. Nästa ställe vi besöker är helt osannolikt. Hemma hos Marlin finns en samling A Fordar och delar som ingen i sin vildaste fantasi kan tänka sig. Han äger 15 hela bilar plus så mycket original rostfria delar som det går att samla under ett långt liv där man bara samlar och inte säljer något. Vad säg om en 1931, 131 Lastbil med Roadster Pick Up kaross. En Mail Truck, en renoverad Woodie 1931 samt en orenoverad 1929. Vid Mail Trucken stog 5 Pick Up flak. En orenoverad 28 Tudor som Marlin var andre ägare till. Några Roadster Pick Up karosser och några täckta Pick Up karosser, några 300 31 rodsterkarosser osv osv Scandinaviafest Vi samlas kl 0800 för körmöte. Walkie Talkies delas ut och Routen bestäms. Det är Chris och jag i Tudorn, Bob Travis i sin Town Sedan och Mike Kniest i sin Coupe. Bob More och Ken Mallory är passagerare. Vi drar norrut längs Highway 101 och det märks direkt att detta inte kommer att bli någon promenadkörning. Här är det pedal to the metal som gäller. Färden går en bit längs motorvägen men strax svänger vi av på mindre vägar. Vi klättrar på alpvägar över San Gabriel Moutains i strålande klart väder. Tittar ner på LA från över tusen meters höjd. Kommer ner till högplatån där Andrews Air Force Base och Mojave öknen ligger. Kör underbara vägar i det soliga landskapet. Farten ligger närmare 100 än 80 i snitt. Långa backen Lunchar på Mac Donalds och får instruktioner hur vi skall klara den långa backen på Highway 105. Huvudvägen mellan San Francisco och Los Angeles. Sex miles lång och en lutning på över 6 grader gör det till en utmaning. Vi har tur och får besöka oljemuseet i Taft trots att det egentligen var stängt. A Fordar öppnar dörrar. Vi fortsätter över guldfärgade kullar med en fantastisk solnedgång och anländer Paso Robles i mörker. Lite över 420 km sen vi lämnade LA. Hittar ett bra Motell och finner en Barbecue Restaurant. Alene videre Våra vänner lämnar oss för återfärd till LA på morgonen och Chris och jag ställer kosan norrut. Ännu en strålande dag på småvägar som bär oss till Carmel By the Sea via Carmel valley. Carmel är en liten idyll vid havet. Massor av konstgallerier, trevliga butiker och inga neonljus. Mest känt kanske för att Clint Eastwood har varit Borgmästare. Vi Co vä de luk for Et ga kli ku Lördagskväll har Bob och Judie ordnat knytkalas för all vänner som var med på turen till Skandinavien 2006. Söndagen går åt till service på bilarna för på måndagen börjar det verkliga äventyret. Lastbilarna är hänvisade till den inre filen av sex och får bara köra max 35 miles. Det finns sidovägar med sandfickor längs vägen för att fånga upp lastbilarna om dom skulle Tisdag morgon kör vi ner till stranden och kollar killarna som surfar. Sen tar vi the Seventeen mile drive. 10

h ra -. ft ar g- g te ar e Vi tar några bilder vid The Pebble Beach Country and Golf Club. Det är här som värdens dyraste veteranbilar visas upp i den årliga Concouren. Häftigt ställe. Det luktar nästan gröna dollar. Längs kusten fortsätter vi till Monterey. ill er Redwood skogarna Vi stannar på en rastplats och frågar några Park Rangers om dom känner till några Redwoods. Dom visar hur vi hittar och efter en liten felkörning på en timma så kan vi köra in i de mäktiga redwood-skogarna. Det trodde man aldrig man skulle få uppleva med A Ford. San Francisco Vi stannar för natten i Half Moon Bay och på morgonen i morgondimmorna har vi en knapp timma till San Francisco. Vi siktar in oss på Fishermans Wharf i centrum av stan och beslutar oss för att stanna en natt. Vi får rum på Holiday Inn och parkerar i garaget. Tar på oss turistkläderna och spenderar hela dagen med besök på museer och långa turer med The Cable Cars. m el t. er tt Ett besök på The Monterey Aqarium i en gammal canningfabrik, är ett måste. Verkligen sevärt. Turen går sen via A1 längs kusten norrut mot San Francisco. Bemerk musa på katten på hunden som passer på pengene. och the 11

