Verdt å vite om rulleskøyter

Verdt å vite om rulleskøyter Utgitt av Norges Skøyteforbund

2

Den rullende joggebølgen (Foto: Christian Thomassen) INNHOLD: Konkurransegrener... 4 Racing... 4 Aggressive... 6 Artistisk... 7 Utstyr... 8 Skøyter... 8 Hjul...10 Kulelagre...11 Sikkerhetsutstyr...11 Instruksjon...12 Bremseteknikker... 12 Fallteknikker...14 Aggressive...15 Artistisk...16 Trafikkvett...17 Arenavalg... 17 Alder, opplæring og trening...18 Sikkerhetsutstyr...18 Aktivitetsforslag... 19 Rulleskøyteskole... 19 Gateløp...20 Konkurransereglement... 22 Redaktør: Layout/prod: Tekst: Strektegninger: Forsidebilde: Øystein Carlsen Øystein Carlsen, Bjørn-Ove Indrøy Øystein Carlsen, Lutfi Crona, Åge Dalby, Terje Hammer, Ingvild Mikkelsen Lutfi Crona Gunnar Nygård INLINE-feberen som har rast over USA i flere år, har nådd Norge med full styrke. Rulleskøyter er blitt in-sport nummer én blant unge i alle aldre. Norges Skøyteforbund (NSF) håper at rullebølgen som allerede har over 100.000 norske enstusiaster, kan bli en like attraktiv folkesport som joggebølgen på 1980-tallet. Bare mye morsommere. NSF tilbyr et spennende konkurransetilbud til både racere og mosjonister i løpet sommeren 1999. Skøytesporten er blitt helårsidrett med inline som en av landets mest populære fritidsaktiviteter. Nye inline-miljøer klekkes stadig ut i vennekretser, lag og foreninger, skoler, boområde eller arbeidsplass. Inline består av fire grener: 1. Racing -hurtigløp på bane eller vei/gate. 2. Aggressive -øvelser/konkurranser i ramper etc. 3. Artistisk -øvelser/konkurranser kunstløp 4. Inline-hockey -ishockey på inline-skøyter (administreres av Norges Ishockeyforbund) NSF samarbeider med Trygg Trafikk om holdningsskapende arbeid for god trafikkultur. GOD TUR! 3

Konkurransegrener Friske dueller i gateløp. (Foto: FISS Ferderation of Inline Speed Skating) Racing eller «speedskating» er vanligste konkurranseform på rulleskøyter. Engelsk språk og uttrykk brukes i internasjonal sammenheng. Konkurranser forgår enten i gateløyper eller på rundbaner. Under verdensmesterskapet konkurreres det i både bane- og gateløp. Baneløp Baneløp er den konkurranseformen som minner mest om tradisjonelle hurtigløp på skøyter. Men lengden på banene varierer. Det internasjonale rulleskøyteforbundet Federation Internationale de Roller Skating (FIRS) som ble stiftet i 1924 krever at slike baner ikke er kortere enn 125 meter eller lengre enn 400 meter. Baner med doserte svinger forekommer. Offisielle distanser for baneløp og lukkede gateløp er: 300-500 - 1.000-1.500-3.000-5.000-10.000-15.000-20.000-30.000-50.000 meter. Under verdensmesterskap på bane gås det opp til 20.000 meter for menn og 10.000 meter for damer. Ikke alle disse distansene blir utført som i hurtigløp med at hver løper går på tid. I tillegg benyttes konkurranseformer som utslagningsløp, fellestart, utholdenhetsløp, poengløp og forfølgelsesløp (se konkurranseformer). Lagkonkurranser er vanlig. 4 Racing Baneløp blir stadig mer populært i Mellom-Europa og USA. Ved baneløp har publikum muligheten til å følge utøverne til en hver tid, samtidig som arrangementsformen er rimeligere enn for gateløp. De fleste rundbanekonkurranser er lukkede løp hvor man må være medlem av en klubb eller organisasjon for å starte. Gateløp Gateløp foregår enten i åpen eller lukket løype. Lukket løype vil si at start og mål er sammenfallende, slik at deltakerne kan gå flere runder. Åpen løype har ikke sammenfallende start og mål. Det finnes ingen standardlengde for et gateløp. De fleste gateløp (i Norden) blir imidlertid gjennomført med fellesstart over distanser mellom fem og 20 km. De offisielle distansene som blir brukt i åpne gateløyper under internasjonale mesterskap, er 21 km og 42 km (halv- og helmaraton). For lukkede gateløyper er de offisielle distansene like som for baneløp. Gateløpene arrangeres oftest som åpne løp der alle kan delta. Gateløp i utlandet samler ofte flere tusen deltakere.

