Almlia** Referansedata Fylke: Nordland Prosjekttilhørighet: Statskog 2006, DP2 Sør Kommune: Rana Inventør: JKL, KAB Kartblad: 2027 I Dato feltreg.: 13.08.2006-13.08.2006, UTM: Ø:487956, N:7366260 Areal: 173 daa H.o.h.: 176-282moh Vegetasjonsone: Mellomboreal Areal: 173 daa Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk Sammendrag Almlia ligger mellom Rana gruver og E6 i Dunderlandsdalen, ca 8 km i luftlinje rett øst for Storforshei sentrum, i Rana kommune. Vegetasjonen er i store trekk rik, men også en del fattig blåbær- og småbregneskog inngår, særlig i øvre halvdel av avgrensingen. De rikeste høystaudeutformingene opptrer i nedre halvdel av avgrensingen tilknyttet de relativt bratte, men noenlunde stabile og sigevannspåvirkete dalsidene. En god del av arealet kan føres til vegetasjonstypen høystaudegranskog som er rødlistet som hensynskrevende (LR). Skogen er generelt godt sjiktet, men domineres av eldre trær i alderen 100-150 år. Øvre trealder ligger trolig rundt 200 år. Hele arealet er påvirket av hogst fra gammelt av, men påvirkningen ligger såpass langt tilbake i tid at naturskogsdynamikk i stor grad er reetablert. Almlia-lokaliteten er liten og det har vært noe usikkerhet omkring hvorvidt et reservatforslag skulle gis eller ikke. Kjerneområdet omfatter det som er igjen av eldre granskog langs bekken og i lia ovenfor Almhaugen. Form og størrelse er slik at kanteffekter fra omkringliggende hogstflater gjør seg gjeldende i betydelig grad. Arealet vest for bekken er privateid og er derfor ikke inkludert i avgrensingsforslaget. Om man ser avgrensingen i sammenheng med den del av kjerneområdet som ligger på privat del så vurderes arronderingen som middels god tross lite areal. Sett i forhold til mangler i skogvernet vil Almlia-lokaliteten bidra til inndekking av den generelle og regionale mangelen (Nordland, mellomboreal sone); rike skogtyper (høystaudeskog). Lokaliteten scorer relativt høyt på mange av skogkriteriene grunnet langt fremskredet naturskogstilstand. I vurderingen er det lagt særlig vekt på områdets spesielle kombinasjon av skogtilstand og rikhet og mindre vekt på områdets størrelse som ellers ville tilsi lavere verdivurdering. Liten størrelse og kanteffekter trekker verdivurderingen ned. Samlet vurderes lokaliteten som regionalt verneverdig (**). Feltarbeid Området ble beffart av Jon T. Klepsland og Kim Abel i løpet av en ettermiddag den 13. august 2006. Arealet er godt inndekket slik at oversikten over områdets fordeling av naturverdier er god. Tidspunkt og værets betydning Været var pent. Tidspunkt gunstig mhp inventering av alle relevante organismegrupper. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området er valgt ut av Fylkesmannen i Nordland, Direktoratet for Naturforvaltning - DN og Statskog SF i forbindelse med opptrappingen av skogvernet. Verneforslaget avviker en del i fra grensene for undersøkelsesområdet og skyldes fordelingen av eldre, biologisk verdifull skog i området. Nedre del av undersøkelsesområdet er utelatt grunnet ungskog/ krattskog etter flatehogst. Reservatforslaget er noe utvidet mot NØ og SV i fht undersøkelsesområdet for å inkludere all gjenstående gammel granskog i den bratte lia. Tidligere undersøkelser Naturtyper er kartlagt i kommunen i 1999 (DN-Naturbase 2006). I den forbindelse er et større areal klassifisert som kalkskog etter DN-håndbok 13 like vest for undersøkelseområdet for Almlia. Naturtypen er gitt navnet Ørtfjellmoen og betegnet som svært viktig. I beskrivelsen er det videre gitt uttrykk for at mye av arealet er kraftig gjennomhogd og tilplantet slik at områdets verdi for vedboende sopp er sterkt forringet. Tvers ovenfor Ranaelva ligger Lian naturreservat opprettet i 2001 med formål om å bevare et skogområde m/ sjeldne arter og granskog på kalkgrunn. Beliggenhet Almlia ligger mellom Rana gruver og E6 i Dunderlandsdalen, ca 8 km i luftlinje rett øst for Storforshei sentrum, i Rana kommune.
