SJEKKPOSTEN TIDSSKRIFT FOR FN-VETERANENES LANDSFORBUND. NR 1/2008. Bæreias historie FN - hva er det? Tanker om veteraner og veteranoppfølging

SJEKKPOSTEN TIDSSKRIFT FOR FN-VETERANENES LANDSFORBUND. NR 1/2008 Bæreias historie FN - hva er det? Tanker om veteraner og veteranoppfølging

SJEKKPOSTEN TIDSSKRIFT FOR FN-VETERANENES LANDSFORBUND. NR 1/2008 Nr. 1-2008 ISSN: 1503-3309 Bæreias historie FN - hva er det? Tanker om veteraner og veteranoppfølging Forsidebilde: Fra Bæreia. Foto: Glåmdalen Ansvarlig utgiver: FN-Veteranenes Landsforbund Postboks 1635, Vika 0119 Oslo F R A R E D A K T Ø R E N : L E D E R : Bæreia er kommet hjem President: Odd Helge Olsen Alkeveien 3, 4623 Kristiansand S Mob.: 40 83 45 01 (p) Tlf.: 38 08 74 89 e-post: oholsen@losmail.no Forbundets høye beskytter: Hans Majestet Kong Harald V Generalsekretær: Vidar Falck Tlf.: 23 09 35 48 Mob.: 91 30 75 54 e-post: e-vfalck@mil.no Informasjonssjef/redaktør: Kristin Bjerkli Tlf.: 23 09 35 54 Mob.: 91 57 85 73 e-post: e-kbjerkli@mil.no Redaksjonskomite: Dan Viggo Bergtun Erling Hoém Odd Sverre Knutsen Øystein Frøiland Ekspedisjon: Jan Steen Tlf.: 23 09 38 40 e-post: e-jsteen@mil.no Leder kameratstøtte: Knut Østbøll Tlf.: 91 17 63 51 e-post: e-kostboll@mil.no Forbundssekretær: Berit Magnussen Tlf.: 23 09 35 49 Mob.: 47 32 76 20 e-post: e-bemagnussen@mil.no Forbundets hjemmesider: www.fnvlf.no Husk å melde adresseforandring til FNVLF, telefon 23 09 38 40 eller faks 23 09 37 77. Neste utgave av Sjekkposten kommer i mai 2008. Bidrag i form av tekst og bilder må være redaksjonen i hende senest 15. april. Trykk: Nr1Arktrykk as VETERANARBEIDET er i medvind for tiden, og vi har lykkets med å sette veteransaken på den politiske dagsordenen. Men dette betyr ikke at vi kan sette ned tempoet i vårt kommunikasjonsarbeid. Tvert i mot er det viktigere enn noen sinne å sikre synlighet i media, for å holde fokuset oppe for vår sak. Det vil vi fortsatt jobbe for her i FNVLF, og håper alle aktive lokallag og medlemmer vil fortsette å bidra i arbeidet. For uten aktive lokalforeninger intet Forbund! Det er mange som har understreket viktigheten av å følge opp veteraner i det siste, som forsvarssjef Sverre Diesen i sitt foredrag 26. November i Oslo Militære Samfund, og forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Eriksen i sitt nyttårsforedrag, hvor hun bl.a. kunngjorde kjøpet av Bæreia som Veteransenter. Ingenting kunne glede oss i FNVLF mer, som siden 1997 har jobbet aktivt for nettopp dette. Nå senest uttalte Laila Dåvøy (KrF) i Bergens Tidende 11. Februar i år, at Forsvaret må ta et større ansvar for soldatene etter utenlandstjeneste og foreslår fem års tett medisinsk oppfølging. Vi ser med andre ord en positiv dreining i holdninger og tanker om veteraner og veteranoppfølging. På side 14 og 15 har vi i dette nummeret gjengitt utdrag fra to foredrag i Oslo Militære Samfund på nyåret. Det er tanker om veteraner og veteranoppfølging fra en senior offisers og fra en yngre offisers ståsted som er høyst aktuelle. To viktige begivenheter står for tur her i FNVLF; Landsmøtet i Stavanger 27.-29. april, og den nasjonale UNIFIL 30 års markeringen i Oslo 23.-25. mai. Dette medfører at neste nummer av Sjekkposten først vil komme i begynnelsen av mai, og at Sjekkposten nr.3-2008, vil bli et tema-nummer om UNIFIL. I skrivende stund har jeg fungert som ny Informasjonssjef etter Dag Rydmark i knappe 19 dager, og er kastet rett ut i det første nummeret av Sjekkposten i 2008. Med bl.a bakgrunn som Kommunikasjonssjef i Forsvarsbygg, der en av ansvarsområdene mine var kommunikasjonsstøtte til INTOPS kontoret der, har jeg noe innsikt i Forsvaret og internasjonale operasjoner, men læringskurven er allikevel bratt men interessant. Når ting roer seg litt etter hvert, håper jeg på å få besøkt noen lokallag, for å bli nærmere kjent med dere der ute, og det lokale arbeidet. Sjekkposten og Webben er bindeleddet mellom sekretariatet og dere 7204 medlemmer og 48 lokallag, som skal skape en felles identitet, tilhørighet og samhold i Forbundet. Avslutningsvis oppfordrer jeg dere derfor til å fortsette med å sende inn stoff eller forslag til saker. Kristin Bjerkli Informasjonssjef Gratulerer til alle Veteraner, Bæreias venner, Pårørende og alle dere andre som har et hjerte som banker for Bæreia. Bæreia er endelig kommet hjem. Under Forsvarsministerens foredrag i Oslo Militære Samfund den 7. januar meddelte Anne-Grete Strøm-Eriksen at Forsvaret kjøper Bæreia og etablerer dette som et veteransenter. Det er i hovedsak det samme som Forbundet har jobbet for siden 1997. Om Bæreia og veteranene sa Forsvarsministeren blant annet: «Jeg har mange ganger sagt at personellet er Forsvarets viktigste ressurs. Det medfører at vi må føre en personellpolitikk som gjør oss i stand til å rekruttere og beholde dyktige kvinner og menn. Men ansvaret slutter ikke der. Vi har også et ansvar etterpå, når våre veteraner trenger hjelp og støtte etter en tjeneste som til tider kan påføre dem store belastninger. Vi er opptatt av at veteranene sikres oppfølging, og at vi som samfunn sørger for at de kvinner og menn vi sender ut i internasjonale operasjoner sikres nødvendige rettigheter, enten det gjelder på det økonomiske, medisinske, eller på andre områder. I Forsvarsdepartementet gjennomfører vi derfor et omfatende arbeid for å styrke veteranenes rettigheter. Noen tiltak er igangsatt allerede, og vi vil i tiden fremover prioritere oppfølgingen av veteraner ytterligere. Vi ønsker blant annet å gi veteranene et godt tilbud om velferd og rekreasjon. I denne prosessen har vi vurdert forskjellige løsninger. Og vi har nå kommet til at det beste alternativet er å kjøpe Bæreia ved Kongsvinger og etablere dette som vete ransenter. Jeg er glad for at også veteranorganisasjonene støtter denne beslutningen.» På vegne av alle veteraner, veteranenes familier, pårørendegrupper og Bæreias venner vil jeg igjen takke Forsvarsministeren for den kloke beslutning hun har tatt. I tillegg vil jeg også takke Forsvarssjefen som i skrift og tale har anbefalt Bæreiea som morgendagens veteransenter. Med den erfaring og kompetanse som fins i sekretariatet og blant våre medlemmer er vi klare til å bidra med konstruktive innspill i prosessen mot det endelige mål: Bæreia som et komplett Veteransenter 3

Krigsinvalidehjemmet Bæreia s historie BÆREIA: Stedet ligger vakkert plassert ved Bæreiasjøen. Foto; Jens Haugen, Glåmdalen Krigsinvalideforbundet, som ble stiftet i 1954, hadde sett at mange krigsveteraner slet med store psykiske problemer etter sin krigsinnsats. Dette resulterte i at mange fant trøsten i alkoholen og havnet ute på gata. Av Knut Østbøll Den første tanken som dukket opp fra Krigsinvalideforbundet i 1955 vedrørende dette problemet, var å bygge feriehytter rundt omkring i landet. I ettertid må vi bare si at det var godt det ikke ble noe av dette prosjektet. Det var jo omsorg og hjelp disse veteranene trengte. En artikkel om problematikken/rundt dette i Aftenposten 1956 vakte stor interesse hos ekteparet Eng i Kongsvinger, og dette ekteparet ble de store pådrivere for byggingen av et rekreasjonshjem for krigsinvalider i Kongsvinger. Det første de trengte var en tomt å bygge et hjem på. Dette løste seg ved at gode venner av ekteparet Eng, ekteparet Delphin donerte tomt ved Bæreiasjøen. Neste utfordring var penger til å få bygget hjemmet. En massiv pengeinnsamling ble løsningen: Keiser Haile Selassie av Etiopia besøkte Norge i 1955 og ga i sin begeistring kr. 100.000 til humanitært formål. Disse midlene havnet på Bæreia. Et storshow på Kongsvinger travbane bidro med 30.000 kroner. Hjemmestyrkene i distrikt 12 ga et stort beløp og i tillegg var det en rekke andre givere. Rikstrygdeverket bevilget et lån på 200.000,- kroner og man kunne sette i gang prosjektet. 24 februar 1959 ble krigsinvalidehjemmet åpnet av Kong Olav V. Bæreia er utbygget flere ganger og består i dag av 54 rom med ca 85 sengeplasser og et samlet byggeareal på 3707 m2. I hovedbygningen finner man: Terapisvømmebasseng, trimrom (m/bordtennis, biljard, luftgeværbane, solarium og diverse treningsapparater). Hjemmet har et flott bibliotek med et rikt utvalg av litteratur fra bla. 2 verdenskrig. Hjemmet har også turløyper, robåter, kanoer, ski og sykler til gjestene. Fremtidig bruk: Under Bæreias 30 års jubileum i 1989, der forøvrig Kong Olav V var tilstede, holdt daværende forsvarsminister Johan Jørgen Holst en tale hvor han uttalte at departementet utredet en bredere bruk av stedet (Bæreia) som rekreasjonssted for norske FN soldater. Dette var den første spiren til den fremtidige bruken av Bæreia. Dessverre ble hele saken lagt på is, inntil FN-Veteranenes Landsforbund (FNVLF) i 1997 tok saken opp igjen. FNVLF fikk i 1999 penger fra Forsvarsdepartementet til å etablere en prøve ordning, der veteraner fra Internasjonale operasjoner kunne komme til Bæreia på rekreasjonsopphold. I den samme perioden skulle alle Kameratstøtte seminar arrangeres på Bæreia. Prøve perioden varte i to år, og evaluerings rapporten viste at stedet var meget godt egnet som et fremtidig senter for veteraner fra Internasjonale tjenester. 1 januar 2002 ble det ansatt en person (hvem?) som i samarbeide med FNVLF og Bæreia hjemmet, skulle forberede en gradvis opptrapping av aktiviteten for veteraner fra Internasjonale tjenester. I forbindelse med regjeringsskifte høsten 2001, endret den nye regjeringen den økonomiske støtten til Bæreia prosjektet fra en ramme bevilgning, til at Bæreia skulle være selvfinansisert, med siste støtteutbetaling i 2004. Dette medførte at FNVLF ikke hadde økonomi til å kunne overta stedet, og hjemmet ble etter hvert gitt som gave til LHL fra 1 januar 2005. FNVLF tok i midlertidig opp igjen samarbeidet med de nye eierne LHL, og har brukt stedet fast igjen fra 1. januar 2006. I 2006 ble det etter initiativ fra FNVLF opprettet en ny prosjektgruppe, sammen med LHL og en representant fra Forsvarets Veteranadministrasjon, for igjen å se på muligheten av at Bæreia kunne bli et senter for Veteraner fra Internasjonale tjenester. Denne gruppen leverte sin innstilling til Forsvarsjefen oktober 2006. Forsvarssjefen viste stor interesse for prosjektet, og etablerte et eget utvalg ( Solli utvalget ) som leverte sin innstilling i mai 2007. Også Solli utvalget anbefalte Bæreia som et fremtidig senter for veteraner fra Internasjonale tjenester. Forsvarsjefen gikk inn for at Bæreia skulle bli et senter for veteraner, og FD satte i gang en lang prosess sammen med Forsvarsbygg, som endte med at Forsvarsministeren i Oslo Militære samfunn den 14 januar meddelte at FD hadde bestemt seg for å kjøpe Bæreia senteret fra LHL. FNVLF regner med å bli tungt involvert som rådgivere ifb med etableringen av Bæreia som et rekreasjonssenter / behandlings senter for veteraner fra Internasjonale tjenester både når det gjelder innhold og aktiviteter. Landsmøte 2008 Landsmøtet går av stabelen i Stavanger, som er Europeisk kulturhovedstad i 2008, 27-29 april på Radisson SAS Atlantic Hotell Rogaland FNVF har ansvaret for den tekniske gjennomføringen av landsmøtet, samt det som skal foregå fredag kveld. Da vil det bli omvisning på Norsk Oljemuseum med bespisning på Bølgen og Moi restaurant. En flott restaurant som ligger helt ved sjøkanten. Delegatene velger selv om de ønsker å være med på dette arrangementet. Selve landsmøtet starter lørdag 26 april kl.0900 og går fram til søndag 27 april ca kl.1400. Lørdag kveld skal vi ha en hyggelig middag. Hva er gjort? Lokalforeningene har nå hatt anledning til å komme med innspill til strategisk plan for 2009-2012 og virksomhetsplan for 2009 og -10. Dessuten har forslag til nye vedtekter vært ute til høring. Andre forslag har de også hatt muligheter til å sende inn. (navnendring) Dessuten har foreningene meldt inn hvor mange som deltar på landsmøtet. Navnene kommer etter hvert. Kontakten med hotellet er opprettet og sakene som skal behandles på landsmøtet er nå under utarbeidelse, slik at styret vil ha de til behandling på neste styremøte i begynnelsen av mars. Vi håper at landsmøtet gjennomføres i en hyggelig tone hvor veteranene og deres pårørende er i fokus. FNVLF ønsker sammen med Rogaland FNVF velkommen til olje- og kulturbyen Stavanger 4 5

