Metodikk for å beregne maksimal lengde buffersoner i Øyeren



Like dokumenter
AR 5 BROSJYRE 1/2011 (FORSIDEN) Arealressurskart

MARKSLAG- OG SKOGSTATISTIKK

FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE. Potensiale for auka matproduksjon i Sogn og Fjordane

Presentasjonsregler: AR50

Registrert Spreieareal på innmarksbeite

AR5 og gårdskart. Tromsø 21. september Ingrid M. Tenge

SAMMENDRAG. AR5, kartografi, symboler AR5, cartography, symbols. Andre aktuelle publikasjoner fra prosjekt:

Ajourhold av kartdata og jordregister

Registrert Spreieareal på innmarksbeite

Prosjekt Østensjøvann. Rapport fosforindeks Høsten 2015

Arealgrensen for konsesjon, noen problemstillinger

SOSI standard - versjon Databeskrivelse: Markslag

AR5 feltkurs. Sandefjord

KARTOGRAFI TIL AR5. Rapport 10/2014. fra Skog og landskap

MARKSLAG OG SKOGSTATISTIKK

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Mariann Fredriksen Arkiv: L30 Arkivsaksnr.: 17/ Klageadgang: Ja

Kart, AR5 og Kilden. Agder 9. november Ingrid M. Tenge

LEIRFJORD KOMMUNE SAMLET SAKSFRAMSTILLING

Ny oversikt over skogressursene i Norge Basert på data fra satellitt og nasjonal detaljert høydemodell.

Nettmøteom ajourføringavar Vikna

Hva er AR5? Arealtype Skogbonitet Treslag Grunnforhold

Sammenhengen mellom AR5, gårdskart, jordregister og landbruksregister. Ingrid Tenge

Sør-Odal kommune. Skogkart og statistikk basert på satellittbilde, digitalt markslagskart og Landsskogtakseringens prøveflater

Skogkart og statistikk basert på satellittbilde, digitalt markslagskart og Landsskogtakseringens prøveflater

AR5 BRUKSOMRÅDER OG AJOURHOLD. Fagsamling 30. mai 2017 Ingrid M. Tenge

Kunnskap og informasjon om arealressursene. Jostein Frydenlund Avdeling Landbrukskart, Kart og statistikkdivisjonen

Kartografi for AR5. Knut Bjørkelo, Anne Nilsen, Jostein Frydenlund. Divisjon for kart og statistikk NIBIO RAPPORT VOL. 3 NR.

AR5 - AJOURHOLD OG BRUKSOMRÅDER

Jordsmonndata for arealplanlegging

Ny massivoppdatering av arealtall i Landbruksregisteret fra jordregister høsten 2019

Samanlikning av arealtal frå Analycen og gardskart

DOK-data fra NIBIO. Fagdag, Drammen, Ingrid M. Tenge Kart og statistikkdivisjonen

Arealressurskart AR5

Arealtapet og potensiale for nytt areal. Hilde Olsen, Skog og landskap

MØTEINNKALLING Viltnemnda

Kilden landbrukets ressursdatabase. Jostein Frydenlund

FV443 Stokka Skadberg. Konsekvensvurdering i forhold til landbruksnæringen Reguleringsplaner i Sandnes og Sola kommuner

FYLKESMANNEN I ROGALAND Kurs i spreieareal november 2015

Arealstatistikk fra SSB. Kart, metoder og formidling. Margrete Steinnes Geomatikkdagene, 18 mars.

FORMANNSKAP VEDTAK:

NOTAT. Oppdatering av skog i FKB-AR5. 1. Innledning. 2. Skogopplysninger i FKB-AR Markslag. 2.2 Skogareal i FKB-AR5

FORMANNSKAP VEDTAK:

Bruk av kommunale plandata til regionalt analysearbeid

Lokalvei Flatøy - Landbruksfaglig utredning

Hvordan kan kommunen ha glede av våre DOK-data?

AR5. Kommunesamling for landbruksforvaltninga i Telemark Hvordan rapportere riktige arealtall i KOSTRA. Oppdateringsbehov.

