Internseminar Stavanger 23.08.2006 Byggefirma Tunge AS Lavenergi, vindtetting og fuktsikring Lars Myhre Mesterhus Norge Utvikling strømpris husholdninger 1998-2006 Inflasjonskorrigert øre/kwh 120 110 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Kraftpris Nettleie Fastpris 3 år 1998-1 1998-3 1999-1 1999-3 2000-1 2000-3 2001-1 2001-3 2002-1 2002-3 2003-1 2003-3 2004-1 2004-3 2005-1 2005-3 2006-1 2006-3 2007-1 2007-3 2008-1 2008-3 2009-1? Kilde: ssb.no og nve.no Nye energikrav! Dagens U-verdikrav (TEK 97) Bygningsdel W/m 2 K Yttervegger 0,22 36 x 198 mm Tak, gulv på grunn og mot det fri Gulv mot uoppvarmet rom 0,15 0,30 Tak: 300 mm mineralull Golv: 200 mm EPS Statsrådene Åslaug Haga og Helen Bjørnøy får champagne av Natur & Ungdom etter å ha presentert forslag til nye energikrav i byggeforskriften Vinduer, dører Glassvegger og glasstak 1,60 2,00 2-lags med Argon gassfylling = 1,5 W/m 2 K 1
Forslag nye energikrav i forskriften (juni 2006) Småhus 125 kwh/m 2 BRA Blokker 110 kwh/m 2 BRA Vegg Vinduer Tak Golv Ventilasjon Tetthet Verdi 0,16 W/m 2 K 1,1 W/m 2 K 0,13 W/m 2 K 0,15 W/m 2 K 80% 1,5 h -1 Enkel huskropp i to fulle etasjer og grunnflate 8 x 10 m 20% dør- og vindusareal Aktuell konstruksjonsløsning 25 cm 3-lags vindu 35 cm 25 cm 80% 1,5 h -1 kwh 45000 40000 35000 30000 25000 20000 15000 10000 5000 0 Mesterhus Maud Beregnet, årlig energibehov for ulike utførelser. Oppvarmingsbehovet er kraftig redusert! 67% 44% Vifter Elektrisk utstyr Belysning Tappevann Oppvarming 30% 1970-tall MH Standard MH Lavenergi Enebolig i to etasjer med sidefløy (143 m 2 BRA) 21 o C innetemperatur i fyringssesongen Standardverdier for interne varmelaster fra belysning, utstyr og personer: 2,6-3,3-2,0 W/m 2 BTA Ventilasjon 0,5 h -1. Ikke varmegjenvinning for 1970-talls, 60 % for MH Standard og 80 % for MH Lavenergi. Varmetap og varmetilskudd for Mesterhus Ninni februar måned (Oslo) Forutsetninger interne varmelaster kwh 2000 1800 1600 1400 1200 1000 800 600 400 200 0 Standard Lavenergi Varmetap Tilskudd Varmetap Tilskudd Oppvarming Sol Tilluftsvifte Utstyr Personer Belysning Ventilasjon Luftlekkasjer Vinduer og dører Golv Tak Vegg Tilskudd Varmetap Forbrukspost El-apparater Belysning Tappevann Vifter Oppvarming kwh/m2 29 23 35 8? 95 kwh/m 2 2
Mesterhus Lavenergi Årlig oppvarmingsbehov for Ninni Utgangspunkt: (standard utførelse) kwh 10000 Veggtykkelse Lekkasjetall U-verdi vindu Varmegjenvinning 9000 8000 7000 6000 5000 1800 kwh 2200 kwh 1400 kwh 1900 kwh 4000 3000 2000 1000 0 15 cm 20 cm 20+5 cm 25+5 cm 3,0 h-1 2,2 h-1 1,4 h-1 0,6 h-1 1,40 1,10 1,20 0,80 60 % 70 % 80 % 90 % Vegg Varmetekniske egenskaper Mesterhus Standard 148 mm Mesterhus Lavenergi 198 mm Lekkasjetallet (n 50 ) er en standardisert måte å måle tettheten Tak 300 mm 400 mm Golv Vinduer Ventilasjon Vindtetting 200 mm 2-lags energi 60% n 50 = 3,0 h -1 250 mm 3-lags super 80% n 50 = 1,5 h -1 Veiledningen til TEK: Største lekkasjetall for småhus og rekkehus (n 50 ) = 4,0 luftvekslinger per time 3
