Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Monica Ekli 73 19 92 19 24.7.2012 2009/5663-542.1 Miljøvernavdelingen Deres dato Deres ref. 15.2.2012 20118771-17 Sør-Trøndelag fylkeskommune Enhet for regional utvikling Postboks 2350 Sluppen 7004 TRONDHEIM Rundklumpen tillatelse etter forurensningsloven 1 560 tonn stamfisk Marine Harvest Norway AS Bjugn kommune akvakultur av stamfisk av laks, regnbueørret og ørret Fylkesmannen gir utslippstillatelse til Marine Harvest Norway AS for et akvakulturanlegg til stamfisk av laks og ørret med en maksimal lokalitetsbiomasse på 1 560 tonn på lokaliteten Rundklumpen i Bjugn kommune. Fylkesmannen setter krav om at det skal utføres en resipientundersøkelse ved lokaliteten i samsvar med NS 9410 sine krav til C-undersøkelser før utviding, en oppfølgende C-undersøkelse etter ca. 3 år, deretter oppfølgende C-undersøkelser hvert 6. år. Rapport fra undersøkelsene skal sendes Fylkesmannen innen hhv. 15.1.2013 og 15.1.2016, deretter fortløpende hvert 6. år. De oppfølgende C-undersøkelsene skal utføres av et organ som er akkreditert for å utføre oppgaven. Bakgrunn Fylkesmannen viser til søknad fra Marine Harvest Norway AS, avd. S-T Stamfisk, datert 16.11.2010, oversendt fra Sør-Trøndelag fylkeskommune 15.2.2012. Bedriften søker om utviding av lokalitetsbiomassen for akvakultur av stamfisk av laks og ørret på lokaliteten Rundklumpen i Bjugn kommune. Det blir søkt om en økning i lokalitetsbiomasse fra 975 tonn til 1 560 tonn. Det er ikke søkt om økt areal eller endret plassering av anlegget. Planavklaring og kommunal behandling Den omsøkte lokaliteten ligger, i følge kommunens saksframlegg, i et område som er avsatt til havbruk i kommuneplanens arealdel. Det har kommet inn to merknader til søknaden, fra Ørland/Bjugn Jeger og Fiske Forening og fra Fosen Naturvernforening. Merknadene fra Ørland/Bjugn Jeger og Fiske Forening viser bl.a. til følgende: Siste års rømminger, luseplager og sykdomsutbrudd i Midt-Norge viser at næringen ikke makter å forbedre seg nevneverdig innenfor felt som i en årrekke har vært skadelig for miljøet Det har vært flere rømminger fra anlegg i Sør-Trøndelag de siste årene I de lokale elvene ble det tatt minst 18 % oppdrettslaks, av den totale fangstmengden sist sesong Embetsledelse og Kommunal- og Oppvekst- og Sosial- og Landbruk og Miljøvernadministrasjonsstab beredskapsavdeling utdanningsavdeling helseavdeling bygdeutvikling avdeling Telefon 73 19 90 08 73 19 90 00 73 19 90 00 73 19 90 00 73 19 90 00 73 19 90 00 Telefaks 73 19 91 01 73 19 91 01 73 19 93 51 73 19 93 01 73 19 91 01 73 19 91 01 E-post: postmottak@fmst.no Internett: www.fylkesmannen.no/st
2 Spredning av lakselus medvirker til sterk tilbakegang av laks og spesielt sjøørret de siste årene Sjøørret i denne delen av Bjugn kommune er så infisert at de ikke har mulighet til å overleve Multiresistent lakselus er en utfordring Bestanden av sjøørret er sterkt redusert i Midt-Norge Søkerens lokalitet er midt mellom to nasjonale laksefjorder, et område som er særdeles viktig for villaksen transportstrekning for laks på tur nordover Lokaliteten liger svært nær Bjugnfjorden, som fremdeles har en bestand av laks og sjøørret økt biomasse vil gi økt lusepress, som er skadelig for sjøørret og utvandrende laksesmolt Foreningen ber om at søknaden avslås inntil næringen over tid har vist full kontroll rundt problematikk som sykdom, lakselus og rømming Fosen Naturvernforening har bl.a. følgende merknader: Etableringen vil ha en klar