TILTAKSSTRATEGI FOR SMIL- OG NMSK-MIDLER FOR MODUM KOMMUNE 2016-2019 BAKGRUNN: Tilskudd som bevilges i henhold til Forskrift om miljøtiltak i jordbruket kommer fra bevilgninger over jordbruksavtalen. Tilskudd som bevilges i henhold til Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket kommer fra poster direkte over statsbudsjettet. Tilskuddsordninga som heter «Spesielle miljøtiltak i landbruket» forkortes til SMIL og tilskuddet til «Nærings- og miljømidlene i skogbruket» forkortes til NMSK. Forskrift om miljøtiltak i jordbruket ble endret fra februar i 2015, og det er nå bare de som er berettiga produksjonstilskudd som kan få SMIL-midler. I tillegg har kommunene fått vesentlig mindre penger overført. Det er kommunens oppgave å fastsette retningslinjer for bruken av midlene. I dette arbeidet har Modums kontaktutvalg for landbruket deltatt. Stortingsmelding nr. 9 (2011-2012) om landbruks- og matpolitikken («Velkommen til bords») setter mål om økt matproduksjon og verdiskapning. I 2014 laget Modum bonde- og småbrukarlag, Modum bondelag, Modum og Krødsherad skogeierlag og Modum kommune en utviklingsplan for landbruket. Utviklingsplanen er bygget på stortingsmeldinga «Velkommen til bords». Hovedmålene i utviklingsplanen er: Økt matproduksjon, verdiskapning og anerkjennelse av landbruket i Modum. Større synlighet og forankring av landbruket i kommunale planer i Modum. Landbruket i Modum skal bidra til vekst i annet næringsliv i kommunen. Innbyggerne i Modum skal tilbys naturopplevelser på bakgrunn av et aktivt landbruk. MÅLSETTINGER: Modum skal ha et aktivt jordbruk og levende kulturlandskap i god hevd. Dette betyr at en ønsker å hindre gjengroing av jordbruksarealer og bidra til at verneverdige bygninger som er viktige i kulturlandskapet blir ivaretatt. Det er et mål å hindre forurensning. Som en del av oppfølgingen av vannforskriften og vannrammedirektivet er det spesielt viktig å hindre erosjon fra jordbruksarealer. Videre skal forvaltningen av midlene bidra til at verdifulle naturtyper og arter blir ivaretatt i henhold til Naturmangfoldlova. Modum skal ha et aktivt skogbruk der det er et mål å øke produksjonspotensialet i skogen mht. investeringer i foryngelse, ungskogpleie,
kvalitetsfremmende tiltak og skogsbilvegnettet. Samtidig er det et mål å ivareta skogens miljøverdier. UTFORDRINGER FOR JORDBRUKET: Gjengroing av jordbruksarealer. Avrenning og erosjon fra jordbruksområder. Forfall av gamle bygninger som er viktige elementer i kulturlandskapet. Dette er som oftest bygninger som ikke lenger har noen driftsmessig verdi. Gjengroing av vann og vassdrag slik at innsyn og utsikt forringes og forsvinner. Seterlandskapet gror igjen og bygningene forfaller. Punktutslipp fra bl.a. faste utefôringsplasser og utegang av husdyr. Ivareta biologisk mangfold. UTFORDRINGER FOR SKOGBRUKET: Raskest mulig foryngelse etter sluttavvirkning. Øke interessen for viktigheten av ungskogpleie og til rett tid. Sørge for at skogsbilveinettet holder nødvendig standard. Ivaretakelse av og forståelse for skogens miljøverdier. EKSEMPEL PÅ PRIORITERTE MILJØTILTAK I JORDBRUKET: Eksemplene står ikke i prioritert rekkefølge. Det kan også være andre tiltak som kan være aktuelle. Rydding og inngjerding av gamle beiter i kulturlandskapet, der søker kan dokumentere et tilstrekkelig beitepress. Restaurering av verneverdige bygninger i kulturlandskapet. Hydrotekniske tiltak der det er forurensningsfare. Drenering på tidligere grøftet jordbruksjord, jf. Forskrift om tilskudd til drenering av jordbruksarealer. Erosjonssikring og flomsikring. Fangdammer er en viktig miljøfaktor. Dammene bremser og reduserer forurensningen. Omlegging fra korn til gras prioriteres i erosjonsutsatte områder. Info og tilrettelegging av turstier med særlig verdi. Informasjon og skjøtsel av kulturminner. Innsyn og tilgjengelighet i vann, vassdrag og kulturlandskap. PRIORITERTE NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET: Eksemplene står ikke i prioritert rekkefølge.