Här Dagen blir sedan en transport dag då vi löper söderut mot Carmel via Highway 101. I Carmel börjar den berömda Highway1, som följer kusten längs Stilla Havet. Fantastisk väg som blev klar i början av trettiotalet. Vilka naturupplevelser och scenerier. Overnatting i Cambria Vi har avtalat med Jay Burbank att han skall möta upp med sin Coupe Minnie. Han möter oss en timmes färd till Cambria där han bor. Vi följs åt läns kusten och stannar strax innan Cambria för att njuta av en koloni sjöelefanter. Dan Måle för h D les. V män Bern lagt Tilb Vi ko tiv ti Nästa morgon är vädret lika strålande och vi letar fram den berömda Serpentingatan. Pat och Jay bor alldeles vid havet och vi har ett härligt dygn tillsammans. Jay har just kommit hem efter en 23 000 km lång resa med Minnie tur och retur Nova Scotia. The Touring Club hade en tre veckors resa runt Nova Scotia, och när de andra medlemmarna skeppade sina bilar tvärs över kontinenten, så föredrog Jay att köra. Vi bl verk på Se och j och m T och r vi kö The Chris står på fotsteget när jag sakta tar mig ner och turisterna jublar. Givetvis måste vi köra över The Golden Gate innan vi lämnar SFO. Hur många är det man känner som gjort det med egen A Ford? Vi vinkar av våra vänner och fortsätter längs kusten. Kör ut till de berömda sanddynerna där man får köra runt i dynerna. 12

mel som lar i rier. ria sin ie. följs v en nter. Här föddes The Dune Buggy på sextiotalet. Dansk stad i Kalifornien Målet för dagen är Solvang. Danska invandrare byggde upp staden för hundra år sedan. En Dansk stad i Kalifornien. Inte illa. Det har hunnit bli måndag och vi ställer kosan mot Los Angeles. Vi har hört talas om bränderna under helgen där över 30 000 människor blivit hemlösa. Vi kommer ner till kusten vis San Bernadino och fortsätter via Malibu till Santa Monica. Röken har lagt sig och vi ser ingen förödelse. Tilbake i Los Angeles Vi kommer in i LA i eftermiddagsrusningen och hittar ett alternativ till köerna på higwayen som för oss tillbaka till motellet. Vi hann också med ett besök på The Nethercut Collection. Ett fantastiskt museum fyllt med lyxbilar och självspelande musik. Det finns inte en bil av de kvalitéer och skick i Skandinavien som motsvarar någon av de utställda bilarna. Onsdag var resdag, dags att åka hem. Vi fick skjuts av Bob och Mike och hann med ett besök hos Bill i The Early Ford Store. Går inte att beskriva. Forddelar överallt. Hot Rod Museum tillresa ade emten, öra. Vi blir bjudna av Mike Kniest och hans fru på middag. Vi snackar verktyg och annat. Då kommer Mikes fru på att dom har ju öppet på Sears. Bästa butiken för verktyg i stan. Vi reser dit och Chris och jag kan bunkra på oss Amerikanska kvalitets verktyg i tum och millimeter. Klockan var då halv nio på kvällen. Tisdagen ägnades åt att återställa bilen. Tömma den på verktyg och reservdelar vi lånat och fylla den med verktyg och reservdelar vi köpt. The Nethercut Collection t till rna. 13

Vi hade tur som fann en bil med överväxel och renoverad drivlina. Totalt körde vi över tvåhundar mil. En halv liter olja och lite vatten fyllde vi på. Bensinen kostade $ 2,4 per gallon, ca. fem kronor litern, så vi räknade aldrig förbrukningen. Vi hade inte kunnat genomföra resan med en original A Ford på samma sätt. Då hade vi behövt ytterligare flera dagar och dessutom utgjort ett farligt inslag på flera av de vägar vi körde. Nu kunde vi hålla takten med den övriga trafiken där det var nödvändigt. Chris och jag var helt överens, en resa som får tio av tio möjliga poäng. Olle Bergström Grädde på moset för mig blev sen ett besök på NHRAs museum innan grabbarna släppte av oss på flygplatsen. 14