uheldig virkning på friluftslivet (fiske, alminnelig ferdsel, strandmiljø, bading med mer), kulturminner og landskapsopplevelsen på fjorden generelt Fiskeforbudssonen vil beslaglegge et relativt stort areal Anlegget ligger like ved land og vil stenge for ferdselen Mengden av miljøgifter, antibiotika og næringssalter vil ha uheldige konsekvenser for det omkringliggende miljø Frykter at den ville bestanden av laks og sjøørret blir skadelidende Uheldig virkning på gytefelt for torsk Kan skade en nærliggende tarelokalitet Føre-var-prinsippet må følges Sykdomsoverføring, smitte av lus, rømming og genetisk forurensning vil ha nasjonale og store regionale konsekvenser Etablering av Rundklumpen vil sammen med de andre nærliggende anlegg føre til en for stor samlet belastning på økosystemet Det bør vurderes en strengere støygrense i forhold til de omkringliggende friluftsområder og nærhet til land Søknaden ble behandlet av Bjugn kommune i møte i hovedutvalg for arealbruk 7.2.2012. Kommunen tilrår at søknaden blir imøtekommet som omsøkt. Kunnskapsgrunnlag Produksjon av stamfisk innebærer at fisk er konsentrert i et relativt beskjedent vannvolum. Dersom strømforholdene gjør at organiske avfallsstoffer i form av for eksempel fôrspill og ekskrementer akkumuleres på bunnen, kan dette, dersom tilførslene er tilstrekkelig høye, medføre at nedbrytningsprosessene i bunnsedimentene stopper opp. Akkumulasjon av store mengder organiske avfallsstoffer kan medføre blant annet lokal utryddelse og/eller endring av bunndyrfaunaen, og det kan fungere som smittereservoar for fiskesykdommer. B-undersøkelse I følge rapport fra MOM-B-undersøkelse på lokaliteten (rapportdato 14.1.2011), varierer dybden under ytterkant av planlagt rammefortøyning fra 52 til 88 meter. Sand er dominerende sedimenttype, med skjellsand som mindre dominerende.
3 Bunngravende mark ble påvist i 7 av 10 prøvestasjoner. I følge rapporten er det sannsynlig at mangelen på dyr på de tre stasjonene skyldes hardbunn. Alle stasjonene hadde høy ph, tilstand 1. Stasjon 1 hadde lav Eh, noe som ga tilstand 2. Det var ikke noe lukt, farge eller konsistens som indikerer at lokaliteten var påvirket av oppdrett. Lokaliteten har som helhet blitt plassert i MOM-B tilstand 1, beste tilstand. Strømmålinger Måling av strøm- og vannutskiftningsforholdene på 5, 15 og 25 meters dyp ble foretatt i perioden 21.1.2008-18.2.2008 med en måler av typen Aquadopp profiler 400 khz, dopplermåler. Målingen ved bunn er foretatt i perioden 13.12.2011-10.1.2012 med en strømmåler av typen SD 6000, rotormåler. Dopplermålere viser vanligvis høyere strøm enn rotormålere. Gjennomsnittlig strømhastighet på 5 meters dyp var 6,9 cm/sek, med maksimum strømhastighet på 26 cm/sek. Andelen 0-målinger, målinger med verdier mellom 0 cm/sek og 1 cm/sek, ble beregnet til 2,3 % med lengste strømstille periode på 10 min. Vannutskiftningen ble beregnet til 5 962 m 3 /m 2 pr. døgn. Neuman parameter på 5 meters djup lå på 0,049. Gjennomsnittlig strømhastighet på 15 meters dyp var 6,0 cm/sek, med maksimum strømhastighet på 24,5 cm/sek. Andelen 0-målinger, målinger med verdier mellom 0 cm/sek og 1 cm/sek, lå på 2,3 %. Vannutskiftningen ble beregnet til 5 184 m 3 /m 2 pr. døgn. Neuman parameter lå på 0,116. Gjennomsnittlig strømhastighet på 25 meters dyp var 8,7 cm/sek, med maksimum strømhastighet på 31 cm/sek. Andelen 0-målinger, målinger med verdier mellom 0 cm/sek og 1 cm/sek, lå på 1,6 %. Vannutskiftningen ble beregnet til 7 517 m 3 /m 2 