Patent i Norge nr. 333597 FMC Kongsberg Subsea AS

P602.doc Patentstyret Sandakerveien 64 Postboks 8160 Dep. 0033 OSLO Oslo, 6. oktober 2014 Vår ref.: P22021NO00 / GLA Håvard Larsen Deres ref.:op2014/00168 Patent i Norge nr. 333597 FMC Kongsberg Subsea AS Vi viser til brev fra Patentstyret datert 2014.04.04, hvor det informeres om en innsigelse levert inn av Aker Subsea AS. I den forbindelse vil vi gjerne få legge fram følgende kravendringer og kommentarer. Kravendringer Vedlagt er et nytt og endret kravsett som skal erstatte kravsettet i det meddelte patentet NO 333597. For å forenkle forståelsen er det også vedlagt et kravsett hvor de foretatte endringer er markert. I alle krav har det blitt spesifisert at oppfinnelsen angår en brønnstrømkjølingsenhet. Støtte for denne endringen finnes i det meddelte patentet, side 6, linje 3-4. Nytt krav 1 er videre begrenset ved å innføre de følgende trekkene: - karakterisert ved at minst et sett med kjølecoiler (400) omfatter i det minste tre rette rør (40) og i det minste to 180 graders svinger (42, 44) og to konnektorer (46) for forbindelse av settene (400) til samlerørene (48). Støtte for dette trekket finnes i krav 4 i det meddelte patentet; - hvor samlerørene (48) og kjølecoilene er arrangert for å føre brønnstrømmen som skal kjøles slik at brønnstrømmen kjøles med sjøvann på utsiden av rørene. Støtte for denne endringen kan finnes i det meddelte patentet, side 1, linje 37-39; og - nevnte flere sett av kjølecoiler (400) er stablet sammen i en ramme. Støtte for denne endringen kan finnes i det meddelte patentet, side 4, linje 12-13, hvor det er klargjøres at sett av kjølecoiler (400) og modul er synonyme betydninger i patentet, og på side 5, linje 35-36, hvor det fastslås at modulene, dvs. settene av kjølecoiler, kan stables sammen i en ramme.. 1/7

Alle kravendringer er i henhold til PL 13 og PF 20. Kommentarer Fra patentets beskrivelse er det klart at den krevde oppfinnelsen angår en undersjøisk kjølingsenhet for kjøling av brønnstrømmer fra hydrokarbonbrønn (se f.eks. det meddelte patentet, side 6, nest siste avsnitt). Det er også klart at brønnstrømmene skal avkjøles ved sjøvann som er tilstede ved utsiden av kjølecoilene. Dette har blitt ytterligere klargjort ved introduksjonen av trekkene Undersjøisk brønnstrømkjølingsenhet og hvor samlerørene (48) og kjølecoilene er arrangert for å føre brønnstrømmen som skal kjøles slik at brønnstrømmen kjøles med sjøvann på utsiden av rørene i krav 1. Videre er det også klart fra de endrede kravene at oppfinnelsen angår en kjølingsenhet hvor kjølecoilene er stablet sammen i en ramme. Dette vil muliggjøre den modulære utformingen av kjølingsenheten og samtidig gi det omkringliggende sjøvannet fri tilgang til kjølecoilene for å tilveiebringe kjøling ved passiv konveksjon. I det følgende diskuteres nyhet og oppfinnelseshøyde i lys av dokumentene sitert av innsiger. Nyhet Nyhet i forhold til P1 (WO2008/147219 - FMC Kongsberg Subsea AS ) Krav 1 Innsiger hevder at P1 viser alle trekkene til krav 1 som meddelt. Vi er helt uenig i dette. Krav 1, som meddelt, spesifiserer blant annet at det andre samlerøret (48) har sin lengdeakse hovedsakelig parallell med og i en avstand fra det første samlerøret (48). Innsiger hevder at the distribution unit 22 og the gathering unit 24 i P1 tilsvarer henholdsvis det første og det andre samlerøret i det meddelte patentet. Imidlertid vil vi bemerke at det ikke på noe sted i teksten til P1 blir fastslått at the distribution unit 22» og «the gathering unit 24» er arrangert parallelt i forhold til hverandre, og det er heller ikke fastslått at disse enhetene er rør. Figur 1 er en tegning som viser prinsippene til oppfinnelsen vist i P1 (jfr. side 3, linje 16). Følgelig er figur 1 en skjematisk tegning og det kan ikke trekkes noen konklusjon vedrørende den detaljerte romlige sammenhengen mellom de viste delene. Videre blir det ikke på noe sted i P1fastslått at delene vist i figur 1 er avbildet i tverrsnitt. Følgelig er innsigers tolkning av figur 1 fundamentalt feilaktig. I tillegg, selv om man skulle anse at figur 1 representerer et tverrsnitt, noe vi ikke gjør, kan det ikke trekkes ut noen informasjon fra denne vedrørende orienteringen av de forskjellige delene til kjølingsenheten i plan som 2/7