CO ² -debatt Knut Myrvold Det er mye snakk om global oppvarming. Bør vi ha kostnadskrevende miljøtiltak? På lang sikt går kloden mot en ny istid. Noen grunner kan være at jordbanens form endrer seg med perioder på 100 000 og 400 000 år. I tillegg har jordaksen en helning i forhold til banen. Helningsvinkelen varierer med en periode på 41 000 år. Jo mer på skrå aksen står, desto større blir forskjellen på innstrålingen fra sola om sommer og vinter. Så kommer jordaksens presisjon inn det betyr at aksen endrer retning i verdensrommet over tid. I dag er jorden nærmest solen den 3. januar. Dette gir forholdsvis kjølige sommere og milde vintere i nord. For 11 000 år siden var det omvendt. Da kom vintersolverv mens solen var lengst borte fra solen noe som ga kalde vintere i nord. Jordaksen svinger også rundt i en stor sirkel med 27 000 års omløpstid. Siden jordbanens akse roterer motsatt, blir omløpstiden 23 000 år. Ulik solinnstråling Jordbanen varierer mellom en nesten rund sirkel og en elipse. I tillegg varierer jordaksens helning med en periode på 41 000 år. Det tar 20 500 år fra minimal til maksimal helning. Denne informasjonen er hentet fra Rapport om norsk klima og ozonforskning. Det virker som det er krefter vi i A-Ford ikke kan gjøre noe med. Kjør på, vi forurenser ikke mer enn en gammel primus, og den CO²-en trenger våre planter. Vi snakket sammen om hvor mye energi vi trenger for kjøre fra Oslo til Trondhjem: 1) Ca 50 liter bensin eller diesel. 2) Ca 7 sekker knott, som man brukte under krigen. 3) Ca 12 000 kg blybatterier til en elbil, hvordan frakte dette? Et Max klimaanlegg fra Manus i filmen med samme navn. Bildet er tatt under forrige istid. Foto: Per Westereng. Til salgs! Et flott bilde fra en som har hatt A modell i mange år og nå skal avhende den. Bildet er fra Gausdal i 1978, men bilen står nå i Kråkstad. 1930 Tudor helt original, riktignok uten interiør men med masse originale reservedeler. Hyggelig pris. Kontakt Børre Larsen Nøklesvingen 6, 0689 Oslo, tlf. 906 45 780. 15

Reidar om Dyser Reidars hjørne Reidar Lohne var i mange år redaktør av A visen. Etter at han flyttet vinterstid til Thailand, har han blitt vår faste korrespondent der. En veldig pen og kjørbar 1930 Tudor dukket opp på gårdsplassen en dag. Den hadde syk toppakning. Når den først var på hospitalet, var det alltids litt annet å se på. Det viste seg at den soter til tross for at den kjøres alltid med hoveddysa stengt. Eieren kom med en pose A-9595-Z, Zenith Rebuild Kit. Så gar sto det ikke Made in Denmark også på posen, lovende! Vi ble enige om at jeg ikke bare skulle bytte deler, men sette opp måleutstyret mitt og finne ut både hva som bodde i Zenith forgasseren, men også hva som var i posen. Zenithen hadde tidligere fått ny teflonflottørventil som virkelig tetter! Å bytte til en dårligere kvalitet slik som den som var i posen, virket ikke lurt. En enkel sugetest viste at den nye ventilen var som de pleier, lekk. Dysene i forgasseren var uten påstemplete nummere, noe som forteller at de har vært byttet ut tidligere. Hoveddysa leverte over 180 milliliter (ml)/min! Antagelig er det derfor motoren gir svart røyk. Normalverdi skal være mellom 159 og 163 ml/min. Dysa fra posen leverte 104 ml/min! Løsningen ble å lage større hull i den nye dysa, slik at nå gir den ca 150 ml/min. Tuppen av dysa ble også bearbeidet. For å unngå kapillær-virkning med påfølgende drypp må sprederhullet forsenkes litt. Det må ligge i en grop, om man forstår. Forgasserens kompensasjonsdyse leverte 166 ml/min. Normalt er 176-180 ml/min. Ventilen i posen ga bare 145 ml/min. Dessuten var den også mangelfullt maskinert i toppen. Den er derfor fortsatt i posen. Tomgangsdysa, den som sitter i forgasserens øvre del med et langt rør på seg, leverte 56 ml/min. Normalt 46 til 50 ml/min. Tomgangsdysa i posen leverte 50 ml/min, noe som var veldig bra. Sånn