Ledermøte i Kameratstøtten på Bæreia Den årlige lederkonferansen for kameratstøttegruppen ble, tradisjonen tro, gjennomført på Bæreia den første helgen i februar. Årets samling hadde rekordmange deltakere, med hele 28 representanter for lokalforeningene og Pårørendegruppa FN/NATO Veteraner. Av Vidar Falck. Undertegnede deltok som observatør for første gang som fersk generalsekretær i FNVLF, og hadde stort faglig og personlig utbytte av konferansen. Leder kameratstøtte i FNVLF, Knut Østbøll, hadde som vanlig regien, og i samarbeid med staben på Bæreia hadde han lagt alt til rette for en meget vellykket konferanse, der formålet som vanlig var en kombinasjon av menings- og erfaringsutveksling om kameratstøttearbeid, og faglige orienteringer og diskusjoner. Bæreia viste seg i sin aller beste vinterskrud det kunne nesten virke som om stedet hadde pyntet seg med festdrakt etter nyheten om at Forsvaret skal overta stedet til bruk som et rekreasjonssenter for alle veteraner. Dette har vært en hjertesak for FNVLF i en årrekke, og det er med stor tilfredshet vi kan konstatere at denne saken nå ser ut til å bli løst på en meget tilfredsstillende måte. Redegjørelsen fra oberstløytnant Erik Myroldhaug fra Forsvarets veteranadministrasjon om denne saken fikk derfor en meget god mottakelse, selv om enkelte tok til orde for at Bæreia etter hvert bør bli noe mer enn et rent rekreasjonssenter, i tråd med det FNVLF tidligere har foreslått. Nytt lavterskeltilbud på nett Kameratstøttearbeidet er en av bærebjelkene i FNVLFs arbeid. Hittil har dette arbeidet hovedsakelig stått på to bein: personlig kontakt og kameratstøttetelefonen. I fjor fikk FNVLF gjennom Mental Helse Norge (MHN) tilsagn om støtte fra Helse og rehabilitering til å etablere et nytt lavterskeltilbud på internett, kameratstøtte.no, basert på MHNs tjeneste sidetmedord.no, der veteraner som føler at de sliter med minner og reaksjoner etter tjenesten, kan få anledning til å skrive til noen som forstår deres situasjon, eller rett og slett skrive seg ut av de vonde tankene. Orienteringen om dette prosjektet, som ble gitt av Arne Kristian Johnsen fra MHN, ble møtt med stor interesse, og det ble fra flere hold understreket hvor viktig det vil være at de som svarer er likemenn med erfaring fra internasjonale operasjoner. Viktig med nye tanker Svært mye av kameratstøttearbeidet dreier seg om personer som sliter med psykiske problemer. En viktig del av lederkonferansen er derfor å se på nye eller alternative behandlingsmetoder for personer med psykiske problemer ikke for å utdanne oss til behandlere eller terapeuter, men for at vi skal kjenne til og til en viss grad forstå hvilke tilbud som finnes. Denne gang kom kunstner og billedterapeut Eva Skarderud Jensen, som blant annet arbeider på psykiatrisk avdeling på Kongsvinger sykehus, og orienterte om billedterapi som krisehåndtering. I sitt meget tankevekkende og sterke foredrag viste hun hvordan klientene ved å tegne og male kan klare å gi uttrykk for tanker og følelser som det er vanskelig å beskrive med ord. I de senere år der det nærmest blitt automatikk i at så snart det skjer en dramatisk begivenhet, skal kriseteam inn for å gjennomføre en eller to, relativt korte, samtaler med de som er berørt. Hensikten er den beste, nemlig å bidra til at personer som har hatt traumatiske opplevelser, skal unngå fremtidige problemer, - men virker det? Forsker Hege Kornør fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) redegjorde for et forskningsarbeid om dette som konkluderer med at psykologiske debriefinger, som ikke følges opp med konkrete tiltak, i beste fall ikke har noen påviselig virkning, men at de i en del tilfeller faktisk kan forverre situasjonen. Foredraget førte til en voldsom diskusjon, der både konklusjonene og forskningsmetoden ble dratt i tvil, men som endte med bred enighet om at psykologisk debriefing må være en del av et program for langsiktig oppfølging av de berørte, dersom den skal ha noen hensikt. Positiv til samarbeide med FNVLF Når norske styrker og enkeltpersoner blir sendt ut som deltakere i ulike landoperasjoner utenlands, blir de operativt underlagt Fellesoperativt hovedkvarter i Stavanger, mens Administrativ Foresatt Avdeling/ Hærens Styrker (AFA HSTY) blant mye annet ivaretar arbeidsgiveransvaret for personellet. Dette innebærer blant annet å være kontaktpunkt mellom de som er ute og deres pårørende hjemme, og å følge opp personellet etter tjenesten ved behov. Det er også AFA som har ansvaret for å ta i mot de som blir skadet eller som omkommer i en misjon, og for å følge opp de det gjelder og deres familier det første året etter hjemkomst. Sjefen for AFA HSTY, oberstløytnant John Petter Bachke, holdt en meget engasjert og engasjerende orientering om sin avdeling og hvordan de løser sine, ofte meget krevende oppgaver. Han var svært positiv til et nærmere samarbeid med FNVLF, både i forbindelse med forberedelser for deployering, mottak ved hjemkomst/dimisjon og senere oppfølging av veteraner. Engasjerende avslutning Etter en lang og krevende lørdag gjorde det godt å samles til festmiddag og sosialt samvær, der de fleste problemer, både i kameratstøttearbeidet og verden forøvrig trolig fant sin løsning. Søndag morgen var satt av til diverse orienteringer, der blant annet Agnar Grøneng fra ITEL hadde en gjennomgang av kameratstøttetelefonen. I diskusjonen var det bred enighet om at selv om det nå er behov for å gjennomføre repetisjonskurs i kameratstøtte, er det viktigere å fortsette å utdanne nye medlemmer til kameratstøttegruppene gjennom den tretrinns kursrekken som nå er godt etablert. Det var også bred enighet om at FNVLF skal fortsette arbeidet for å etablere aktive kameratstøttegrupper ved så mange lokalavdelinger som mulig, og at det må være en målsetting at alle lokalforeninger skal ha minst en kameratstøttekontakt som har gjennomgått minimum grunnkurset. Som avslutning på møtet holdt sjefen for kontor for psykiatri og stressmestring, John Reicheldt, et meget engasjerende, provoserende og dypt alvorlig foredrag om hvordan ulike mennesker opplever og takler hverdagen på godt og vondt. Vi har alle ulik bakgrunn, ulike erfaringer og ulike forutsetninger, slik at det er normalt at vi reagerer ulikt på tilsynelatende like opplevelser. I mange tilfeller er det best at den enkelte selv tar ansvar for seg selv. Utfordringen er å finne de som trenger hjelp og støtte, og så sørge for at de får den når de trenger den. Foredraget provoserte frem en rekke kommentarer og livlig diskusjon om et tema der mange i salen hadde betydelig erfaring 6 7

FN hva er det? SIKKERHETSRÅDET: Avstemming over viktige saker i sikkerhetsrådet i FN Det er i mange sammenhenger veldig lett å skylde på FN, at FN skulle gjøre både det ene og det andre. FN fungerer ikke, FN er håpløst dyrt og byråkratisk. Ja, utsagnene er mange og flere blir det sikkert i fremtiden. Men hva er FN og hvem er FN? Enkelt sagt er FN 192 nasjoner, for alle praktiske formål, av alle selvstendige nasjoner i verden. Tar vi dette utgangspunktet, da er det vel verden da, som skal gjøre både de ene og det andre? Det er det vel verden som ikke fungerer, er håpløst dyrt og byråkratisk? Muligens det, men som de fleste forstår, er det ikke fullt så enkelt. De Forente Nasjoner - FN FN består av seks hovedorganer; Generalforsamlingen, Sikkerhetsrådet, Tilsynsrådet, Det sosiale og økonomiske råd, Den Internasjonale Domstolen og Sekretariatet. Alle disse med unntak av Den Internasjonale Domstolen som er plassert i den Haag, er lokalisert i New York. Jeg skal i denne artikkelen konsentrere meg om Generalforsamlingen, Sikkerhetsrådet og Sekretariatet. Generalforsamlingen. La meg begynne med Generalforsamlingen, også kalt the parlament of nations. Jeg vil sammenligne Generalforsamlingen med Stortinget med representanter fra alle fylker. Men i motsetning til i Stortinget, har her hvert fylke EN stemme og intet fylke eller nasjon har da i prinsippet samme makt eller innflytelse. Noen oppfatter dette som urettferdig, da de enten har mange flere innbyggere, betaler mer i faste bidrag til organisasjonen og så videre. Vel, til det siste, det er ikke slik i Norge at de som betaler mest i skatt til staten eller kommunen sin, skal ha mer innflytelse på de avgjørelser som Stortinget og kommunestyrer fatter. FN har istedenfor et skattesystem, en bidragsskala, ikke så ulikt vårt skattesystem. Med denne bakgrunn er i prinsippet alle nasjonene likeverdig, fordi de i utgangspunktet bidrar etter evne. For å gi noen eksempler på hvordan dette slår ut, så betaler USA 22 % av FNs faste budsjett og 26,69 % av FNs budsjett for fredsbevarende operasjoner. Norge bidrar for tiden med 0,67 % til begge budsjettene. I Stortinget gjennomføres debatter og det samme skjer i Generalforsamlingen. Stortinget har fagkomiteer, slik som Utenrikskomiteen, Forsvarskomiteen og så videre. FNs Generalforsamling har samme systemet gjennom seks komiteer, som av enkelthet, nevnes 1. komité, 2. komité og så videre. De fulle navn på komiteene er: 1. komité Komité for avvæpning og internasjonal sikkerhet 2. komité Komité for økonomiske og finansielle spørsmål 3. komité Komité for sosiale, humanitære og kulturelle spørsmål 4. komité Komité for spesielle politiske- og dekoloniseringsspørsmål 5. komité Komité for administrative og budsjettsaker 6. komité Juridisk komité Jeg skal ikke bruke tid på å gå gjennom i detaljer hva de forskjellige komiteene har ansvar for, til det kan dere logge dere inn på www.un.org/ga/, men jeg skal raskt fortelle at for spørsmål som gjelder fredsbevarende operasjoner, så er det to komiteer som peker seg ut, nemmelig 4. komité og 5 komité. 4. komité har en underkomité som heter Spesialkomiteen for fredsbevarende operasjoner, og det er her medlemslandene gir sine synspunkter på hvordan Generalsekretæren skal drive sin virksomhet innenfor dette fagfeltet. Komiteen er også kaldt C-34 etter at den i 1984 hadde 34 medlemsland som på det tidspunktet var troppebidragsland til FNs fredsbevarende operasjoner. I 2007 var antall medlemsland økt til 124 samt 17 observatører. 5. komité er den komiteen som FAKTA : FN har 192 medlemsland Opprettet 24. oktober 1945 av 50 medlemsland FN sekretariatet har ca 8900 ansatte fra 170 land Aktuelle websider: www.un.org www.un.org/ga/ www.un.org/docs/sc/ www.un.org/peace/ behandler FNs budsjetter og administrative spørsmål som inkluderer budsjettet for fredsbevarende operasjoner etter den før nevnte bidragsskalaen. Det er viktig å forstå at Generalforsamlingen ikke utarbeider lover og regler nedfelt i paragrafer som medlemslandene er pålagt å følge, men resolusjoner som må ratifiseres av medlemslandene. Sikkerhetsrådet. Sikkerhetsrådets mandat er i hovedsak rettet mot fred og sikkerhet. Sikkerhetsrådet er en 24/7 organisasjon som møtes når det er nødvendig og er den instans i FN som kan pålegge nasjoner å følge vedtatte pålegg gjennom sin myndighet under kapittel 7. Som militær fredsbevarer kjenner vi dette som en betegnelse på myndighet for en operasjon å bruke makt for gjennomføring av mandatet. Kapittel 7 har et mye videre aspekt og gjennom kapittel 7 har Sikkerhetsrådet, eller Rådet, som det også kalles, myndighet til bl.a. innføring av våpenembargo og lignende pålegg. Rådet består, som de fleste av dere vet, av 15 medlemmer, derav fem faste (P5) med vetorett. I 2008 er følgende nasjoner medlem av Rådet; USA, Storbritannia, Kina, Frankrike, Russland som de faste og 10 valgte som er Burkina Faso, Costa Rica, Kroatia, Libya, Vietnam, Indonesia, Italia, Panama og Sør Afrika. Norge har vært medlem av Sikkerhetsrådet fire ganger, 1949-1950, 1963-1964, 1979-1980 og sist 2001 til 2002. I tillegg til våre fire perioder i stolen rundt det runde bordet i Sikkerhetsrådssalen, er selve salen gitt som gave fra Norge til FN, så våre bånd er kontinuerlig knyttet til denne viktige institusjonen innen FN familien. Rådet har fra starten av til 6. februar totalt gjennomført 5831 møter og vedtatt 1798 resolusjoner. Går en gjennom resolusjonene, ser en at antallet har øket betraktelig de siste årene og tekstene er blitt mer omfattende. For å få gjennom en resolusjon må den ha minst ni stemmer og ingen av de fem faste må bruke sitt veto. Mer fakta om Sikkerhetsrådet finnes på www.un.org/docs/sc/. Sekretariatet. Sekretariatet er på mange måter FNs utøvende organ og ledes av en Generalsekretær, for tiden den sørkoreanske karrierediplomaten Ban Kimoon som overtok etter den mer kjente Kofi Annan fra Ghana. Det har siden opprettelsen av FN i 1945 vært i alt åtte Generalsekretærer hvor Norge gjennom Trygve Lie hadde den første. Sekretariatet har rundt 8900 ansatte fra i alt 170 land og består i dag av åtte departementer og fire kontorer. Sekretariatet er i hovedsak lokalisert i høyblokka inne på FNs området mellom 42. og 48. gate på FN-området i New York, men grunnet plassproblemer er det leid en del kontorplass også andre steder på Manhattan. I tillegg er Sekretariatet til stedet i Addis Abeba, Bangkok, Beirut, Geneve, Nairobi og Wien. Oppgavene er like varierte som de problemer som håndteres av FN og strekker seg fra fredsbevaring til mekling i konflikter samt økonomiske og sosiale trender i verden. For oss fredsbevarere er departementet for fredsbevarende operasjoner (DPKO) det mest kjente. DPKO er under nåværende Generalsekretær omorganisert hvor hovedendringen er opprettelse av et eget departement for logistisk støtte (Department of Field Support (DFS)). DPKO ledes av den franske diplomaten Jean-Marie Guéhenno og hvor generalmajor Per Arne Five fungerer som FNs militærrådgiver og leder for kontoret for militære saker. DPKO består av hovedpilarer; kontoret for operasjoner, kontoret for militære saker, kontoret for lov og orden samt avdelingen for policy, evaluering og trening. Oberst Øyvind Dammen har siden august i år vært tilknyttet den faste norske delegasjonen til FNs hovedkvarter i New York som militærrådgiver. Gjennom Sjekkposten vil Dammen gi leserne et innblikk i dette systemet som er så viktig for verdensfreden. 8 9