Konkurranseformer Det benyttes en del forskjellige konkurranseformer innen racing. Her følger en kort gjennomgang av de mest brukte. Disse står også forklart i Skøyteforbundets konkurranseregler. Løp på tid Løp på tid kan utføres enten på baner eller i gateløyper. Konkurranseformen er lik den som benyttes i hurtigløp. Det vil si at en løper eller et lag gjennomfører en gitt distanse, mens tidtakere tar tiden. Utslagningsløp Konkurranseformen utføres ved at de dårligst plasserte deltakerne blir tatt ut av løpet ved et eller flere punkter på en bane eller i en lukket gateløype. I baneløp er det vanlig at man eliminerer en deltaker annenhver runde på baner kortere enn 250 meter og en per runde på baner som er lengre. Det er viktig at eliminasjonsreglene er klare i god tid før løpsstart. Vinner er den deltakeren som til slutt står alene igjen. Fellestart distanseløp Konkurranseformen kan foregå både på baner eller i gateløyper. Mange deltakere starter samtidig, og resultatet gis av rekkefølgen over mållinjen. I fellesstart distanseløp kan i teorien et ubegrenset antall deltakere delta. Blir imidlertid antallet deltakere regnet for å være for høyt i forhold til banen eller gateløypas størrelse, kan forsøksheat benyttes, etterfulgt av en finale. Utslåtte deltakere rangeres etter resultatene oppnådd under forsøksheatene. Utholdenhetsløp Konkurranseformen kan foregå på baner eller i gateløyper. I utholdenhetsløp bestemmes en tidsgrense før løpet (f.eks en time). Deltakerne blir så rangert ut i fra deres plassering, når denne tidsgrensen blir nådd. Poengløp I denne konkurranseformen blir det gitt ut poeng til deltakere/lag ved bestemte punkter på banen/i løypa. Ved målpassering skal det gis en noe høyere poengscore. Løpet blir vunnet av deltakeren/laget med høyest poengsum etter endt løp. Stafettløp Stafettløp gås både på baner og i gateløyper. Et lag består av to eller flere deltakere som skal tilbakelegge en gitt distanse. Vekslinger foregår innenfor avgrensede områder. Vekslinger utføres ved at lagkameratene kommer nær hverandre / berøring som klapp på skulderen. På bane må siste veksling være gjort før siste runde. Etappeløp Etappeløp arrangeres i gateløyper. Etappeløp kan være en blanding av mellomdistanse, langdistanse, poengløp og løp på tid kombinert og arrangert etter spesielle regler. Summen av de ulike tidene eller poeng som hver deltaker har samlet på de forskjellige etappene, gir sluttresultatet. Denne konkurranseformen kan sammenlignes med etapperitt på sykkel. Etappeløp skjer på en dag eller flere etterfølgende dager avhengig av antallet etapper og deres lengde. Forfølgelsesløp Konkurranseformen utføres på baner eller i lukkede gateløyper. Konkurranseformen foregår oftest etter utslagningsmetoden med forsøksheat frem mot en avsluttende finale. Hvert heat består av enten to utøvere eller to lag, som starter fra to punkter på samme avstand fra hverandre. Deltakerne gjennomfører en bestemt distanse. Vinneren går videre i konkurransen. Hvis et lag eller en utøver blir passert av motstanderen, er forsøksheatet over. Et lag består av tre eller fire utøvere. For lag er det nest siste utøver som avgjør plasseringen. Engelske jenter i spurten mot mål i et baneløp (Foto: FISS) 5

(Foto: Nicky Twang) Aggressive Den delen av rulleskøyter som skiller seg mest fra Norges Skøyteforbunds kjente tilbud tidligere er aggressive. Vi velger å bruke det internasjonale navnet, både fordi vi ikke har funnet noen god erstatning og fordi dette er navnet som benyttes blant norske utøvere. Aggressive er en ekstremsport hvor akrobatikk og adrenalin er sentrale ingredienser. Mange har nok sett rulleskøytebrukere som kjører ned trapper, sklir på gelendre eller gjør andre akrobatiske øvelser i deres eget nabolag. Disse er utøvere av aggressive inline skating. Aggressive er en sport i stor vekst. Konkurranser I aggressive konkurreres det i to forskjellige grener: street og half-pipe. I begge grenene blir det satt av en viss tid som deltakerne har til rådighet for å vise sine ferdigheter. Denne tiden kalles et run. Varigheten på et run blir bestemt av dommerne før konkurransestart og ligger oftest mellom 45 og 60 sekunder. Vanligvis får utøverne to eller flere run hvor det beste blir tellende. I større konkurranser utføres det oftest innledende kvalifisering hvor kun de beste går videre til den endelige finalen. Hjelm er påbudt under konkurranser i aggressive. Kne-, håndledd- og albuebeskyttere anbefales også brukt. 6 Street Street konkurransene foregår på bane bygget opp hinder (obstacles) bestående av ramper, gelendre og lignende. Under konkurranser beveger utøveren seg rundt på street-banen og står fritt til å bruke obstaclesene som utøveren ønsker for å få vist sine ferdigheter for dommerne. Noen standardoppbygning eller mål for streetanlegg finnes ikke. I grunnen er det fantasien som setter begrensningene. Det vanlige er at man bygger bane med noen få obstacles, for så å tilføre nye etter hvert som behovet øker og/eller økonomien tillater det. Figuren viser ulike obstacles og ramper som brukes i aggressive (Ill: Øystein Carlsen)

Half-pipe Half-pipe-konkurranser foregår i half-pipe-ramper. Half-pipe deles videre inn i mini- og vertramp. Forskjellen her ligger i at en vertramp er større enn en miniramp. Buene i en vert avsluttes med en vertikal del, i en mini avsluttes buene før de når det vertikale punktet. Vert ligger mellom to og fire meter i høyde, mens mini er mellom en og to meter høye. Som i street-konkurransene står utøverne fritt til å sette sammen tricks i et run. Utøverne «pumper» seg frem og tilbake i half-pipene og utfører tricks når de forlater bueavslutningene i hver ende. I vert kan de beste utøverne nå opptil to-tre meters høyde over rampen. Dømming Aggressive konkurranser dømmes etter et system utviklet av Aggressive Skaters Association (ASA). Dette systemet fungerer slik at dommerne dømmer utøverne ut i fra en skala fra 0-25 poeng i fire forskjellige kategorier. Disse kategoriene er: Difficulty: Vanskelighetsgrad på utførte tricks. Style: Flyt i tricksene og individuell stil. Line/Creativity:Utøverens evne til å kreativt bruke hele banen/rampen og sette sammen forskjellige tricks. Consistensy: Kontroll i alle utførelser. (Trekk ved fall) Poengene fra de fire kategoriene blir lagt sammen i en total poengskala fra 0-100 poeng for hver dommer. Poeng fra hver dommer totalt fem dommere blir samlet inn. Høyeste og laveste poengsummen blir fjernet. Deretter blir gjennomsnittet av de tre gjenværende poengsummene beregnet. Dette gjennomsnittet utgjør utøverens endelige poengsum. Artistisk Innen artistisk rulleskøyteløp finnes flere konkurranseformer. De mest vanlige utføres på «quads», det vil si rulleskøyter med to og to parallelle hjul, men inline-skøyter blir mer og mer populært. Grunnen til at inline ikke har tatt mer over, er at utøverne ikke har samme stabilitet på skjæret, men må holde vekten mer over skøyten. På quads konkurreres det i de samme klasser som i kunstløp: singel herrer/kvinner parløp dans På inline rulleskøyter kan man konkurrere i: friløp solodans I singel herrer/kvinner og i friløp utføres de samme hopp, piruetter og trinn som på is. På rulleskøyter kan man i motsetning til is utføre hopp med halve rotasjoner, det vil si at man lander skøytene forover. Teknikken blir selvfølgelig noe annerledes enn på is, men programmene går ut på det samme; De skal være godt satt sammen av disse elementene, og det legges vekt på generelle ferdigheter såvel som fart, høyde på hopp, raske piruetter og fremføring. Parløp har i tillegg med løft og kast, også de samme elementer som på isen. I dans og solodans teller den artistiske delen sammen med de generelle ferdighetene. Hopp og piruetter er ikke lov, heller ikke høye løft og kast. Musikken som brukes til de forskjellige øvelsene, skal være instrumental. Det er kun i inline solodans at man kan benytte seg av musikk med vokal. Foto: Ingvild Mikkelsen Konkurranser foregår ideelt sett på parkett med målene 25 x 50 meter. Ellers, i motsetning til kunstløp, som er avhengig av preparerte baner, er nettopp fordelen med rulleskøyter at man kan trene hvor som helst, bare underlaget er flatt og jevnt, og ikke fullt av sand og grus etc. Innendørsbaner er naturligvis å foretrekke, da man ikke blir avhengig av vær og føre. Sikkerhetsutstyr blir ikke benyttet som i andre grener. Vi anbefaler likevel på det sterkeste å bruke beskyttelse under trening både på knær, albuer og håndledd. Hjelm er en selvfølge. 7