bortsett fra at det lange røret ikke satt fast i hoveddelen av dysa! Det lå for seg selv i posen og lot seg ikke presse på plass med moderat håndmakt. Messingbrønnen som røret går ned i, var helt fraværende. Denne delen går ofte i stykker når en gammel forgasser skal opereres og burde definitivt vært med i settet. Denne Zenithen hadde ikke løst sete for dysenåla man justerer innefra bilen. Nåla går rett i støpjern. Men om den hadde hatt en slik, skulle den levere 152-156 ml/min. Posedysa gav over 600ml/min! Måleutstyret mitt måtte ha livbåt! Made in Denmark, by who? En innflyttet Taiwaneser, mon tro? Det hører med til historien at pga vind måtte dusjen i badstuen vår midlertidig omreguleres til forgasserlaboratorium. Frua fikk vite om endringene i rommets status i god tid etter at det var tatt i bruk. Lettere med tilgivelse enn tillatelse! & Høl Høl kan brukes til så mangt. Noen er til besvær, andre til glede, og noen er mere nyttige enn andre. Så mye for filosofien. Det er vel en praktiker jeg er, ikke en filosof? Mens man venter på deler til venner og kjente, får man heldigvis litt tid til å pusle med seg selv, eller for seg selv, kanskje. Fortsatt er det min 1928 Phaeton som får gjennomgå. I så stor grad som mulig prøver jeg å bruke de originale delene om igjen. Det blir færre spaltemeter til «passer nesten» spalten av det. I dag har jeg sandblåst, grunnet og smurt en haug med originale skruer. Jeg fant fort ut at det å sandblåse en og en ikke var veldig lurt. Så jeg fant en liten platebit på gulvet og boret ca. 30 hull i den, plasserte en skrue i hvert hull, og vips hadde jeg en grei holder for 30 skruer! Alle hodene ble sandblåst i et jafs, gjengepartiene likeså. Derefter ble hodene grunnet, alle på en gang, og efter at grunningen var tørr, fikk gjengene en dusj 5 56. Da var det en smal sak å montere dørhengsler og sluttstykker! Den platen med 30 hull kommer til å bo på toppen av sandblåseskapet mitt! Made in Denmark, dyser og pakninger. 16

& Tekniskelektiske dynamotips! Det gjelder lading. Vi kjører med dynamoer som er av en eldre dato, åtti år eller deromkring. De fleste vet at batteriet ikke har lyst på mere enn 3-5 Ampere lading sånn omtrent. Blir det mere, koker batteriet, vann blir fort borte, og man får startproblemer. Jeg har etter hvert byttet ganske mange dynamoviklinger i mitt A-Ford liv, både nye ankere og nye statorviklinger. Hvorfor ryker de? Veldig enkelt. Bileieren forstar ikke åssen dette virker. Alle originale dynamoer har enten en tredje børste eller en femte børste. De er flyttbare. Bruk en trepinne og flytt børsten mens motoren går, ingen kortslutning og grei avlesning på amperemeteret. Slik den var innstilt for 80 år siden, funker greit i dag. Sett lading på maks. fem ampere uten lys. Kjører man med lys, får man en utladning på noen få ampere. Med mindre man skal kjøre hele natten, er det helt akseptabelt. Batteriet tåler det og liker det! Problemene oppstår når eieren ikke justerer dynamoladningen, men sier OK, den lader for mye, men jeg skrur bare på lysene mine, så er vi nede på fem ampere ladning. Jada, for batteriet er dette OK, men ikke for dynamoen. Den lager like mye strøm som uten lys, men ikke fullt så mye går til batteriet. Dynamoen blir varm, overbelastet og brenner opp! For å redusere ladning må man ikke skru på lys, men jusetere tredje eller femte børsten på dynamoen. Dagens isolasjon av viklinger er mye bedre enn det man hadde for 80 år siden. Varmgang må nødvendigvis lede til problemer. Som et eksempel, kan jeg fortelle at min 1915 Alldays& Onionsbil smeltet en magnet under kjøring. Den var isolert med shellakk, et sekret fra et insekt. Men etter noen år blir shellakken seig og på en måte mister taket. Den ble slengt ut av magneten og lagde en stor gørr av hele magneten. Noe av det samme skjer i en varm 80 år gammel AFord dynamo. For folk som ikke skjønner dette, eller kan justere, ikke kjøp en vekselsstrømsdynamo! Det du trenger er en Ford Eskort. Jeg blir helt svett når jeg hører folk med V8 gearboks, full synkronisering, overdrive, 12volt anlegg, Air-condition, Servo, hydrauliske bremser. Hva i all verden skal man med en A-Ford med slikt utstyr? Den var aldri sånn, ikke gjør den sånn nå! Litt sinna Reidar. Illustrasjon: Bjørn Sand, Erik Storm-Olsen 17