ligger foran eller bak det påståtte tverrsnittplanet til figuren. Spesielt kan enhetene 22 og 24 vel så godt ha divergerende retninger i plan som ligger foran eller bak det påståtte tverrsnittplanet, og de behøver ikke engang være rør. Følgelig er konklusjonen, som innsiger har kommet frem til, basert på en rekke antagelser som ikke finner støtte i P1. Når man vurderer nyhet kan ikke fagmannen tillates å basere sin forståelse av kjent teknikk på antagelser. Tvert imot må det gjeldende tekniske trekket kunne avledes direkte og utvetydig fra den kjente teknikk. I foreliggende tilfelle kan ikke trekket et andre samlerøret (48) har sin lengdeakse hovedsakelig parallell med og i en avstand fra det første samlerøret (48) vurderes som direkte og utvetydig vist i P1. Krav 1, som meddelt, spesifiserer også at hvert sett av kjølecoiler skal utformes slik at coilene i settet er arrangert i ett plan. I den sammenheng skal det bemerkes at rørarrangementet 10 er posisjonert i en kanal 12. Ettersom kanaler kan ha en sylindrisk form vil en rimelig tolkning av figur 1 være at rørarrangementet 10 er helisk, dvs. har en tredimensjonal utstrekning, heller enn å være arrangert i ett plan. Videre, ettersom bare ett sett av kjølecoiler er vist i figur 1er det umulig å trekke noen konklusjon når det gjelder den fysiske utformingen av kjølecoilene til de andre, ikke-viste settene av kjølecoiler. Spesielt er det ikke mulig å utlede om kjølecoilene til disse settene er arrangert i individuelle plan. Videre skal det bemerkes at det foreliggende patentet angår kjølecoilsett hvor kjølecoilene i hvert sett er arrangert i ett plan. Kjølecoilene i P1 er imidlertid ikke vist å være arrangert i ett plan. Fagpersonen ville derfor helle mot å tolke uttrykket coil til å ha sin mer konvensjonelle betydning, dvs. en struktur som har en helisk eller spirallignende form. Dette understreker ytterligere vårt standpunkt at fagmannen ikke ville være i stand til å utlede fra P1 at kjølecoilene i P1 er arrangert i et plan. Vi hevder følgelig at det tekniske trekket coilene i ett sett (400) er anordnet i ett plan ikke kan avledes direkte og utvetydig fra P1. Bare basert på de overnevnte grunner er krav 1 som meddelt helt klart nytt i forhold til P1. I tillegg kan det ikke avledes direkte og utvetydig fra P1 at rørarrangementet 10 omfatter sett av kjølecoiler som er stablet sammen i en ramme. Tvert imot viser P1 at rørarrangementet 10 er montert i en kanal 12 slik at sjøvannet ikke har fri tilgang til rørarrangementet 10, men blir drevet forbi rørarrangementet ved hjelp av en propell (jfr. f.eks. side 3, linjer 8-9). Følgelig er vi av den mening at krav 1, som endret, er nytt i forhold til P1. Krav 2-9 Grunnet deres avhengighet av krav 1er også krav 2-9 nye i forhold til P1. 3/7

Nyhet i forhold til P2-P10 Ingen av dokumentene P2-P10 viser en undersjøisk brønnstrømkjølingsenhet, heller ikke diskuterer de på noen som helst måte en slik enhet. Følgelig er vi av den mening at kravene, slik de nå er endret, er nye også i forhold til dokumenter P2- P10. Inventive step Krav 1 Nærmeste kjente teknikk Innsiger synes å anse at P1 er den nærmeste kjente teknikk. Vi er enig i dette da det er det eneste siterte dokumentet som viser en undersjøisk brønnstrømkjølingsenhet. Objektivt teknisk problem Som tidligere diskutert under nyhet skiller den undersjøiske brønnstrømkjølingsenheten ifølge krav 1 seg fra den undersjøiske brønnstrømkjølingsenheten i P1ved i det minste at: i. det andre samlerøret (24) har sin lengdeakse hovedsakelig parallell med og i en avstand fra ii. iii. det første samlerøret (22), hvert sett av kjølecoiler er utformet slik at coilene til det ene settet er arrangert i ett plan, og nevnte flere sett av kjølecoiler (400) er stablet sammen i en ramme. Sammen med konnektorene, som heller ikke er vist i P1, tilveiebringer de tekniske trekkene i-iii den tekniske effekten av å muliggjøre en kjølingsenhet som lett kan settes sammen og tilpasses slik at nødvendig kjøling kan oppnås for et spesifikt individuelt system. Dette er spesielt en fordel i systemer hvor tvungen strømning av kjølemediet ikke er mulig eller ønsket. Sistnevnte er ofte tilfellet i undersjøiske systemer på store dyp, hvor en evt. nødvendig tilførsel av elektrisitet via en umbilical er sterkt kostnadsdrivende. I andre systemer, f.eks. slik som tilfellet er i systemet ifølge P1 hvor kjølecoilen(e) er montert i en kanal, kan den nødvendige kjølingen normalt bli justert ved å variere kjølemediestrømmen, f.eks. ved å justere rotasjonshastigheten på propellen 26, slik det foreslås på side 5, linje 4-6 i P1. I en kjøleenhet hvor kjølecoilene er montert i en ramme, slik tilfellet er i den foreliggende oppfinnelsen, må justeringen av kjøling bli oppnådd på en annen måte. Følgelig kan det objektive tekniske problemet som skal løses bli formulert som hvordan tilveiebringe en undersjøisk brønnstrømkjølingsenhet som lett kan tilpasses for å tilveiebringe et spesifikt behov for 4/7