Jubileumsåret har begynt! Oppvarmingen er over, nå tar vi fatt på selve jubileumsfeiringen. Og det skal skje mye, lokalt, nasjonalt og også i Libanon Bestill UNIFILjubileets artikler Minnemedalje og diplom vil bli tildelt kostnadsfritt de av våre medlemmer som har deltatt i en UNIFIL-operasjon. Bestill hos fnvlf@fnvlf.no om du ønsker det tilsendt eller overlevert ved en tilstelning. Er du ikke medlem, sender du kupongen nederst på siden først. Diplomene og medaljen tilsendes i mars 2008. Jubileums t-shirt kr. 120,- + porto kr 25,-. Tilsendes i mars 2008. Jubileumsjakke og caps kr. 995 + kr 65,- porto. Utleveres fortløpende med ca fire ukers leveringstid. Jubileumsboken. Nyopptrykk av i kamp for fred med hilsen. Kr 298,00 + 65,- porto Leveres ca. april. Dette kan bestiles på fnvlf@fnvlf.no. husk å oppgi antall, størrelser og adresse. Medlem fra før Ønsker å bli medlem Arrangementer i Libanon FNVLF arrangerer i samarbeid med lokale myndigheter en minnemarkering i Ebel-El Saki 16. og 17. mai. Programmet for dette arrangementet vil bli lagt ut på weben senere. I anledning UNIFIL- markeringene i 2008 er det flere operatører som planlegger turer til Libanon medio mai. GLÅMDAL FN VETERANFOR- ENING er en av dem. De har lagt opp til avreise fra Gardermoen 11. mai med hjemkomst 18. mai. Overnatting i Beirut skjer på Royal Garden i i Ebel selvfølgelig på Dana. De er også i forhandlinger om leiebilder slik at man skal kunne komme seg rundt i det gamle NORBATT området. Du kan sjekke med arve.nilsen9@gmail.com om det er ledige plasser, men gjør det fort. Kalinka-tours AS i samarbeid med Norsk Veterannettverk kan også være behjelpelige med alternative reiser, prøv heidi@kalinkatours.no, telefon 35 98 99 62. De har en tur som starter 11. mai med Air France via Paris eller Czech Airlines via Praha, med retur enten 20. eller 19. mai. Det er få plasser igjen her også. Her blir man fire døgn i Sør-Libanon og alle får god anledning til å besøke stedene de tjenestegjorde, enten det var i UNIFIL HQ, NMC, FMR eller NORBATT. Av praktiske årsaker overnatter alle i Ebel es Saqi, men husk at det er svært korte avstander. Lokale arrangementer De første lokalforeningene har nå begynt å fastlegge sine festdager. På sikt håper vi at samtlige 50 skal ha et arrangement, stort eller lite. Alle foreninger har fått tilsendt informasjoner om hva som kan inngå i et slikt arrangement. Skulle du være i tvil om noe er det bare å ta kontakt med sekretariatet. Nasjonalt arrangement Planleggingen av den store UNIFILfesten er kommet langt. Fredag 23. mai samles vi i Oslo, nærmere bestemt på Thon Hotell Opera mellom Oslo S og den nye operaen. Så går det slag i slag helt til etter lunsj på søndag. Noe er forbeholdt de offisielle deltakerne, men mange arrangementer er åpne for alle. Det gjelder kransenedleggelse og parademarsj på fredag, det gjelder utstillingsåpning og konsert på lørdag og det gjelder marsj og gudstjeneste på søndag. Du finner alle detaljene med tidspunkter og kontaktadresser på nettsiden vår. Artiklene Ikke et jubileum uten gode artikler som skal minne oss om denne spesielle anledningen. VI har presentert minnemedaljen og t-skjorten tidligere. Nå kan vi plusse på med jakken, capsen og jubileumsutgaven av boken :i kamp for fred. Til sammen utgjør det en pakke som vi tilbyr til en riktig hyggelig pris, ikke minst med tanke på kvaliteten av det vi tilbyr. Navn:... E-post...Tlf:... Fødselsdato:... Adresse:... Postnr./Sted:... Tjeneste:... Lokalforeningsønske:... Ønsker UNIFILs Jubileumsmedalje Tilsendt Overlevert ved tilstelning Medlemskap i FNVLF koster kr 200,00 pr år. FN-Veteranenes Landsforbund Postboks 1635, Vika 0119 Oslo 10 11

Fant igjen «sitt» helikopter i Bodø Såre minner og mye sykdom til tross, Hamar-mannen Odd Grinde (67) har funnet igjen litt av fortida si i Bodø. Og han kan fortelle nye soldater mye om det å tjenestegjøre utenlands. Tekst og foto: Jørgen Mathisen, Avisa Nordland Han var sanitetsmann i Forsvaret en gang i sin ungdom, Odd Grinde. Etter et langt liv med mye plager fikk han en merkelig opplevelse i Bodø sist sommer. Jeg ble skjelven av å se «mitt» gamle helikopter igjen på Flymuseet, sier Grinde. For der, oppunder taket står helikopteret med nummer 079, den samme maskinen som Grinde så mange ganger har tjenestegjort i og ved under sine dramatiske opphold i Libanon. Ble innkalt. Vel ferdig med tre års tjeneste i Forsvaret, der han fikk sin sanitetsutdanning, jobbet han mest med hester, som trener og oppdretter. Men så, i 1978, kalte Forsvaret på han igjen. Det trengtes sanitetsfolk til den første kontingenten som skulle til Libanon i FNs tjeneste. Den da 37 år gamle sanitetssersjanten stilte villig opp, i -78 og -79. Det skulle han komme til å angre på. Jeg har hatt mye helseplager, særlig psykisk, og har vært arbeidsufør i flere perioder. I 1994 ble jeg uføretrygda, men våkner ennå om natta på grunn av mareritt, forteller han. Grinde er svært opptatt av velferden for alle de som en gang har tjenestegjort i utlandet og har opplevd vonde ting, som de plages med etterpå. Han er sterkt engasjert i foreningen for veteraner, som kjemper for de langtidsskaddes sak. Advarer de unge. Det ble en rar opplevelse å se «mitt» helikopter igjen da jeg kom til Bodø sist sommer for å besøke sønnen min som bor her, og var på besøk på flymuseet. Da jeg gjenkjente helikopteret tok jeg kontakt med museet og fikk vite at de hadde lite opplysninger om maskinen. Jeg hadde jo noe, og kunne skaffe mye mer. Det ble en god opplevelse og erfaring for meg. Jeg har fått mange nye kontakter, og håper også å komme i kontakt med flere av dem som var med i første kontingent til Libanon i 1978, sier Grinde. Først hadde han en mye besøkt stand på Norsk Luftfartssenters åpne dag i november, og forleden var han tilbake igjen, blant annet for å fortelle en gruppe kadetter fra Luftkrigsskolen om sine erfaringer og sin historie. Jeg fraråder ikke de unge fra å reise i utenlandstjeneste, men jeg håper min historie både det jeg opplevde underveis den gangen og det om plagene mine etterpå kan få de unge soldatene til å tenke seg om en ekstra gang, sier Odd Grinde. Veterankompaniet som æresgarde i september 2007 ved avdukingen av navneplate på minnebautaen for Tysklandsbrigadene. Foto: Jon Birger Berntsen. Inntrykk fra Veterankompaniet Gjennom de siste tiårene har flere titusener norske menn og kvinner gjort tjeneste i internasjonale operasjoner i FN- og NATO-regi. Det spesielle samholdet og det kameratskapet som oppstår under slik tjeneste, kan du som deltok nå igjen oppleve i Veterankompaniet. Johnny Grøthe, Danor III - UNEF Det var major Kjell Erik Kalbakk, generalsekretær i Oslo og Akershus FN- og NATO-soldaters forening, som hadde ideen til et veterankompani. Bakgrunnen var todelt; på den ene siden blir det stadig vanskeligere å stable på beina nok personell blant vernepliktige mannskaper til paradering ved spesielle anledninger som ved Stortingets åpning, utenlandske statsbesøk o l, på den andre siden kan en institusjon som et veterankompani samle veteraner til litt "moro" i form av sluttet orden og sosialt samvær. For de fleste av oss vil internasjonal tjeneste ha gitt postitive minner, både om fremmede kulturer, vennlige mennesker, opplevelser av historiens vingesus på historiske steder og nye naturopplevelser. Ikke minst vil et daglig samvær i leirer og hovedkvarter ryste sammen mennesker med vidt forskjellig bakgrunn til et unikt kameratskap under uvante og ukjente forhold og betingelser. Dette kameratskapet vil vi huske tilbake på med takknemlighet - og noen ganger savn. Da major Kalbakk fikk klarsignal sommeren 2007 for å sette igang med et veterankompani, gikk melding ut om å melde seg til tjeneste. Første trening startet opp 8. august 2007 på Akershus Festning. Selv tente jeg på ideen umiddelbart og kan bare anbefale andre om også å melde seg på. Med det store antall potensielle deltakere skulle det være mulig å samle nok mannskaper til å få et operativt kompani. Kanskje treffer du igjen noen fra tidligere tjeneste, men i alle fall vil du oppleve - som jeg - at ånden fra tidligere tjeneste straks blir gjenopplivet. Du får nye bekjentskaper som alle har noe til felles, at tonen fra tidligere lett finnes igjen og nytt kameratskap oppstår. Med skam å melde må jeg innrømme at jeg ikke har vært særlig aktiv i møtevirksomhet i vår forening. Kanskje trodde jeg at det var en mer eller mindre eksklusiv klubb for yrkesmilitære personer, men det inntrykket har vært feilaktig. Gjennom Veterankompaniet kommer vi også inn i foreningen "bakveien", og da befestes inntrykket av at vi kommer til "våre egne". Kan du tenke deg å gjenoppfriske kameratskapet fra din internasjonale tjeneste, vil jeg sterkt anbefale deg å melde deg til tjeneste i Veterankompaniet. Å være med trigger både kropp og sjel, det gir mye moro og god mosjon. I tillegg til et fint kameratskap får du gode og fine opplevelser gjennom flotte og høytidelige oppdrag kompaniet får delta i. 13