Utstyr I dette kapittelet tar vi for oss rulleskøytetyper til rekreasjon/fitness, racing, aggressive, artistisk og inlinehockey. Deretter hva som er viktig å vite om hjul, kulelagre og sikkerhetsutstyr. Helt innledningsvis gir vi noen generelle anbefalinger/råd ved kjøp av rulleskøyter: Unngå kjøp av rulleskøyter på bensinstasjoner og/ eller i leketøyforretninger. Man bør minst komme opp i en prisklasse på ca 800-1000 kroner for barn og tilsvarende ca 1000-1500 kroner for voksne (tydelig sammenheng mellom pris og kvalitet). Budsjettér også med kjøp av sikkerhetsutstyr (hjelm, håndledd-, kne-, albuebeskyttere) Det er viktig at skøytene passer og ikke minst er komfortable i bruk. Skøyter eksempel har en tilnærmet vanlig joggesko med rulleskøyteunderstell som kan fjernes og monteres ved et enkelt håndgrep. Skøyter som settes utenpå egne sko finnes faktisk også på markedet. Rekreasjon/fitness Den første skøytetypen vi skal ta for oss, er ikke spesiallaget til noen av konkurransegrenene vi har nevnt tidligere i heftet. Denne skøytetypen kalles rekreasjon/ fitness-skøyter. Skøytetypen brukes av alle som synes rulleskøyter er spennende, gøy, utfordrende, et transportmiddel, helsebringende, rekreasjon osv. Dette gjelder med andre ord de aller fleste som går på rulleskøyter. Rekreasjon/fitness-skøytene er allrounderen blant rulleskøyter. Med slikt utstyr har man mulighet til å få prøvd seg litt innen både racing, aggressive, hockey og artistisk. Disse anbefales derfor til alle nye rulleskøytebrukere. Rekreasjon/fitness-skøytene er den klart største gruppen av skøyter. Et utall av forskjellige produsenter og modeller finnes på markedet, og stadig kommer nyvinninger til. I hovedtrekk kan skøytene beskrives slik: Skøytene selges enten med spenner, lisser eller en kombinasjon av de to. Hva som er det beste alternativet, må hver enkelt bruker ta stilling til. Fordelen med spenner er at de er enkle å ta på og av. Lisser er imidlertid noe billigere og enklere å bytte ut. Brems Skøytene er oftest utstyrt med brems påmontert bak på den ene skøyten. Bremsen fungerer ved at man presser en gummikloss ned mot underlaget (se egen del om bremseteknikk). Hjul Skøyten har stort sett fire hjul. Størrelsene og hardheten som benyttes, varierer imidlertid mye. Man kan generelt anbefale størrelsene 72-80 mm for voksne. For barn anbefales noe mindre hjul. Når det gjelder hardhet anbefales en hardhet mellom 78 A til 81 A for en normalt bygget person (se også egen del om hjul). Sko Skøyteskoene til rekreasjon/fitness finnes i mange varianter. De mest utbredte er med hardt plastskall og innersko lik det som brukes på alpinstøvler. Det er også vanlig med sko laget av noe mykere materialer (softboots) uten innersko mer likt det man finner på telemarkstøvler av skinn. Hva som er best av disse to typene, blir en smakssak. Mer uvanlige varianter finnes også hvor man for 8 (Foto: UltraWheels)