Øverst: Det mystiske navnet på stedet der Fordfamilien hadde sine røtter før de flyttet vestover. Rolf Alexandersen studerer en rustfri T Ford som er mer skulptur enn bil. Plakatene viser at irene gjør litt stas på n Henry men ikke overbevisende... Som mange av «A»-visens leser vil være kjent med, var Henry Fords far, William Ford, født i Irland. Han utvandret til USA i 1847. Men hvor i Irland kom Henrys far fra? Dette spørsmålet ble et av våre mål for sommerferien i 2008. Svaret er: Ballanascarthy, som ligger på irsk Beal na Scairte, noen mil syd for Cork. Flyet til Dublin og derfra toget til Cork gikk bra, men bussforbindelsen videre bød på problemer. Det viser seg at det egentlig ikke er noe busstopp i Ballanascarthy, men bussjåføren slapp oss likevel av der vi ville. Stedet med det lange navnet er bitte lite, nærmest bare et veikryss. I krysset lå en bensinstasjon med en liten butikk, et par andre hus og en pub. Litt lengre nede i veien fant vi et hus med Bed & Breakfast. Puben het Henry Fords Taverna, og vi forsto at vi hadde kommet til riktig sted. Her fantes rikelig med Ford-brosjyrer og ymse oppslag på veggene. Blant annet var det et fotografi av huset som Ford-familien hadde bodd i. Det var en svært enkelt steinhytte. Utenfor puben er det en «minnepark» med en skulptur laget av Kevin Holland. Den viser en fullskala T-Ford touring i rustfritt stål. Men spørsmålet var stadig: Hvor hadde huset som Ford-familien kom fra, stått? Ingen på puben kunne fortelle eksakt hvor det var, utover at det lå «noe lenger ned i veien». Heldigvis var vertinnen på B&B-en der vi overnattet litt bedre orientert. Hun hadde de sverre ikke tid til å bli med å vise oss, men forklarte hvor steinhuset hadde ligget. Det skulle ligge på 18 Hvor kom egentlig Henry Ford fra? høyre side av veien i et lite skogholt ute på et jorde, men hun var redd det var svært lite igjen av selve huset. En skulle kunne følge en kjerrevei eller sti dit ut, mente hun. Da vi hadde gått så langt at vi var sikre på at vi hadde gått forbi, fant vi et hus der vi banket på og spurte om noen kjente til Ford-familiens bolig. Spørsmålet var helt ukjent for datteren i huset, men hun skulle spørre sin mor. Moren hadde hørt om et slikt sted, men visste ikke sikkert hvor det var. Vi ble bedt om å vente for å snakke med mannen hennes. Endelig traff vi én som var godt informert. Mannen var født på stedet, og hadde kjent Ford-familien godt, sa han. Han tok oss med et par hundre meter lengre opp i veien, hvor restene av Fords hus skulle befinne seg inne i et lite skogholt. Underveis fortalte han at det var omtrent ti år siden han hadde vært innom stedet, og han hadde litt problemer med å finne det igjen. Omsider fant vi, innimellom busker og kratt, noen steiner, som nok var rester av det Fordske hus. Boligen hadde vært bygd av stein, men det meste av veggene var fjernet og trolig brukt til andre formål. Vi var overrasket over at stedet ikke var bedre ivaretatt og fikk til svar at det hadde vært mange forskjellige planer opp gjennom årene. Nå var det så lite igjen av huset at ingen brød seg med det lenger. Uansett var det en spesiell følelse å stå på stedet der Fordfamilien en gang kom fra. Etter omvisningen ble vi med til guiden hvor vi avsluttet utforskningen med en særdeles velsmakende Irish Coffee. Rolf Alexandersen, tekst og foto.