Tiltak for økt skogkultur, i samarbeid med nabokommunene. Tilskudd til ungskogpleie, suppleringsplanting, markberedning og førstegangstynning av furu. Skjøtsel av kantsoner mot vann og vassdrag. Hydrotekniske tiltak der det er forurensningsfare Fellestiltak for økt aktivitet og ressursutnyttelse i og fra skogen som kan bidra til økt avvirkning. Bruk av bioenergi. Tiltak som ivaretar miljøverdier som for eksempel friluftsliv, plante- og dyreliv. Ingen av listene er uttømmende. Tiltak som klart er i henhold til forskriftenes formål vil bli vurdert. GENERELLE BETRAKTNINGER: Tiltak som hindrer forurensning må prioriteres høyt. Tiltak i områder som er vurdert som verdifulle med hensyn til biologisk mangfold, og i kulturhistorisk- og kulturlandskapssammenheng vil bli prioritert høyt. For eksempel arealer i tilknytning til Blaafarveværket Tiltak som omfatter større områder og/eller som inkluderer samarbeid mellom flere grunneiere bør prioriteres høyt. Områder som tidligere har fått midler via områdetiltak bør følges ekstra opp. Det forplikter å få tilskudd. Etterkontroller som avdekker manglende oppfølging kan resultere i krav om tilbakebetaling av tilskudd. FORVALTNING AV NÆRINGS- OG MILJØTILTAKA: GENERELT: Alle tilskudd betales ut fra godkjente og dokumenterte utgifter. Det skal føres timelister og framlegges dokumentert regnskap før sluttutbetaling. Søknaden skal være ferdig godkjent før tiltaket settes i gang. Hele tilskuddsskalaen tas i bruk. Gode tiltak prioriteres med høyere tilskuddssats enn andre, mindre prioriterte tiltak. Pris på egeninnsats (manuelt) følger Innovasjon Norges satser (per dags dato 350 kr/time). Det benyttes et felles grunnlag for kostnadsvurdering av tiltak i midtfylket Søknadsfrist 1. mai, hovedomgang, og en ekstra søknadsomgang 1. oktober (med forbehold om at det er penger igjen). Søknad om tilskudd til ungskogpleie (NMSK) vil bli vurdert fortløpende som tidligere. MILJØTILTAK I JORDBRUKET: Restaurering av verneverdige bygninger:
Tilskuddssats 20-35 %. Tilskuddet skal i hovedsak gå til eksteriørmessige utbedringer. Svært restriktive til innvendige utbedringer. Arbeidet skal gjennomføres etter antikvariske prinsipper. Bygningsmiljøets helhet er svært viktig ved vurdering av søknaden. Gammel kulturmark/rydding: Tilskuddssats 40-60 %. Det er kun de som er berettiget produksjonstilskudd som kan søke. En skriftlig avtale skal være vedlagt søknaden. Den skal blant annet skal inneholde at gjerdet som settes opp følger eiendommen etter at leieperioden er avsluttet. Kvaliteten på landskapet er avgjørende. Det gjøres en vurdering om størstedelen av beitet vil kunne få kvaliteten innmarksbeite (jf. Definisjon for gårdskarta, Norsk institutt for bioøkonomi) og hvor synlig området er i bygda. Krav om tilstrekkelig beitepress. Krav om beiting i minimum 10 år Kvist skal samles. Eventuelt brenning skal være i henhold til Modum kommunes «forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Modum kommune, Buskerud» Gjerding: Krav til permanent gjerde. Kulturminner og kulturmiljøer: Tilskudd 40 70 % av godkjent kostnad. Kan være aktuelt for mindre bygninger som ikke er i bruk i drifta. Eksempel: gamle boplasser, hustufter, ruiner, gravhauger, rydningsrøyser, bygdeborger. Listen er ikke uttømmende. Biologisk mangfold, områder og arter med spesiell verdi etter naturmangfoldloven: Tilskuddssats 70-100 %. Dette fordi disse tiltaka sjelden har noen næringsmessig verdi. Miljøtekniske tiltak: Fangdammer Tiltak som reduserer risiko for tap av plantevernmidler («biobed») Tilskuddssats 50-70 %. Hydrotekniske tiltak, for eksempel sikring av planerte områder, åpne avskjæringsgrøfter, grøfterens, åpne gamle bekkelukkinger. Tilskuddssats 30-50 %. Kr. 15.000,- som nedre grense for tilskuddsberettiga tiltak. Drenering (Forskrift om tilskudd til drenering av jordbruksjord): Arealet må være grøftet fra før. 1000 kr per daa for drenering av jordbruksjord, avgrenset til systematisk grøfting, profilering og omgraving. Ved annen type grøfting kan det gis 15 kr per løpemetergrøft begrenset oppad til 1000 kr per daa. Beregnet tilskudd under 3000 kr per søknad utbetales ikke.
Søknadene prioriteres der tiltaket gir både økt jordbruksproduksjon og faren for vannforurensing reduseres. Omlegging fra korn til gras i erosjonsutsatte områder: For omlagte arealer om lag kr 100,- pr daa i 3-5 år Tilskuddssats 20-40 % for investeringer. Tilskuddet gjelder arealer med høg erosjonsrisiko. NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET: Skogkultur: Tilskudd til ungskogpleie, suppleringsplanting og markberedning, 40 % av godkjente kostnader. Tilskudd til skjøtsel av kantsoner mot vann og vassdrag i prioriterte områder, med inntil kr. 400,- pr. daa. Tilskudd til førstegangstynning av furu, kr. 30,- pr. m 3. Miljøtiltak: Et særskilt miljøtilskudd er forbeholdt de kommunene som har gjennomført MiS-registreringer (kompensasjon for å avstå fra hogst i 10 år). FØLGENDE TILSKUDDSORDNINGER ADMINISTRERES AV FYLKESMANNEN: Organisert beitebruk Opprusting/bygging av skogsbilveger