Racing Racing-skøytene er veldig spesialiserte og dermed ikke særlig utbredt. Dette gjør skøytene forholdsvis dyre og ofte vanskelige å få tak i. Er man interessert i denne typen skøyter anbefales det å ta kontakt med lokale sportsbutikker for bestillinger eller eventuelt å ta kontakt med Skøyteforbundet. Sko Skoen er stort sett lik de som brukes til hurtigløp og kortbaneløp på skøyter. Det vil si lavere sko enn det som er vanlig blant rulleskøyter. Materialene som benyttes i skoene er gjerne karbon/kevlar og/eller skinn. Understell Understellet til skøytene kan som oftest monteres fra selve skoen. Derfor benytter man seg ofte av sko og understell fra forskjellige produsenter for å få den beste kombinasjonen. Det finnes imidlertid også ferdig sammensatte modeller. Viktig for understellet er at det er stivt og lett. Hjul De spesialiserte skøytene skiller seg fra andre rulleskøytetyper ved at de har fem hjul. Dette gjør skøyten noe vanskeligere å manøvrere, men til gjengjeld egner den seg bedre til å oppnå høye hastigheter. Hjulene som brukes til racing er oftest 80 mm i størrelse. Hardheten varieres etter underlaget og hvor bra veg-grep som kreves av banen eller løypa (se også egen del om hjul). (Foto: FISS) Aggressive Aggressive-skøytene ligner skøytene til rekreasjon. Forskjellen ligger først og fremst i at aggressive er mer solide. Grunnen til dette er at de skal tåle store belastninger fra hopp og fall. I tillegg brukes skøytene mye til å skli (grinde) på/langs forskjellige gjenstander (se instruksjonskapittel), en aktivitet som sliter mye på skøytene. Både myke og harde sko finnes innen aggressive. Hva som er best, blir en smakssak. Noen foretrekker den ekstra støtten harde sko gir, mens andre ønsker den ekstra fleksibiliteten en myk sko gir. Skøyteskoen har oftest lisser på nederste del - og en spenne på øverste del. Lisser blir brukt på den nedre delen fordi spenner fort går i stykker ved belastningene denne delen av skoene blir utsatt for. Understell Understellet på aggressive er noe lavere enn på rekreasjon/fitness-skøytene. Dette senker tyngdepunktet og er med på å gi utøveren bedre kontroll. Grindplates Det er ofte påmontert grindplates på understellet til aggressiveskøyter. Dette er plast eller metallplater som gir bedre gli ved grinding og øker holdbarheten til skøytene. Grindplates kan kjøpes løst og kan settes på de fleste typer inline-skøyter. Grindplates monteres også ofte på selve skøyteskoen. Brems Aggressive-skøytene blir sjelden solgt med påmontert brems. En brems vil kunne komme i veien for utførelsen av en del tricks. Hjul Hjulene varierer mye i størrelse. De vanligste størrelsene er mellom 47 mm og 64 mm. De minste hjulene brukes for det meste som grind-hjul, det vil si som de to midterste hjulene for at man lettere skal få til grinds. Hjulenes hardhet ligger fra 85 A og hardere. Ofte bytter aggressiveutøvere ut de to midterste hjulene med to hardere hjul. Dette blir gjort på grunn av at harde hjul sklir bedre ved grinds. 9

Artistisk Som tidligere nevnt finnes to helt forskjellige typer skøyter som kan bruke innen artistisk. Det er «quads», som har to og to parallelle hjul, og inline, som følgelig har hjulene på rekke da med kun tre hjul. Grunnen til at så få hjul benyttes, er at man da har større frihet til raske vendinger og trinn. Forskjellige hjul finnes til forskjellig bruk, alt avhengig av underlaget. Til friløpsøvelsene anbefales myke hjul. Begge skøytetyper har en gummiknott foran, som kan sammenlignes med piggen på vanlige kunstløpsskøyter. Brems finnes ikke på artistiske rulleskøyter. Det ville bare hemme bevegelsesfriheten. Skøytestøvelen er av lær og lik støvlene i kunstløp. Hjul Størrelse Rulleskøytehjul finnes i mange forskjellige størrelser fra 47 til 80 mm. Kort sagt: Store hjul går fortere, mens mindre hjul gir bedre kontroll og akselerasjon. Størrelsen står som regel angitt på siden av hjulene. Profil Profilen på hjulene finnes i flere varianter. Den varierer fra racing-hjulenes spisse profil til aggressivehjulene som er helt flate. Den spisse profilen gir lav friksjon og dermed stor fart, den flate profilen gir bedre stabilitet og kontroll. Hardhet Hjulene lages i forskjellige hardheter som måles i «durometer» forkortet med bokstaven «A». De mykeste hjulene ligger på 74 A, de hardeste på ca 100 A. Inline hockey Inline-hockeyskøytene ser stort sett ut som en ishockeyskøyte med rulleskøyteunderstell. Materialet er det samme. Det vil si en blanding av materialer som f.eks kevlar, nylon, skinn, plastikk, polyurethan. Også helstøpte skøytestøvler av plast finnes. Inline-hockeyskøyter har oftest lisser, men det er også vanlig med en kombinasjon av lisser og spenner. Hjulene er oftest mellom 70 og 78 mm. Hardheten varierer etter underlaget mellom 76 A og 81 A. Hockeyskøytene har fire hjul. Myke hjul gir bedre veggrep og bedre støtdemping enn harde hjul, men de slites fortere og er noe tregere. Valg av hardhet er avhengig av faktorer som hvilket underlag man vanligvis benytter og hvilke aktiviteter man bruker skøytene til. Tunge utøvere bør benytte hardere hjul enn lette personer fordi tyngde gir økt slitasje på hjulene. Rokering av hjul Hjul slites forholdsvis raskt og ujevnt. De ytterste hjulene slites mer enn de midterste, og innersiden av hjulene slites mer enn yttersiden. For at hjulene skal vare lengst mulig, er det viktig at man ofte bytter om på plasseringene. Dette kalles å rokere hjulene. Hvilke hjul som bør byttes med hverandre ved rokering kan sees på figuren til høyre. Det er viktig at hjulene blir snudd ved rokeringen slik at utsiden av hjulene kommer på innsiden etter rokering. 10