kjøling av en brønnstrøm (jfr. også side 1, linje 21-22, i det meddelte patentet) og som ikke krever et aktivt element for å tvinge sjøvann forbi kjølecoilene. Oppfinnelseshøyde i forhold til P1 Det objektive tekniske problemet, identifisert over, blir ikke tatt opp i P1. P1 viser heller ikke den spesifikke løsningen ifølge oppfinnelsen eller tilveiebringer noe som helst som ville spore en fagmann til å komme frem til denne løsningen. Spesielt er det ikke åpenbart, basert på læren i P1, å arrangere coilene til hvert sett av kjølecoiler i ett plan og stable settene av kjølecoiler i en ramme for å tilpasse kjølingen til det gjeldende kjølebehovet. Tvert imot lærer P1 å arrangere kjølecoilen i en snever kanal eller trakt. Videre ville en fagmann som leser P1 heller utforme kjøleren med et fast antall coiler montert i kanalen og deretter regulere strømmen av kjølemedium forbi coilene for å tilpasse kjølingen til det spesifikke kjølebehovet for brønnstrømmen ved å regulere hastigheten på motoren 30 og propellen 26, dvs. dom foreslått på side 5, linje 4-6, i P1. Følgelig er vi av den mening at den undersjøiske brønnstrømkjølingsenheten ifølge krav 1 er oppfinnerisk i forhold til P1. Oppfinnelseshøyde i forhold til P1 kombinert med P2 (US5870976) P2 angår en kjele for oppvarming av vann ved bruk av forbrenningsgasser. Spesielt angår P2 et avgrenset system med tvungen gjennomstrømning, dvs. et system hvor oppvarmingen av vannet finner sted inne i et hus eller kammer, i hvilket hus forbrenningsgasser blir tvunget til å strømme i en retning som er motsatt av strømningsveien til vannet som skal varmes opp. Forbrenningsgassene blir ledet fra forbrenningskammeret og gjennom en serpentinformet strømningsvei definert av huset og rørene som leder vannet som skal oppvarmes. Følgelig angår P2 en landbasert varmeenhet med en avgrenset og tvungen strømning som er totalt forskjellig fra den undersjøiske brønnstrømkjølingsenheten ifølge den foreliggende oppfinnelsen. Vi kan derfor ikke se hva som ville ha ledet fagmannen, når han står ovenfor det ovennevnte objektive tekniske problem, til i det hele tatt å vurdere P2. Faktum er at forbrenningskammeret gjør systemet ifølge P2 totalt inkompatibelt for undersjøisk bruk. Videre angår P2 et system for å varme opp et fluid, ikke for å kjøle det. Selv om fagmannen ville kombinert læren i P2 med læren i P1, noe vi hevder han ikke ville gjort, ville han imidlertid fortsatt ikke ha kommet frem til oppfinnelsen ifølge krav 1. Spesielt ville ikke fagmannen ha funnet noen indikasjon i P2 for å arrangere kjølecoiler i plane sett og å stable disse settene i en ramme som gir tilgang for sjøvann for kjøling av settene av coils. I denne sammenheng skal det bemerkes at forbrenningsgassene, dvs. fluidet som muligens kan vurderes til å være fluidet som blir avkjølt i P2- systemet, blir ikke transportert i rør. Videre ville inneslutningen av varmerørene som bærer vannet som 5/7

