Vindusløsninger ved energieffektivisering av eneboliger

Like dokumenter
Norsk bygningsfysikkdag , Oslo. Oppgradering av. i PhD cand Birgit Risholt, NTNU/SINTEF. Hvilke tiltak er mest effektive?

Ombygging av eneboliger

Oppgradering til passivhusstandard bygningsfysikk. Ingrid Hole, Norconsult AS

Energibalansen. Steinar Grynning PhD.kandidat, Sivilingeniør

FORNEBUPORTEN CAROLINE S. HJELSETH ARNE FØRLAND-LARSEN

Krav &l energiforsyning i TEK FJERNVARMEDAGENE Brita Dagestad, Statens bygningstekniske etat. Info pbl 2010

Boliger med halvert energibruk Øvre Nausthaugen i Grong

Lavenergi, passivhus og nullenergihus Definisjoner og løsninger

Nye energikrav hva innebærer dette av endringer?

Energi nye løsninger. Boligprodusentenes Forening

Slik møter vi utfordringen i Skanska

Eksempel på passivhuskonsept for en trehusleverandør

Myhrerenga borettslag. passivhus- konseptet. VVS-dagene Lillestrøm, 21. oktober Michael Klinski, Tor Helge Dokka.

Utvikling av energieffektive hus ZERO10, 23. nov Magnar Berge Høgskolen i Bergen og Asplan Viak AS

REHABILITERING OG ETTERISOLERING

Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU

Moltemyrmodellen - 70 talls-hus mot passivhusstandard. Av Audun Hammerseth, Jo Hylje Rasmussen, Kristian Matre og Bjørn Linde Pedersen

Arne Førland-Larsen Docent Sivilingeniør - Asplan Viak

RANHEIMSVEIEN 149 ENERGIKONSEPT RANHEIMSVEIEN PASSIVHUSKONSEPT

Rehabilitering av Myhrerenga borettslag

. men vannkraft er da miljøvennlig? STARTPAKKE KRAFTPRODUKSJON I NORGE OG ENERGIFORSKRIFTENE

Hvilke krav til gode løsninger?

NS 3701: Norsk Standard for passivhus yrkesbygninger

For å kunne tilfredsstille energikrav, vil bygningsmassen gjennomgå flere tiltak, både bygningsmessige og tekniske.

Energikrav i TEK. Konsekvenser og utfordringer. Olav Ø. Berge, Direktør STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT

Energikonsept Strindveien 4

Energikonsept for oppgradering av Nordre Gran borettslag i Oslo

NYE ENERGIREGLER I TEK 10: HVA BLIR UTFORDRINGEN FOR PROSJEKTERENDE

Opprustning mot passivhusstandard

Nye energikrav hva innebærer dette av endringer?

Er lavenergiboliger og barnehager mulig i Norge?

Regelverk. Hefte 1 i et kurskompendium fra Lavenergiprogrammet. Heftene er utviklet av SINTEF Byggforsk

Fremtidens bolig En bolig som gir maksimal komfort med minimal bruk av energi

Hva er et Lavenergi- og Passivhus?

Hvorfor må energibruken ned?

Stjørdalskonferansen

Bruk av Total Concept i Norske Pilotprosjekter

Fra passivhus til plusshus Frokostmøte Bergen, 26. mai 2010 Magnar Berge, Høgskolen i Bergen

NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse

Forretnings ide: Total tekniske entrepriser i en kontrakt via integrasjon elektro, rør og ventilasjon.

E-PASSIVE TIL PASSIVHUS

SBF BY A07012 RAPPORT. Vinduer og nye energikrav Revidert rapport fra november Marit Thyholt.

Rapport. Bakgrunn. Metode og utstyr. Forutsetninger. Skanska Teknikk. - Miljøavdelingen

Fremtidens fasader og innovative fasadeprodukter

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge?

Enovatilskuddet 2016

Enovatilskuddet 2016

Nye Energikrav i bygg, hvilke muligheter kan det gi treindustrien

Energibalansen. Steinar Grynning PhD.kandidat, Sivilingeniør

Lønnsom rehabilitering etter passivhuskonseptet: Myhrerenga borettslag, Skedsmo

Materialer i energi- og klimaregnskapet

UV-stråling. Energibruk. UV-stråling

Energioppgradering: Fra behov og argumenter til realisering. Hva er suksesskriteriene for vellykket rehabilitering?

Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14

boligen er lite energieffektiv. En bolig bygget etter Energimerket angir boligens energistandard.

Powerhouse - Et bygg med fremtidens energistandard

Asplan Viak - Visjon. Vi skal være: Den fremste arena for samfunnsutvikling. Bilde fra Asplan Viaks kontor i Oslo Nominert til statens byggeskikkpris

Oslos 1. passivhus. M A S S I V PASSIV- k o n s e p t. Huset er prosjektert og bygget i hht. den nye norske standarden

Integrerte elektroniske persienner

Rehabilitering av boligblokk med ZEB-ambisjoner

Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA

Energikrav i ny Plan og bygningslov TEK2010

Concepts and strategies for zero emission buildings

NOTAT 1. PASSIVHUS KONGSGÅRDMOEN SKOLE. Inndata i energiberegningen. Bygningsfysikk

NOTAT. 1. Bakgrunn. 2. Sammendrag. 3. Energikrav i TEK10. Energiberegning Fagerborggata 16

Energikonsepter for oppgradering av boligblokker -Myhrerenga og Tollåsenga

Forenklet og kostnadseffektiv vannbåren varme skreddersydd til passivhus-leiligheter

Energibruk i boligplanleggingen Steinar Anda seniorarkitekt i Husbanken. Hvorfor energisparing?

ENERGIBEREGNINGER FERRY SMITS, M.SC. MRIF

ARKITEKT BENGT G. MICHALSEN AS. Passivhus. Gjennomgang av prinsipper Møllestua Barnehage

Rehabilitering av boligblokker til lavenergi- og passivhusstandard

- Endret bygningsfysikk hva er mulig?

Hyggelig å være her!

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Arnkell Petersen Energi-, VVS- og inneklimarådgiver Erichsen & Horgen AS

Flexit boligventilasjon

Rehabilitering med passivhuskomponenter Myhrerenga Borettslag, Skedsmo

ENERGITILTAK KONTROLL OG DOKUMENTASJON AV BYGNINGERS ENERGIEFFEKTIVITET I HENHOLD TIL TEK 10 GNR.:227, BNR.: 350 SEILDUKSGATA 27 FORELØPIG BEREGNING

Hyggelig å være her!

Monika Zandecka Ulimoen /5

SBF BY A07005 RAPPORT. Nye energikrav; muligheter for glassgårder og glassfasader. Marit Thyholt Bjørn Strandholmen.

Energibudsjett for boliger

INTENSJON KRAV TILTAK

Tiltak i nye og eksisterende bygg

"Et nyttig verktøy som skal gjøre arbeidshverdagen enklere"

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter

Passivhusseminar Grimstad 25.september 07. Steinar Anda Husbanken Regionkontor Vest. Side 1

Rehabilitering etter passivhuskonseptet: Myhrerenga Borettslag,Skedsmo

Kriterier for Passivhus og Lavenergiboliger

Bodø Brannstasjon ENERGIBEREGNING. Eirik Skogvold Sletten AS

Nytt fra forskningen. Eksempler på nye publikasjoner og pågående forskning innen bygningsfysikk ved NTNU og SINTEF. Norsk bygningsfysikkdag

Erfaringer passivhus Bør TEK 15 kreve passivhusstandard? Magnar Berge, NTNU og HiB

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Energi og miljø utfordringer og muligheter. v/ Vegard Heide, Husbanken region Midt-Norge

Hyggelig å være her! Teknisk leder Geir Andersen Drammen Eiendom KF. Erfaringer fra Drammen - Rehab skole fra 1913

Norconsult har utført foreløpige energiberegninger for Persveien 28 og 26 for å:

Passivhusstandarden NS 3701

Foreløpige energiresultater for Norwegian Wood prosjekter

boligen er lite energieffektiv. En bolig bygget etter Energimerket angir boligens energistandard.

Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2

Transkript:

Spilka Fagdager Vindusløsninger ved energieffektivisering av eneboliger Birgit Risholt, SINTEF Byggforsk/NTNU Ålesund 17.10.2012 1

Vindusløsninger ved energieffektivisering av eneboliger Markedspotensialet Energisparing ved nye vindu Dagslys Lufttetthet Kostnader Vindusprodusenten, eneboligeieren, byggmesteren og byggshopen 2

Årlig energibruk i norske boliger var 46 TWh i 2009. Eneboliger sto for 30 TWh (Statistisk sentralbyrå 2010).

Markedspotensialet Byggeboom på eneboliger på 70- og 80-tallet 1946-1970 1971-1980 1981-1990 342 000 eneboliger 215 000 eneboliger 207 000 eneboliger Kilde: Energy Analysis of the Norwegian Building Stock, Thyholt m. fl., april 2009 Bilder fra www.maihaugen.no

Forskriftskrav til U-verdi U-verdi (W/m2K) Isolasjonstykkelse (mm) 1960-0,5 100 1980-0,29 150 1997-0,22 200 2007 0,18 250 Source: Byggforskserien www.bks.no

Markedspotensialet Rehabiliteringsstatus for eneboliger fra 80-tallet 100 90 80 70 60 50 40 Series1 30 20 10 0 Kjøkken Bad Vindu Kledning Tak Grunn Annet Kilde: Risholt, Time og Hestnes, "Technical condition and renovation status for Norwegian dwellings", submitted for publishing in the Journal Structural Survey

Markedspotensialet Skader på eneboliger fra 80-tallet 100 90 Prosentandel av eneboliger med mangler 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Gulv Kjeller Yttervegg Vindu Våtrom Tak Annet Kilde: Risholt, Time og Hestnes, "Technical condition and renovation status for Norwegian dwellings", submitted for publishing in the Journal Structural Survey

Markedspotensialet Rehabilitering av eneboliger Totalt 1,2 millioner eneboliger Halvparten er bygd i perioden 1960 1990 Behov for rehabilitering av bygningskroppen Behov for energieffektivisering Behov for nye vinduer Hva slags vindu ønsker vi at huseieren skal kjøpe? Hvordan finner huseieren ut hvilke vindu som er best? Hva kan resultatet bli av at det monteres nye vindu? Når kommer forskriftskravene på U-verdi for vinduer til rehabilitering? 9

Block 180

Kjennetegn for 80-tallshuset Energirammer for Block 180 Energiramme Romoppvarming Beregnet som bygd* 215 kwh/m 2 145 kwh/m 2 TEK 2010 126 kwh/m 2 56 kwh/m 2 Passivhus NS 3700:2010 74 kwh/m 2 15 kwh/m 2 Energimerke E C A * Beregnet i henhold til NS 3031

Oppgradering til dagens energistandard gitt i TEK 2010 Meget godt isolerte vinduer og dører U vindu = 0,88 W/m 2 K Etterisolering av vegger 15 cm utvendig til totalt 25 cm U vegg = 0,19 W/m 2 K Kuldebroverdi = 0,05 W/m 2 K Vindtetting lekkasjetall = 2,0 1/h Ventilasjonsanlegg med varmegjenvinning virkningsgrad 80 %.

Oppgradering til framtidens energistandard med dagens teknologi Superisolerte vinduer og dører, U vindu = 0,71 W/m 2 K Etterisolering vegger, totalt 300 mm isolasjon U vegg = 0,14 W/m 2 K, Tak, total 400 mm isolasjon U tak = 0,11 W/m 2 K, Gulv totalt 150 mm isolasjon U gulv = 0,21 W/m 2 K, kuldebroverdi = 0,03 W/m 2 K Vindtetting, lekkasjetall = 0,6 1/h Ventilasjonsanlegg med varmegjenvinning virkningsgrad 80 %. Men dette er ikke godt nok i forhold til nye passivhus bygd i henhold til NS 3700

Thermal performance of the renovated building envelope 31 29 Annual energy need for space heating [kwh/m2] 27 25 23 21 19 17 U-value wall U-value floor U-value roof U-value window U-value opt. Win. area Air tightness Thermal bridge 15 Published in a paper at the Sustainable Building 11 conference in October 170 165 160 155 150 145 140 135 130 125 120 115 110 105 100 95 90 85 80 75 70 65 60 55 50 45 40 35 30 25 20 15 10 Change in performance [%]

