Litteratur under og etter krigen
Historisk utvikling Okkupasjon (9. april 1940 8. mai 1945) Oppgjør med nazismen Landssviksoppgjøret 92000 saker, 55000 dømt Gjenreising Finnmark/Nord-Troms Industri Kald krig Norge inn i NATO (1949) Atom-opprustning
Det norske Arbeiderpartis storhetstid Økonomisk vekst ingen arbeidsledighet (men kvinne var hjemme) Bygging av velferdsstaten Ungdomskulturen oppstår 50-tallet rock and roll Nye massemedium 50-åra radioens storhetstid 1960: Fjernsynet offisielt åpnet
Litterære strømninger Forfatteren som motstandskjemper Arnulf Øverland, Nordahl Grieg, Inger Hagerup Illegal diktning " Krigslyrikk-fellesskapslyrikk etter 1945 "vi" er det store emnet "jeg/eg"-subjekt som ellers er vanlig i lyrikk er sjelden
Oppgjør med krigen Hvorfor ble noen nazister og noe j ssinger? (helt/sviker) Har jeg et ansvar for mine handlinger? Hvordan hindre en ny krig? (Tarjei Vesaas, Ronald Fangen, Sigurd Hoel, Torborg Nedraas, Johan Borgen og Sigurd Evensmo) Torborg Nedraas skriver om krigen fra kvinnesynspunkt.
Lyrisk (poetisk) modernisme Paal Brekke, Gunvor Hofmo, Rolf Jacobsen Lyrikk i tradisjonell form Andre Bjerke, Inger Hagerup og Tor Jonsson. Arnulf Øverland og Andre Bjerke kritiserte i sterke ordelag denne modernismen i lyrikken. "F r man vet ordet av det, utkommer den ene diktsamling efter den andre med bare rabbel og snikksnakk". (Øverland i foredraget "Tungetale fra Parnasset )
Forfatteren som talerør for angsten for ny krig, atomvåpen, katastrofe : Rolf Jacobsen om forurensing, statusjag og pengedyrking Torborg Nedreaas mot NATO-medlemskap og militarisme Georg Johannesen kritikk av vestlig levemåte og sivilisasjon Tarjei Vesaas skildrer redsel for krig og katastrofe Johan Borgen psykologisk diktning
Rikssynseren Øverland mot samnorsk og poetisk modernisme, men for NATO Varsel om ny forfattergenerasjon Jens Bjørneboe kritiserte skolen, landssviksoppgjøret og rettsvesenet Axel Jensen og Agnar Mykle skrev om ungdom, forelskelse og seksualitet Mykle tiltalt og frikjent for å ha utgitt pornografi Eter-dikterne Alf Prøysen, Anne-Cath. Vestly og Thorbjørn Egner kjent gjennom radioen
Krigslyrikk-fellesskapslyrikk Fellesskapsfølelse Dikterne ville noe Leserne skulle forstå hva de mente Språket er enkelt Klassisk form fast rim og rytme slik folk kjente den fra nasjonal lyrikk, kampsanger og lyrisk tradisjon
Emner som går igjen: Fred, frihet, kjærlighet, tro, rettferdighet og trelldom "vi" er det store emnet (fellesskap) "jeg/eg sjelden brukt Tung tids tale (Haldis Moren Vesaas) Det heiter ikkje: eg no lenger Heretter heiter det: vi
kontrasten mellom oss (jøssinger/gode nordmenn og dei (fienden/tyskere/nazister) er sentral eks. Hagerup:Aust-Våg y
17. mai 1940 i Nord-Norge
Nordahl Grieg leser 17. Mai 1940 fra Tromsø
Nordahl Grieg leser 17. Mai 1940 fra Tromsø I dag står flaggstangen naken blant Eidsvolls grønnende trær. Men nettopp i denne timen vet vi hva frihet er. Der stiger en sang over landet, seirende i sitt språk, skjønt hvisket med lukkede leber under de fremmedes åk. Der fødtes i oss en visshet, frihet og liv er ett, så enkelt, så uundværlig som menneskets åndedrett. Vi følte da treldommen truet at lungene gispet i nød som i en sunken u-båt; vi vil ikke dø slik død.