pr. døgn. Neuman parameter lå på 0,053. Gjennomsnittlig strømhastighet ved bunn, på 63 meters dyp, var 1,3 cm/sek, med maksimum strømhastighet på 6,8 cm/sek. Andelen 0-målinger, målinger med verdier mellom 0 cm/sek og 1 cm/sek, lå på 71,6 %. Vannutskiftningen ble beregnet til 1 123 m 3 /m 2 pr. døgn. Neuman parameter lå på 0,240. Naturmangfold I følge Direktoratet for naturforvaltnings Naturbase ligger det større tareforekomster i nærheten av anlegget. Anlegget er også plassert i ytre del av et område som er avmerket som gyteområde for torsk. I Hellemsvika er det vist et viktig område for biologisk mangfold med sand- og grusstrand. I Hellemsvika er det også vist et viktig biologisk mangfoldområde med rikt strandberg.
4 Fylkesmannens vurdering Fylkesmannen skal vurdere om vi på bakgrunn av søknaden kan gi en tillatelse etter forurensningsloven. Vurderingen etter forurensningsloven skal også omfatte vurdering opp mot vannforskriften 12 og naturmangfoldloven 8-12. Fylkesmannen skal i tillegg gi en uttalelse til søknaden med tanke på hensynet til verneområder, biologisk mangfold, vilt, lakse- og innlandsfisk, i henhold til akvakulturloven 15 og 16. Uttalelsen i henhold til akvakulturloven blir gitt i eget brev. Vannforekomsten og vannforskriften Formålet med vannforskriften er å gi rammer for fastsettelse av miljømål som skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene. I følge vannforskriften 4-6 skal tilstanden i overflatevann og grunnvann beskyttes mot forringelse, forbedres og gjenopprettes med sikte på at vannforekomstene skal ha minst god økologisk og god kjemisk tilstand. 12 viser til krav til ny aktivitet eller nye inngrep. I følge 12 kan ny aktivitet eller nye inngrep i en vannforekomst gjennomføres selv om dette medfører at miljømålene i 4-6 ikke nås eller tilstanden forringes, på visse vilkår. Fylkesmannen har vurdert at søknaden ikke kvalifiserer for unntak etter vannforskriften 12. Vannforekomsten i området er per i dag vurdert til å være av typen moderat eksponert kyst og er vurdert til å ha god tilstand. Fylkesmannen forventer at en drift som omsøkt ikke skal forverre tilstanden i kystvannforekomsten. Vurdering opp mot naturmangfoldloven 8 kunnskapsgrunnlaget Strømmålingene viser relativt god strøm i de øvre og midtre vannlagene, men lav strømhastighet ved bunnen. Ved bunnen er det strømstille 71,6 % av tiden med opptil 18 timer i strekk med strømstille. Samtidig er sedimenttypen dominert av sand og skjellsand, noe som ikke tyder på noen stor opphopning av organisk materiale i området. Rapport fra B-undersøkelse ved lokaliteten viser tilstand 1, beste tilstand. Fylkesmannen vurderer det slik at en utviding av biomassen i anlegget ikke vil gi forurensningsmessig påvirkning på de viktige områdene for biologisk mangfold i Hellemsvika, da floraen hovedsakelig er knyttet til landarealet i strandområdet. Fylkesmannen ser ikke bort fra at akvakulturanlegg kan ha negative effekter på gyteområder for torsk. Likevel anser vi at forurensningsmessige effekter som endret artsfauna på bunnen ved anlegget sannsynligvis ikke vil gi direkte effekter på torsken. Vi ser likevel ikke bort fra at forurensning fra akvakulturanlegg kan ha økosystemeffekter. Dette anlegget er imidlertid et stamfiskanlegg og har en liten produksjon, sammenlignet med store matfiskanlegg. Siden det er søkt om en relativ liten biomasse i dette stamfiskanlegget, sammenlignet med et standard matfiskanlegg, forventer vi at lokaliteten vil tåle denne belastningen.