15

Fenestration solutions for zero emission renovation of dwellings Paper presentert på Passivhus Norden konferansen i Helsinki, oktober 2011 Forfatter : Birgit Risholt

Hvorfor må vi ha vindu i bygninger? Dagslys Utsyn Klimaskjerm Ventilasjon/lufting Rømningsvei Mekanisk stabilitet Estetikk Lydisolering

Dagslys krav for oppholdsrom 2 % gjennomsnittlig dagslysfaktor Inkluderer direkte og reflektert solly Inkluderer skjerming www.sintefbok.no BKS 421.626

Dagslysberegnigner for 3 rom Sørvest fasade Kjøkken Golvareal15.2 m 2 Nordvestfasade Kontor Golvareal 13.3 m 2 Soverom Golvareal 7.8 m 2

Vindustyper og veggtykkelser etter rehabilitering

3,5 Dagslys beregninger Average daylight factor [%] 3 2,5 2 1,5 1 0,5 Kitchen Bedroom Office Building Code 0 As built LT 71 15 LT 71 30 LT 71 40 LT 65 40 LT 56 40

Kjøkken: mulige måter for å oppfylle dagslyskravet Regular 400 scenario Fjerne balkongen over vinduet vil øke dagslys faktoren til 1,9 % Øke vindusarealet fra 2,3 m2 to 3.4 m2 kan øke dagslysfaktoren til 2,0 %. Very low scenario Øke vindusarealet fra 2,3 m2 to 4,3 m2 kan øke dagslysfaktoren til 2,0 %. men et større vindusareal kan gi økt varmetap gjennom veggen

Luft- og regntetthet for norske vinduer Ute Inne

Målt luftlekkasje ved 50 Pa for 30 norske vinduer og vindusdører 0,6 0,5 Air leakage [m3/hm] 0,4 0,3 0,2 0,1 0

Vinduenes bidrag til husets luftlekkasje 25

Vinduenes bidrag til husets luftlekkasje Partial air lekage rate for house, n50 [1/h] 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 Class 1 Class 2 Class 3 Class 4 measured Air leakage classification according to EN 12207 and average measured air leakage for Norwegian windows Two sashes Single sash

Livsløpskostander for vinduer Annual window cost [ ] 3000 2500 2000 1500 1000 500 W1 0.8 W2 1.0 W2 1.2 W3 0.6 W3 0.7 P1 0.7 0 0.225 0.175 0.125 0.075 Energy cost [ /kwh]

Optimale vindusløsninger for nullenergi rehabilitering av boliger Dagslys Dagslyskravet bestemmer glassarealet og lystransmisjonen Fasadeendringer kan bli nødvendig hvis man monterer energieffektive vinduer med lav lystransmisjon Lufttetthet Utilsikta luftlekkasjer gjennom vinduer og dører kan utgjøre en stor andel av husets lekkasjer Kostnader Livsløpskostnader må evalueres for alle rehabiliteringstiltakene samla, ikke for hvert enkelt tiltak. Ved å installere energieffektive vinduer oppnår du mye mer enn å spare energi

Life cycle cost perspectives on Zero Energy renovation of a single family house Birgit Risholt and Berit Time The Research Centre on Zero Emission Buildings Technoport RERC 17.4.2012

To strategier for rehabiliteringen Fasade 49 kwh/m2 Ambisiøs 24 kwh/m2 Lavenergi vinduer Isolering yttervegg Litt forbedra lufttetthet og kuldebroverdier Balansert ventilasjon med varmegjenvinning Fornybar energirpoduksjon Passivhus vinduer Isolering av yttervegg, tak og golv Passivhus lufttetthet og kuldebroer Balansert ventilasjon med varmegjenvinning Fornybar energirpoduksjon

Månedlig energibudsjett

Produksjon av elektrisitet 98 m 2 solceller på taket, antar at det ikke er noen trær eller andre hus som skjermer for sollyset Maksimal årlig produksjon 8600 kwh

Fornybar varmeproduksjon Solfanger 20 m 2 Bio kjele Solfanger/bio Luft/vann varmepumpe Grunn varmepumpe www.bio-orkdal.no Photo Stiebel Eltron