Værre enn brennende byer er den krig som ingen kan se som legger et giftig slimslør på bjørker og jord og sne. Med angiverangst og terror besmittet de våre hjem, Vi hadde andre drømmer og vi kan ikke glemme dem. Langsomt ble landet vårt eget, med grøde av hav og jord, og slitet skapte en ømhet en svakhet for liv som gror. Vi fulgte ikke med tiden, vi bygde på fred, som i tross, og de hvis dåd er ruiner har grunn til å håne oss.
Nå slåss vi for rett til å puste vi vet det må demre en dag da nordmenn forenes i samme befriede åndedrag. Vi skiltes fra våre sydpå, fra bleke utslitte menn. Til dere er gitt et løfte; at vi skal komme igjen. Her skal vi minnes de døde som ga sitt liv for vår fred, soldaten i blod på sneen, sjømannen som gikk ned. Vi er så få her i landet; hver falden er bror og ven. Vi har de døde med oss den dag vi kommer igjen. Lest over radioen fra Nord-Norge 17. mai 1940.
Inger Hagerup (1905-1985)
Inger Hagerup: Aust-Vågøy mars 1941 De brente våre gårder. De drepte våre menn. La våre hjerter hamre det om og om igjen. La våre hjerter hugge med harde, vonde slag. De brente våre gårder. De gjorde det i dag. De brente våre gårder. De drepte våre menn. Bak hver som gikk i døden, står tusener igjen. Står tusen andre samlet i steil og naken tross. Å, døde kamerater, de kuer aldri oss.
Halldis Moren Vesaas: Tung tids tale (1945) Det heiter ikkje: eg - no lenger. Heretter heiter det: vi. Eig du lykka så er ho ikkje lenger berre di: Alt det som bror din kan ta imot av lykka di, må di gi. Alt du kan løfte av børa til bror din, må du ta på deg. Det er mange ikring deg som frys, ver du eit bål, strål varme frå deg!
Hender finn hender, herd stør herd, barm slår varmt imot barm. Det hjelper da litt, nokre få forfrosne, at du er varm!
Annen krigslyrikk Paal Brekke f ler seg som både sviker,offer og bøddel Hofmo f ler seg sprengt bort fra menneskelig fellesskap (r dt og svart er fargene hennes) Sorte lik som henger i røde trær Vesaas viser hvordan freden er kj pt med blod Skriver om atomsprengningen av Hiroshima Angst for opprustning og ny krig og den store katastrofen kommer frem i Tor Jonsons dikt
Vidkun Abraham Laurits Quisling Om sivilisasjon Om jøder Om Ibsen Om Hitler Dømmes til døden
Øverlands krigslyrikk Til føreren Til føreren Program Til en misantrop Oppbrudd En hustavle Lille Adam Om krig Om atomvåpen Om modernismen Loven
Når det kommer en båt med bananer Slager etter krigen i en tid med rasjonering
Claes Gill (1910-1973)
Ole Hallesby Helvetesdebatten (radiotale 1952)
POETISK MODERNISME de sprengte formene grammatikken endevendes brudd med vanlig setningsbygning store bokstaver forkastes rim og rytme blir forlatt billedrik
sammensatte og flimrende språklige bilder (Hofmo,Brekke) tekstene skal fremstille bilder av en kaotisk verden allusjoner brukes i stor grad (Hofmo brukte Bibelen, Brekke brukte T.S. Elliot som utviklet allusjonsteknikken) vanskelig språk språket blir oppl st og fjerner seg fra normalspråket (Brekke)
Eksklusiv og vanskelig å forstå. Dikterne skulle ikke bare vise frem kaos. De skulle finne en sammenheng i det som tilsynelatende var meningsl st. Hverdagsspråket var if lge modernistene tilslørende og falskt. Modernistene mente at en kaotisk hverdag krevde et nytt språk, nye ord og andre bilder. Ved å bruke språket på en ny måte, kunne en kanskje forstå mer. I praksis f rte dette til avstand mellom poet og folket.