5 Vi mener at vi i denne saken har nok kunnskap til å konkludere med at vi kan akseptere utvidingen. 9 føre-var-prinsippet Ved å sette vilkår om undersøkelser i utslippstillatelsen, vil man kunne overvåke påvirkningen på naturmangfoldet i området. Hvis undersøkelser viser at aktiviteten gir uakseptabel belastning på resipienten, må bedriften gjøre tiltak for å minske belastningen. I tillegg vil Fylkesmannen kunne stille strengere krav, eller eventuelt inndra tillatelsen Fylkesmannen mener at vi i denne saken har nok kunnskap til at føre-varprinsippet ikke vil bli tillagt særlig vekt. 10 økosystemtilnærming og samlet belastning Siden lokaliteten ligger langt ut mot kysten med relativt god strøm og oksygentilgang, vil vi foreløpig vurdere den samlede belastningen til å være akseptabel mht. risiko for eutrofiering eller oksygenmangel i sedimentene. 11 kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver 12 det skal tas utgangspunkt i miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder Vurdering av andre merknader Fylkesmannen er også bekymret for effektene av rømming og lakselus. Sammen med hensynet til andre interesser vil dette bli nærmere omtalt i vår uttalelse i henhold til akvakulturloven 15 og 16. Denne vil bli sendt Sør-Trøndelag fylkeskommune i eget brev. Anlegget er allerede i drift på Rundklumpen og det skal ikke gjøres noen endringer i areal eller plassering. Vi har derfor vurdert det slik at friluftslivet med fiske og alminnelig ferdsel ikke vil bli mer skadelidende av denne biomasseøkningen. Når det gjelder gytefelt for torsk, ligger anlegget i utkanten av dette og vi kan ikke se at ekstra forurensning fra stamfiskanlegget vil gi store effekter på gytefeltet for torsk. Når det gjelder støy, så er det satt spesifikke krav til støy i tillatelsen. Vi viser samtidig til kravet om at bedriften har plikt til å redusere støy mest mulig, selv om bedriften holder seg innenfor støykravene. Fylkesmannens konklusjon Anlegget er et stamfiskanlegg, som har strengere krav til avstand til andre anlegg enn matfiskanlegg. Det er derfor ikke enkelt å finne nye gode stamfisklokaliteter uten at de får konflikter med viktig biologisk mangfold. Lokaliteten er allerede etablert. Fylkesmannen mener derfor at det er som et utgangspunkt bedre å øke biomassen i allerede eksisterende stamfisklokaliteter enn å etablere flere nye i konfliktfylte områder. Samtidig er produksjonen i stamfiskanlegg mye lavere enn produksjonen i store matfiskanlegg.