Kulelagre Kulelagrene gjør at hjulene ruller. Kulelagrenes kvalitet har avgjørende betydning for farten. Derfor er det viktig å kjøpe gode kulelagre. Spesielt viktig er dette for racing-utøvere som er helt avhengige av at hjulene triller maksimalt raskt. ABEC-nivå Bra kulelagre merkes med ABEC (Annual Bearing Engeneering Council) en internasjonal norm som angir kulelagerets kvalitet og presisjon. ABEC-normen garanterer at lagerets komponenter inneholder minst det standardnivå som ABEC-nivået krever. ABECnivåene man finner på rulleskøyter er 1, 3 og 5 (i noen tilfeller også ABEC 7). Jo høyere ABEC-nivå, jo bedre ruller lagrene. Ulempen med høyt ABEC-nivå er at den høye presisjonen gjør lagrene mer følsomme for skitt og belastninger, og derfor krever mer vedlikehold. På bakgrunn av dette anbefales ABEC 1 og 3 til utendørs bruk og til annen bruk hvor hastigheten ikke er avgjørende (f.eks aggressive street). For bruk som krever fart anbefales ABEC 5 (f.eks racing). De fleste kvalitetsskøyter selges med kulelagre merket med ABEC-nivå. ABEC-normen gjelder for alle typer kulelagre ikke bare for lagrene i rulleskøyter. Vedlikehold Når hjulene begynner å trille dårlig eller lager lyder, er det på tide å rense kulelagrene (helst tidligere). Dette gjøres punktvis slik: Lagrene monteres fra hjulene Det ene av kulelagerets to deksler fjernes (gjelder for åpne lagre) Sikkerhetsutstyr Nye rulleskøytebrukere må regne med knall og fall den første tiden. Derfor er det viktig å gå til anskaffelse av sikkerhetsutstyr samtidig som man kjøper skøyter. Man vil straks føle seg tryggere. Økt trygghet gir bedre lærevilkår, og man unngår selvfølgelig også unødige skader. Sikkerhetsutstyret omfatter hjelm, kne-, albue- og håndleddsbeskyttere. For alle grenene anbefales beskyttelsesutstyr som tilbys fra de fleste rulleskøyteprodusenter og som fåes kjøpt i de aller fleste sportsforretninger. For viderekomne aggressiveutøvere anbefales imidlertid noe kraftigere og mer spesialiserte varianter. Disse fåes kjøpt i spesialforretninger og er noe mer kostbare. Hjelmer som anbefales er sykkelhjelmer eller Lageret senkes og renses i rensevæske (f.eks white spirit) til ulyder og skitt forsvinner Lagrene tørkes for rensevæske Fett eller olje tilføres mellom kulene Dekslet monteres på igjen (åpne lagre) Lagrene settes tilbake i hjulene De fleste lagre som følger med rulleskøyter, er «vedlikeholdsfrie». Det vil si at dekslene på lagrene ikke er ment skal tas av, slik som det er mulig på åpne lagre. Under vedlikehold av disse kan man enten senke hele lageret i rensevæske og tilføre fett/olje utenpå lageret, eller man kan «bryte opp» et av dekslene og utføre rensingen som for åpne lagre. Når man har «brutt opp» et lager kan man ikke sette dekslet på plass igjen (på grunn av deformert deksel). Dette fører til at lagret blir permanent åpent på den ene siden. Lagrene kan likevel benyttes videre, hvis den åpne siden plasseres inn mot midten av hjulene når de monteres tilbake på skøytene. (NB! Mellom lagrene i hjulet er det forholdsvis tett). Vann, grus og sand er kulelagrenes største fiender. Unngå derfor skøyting på våte og/eller grusete veier. Lagre som er godt vedlikeholdt, bør overleve minst et par skøyter. Det vanligste smøringsmiddelet som brukes på inline-lagrene er fett. Fordelen med fett er at lagrene da krever mindre vedlikehold enn ved bruk av olje som gjør lagrene mer følsomme for skitt. Oljesmurte lagre er imidlertid noe raskere. lignende for rekreasjon, racing og artistisk. Viderekomne aggressive-utøvere bør benytte hjelmer spesielt utviklet for actionsporter. Disse hjelmene er laget for å tåle gjentatte støt i motsetning til sykkelhjelmer som ofte er laget til å kunne ta imot et støt. For inline hockey benyttes stort sett samme beskyttelsesutstyr som for hockey på is. (Foto: UltraWheels) 11

Instruksjon Den grunnleggende teknikken for å skape fremdrift på rulleskøyter er den samme som for skøyter på is. Ved å skyve ut til siden skrått bakover utvikler man krefter mot underlaget som skaper akselerasjon i fartsretningen. Opplæring innen skøyteteknikk vil derfor stort sett være den samme for rulleskøyter som for skøyter på is. Bremseteknikker Mange nybegynnere på rulleskøyter føler at oppbremsing er vanskelig. Dette kommer av at effektiv bremseteknikk krever god skøyteferdighet og balanse. Vi anbefaler derfor nybegynnere å trene på et trygge, utrafikkerte områder til man føler at man har god kontroll på bremseteknikken. Først da er man klar for å prøve seg i mer trafikkerte områder. Det finnes imidlertid en vesentlig forskjell på vanlige skøyter og rulleskøyter. Denne forskjellen ligger i at man ferdes på veier/gater og dermed også i trafikken ikke kun på avgrensede isbaner. Dette gir skøyteløpere større frihet, men samtidig setter det krav til at man tilegner seg effektive teknikker for bremsing, fall, passering av hindre osv, slik at man kan fungere som trygge trafikanter. Vi vil derfor konsentrere oss i hovedsak om bremseog fallteknikker. Flere bremseteknikker er aktuelle. Den enkleste og mest brukte måten er bruk av bremsekloss. Deretter noen andre mer eller mindre vanskelige/ effektive teknikker. MERK: Fullstendig bråbrems på rulleskøyter lar seg ikke utføre, selv for en erfaren utøver. Farten må derfor alltid avpasses etter ferdighet og spesielt etter trafikksituasjon. Brems ved bruk av bremsekloss Brems ved bruk av bremsekloss er den enkleste og mest effektivte bremseteknikken. Man er imidlertid avhengig av at skøytene har påmontert en bremsekloss bak. Bremser finner man på stort sett alle rekreasjon/fitness-skøytene. Når det gjelder racing-, aggressiveog inlinehockeyskøytene, så blir disse stort sett produsert uten bremsekloss. Bremseteknikken ved bruk av bremsekloss varierer noe etter hvilken type brems skøyten har. Det finnes hovedsakelig to typer bremser: Den ene typen fungerer ved at man løfter tåenden av rulleskøyten opp og presser bremseklossen, plassert bak på skøyten, ned mot underlaget. Den andre typen fungerer ved at man strekker ut i ankelleddet og dermed presser leggen bakover/ nedover. Ved hjelp av mekanikk blir så bremseklossen presset ned mot underlaget. Slepemetoden En bremseteknikk som blir brukt mye ved bruk av skøyter uten bremsekloss er slepemetoden. Denne utføres ved at man sleper den ene skøytens hjul etter seg på underlaget. Bremsekraften økes ved å presse slepeskøyten ned mot underlaget. Ved utførelsen av denne teknikken er det viktig at man er i balanse og at slepeskøyten holdes tilnærmet 90 o på kjøreretningen. Utfører man dette galt er det lett å få rotasjoner som fører til ubalanse. En ulempe ved denne teknikken er at hjulene slites mye på innsiden av slepeskøyten. 12