Modernismens fremste talsmenn Paal Brekke Gunvor Hofmo Lyrikk i tradisjonell form overlevde modernismen med Andre Bjerke, Inger Hagerup og Tor Jonsson. Arnulf Øverland og Andre Bjerke kritiserte i sterke ordelag denne modernismen i lyrikken. "F r man vet ordet av det, utkommer den ene diktsamling efter den andre med bare rabbel og snikksnakk". (Øverland i foredraget "Tungetale fra Parnasset") Andre Bjerke mente at modernistene bare skrev "tøv".
Myrstrå vipper (1933) M 1907-1994 Stillheten efterpå (1965) Rulle rundt (1975)
Rolf Jacobsen: Myrstrå vipper (1933) Myrstrå vipper, bøier sig mot øst og vest og hvisker. Vinden toer deres fingre. Myggen synger, danser gjennem luften, blanke, kåte.
Mellem byene Hvor menneskene stimer på fortauene og ser hva de andre har på sig idag og husmødrene vasker kopper i varmt vann og setter dem på plass i skapene efter hvert måltid, og hvor vi kan kjøpe tannpasta og snipper og grammofonplater i morsomme butikker, ligger ødemarkene
hvor myrstrå vipper, bøier sig mot øst og vest og hvisker, knikser blidt mot vinden, bleker sig i solen. Myggen summer.
Femti år og andre bor i husene, sporvognene har nye skilt og nytt skinn på setene. Hundre år og bilene er stanset i lange rekker, side om side står de i evige karavaner, dynger sig op i store hauger, ligger med hjulene i været som døde insekter. Tusen år og jernbjelken er en rød stripe i sanden.
Myrstrå vipper, bøier sig mot øst og vest og hvisker. Vinden toer deres fingre. Myggen synger, danser rundt i luften, blanke, kåte
Rolf Jakobsen Stillheten efterpå (1965) Prøv å bli ferdige nu med provokasjonene og salgsstatistikkene, søndagsfrokostene og forbrenningsovnene, Bli ferdige med moteoppvisningene og horoskopene militærparadene, artitektkonkurransene og de tredobbelte rekkene med trafikklys. Kom igjennom det og bli ferdige med festforberedelser og åtte rekkers tippekuponger,
indeksfamilier og markedsføringsanalyser for det er sent, det er altfor sent, bli ferdige og kom hjem til stillheten efterpå som møter deg som et varmt blodsprøyt mot panden
og som tordenen underveis og som slag av mektige klokker som får trommehindene til å dirre for ordene er ikke mer til, det er ikke flere ord, fra nu av skal alt tale med stemmene til sten og trær. ---
Stillheten som bor i gresset på undersiden av hvert strå og i det blå mellomrommet mellem stenene Stillheten som følger efter skuddene og efter fuglesangen
Stillheten som legger et teppe over den døde og som venter i trappene til alle er gått. Stillheten som legger seg som en fugleunge mellem dine hender, din eneste venn.
Rolf Jacobsen Rulle rundt (og rundt) Pusteøvelser 1975 I den tekniske byen hvor alle ruller rundt på hjul så de kan bli glade fort og få penger så de kan kjøpe alt der kjenner ingen hverandre mer for de har ikke tid for de skal rulle rundt på hjul å kjøpe morsomme ting så de kan bli glade fort så alle barn må passe på seg selv
og alle gamle må legge seg og dø for ingen har tid og ingen vet levende råd for det gjelder å glemme og det gjelder å bli glade fort mens lysene blinker rødt og blinker grønt ruller alle rundt på hjul ruller rundt og rundt og rundt - osv, osv --