Tanker om Veteraner og veteranoppfølging Generalmajor Robert Mood har i et tidligere intervju med Sjekkposten nr. 1-2007 tatt til orde for en heving av veteranenes status. I ett foredrag i Oslo Militære Samfund 28. Januar 2008 utdypet han sine visjoner og tok denne gang til orde for å forsterke arbeidet for å ta vare på veteranene våre. - Måten Norge tar vare på sine veteraner fremstår som et kjernespørsmål for oss som står på trappene til en fremtidig karriere som befal Utdrag fra GIH Generalmajor Robert Mood sitt foredrag om Status og utfordringer for Hæren. Hæren ved et veiskille, i Oslo Militære Samfund 28.januar 2008 Forsvaret og Hæren har i mange år betraktet tjeneste utenfor landets grenser som en bi-geskjeft. Det er nok mye av årsaken til at arbeidet for veteranene også har vært en bi-gesjeft både for Forsvaret og det sivile samfunn. De siste årene har internasjonale operasjoner blitt en av hovedoppgavene våre og operasjonene blir skarpere. FSJ kommenterte dette slik i OMS 26. november: Vi ser nå konturene av et forsvar hvor skarpe operasjoner, inklusive kamphandlinger, er en realitet og en profesjonell selvfølge. Selv om vi som har valgt å bruke livet som demokratiets soldater gjør det frivillig, er det meget viktig særlig for de yngste av oss - at nasjonen stiller seg bak sine soldater. Vi må forsterke arbeidet for å ta bedre vare på veteranene våre. I tilegg til samtrening og god fleksibel utrustning, er det tre faktorer jeg vurderer som avgjørende for soldaters motivasjon og støtte fra deres nærmeste: at soldatene føler trygghet for hjelp hvis man blir såret at soldatene og deres pårørende opplever anerkjennelse for den jobben som gjøres, og at soldatene og pårørende føler trygghet for at det er enkelt og ubyråkratisk og få hjelp hvis man trenger det når man kommer hjem - eller hvis behovet dukker opp 10 år etterpå. Dette handler også om en nasjons selvrespekt. Mange vil huske hvordan behandlingen av krigsveteranene under Vietnam-krigen rokket ved grunnvollene i det amerikanske samfunnet og bidro til nederlaget. Kompetanseutfordringene kan illustreres ved at 11 % av enhetene innen psykisk helsevern for voksne oppgav, i følge undersøkelsen Behandling av psykisk traumatiserte i Norge, at de behandlet veteraner (Tidskrift for Norsk legeforening 2003, Ellinor F Major). Det innebærer at 89 % ikke har behandlet, eller oppfattet at de har behandlet veteraner. Det er bekymringsfullt. Forsvarsministeren kunngjorde nylig den gledelige nyheten om at Forsvaret har kjøpt tilbake Bæreia, og at dette vil bli et veteransenter. Dette er et gledelig og nødvendig steg i riktig retning. Jeg vil her også ta til orde for at veterandagen selve frigjøringsdagen - 8. mai, gjøres til noe langt mer enn i dag. Symbolikken taler for seg selv. Arven fra Gunnar Sønsteby og våre krigsveteraner fra 2. verdenskrig føres videre av soldater som Tor Arne Lau Henriksen, Kristoffer Sørlie Jørgensen, Kjetil Brakstad, Kenneth Lysell og Stig Bjarne Wigestrand Moe for å nevne noen få av våre mange unge helter. Lysell og Wigestrand Moe kjørte i bilen bak Kristoffer Sørli Jørgensen da sistnevntes bil ble angrepet med en IED, og Kristoffer omkom. og offiser i Forsvaret. Dette uttalte Kadett Tomas Bakke, Krigsskolen, i sitt foredrag i Oslo Militære Samfund 14. Januar 2008. Dette er tanker om veteraner og veteranoppfølging fra to ulike ståsted en senior offiser og en ung offiser - som er høyst relevante og interessante. Under har vi, med tillatelse, valgt å gjengi utdrag fra de nevnte foredrag. Sammen berget de livet til Kjetil Bragstad. Vi skal merke oss Lysells budskap: Jeg mistet en kamerat og det var veldig tøft. Men samtidig føler jeg at denne jobben er så viktig. Jeg vil gjøre noe i stedet for å bare sitte hjemme å prate de norske styrkene bidrar til at skoler, infrastruktur og fengsler bygges opp, men det hører man lite om her hjemme. Professor Lars Weiseth, en av Norges fremste eksperter på krigstraumer forteller at mange utenlandsveteraner i for liten grad føler at Norge setter pris på dem, og det blir da enda vanskeligere for dem å takle post-traumatiske lidelser. Han mener at soldatene som skades eller får problemer derfor bør få krigspensjon, omtales som krigsskadde og ikke havne i den enorme gruppen sammen med yrkesskadde. - Det gir en helt annen identitet og stolthet enn at du kommer i den store gruppen av oss andre som kan bli yrkesskadet, uttaler han. Jeg slutter meg helhjertet til dette, men det er viktig å huske at det å bli oppfattet som køsniker, strider mot mye av det veteranene står for. La meg også fremheve de mange konstruktive innspill som kommer fra både FNVLF, Veteranforbundet SIOPS og andre. De er verdt å lytte til i regjeringens helhetlige arbeid for å styrke vårt veteranarbeid. Utdrag fra foredraget Krav til fremtidens forsvar sett fra en ung offisers ståsted av Kadett Tomas Bakke, Krigsskolen, Oslo Militære Samfund 14. Januar 2008. Norge har et ansvar for verktøyene som løser oppdraget, de menneskene som ofrer liv og helse i nasjonens tjeneste. I ansvar betyr det at man tar vare på de soldatene som praktiserer en viktig del av Norges utenrikspolitikk i dag. Omtalen som jeg leser i media omkring en unnvikende holdning til å betale ut skadeerstatning til hjemkommende soldater skremmer meg. Er handler det ikke om å tolke regelverket slik at soldaten koster samfunnet minst mulig, men snarere å gi soldaten noe tilbake, og en trygghet for de som er hjemme. Det kan altså ikke være slik at jeg som offiser må være i tvil om at mine etterlatte blir tatt vare på eller ikke om jeg skulle bli skadd eller dø i en internasjonal operasjon. Dette er etter min mening en udisutabel forutsetning som soldatene må kunne forvente bli fulgt opp uten en omfattende og uthalende prosess i rettsvesenet. Tankegangen om å sidestille hjemkomne soldater fra et risikofylt oppdrag med vanlige samfunnsborgere blir for meg underlig. Det viser for meg at en ikke verdsetter soldatens innsats. Videre viser det at man ikke tar på alvor de lidelsene som enkelte vil få i etterkant av slike operasjoner. Mange inntrykk fra forskjellige operasjonsområder kan være vanskelig å bearbeide for en soldat som er kondisjonert i det norske, stabile, trygge samfunnet. Jeg mener at en slik mangelfull oppfølging av soldatene underbygger min tidligere påstand om at man ikke er opptatt av hva soldatene får til i operasjonsområdet, men formålet er snarere kortsiktig politisk kapital i NATO HQ i Brussel. Det er viktig for oss, at vi blir fulgt opp i etterkant. Hvor enn barske vi måtte framstå til daglig, er det en grense for hva man tåler av påkjenninger. Videre mener jeg at nasjonen Norge skylder soldatene våre såpass, siden vi tross alt praktiserer utenrikspolitikk gjennom å delta i de operasjonene som måtte være nødvendig. Alle i Forsvaret er forhåpentligvis klar over at vi er et politisk virkemiddel, at jobben er utfordrende og risikofull. Dette fritar oss ikke fra den moralske forpliktelsen vi har overfor de som påtar seg denne jobben, tvert i mot, dette styrker det moralske ansvaret gjennom at man lar noen andre løpe risikoen i nasjonens interesse. At man fra politisk hold har fokus på Holdning, etikk og ledelse mener jeg er riktig. Vår Forsvarsminister har i så måte fremstått som et eksempel til etterfølgelse, også gjennom å vise et genuint og oppriktig engasjement for våre soldater i internasjona tjeneste. Jeg mener hun representerer et politisk lederskap på en forbilledlig måte. I en operativ setting snakker amerikanerne om silver hour og golden 30 som et eksempel på innvirkningen oppfølging og hjelp har på moralen i avdelingen. I dette ligger den troen og vissheten om at man får hjelp, og at hjelpen gis innenfor en tidsramme hvor den har størst effekt. I likhet med skader av mer fysisk art kan dette prinsippet anvendes på våre soldater i ettterkant av operasjoner. Mange soldater får åpent eller skjult posttraumatiske stresslidelser etter endt tjeneste. Her er mørketallene store, og jeg våger meg ikke inn på et anslag i prosent. Dette er likevel en reell utfordring for oss, i dag så vel som i framtiden. Man kan ikke praktisere en Ha det bra, takk for hjelpen tilnærming til disse menneskene. Oppfølging er nødvendig. Jeg ser derfor med stor glede at Forsvaret nå har kjøpt Bæreia ved Kongsvinger for å etablere et senter for Forsvarets veteraner. En veteran er ikke lenger en gammel mann med skjegg, det er vel så ofte unge menn og kvinner som har med seg gode og onde minner fra utlandet. Mange har et langt liv foran seg, og vi må gjøre vårt for å sørge for at kvaliteten på dette livet blir så godt som mulig. Det å hjelpe disse unge menneskene med å få en best mulig start på resten av livet, både innenfor og utenfor Forsvaret, er viktig på mange måter. De av veteranene som reintegreres i det sivile samfunnet fungerer på mange måter som ambassadører for vår virksomhet. Det ligger en synergieffekt i dette som man ikke må undervurdere. Etter min mening, og i tråd med mine erfaringer, finnes det ingen bedre rekrutteringskampanje enn gjennom dem som har vært i Forsvaret og kan se tilbake på tiden der med glede, verdighet og stolthet. Samtidig må vi ta inn over oss hvilken signaleffekt det ville fått, dersom Forsvaret selv ikke behandler soldatene med den respekten de fortjener. Hvis det er noen som må evne og sette pris på den jobben som de gjør, så må dette starte innenfor egen organisasjon. Hvordan Forsvaret velger å forholde seg til denne utfordringen i tiden fremover er avgjørende og toneangivende for hvilken status soldatene våre får i samfunnet for øvrig i framtiden. Dette er ikke ny viten, ei heller en revolusjonerende tanke, men likevel viktig kanskje viktigere nå enn tidligere. Man kan blant annet nevne den siste tidens hendelser i Nord-Afghanistan, hvor norske styrker var i en situasjon som av mange er blitt beskrevet som regulære kamphandlinger. Norske erfaringer om hva slike kamphandlinger innebærer fra nyere tid er relativt begrensede. Det er derfor essensielt at man er i stand til å trekke veksler på andres erfaringer. En klok mann sa en gang at den som ikke kjenner historien er tvunget til å repetere den, historien og erfaringen er der det er opp til oss å lære av disse. 14 15