Powerstopp og full skrens eksempel ved å kjøre slalåmsvinger, man kan også bremse ned slik hurtigløpere på skøyter gjør ved å «ploge» et ben av gangen. Ofte er det også greit å ta en liten tur ut på en gressplen eller lignende for å senke farten. NB! Husk da å legge tyngden litt bakpå. Nødsituasjoner Når man ferdes i trafikken kan farefulle situasjoner oppstå. Det er ikke alltid man har tid til å utføre noen av de nevnte bremseteknikkene. Ved slike situasjoner er unnakjøring den beste løsningen. Bremsing kan gjøres ved å skrense på samme måte som på is. Powerstopp er en type skrens som utføres ved at man snur seg rundt og kjører med ryggen mot fartsretningen. Deretter løfter man opp det ene beinet for å sette det ned igjen på tvers av fartsretningen bak den andre skøyten i en skrens. Ofte finnes en avkjørsel, en gressplen eller et annet sted man kan kjøre for å komme unna situasjonen. Hvis dette ikke er mulig kan det være Full skrens utføres ved at man setter ned begge skøytene samtidig på tvers av fartsretningen. Hvis man klarer å legge stor nok kraft/tyngde mot underlaget, vil skøytene skrense som på is og dermed gi en effektiv stopp. Bremsing ved hjelp av skrens er imidlertid svært krevende med høye krav til god balanse og ferdighet. Teknikkene anbefales derfor kun for avanserte utøvere. Det kreves også relativt harde hjul for å kunne utføre teknikkene. Fartsreduksjon Når man går på rulleskøyter, er det viktig å planlegge. Jo lavere hastighet, jo enklere er det å bremse. Dette gjør at man må senke farten, hvis man nærmer seg et veikryss, en bakke, en bom eller andre farefulle situasjoner. en løsning å kaste seg inn i en busk, gripe tak i noe (skilt, stolper, trær, mennesker, osv.) eller i ekstreme tilfeller kaste seg ned på bakken for å la kroppens friksjon mot underlaget bremse farten. Fartsreduksjon kan foretas for 13

Fallteknikker Fallteknikk er viktig. Sammen med riktig sikkerhetsutstyr kan fallteknikk være med på å forebygge skader og dermed øke skøytegleden. Vi har valgt ut noen av de vanligste og mest smertefulle fall og forslag til fallteknikk. Med bakgrunn i inline-terminologien har vi valgt å gi fallteknikkene navnene: Supermann, baksmell, wipeout to hipper og sketching. Supermann Et fremoverstupende fall med armene frem. Dette regnes for å være den vanligste fallsituasjonen. Hånden treffer bakken først og tar imot mesteparten av smellen. Uten beskyttelse er håndleddet svært utsatt for skader som forstuing og brudd, i tillegg til sår i håndflatene. For å unngå å lande på hendene må man forsøke å vri seg sidelengs idet man treffer bakken. Da oppnår utøveren å kunne skli forlengs/sidelengs på kne- og albuebeskytterne i en såkalt kneeslide. Baksmell Faller man bakover, er den første refleksen å ta seg for med hendene, albuen og baken. Dette er en sikker måte å skade armene og halebeinet. Knepet ved denne typen fall er å kaste armene rundt sin egen akse for å rotere kroppen slik at man lander på håndledd- og knebeskyttelsene. Wipeout to hipper Mange fall skjer når man skal gjøre en krapp sving og dermed mister hjulfestet med underlaget. Dette fører til skrubbsår på hofta og baken. Som for baksmell kan skrubbsår unngås ved av man kaster armene rundt sin akse for å vri kroppen rundt, slik at man lander på knebeskytterne. Sketching Den beste måten å ikke skade seg på når man mister balansen er selvfølgelig å forhindre fallet, eller såkalt sketching. Dette er lettere sagt enn gjort. Her gjelder det å bruke alle kroppsdeler for å finne igjen balansen. Det finnes kun din egen teknikk på dette. Et tips er å huke seg sammen i kroppen samtidig som føttene spres ut for å gi større støtteflate. 14

Aggressive Aggressive inline består av et utall forskjellige tricks som utføres i ramper, halfpipe, trapper, på gelendre og så videre. Tricksene finnes i alle vanskelighetsgrader fra enkle hopp til sammensatte saltoer med rotasjoner om flere akser. Det krever med andre ord mye å få oversikt over alle de tricks som finnes. Vi vil derfor ikke prøve å gi noen utfyllende liste over tricks, men kun enkelt forklare de mest grunnleggende. Vi vil også kort forklare noen sentrale ord og uttrykk som brukes mye innen aggressive. Et tips til nye brukere er å merke seg de ord og uttrykk som brukes. Uttrykkene stammer gjerne fra USA og brukes av utøvere over hele verden. Litt kjennskap til disse vil lette kommunikasjonen med andre utøvere og bedre forståelsen for idretten. For spesielt interesserte anbefaler vi å søke informasjon på internett eller å kjøpe utenlandske inlineblader. Her vil man finne rikelig med stoff om aggressive inline. Instruksjon/ordliste Unnatural I konkurranser blir utøverne belønnet med høyere poengscore for tricks som utføres unnatural. Unnatural betyr at tricksene utføres motsatt vei av det som er naturlig for utøveren. Dette øker vansklighetsgraden. Fakie Fakie vil si å utføre noe baklengs (med ryggen mot kjøreretningen). Airs Air (å hoppe) oppnås når utøveren forlater underlaget han beveger seg på. I konkurranser ser dommerne etter høye og lange airs. Rotasjoner Rotasjoner blir brukt mye. Man roterer 180 o, 360 o, 540 o og 720 o. Rotasjonene kalles opp etter hvor mye man roterer. Roterer man en hel runde kalles det en treseksti/three-sixty, en og en halv runde kalles fem-førti/ five-forty, osv. Grab En grab vil si å ta tak i skøytene. En grab understreker at man har balanse og kontroll. Grabs kan varieres ved bytte om på hvilken skøyte man grabber, hvor på skøytene man grabber og hvilken hånd man bruker til å grabbe. Flip Flip er navnet for saltoer. Forlengs salto kalles frontflip, baklengs salto kalles back-flip. Handplants Handplants utføres i halfpipe ved at man går opp i håndstående på kanten av pipen. En handplant kan utføres med en eller to hender. Ulike varianter av Airs med Grab i halfpipe (Foto: Nicki Twang/Øystein Carlsen) 15