6 Med bakgrunn i søknaden og rapportene fra strømmålingene og MOM-Bundersøkelsen, finner Fylkesmannen at vi kan gi utslippstillatelse som omsøkt, på visse vilkår. Det er likevel bedriften sitt ansvar at lokaliteten ikke blir overbelastet. Hvis det ut fra oppfølgende B- og C-undersøkelser etter NS 9410 kan se ut til at lokaliteten blir overbelastet, plikter bedriften å gjøre tiltak for å minske belastningen på området. Risikoklasse Ut fra opplysningene som foreligger om utslippene, planlagt utslippssted og miljøtilstanden i resipienten, finner Fylkesmannen det rett å klassifisere dette anlegget i risikoklasse 4. Risikoklassifiseringen er et uttrykk for forurensningspotensialet som foreligger, og er gradert fra 1 til 4, der 1 er høyeste risiko. Klassifiseringen har innvirkning på hvor ofte Fylkesmannen er ventet å gjennomføre tilsyn med bedriften, samt ev. gebyrsats for tilsyn på forurensningsområdet. Utslippstillatelse I medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981, 11 og 16, gir Fylkesmannen i Sør-Trøndelag herved Marine Harvest Norway AS, avd. S-T Stamfisk tillatelse til utslipp til luft og vann fra et akvakulturanlegg for stamfisk av laks, ørret og regnbueørret med en lokalitetsbiomasse på 1 560 tonn på følgende lokalitet i Bjugn kommune: Lokalitet Posisjon (grader og desimalminutter) Kartdatum 12794 Rundklumpen 63 48.072`N 9 36.479`Ø Euref89/WGS84 Tillatelsen gjelder på følgende spesielle og generelle vilkår: Tillatelsens ramme: Med hjemmel i 18 i forurensningsloven erstatter denne tillatelsen tidligere utslippstillatelser på lokaliteten. Utslippstillatelsen gjelder fra det tidspunktet anlegget har fått tillatelse etter akvakulturloven. Dersom anlegget ikke er etablert, utvidet eller flyttet innen 2 år, må det i henhold til forurensningsloven 20 gis melding til Fylkesmannen som avgjør om ny søknad er nødvendig. Tillatelsen gjelder for utslipp fra akvakulturvirksomhet begrenset til: 1560 tonn. Tillatelsen gjelder også for utslipp fra rengjøring av produksjonsutstyr og medisinering. Det er også satt vilkår for håndtering av dødfiskavfall og annet avfall knyttet til vanlige aktiviteter ved anlegget. Tillatelsen gjelder ikke for rengjøring og impregnering av nøter eller slakting/sløying av fisk. Vilkår for utslippstillatelsen er gitt i eget vedlegg.
7 Frister Tabellen nedenfor gir oversikt over frister for gjennomføring av tiltak: Tiltak Frist Henvisning til vilkår Innsending av rapport fra C-undersøkelse etter 15.1.2013 7.1 NS 9410 Innsending av rapport fra oppfølgende C- 15.1.2016, 7.1 undersøkelser etter NS 9410. Undersøkelsene skal være utført av akkreditert organ. deretter hvert 6. år Innsending av rapport fra B-undersøkelser etter NS 9410 Fortløpende 7.1 Erstatningsansvar Utslippstillatelsen fritar ikke for erstatningsansvar for forurensningsskade etter forurensningsloven 10 og kap. 8. Klageadgang mv. Vedtaket kan påklages til Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) i henhold til forvaltningsloven kap. VI av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse. Klagen skal sendes til Fylkesmannen innen 3 uker fra underretning om vedtaket er kommet fram, eller fra vedkommende fikk eller burde skaffet seg kjennskap til vedtaket. Klagen skal angi det vedtak som det klages over og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og eventuelle opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Dersom vedtaket blir påklaget, kan Fylkesmannen eller Klif, etter forespørsel, bestemme at vedtaket ikke skal tre i kraft før klagen er endelig avgjort, jf. forvaltningsloven 42. Sakens parter har rett til å se sakens dokumenter i henhold til forvaltningsloven 18 og 19. Fylkesmannen vil på forespørsel kunne gi nærmere opplysninger om behandlingen av saken. Med hilsen Marit Lorvik (e.f.) ass. miljøverndirektør Monica Ekli overingeniør Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur. Vedlegg: 1. Vilkår for utslippstillatelsen 2. Definisjoner