Agnar Mykle 1915-94 Mykle-saken ( Sangen om den røde rubin 1956)
ENGASJERT LYRIKK (60-ÅRA) Noe nytt i forhold til 50-tallslyrikk: språket er direkte politiske hendinger koblet sammen med personlig erfaring tendensen kom spesielt frem fra 1965-75 Den faktiske omverden brukt som stoff Georg Johannesen, Jens Bjørneboe, Brekke,Vold, Obrestad, Harald Sverdrup
Drypp, drypp Kypros Smil og le, Algerie Jeg er glad Det er vår tid som er forbi (Georg Johannesen, Dikt 1959)
Georg Johannesen (1931-2005) Råd om hvem som er verd å høre på Om AKP og partilitteratur Om litteratur
Georg Johannesen Råd - om hvem som er verd å høre på Du skal ikke høre på mennesker som har overlevd to verdenskriger De må ha små hjerter og masse tålmodighet De må ha regnet ut hva det koster å slippe unna gratis De må være veid på morderens vekt Han sa: Dette blir ikke noe La dem gå
Du skal ikke høre på mennesker som preiker nå De er redde og tar derfor feil av natt og dag Hvis mine ord er meningsløse tro meg: Kanskje fordi jeg er ærlig Kanskje fordi det er en løgn å se en sol i hver stjerne
Du skal høre på mennesker som ennå er fjerne Kanskje blir i morgen en bedre dag enn i går Du skal høre på mennesker som lever som om de levde om hundre år
Jens Bjørneboe (1920-76) Stemme fra nettet Intervju: Siste møte med Jens (1976)
Jens Bjørneboe om lærere Jens Bjørneboe om overlærere
Bjørneboe kritiserte: Skolen ( Jonas 1952) Landssviksoppgjøret ( Under en hårdere himmel ) Rettsvesenet ( Til lykke med dagen ) Det autoritære samfunnet ( Semmelweis 1968) Skrev bestialitetens historie ( Frihetens øyeblikk 1966, Stillheten 1969 og Kruttårnet 1973) Frihetens historie ( Haiene 1974) Før frihetens øyeblikk kommer sannhetens øyeblikk
Jens Bjørneboe leser Chanson om Verdun
Tysk massakre i Sovjet Jens Bjørneboe leser Soldatersang
Dødssangen (lest av Jens)
Rosa-sangen (lest av Jens) Rosa-sangen (Preus)
Vise om byen Hiroshima (Preus/Bjørneboe)
Pike i Hiroshima Jens Bjørneboe leser Mea maxima culpa
Nurnbergdomstolen Bjørneboe leser Om ungdommens råskap
Ti bud ti en ung mann som vil frem i verden (Preus) Bjørneboe leser Doktorens sang
Jens Bjørneboe: Ti bud ti en ung mann som vil frem i verden (Preus) I Det første bud er ganske lett. De som er flest har alltid rett. II Tenk alltid på hva folk vil si. Og ta den sterkestes parti. III Og tviler du, så hold deg taus til du ser hvem som får applaus.
IV Tenk nøye ut hva du bør mene. Det kan bli dyrt å stå alene. V Følg ingen altfor høye krav. Men si, hva du har fordel av. VI Si alle hva de gjerne hører. Gå stille gjennom alle dører. (For sannhet bringer sorg og nød, mens daglig løgn gir daglig brød.)
VII Gå aldri oppreist. Snik deg frem. Og gjør deg varm i alle hjem. VIII Husk: Ingen mann kan roses nok. Slik bygger man en venneflokk. (Og i et brødre-paradis har du den beste livspolis.)
IX Av sladder husker du hvert ord til bruk i neste sjefskontor. (Men ingen taktfull sjel forteller et ord til han som ryktet gjelder.) X Hvis siste bud blir respektert, da er din fremtid garantert! Følg dristig med i kamp mot troll, men vis fornuftig måtehold! Skrid tappert frem i livets strid, én time forut for din tid.