Det hjelper å skrive til noen Erfaringene fra nettjenesten www.sidetmedord.no kommer norske soldater til gode. I løpet av sommeren kommer nettstedet www.kameratstøtte.no i gang. Det er særlig beregnet på norske FN-veteraner og andre soldater som sliter med inntrykk og minner fra tjeneste i utlandet. S I D E N S I S T : Tekst og foto: Jan Bjurgren Takket være penger fra Stiftelsen Helse og rehabilitering kommer nettjenesten i gang som et samarbeid mellom Mental Helse Norge og FN- Veteranenes Landsforbund. Styrkene som nå drar til Afghanistan får med seg en orientering om tilbudet. Det er mulig å skrive til nettstedet om tanker som plager en, om minnebilder, skremmende eller uforståelige opplevelser, om sorg eller redsel. Og det er anonymt. De som leser innleggene og svarer på dem, er ikke helsearbeidere, men andre som har vært i en tilsvarende situasjon andre veteraner. De kan gi kameratstøtte og forståelse, men de har også oversikt over hjelpeapparatet og kan gi råd om hva skriverne kan gjøre. Før det blir aktiv tjeneste på nettstedet, skal det kurses folk til å svare, og tekniske ting skal på plass, sier styringsgruppens leder, generalsekretær Vidar Falck i FN-Veteranenes Landsforbund. Forbundet er åpent for alle som har tjenestegjort under en felleskommando i utlandet, for eksempel ISAF-styrkene i Afghanistan eller NATO-oppdrag. Det forekommer psykiske plager blant soldatene. Mer enn vi tror, og problemene øker. Og så er det ikke helt lett å innrømme for seg selv at man har psykiske problemer, og søke hjelp for dem. Et lavterskeltilbud som nettjenesten innebærer, kan også bidra til å forebygge alvorligere sykdom. Det viser en gjennomgang av de 4000 meldingene til www.sidetmedord.no. Det skrives om depresjon, selvmordstanker, selvskading, ensomhet, angst, rus og avmakt. De som skriver flere ganger, forteller at de klarer seg bedre og bruker mindre medisiner, forteller prosjektleder Lene Pettersen. For unge soldater er Internett en naturlig arena, og eldre veteraner har kanskje barn som søker hjelp og støtte på nettet. FN-Veteranenes Styringsgruppa for Kameratstotte.no: Fra venstre landsleder Anne Grethe Klunderud i Mental Helse, leder for styringsgruppa og generalsekretær i FN-veteranenes landsforbund, Vidar Falck, daglig leder Inger Ellingsen i Hjelpetelefonen, leder for Kameratstøtte, Knut Østbøll og prosjektleder Lene Pettersen. Landsforbund har lenge drevet en hjelpetelefon, Kameratstøtte, som ligner Mental Helses Hjelpetelefon. Lederen av Kameratstøtte, Knut Østbøll, er med i styringsgruppa for nettjenesten. www.kameratstøtte.no skal drives fra Mental Helses kontorer i Skien, side om side med www.sidetmedord.no. To prosjektmedarbeidere fra veteranenes avdeling Vestfold/Telemark skal svare. De som skriver, skal få svar innen 48 timer. Men det er ikke alltid at svaret er det viktigste. Det som faktisk hjelper mange, er at de kan skrive om de rotete tankene og inntrykkene, og vite at dette blir lest av en likemann. For å skrive, må du sortere inntrykk, bokstavelig talt sette ord på dem. Da er det også lettere å få kontroll på dem. Stressende opplevelser som ikke er bearbeidet, legger beslag på store deler av arbeidshukommelsen vår. Det er faktisk akkurat det samme som en datamaskin har du flere programmer gående på likt, får du problemer med arbeidshukommelsen RAM og maskinen går tregt eller i verste fall kjører seg fast. 2008 BEGYNTE GODt: Like før jul sendte vi ut en folder med informasjon om UNIFIL-jubileet, og allerede 2. januar mottok vi over 800 svar. Etter det har svarene fortsatt å strømme inn, og ved inngangen til februar har mer enn 2000 UNIFILveteraner svart, og vi har fått mer enn 500 nye medlemmer! Dette betyr mye arbeid for sekretariatet, men det er arbeid vi tar fatt på med glede. Det betyr også at vi har tatt et langt skritt på vegen mot målet om 10 000 medlemmer innen 2011. For FNVLF vil våren bli preget av to viktige begivenheter, både for forbundet sentralt og for lokalforeningene. Den første begivenheten er landsmøtet i Stavanger 25. 27. april. Der skal det velges nytt forbundsstyre, og vegen videre skal stakes ut. Dessuten skal forslaget til nye vedtekter behandles. Dette er viktige saker og vil danne grunnlaget for vår mulighet til ytterligere å befeste vår posisjon som den største og viktigste organisasjonen for veteraner fra internasjonale operasjoner. Den andre, store begivenheten er feiringen av at det er 30 år siden UNIFIL ble opprettet. Gjennom mer enn 20 år tjenestegjorde mer enn 21 000 norske kvinner og menn en eller flere kontingenter i Libanon, i Norbatt, i Normaintcoy, i Norair, i Normedcoy, i FMR og i UNIFIL HQ. Det skal markeres med lokale og regionale arrangementer, og en nasjonal hovedmarkering 23. 25. mai. En viktig utfordring i år er å fortsette arbeidet med å styrke organisasjonen både ved å etablere nye lokalforeninger, og ved å fortsette arbeidet med å støtte og styrke virksomheten ved de lokalforeningene som allerede finnes. Når målet om 50 lokalforeninger vil bli nådd om kort tid, setter vi oss nye mål: målet i år er å etablere 10 nye lokalforeninger, uten å miste noen av de gamle. Dette er ikke ønsketenkning, men en meget realistisk vurdering om hva som er mulig. Når lokalforeningen er etablert, er det først og fremst opp til lokalforeningen selv å sørge for aktiviteten. Det er to bærebjelker for den lokale virksomheten: møtevirksomhet og kameratstøtte. Det er nå kameratstøttegrupper som fungerer ved 31 av lokalavdelingene. Det er ikke realistisk å planlegge med egne grupper over alt, men som et minimum bør det i hver lokalforening være en kameratstøttekontakt som har gjennomgått kameratstøttekurs. Ved 24 lokalavdelinger blir medlemsmøtene supplert med veterantreff som er åpne for alle veteraner, medlemmer og ikke-medlemmer, der Forsvarets veteranadministrasjon dekker en enkel bevertning, enten det er pizza, snitter eller gryterett. Etter hvert som vi vinner mer erfaring og det stilles mer penger til disposisjon, er det mulig at flere lokalforeninger kan få mulighet til å begynne med slike veterantreff. Både på grunn av de tragiske begivenhetene i Afghanistan i fjor høst og i vinter, og på grunn av en økende forståelse for den innsatsen som våre soldater gjør under tildels meget vanskelige og farlige omstendigheter, er det en voksende oppmerksomhet rundt hvordan vi tar vare på de som kommer hjem etter endt oppdrag. Vi opplever en sterk og velinformert støtte både fra forsvarsledelsen, fra ledelsen i Forsvarsdepartementet, og i Stortinget. Dette skal vi dra nytte av, og dette er en utvikling vi skal fortsette å arbeide for. Arbeidet med å følge opp de to rapportene om veteranenes rettigheter med konkrete lovendringsforslag er et viktig tiltak på dette området. 17

ANNONSE FINANSHUSET ASA - FNVLF HOVDESPONSOR OG MEDLEMMENES EGEN FINANSRÅDGIVER Nå slipper du å speide etter god finansrådgivning 18 Vi her svært stolte over sponsoravtalen vi nå har inngått. Avtalen tar sikte på å gi FNVLF betydelige årlige inntekter og sikre foreningen et solid økonomisk fundament. I tillegg til at vi tilbyr foreningens medlemmer egen rådgiver for investeringsråd, finansiering, forsikringer og banktjenester. FN-veteranene vil være prioriterte kunder i vår rådgivningstjeneste og vi gir FN-veteranene betydelige rabatter ved kjøp av spare- og investeringsløsninger via oss. BOLIGFINANSIERING. De aller fleste av oss har i dag betydelige utgifter til lån, enten til bolig, bil eller hva det måtte være. Vi ønsker å gi foreningens medlemmer råd om hvilke finansieringsformer som vil være mest gunstig for den enkelte. Vi tar også jobben med å skaffe den enkelte finansiering til svært konkurransedyktige betingelser. Jobben vi gjør er gratis for medlemmene, og det inngår i sponsoravtalen at vi også dekker kostnadene ved en eventuell refinansiering. Mange er ikke klar over hvor mye det kan bety for ens privatøkonomi å innrette sine lån på en smartere måte. En telefon eller et møte med en av våre rådgivere er alt som skal til for en gjennomgang av hvilke muligheter som finnes for den enkelte. Vi gir konkrete råd om hva som kan gjøres, men det er opp til den enkelte om de ønsker å benytte seg av et evt. tilbud eller ikke. For FNVLF s medlemmer er gode råd med andre ord gratis hos Finanshuset. Husk å si at du er FN-veteran så lover vi deg ekstra god service! INVESTERINGSTIPS Mange er allerede i gang med å spare til pensjonen sin, eller de har allerede opparbeidet seg en stor eller liten formue som de ønsker å forvalte på best mulig måte. Finanshuset er en uavhengig rådgiver har oversikt over hvilke spare- og investeringsløsninger som finnes i på tvers av de ulike tilbyderne i markedet, og gir råd om hvilke som er verdt å satse på. Etter en gjennomgang av den enkeltes mål for avkastning, risiko og tidshorisont gir vi råd om som er tilpasset den enkelte. Skreddersøm er en viktig del av vår rådgivning. FN-veteranene oppnår svært gunstige vilkår når de velger å gjøre sine investeringer via FINANSHUSET. Sponsoravtalen vi har inngått sikrere medlemmene betydelige rabatter. INGEN TING Å VENTE PÅ! Sponsoravtalen har allerede trådt i kraft, og en del av FN-veteranene har allerede valgt å benytte Finanshusets rådgivningstjeneste. FINANSHUSETS rådgivere er topp motivert for å ta i mot FN-veteranenes som kunder. Vi gleder oss veldig til samarbeidet som vi har store forventninger om at svært mange av FN-veteranene velger å benytte FINANSHUSETS rådgivningstjeneste. Er du FN-veteran og ønsker å høre nærmere om hva vi kan tilby deg treffer du din rådgiver på telefon 21 01 58 53 alle hverdager fra kl. 09.00 til 22.00. Finanshuset ASA, pb. 1672 Vika, 0120 Oslo. Besøksadresse: Haakon VII s gate 1, 0161 Oslo

Min lokalforening Avtale med vernepliktsverket FN-veteraner møtes i Ski Av Kristin Bjerkli FN Veteranenes Landsforbund og Vernepliktsverket inngikk 5. februar en samarbeidsavtale i forbindelse med fullføringen av prosjektet med å registrere tildeling av Forsvarets Etterlysning! Sekretariatet har som mål å bli stadig bedre i stand til å støtte lokalforeninger og medlemmer, både enkeltvis og som gruppe. Den åpenbare måten å styrke et sekretariat, er å tilsette fageksperter på aktuelle områder, som jurister, sosionomer, leger, forsikringseksperter, journalister osv. Det er bare en vesentlig hindring for å gjøre dette: Det koster penger, mye mer penger enn det FNVLF er i stand til å betale. Samtidig vet vi at det blant FNVLFs medlemmer finnes mange med betydelig kompetanse innen de fleste fag. Er det tenkelig at det blant medlemmene finnes personer som kan tenke seg å hjelpe Forbundet og lokalforeningene med ekspertråd på dugnadsbasis, for eksempel med å: vurdere utspill fra myndighetene, og komme med innspill til høringsuttalelser delta i referansegrupper på vegne av forbundet bidra med orienteringer om FNVLF i forbindelse med klargjøring før deployering, og ved hjemkomst medalje for internasjonale operasjoner. Samar-beidsavtalen har som formål å utveksle gjensidig informasjon, samt samarbeid om å legge forholdene til rette for oppfølging av veteraner og veteransamlinger lokalt, regionalt eller avdelingsvis. Det planlegges med ett årlig kontaktmøte. fra utlandet utarbeide informasjons- og profileringstiltak for FNVLF produsere fjernsynsinnslag på Frikanalen (Frivillighet Norges kanal på det digitale bakkenettet), utforme forskningsideer som FNVLF kan videresende til militære og sivile forskningsinstitusjoner, osv, osv? Det er egentlig bare fantasien som setter grenser. Dersom det er interesse for dette, ønsker Sekretariatet å komme i kontakt med dere. Send et brev, eller en e-mail til e-vfalck@mil.no og fortell litt om hva dere kan og hva dere kan tenke dere å være med på. Vi kan ikke tilby annet enn muligheten til, og tilfredsstillelsen ved å hjelpe FNVLF og veterankolleger (og kanskje dekning av faktiske utgifter), men det er ikke lite bare det! SKI: Andre tirsdag hver måned møtes FN-veteraner fra Follo og Indre Østfold til pizzaog mimrekveld på Ski. Vi har et medlemsmøte hver måned i Askim. I tillegg har vi nå startet med denne pizzaog mimrekvelden, som vi kommer til å gjennomføre annenhver tirsdag her dette året. Tekst: Vidar Svinndal vidar.svinndal@oblad.no Hva vi gjør neste år får vi se på. At så mange som 40 kom i dag er positivt, med tanke på at dette var første gang, sier Ulf Magnussen, som står bak tiltaket. FN-veteranene, Follo og Indre Østfold har rundt 225 medlemmer, men Magnussen presiserer at du ikke må være medlem hos dem eller noen annen organisasjon. Disse tilstelningene er åpne for våre medlemmer og for alle andre som har vært ute i internasjonale operasjoner. Det er også anledning til å ta med familiemedlemmer. Er det veteraner der ute som gjerne vil prate med andre, er det bare å stikke innom på en av disse tirsdagskveldene, sier Ulf Magnussen. I tillegg til en hyggelig kveld hender det også at det er foredrag. Tirsdag kveld var det sågar to, en fra Forsvarets veteranadministrasjon og en fra FN-veteranens landsforbund. TIRSDAGSMØTER: FN-veteraner fra Follo og Indre Øsrtfold møtes til pizzaog mimremøte 20 21

