TENTATIVT PROGRAM NORSKE HISTORIEDAGER 2015 Fredag 19. juni: 10.30-12.00 12.00-12.45 12.45-14.15 14.15-14.45 14.45-16.15 16.15-16.30 16.30-18.00 Generelt Åpning med velkomsttale og foredrag Lunsj Kaffe Kaffe 18.00 - Årsmøte HIFO 19.00 20.00 Mottakelse Heldagssesjon Heldagssesjon Heldagssesjon Sesjoner Sesjoner Entreprenørskap Gud og mammon Entreprenørskap Sosial struktur Entreprenørskap Handel og samvirke Gjennom lydmuren! Lyden i historien. Gjennom lydmuren! Lyden i historien. Gjennom lydmuren! Lyden i historien. Kunnskapssamfunnets tilblivelse Ressursforvaltning gjennom forskning. Kunnskapssamfunnets tilblivelse. Forskning og høyere utdanning som samfunnsressurs Kunnskapssamfunnets tilblivelse. Fortsettelse: forskning og høyere utdanning som samfunnsressurs Å selge liv og død. Vannhistorie Interaktiv historie Historiebruk i politikk Historiebruk i politikk Lørdag 20. juni: 2-dagers sesjon 2-dagers sesjon Sesjoner Sesjoner Halvdagssesjon 09.00-10.30 Migrasjon Transnasjonal handel Bilder som kilder Miljøressurser Norge-USA 1814-1951 Kaffe 10.45.- 12.15 Migrasjon Transnasjonal handel Arkiv Afrika Norge-USA 1814-1951 12.15-18.00 Lunsj og ekskursjoner 20.00 Festmiddag 1
Søndag 21. juni 2- dagers sesjon 2-dagers sesjon Sesjon Sesjon Foredrag Foredrag 09.45.- 11.15 Migrasjon Transnasjonal handel Intet er så rommelig som havet. Trolldom og rettspraksis. 09.45-10.15: Svein Ivar Langhelle 10.30-11.00:. Roar Madsen 09.45-10.15: Eirik Gurandsrud: 10.30-11.00: Kjersti Dybvig 11.15-11.30 11.30-12.30 12.30-14.00 Kaffe Avslutning Lunsj og avreise Heldagssesjoner Fredag 19. juni, 12.45-18.00. Entreprenørskap Entreprenørskap er knyttet til nyskaping og handler om å etablere nye virksomheter eller næringer. Motivasjon og resultat av entreprenørskap kan være økonomisk vinning, men også nyskaping på ulike tekniske-, miljømessige-, kulturelle- og sosiale områder i samfunnet. Med utgangspunkt i begrepet «entreprenørskap» kan historikere belyse og utvikle økonomiske teorier og forklaringer, samtidig som de øker kunnskapene om fortidens samfunn generelt. Under fellesnevneren «entreprenørskap» vil deltakerne i denne sesjonen rette søkelys mot ulike tradisjoner og hendelser knyttet til forretningsvirksomhet, næring og handel i forskjellige tider og deler av landet. Entreprenørskap blir sett i lys av både religion, sosiale strukturer, mentalitet og geografi. Deltakere: Ola H. Grytten, Knut Dorum, Bjørg Seland, Olav A. Abrahamsen, Kjell Bjørn Minde, Arnljot Ljøseth, Karl Egil Johansen, Trudi Eikrem, Svein Ivar Langhelle, Eirinn larsen, Nils Olav Østem, Gunnar Roaldkvam, Jorunn Aarsby. Gjennom lydmuren Sesjonen vil bryte gjennom den epistemologiske lydmuren i historiefaget og gi rom til bidrag fra alle epoker, norsk og internasjonal emner om historiske soundscapes eller lydunivers. Hva var det forfedrene og mødrene våre hørte? Hvordan preget de spesifikke akustiske erfaringer livene deres? Hvordan har historikere rekonstruert fortidas klangunivers? Hvilke metoder har de tatt i bruk, eller til og med utviklet, for å skrive denne typen historie? Og sist, men ikke minst: Hvilken nytte kan vi ha av slik forskning om historiens klang eller er lydhistorie bare et nytteløs tidsfordriv? Lydhistorie er et vidt forskningsfelt som inkluderer menneskelige lyder, og dessuten ikke-menneskelige lyder i den grad de er relevante for mennesker. Maskiners støy og fossefalls drønning kan på denne måten være relevante studieobjekter. Sound studies kan gi innblikk i historiske fenomener av ulik varighet, med variasjoner i forhold til geografi, klasse, kjønn (gender) og alder. Deltakere: Frank Meyer, Anne-Kristine Kronborg, Ola Alsvik, Knut Sprauten, Dag Hunstad, Hans-Philip Einarsen, Torsten Nilsson, Knut Kjelstadli, Frode Weium, Dag Andreassen 2