Halfdans Smådrypp Halfdan Prøsch Vi har skrevet om Morten Ellefsen før. Han fikk en del rare mangler på sin Coupe hos Biltilsynet, men etter litt oppklarende hjelp fra klubben, ble bilen godkjent. Men etter en del turer, syntes Morten at passasjerene der bak i svigermorsetet, falt litt utenfor. Det er greit å slippe innblanding i kjøringa, men en viss form for kommunikasjon, kunne man jo ha. Etter litt studier i delekatalogene, fant Morten ut at det gikk an å installere et nedsveivbart bakvindu i bilen. Da kunne man jo si Hallo i luken. Dermed ble bestilling sendt, og etter en stund mottok han en ikke helt liten pakke fra USA. Den inneholdt ikke bare en vindusheis. Nei da, her var det masse treverk, lister og skruer, og en monteringsanvisning så lang som hele sommeren i fjor. Puh, sa Morten, dette var voldsomt, men med god hjelp av likesinnede i en viss garasje i Trondheimsveien, er nå arbeidet i gang. Man må fjerne alt av interiør i bilen. Deretter går man løs på alt treverket rundt vinduet og helt ned til gulvet. Så klør man seg lenge og vel i hodet, og til sommeren vil forhåpentligvis Coupeen ha et nedsveivbart bakvindu eller ikke noe vindu i det hele tatt. Hvem vet? Vi ønsker Morten lykke til! På kjørtøyet skal kjentfolk kjennes Fra tid til annen dukker det opp biler uten papirer. Dette har sin naturlige forklaring i at A-modellene ofte skiftet eier uten at de var registrert. Ofte var de delebiler, og når Ola hadde tatt de delene han trengte, kunne Anders overta resten for en billig penge. Ingen trodde at disse haugene skulle kunne registreres igjen, og derfor var det ingen vits å skrive salgsmelding. Men så blir altså haugen gjenoppbygget, og man står der med en bil som har deler fra sju prestegjeld, og kanskje kommer motoren fra en lastebil, så hva gjør man da? Veidirektoratet sier at hvis 3 4 mann kan bekrefte at bilen har vært kjent i miljøet de siste 30 år, og skriver under på dette, så er man villig til å opprette nye papirer på bilen. Det hjelper også godt med et brev fra klubben, hvor det fremgår at A-modellen ikke hadde understellsnr. slått inn i rammen som standard, men at det var motorens nr. som var identiteten, og at det i de tilfeller hvor man finner rester av et rammenr. innslått, gjerne under torpedoveggen på venstre rammevange, så er det fordi bilen er montert utenfor USA. Mest mulig dokumentasjon er altså veien å gå. Ta gjerne kontakt med klubben, hvis du har ovenfor nevnte problemer. Roar Arnegård fikk jobben med å kjøre kjentfolket til premieren på 30-talls-komedien Den grønne heisen på Edderkoppen. Kjente fjes utenfor: Leif Juster, Rolf Just Nilsen, Andreas Diesen og Aud Schøneman. Foto: Hans-Olav Forsang 19