skal oppvarmes, og den tvungne, motstrøms-strømningsveien til forbrenningsgassene, om noe, lede fagpersonen bort fra den ramme-monterte, sjøvannstilgjengelige enheten ifølge den foreliggende oppfinnelsen. Innsiger er tilsynelatende av den mening at fagmannen ikke ville ha noe problem med å benytte konfigurasjonen av varmerør i P2 i kjøleenheten ifølge den foreliggende oppfinnelsen. Vi er ikke enig i en slik konklusjon. Selv om fagpersonen, rent teoretisk, muligens kunne ha arrangert varmerørene i P2 som kjølerør i P1, er det relevante spørsmålet om han ville ha gjort det. Gitt det faktum at P2 viser et system som er totalt forskjellig fra det til den foreliggende oppfinnelsen, og det faktum at P1 allerede tilbyr en alternativ løsning for justering av kjøleeffekt, dvs. å justere rotasjonshastigheten til propellen, må svaret være et utvetydig «nei». Vi er derfor av den mening at den undersjøiske brønnstrømkjølingsenheten ifølge krav 1 er oppfinnerisk i forhold til P1 kombinert med P2. Oppfinnelseshøyde i forhold til P1 kombinert med P3 (US5001906) P3 angår en landbasert, høytrykksvarmeveksler hvor is-slurry blir matet til en «high pressure inlet header 150». Is-slurryen strømmer gjennom rørformede runs 200 innesluttet i et hus til varmeveksleren og går inn i en «high pressure outlet header 154» som varmt vann (jfr. kolonne 7, linje 30-38). Følgelig blir fluidet som føres i de rørformede runs 200, dvs. is-slurryen, oppvarmet, ikke avkjølt. Fluidet som varmer opp vannet er innesluttet i huset og blir tvunget til strømme motstrøms i forhold til is-slurryen (jfr. f.eks. figurer 4 og 5). Følgelig angår også P3, i likhet medp2, en landbasert varmeenhet med innesluttet tvungen strømning, som er totalt forskjellige fra den ramme-monterte undersjøiske brønnstrømkjølingsenheten ifølge den foreliggende oppfinnelsen. Vi kan derfor ikke se hva som ville ha ledet fagmannen, når han står ovenfor det ovennevnte objektive tekniske problem, til i det hele tatt å vurdere P3. Selv om fagmannen ville kombinert læren i P3 med læren i P1, noe vi hevder han ikke ville gjort, ville han fortsatt ikke komme frem til oppfinnelsen ifølge krav 1. Spesielt ville ikke fagmannen ha funnet noen indikasjon i P3 for å arrangere kjølecoiler i plane sett og å stable disse settene i en ramme for å tillate tilgang for kjøling med sjøvann av settene av coils. Dette av den enkle grunn at P3 ikke viser noen kjølecoiler. Videre skal det bemerkes at kolonne 6, linje 39-43 i P3 klart fastslår at det er foretrukket å arrangere 180 graders svingene «connectors 208» til hvert rørformede «run 200» i et sikksakk-mønster, noe som direkte antyder at varmecoilene til hvert rørformede «run» ikke blir arrangert i ett plan. Følgelig, selv om fagpersonen ville ha tilpasset de rørformede runs 200 for bruk som kjølecoiler, noe vi ikke tror han ville gjort, ville ikke læren i P3 ha ledet fagpersonen til å arrangere coilene til hvert rørformede «run» i ett plan. I tillegg ville inneslutningen av de rørformede runs som bærer is-slurryen som skal varmes opp og den tvungne motstrøms-strømningsveien til oppvarmingsfluidet, om noe ha 6/7

ledet fagpersonen bort fra den ramme-monterte, sjøvannstilgjengelige enheten ifølge den foreliggende oppfinnelsen. Følgelig er vi av den mening at den undersjøiske brønnstrømkjølingsenheten ifølge krav 1 også er oppfinnerisk i forhold til P1 kombinert med P3. Oppfinnelseshøyde i forhold til P4-P11 Innsiger har bare en meget kort diskusjon av relevansen til dokumenter P4-P11. Vi kan imidlertid konkludere at ingen av disse dokumentene angår en undersjøisk brønnstrømkjølingsenhet. Vi er derfor av den mening at krav 1 også er oppfinnerisk i forhold til disse dokumentene, enten hver for seg eller kombinert med hvilket som helst av P1-P3. Krav 2-9 Grunnet deres avhengighet av krav 1, er også krav 2-9 oppfinneriske i forhold til enhver kombinasjon av dokumenter P1-P11. Konklusjon Basert på ovenstående redegjørelse er vi av den mening at foreliggende oppfinnelse, definert ved det vedlagte endrede kravsettet, er ny og innehar oppfinnelseshøyde. Vi ber om at patentet opprettholdes med vedlagte endrede kravsett. Med vennlig hilsen Onsagers AS Geir Langli Vedlegg: Endrede krav Endrede krav med sporing 7/7