8 Kopi m/vedlegg: Marine Harvest Norway AS, avd. S-T Stamfisk, Rømmen, 7168 Lysøysundet Bjugn kommune, Rådhuset, 4106 Bjugn Fiskeridirektoratet region Trøndelag, Postboks 185 Sentrum, 5804 Bergen Mattilsynet, Distriktskontoret for Hitra/Frøya, Felles postmottak, Postboks 383, 2381 Brumunddal Fosen Naturvernforening, Ytre Ringvei 32, 7100 Rissa Ørland/Bjugn Jeger og Fiske Forening, Dueveien 8, 7160 Bjugn
9 Vedlegg 1 Vilkår for utslippstillatelsen Tillatelse Akvakultur Dato: 24.7.2012 Ansvarlig enhet: Marine Harvest Norway AS avd. S-T Stamfisk Lokalitet: 12794 Rundklumpen Kommune: 1. Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder Det skal tas utgangspunkt i driftsmetoder, teknikk og lokalisering som ut fra en tidligere, nåværende og framtidig bruk av naturmangfoldet og økonomiske forhold gir de beste samfunnsmessige resultatene. Bedriften plikter å redusere sine utslipp så langt dette er mulig uten urimelige kostnader. Anlegget skal benytte best tilgjengelige teknikker så langt som råd, når dette ikke medfører urimelige kostnader. 2. Utslipp til vann 2.1 Fôr Ved fôring av fisk skal tap og spill av fôr reduseres mest mulig. Det tillates bare anvendelse av tørrfôr. Definisjon av tørrfor: tørrstoffinnhold > 90 %. 2.2 Medisiner/kjemikalier Anvendelse og utslipp av medisiner, insekticider, desinfeksjonsmidler m.m. skal skje i samsvar med gjeldende regelverk/retningslinjer fra forurensningsmyndighetene. 2.3 Sanitæravløpsvann Utslipp av sanitæravløpsvann fra personalrom mm. må godkjennes av kommunen i samsvar med gjeldende regler for utslipp. 3. Utslipp til luft Fôrlagring, fôrtilberedning, håndtering av avfall samt andre aktiviteter ved akvakulturanlegget skal foregå på en slik måte at det ikke fører til luktulemper av betydning for naboer mm. 4. Støy Anlegget skal utformes og drives slik at det ikke oppstår urimelige støyplager for omgivelsene. Aktiviteter som medfører fare for spesiell støy bør i størst mulig grad gjennomføres innenfor normal arbeidstid, dvs. mandag til fredag kl. 7-16. Bedriftens bidrag til utendørs støy ved omkringliggende boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, utdanningsinstitusjoner, barnehager og rekreasjonsområder skal ikke overskride følgende grenser, målt eller beregnet som frittfeltsverdi ved mest støyutsatte fasade:
10 Dag (kl. 07-19) L paekv12h Kveld (kl.19-23) L paekv4h Natt (kl. 23-07) L paekv8h* Søn- /helligdager (kl. 07-23) Natt (kl. 23-07) L A1 L paeq16h 55 db(a) 50 db(a) 45 db(a) 45 db(a) 60 db(a) For definisjoner, se vedlegg 2. Dersom støyen inneholder tydelige enkelttoner og/eller impulslyd, skal grenseverdiene reduseres med 5 db (A). Støygrensene gjelder all støy fra bedriftens ordinære virksomhet, inkludert intern transport på bedriftsområdet og lossing/lasting av råvarer og produkter. Støy fra bygg- og anleggsvirksomhet og fra ordinær persontransport av virksomhetens ansatte er likevel ikke omfattet av grensene. Selv om virksomheten holder seg innenfor grenseverdiene, har bedriften likevel plikt til å redusere støy mest mulig. 