Naturgrunnlag Topografi Undersøkelsesområdet omfatter ikke stort mer enn en liten bekkedal med tilstøtende lisider. Bekkedalen har en markert V-dals profil og et vidt spekter av helningsvinkler og eksposisjoner er representert. Geologi Berggrunnen består av glimmerskifer, kalkglimmerskifer og kalkspatmarmor i mosaikk (NGU 2006a). Løsmassedekket er tynt og består hovedsakelig av forvitringsmateriale, stedvis humus/ mineraljord (NGU 2006b). Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk, vegtasjonsone: mellomboreal 100% (170 daa). Området ligger i mellomboreal (Mb) vegetasjonssone og i svakt oseanisk seksjon (O1) (Moen 1998). Klima Lokaliteten har en overveiende sørøstlig eksposisjon og gjennomskjæres av en dyp bekkedal på langs. Topografi og vegetasjon tilknyttet bekkedalen sikrer et fuktig og skyggefullt lokalklima der, mens resten av området i større grad er styrt av makroklimaet. Økologisk variasjon Den økologiske variasjonen er relativt stor tatt områdets størrelse i betraktning. Svært mange eksosisjoner og helningsvinkler er representert. Disse gradienter spenner over i tillegg over en vid base- og fuktgradient, og skygge-lys gradienter er også godt representert. Tørre kalkutforminger og fattige fuktutforminger er imidlertid svakt representert. Øvre del av lokaliteten gjennomløpes av en middels stor bekk som stedvis faller ut i strie stryk og små fosser. Bekken forsvinner deretter ned i berggrunnen og dukker ikke opp igjen. Vegetasjon og treslagsfordeling Vegetasjonen er i store trekk rik, men også en del fattig blåbær- og småbregneskog inngår, særlig i øvre halvdel av avgrensingen. I partier er det utpreget karstterreng med oppstikkende marmorrygger og dype renner i berget. I bekkedalen er det strekninger med rasutsatt skredmark og mer stabil blokkmark med frodig staudevegetasjon. Storbregneskog og høystaudeskog har stor dekning, spesielt i nedre halvdel av avgrensingen. Typisk kalkskog (tørt og veldrenert substratet med velutviklet mosedekke men beskjedent plantedekke) forekommer i svært liten eller ingen grad. De rikeste høystaudeutformingene opptrer i nedre halvdel av avgrensingen tilknyttet de relativt bratte, men noenlunde stabile og sigevannspåvirkete dalsidene. Her inngår felt med strutseving, storklokke, villrips, geitrams, turt, tyrihjelm, ormetelg, myskegras og bringebær. På noe mer grunnlendt mark i nærhet av blottlagt marmor inngår taggbregne, grønburkne og teiebær som konstanter, mens det mer spredt opptrer kranskonvall, markjordbær, hengeaks, trollurt, trollbær, firblad, grønkurle, ballblom og kvann. Lågurtvegetasjon med relativt varmekrevende arter som i normaltilfeller assosieres med åpne tørrbakke-, kant- og engsamfunn er påvist tilknyttet karstformasjoner i åpen granskog. Der inngår bl.a. tiriltunge, prestekrage og gulaks. Forstyrrelsesbetinget alpin flora opptrer langs en begrenset strekning ved bekken midt i området. Her inngår bl.a. stjernesildre, knoppsildre, gulsildre, rødsildre, rynkevier, harerug, fjellskrinneblom, setermjelt, jåblom og fjellsyre. Partier av bekkedalen, spesielt sentrale deler, er uten tresjikt eller med bare spredte løvtrær. Gran dominerer for øvrig skogbildet. Bjørk, rogn og selje har likevel et betydelig innslag og er særlig viktige i parti med lav dekning av gran. En god del av arealet kan føres til vegetasjonstypen høystaudegranskog som er rødlistet som hensynskrevende (LR) (Aarrestad et al. 2001). Skogstruktur og påvirkning Selve bekkedalen består av gammel granskog i tidlig til sen aldersfase. På alle kanter er det vidtrekkende eldre og nyere hogstflater. Store flatehogster er foretatt relativt seint, anslagsvis 5-8 år siden, og hogstuttaket berører flere steder bekkedalen direkte ved at trær er hentet nede i selve bekkedalen fra kanten ovenfor der dette har vært mulig. Inntrykket er at det kun er det som har vært umulig eller svært vanskelig å komme til med hogstmaskin som står igjen. Innenfor vavgrensingsforslaget er granskogen i store trekk i eldre suksesjonsfaser som spenner fra tidlig til sen aldersfase. Enkelte små parti har en struktur som tenderer mot bledningsfase. Skogen er generelt godt sjiktet, men domineres av eldre trær i alderen 100-150 år. Øvre trealder ligger trolig rundt 200 år. Hele arealet er påvirket av hogst fra gammelt av, men påvirkningen ligger såpass langt tilbake i tid at naturskogsdynamikk i stor grad er reetablert. Et typisk trekk er at trærne står for så vidt spredt at det er utviklet en fyldig barmasse som rekker ned til skogbunnen. I parti hvor skogen er i tidlig aldersfase er dødved mengden lav til fraværende. I de best utviklete partiene er dødved mengden relativt høy og læger fordeler seg i stor grad på lite til middels nedbrutte stadier. Spesielt gamle, grove og godt nedbrutte læger mangler helt. Kontinuiteten er derfor brutt mtp denne substratkvaliteten, men en svak dødved kontinuitet finnes trolig likevel (i små hurtig nedbrutte læger). Stående (ny)døde trær utgjør i parti relativt stor andel av det totale stående volum. For løvtrær utgjør bjørk og selje viktige treslag. I parti er det en del dødved av, og relativt grove bjørk. Flere gamle seljer forekommer, men dimensjonene er ganske små.
Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Almlia. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Almlia Naturtype: Gammel barskog - Gammel granskog UTM: Ø:487850, N:7633600 BMVERDI: A Hoh: 170-300 moh Areal: 157,54daa Innholdet i kjerneområdet og avgrensingsforslaget er så godt som det samme, og det er derfor ikke gitt noen separat beskrivelse av kjerneområdet. Artsmangfold Karplantefloraen er relativt variert. Med unntak av et lite men spesielt innslag av eng-/ skogkantarter begrenser mangfoldet seg til standardartene innefor de ulike vegetasjonstypene som opptrer. Variasjonen i vegetasjonstyper er imidlertid stor med tanke på områdets areal og inkluderer også særlig rik staudevegetasjon. Mosefloraen er ikke undersøkt godt. Det antas at mange økologiske grupper kan opptre innenfor avgrensingen grunnet stor variasjon i fuktighetsforhold, basetilgang, lys-skygge gradienter, forstyrrelsesregimer mm. Enkelte krevende råtevedarter kan inngå grunnet lang skoglig kontinuitet og fuktige lokaliteter. Lavfloraen er middels godt utviklet. En del fuktighetskrevende gammelskogsarter tilhørende lungenever-samfunnet inngår på rikbarkstrær (rogn og selje) og hengelav-samfunnet er godt utviklet i parti med mer sluttet og beskyttet nordvendt granskog. Det epifyttiske skorpelavselementet er imidlertid relativt svakt utviklet, både med tanke på spesielt fuktighetskrevende og spesielt kontinuitetskrevende arter. Sukkernål er påvist som beste signalart. Jordsoppelementet ble ettersøkt, men funnet mindre godt utviklet. Dette henger trolig sammen med liten dekning av tørre vegetasjonsutforminger på kalkrik mineraljord. Muligheten for at tidspunktet for inventering var ugunstig må likevel holdes åpen. I den nærliggende naturtypen Ørtfjellmoen er minst 13 rødlista skoglevende jordsopp påvist (DN-Naturbase 2006). Mangfoldet av vedsopp er relativt høyt, noe som henger sammen med den skoglige kontinuiteten. Totalt er 5 rødlistearter påvist og i tillegg et knippe signalarter. Tabell: Artsfunn i Almlia. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Busk- og bladlav Alectoria sarmentosa Gubbeskjegg NT 0 1 0 Lobaria pulmonaria Lungenever 2 1 2 Lobaria scrobiculata Skrubbenever 8 1 8 Skorpelav Chaenotheca subroscida Sukkernål 2 Sopp vedboende Climacocystis borealis Vasskjuke 2 Inonotus leporinus Harekjuke NT 2 Phellinus chrysoloma Granstokkjuke 4 1 4 Phellinus ferrugineofuscus Granrustkjuke 3 1 Phellinus nigrolimitatus Svartsonekjuke NT 2 Phlebia centrifuga Rynkeskinn NT 6 1 Pseudographis pinicola Gammelgranskål NT 6 1 1 2 Skeletocutis chrysella VU 1 Avgrensing og arrondering Det meste av den gjenstående gamle granskogen er figurert ut som kjerneområde. Kjerneområdet har en form og størrelse som gjør kanteffekter gjeldende i betydelig grad. Omkringliggende areal er i liten grad egnet som restaureringsareal uten å måtte iberegne en tidshorisont på minst hundre år. I nordvest avstenges dalen av fyllmasser fra Rana gruver. På grunn av disse forhold er kun et ganske snevert avgrensingsforslag rundt kjerneområdet presentert. Arealet vest for bekken er privateid og er derfor ikke inkludert i avgrensingen. Om man ser avgrensingen i sammenheng med den del av kjerneområdet som ligger på privat del så vurderes arronderingen som middels god tross lite areal. Isolert sett er avgrensingen lite god ettersom grensa blir liggende nede i selve bekkestrengen langs deler av det verneverdige arealet.