Rana og omegn FN-veteranforening Rana og omegn FN-veteranforening ble stiftet allerede i 1990, nærmere bestemt den 26. april. Dermed er vi en av de eldste veteranforeningene av dette slaget i Norge. Visstnok nr. 4 på lista. Vi har feiret både 10- og 15 års jubileum, og om ikke så alt for lenge er det 20års jubileum. Alle jubileum feires med brask og bram, da dette har vist seg å være svært populære sammenkomster. I begynnelsen bar foreningen navnet: Helgeland FN-veteranforening, men dette ble endret på årsmøtet i 1997 til nåværende: Rana og omegn FN-veteranforening. En av grunnene til at navnet ble endret, var at en allerede da innså at ei lokalforening ikke burde ha så stort nedslagsfelt. Helgeland er som kjent langstrakt og har, for å si det forsiktig, mindre tilfredsstillende kommunikasjoner. Områdenavnet Helgeland var for ambisiøst med hensyn til å kunne dekke hele dette området på en tilfredsstillende måte. At dette var en riktig beslutning, bekreftes av det faktum at vi nå er tre veteranforeninger på Helgeland, nemlig; Rana, Mosjøen og Brønnøysund (Sør-Helgeland), og kanskje står Sandnessjøen snart for tur til å danne egen forening. I skrivende stund er vårt medlemstall ca. 100. Organisering Styret i foreningen består av: leder, nestleder, sekretær, kasserer og to styremedlemmer. Foreningen har egen kameratstøttegruppe bestående av seks personer. I tillegg også eget hytteutvalg på tre personer. Lederne av utvalgene har møteplikt i hovedstyret. Fast tilholdssted for styre- og medlemsmøter er: NROFs eiendom, Nordmohøgda 4, Mo i Rana. Her har vi et lite kontor og lagerrom for foreningens eiendeler. Et normalår består av ca. 8-10 styremøter, 5-6 medlemsmøter/samlinger Min lokalforening med foredrag, inkludert årsmøtet som avvikles i begynnelsen av mars måned. I tillegg prøver vi å skape en tradisjon med to familiedager på FNhytta i Umbukta, en på vinteren (april) og en på sensommeren (august), samt en sosial samling med partnere utpå høstparten. Samlingen kaller vi Libanesisk aften hvor mat og drikke fra Libanon står i fokus. Dette har slått svært godt an. Her kan vi ikke unnlate å takke Ruth og Asgeir Dahlen for initiativet bak dette arrangementet. Uten deres entusiasme og drivkraft har dette arrangementet ikke vært gjennomførbart. Foreningen har også etablert egen hjemmeside. Adressen er: http://ranafn.no. FN-hytta i Umbukta På et tidlig tidspunkt ble vi klar over at Krigsinvalideforbundet`s (avd. Mo) hytte i Umbukta, Rana kommune, var i ferd med å skifte eier. Hytta ble bygd av driftige Krigsveteraner fra Rana på slutten av 1970-årene. Hytta ligger lett tilgjengelig i et naturskjønt terreng ved E12, ikke langt fra FISKELYKKE: Mange aktiviteter preger Rana og Omegn FN-veteranforening. Umbukta fjellstue og ca 2 km fra riksgrensen til Sverige Etter en lengre prosess ble vi rundt årsskiftet 2001/2002 endelig formelle eiere av denne fine hytta. Hytta trenger selvfølgelig årlig vedlikehold og oppussing, men med iherdig innsats fra medlemmer og økonomisk bistand fra vårt forbund, går det, etter vårt syn, svært bra. Dugnad er sosialt og trivelig arbeid. Det er også med på å skape samhold i foreningen. Det samme tror vi at familiesamlingene på hytta kan medvirke til. Nemlig dyrking av samhold og bygging av nettverk. Hytta kan for øvrig leies av alle FN/NATO-veteraner i hele Norge for en rimelig penge. Se for øvrig vår hjemmeside for ytterlig informasjon. Aktiviteter I tillegg til de aktiviteter som allerede er nevnt, har vi prøvd være kreative med hensyn til variasjon i tilbudene. Her skal nevnes: Kurs i fiske med fluestang, innføring i bruk av digitalt kamera, og sikkerhetshensyn i bruk av PC og Internett. Dette er enkle kurs, men er likevel godt mottatt av frammøtte medlemmer. Fra og med 2008 vil det i samarbeide med FNVLF og FVA bli arrangert 4-5 Veterantreff, hvor også veteraner med andre organisasjonstilknytninger vil bli invitert. Vi vil også nevne at vi har et utmerket samarbeide med NROF avd. Helgeland. I tillegg til at vi leier lokaler i deres bygning, kan vi delta på flere av deres aktiviteter, bl.a. sivileog militære ferdighetsmerkeprøver Annet. Vår sekretær, Olav Tofte Larssen, er innvalgt som styremedlem i Landsstyret i FNVLF. ni medlemmer har fått forbundets hederstegn i bronse, og tre medlemmer er tildelt hederstegnet i sølv. Med hilsen Styret i RANFNVF. 22 23

GMR Veteraner Min lokalforening med eget klubbhus......og Kongsberg og Min lokalforening omegn med eget klubbhus Foreningen Veteraner fra INTOPS, Gildeskål, Meløy, Rødøy (GMR) er nå ett år (stiftet 12. september 2006), og er kommet godt igang etter forholdsvis kort tid. Takket være støtte fra FNVLF til husleie har foreningen nå fått eget klubbhus. Huset ligger sentralt i Ørnes sentrum, i Meløy kommune. Geir Haukland, Leder GMR Huset har stort sett vært brukt i forretnings øyemed, men gjøres nå om til klubblokale. I følge medlemmene som til nå har vært innom, så er det et ideelt valg. Vi har gjennom hektisk dugnadsarbeid fått bord og stoler på plass slik at vi kan avholde møter her, likeledes har vi fått tak i diverse hvitevarer slik at et lite kjøkken også vil få sin plass. De mest lystige av oss har på tegneblokken en flott bardisk, som etterhvert vil kunne bli et samlingspunkt. Vi sysler også med tanken på å anskaffe oss video-kanon, for å kunne tilby foreningslivet og forretningslivet i området et moderne møtelokale. Vi er heller ikke fremmed for tanken å kunne leie ut lokalet til Premier League kamper på lørdag og kanskje også til Champion League på tirsdag/onsdag. Naturligvis mot billett-inntekter. Det fins nemlig ikke mange storskjermer i området. Joda, planer tar form, og vi er en gjeng optimister som står bak. Nå er det utsmykning av lokalene som står for døren og vi retter en direkte henvendelse til depotene innen FN/NATO. Har dere effekter fra FN tjeneste/nato-tjeneste, så tar vi imot med takk. Spesielle ønsker, blå hjelm, blå splintvest, Ag-3 (kassert uten sluttstykke) og ellers uniformseffekter som det kan passe å ikle en utstillingsdukke - vi takker. Meløy ligger midt i mellom Gildeskål kommune i nord og Rødøy kommune i sør. Vi har ett medlem fra Gildeskål, men ingen fra Rødøy. Dette vil vi forsøke å rette litt på, ved å bruke nær-radioen som dekker alle tre kommunene. For dere som kjenner til topografien i vårt område, så vet dere at det kan være en dagsreise mellom ytterpunktene, så enkelt er det nok ikke å være et aktivt medlem i en slik forening som vår. Men vi har hatt faste klubbkvelder gjennom hele året, med variert men allikevel bra oppmøte. Vi har hatt familiemiddager som har vært vellykket, og som vi føler har knyttet oss litt bedre sammen, og vi forventer at vi med dette klubbhuset skal kunne bli en enda mer og ikke minst større sammensveiset gjeng. Presidenten i FNVLF, Odd Helge Olsen, har også vært innom og gitt oss en grei orientering om foreningen sentralt. Ikke minst ga han oss fremmøtte et lite puff i retning av å holde hjulene i foreningen i gang, og dette med å markedsføre oss selv. Ellers har vi jo også hatt besøk av representanter fra sekretæriatet. Kan også i samme åndedrett informere om at vi er to stykker som skal delta på kurs på Bæreia i månedskifte februar/mars. SVARTISEN: En av mange fantastiske turistattraksjoner i området. Foto: Polarsirkelen Reiseliv Kongsberg og omegn FN/NATO veteranforening fikk 1. februar egne lokaler i kjellerstua på den Gamle Skogskolen, Tislegård sentralt i Kongsberg. Dugnadsiveren har vært stor. Her representert ved et knippe forventningsfulle medlemmer ved oppstart av arbeidet. Fra venstre, Henning Martiniussen, Stein Løvdok, Ole Marius Evje, Karl Anton Hansen President Odd Helge Olsen Alkeveien 3 4623 Kristiansand S Tlf: 38 08 74 89 Mob: 40 83 45 01 oholsen@losmail.no Visepresident Dan-Viggo Bergtun Solhaugveien 16, 2019 Skedsmokorset Tlf: 64 83 07 55 Mob: 95 81 95 98 dvb@ccsnorge.no F O R B U N D S S T Y R E T I F N V L F 2 0 0 6 / 2 0 0 8 Styremedlem Ola van der Eynden 9710 Indre Billefjord Tlf: 78 46 31 33 oveynden@start.no Styremedlem Anne-Kari Andreassen Niels Windsvei 35, 6009 Ålesund Tlf: 70 13 82 92/Fax: 70 10 57 03 Mob: 41 30 45 24 andreassen@portalen.no Styremedlem Svein Dyrvik 7105 Statsbygd Mob: 91 61 69 20 svein.dyrvik@posten.no Styremedlem Anja Dahl Nikolaismauet 1, 5003 Bergen Mob: 952 74 856 anjad@online.no Styremedlem Olav Tofte Larssen Olderveien 14 8622 Mo i Rana Tlf: A 75 14 33 20 Mob. 41 30 23 07 mcfoyn@online.no 1. varamedlem Jon B. Berntsen Ullevålsveien 82 C, 0454 Oslo Tlf: 22 56 96 66 M.ob. 95 17 20 48 jon.berntsen@ber.oslo.kommune.no 2. varamedlem Peder B. Pedersen Sandmovn. 15 9620 Kvalsund Mob: 99 26 92 77 3. varamedlem Jan Skarpodde Hellekroken 11, 1430 Ås Mob: 90 92 61 72 j-skarpo@online.no 4. varamedlem Per M P Gitmark Bandyveien 26 4021 Stavanger Tlf: 51 99 00 00 Mob: 97 10 34 91 gitmark@hotmail.com 24 25