Periodisk ajourføring av AR5 Ski, Ås, Frogn, Nesodden. Avslutningsmøte - Skog og landskap

Ubebygde tomter fra kommunedelplaner fritidsbebyggelse (F) og spredt fritidsbebyggelse i LNF (LF)

BESTAND, AREALBRUK OG HABITATBRUK HOS HUBRO PÅ HØG-JÆREN/DALANE, ROGALAND Kortversjon August 2013

Grenland Landbrukskontor Skien Porsgrunn Siljan

FORMANNSKAP VEDTAK: I henhold til konsesjonsloven av 28. november 2003 gis Atle Nielsen avslag på konsesjon for kjøp av gnr 11, bnr 1

Feltkurs kart og kompass elevhefte

Markslagsstatistikk. Retningslinjer for produksjon av faktaark for kommunene. Overflated yrka mark Innmarksbei te. (Areal i dekar) Fulldyrka mark

Ajourhold av Ar5. Oppgave-oversikt. Norsk institutt for Skog og landskap

Tema 3 Jordvern. Vedlegg:

VEDLEGG YZ >C.C 7>A1/AD9B.A2.: Prosjekt: E39 Harestadkrysset. Høringsutgave DETALJREGULERING. PLAN-ID Kommune: Randaberg.

REGULERINGSPLAN ØVRE TORP OVERVANN

Nytt om oppdatering av arealtall i Landbruksregisteret fra jordregister

Landbrukseiendom /2

BRUK OG AJOURHOLD AV FKB-AR5

Sak: Beregning av jordbruksavrenning i Vingelen i Tolga Vannregion Glomma

Hvordan lage et sammensatt buevindu med sprosser?

Høringssvar til forslag om opphevinga av konsesjonsloven og boplikt

EKSEMPELSAMLING til VEILEDER for ADMINISTRATIVT AJOURHOLD av DIGITALT MARKSLAGSKART (DMK)

AR 5 BROSJYRE 2/2010 (FORSIDEN) AREALRESSURSKART AR5. Valstad. Holtan. Dyrstad. Dyrstadtjønna. Skardaunet

FORMANNSKAP

Omdisponering av matjord ved utbygging av ny skole ved Labakken, Færder kommune

KARTARBEID I KOMMUNEN - STATUS, AJOURHOLD, OPPFØLGING, DEMO. FDV-dager, Orkanger 2.-3.mars 2016

Grasfôra husdyr bærer jordbruket i nord

REGULERINGSPLAN HAUGEN REGULERINGSBESTEMMELSER

TEMAKART. Mandal kommune Kommuneplan Friluftsliv

RV9 BJØRNARÅ - OPTESTØYL INNHOLD. Sammendrag 2. 1 Innledning 2. 2 Forskrifter og grenseverdier Utendørs lydnivå, støysoner 3

Kommentarer til forskrift om regionale miljøkrav i vannområdene Glomma sør for Øyeren, Haldenvassdraget og Morsa, Oslo, Akershus og Østfold

AJOURFØRING AV DMK I FYSAK G 1.32

fysak GAUSDAL KOMMUNE Offensiv og spennende Landbrukskontoret i Lillehammerregionen ØSTRE GAUSDAL, IZW.

Jordsmonnkartlegging. Kommunesamling i Hedmark, Hilde Olsen

Hastighet. Hastighet. Det er antatt at det ikke er innslag av impulslyd i støyen og ikke tatt hensyn til dette.

1525 MOSS Søknad om omregulering av gnr. 90 bnr.53 i rullering av kommuneplan.

Beregning av areal som kan bli tresatt ved temperaturheving

TEMAKART. Mandal kommune Kommuneplan Friluftsliv. Landbruk. Faresoner. Kulturminner. Naturvern. Gang- og sykkelveier

KDP E18 DØRDAL - GRIMSTAD

Hvert objekt i AR5 har såkalt metadata. Metadata er informasjon om informasjonen.

Endringer Endringer i forhold til det som er beskrevet i rapporten (Tysse og Ledje 2012) er:

Feltkurs kart og kompass. Navn:

Markslagstatistikk. 01 Østfold

FKB-AR5 Geovekst-samling Lakselv

E 32:4=;-. : "i?.'~i 1. Ansvarlig advokat: Steinar Fagerholt

Hvordan kan kommunen ha glede av våre DOK-data?

