Været i 2050 Elin Lundstad@elinl, klimaforsker
ente Wahl: Været for desember om 34 år http://www.yr.no/artikkel/her-melder-hun-vaeret-for-2050-1.12018463 Publisert 2.11.2014 2
3 13.10.2015 Bunntekst
1. Vi gjorde det fjerne nært Det nasjonalromantiske 4
2. Meteorologene har godt omdømme Det troverdige
Det at har vært så klare på at dette vil skje hyppigere, tror jeg har vært en stor oppvåkning for folk, sier Bellona-leder Frederic Hauge. 6
3. En kjent setting blir til noe uventet Overraskelsen
Østlandet får garantert snøfri bakke til jul. En fin mulighet å klippe plenen til jul Skitrekkene er stengt både i sør og i nord. Dette blir et heftig uvær, så hold deg inne
4. Oktoberflommen friskt i minne Timingen Foto Hans O. Torgersen Aftenposten NTB scanpix
12
Hva er forskjellen på vær og klima?
Forskjell mellom klima og vær Været forandrer seg hele tiden Klima - Langtidstrenden i været - Minst 30 års perspektiv - https://www.youtube.com/watch?v=xxzeuepkrbc 14
Hva er det som driver klimaendringane? naturen, menneskene - eller både og?
Sammenheng: CO2 og temperatur Svante Arrhenius (1859 1927)
Drivhuseffekten (1896) Uten drivhuseffekt: -18 grader Med drivhuseffekt: +15 grader
Astronomiske klimapådriv: E - Jordbanen sin form (~100.000 år) T - Jordaksen sin vinkel (~41.000 år) P - Presesjon (~23.000/19.000 år) Når på året jorda er nærast sola Milankovitch-teorien/-syklusar Milutin Milankovich (1879-1958) serbisk geofysikar og sivilingeniør IPCC, 2007
20 14.06.2016 Bunntekst
21 14.06.2016 Bunntekst
22 14.06.2016 Bunntekst
23 14.06.2016 Bunntekst
24 14.06.2016 Bunntekst
25 14.06.2016 Bunntekst
26 14.06.2016 Bunntekst
27 14.06.2016 Bunntekst
28 14.06.2016 Bunntekst
29
Temperaturen øker Figur fra: energiogklima.no/klimavakten
Norsk klimaservicesenter Ny portal: https://klimaservicesenter.no 31 14.06.2016
32 14.06.2016
Menneskeskapte CO 2 -utslipp
Klimamodellering Fysiske ligninger Numerisk modell Superdatamaskin Resultat
Nedskalering 36 14.06.2016
Vi kan ikke vite nøyaktig hvordan klimaendringene blir i fremtiden Fordi: - Klimamodellene er ikke perfekte Spredning i modellresultatene - Vi har også naturlige variasjoner F.eks. vulkanutbrudd, El Niño/La Niña - Vi vet ikke hvordan verden vil oppføre seg i framtiden Hvilket utslippsscenario kommer vi til å følge? + 4 C + 3 C + 2 C 37
Den globale temperaturen stiger Figur: Helge Drange
Hetebølger i Europa tok liv 39
Noen steder kan det bli ulevelig 40
Endring i matvareproduksjon 2050 RCP8.5 41
42 Klima i Norge
Noen resultater mer sikre enn andre Variabler: Romlig skala: Tidsskala: År Sesong Døgn Time
Norge: det blir varmere Observasjoner Medium Høyt Lavt RCP2.6 4,5 grader 2,7 grader 1,6 grader 44
Middeltemperatur i Norge 1900 2015
Norge: det blir våtere Observasjoner Medium Høyt 18 % 8 % 46
Observert nedbør i Norge 1900-2015
Våtere der det er våtest fra før
Korttidsnedbøren øker mest
Rekordregn i Oslo juni 2014
Notodden 2011 (Foto: Janicke Simonsen)
150.000 bor i flom- og skredutsatte områder 53 Dette kartet fra Norges vassdrags- og energidirektorat viser fareområder for skred (lilla), flom (blått) og risikoområder for kvikkleireskred (røde firkanter).
Vekstsesongen blir lengre
men gir det bedre vilkår for landbruk? Foto: Arild Andersen/Bioforsk Foto: Einar Egeland Foto: Jafar Razzaghian/ Bioforsk Foto: G. Volker/Wikipedia 56
Økt risiko for sommertørke (særlig i sør- og sørøst-norge)
Snøsesongen blir kortere Endringer fra 1971-2000 til 2071-2100 MIDDELS - 4 5 måneder HØYT - 6 måneder - 1 2 måneder - 2 3 måneder
Skisesongen blir kortere Langrennsløype i Østmarka, januar 2005 Foto: Hans Olav Hygen 59
Mer vann i elvene om vinteren mindre vann i elvene om sommeren Vinter Sommer
Flommønsteret blir endret 14.06.2016 Bunntekst
Flommene blir større her og mindre der Endringer fra 1971-2000 til 2071-2100 MIDDELS HØYT Foto: Ingjerd Haddeland
Økt skredfare Endringer i klima og hydrologi vil påvirke skredfaren: Mer ekstremnedbør i bratt terreng økt fare for flom-, jord-, og steinskred Høyere temperatur redusert faren for tørrsnøskred, økt faren for våtsnøskred og sørpeskred Mer flom i små elver og bekker økt erosjon økt fare for kvikkleireskred Foto: Ingjerd Haddeland Økt aktsomhet
Havnivået stiger Havnivåendring Varmere klima Smelting av is på land Varmeutvidelse av havet Ved høye utslipp Global havnivåstigning m/100 år 64
Kan bli ubehagelig varmt også i Norge 67
Økt råtefare 1961-1990 2021-2050 68
Vannkvaliteten kan bli dårligere
Blir det mer ekstremvær og vind?