5. Avfall og slam 5.1. Produksjonsavfall og slam Død fisk, fôrrester, fett, slam o.l. skal håndteres slik at det ikke oppstår forurensningsmessige ulemper. Akvakulturanlegget skal ha beredskap for å håndtere massiv fiskedød. Så langt det er mulig skal død fisk tas ut av produksjonsenheten daglig. Oppsamlet død fisk skal konserveres omgående ved ensilering, frysing el.l. og føres til eget lager. Ved ensilering skal fisken kvernes. Ensilert fiskeavfall skal leveres til godkjent gjenvinningsanlegg for fiskeavfall. Antibiotikaholdig død fisk og annet antibiotikaholdig avfall eller slam skal oppbevares i eget lager. Lageret skal ha tilstrekkelig kapasitet, både til avfall ved vanlig drift og avfall ved sykdom. Dumping av død fisk og annet avfall i sjøen er ikke tillatt. Nedgraving og forbrenning er ikke tillatt. Alt slam fra renseanlegg med mer skal transporteres til godkjent anlegg for mottak/behandling. Transporten skal foregå på en slik måte at det oppstår minst mulig ulempe mht. lukt mv. 5.2 Annet avfall Emballasje o.l. samt alt annet avfall som ikke omfattes av pkt. 5.1 skal overføres til godkjent avfallsanlegg for slike avfallstyper. 5.3 Slamfjerning Dersom det er nødvendig med slamfjerning fra sjøbunnen må det søkes om egen tillatelse til dette. Skriftlig søknad som beskriver hvordan slammet er tenkt
11 transportert og disponert sendes Fylkesmannen. Pga. smittefaren må også Mattilsynet varsles. 6. Oppbevaring av medisiner og kjemikalier Medisiner, insekticider, kjemikalier mm. skal lagres forsvarlig og avlåst slik at de ikke er tilgjengelige for uvedkommende. Lagerlokalet skal utformes slik at spill ved uhell el.l. kan samles opp og ikke slipper ut. Ubenyttede rester av medisinfôr, insekticid og andre spesielt miljøfarlige stoffer inkludert emballasje skal samles og lagres forsvarlig, før avhenting ved produsenten eller annen instans godkjent av myndighetene. Det samme gjelder for oppsamlede antibiotikaholdige fôrrester og ekskrementer. 7. Resipientundersøkelse Bedriften skal utføre og bekoste miljøundersøkelser av lokaliteten etter nærmere bestemmelse av Fylkesmannen, jf. forurensningsloven 51. Bedriften plikter å bekoste eller delta i de undersøkelser som Fylkesmannen finner nødvendig. Bedriften kan også pålegges å betale en forholdsmessig del av kostnadene ved et resipientundersøkelsesprogram for området hvor anlegget er plassert. 7.1 Resipientundersøkelser ved lokaliteten Rundklumpen C-undersøkelser Fylkesmannen pålegger Marine Harvest Norway AS, avd. S-T Stamfisk, med hjemmel i forurensningsloven 51, å få utført en C-undersøkelse etter NS 9410 ved lokaliteten før utviding av anlegget. Bedriften pålegges også å gjøre en oppfølgende C-undersøkelse etter NS 9410 etter ca. 3 år og deretter oppfølgende C-undersøkelser hvert 6. år. De oppfølgende C-undersøkelsene skal utføres av et organ som er akkreditert for å utføre oppgaven. Rapport fra undersøkelsen må også inneholde utregnede indekser for bunnfaunaparametrene i veileder 01:2009 - Klassifisering av økologisk tilstand i vann, kapittel sju. Bunndyrsindeksene må rapporteres på standard skjema for rapportering i databasen Vannmiljø. Rapportene fra undersøkelsene skal sendes Fylkesmannen, med kopi til Sør- Trøndelag fylkeskommune og Fiskeridirektoratet region Trøndelag, innen hhv. 15.1.2013 og 15.1.2016, deretter fortløpende hvert 6. år. B-undersøkelser Fylkesmannen pålegger også Marine Harvest Norway AS avd. S-T Stamfisk å få utført B-undersøkelser etter NS 9410 ved lokaliteten, jf også akvakulturdriftsforskriften 35. Rapport fra B-undersøkelsene skal enten sendes fortløpende via Fiskeridirektoratets Altinnløsning eller sendes elektronisk til Fylkesmannen.