Dekorasjoner og ferdighetsmedaljer til hverdag og fest MEDALJE: Medaljer korrekt b ret til sivilt bruk. Foto: Dag Rydmark Dekorasjoner og ferdighetsmedaljer til hverdag og Nils Kallar er den i sekretariatet som har størst kunnska- ningslinjer for hvordan de skal ket, hvem som tildeler medaljen Det er derfor n dvendig -ha ret jens navn, ogs p orginalspr - per når det gjelder alt som plasseres og hvilke dekorasjoner samt kopi av som kan b res til forskjelligediplom/tildelingsbrev. har med medaljer, tildelinger antrekk. og dekorasjoner å gjøre. I Medaljerekkefølgen denne artikkelen belyser han Uniform Forsvaret har gitt ut en oversikt bruk av dekorasjoner og ferdighetsmerket til sivilt rasjoner tildelt/godkjent av H. jer M. til bruk p uniform (innarbei - Som hovedregel kan bare deko - som viser rekkef lgen av medal - Kongen, utenlandske statsover - det i H ndbok for lokalforening - antrekk og på uniform. hoder, de Forente Nasjoner eller ene 6.5.1). Oversikten blir med Av Nils Kallar NATO b res til uniform. jevne mellomrom endret. Nye Forsvarssjefen har i tillegg - god medaljer blir tilf rt, andre taes ut Gjennom sin tjeneste for Norgekjent andre norske dekorasjoner eller endrer plassering. b de nasjonalt og internasjonalt og ferdighetsmerker som frem - Rangeringslisten er sist endret har v re veteraner som takk for g r av egen liste. For andre - 26. med april 2007. vel utf rt tjeneste mottatt sine aljer m den enkelte s ke Milit rkorset er innstiftet av utmerkelser. Mange har ogs Forsvarssjefen ved medaljer det Forsvarssjefen 15. juni 2007 med gjennom en lang tjeneste og om tillatelse dersom denne virkning fra 1. april 2005. Den prisverdig innsats tilegnet seg nskes et b ret til uniform. tildeles ikke med tilbakevirkende betydelig antall dekorasjoner. S knaden m inneholde medal - kraft. Den er ikke rangert blant 26 Faksimile fra Sjekkposten nr 4/2007 Viser til artikkelen Dekorasjoner og ferdighetsmedaljer til hverdag og fest i Sjekkposten nr. 4/2007. Artikkelen inneholder en feil opplysning under punktet Uoffisielle medaljer når det gjelder The Military and Hospitaller Order of Saint Lazarus of Jerusalem. Det står i artikkelen at ordenens dekorasjoner hører under uoffisielle dekorasjoner og ikke kan bæres sammen med offisielle ordener og medaljer. The Military and Hospitaller Order of Saint Lazarus of Jerusalem tildeles for caritativt virke. Til dette er det å opplyse at The Military and Hospitaller Order of Saint Lazarus of Jerusalem er godkjent til bæring på norsk militær uniform av Forsvarssjefen. Godkjenningen fremgår i brev av 19. mai 2003 fra Forsvarssjefens medaljeråd med referanse 2003/4313-1/FO/P&Ø/ALS/ 225. Ordenen skal bæres etter andre utenlandske dekorasjoner, etter pkt. 7d i Rangeringslisten. Dekorasjonene er også tatt med i Forsvarets kodeverk over alle godkjente dekorasjoner med kodenummer fra 2350 t.o.m. 2363. For ordens skyld kan nevnes at St. Lazarus også er gitt bæretillatelse i det svenske Uniformsreglemente för Försvarsmakten. Av andre lignende godkjente ordener som bæres av norske offiserer og reserveoffiserer er blant annet The Military Order of the Temple of Jerusalem (kode 2500). En annen svakhet med Sjekkpostens artikkel er at den ikke nevner med et ord Vedlegg 2 til Forsvarssjefens beslutningsnotat nr. 4/2007 Endringer i bæring av båndstriper og medaljer for ferdighetsmerker for feltsport og skyting. Her fremgår det blant annet at fra 1. januar 2008 vil det ikke lenger være tillatt å bære medaljer for ferdighetsmerker på uniform. Det vil fra samme dato kun være tillat å bære båndstriper for ferdighetsmerker for de nye fellesbåndene feltsport og skyting. (Med visse overgangsregler inntil 1. januar 2010). Med veteranhilsen Per-Jacob Solhaug KONTAKT MED LESERNE Svar: Til Per-Jacob Solhaug s merknader til min artikkel om Dekorasjoner og ferdighetsmerker til hverdag og fest i Sjekkposten nr 4/2007 kan jeg opplyse: Rangeringsliste for dekorasjoner og ferdighetsmerker på militær uniform er sist revidert januar 2007 (Listen finnes på Forsvarsnett under medaljerådet). De dekorasjonene som Solhaug peker på, fremgår ikke av denne listen. Imidlertid heter det som siste strekpunkt under 7d samt annen medalje som er gitt bæretillatelse av Forsvarssjefens medaljeråd. Det må forståes de medaljer som enkeltpersoner har søkt om og fått tillatelse til å bære av Forsvarssjefens medaljeråd. Det forutsetter imidlertid individuell behandling i medaljerådet. Fremgangsmåten ved søknad til medaljerådet fremgår av min artikkel. Det må være en misforståelse når det henvises til Forsvarets kodeverk som argument for at dekorasjonene kan bæres til uniform. Det er ingen sammenheng mellom kodeverket og tillatelsen til å bære den enkelte medalje. I kodeverket ble det bygget inn alle tenkelige variasjoner for å unngå endringer. Endringene i reglene for fedighetsmerker er bevisst ikke tatt med da de ikke var ferdigbehandlet i Forsvarets organer på det tidspunkt artikkelen forelå, og fordi den overveiende delen av forbundets medlemmer ikke lenger er i tjeneste og følgelig kan benytte alle tidligere godkjente dekorasjoner (jfr. Pkt 8 merknader til Rangeringslisten sist oppdatert januar 2007). Nils Kallar Du leser vel våre websider? www.fnvlf.no «Jeg leste med noe forundring innlegget til leder av pårørendegruppen Liv S. Krognes sitt innlegg i Sjekkposten nr. 3/2007, der hun stiller spørsmålet KVEN SKAL VERE TALERØYR FOR PÅRØRANDE?» Når også generalsekretær Jon Aabakken og sjefen for Forsvarets Veteranadministra-sjon Jan Molberg nemner pårørande i sine innlegg i Sjekkposten 2/2007, konstaterer vi at pårørande er komen på dagsorden. Det er svært positivt, men ynskjer å komme med kommentarar for å klargjere vår rolle. Pårørandegruppa - familiesamlinga Gjennom fleire år har FNVLF samla pårørande til veteranar som slit psykisk etter internasjonal teneste. Den 20 Kven skal vere talerøyr for pårørande? FN- Veteranenes Landsorganisasjon (FNVLF) v/president Odd Helge Olsen argumenterer for ein paraplyorganisasjon som kan heve statusen og interessene til veteranane. Han inkluderer mellom anna pårørandegrupper som ein del av denne strukturen under leiing av FNVLF. Framme frå venstre: Pårørandegruppa ved sekretær Laila Bergerseter,nestleiar Yngvild Holtet, leiar Liv M. Stenbakk Krognes og Ulla Agnalt fra Forsvarets Veteranadministrasjon. Bak frå venstre: Erik Myroldhaug og Jan Molberg fra Forsvarets Veteranadministrasjon, forsvarssjef Sverre Diesen, militærassisten for forsvarssjefen, oberstløytnant Jostein Grønflaten og Knut Østbøll fra FNVLF. President i FNVLF, Odd-Helge Olsen og pårørende Norvall Igesund var ikke til stede drivande krafta har vore mødre som i eit etisk perspektiv har kjempa for veteranane sine rettar. Det første formelle årsmøtet, med påfylgjande familietreff vart avvikla i april d.å, der pårørande frå internasjonal og nasjonal teneste deltok. Diverre hadde ikkje forsvarsminister Anne Grethe Strøm- Erichsen anledning til å møte oss før til hausten. Vi håpa i det lengste at forsvarssjef Sverre Diesen kunne møte, men invitasjonen har sannsynlegvis ikkje blitt registrert. Deltaking frå den øvste politiske leiinga eller innan forsvaret ville gitt klåre signal om prioritering av våre bidrag generelt. Intensjonen med samlinga av pårørande var å markere mangfaldet, og sjå om vi hadde samanfallande interesser, noko vi kunne konstatere var til stades. Eg viser elles til Knut Østbøll sitt referat frå familiesamlinga i den same Sjekkposten. Pårørandegrupper kontra veteranomgrepet Pårørandegruppa rosar initiativet til FNVLF om å samle alle pårørande for Faksimile fra Sjekkposten nr 3/2007 For hvem har vel overskudd til å hjelpe andre, når man knapt nok har overskudd til å hjelpe sine egne syke veteraner. Og hvem tenker vel på de pårørende i en slik stund. At også de har bruk for hjelp for å forstå hva som skjer. For som Liv skriver Manglende hjelpetilbod, angsten for sjølvmord og skader, og sorga over tapte mogelegheter er tung og ekstrem tøff å leve med. I tillegg kommer de som forsøker å selvmedisinere seg selv med stoff og eller alkohol. I 2001 ble min datter og jeg invitert av FN Veteranenes Landsforbund på et møte på Bæreia for å se om vi kunne få startet en pårørendegruppe som kunne sette søkelyset på behovene når en FN-veteran ble syk. For oss galdt det en syk sønn og bror. Vi fikk tidlig erfare hvor vanskelig det var å få hjelp til en syk FN-veteran. Det var heller ikke så mange som orket/hadde krefter til å jobbe med dette. Etter noen år med jobbing for å få i stand en gruppe, ble det satt ned et Interimsstyre (2005) på tre personer for å se om vi kunne få kontakt med andre pårørende. Denne gruppen skulle jobbe i ett år. Underveis kom vi i kontakt med en mor som hadde mistet sønnen sin i innenrikstjeneste. Dette fikk noen av oss til å tenke i nye baner og vi så fort at det kunne være et behov for en felles gruppe som dekket både innenriks- og utenriks tjeneste. Noen kommentarer til innlegget: At Liv stiller seg uforstående til at Aabakken er kritisk til at vi ikke kunne få i gang en mer inkluderende gruppe, er for meg uforståelig. Vi var to i Interimsstyret som så behovet for en ny organisasjonsmodell og hadde sendt inn forslag på dette. Dette forslaget ble sendt til leder i interimsstyret (Liv) i god tid før årsmøte, og det ble selvfølgelig også sendt til FNVLF. Dette for å kunne få en uttalelse på om det kunne være noe å satse på. Tanken bak var å få i stand en paraplyorganisasjon som kunne inkludere både innenriks- og utenrikstjeneste. Sorgen/slitet for de pårørende er det samme når våre pårørende omkommer eller blir syke etter endt tjeneste enten det er innenlands eller utenlands. Og det er et ordtak som sier at Sammen er vi sterke. Det blir derfor veldig rart for meg når Liv skriver at Sekretariatet vart i god tid informert om Interimstyret si innstilling til årsmøte, så dette ikkje skulle kome som noko overrasking. (Liv henviser da til den gamle /eksisterende gruppemodellen). Vi var to i Innterimstyret som sto bak det innsendte forslaget til ny organisasjon, og innterimstyret besto av tre stykker. At det er fullt mulig å starte en organisasjon som faller utenfor den eksisterende pårørendegruppen er selvfølgelig mulig. Men er det klokt? Jo flere grupper vi er, dess mer splittet blir vi, og hva kan vi da klare? Er det ikke bedre å være samlet under en paraply? KONTAKT MED LESERNE At Liv sier at kapasiteten kan være et stikkord for at ikke en slik gruppe ble noe av, stiller jeg meg igjen noe uforstående til. Det var flere som ville være med å starte en slik gruppe og jobbe med det. Det er da ikke bare en som skal jobbe. Det er ikke snakk om lojalitet til noen, men heller snakk om medmenneskelighet og solidaritet til våre medmennesker i sorg og hjelpeløshet. At FNVL synes denne var veldig ok, og ønsket at vi skulle gå inn for denne, ser jeg ikke på som noe negativt. Jeg skjønner heller ikke Liv sin skepsis for en paraplyorganisasjon. Man mister vel ikke ytringsfriheten eller selvstendighet om en er stor. Tvert om tenker jeg. Tillit og samarbeid er en av de vesentlige tingene for å lykkes med en gruppe og ikke minst det at alle må få komme til å få jobbe og bli tatt på alvor. Klarer en gruppe/leder å få dette til, er det mye større muligheter for at en skal lykkes og ikke minst bli tatt på alvor. Det har heldigvis blitt en del forbedringer når det gjelder Forsvaret og deres syn på gamle FN veteraner, men det er enda mye igjen å ta tak i. Kanskje vi som har jobbet en del med dette og ikke minst FN veteranene som har vært villige til å stå frem med sine problemer har en del av æren for at ting er blitt satt på dagsorden og dermed er ting blitt bedre. Jeg velger å tro det. Det skal bli spennende å se hva årsmøte til FNVL kommer fram til når det gjelder Pårørendegruppen. Alle er vel mer eller mindre den tapende part og i det store og hele jobber vi mot samme mål. OG DET ER RIKELIG Å TA FATT PÅ FOR ALLE. Herdis Smines Tidligere medlem av Pårørendegruppen og Interimstyret. 26 27