Kunnskapssamfunnets tilblivelse: forskningsråd, Kunnskapsdepartement og høyskoler, ca. 1945 2015 Et paradoks har ridd politiske beslutningstakere når det gjelder ressurser til forskning: Det er anerkjent at vitenskapelig kunnskap har vært av stor betydning for å utvikle moderne samfunn. Sammenhenger finnes mellom forskning og økonomisk vekst, velferd, danning og utdanning, men presist hvordan forbindelsene oppstår og eksakt hvilke satsinger som fører fram og hvordan, er usikkert. Opprettelsen av forskningsråd i det 20. århundre var et politisk forsøk på å håndtere denne usikre situasjonen. I tillegg ble utdanningssystemet utbygd med fag- og høyskoler som et middel for et politiske mål om regional kunnskapsspredning og økonomisk vekst. Kunnskapsdepartementet (og dets forgjengere) har forvaltet de mange store og ambisiøse reformene forskning og utdanning som ressurs for etterkrigstiden Norge. Denne dobbeltsesjonen setter kunnskapshistorie i Norge på agendaen og diskuterer en komplisert sammenheng mellom kunnskapspolitiske intensjoner og ambisjoner, og historiske realiteter og i mange tilfeller uintenderte konsekvenser. Kunnskapssamfunnets framvekst er langt fra et spesielt norsk fenomen, men felles for vestlige land, likevel står den nasjonale konteksten sentral i historikernes arbeider med fenomenet. Vi samler et knippe norske historikere som på ulike måter er eller har vært involvert i utformingen av kunnskapshistorier. Målet med sesjonen er å invitere til diskusjon om de kunnskapshistoriske fortellingene i feltet. Er historikernes fortellinger ulike, eller på hvilke måter sammenfallende? Hvilke fortellinger har blitt og blir fortalt? Og endelig, hva er sammenhengen mellom de fortidsfortellingene som finnes i det norske kunnskapspolitiske feltet, og de som blir fortalt av historikerne i deres kunnskapshistorier? Sesjonen belyses problemstillingene med utgangspunkt i pågående prosjekter om historiene til henholdsvis forskningsrådene, Kunnskapsdepartementet og Høgskolen i Oslo og Akershus. Alle innleggene etterfølges av innspill fra en kommentator, og det blir satt av god tid til spørsmål og diskusjon. Innledere: Thomas Brandt, Eirinn Larsen, Vera Schwach, Kim Helsvig og Jan Messel. 2-dagers sesjoner Lørdag 20. juni kl. 09.00-12.15 og søndag 21. juni kl. 09.45-11.15 Migrasjon Migrasjonssesjonen har hovedvekt på den norske emigrasjonen til Nord-Amerika, men vil også ta for seg andre historiske flyttestrømmer. Det har funnet sted jødisk innvandring til Norge i over 150 år, men fortsatt har vi en svært fragmentarisk kunnskap om fenomenet. De siste tiårenes forskningsresultater og forskningsmessige veier for framtiden blir presentert i denne sesjonen. I tillegg blir det et bidrag om Norsk migrasjon til Spania med presentasjonen er fra et pågående PhDprosjekt om nordmenn i Alicante fra 1971-2011. Deltakere: Ann Elisabeth Laksfoss Hansen, Frode Fyllingsnes, May Lunde, Gunnar Nerheim, Andreas Snildal, Vibeke Kieding Banik, Arnfinn Kjelland, Anders Aschim, Nils Olav Østrem, Kari Hempel. Transnasjonal handel Globaliseringens vugge Norsk deltagelse i transnasjonal handel med ressurser og varer 1600-1900. Rik på noen ressurser, i mangel av andre. Har handel og varebytte til alle tider vært sentralt for Norge? Den tradisjonelle forestillingen om norsk utenrikshandel er at Norge eksporterte 3