Andre inngrep Avgrensingsforslaget grenser i overkant (mot vest) til tippfyllinger fra Rana gruver. Vurdering og verdisetting Almlia-lokaliteten er liten og det har vært noe usikkerhet omkring hvorvidt et reservatforslag skulle gis eller ikke. Kjerneområdet omfatter det som er igjen av eldre granskog langs bekken og i lia ovenfor Almhaugen. Form og størrelse er slik at kanteffekter fra omkringliggende hogstflater gjør seg gjeldende i betydelig grad. Lokaliteten har sterkt preg av å være et restfragment og vanskelig topografi ser ut til å være eneste grunn til at det fremdeles står noe skog igjen her. Fragmentet har imidlertid store naturverdier både i egenskap av skogtilstand, utforminger, rikhet og artsinventar og må betraktes som et spesialområde i naturvernsammenheng. Sammen med at arealet tross alt er over 100 daa, er de spesielle naturverdiene grunnlag for at vi har valgt å avgrense et verneverdig område. Innholdet i kjerneområdet og reservatforslaget er så godt som det samme, og det er derfor ikke gitt noen separat beskrivelse av kjerneområdet. Sett i forhold til mangler i skogvernet (Framstad et al. 2002, 2003) vil Almlia-lokaliteten bidra til inndekking av den generelle og regionale mangelen (Nordland, mellomboreal sone); rike skogtyper (høystaudeskog). Lokaliteten scorer relativt høyt på mange av skogkriteriene grunnet langt fremskredet naturskogstilstand. Høy dekning av rike vegetasjonstyper tilsier høy verdi for kriteriet rikhet som vurderes som noe mellom ** og ***. Det er mulig å få til et relativt godt arrondert verneareal om man inkluderer den gjenstående eldre skogen på privat grunn på vestsiden av bekken mot gruveområdet. Avgrensingsforslaget slik det foreligger (begrenset til statskog sitt areal) må arronderingen i forhold til eksistrende naturverdier og topografi sies å være lite god (*). Samlet vurderes lokaliteten som regionalt verneverdig (**). I vurderingen er det lagt særlig vekt på områdets spesielle kombinasjon av skogtilstand og rikhet og mindre vekt på områdets størrelse som ellers ville tilsi lavere verdivurdering. Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Almlia. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde Urørthet Dødved mengde Dødved kont. Gamle bartrær Gamle løvtrær Arter Gamle edelløvtrær Treslagsfordeling Variasjon Rikhet Størrelse Arrondering 1 Almlia ** ** ** ** * - ** ** *** ** - - *** Totalt for Almlia * ** ** ** * - ** ** *** ** * * ** Samlet verdi Referanser Aarrestad, P.A., Brandrud, T.E., Bratli, H. og Moe, B., 2001. Skogvegetasjon. I: E. Fremstad og A. Moen (Red.), Truete vegetasjonstyper i Norge. NTNU, Vitenskapsmuseet. Rapport botanisk Serie, 2001-4, s. 15-44. Direktoratet for naturforvaltning - Naturbase 2006: http://dnweb5.dirnat.no/nbinnsyn/ Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. & Branderud, T. E. 2003. Liste over prioriterte mangler ved skogvernet. - NINA oppdragsmelding 769. 9pp. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. og Brandrud, T.E., 2002. Evaluering av skogvernet i Norge. Fagrapport 54, NINA. 146 s. Moen, A., 1998. Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss, 199 s. NGU 2006a. Berggrunnen i Norge N250: www.ngu.no/kart/bg250/ NGU 2006b. Kvartærgeologiske kart: www.ngu.no/kart/losmasse/
Almlia (Rana, Nordland). 416 Areal 173daa, verdi ** 429 Kjellar- Vadan 385 Stortjørna 341 67 Jervjarnhaugen Ørfjellhatten 273 1 Almlia 407 66 Almhaugen Ørfjellmoen Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog på Statskog SF's eiendommer 2006 ± Verneforslag Alternativ grense Kjerneområder Tidligere registreringer Omr. for vurdering (DN2006) Eksisterende verneområder Målestokk 1:11 000 Ekvidistanse 20m Rutenett 1km WGS84, sonebelte 33 Kartgrunnlag N50 Produsert 01.05.2007 7365000mN 487000mE 488000mE
Bilder fra området Almlia Oversiktsbilde oppover bekkedalen i Almlia. Gammel granskog omkranser bekken i store deler av strekket. Foto: Kim Abel Fra midten av bekkedalen hvor bekken plutselig forsvinner ned i berggrunnen. Ingen tredekning i dalbunnen her. Foto: Jon T. Klepsland Gammel granskog i den sørvendte lisiden av bekkedalen. Foto: Kim Abel Store snauhogstflater med kraftig bjørkeoppslag ovenfor bekkedalen og avgrensingen. Tipphaugene fra Rana gruver i bakgrunnen. Foto: Jon T. Klepsland