Luftlekkasjer Nødvendig veggtykkelse for å kompensere for endret lekkasjetall Lavenergibolig i to fulle etasjer med 8 x 10 m grunnflate (utgangspunkt: lekkasjetall 1,5 h -1 og 27 cm veggtykkelse) Sikre god tetting ved opplegg grunnmur/ringmur 3,0 h-1 2,5 h-1 2,0 h-1 1,5 h-1 1,0 h-1 0,5 h-1 0 10 20 30 40 50 60 70 80 Veggtykkelse (cm) Med kun vindsperre (Isola Soft): 1,5 h -1 Med inntrukket dampsperre: 1,9 h -1 Klemte skjøter i vind- og dampsperre Bruk rullprodukter! Økt lekkasjetall skyldes i stor grad dårlig pussing/poretetting av grunnmuren! Viktig å pusse/poretette lettklinkerkonstruksjoner! Det samme gjelder piper som må pusses/poretettes på alle sider, også i gjennomføringen gjennom bjelkelag og tak! Foto: Fenstad Bygg 4
Tetting rundt dører og vinduer Inntrukket dampsperre Byggforsk anbefaler fugemasse med bunnfyllingslist Alternativ tetting rundt dører og vinduer Tradisjonelt, kaldt luftet loft Pluss: God uttørkingsevne Minus: Dampsperre eneste lufttettesjikt Kaldluftinntrengning i isolasjonen Fare for snøinndrev Brannspredning via loft Gummimansjett Fiberremse 5
Kald luft inn i isolasjonen Dampåpne undertaksprodukter! Max. vanndampmotstand s d -verdi 0,5 m Ekstra varmetap pga luftlekkasjer gjennom mellombjelkelag 300 500 kwh per år Kilde: Byggforsk Prosjektrapport 396-2005 Uventilerte, kalde loft Viktig med dampåpent undertak/vindsperre (s d < 0,5 m)! Tett gesimskasse Tett overgang mellom tak og vegg Kilde: Fig. 31, NBI-blad 525.108 Kilde: Fig. 322, NBI-blad 525.102 Foto: Ulf Larsen, Mesterbygg Moss 6
Bruk pipe med integrert frisklufttilførsel! Tilstrekkelig lufttilførsel må sikres for kjøkkenavtrekk og ildsted! 2-lags, standard karm: 1,5 W/m 2 K 2-lags, isolert karm og super spacer: 1,2 W/m 2 K 3-lags, standard karm: 1,1 W/m 2 K 3-lags, isolert karm og super spacer: 0,8 W/m 2 K Isolerte karmer gir mye bedre varmeisoleringsverdi (U-verdi)! Vinduer: Andel av varmetapet gjennom et vindu som skyldes glassrute, avstandslist og karm/ramme Bedre (mer) varmeisolering W/m 2 K 3.0 2.5 2.0 1.5 1.0 Glassrute Glasslist Karm 0.5 0.0 4-15-4 4-15Ar-E4 4E-12Ar-4-12Ar-E4 4E-12kr-4-12Kr-E4 7
Kuldebroer er spesielt viktig for betongkonstruksjoner Vinduets plassering i veggen har betydning for varmetapet 36 x 198 mm bindingsverksvegg: 50 mm kantisolasjon: 0,15 W/mK 70 mm kantisolasjon: 0,11 W/mK 100 mm kantisolasjon: 0,06 W/mK 36 mm U-verdi for 198 mm vegg = 0,22 W/m 2 K Antar 3,0 m mellom dekkene Reell U-verdi = 0,22 + 0,15/3 = 0,22 + 0,05 = 0,27 W/m 2 K Tilsvarer varmeisoleringen til 148 mm vegg! U-verdi-tillegg for vinduet: 0,02 W/m 2 K U-verdi-tillegg for vinduet: 0,10 W/m 2 K Eksempel: Virkningen av kuldebroer for varmegjennomgangen gjennom et veggfelt i et betongbygg med utfyllende bindingsverksvegger Kuldebroer i bindingsverksvegger Størrelse veggfelt (c/c): 8,2 m x 2,65 m Netto veggareal eks. vinduer: 16,0 m 2 250 mm betongdekker 200 mm betongvegger U-verdien øker med nesten 20 % om det tas hensyn til typiske kuldebroer 8