naturressurser som tømmer og fisk, mens landet importerte korn og fødevarer og foredlede luksuspregete varer som sukker, kaffe og sjokolade. Men, er dette hele bildet? Hvilke strukturelle og økonomiske forutsetninger lå til grunn for at Norge aktivt kunne delta i det transnasjonale handelsnettverket som vokste frem fra 1600-tallet? Og hvilken rolle spilte dannelsen av lokale og regionale markeder? Denne sesjonen vil utforske hvilke varer som faktisk gikk inn og ut av de enkelte byene i landet, samt kartlegge hvilke handelsruter de fulgte. Varestrømmen er sentral for å forstå utviklingen av norske markeder og i utvidet forstand grunnlaget for norsk økonomisk utvikling. Sesjonen ønsker å identifisere gjennomgående trender som kan forklare både de lange linjene og bruddene som muliggjorde utviklingen av den moderne markedsøkonomien. Paperene vil dekke både lokale, regionale og nasjonale handelsstrømmer. Deltakere: Ragnhild Hutchison, Jon Christian Brekke, Kate Newland, Amund Pedersen, Nora Rodin, Silje Lindebrekke, Annikken Johansen, Ola Teige. Enkle og doble sesjoner Fredag 19. juni 12.45-14.15 Å selge liv og død. Kommersielle strategier og kulturuttrykk i markedsføring av død og dødsfrykt. Skillet mellom liv og død er den ultimate grensen for oss mennesker og for alle levende vesener. Vi kan gi denne grensen ulike navn og ulik mening, men å krysse den er ugjenkallelig. Den er enveis, engangs og den er unik. Skillet mellom liv og død er derfor en grense ladet med ulike typer av mening, med sterke emosjoner og stor symbolverdi. Fenomener med slike kvaliteter kan kapitaliseres på. Det kan også frykten for døden og ønsket om å selge eller kjøpe varer som dreper, på ulike arenaer. Vi mennesker sier imidlertid også noe viktig om hvem vi er gjennom vårt forhold til det å selge og å kjøpe varer som sikter mot å ta liv av mennesker eller andre levende skapninger, og for hvilke formål vi vil gjøre det. Sesjonen vil forfølge disse temaene for varer beregnet på reelle og innbilte farer på slagmarkene, i forsikringskontorene og i småhageidyllen. Deltakere: May-Brith Ohman Nielsen, Christine Myrvang og Harald Espeli Interaktiv historie Nye måter å formidle, undervise og lære historie De siste tiårene har det åpnet seg store nye muligheter innenfor formidling, undervisning og læring av historie. Noe er muliggjort av nye tekniske løsninger, blant annet gjennom økt fokus og refleksjon omkring interaktivitet og deltagelse. Historiedidaktisk åpner dette nye dører, men utfordringen for mange er at det er få møteplasser å dele både praktiske erfaringer og diskutere videre utvikling. Denne sesjonen skal vise eksempler på ulike måter nye læringsmetoder har blitt gjennomført på, i og av arkivverket, skoleverket, museum og andre steder og aktører. Sesjonen vil også fungere som et nettverksmøte hvor historikere med interesse for nye læringsmetoder kan møtes og diskutere felles erfaringer og utfordringer. Ragnhild Hutchison leder sesjonen som vil samle bidrag gjennom egen manuslokking. 4
Fredag 19. juni kl. 14.45-18.00 «A history of water» I løpet av 2015 vil bind ni i bokserien A History of Water bli gitt ut på IB Tauris/MacMillan I London/USA. Serien er skrevet av 224 forskere fra en rekke disipliner og de kommer fra nesten 100 land. Serieredaktør har vært Terje Tvedt (for en komplett oversikt, se http://www.ibtauris.com/series/history%20of%20water.aspx og http://waterhistory.b.uib.no/series-ii/volume-2/. Det oppfattes som et slags state-of-the-art på dette ganske nye forskningsfeltet. Denne sesjonen vil samle noen av de norske forskerne som har bidratt til bokverket. De kommer fra ulike disipliner men har alle kastet nye perspektiver på sentral global og norsk historie. Deltakere: Terje Tvedt, Eva Jakobsson, Terje Østigård, Julie Giørtz og Roar Hagen Historiebruk i politikk Fortellinger om fortid i utformingen av norsk politikk i etterkrigstiden Denne sesjonen diskuterer hvilken rolle historie i betydningen fortellinger om fortiden har spilt og spiller i utformingen av praktisk politikk i Norge. Hovedvekten ligger på etterkrigstiden. Ved hjelp av