Hjelp oss å støtte! Giverglede søkes til stiftelsen «Veteranhjelp» En av Forbundets oppgaver er å hjelpe veteraner og deres pårørende som sliter etter utenlandstjenesten. Enkelte ganger kan veteranene få akutte økonomiske problemer som må løses umiddelbart. For å kunne gi slik øyeblikkelig hjelp, har Forbundsstyret besluttet å opprette Stiftelsen Veteranhjelp. VI HAR VI ET NÆRT og godt samarbeid med Krigshospitalkassen (KHK) som har vært til uvurderlig hjelp for mange veteraner. Felles for Krigshospitalkassen og andre hjelpesystemer er at det ofte er lang saksbehandlingstid. Dette gjør at de veteraner som er i en virkelig prekær økonomisk situasjon, de mest trengende, ikke får den hjelpen de trenger i tide. Noen veteraner venter også alt for lenge med å be om økonomisk hjelp og støtte, og kommer derfor i en fortvilet situasjon. Øyeblikkelig hjelp For å hjelpe der ingen av dagens systemer er raske nok, eller ikke strekker til, har Forbundsstyret vedtatt å etablere stiftelsen Veteranhjelp (VH) som skal gjøre det mulig å gi øyeblikkelig hjelp til alle veteraner/nærmeste pårørende som er i akutt, økonomisk krise og som ber om bistand. Veteranhjelp er opprettet som en stiftelse med egen regnskaps- og revisjonsplikt. Det er valgt et styre bestående av president Odd Helge Olsen og styremedlemmene Sven Dyrvik og Ola van der Eynden. Grunnen til at styret består av kun tre personer er at det skal være handlekraftig og ubyråkratisk slik at det kan handles hurtig. Det er etablert vedtekter som er godkjent av Forbundsstyret på styremøte nr 4/-07. For effektivitetens skyld skal de samme firmaene som fører regnskap/revisjon for FNVLF også utføre dette for stiftelsen. Det skal føres protokoll mht. alle avgjørelser og utbetalinger. Håper på stor giverglede Forbundet har gitt en startkapital på kr. 250.000 til Stiftelsen, og FNVLF oppfordrer deg til å støtte denne svært viktige saken. Vi håper at tiltaket blir godt mottatt, og at du som leser ønsker å bidra uansett om du er veteran eller ikke. Vi håper at dette kan bekjentgjøres til venner og kjente slik at flest mulig får kjennskap til intensjonene med Veteranhjelpen. Alle bidrag er like velkomne, små som store. Midlene vil stå i beredskap for å kunne hjelpe veteraner/pårørende som ikke vet hvordan de skal få endene til å møtes. Vi mener at kr. 175,- kan være en passende sum, men du gir den summen som passer for deg enten beløpet er større eller mindre. Du påfører selv den sum du ønsker. Pengene går utelukkende til å hjelpe veteraner og pårørende som trenger økonomisk støtte. Det er opprettet en egen konto i Forsvarets Personellservice. Vennligst merk innbetalingen med Stiftelsen Veteranhjelp 21939. Jeg håper på stor giverglede! På forhånd takk! Jon Aabakken 29

L O K A L F O R E N I N G E R L O K A L F O R E N I N G E R Alta og omegn Per Martin Ovesen Postboks 2134 9508 Alta Tlf. 9155 9567 Vakttelefon: 4824 5899 ma-ovese@online.no www.freewebs.com/altaog omegnfnvlf Veteraner fra INTOPS Avd. Asker og Bærum Knut Bjørnsen Teige Glassverkveien 21 B, 1363 Høvik Mob. 90 94 69 83 knut.teige@c2i.net Aust Agder FNVF Roy Gjertsen Postboks 1401 M. 93 03 45 85 4856 Arendal rogje@online.no Bergen og Hordaland FNVF Ulf Arnesen Postboks 941, Sentrum Tlf. 55 96 24 31 M. 91 30 16 97 5808 Bergen ulf_arnesen@yahoo.no Bodø og Omegn FNVF Audun Spjell Postboks 62 Tlf. 75 58 02 93 M. 91 53 60 22 8001 Bodø spjaud@start.no Sandefjord og Vestfold Anders Forreløkken Tlf.: 33 47 47 29 M. 99 79 33 83 Fax: 33 47 27 58 Postboks 425 3201 Sandefjord forreloe@online.no Vestfold og Telemark Johnny Brenna Gårdsbakken 39 F Tlf. 33 18 35 37 M. 98 23 14 04 Fax 33 18 70 92 3256 Larvik johnny.brenna@larvik. kommune.no www.fn-veteraner-vt.no/ FNV Nordmøre Lorentz Boxaspen Postboks 845 6501 Kristiansund Tlf. priv.: 7158 3137 M. 906 44052 Veteraner fra INTOPS Gildeskål, Meløy, Rødøy Geir Haukland Postboks 90 8151 Ørnes Tlf. 757 10522 Tlf. (p): 757 54696 M. 908 21766 Glåmdal FNVF Arve Nilsen Postboks 138 2201 Kongsvinger Tlf. +46 7382 71791 M. 91 38 19 88 glamdal.fnvet@east.no Gudbrandsdal Reidar Melhuus Hageskogen 22 2630 Ringebu Tlf. 61 28 28 40 A. 61 28 42 41 M. 40 41 23 95 reidar.melhuus@ netcom.no http://gbr.fnvlf.no Hadeland Tor Gunnar Haugerøy Salemv. 5 2760 Brandbu Tlf. p. 61 33 49 46 M. 41 33 89 04 fax 61 33 60 76 tor.gunnar.h@hadelandenergi.net Hamar og omegn Knut Johannessen Retterstadveien 145 2353 Stavsjø M. 958 50543 knjohann@bbnett.no Hammerfest FN-veteranforening Ove Mathisen Siriusveien 22 9600 Hammerfest Tlf.: 78 41 22 59 M. 958 28085 ov-math@online.no Harstad og omg. FNVF Olav Henrik Olsen Postboks 615 Tlf. 77 07 43 65 M. 41 45 79 07 9486 Harstad Haugaland FNVF Odd J. Bentsen Kvednahaugveien 19 4260 Torvastad Tlf.: 52 83 81 16 M. 959 10036 odd.bentsen@online.no FN-Veterangruppe Havøysund Gunnar Jacobsen Strandgate 294 9690 Havøysund M. 90 99 65 55 kveldsol@online.no Hedmark FNVF Bjørn Viktor Steen Postboks 188 2402 Elverum Tlf. 62 59 47 19 M. 90 50 88 68 steen@online.no FN-veteranene Follo og Indre Østfold Harald Skoglund Belsjøv. 66 1440 Drøbak Tlf.: 22 57 97 32 M. 92 24 48 38 h-skogl@online.no http://fol.fnvlf.no Kongsberg og omegn Stein Løvdok Postboks 492 3605 Kongsberg Tlf. priv: 32 76 63 26 M. 99 72 07 77 stein@lovdok.com Kristiansand og omegn Kåre Granaa Fidjeåsen 16 4639 Kristiansand M. 481 28 857 kaagrana@gmail.com home.no.net/agdervet Kvalsund FN-NATO Veteranlag Peder B Pedersen Sandmovn. 15 9620 Kvalsund Tlf.: 78 41 52 87 M. 99 26 92 77 Namdal Lars Petter Skaanes Fossbrennvn. 31A 7800 Namsos Tlf.: 913 12 731 lars.petter.skaanes@ntebb.no Midt-Finnmark FNVF Ola van der Eynden 9710 Indre Billefjord Tlf. 78 46 31 33 M. 48 18 50 79 Kontor Banak oveynden@start.no Mandal og Lister Region Thomas Fjell Heiveien 6, Tlf. 900 11 329 4517 Mandal Mosjøen og Omegn Roy Brubakk M. 412 07 118 co/trond Erik Vollen Boks 14, 8651 Mosjøen smer-st@online.no tevollen@online.no Ofoten Hallgeir Ramstad Holmenveien 12 8514 Narvik Tlf. 76 96 07 83 M. 93 21 36 96 hallgeir.ramstad@nfk.no Oslo FN og NATO soldaters forening Jon Birger Berntsen Tlf. 23 09 35 33 Fax: 23 09 39 42 M. 95 17 20 48 Bygning 8 Oslo MIL 0015 Oslo jon.berntsen@ber.oslo.kom mune.no Rana og Omegn FNVF Arnljot Skogheim Postboks 1426 Tlf. 75 16 95 05 M. 97 57 01 47 8602 Mo i Rana arnskogh@online.no www.ranafn.no Ringerike og omegn Heidi Heien Steinliveien 7 3518 Hønefoss M. 94 30 11 88 heidi.heien@online.no http://home.no.net/rofnnv et/styret.htm Rogaland FNVF Kjell Brosten Øvre Stokkavei 21 4023 Stavanger Tlf. 51 52 44 97 M. 911 73305 formann@veteranene.no www.veteranene.no Romsdal Terje Hoel Henrik Ibsensvei 5 6413 Molde Tlf. 71 21 05 18 M.95 26 99 05 terjehoel@gmail.com Røros og Fjellregionen FN og NATO VF Jan Lars Haugom 7370 Brekkebygd Tlf. 72 41 32 08 Fax 72 40 63 11 jalahaug@online.no Svalbard FNVF Arne Elgaaen Postboks 713 9170 Longyearbyen Sør Helgeland FNVF Jørn Johansen Blomstervikveien Tlf. 75 02 22 94 Ktr. 75 01 81 20 8900 Brønnøysund joernjohansen@hotmail.com Sør Varanger FNVF Arnt Nystad Postboks 70 Tlf. 78 00 57 68 M. 99 58 30 46 9916 Hesseng Sunnmøre Anne-Kari Andreassen Postboks 1114 Sentrum Tlf. 70 13 82 92 M. 41 30 45 24 6001 Ålesund andreassen@portalen.no Søre Sunnmøre FNVF Per Inge Øye M. 91 36 74 72 6170 Vartdal Tana og omegn FN/NATO- Veteranforening Asbjørn Dalsbø Smalfjord 9845 Tana Tlf. 78 92 72 18 M. 95 27 20 73 asbj.dalsbo@hotmail.com Troms FNVF Einar Ulleberg Postmottak Kappelvn. 2 M. 97 04 80 91 9325 Bardufoss eulleberg@mil.no Tromsø FNVF Dag Rydmark Postboks 504 9255 Tromsø M. 934 96774 drydmark@online.no Trøndelag FNVF Svein Dyrvik M. 91 61 69 20 7105 Stadsbygd svein.dyrvik@posten.no Valdres Roger Markussen Rute 548 2930 Bagn Tlf. 61 34 78 27 M. 99 48 51 11 valdres-veteraner @bbnett.no www.freewebs.com/ valdres-fnnato-veteranforening Vesterålen FN VF Per H. Lamark Postboks 239 Tlf. 76 13 56 80/ M. 47 01 59 30 8469 Bø i Vesterålen perh.lamark@vkbb.no Voss og omland Tore Grevle Postboks 567 Tlf. 56 51 09 86 M. 90 76 47 80 5703 Voss tgrevle@hotmail.com Østfold FNVF Frøyasvei 11 1711 Sarpsborg Tlf. 69 14 60 31 M. 90 61 59 26 jabyvold@online.no http://ost.fnvlf.no Øvre Romerike FNVF Brynjulf Jenssen Trondheimsveien 119 Tlf. 63 97 34 45 M. 90 56 89 92 2050 Jessheim Tlf 800 48 500 VÅR LANDSDEKKENDE KAMERATSTØTTETELEFON BETJENT AV OSS FN-Veteranenes Landsforbund Postboks 1635, Vika, 0119 Oslo For de som har tjenestegjort i UNEF fra 1956-67: Her bestiller du minnemedaljen for UNEF 50 år Medaljen selges av FNveteranenes Landsforbund og kan kjøpes av alle som har tjenestegjort i UNEF/Gaza. Det medfølger diplom med medaljen, og prisen inkluderer frakt og porto. For de som er medlemmer av FNVLF er medalje og diplom gratis. Skulle du ikke være medlem i FNVLF men ønsker medlemskap, vil innmeldingsavgift også inkludere diplom og medalje. Den totale kostnad er uansett kr 200,- Jeg ønsker tilsendt minnemedaljen for UNEF 50 år. Kryss av for ønsket bestilling: Er medlem, kun medalje og diplom Ønsker medlemskap, medalje og diplom Ikke medlemskap, kun medalje og diplom Navn:....................................... Adresse:..................................... Postnr/Poststed:............................... Tlf:......................................... Fødselsdato/år................................ Tjeneste i UNEF/Gaza........................... Signatur:..................................... Send kupongen til FNVLF, pb. 1635 Vika, 0119 Oslo eller fax den til 23 09 37 77 eller e-post til e-nkallar@mil.no

Returadresse: FN-Veteranenes Landsforbund, Postboks 1635, Vika, 0119 Oslo Ettersendes ikke ved varig adresseforandring, men sendes tilbake til senderen med opplysninger om den nye adresse. Bli med til Dagalifjell i Nore og Uvdal! Påskeferie 2008? FNVLF gjentar suksessen fra i fjor og sender veteraner med barn på påsketur. I år går turen til Dagalifjell i Nore og Uvdal. Gå inn på norgesbooking.no og søk på objekt nr. 0633005. Hytta har alle fasiliteter. Vi har plass til inntil 20 personer fordelt på 6 soverom. FNVLF dekker hyttekostnadene. Reise, mat og drikke etc. må du betale selv, men her er det mulighet for flott opphold på hytte med andre veteraner. Her gjelder først til mølla prinsippet, så meld deg på nå. Send mail til e-jsteen@mil.no eller ring 23 09 35 49 / 23 09 38 40. PÅMELDINGSFRIST INNEN 8.MARS 2008