Investeringskostnader Fasade 49 kwh/m2 Ambisiøs 24 kwh/m2 Bygningskropp Totalt 84 100 Energi 19 200 Bygningskropp Totalt 150 000 Energi 48 700 Ventilasjon 9 400 Ventilasjon 9 400 Solceller 56 300 Solceller 56 300

Investeringskostnader varmeproduksjon Fasade 49 kwh/m2 Ambisiøs 24 kwh/m2 Solfanger 9 900 Biomasse kjele 12 100 Solfanger/bio 18 000 Luft/vann varmepumpe 11 700 Grunn varmepumpe 25 000 Solfanger 9 900 Biomasse kjele 12 100 Solfanger/bio 18 000 Luft/vann varmepumpe 11 700 Grunn varmepumpe 25 000

Samlede kostnader etter 30 år

Barrierer - net zero rehabilitering Investering- og livsløpskostnader Strømpris 0,35 /kwh (2,8 kr/kwh) Mulig å levere til netter? Ved/pellets barrierer Røyk fra pipa i bymiljø, tilgjengelighet til ved/pellets Ambisiøs scenario med årlig varmebehov på 16 000 kwh gjør at du trenger 4000 kg pellets eller 9 m3 ved

Tilnærma nullenergi rehabilitering Fasadestrategien er best med hensyn på kostander selv om varmebehovet er 40 % større Dette skyldes høye investeringskostnader for oppgradering av bygningskroppen Arbeid i timer Kostnader for passivhus-komponenter Mer industrialiserte og standardiserte løsninger?

Hvem er kunden til vindusprodusenten? Huseieren, byggmesteren eller byggshopen?

Historien om 3 huseiere som har kjøpt nye vindu Den kunnskapsrike Den som tror han vet Den som søker informasjon

Den kunnskapsrike Har kunnskap fra utdanning og jobb Har fokus på tekniske ytelser Problem: trekk på kjøkkenet og gulvkaldt ved skyvedør Løsning: Nye vinduer med trelags glass, god komfort og slutt på trekk langs golvet Montert av Byggmester 41

Den som tror han vet Elektroingeniør: har brukt flere dager på beregninger for å kjøpe optimal varmepumpe for å spare energi Tror han vet hva som finnes av bra produkter (bygde sitt eget hus) Problem: Panorama vindu i 2. etg hvor det trekker, punktert Løsning: kontakter en snekker han kjenner som setter inn et vindu med tolagsrute Problem 2: overoppvarming i rommet om sommeren, vanskelig tilgjengelig for pussing Burde ha kjøpt: trelags rute med solskjermende belegg eller selvvaskende rute (finnes det belegg som inkluderer begge funksjonene?) Har fremdeles problem med overoppvarming og vasking 42

Den som søker informasjon Sykepleier og IT Ingen kunnskap om byggeteknikk Problem: vinduer med lysåpning mellom ramme og karm, råte Løsning: kontakter byggmester, får råd om vindu med tolags energirute Søker selv informasjon på internett: kjøper trelags rute på grunn av råd fra Enova, kjøper selvvaskende glass etter diskusjoner i lunsjen på jobb. 43

Vindusløsninger ved energieffektivisering av eneboliger Markedspotensialet Noen hundre tusen eneboliger trenger nye vinduer og vindusdører Energisparing ved nye vindu i 80-tallshus Vinduer er den komponenten som betyr mest for varmetapet Dagslyskravet dimensjonerer glassarealet Lavere lystransmisjon gir mindre dagslys Lufttetthet er viktig! Gode vinduer koster men gir mer enn mindre varmetap Komfort, solvarme, utsyn, estetikk, renhold, vedlikehold 44

Vindusløsninger ved energieffektivisering av eneboliger Hvordan nå frem til eneboligeieren, byggmesteren og byggshopen med informasjon om de beste produktene for deres behov SINTEF forsker og gir råd Enova og Husbanken må på banen med støttetiltak Det vil komme krav i TEK til vinduer for rehabilitering Vindusprodusentenes markedsføring Bransjeforeningenes informasjonskanaler Internett, app'er, sosiale media Et samlet løft er nødvendig hvis vi skal lykkes med å få i gang rehabiliteringsmarkedet 45

Takk for oppmerksomheten