Jens Bjørneboe: Semmelweis Skrevet 1968 studentopprørets år Antiautoritært drama Moderne teater
Motiv Semmelweis kamp mot de medisinske autoritetene (fra 1846) Studentopprøret 1968 Parallell mellom studentopprøret i 1968 og revolusjonen i 1848
Moderne drama Bryter stedets, tidens og handlingens enhet Raske sceneskifter både i sted og tid Forspill skjer i nåtid ( verfremdung ) Studenter stormer scenen Hovedhandling på 1800-tallet (Semmelweis kamp) Epilog i nåtid Politiet rydder scenen
Kontraster Semmelweis mot medisinske autoriteter Vitenskap/fornuft mot metafysiske forklaringer Klorkalk og vasking mot gamle teorier og autoriteter
Tema/budskap Antiautoritært budskap angrep på autoriteter Ikke bare de autoriteter Semmelweis bekjempet, men de autoriteter en hver generasjon må bekjempe Forsvar for den åndelige friheten At Semmelweis lærer vasking av en hore og bruk av klorkalk av en dotømmer, understreker det antiautoritære budskapet
Semmelweis utryddet ikke bare barselfeberen, men han gjorde mer; han knuste de autoriteter som i virkeligheten var selve sykdommen. (sitat fra Semmelweis)
Det dreier seg ikke om å latterliggjøre et pinlig kapitel fra medisinens historie, men om å legendegjøre et kommende stadium av menneskeåndens utvikling: frihetens. Et århundre spiller liten rolle. (Bjørneboe)
NYENKEL LYRIKK Reaksjon på symbolsk diktning og eksklusiv modernisme Lyrikk om de små, enkle tingene i tilværelsen Enkelt og dagligdags språk Jan Erik Vold : Introduserer snakketonen i norsk poesi Tar avstand fra en innviklet poesi Olav H. Hauge. Motiv : det å være innestengt i en vond tilværelse og lengte ut Skriver om det nære: Eit godt dikt skal lukte av te Eller av rå mold og nykløyvd ved
Olav H. Hauge (1908-1994) Din veg (1951) Sleggja Det er den draumen Katten Sagi
Olav H. Hauge Katten Katten sit i tunet når du kjem. Snakk litt med katten. Det er han som er vardast i garden.
Olav H. Hauge: Ljåen Eg er so gamal at eg held meg til ljå. Stilt syng han i graset, og tankane kan gå. Det gjer ikkje vondt heller, segjer graset, å falla for ljå.
Olav H. Hauge Sagi Skrap, seier sagi. Stød ved. Ho segjer kva ho tykkjer, sagi.
Olav H. Hauge Det er den draumen Det er den draumen me ber på at noko vidunderlig skal skje, at det må skje - at tidi skal opna seg, at hjarta skal opna seg, at dører skal opna seg, at kjeldor skal springa - at draumen skal opna seg, at me ei morgonstund skal glida inn på ein våg me ikkje har visst um.
Olav H. Hauge Sleggja Eg er berre ei sleggje. Eg stend der no. Eg lyt berre til når det røyner på.
Olav H. Hauge Din veg (1951) Ingen har varda den vegen du skal gå ut i det ukjente ut i det blå. Dette er din veg. Berre du skal gå han. Og det er uråd å snu.
Og ikkje vardar du vegen, du hell. Og vinden stryk ut ditt far i aude fjell.
15.46.6 Olav H. Hauge: Kupper n skrid i Squaw Valley
Om diktning Jan Erik Vold (1939-) Tale for loffen Funny Kulturuke
Jan Erik Vold Tale for loffen Jeg vil holde en tale for de tykke og de smale - nei det vil jeg ikke, jeg vil snakke om loffen, vår alles venn i brødveien, loffen sprø og fersk og rykende varm like fra butikken, som man stakk fingeren inn i og grov ut varmt deilig hvitt loffestoff og kom opp med
etter handelen, loff åpnet av papiret i den ene enden og utminert alt av en tiårs pekefinger formår, skorpens gylne nybakhet lå vernende omkring og skjulte loffens åpning et stakket sekund - hva min mor kunne ha sagt i sakens anledning er glemt, levende tilbake står loffens varme innside, man blir
tykk av å spise loff, sies det, det er ikke - mulig det mulig det! men viktigere er det (som jeg tror) at man blir blid av å spise loff, spør nå det første blide mennesket du treffer om han liker loff. Vent så bare på svaret. (Eller spør meg!)