Kjøp Karosserideler til 28/29 roadster. Spesielt bakluke, gjerne helt karosseri. A-Ford restaureringsobjekt, må ikke være komplett. Alt av interesse. Tlf 90 75 90 92 Veteranbil- og MC-bladet for folk flest To stk. 6V retningsvisere til 1931 A-Ford. Tegninger/tips for å lage trerammene for karosseriet på en 1919 T-ford. thorerik@mittlager.no Salg Riktig motorolje til bilene våre. Vi bruker jo Pennzol SAE HD-40 til Forden. Den er ikke lenger i salg, men det er 50 og 30. Bland 50/50. Slå dere sammen og kjøp esker à 12 liter. Kontakt Bo Tveitan i Pennzoil Norge. Tlf 33 42 31 30 boo-teddy@pennzoil.se Bull Enger AS i Sandefjord, Fokserødveien 30, 3241 Sandefjord. Knut Myrvold Nr. 10-2007 Nr. 8-2007 - Årgang 17 - Pris kr. Nr. 9-2007 60,- Årgang NE STORSTEVNE SUZUKI STORSTEV SUZUKI ASSE: FRANSK MIDDELKL PEUGEOT 403 Helt konge: Ultrapatinert Hudso n 1000m2 guttero m - Pris kr. 60,- Detektivjobb på Adler Italiensk bildag konge: Kaiser De Luxe Opel landstreff Norgesløpet Skogsløpet Styrkeprøven - Årgang 17 17 - Pris kr. 60,- Birimarkedet Foto: Rolf Thoresen, 1976 Julens røde veteranbiler: Agentbåt Sjelden Alfa Møt Rally-Ruth Flying start for for full damp Sjelden tsjekker et: Cabriolet: SE Cabriol SE MOPED 280 LØP es-benz 280 es-benz Merced Merced DRØM TYSKE DRØM ES TYSKE ANERNES AMERIKANERN AMERIK GR Verdens minste? halfdan.prosch@hersleb.gs.oslo.no Den lille kjempen Store og støyend e! GRATIS annonsebruktmarked r foredalle! 1 GRATIS bruktmarkedannonser for alle! Bokanmeldelse 20 1929 A Delivery vurderes solgt Bilen er én av ganske få varebiler med originalt Ford karosseri som kom hit til landet. Etter at skiltene ble innlevert på 90-tallet, har bilen bare stått lagret. Den er komplett, men trenger en restaurering. Tlf 41 54 72 64 Model A Ford Paint & Finish Guide Denne flotte boken ble skrevet i 1991 av Modell A Ford Club of America. Her får du en skikkelig gjennomgang på hvordan Ford Paint Department lakkerte/malte de forskjellige delene på våre gamle Forder. Viste du f.eks. at glansen i lakken ikke skulle være dårligere enn 60 75% av ett speil. Ikke dårlig i 1928. Boka tar for seg de forskjellige modellene både i tekst og tegninger. Pin-striping og innsiden av karosseriet og wood-graining blir behørig kommentert. Det vises også mange fine trivelige bilder fra fabrikken. Det beste med boka er vel tegningene som detaljert viser hvordan de forskjellige karosseriene skal lakkeres. Fargekartene med oversikt over hvilke farger de forskjellige modellene ble levert med er også nyttig lesning. Nok en gang en meget bra bok skrevet og utgitt av våre A-Ford-venner på andre siden av havet. Per Westreng Gulvmatte, bak til 30 31 Tudor Sedan, delenr. A2055B selges grunnet feilbestilling fra USA. thorerik@mittlager.no Greger Strøms minneløp søndag 26. april 2009. Start fra Konowsgate 1 3 kl. 11.00 Fremmøte fra kl. 10 Løpet går som vanlig om Svartskog kirkegård og ender i Hvitebjørnvn. 1 ved verkstedet. Her serveres pølser og mineralvann før premieutdelingen. Påmelding innen tirsdag 21. april. Tlf 909 69 915 eller janerik@earlyfordv8.no