Grinds En viktig del av aggressivesporten er grinding. Grinding betyr at man ved hjelp av skøytene eller understellet sklir på forskjellige gjenstander av metall, betong eller lignende. Gjenstander som benyttes til grinding er gelendre (rails), kanter av forskjellig slag (curbs) og stålrøret man finner øverst i en halfpipe (coping). Hvilken del av skøyten som benyttes som skliflate mot underlaget varierer etter hvilken grind man utfører. Frontside Frontside Frontside er en grind som utføres med kroppen/ansiktet vendt mot railen, curben eller copingen. Man holder beina litt fra hverandre og sklir sidelengs på innersiden av understellet. Backside Backside Backside er en grind som utføres på samme måte som frontside bare med kroppen/ansiktet vendt fra railen, curben eller copingen. Unity Unity Unity er en grind som utføres ved at man krysser beina og sklir sidelengs på yttersiden av begge skøytenes understell/sko. Soul Soul Soul er en grind hvor den bakerste skøyten sklir langs railen, curben eller copingen. Undersiden av skoen på utsiden av understellet benyttes som skliflate. Den fremre skøyten plasseres som for frontside. Royal Artistisk Selv om elementene innen artistisk tilsvarer aktiviteter på is, er artistisk inline forskjellig fra kunstløp. Som nevnt tidligere, kan man ikke stole på skjæret på samme måte på rulleskøyter. Det krever at man beholder vekten mye mer over skøytene, da man har lettere for å skli ut. Utstyret er en del tyngre, hvilket også hemmer utførelsen. Når det gjelder hopp, finner en langt flere muligheter på rulleskøyter. I tillegg til kunstløpsøvelsene, kan hoppene også landes forover. En salchow, for eksempel, vil da forekomme i flere variasjoner; rotasjon, 1 rot, 1 rot, 2 rot, 2 rot, 3 rot. osv. Teknikken blir vesentlig Royal Royal er en grind som utføres som frontside bortsett fra den bakerste foten som vinkles slik at man sklir på yttersiden av understellet/skoen i stedet for innsiden. forandret ved at en ikke benytter standfotens gummiknott i avhopp, men hopper direkte fra skjæret. Det samme gjelder i landingen. Piruettenes teknikk er også avvikende fra kunstløp, da bruken av hjul varierer. For eksempel kan en tobenspiruett utføres på følgende måter: Ved å rotere på forhjulene Ved å rotere på venstre forhjul og høyre bakhjul, eller omvendt Ved å krysse bena, og rotere på den ene fots forhjul og andre fots bakhjul 16

Trafikkvett Arenavalg Rulleskøytebrukere blir i henhold til Vegtrafikkloven definert som gående. Dette gir stor fleksibilitet i valg av arena. Til grunn for enhver som ferdes i trafikken ligger kravet til at ferdsel skal være hensynsfull og aktpågivende i forhold til medtrafikanter. Følgelig må valg av arena til enhver tid være bestemt ut fra et slikt hensyn. Gåendes arena I utgangspunktet bør rulleskøytebrukere bruke gåendes arena, dersom dette ikke er til hinder for gående. Imidlertid kan en rulleskøytebruker fort komme opp i høy fart, med de utfordringer dette setter til brukeren selv og til hensynet til andre trafikanter, både gående og kjørende. Som «rullende» fotgjengere må følgelig rulleskøytebrukere, når de benytter fortau, gangveg eller er i gangfelt, ikke utsette gående for fare eller være til hinder for disse. Kjørendes arena Ved bruk av kjørebanen vil vi anbefale at rulleskøytebrukere bruker høyre side, herunder sykkelfelt hvor dette er særskilt avmerket eller vegskulder dersom denne er tilstrekkelig bred. Når det anbefales å bruke høyre side legger vi til grunn at rulleskøytebrukeren ofte kommer opp i større hastighet enn gående/joggende, slik at hastighetsforskjellen blir minst mulig ved et eventuelt sammenstøt med et kjøretøy. Åpne plasser som også er tilgjengelige for almen ferdsel (parkeringsplasser o.l.) Dette er områder som oftest er tilrettelagt for annen trafikk. I de tilfeller hvor slike arealer benyttes som treningsområder, lek eller annen aktivitet er det viktig, både av hensyn til egen sikkerhet og annen trafikk, at det vises stor grad av forsiktighet. (Foto: Christian Thomassen) (Foto: Christian Thomassen) 17

Alder, opplæring og trening Bruk av rulleskøyter krever forståelse for de spesielle utfordringene som følger av at en rulleskøytebruker er en «rullende fotgjenger» som i gitte situasjoner kommer opp i større hastigheter enn vanlig gående. Dette stiller krav til opplæring og trening. Barn Barns manglende modenhet til å mestre trafikken tilsier at barn skal vente med å bruke rulleskøyter i blandingstrafikk til de er 10-12 år. Ut fra dette går Trygg Trafikk inn for en grunnleggende og trinnvis opplæring: Dette medfører at foreldre/foresatte må ta et ansvar i forhold til opplæring, bruk av sikkerhetsutstyr og arenavalg Trening Yngre brukere og voksne får fort opp farten på skøytene, men kan lett overvurdere egne ferdigheter til å stoppe hurtig hvis en farlig situasjon skulle oppstå i trafikken. Dette tilsier at disse brukergruppene bør trene i mestring av rulleskøyter på egnede trafikksikre områder før de gir seg ut i blandingstrafikk. Fase 1: Fase 2: Fase 3: Lære å mestre rulleskøytene på et lukket trafikksikkert område. Når barnet behersker bruken av rulleskøytene forholdsvis bra, prøves dette ut i trafikken, og da fortrinnsvis i nærmiljøet. Det er vanskelig å gi en regel for når barnet kan bruke rulleskøyter alene i blandingstrafikk og ha hele ansvaret for valgene det gjør. De foresatte må vurdere hvert enkelt barn, miljøet, trafikktettheten, farligheten mm, og avgjøre ut fra dette når de mener det er forsvarlig. Generell anbefaling 10-12 år. Foto: Gunnar Nygård) Sikkerhetsutstyr Trygg Trafikk går inn for at alle rulleskøytebrukere skal benytte hjelm, håndleddsbeskyttere samt albue- og knebeskyttere. Dette for å forhindre/redusere skader ved fall. Ta vare på hele familien med riktig sikkerhetsutstyr! (Foto: UltraWheels) 18