1 INNLEDNING FORUTSETNINGER OG METODE REGELVERK BEREGNINGER OG VURDERINGER... 5

Geoteknikk KONTAKTPERSON Svein Nesjan REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

Rundskriv 33/2009. Gårdskartprosessen og ajourhold av arealdata på kart og i Landbruksregisteret. Innhold. Kommunen, Fylkesmannen

Gårdskart, jordregister og landbruksregister. Nyttige verktøy og rutiner

Landbrukstakst. Solvang 8540 BALLANGEN. Gnr. 52 Bnr. 6 Solvang BALLANGEN KOMMUNE

Formannskap

Kongsberg kommune. Fra: Grunneiere tilhørende Gnr Bnr. 1 Dato: Emne: Innspill til revidering av kommuneplanens arealdel, Gnr.

N o t a t M U L T I C O N S U L T. 1. Bakgrunn. 2. Krav og retningslinjer

Reguleringsbestemmelser

AR5 STATUS, SENTRAL LAGRING, AJOURHOLD OG BRUKSOMRÅDER

Nord-norsk landbruk i et endret klima

Eksamen i SKOG desember 2003 lærernes facit og kommentarer Del 1 (Lars Helge Frivold)

Transkript:

Til Kristian Moseby Fra Stein Turtumøygard Dato: 19. februar 2016 Metodikk for å beregne maksimal lengde buffersoner i Øyeren Som avtalt har vi gjort en GIS basert beregning av maksimal lengde buffersoner på jordbruksareal langs alle vannlinjer i Vannområde Øyeren. Utgangspunktet har vært at det legges buffersoner med 6 meters bredde + 2 meters obligatorisk kantsone på begge sider av alle bekker/elver/grøfter som er representert i det digitale kartet over vannlinjer. Vi har benyttet følgende metodikk: Først genererte vi et bufferpolygon med bredde 8 meter (6 meter buffersone + 2 meter obligatorisk kantsone) rundt alle vannlinjer. Dette bufferet ble klippet mot digitale jordsmonnskart og deretter omgjort til et digitalt linjekart. Denne linjen representerer altså yttergrense for buffersonen. Oppdragsgiver fjernet manuelt linjesegmenter rundt gårdsdammer Til slutt ble alle linjesegmenter koblet til nedbørfelt, og sum lengde pr nedbørfelt ble beregnet. Resultatet er oppsummert i Tabell 1. Men jordsmonnskartet ajourføres sjelden, og fanger derfor ikke opp områder som er nedbygd, gjengrodd med skog eller tatt ut av jordbruksdriften på annen måte. Digitale arealressurskart (AR5) er ofte mer a jour. For å dra nytte også av denne informasjonen, ble linjekartet klippet mot AR5 kartene. Linjesegmenter som ikke berører polygoner med jordbruk (arealkode=21,22 eller 23) i AR5 ble fjernet. Resultatet er vist i Tabell 2. Ca 16% av buffersonene er fjernet fordi de ikke ligger på AR5 jordbruksareal. Mer enn halvparten av dette (ca 9% av de 16) er i AR5 kartene klassifisert som skog, blant annet i form av naturlig vegetasjon langs bekkestrengene. De to ulike beregningsmetodene gir en maksimale buffersonelengde som kan antas å ligge et sted mellom 690 og 817 km. Tabell 3 viser beregnede buffersonelengder fordelt på arealtype kode. Arealtype kodene er beskrevet i Tabell 4. Metodikken er forenklet og generalisert, og det er derfor en del usikkerhet knyttet til beregningene. Lengden på buffersonene er regnet langs sonens yttergrense, altså 8 meter fra bekkestrengen. Dette er egentlig bare korrekt dersom jordet er tilnærmet rektangulært nær bekken. Dersom jordet smalner nedover mot bekken, vil beregnet lengde bli for stor. Smalner jordet den motsatte veien, blir beregnet lengde for liten. I noen grad vil kanskje disse to usikkerhetene oppheve hverandre. Det vil forekomme en rekke små avvik i figurgrensene mellom jordsmonnskart og AR5 som påvirker arealklassifiseringen. Dette har neppe særlig betydning for totalsummene. Grunnlaget for å fjerne alle buffersoner basert på AR5 klassifiseringen kan være noe usikkert, særlig i overgangen mellom dyrket mark og skog. Digitalt vannlinjekart fra Norge digitalt er benyttet som utgangspunkt for generering av buffersoner. Det er mulig at en del av disse vannlinjene ikke er aktuelle for buffersoner, blant annet på grunn av topografiske forhold. Mange bekker har skog/kratt langs begge bredder, og disse får beregnet buffersoner dersom skogen er smalere enn 8 meter med dyrka mark utenfor. Hvis skogsbredden i det digitale markslagskartet varierer over og under 8 meter, vil man få generert en rekke små,