eksempler fra politiske prosesser på ulike felt undersøker sesjonens deltagere hva slags fortellinger som kan identifiseres i politiske sakprosadokumenter og saksganger. Videre diskuteres det hvilken vekt slike fortellinger eventuelt har i konkret politikkutforming. Deltagere: Teemu Ryymin, Jan Heiret, Svein Ivar Angell, Christian Sæle, Lena Landsem Ingilæ Lørdag 20. juni kl. 09.00-12.15 Norge og USA 1814-1951 Hensikten med denne sesjonen er å utfordre den veletablerte teorien om at den implisitte «britiske garanti» lå i bunnen av norsk sikkerhetspolitikk fram til NATO-medlemskapet i 1949 (se Ørviks Sikkerhetspolitikken, 1961, Ristes The Neutral Ally, 1965, og Bergs Det land vi venter hjælp af, 1983, og endelig Ristes Norway's foreign Relations, 2005). Ved å foreta et antall dypdykk ned i de de norskamerikanske diplomatiske relasjonene fra Eidsvoll 1814, via unionsoppløsningen i 1905, Spitsbergensaken til 1920, Norges politikk i Folkeforbundet og endelig Norge/Danmark i Svalbard- og Grønlandsområdet under 2. verdenskrig, bør dette hegemoniske paradigme nå prøves med feste i moderne statsvitenskapelig teori med begreper som "soft power", "small state status seeking" (Neumanns siste bok) og folkerettsteoretisk teori (Koskienniemi). Deltakere: Ola Mestad, Roald Berg, Karl Erik Haug Stian Bones Lørdag 20. juni kl. 09.00-10.30 Bilder som kilder Målet med denne sesjonen er å drøfte teoretiske og metodologiske utfordringer ved bruken av billedmateriale som historiske kilder. Det som lenge har vært innvarslet som en "visual" eller "pictorial turn" i faget har ruslet stille forbi i Norge, selv om det finnes en bred og forholdsvis fersk internasjonal litteratur, og det hadde vært morsomt og betimelig å gjøre historiedagene til en anledning til å hente den inn og kaste seg på. Vi tenker da konkret på analysemåter, på kilder som kunnskapsbærere, illustrasjonens status og funksjon i historiske og andre fremstillinger, og bilder i 5
historiebruk-perspektiv, altså på forholdet mellom bilder, kollektiv hukommelse og ideen om minnesteder Deltakere: Erling Sandmo, Ellen Schrumpf, Kerstin Borholdt. Arkiv Allerede fra senmiddelalderen ble det etablert et sentralt kongelig arkivdepot på Akershus festning. Norsk arkivmateriale ble gjennom hele unionstiden med Danmark sendt til Danske kanselli og Geheimearkivet. Parallelt forsøkte man å bygge opp et eget norsk arkiv på Akershus. Interessen for arkiv var både bestemt av forvaltningsmessige interesser og rettighetsbehov. Men samtidig ser vi en voksende interesse for arkiv også for ulike forskningsformål. Dette skjer samtidig med en økende interesse for oldtidsstudier generelt. Arkivbeskrivelse er en egen sjanger, der man kan øyne et mønster både hva angår form og innhold. I denne sesjonen blir det rettet søkelys mot arkivbeskrivelse generelt og Riksarkivets historie spesielt. Riksarkivet er Arkivverket sentrale institusjon, og ledes av Riksarkivaren som også er leder for Arkivverket. I 2017 fyller Riksarkivet 200 år. I forbindelse med jubileet skrives Riksarkivets historie, med historiker Åsmund Svendsen som forfatter. Deltakere: Åsmund Svendsen, Torkel Thime Miljøressurser. Levestandard, konsum og miljø i Norge 1800-2000 Konsekvensene økonomisk vekst og økt konsum har fått på natur- og miljøressursene har fått økt oppmerksomhet fra mange hold de siste 30 årene. I forskermiljøene har det grodd fram en omfattende litteratur på dette feltet innenfor en rekke fagområder som økonomi, økonomisk historie og miljøhistorie. Ikke minst har dette skjedd etter 1990. Det er utbredt enighet om at en observert forbedring av miljøtilstanden, eller observert forverring i denne, som oftest må ha en sammenheng med endringer i den økonomiske vekstprosessen. Men