Jan Erik Vold: Funny Tenk at jeg er født - hvor urimelig det er at jeg skulle bli født, jeg født i Oslo den attende oktober nittenhundreogniogtredve etter Kristus, på Vor Frues Hospital, jeg født som gutt, veiende 4100 gram, sunn og frisk, født medio oktober (visstnok på en onsdag) og altså unnfanget i januar bør det bli, at det ble jeg som ble født, jeg som ble unnfanget da, min sædcelle som fant veien fram og var først (eller den foretrukne om nå eggcellen, min eggcelle, hadde noe valg), det er da til den rene usannsynlighet
grensende at det var jeg, nettopp jeg og ingen annen enn jeg det skulle nedlegges grunnstein for der og da, hvem skulle ant noe slikt januar 39? jeg Jan Erik Vold blindt umælende allerede i gang med å samle sine bokstaver og celledele seg gjennom morula og blastula til et froskevesen sprengende mot mavens labyrinter, altinnsugende, for så oktober samme år være klar til å presse seg ut til et menneske - har jeg forresten fortalt
vi ble tatt med keisersnitt, min søster og jeg, februar 44 oktober 39, i soldrakt et bredt dobbeltarr nedover moderens mave, det var på grunn av hennes smale bekkenparti, derav vår smukke hode form (sies det) - at denne statistiske så godt som umulighet, sjansene mindre enn én til en milliard, har gått bort og gjort virkelighet av seg: DET BLE MEG! - dette tenker jeg på i stunder det ikke faller helt greit å være født, jeg strammer meg opp og tenker høyt: SORRY BRØDRE, DET BLE MEG JEG FÅR PRØVE Å GJØRE SÅ GODT JEG KAN
Jan Erik Vold: Kulturuke (1969) ulturkuke tulkuruke ultkuruke ukturulke tlukuruke ukturkule urtukulke turlukuke kulrukute ultrukuke
kuleturuk rulekukur tulekukur luretukuk kukutelur ruktukule lurekuktu luekuktur kuktulure rukletuku tuklekuru urukekult kuruketul
Jan Erik Vold: Sangen om Bislett-skøytesportens Mekka
Vold: Sangen om Bislett II
Vold: Sangen om Bislett III Sangen om Bislett IV
Likfunn
Jacob Sande: Likfunn So fann dei han Ole Johan, langt burte i Håsteins-hagen. Der låg han og rotna og brann, med solsteiken rett i magen. Og magen var grøn og blå, av steinklaka gorr og slim, og flugor og kvitmakk små, aula i yrjande stim.
Spyfluga grøn og feit, la sine egg i skinne', og ålkvite småmakkar beit seg gangar og bol der inne. Ei rotte stakk tranten ut, kva svarten som no var og sjå? Ho var som ein blodgorra klut, med blankslimut hale på.
Og augo hans Ole Johan, var berre ei slimut glye som nedover kinnet rann, so sleip som ei slimut spye. Og nasa eit blodraudt sår, der beinpipa lyste bleik. For rotta ho var der i går, og åt seg so feit ei steik. Og lippa for kjøt var rein, og gliste med kvasse tenner, som illkvite stakk og skein, som marssol på frosne fenner.
Og teven stod tjukk ikring, denne blaute, flytande kropp, og kråka sat rundt i ring, og skratta med høge hopp. So tok dei han Ole Johan, og la han på fire påla. So bar dei han fire mann, med' kråkene skratta og skråla. Mykje tå skrotten flaut vekk, og mykje kvarv burt som eim, og mykje i spyfluga gjekk, men beina kom heile heim.
Etter ein rangel
Jacob Sande: Etter ein rangel (1931) I morgon vil eg byrja på eit nytt og betre liv, trur eg. Eg skal aldri gå på fylla meir og skjera folk med kniv, trur eg. Eg skal aldri skråla visar meir i laddevinsrus, men synge åndelege sanger i Zions bedehus, trur eg.
Alle kvinnfolk som eg møtar skal eg sky som bare fan, trur eg. Og gå vyrdeleg forbi dei som ein nybakt kappelan, trur eg. Eg skal sitte som ein munk i ein misjonskone-ring, og drikka kaffe medan drøset går om andelege ting, trur eg.
Det skal ingen meir få sjå meg når det lir til høgste natt, trur eg, koma ruslande på heimveg utan stivety og hatt, trur eg. Eg skal legga meg når grisen går til kvile i sitt bol, og stå opp når hanen flakser og gjel i morgonsol, trur eg.
Ja, i morgon skal eg byrja på den gode veg som sagt, trur eg. Taka striden upp mot kjøtet og den heile develsmakt, trur eg. Men i dag lyt det få vera, for eg er so spøkje tyrst at eg må ha eit ølkrus til å leska meg på fyrst, trur eg.