usammenhengende buffersoner. Dette er neppe et realistisk scenario. Men det er grunn til å vurdere om den naturlige vegetasjonen i slike tilfelle faktisk fungerer som en buffersone. Beregningene er i sin helhet basert på maskinell beregning ut fra digitale kart. For bedre å kunne vurdere usikkerheten i resultatene, bør man vurdere å beregne buffersonelengdene manuelt for et utvalgt område ved bruk av detaljerte kartutskrifter. Tabell 1. Maksimal lengde buffersoner pr nedbørfelt i Vannområde Øyeren beregnet fra jordsmonnskart før kobling mot AR5 kart Nedbørfelt Buffersoner (km) Bekkefelt_Øyeren_Hammeren_Kirkebygda 39.4 Bekkefelt_Øyeren_Trøgstad 15.0 Byåa 14.4 Børtervassdraget_nedre 31.6 Drogga_nedre 7.4 Drogga_øvre 0.2 Dyståa_nedre 36.4 Dyståa_øvre 2.2 Fossåa_Sloråa_Kauserudåa 55.6 Frøshaugbekken 5.5 Gansåa 22.9 Hvalsbekken 1.9 Kampåa_nedre 23.0 Kampåa_øvre 0.1 Krokstadåa_Stensrudåa_Korsåa 1.6 Melnesåa 12.4 Nordbyåa 0.1 Ramstadbekken 8.0 Rømua 229.5 Sagstuåa_nedre 20.6 Sidebekker_Glomma_nedstrøms_Rånåsfoss 35.6 Sideelver_Glomma_oppstrøms_Rånåfoss 116.8 Smalelva_Trøgstad 11.1 Tilløpsbekker Øyeren Fet 21.0 Tilløpsvassdrag_Mårud_Funnefoss 40.9 Tomter 2.8 Ua_nedre 40.3 Ua_øvre 10.2 Varåa_nedre 7.1 Varåa_øvre 1.7 Øyeren_sør 0.1 Åa_øvre_øst 2.2 Sum lengde buffersoner (km) 817.9

Tabell 2. Maksimal lengde buffersoner pr nedbørfelt i Vannområde Øyeren beregnet fra jordsmonnskart koblet mot AR5 kart Nedbørfelt Buffersoner (km) Bekkefelt_Øyeren_Hammeren_Kirkebygda 35.8 Bekkefelt_Øyeren_Trøgstad 12.4 Byåa 12.8 Børtervassdraget_nedre 28.6 Drogga_nedre 5.9 Drogga_øvre 0.2 Dyståa_nedre 32.7 Dyståa_øvre 1.9 Fossåa_Sloråa_Kauserudåa 46.6 Frøshaugbekken 4.6 Gansåa 19.5 Hvalsbekken 1.6 Kampåa_nedre 19.6 Kampåa_øvre 0.1 Krokstadåa_Stensrudåa_Korsåa 1.1 Melnesåa 10.9 Nordbyåa 0.1 Ramstadbekken 7.0 Rømua 186.1 Sagstuåa_nedre 16.7 Sidebekker_Glomma_nedstrøms_Rånåsfoss 28.6 Sideelver_Glomma_oppstrøms_Rånåfoss 96.5 Smalelva_Trøgstad 8.8 Tilløpsbekker Øyeren Fet 18.6 Tilløpsvassdrag_Mårud_Funnefoss 36.7 Tomter 2.2 Ua_nedre 36.3 Ua_øvre 9.1 Varåa_nedre 6.0 Varåa_øvre 1.4 Øyeren_sør 0.1 Åa_øvre_øst 1.7 Sum buffersoner på AR5 type 21,22 og 23 690.4