12 8. Kontroll 8.1 Rutiner for vedlikehold Bedriften plikter å føre jevnlig tilsyn og kontroll med fôringsutstyr, eventuelle renseanlegg mm., slik at disse alltid drives mest mulig effektivt. For å sikre dette, skal bedriften drive rutinemessig forebyggende vedlikehold og ha et rimelig reservelager av de mest utsatte komponenter. 8.2 Journalføring Bedriften skal registrere og journalføre følgende data: - fiskebestand - mengde død fisk - mengde rømt fisk - fôrtype og fôrforbruk - anvendelse, type og mengde av: antibiotika insekticider andre kjemikalier - avfallsmengder og disponeringsmåte Journalen må oppbevares på anlegget i minst 2 år og være tilgjengelig ved kontroll/inspeksjon. Bedriften plikter å la representanter for Fylkesmannen og de etater og institusjoner som Fylkesmannen bemyndiger, inspisere anlegget til enhver tid. 8.3 Utslippskontroll Hvis det ut fra B- eller C-undersøkelser etter NS 9410 eller andre resipient- eller miljøundersøkelser kan se ut til at lokaliteten blir overbelastet, plikter bedriften å varsle Fylkesmannen, samt gjøre tiltak for å minske belastningen på området. 8.4 Internkontroll Bedriften er underlagt kravene i Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter fastsatt 6. desember 1996, gjeldende fra 1. januar 1997. 9. Generelt 9.1 Egenkontroll og ansvar Bedriften plikter, gjennom instrukser, kontroll og andre tiltak, å sørge for at driften av anlegg skjer slik at ulemper og skadevirkninger begrenses mest mulig. 9.2 Akutte utslipp Bedriften plikter å gjennomføre tiltak med sikte på å unngå akutte utslipp av f.eks. antibiotika, kjemikalier o.l. Dersom det oppstår akutte utslipp skal Fylkesmannen varsles så snart som mulig. 9.3 Tvangsmulkt og straffeansvar Forurensningsmyndighetene kan, i henhold til forurensningsloven 73, fatte vedtak om tvangsmulkt for å sikre at lovens bestemmelser og vilkårene i denne tillatelsen overholdes.
13 Overtredelse av vilkårene i tillatelsen er straffbart i henhold til forurensningsloven kap. 10. 9.4 Endring av utslippstillatelsen Dersom Fylkesmannen finner det påkrevd, kan ytterligere tiltak kreves gjennomført for å hindre eller redusere forurensning fra akvakulturanlegget. Eventuelt kan anlegget kreves flyttet, forutsatt at kravene i forurensningslovens 18 om endring og omgjøring av tillatelse er oppfylt. 9.5 Nedleggelse, eierskifte, konkurs Ved eierskifte, inklusive ny eier etter konkurs, må det gis melding om dette til forurensnings-myndigheten innen 4 uker. Det samme gjelder ved navneendring. Ved nedleggelse av driften, f.eks. på grunn av en konkurs, skal det også gis melding til forurensningsmyndigheten, jf. forurensningsloven 20. Bedriften er ansvarlig for rydding og istandsetting av det berørte området, jf. forurensningsloven 20. 9.6 Risikoklasse Bedriften er plassert i risikoklasse 4.
14 Vedlegg 2 Definisjoner Støy: L paekvt L A1 Gjennomsnittlig ekvivalent støynivå for varierende støy, over en bestemt tidsperiode T (for eksempel 4, 8 eller 12 timer). L paekv8h* : For nattperioden skal støyen midles over faktisk driftstid, inntil 8 timer. Statistisk maksimalnivå for støy, uttrykt som det støynivået som blir overskredet i 1 % av tiden.