Aktivitetsforslag For skøyteklubber eller andre som synes det virker interessant å starte med rulleskøyteaktiviteter, foreslår vi to aktiviteter. Forslag 1: Start en rulleskøyteskole. Forslag 2: Arranger gate-/mosjonsløp. Begge aktivitetene er forholdsvis enkle å starte opp, samtidig som det finnes et behov for disse aktivitetene i nærmiljøet. Skøyteklubber eller andre står selvsagt fritt til å starte de rulleskøyteaktiviteter de selv måtte ønske. Lokale forhold, mulige rulleskøyte-trasseer og oppfinnsomhet ikke minst kan gi mange sportslige og sosiale gleder der du bor. Ivrige deltagere i det første Oslo Inline Race (Foto: Christian Thomassen) Det er viktig med opplæring før man begynner å ferdes i trafikken (Foto: Raymond Wardenær) Rulleskøyteskole Over 100.000 par inlineskøyter er solgt i Norge de siste årene. Utviklingen har skapt et stort behov for opplæring blant nye utøvere. Norges Skøyteforbund som er offisiell rettighetsinnehaver for rulleskøyter, ønsker å gjøre noe for å dekke dette behovet. Vi håper å kunne tilby opplæring rundt om i landet gjennom våre 157 medlemsklubber og nye, rene inlineklubber som ikke har hurtigløp, kunstløp og kortbane på programmet. For klubbene vil opplæring/skøyteskoler være en unik mulighet til rekruttering av nye medlemmer. Vi nevner gjerne Oslo Idrettslags tilbud om på Valle Hovin sommeren 1998. Over 2.000 forskjellige personer deltok i aktivitetene. Tallene avdekker klart et voldsomt behov som NSFs klubber må utnytte. Inline-bølgen gir dessuten skøyteklubbene en unik mulighet til å være synlig hele året ikke bare i vinterhalvåret. Opplæring innen rulleskøyter vil stort sett inneholde de samme elementer som for vanlige skøyter. Noen justeringer må imidlertid gjøres ut i fra at underlaget er noe annerledes. Dette gjelder spesielt for bremseteknikk og bruk av sikkerhetsutstyr. En annen vesentlig og viktig forskjell er at rulleskøytebrukerne ferdes i trafikken og derfor trenger opplæring i dette. Rulleskøyteskoler kan åpnes på praktisk talt alle asfalterte plasser/veier evt i haller. Men husk at området må være trafikksikkert. Skøyteforbundet kan av praktiske og økonomiske årsaker dessverre ikke tilby noe utdanning av aktivitetsledere/instruktører for rulleskøyter på dette tidspunktet. Vi oppfordrer derfor interesserte å bruke de kunnskaper og erfaringer fra skøyteskoler eller andre aktiviteter og overføre disse til rulleskøyter. Utgangspunktet for en rulleskøyteskole: Grunnleggende skøyteteknikk, bremseteknikker, balanse, god trafikkultur, passering av hinder i trafikken (f.eks fortau, trikkeskinner, brå svinger osv) og fallteknikker. Generelle tips til utforming og aktiviteter ved skøyteskolene kan hentes fra boken «Gøy på isen» som kan bestilles gjennom Skøyteforbundet. Ellers oppfordrer vi til bruk av fantasi og lek. Rulleskøyter skal først og fremst være moro. Lykke til! 19

(Foto: Christian Thomassen) Gateløp Gateløp er en populær aktivitet både for eliteutøvere og mosjonister. Utøverne kan konkurrere på tid, mot seg selv, mot andre, mot idealtid osv. Dette er med andre ord en aktivitet som passer for hele familien. Gateløp er svært attraktivt i våre naboland Sverige og Danmark. Enkelte løp har hatt 7.000 deltagere påstartstreken. Det er ingen grunn til å tro at interessen i aktive Norge skulle være mindre. Med bakgrunn i konkurransereglene for racing og i erfaringer fra den første Inline Norges Cup i 1998 har NSF laget en rettledning for arrangører av gateløp. Vi oppfordrer klubbene til å arrangere lokale løp og håper at denne rettledningen kan hjelpe dere igang med arbeidet. Kontakt Skøyteforbundet ved spørsmål. Rettledning for arrangører av gateløp Løype Underlaget bør bestå av asfalt eller annet hardt, plant underlag (helst ikke for grov asfalt). Brostein, grus eller lignende kun i korte avstander (10-20 meter). Bør testes i forkant. Distanser for gateløp rulleskøyter:: Barn: 0-5 km Mosjonist: 2-42 km, anbefales: 5-10 km Elite: 2-42 km, anbefales: 5-10 km Løypas bredde bør ideelt sett være rundt 5 meter. Løypa kan imidlertid være smalere i partier. Bredden er viktig blant annet for å få utført forbikjøringer. Løypa kan være åpen (ikke sammenfallende start og mål) eller lukket (rundløype). En lukket løype kan gås flere runder. Målpassering i en lukket løype som gås flere runder, bør ha et eget oppløp utenom selve løypa. Dette for å forhindre at løpere forbigått med en runde skaper problemer ved målgangen. Sikkerhet Det er påbudt med bruk av hjelm og håndleddsbeskyttere. Kne- og albuebeskyttere anbefales også. Løypa skal være stengt for annen trafikk (ta kontakt med lokale politimyndigheter). Bratte utforkjøringer bør unngås (brattere enn 5 %). Farlige punkter i løypa bør merkes og sikres forsvarlig. Førstehjelpspersonell skal være tilstede. Start Alle klasser kan startes samtidig ved fellesstart. Utøverne bør i slike tilfeller stå etter ferdighetsnivå på startstreken (best ferdighet fremst). Ved store deltakerantall kan starten deles i puljer. Merking Løypa må merkes med bånd, markører, skilt, funksjonærer og så videre i tilstrekkelig grad til at løperene enkelt finner frem. 20