Oppsummert: klimaendringer i Norge Foto: Anette Karlsen/NTB scanpix Foto: Hans Olav Hygen Foto: Ludvig Lorentzen Helge Mikalsen/NTB scanpix Foto: Erling Briksdal
Klima i Hedmark
73
Fylkestabell Hedmark RCP8.5 2031-2060 2071-2100 Økt middeltemperatur: Element År / Årstid 2.2 Middel Median C Lav mot Høy Middel 2050 Median Lav (RCP8.5) Høy Middeltemperatur År 2.3 2.2 1.2 3.4 4.4 4.4 3.1 5.9 Økt middeltemperatur: 4.4 C mot 2100 Nedbørsum År 10 10 19 18 Nedbørsum Vinter (DJF) 13 12 27 25 Økt nedbør: 10 % mot 2050 Nedbørsum Vår (MAM) 15 12 27 25 Nedbørsum Sommer (JJA) 8 6 13 11 Nedbørsum Høst (SON) 8 6 13 12 Økt nedbør: 19 % mot 2100 Middeltemperatur Vinter (DJF) 2.7 2.7 0.4 5.0 5.2 5.1 3.0 7.7 Middeltemperatur Vår (MAM) 2.2 2.2 0.7 3.9 4.5 4.4 2.7 6.4 Middeltemperatur Sommer (JJA) 1.8 1.7 0.7 3.2 3.7 3.5 2.3 5.4 Middeltemperatur Høst (SON) 2.3 2.3 0.8 3.7 4.4 4.5 2.7 6.1 Kraftig nedbør (intensitet) År 11 10 7 17 21 19 16 34 Kraftig nedbør (intensitet) Vinter (DJF) 14 15 6 21 31 29 20 45 Kraftig nedbør (intensitet) Vår (MAM) 14 14 7 20 28 27 20 38 Kraftig nedbør (intensitet) Sommer (JJA) 12 12 3 21 21 20 8 35 Økning av Kraftig nedbør (intensitet) kraftig nedbør: Høst (SON) 12 10 12 % 3 (intensitet) 21 22 22 12 og 29 37 % (h Kraftig nedbør (hyppighet) År 43 37 28 75 91 75 66 158 Kraftig nedbør (hyppighet) Vinter (DJF) 90 95 31 139 225 220 134 337 Kraftig nedbør (hyppighet) Vår (MAM) 64 61 36 92 134 139 94 178 Økning av kraftig nedbør: 19 % (intensitet) og 75 % (h Kraftig nedbør (hyppighet) Sommer (JJA) 46 44 17 83 91 81 36 172 Kraftig nedbør (hyppighet) Høst (SON) 56 51 11 95 116 121 52 167 Hedmark RCP4.5 Økt middeltemperatur: 1.7 C mot 2050 (RCP4.5) 2031-2060 2071-2100 Økt middeltemperatur: 2.3 C mot 2100 Økt nedbør: Nedbørsum 8 % mot År 2050 7 8 10 10 Nedbørsum Vinter (DJF) 8 8 14 12 Nedbørsum Vår (MAM) 12 12 15 14 Nedbørsum Sommer (JJA) 6 5 5 6 Økt nedbør: 10 % mot 2100 Element År / Årstid Middel Median Lav Høy Middel Median Lav Høy Middeltemperatur År 1.7 1.7 0.7 2.7 2.5 2.5 1.4 3.6 Middeltemperatur Vinter (DJF) 2.0 2.0 0.0 4.0 3.0 2.9 1.0 5.3 Middeltemperatur Vår (MAM) 1.8 1.8 0.1 3.7 2.7 2.6 0.8 4.5 Middeltemperatur Sommer (JJA) 1.4 1.4 0.2 2.7 2.2 2.1 0.9 3.6 Middeltemperatur Høst (SON) 1.8 1.9 0.3 3.3 2.6 2.6 1.1 4.0 Nedbørsum Høst (SON) 5 4 9 8 Kraftig nedbør (intensitet) År 8 4 17 12 10 7 22 Kraftig nedbør (intensitet) Vinter (DJF) 14 14 1 23 18 19 5 29 Økning av Kraftig nedbør (intensitet) kraftig nedbør: Vår (MAM) 12 710 % 6 (intensitet) 19 17 17 6 og 26 29 % (hy Kraftig nedbør (intensitet) Sommer (JJA) 9 7 2 20 11 13 2 19 Kraftig nedbør (intensitet) Høst (SON) 6 6 1 13 15 15 4 29 Kraftig nedbør (hyppighet) År 31 28 13 59 48 39 27 89 Økning av Kraftig nedbør (hyppighet) kraftig nedbør: Vinter (DJF) 51 10 53 % 12 (intensitet) 104 119 129 25 194 74 Meteorologisk og 29 institutt % (h Kraftig nedbør (hyppighet) Vår (MAM) 56 56 20 103 76 79 23 116 Kraftig nedbør (hyppighet) Sommer (JJA) 41 34 6 103 45 50 6 81
75
76
77
Men et viktig forbehold! Mindre utslipp gir mindre klimaendringer og mindre behov for tilpasning Foto: Danfung Dennis/ Bloomberg News Foto: Jarle Vines Foto: Colourbox Foto: Shutterstock
RCP2.6 RCP8.5 Fig. SPM.8 Det finnes et valg
RCP2.6 RCP8.5 Fig. SPM.8 Det finnes et valg
Takk for meg! elinl@met.no @elinl, klimaforsker