70 og 80 tallslyrikk aldri utgitt flere diktsamlinger (innkj psordning) variert diktning Stig Holmås, Arnljot Eggen og Tor Obrestad var sterkt prega av politisk engasjement (EF)
Stein Mehren: "poesi er kunst og skal ikke være nyttig" Kunsten skal formidle opplevelsen av livet som et mysterium
Jeg tror ikke på virkeligheten men på sammenhenger som plutselig blir synlige. En fortryllelse, skult for Øyet, en regnbueglans som viser oss naturen som speil, som materie og som åpenbaring (Mehren)
Knut Hoem Fiskeriminister Tor Aspengren LO-leder Smedevise mot EEC Andreas Cappelen Utenriksminister Håkon Lie Generalsekretær i DNA 1945-69
Karlsøy i Troms (Rødmix)
AKP (m-l) (Arbeidernes kommunistparti marxist-leninistene) Stalin Lenin Sigurd Allern Pål Steigan Stalin: 70 % bra, 30 % dårlig
Kambodcha etter Pol Pot Kambodcha e fri!!
Dag Solstad (1941-(Sandefjord)) Gymnaslærer Pedersens beretning om den store politiske vekkelsen som har hjemsøkt vårt land (1982)
Det originale sisteverset i Musevisa Onkel Lauritz protesterte på originalen. Han syntes det var for ille å ta livet av musene i en barnesang. Prøysen adlød, gjorde om det sterke verset og kastet papiroriginalen i søppelkurven. Prøysens vaskehjelp plukket papirarket opp, og 50 år senere bestemte hun seg for å sende det gulnede arket med Prøysens håndskrift til NRK.Av ukjente grunner fikk offentligheten ennå ikke høre sannheten om «Musevisa». Originalverset ble nemlig oppbevart i ti år i en skuff hos Tove Lønn-Arnesen. Da hennes mann, Vidar Lønn-Arnesen, og Philip Kruse var i ferd med å avslutte sin nye julesangbok i høst, kom hun på hva hun hadde i sin varetekt. De feiret julekvelden til det ble langt på natt, men så ble alle spist av en sulten gammel katt. Men ikke bli nå lei deg for alle disse små, de svevde opp til himlen med englevinger på. Når julekvelden feires til neste år en gang, da synger alle sammen en himmelsk julesang.
Hottentottvise Hottentottvise svensk versjon Hottentottvise moderne utgave Dyrevise
Intervju med Åge Samulesen Jeg er herlig frelst
Åge Samuelsen
Billy Graham
Ingrid Bjerkås Om kvinnelige prester
8. marstog på 1970-tallet
Martin Luther King I have a dream
Demonstrasjon (Hvite hus) Balkongen der King ble skutt i 1968 Video 17 min. Video 30 sek Video 6 min
Bob Dylan: Masters of war General Nguyen Ngoc Loan (Saigon 1968)
Imagine (John Lennon) President Nixon
1968: Smith, Carlos Seiersseremoni
Jimi Hendrix: Woodstock
Jon Fosse (1959- ) -verdenskjent dramatiker -originale dikt og noveller Sputnik intervjuer Jon Fosse
Jon Fosse (1959- ) Naustet I det bråe Bølgje Eg har fått vite at ein kjenning brått er død Nokon kjem til å komma (Drama)
Fosse: Skyene er kvite Skyene er kvite ein hund gjøyr også veggane er kvite hunden er brun med kvite flekkar i panna hunden gjøyr og himmelen er blå
kvite skyar på himmelen nokre av skyene er gråe nesten svarte veggane er kvite
Fosse: Eg har fått vite at ein kjenning brått er død Fosse: I det bråe Fosse: Bølgje
Kjell Askildsen (1929 (Mandal)) -vår største nålevende novellist - Mennesker på kafe
Lars Saabye Christensen (1953- (Oslo)) Gutta
1926 (Fister-Hjelmeland) Min bestemor
Rune Belsvik (1956- (Haugesund)) Eg står her og skal slå opp med ei jente