Tabell 3. Maksimal lengde buffersoner pr nedbørfelt i Vannområde Øyeren beregnet fra jordmonnskart koblet mot AR5 kart. Lengde pr AR5 type. Verdier med 0.00 har lengde mellom 1 og 10 meter. Nedbørfelt/AR5 kode 11 12 21 22 23 30 50 60 80 81 Øyeren_sør 0.11 0.00 Tilløpsvassdrag_Mårud_Funnefoss 0.10 0.35 35.24 1.49 2.53 1.21 Bekkefelt_Øyeren_Hammeren_Kirkebygda 0.25 26.11 0.46 9.24 2.37 0.96 0.01 Bekkefelt_Øyeren_Trøgstad 0.53 12.00 0.38 1.72 0.41 Børtervassdraget_nedre 0.07 0.30 20.03 8.57 2.14 0.49 0.02 0.01 Drogga_øvre 0.17 0.05 0.03 Drogga_nedre 0.24 0.03 5.87 0.04 0.54 0.72 Dyståa_øvre 0.01 0.00 1.94 0.25 0.01 0.00 Dyståa_nedre 0.08 0.06 31.99 0.70 2.66 0.85 0.03 Frøshaugbekken 0.01 0.17 4.36 0.24 0.48 0.21 Gansåa 0.19 0.16 13.02 6.52 1.51 1.56 Kampåa_øvre 0.07 0.03 0.01 Kampåa_nedre 0.07 0.09 17.95 1.65 1.99 1.23 0.01 Melnesåa 0.17 5.52 5.40 1.19 0.14 0.00 Byåa 0.07 0.07 11.30 1.54 0.61 0.81 Nordbyåa 0.06 0.04 Ramstadbekken 0.01 5.99 0.98 0.46 0.53 0.00 Tomter 0.01 0.02 1.34 0.82 0.41 0.20 Rømua 0.40 1.54 154.19 0.32 31.63 26.99 13.41 0.54 0.52 Sagstuåa_nedre 0.42 0.16 16.31 0.42 1.89 1.31 0.05 Sidebekker_Glomma_nedstrøms_Rånåsfoss 0.02 0.20 24.61 4.00 5.20 1.58 0.01 Sideelver_Glomma_oppstrøms_Rånåfoss 0.28 2.67 80.32 16.13 11.16 6.13 0.08 0.01 Smalelva_Trøgstad 0.00 0.15 7.90 0.89 1.74 0.44 Tilløpsbekker Øyeren Fet 0.04 12.28 6.31 1.45 0.97 Ua_øvre 0.05 0.07 9.04 0.04 0.81 0.22 0.01 Ua_nedre 0.01 0.07 33.83 2.51 2.95 0.95 0.00 Hvalsbekken 0.00 1.60 0.04 0.16 0.12 Varåa_øvre 0.00 1.44 0.16 0.06 Varåa_nedre 0.03 0.08 4.47 1.58 0.65 0.30 0.01 Åa_øvre_øst 0.01 1.68 0.24 0.25 Fossåa_Sloråa_Kauserudåa 0.06 0.54 44.52 2.09 5.95 2.34 0.07 0.01 0.01 Krokstadåa_Stensrudåa_Korsåa 0.00 1.11 0.30 0.14 Sum lengde buffersoner (km) 2.12 7.78 586.38 0.78 103.23 78.64 37.59 0.79 0.57 0.03

Tabell 4. Koder for AR5 arealtype Arealkode Beskrivelse 11 Bebygd 12 Samferdsel 21 Fulldyrka jord 22 Overflatedyrka jord 23 Innmarksbeite 30 Skog 50 Åpen fastmark 60 Myr 70 Snø/Isbre 81 Ferskvann 82 Hav Figur 1 og 2 viser utsnitt fra vannområde Øyeren. Røde linjer er bekkestrengene. Gule linjer er yttergrensen for beregnede buffersoner. Figur 2 illustrerer at variasjonen i kartgrunnlaget kan gi enkelte rare utslag i beregningen. Figur 1. Bekkestrenger (rød) og beregnede buffersoner (gul, grønn) der fargen angir markslagskode. Gule strenger ligger på jordbruksareal. Grønne strenger ligger i skog som vokser på jordsmonnskartlagt areal. Disse er regnet med i tabell 1 men ikke i tabell 2.

Figur 2. Bekkestrenger (rød) og beregnede buffersoner (gul, grønn) der fargen angir markslagskode. De grønne halvmånene viser buffersoner som berører jordsmonnskartlagt areal, men som i følge markslagskartet ligger i skog. Forklaringen kan f.eks. være at dyrket mark nærmest bekken har fått vokse igjen med skog, evt også unøyaktigheter i kartgrunnlag.

Figur 3. Bekkestrenger i Vannområde Øyeren, tegnet med rødt.

Figur 4. Potensielle buffersoner langs bekkestrenger i Vannområde Øyeren, tegnet med lilla.