200 mm EPS U-verdi 0,22 W/m 2 K U-verdi 0,16 W/m 2 K Velg god ringmursløsning! ψ = 0,15 W/(mK) med 50 mm isolasjon rundt ringmuren Arbeidseffektivitet og klimaforhold ψ = ca 0,02 W/(mK) Jackon Rockwool Glava Kilde: Notat 81, Byggforsk, 2005 Byggfukt begrens fuktinnholdet i materialene bruk avfukter kontroller fuktinnholdet i materialer før innlokking, og monter dampsperre tidligst mulig! Bygging under telt/tak (WPS = Weather Protection Systems) Kilde: Geving, 2005 Foto: O.B.Wiik Foto: Ulf Larsen, Mesterbygg Moss (Mesterhusmedlem) 9
Veiledende grenser for fukttilstand i materialer og konstruksjoner Kondensering på vindsperre Skader på vindsperren har nesten like liten fare for belastningen på inneklimaet som svertesopp på kledningen. Unntak er ved store utettheter i veggene, slik at vind kan trekke med muggsoppsporer inn i bygningen Byggforsk, Anvisning 39, 2003 NBI-blad 474.533 Uttørking og kontrollmåling av byggfukt Relativ likevekt i tre Relativ fuktighet (RF) Muggvekst Temperatur (oc) NBI-blad 474.533 Uttørking og kontrollmåling av byggfukt Betingelse for muggsoppvekst: RF > 80% Temperatur > +5 o C Kilde: Byggforsk Prosjektrapport 396-2005 10
Gjennomtrampsmotstand for kombinerte undertak (verdier fra NBI-teknisk godkjenning, NTG) 2006 Huntonit Sutak: 2,2 kn 2401 Divoroll: 2,5 kn 2344 Hunton Sutak: 2,1 kn 2190 Hunton Undertak: ikke sikkert 2058 Icopal Brettex: >4 kn 2318 Icopal Ventex: 2,3 kn 2134 Isola Pro: 2,4 kn Utvendig isolering under terreng Jackon Thermomur Leca Isoblokk Lecablokk med utvendig og innvendig isolering Betongvegg med utvendig og innvendig isolering (utvendig isolering også over terreng) Foto: Ulf Larsen, Mesterbygg Moss Isolering av yttervegger mot terreng Membran i våtrom Figur Plassering av isolasjon i yttervegger mot terreng (Kilde: Figur 21 a-d i NBI-blad 527.205 Varmisolerte kjellerrom) Fig. 21 a Utvendig varmeisolasjon minsker faren for fuktskader. Fig. 21 b Isolasjon midt i veggen gir relativt god sikkerhet mot fuktskader. Fig. 21 c Innvendig varmeisolasjon øker faren for fuktskader. Konstruksjonen har svært dårlige uttørkingsmuligheter Fig. 21 d Eksempel på vegg med både utvendig og innvendig varmeisolasjon Fig. 21 e Eksempel på vegg med utvendig isolasjon bare under terreng, og innvendig isolasjon 11
Generelt Byggforsk-krav til dampmotstand for dampsperrer: Hvilke vegger trenger dampsperre i våtrom? Z p -verdi > 50 10 9 m 2 spa/kg tilsvarer S d -verdi >10 m (ekvivalent luftlagstykkelse) (Nye svenske krav: Z p -verdi > 135 10 9 m 2 spa/kg) Kilde: Foredrag Inger Hole, Byggforsk, 2005 Valg av membranløsning Anbefalt løsning Fuktbestandig våtromsplate som platekledning (f.eks. Jackoboard, Litex). Vanlig dampsperre mellom platekledningen og isolasjonen. Hensyn ved inntrukket dampsperre! Fuktbestandig våtromsplate og membran som har samlet vanndampmotstand større enn 50 10 9 m 2 spa/kg. Ikke behov for dampsperre. Akseptabel løsning Fuktømfintlige plater og membran med vanndampmotstand større enn 50 10 9 m 2 spa/kg. NB! Ikke dampsperre mellom plate og isolasjon Risikabel løsning Fuktømfintlige plater med membran som har vanndampmotstand mindre enn 50 10 9 m 2 spa/kg. 12
Bad i kjeller Bindingsverk med utlektet baderomspanel Kilde: NBI-blad 543.505 Bad i kjeller Bruk fuktsikre isolasjonsplater! Kilde: NBI-blad 543.505 13