debatten, både om hvilke former disse sammenhengene har, og hvor sterkt enkeltfaktorer forbundet med økonomisk vekst og endringer i konsum påvirker miljøet er fremdeles preget av stor usikkerhet både om hva som faktisk skjer og om hvordan man skal forklare årsakene. Deltakere: Ola H. Grytten, Magnus Lindmark og Kjell Bjørn Minde Afrika Ulike former for autoritet og makt(kamp) er sentralt for å forstå dagens Afrika. Motstand mot koloniseringen (fra 1880-tallet) og etter hvert kolonistyret (spesielt etter 1945), kulminerte i de fleste land i Afrika med en autoritær og elitistisk politikk ført av regjeringer i det selvstendige Afrika på 1960 og -70 tallet. Krav om demokratisering av makten førte til en annen form for maktkamp i de fleste afrikanske land på 1980-tallet. De siste årene ser vi en ny maktkamp komme til syne; kampen mot de demokratisk valgte presidentene som nekter å gi seg i politikken. Sesjonen tar sikte på å samle norske historikere som arbeider med Afrika ; enten det dreier seg om kolonihistorie eller samtidshistorie. Ketil Fred Hansen samler deltakere gjennom egen manuslokking 6
Søndag 21. juni kl. 09.45-11.15: Intet er så rommelig som havet Norvegr - vegen mot ord - er havet. Havet og ressursane der har bygd og oppretthalde samfunna langs kysten, det har fylt både matfat og pengepung. Samstundes har havet vore ein internasjonal arena som har knytt kontaktar over store område gjennom handelsverksemd, utforsking og eventyrlyst. Det har såleis vore grunnlaget for både konflikt og sameksistens i nordområda, og menneska har gjennom hundreåra tilpassa seg det havet byr på. Ulik tilgang på verdiane frå havet medverka til skiftande maktforhold og sosial ulikskap. Denne sesjonen tek føre seg sider ved bruk og utnytting, tilpassing og utvikling av desse ressursane frå 1500-talet og fram til i dag. Deltakarar: Sigrun Høgetveit Berg, Åsa Elstad, Lena Aarekol, Ketil Zachariassen Trolldom og rettspraksis De norske trolldomsprosessene tok til rundt 1570 åra og pågikk med ulik intensitet gjennom stort sett hele 1600-tallet. Det ser ut at den siste som fikk dødsdom, eksekvert i form av bålbrenning, var ei kvinne fra Kvæfjord i Troms i 1695. De norske trolldomsprosessene fortsatte utover 1700-tallet men i atskilling mindre omfang enn tidligere og aldri med dødsdom som straffereaksjon. Etter å ha vært en sovende bestemmelse over flere tiår ble trolldomsloven av 1617, nyansert gjennom Christian 5 Norske lov 1687, avskaffet ved den norske straffelovsreformen i 1842 Denne sesjonen setter søkelys på lagtingets dømming og på avviklingsfasen av trolldomsprosesser i Norge. Et sentralt tema blir å belyse hvilke faktorer som var med på å avkriminalisere trolldom. I europeisk trolldomshistoriografi har de vært lansert flere teser. Noen har lagt vekt på avgjørende endringer innenfor teologien, mens andre mener at det er juridiske faktorer som ligger til grunn for å domstolenes skepsis og avvisning av anklager om trolldom etter prosesstiden. Både når det gjelder teologiske og juridiske forklaringsteser har personlighetens sentrale rolle vært understreket. Deltakere: Ellen Alm, Rune Blix Hagen, Hans Eyvind Næss, Liv Willumsen Frie foredrag, søndag 22. juni 09.45-10.15: Eirik Gurandsrud: Den Norske sjøtrafikksentraltjenesten Svein Ivar Langhelle: Det «gode liv» på bygdene elle småby i sentrum. Tysvær kommune som eksempel på ideal og praksis. 10.30-11.00: Kjersti Dybvig: Politi i Stavanger Roar Madsen: Når starta EEC/EF/EU-striden i Noreg? Ei drøfting og ein kritikk av ein hegemonisk tradisjon i Norsk historieforsking. 7
Endringer i sesjoner, tidsplan og deltakere kan forekomme. Disse blir varslet i god tid før konferansen. Det blir lagt ut et mer utfyllende program etter hvert. 8