Beredskapsplan mot akutt forurensning



Like dokumenter
Ofoten IUA Beredskapsplan mot akutt forurensning

IUA Vestfold. Beredskapsplan mot akutt forurensning

IUA Vestfold. Beredskapsplan mot akutt forurensning

Beredskap rammeverket

Vanndyp og avstand til land: m dyp, km fra

Stillingsinstruks innsatsleder i strandsonen

Tilsynsrapport etter samtidig tilsyn ved Lahell renseanlegg i Røyken kommune

1-2. Virkeområde Forskriften gjelder for jernbanevirksomheter på det nasjonale jernbanenettet og for jernbanevirksomheter som driver tunnelbane.

Akutt forurensning under hendelser hvor også liv og helse er rammet

Interkommunalt Utvalg mot Akutt forurensning Vestfold. Leder Per Olav Pettersen Nestleder Einar Flogeland

Tromsø Brann og redning. Farlig avfall Brannfare og brannberedskap

INFORMASJONS SKRIV. Kilder og konsekvens

Plan for strandsanering etter utslipp av olje fra hendelse:

Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF.

Tillatelse etter forurensningsloven til utfylling i sjø. for. Horten Industripark AS

Oslo Universitetssykehus HF Rikshospitalet - Kontrollrapport

Fylkesmannen i Telemark Miljøvernavdelingen Saksbehandler, innvalgstelefon Guri Ravn,

Beredskapsplan. Prosjektnavn Prosjektnummer Kontraktsnummer

BEREDSKAP PÅ AVFALLSHÅNDTERING

Nasjonal prosedyre for nødetatenes samvirke ved Pågående livstruende vold (PLIVO)

OMRÅDER. ROS analyser sammenhenger

Tillatelse til innsamling av farlig avfall for Norsk Gjenvinning Industri AS

Beredskap i Jernbaneverket

Presentasjon av T-banens beredskapsanalyse. Beredskaps-analyse som verktøy i beredskapsplanlegging og øvelser. Statens jernbanetilsyn

Ansvarlig ledelse må alltid ta stilling til foreliggende opplysninger og iverksette nødvendige tiltak ut fra den aktuelle situasjonen.

Kontrollert anlegg Navn: Moelven Limtre avdeling Agder Anleggsnr:

Samordning av beredskap - Samordnet beredskap ved ekstreme hendelser - status -

Overordnet beredskapsplan

Akutt forurensning - oljevernberedskap Hilde Dolva

Saksframlegg. Beredskapsplan for akutt forurensing i midt agder

Farlige stoffer - industriulykker

Beredskapsanalyse. Terminologi. Vi viser til omtale av terminologi i notatet om beredskapsplanverket. Side 1 av 5

NOFO. NOFO ressurser. pr NORSK OLJEVERNFORENING FOR OPERATØRSELSKAP SIDE 1

Beredskapsplan for Pedagogiske tjenester

*cls odoirrofekot000raotsei t foorrhot og

GENERELLE DOKUMENTER Miljø - beredsskapsplan for akutt forurensing. Om beredskapsplanen

Tillatelse til AVINOR etter forurensningsloven. for. regionale flyplasser i Finnmark

VEDLEGG 23. Beredskapsplan for Forus avfallssorteringsanlegg

HMS-plan for daglig drift av gjenvinningsstasjonene

Dokument dato Deres dato

Beredskapsplan. Struktur og innhold

Beredskap vannforsyning Del D Beredskapsplan

Beredskapsplan. Herøy Vasslag SA Kvithaugsmyra Fosnavåg

Tjenesteavtale for omforente beredskapsplaner mellom kommune X og St. Olavs hospital HF.

Helse, miljø og sikkerhet i aksjoner

Tanklagring av farlige kjemikalier og farlig avfall. Tankforskriften (kap. 18 i forurensningsforskriften) Bent Bolstad, 3.

KOORDINERINGSAVTALE MELLOM OLJEDIREKTORATET OG STATENS FORURENSNINGSTILSYN ETTER LOV OM PETROLEUMSVIRKSOMHET OG LOV OM VERN MOT FORURENSNING

PLAN FOR Systematisk sikkerhets- og beredskapsarbeid i Tana kommune

Kontrollert anlegg Navn: Gjerstad trevare Anleggsnr:

Tilsynsrapport og varsel om pålegg

Oppdaterte HMS-forskrifter Endringer miljørisiko og beredskap. Beredskapsforum 6. april 2016

Anleggsnr. Kontrollnr. Saksnr. Rapportdato: I.FMOA 2015/ / Butikkhandel med fritidsbåter og -utstyr

Krav i dagens regelverk til faglig vurdering av dispergering

Fylkesmannen i Oppland Miljøvernavdelinga

UTKAST TIL PLAN FOR Systematisk sikkerhets- og beredskapsarbeid i Tana kommune

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen

Beredskapsplan Ytre Miljø. Oslo Lufthavn Gardermoen. Administrativ del

Systematisk. Arbeid. Helse. Miljø. Sikkerhet

Fylkesmannen i Telemark Miljøvernavdelingen Saksbehandler, innvalgstelefon Walter Jaggi

Yara Norge AS, Porsgrunn Dato for inspeksjonen: 05. desember 2008

Fylkesmannen i Møre og Romsdal atab

Navn på virksomhet Foretaksnummer Besøksadresse Postadresse Telefonnummer, faksnummer, e-postadresse Internettadresse Organisasjonskart

Endret tillatelse til utslipp fra Tine meieriet Sem i Tønsberg kommune.

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen

Prosedyre for interne undersøkelser av hendelser

LEKNESFOTBALLKLUBB klubbenforalle

Inspeksjon ved Eramet Norway AS Porsgrunn Dato for inspeksjonen: 6. februar 2012 Rapportnummer: U.KLIF Saksnr.: 2011/210

RISIKOANALYSE (Grovanalyse-Hazid )

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Brannvesenkonferansen 13. mars 2012

Tilsyn med Kystverkets farledstiltak i Finnsnesrenna - oversendelse av tilsynsrapport

Oppfølging av ulykker

Stillingsinstruks skadestedsleder land/kyst/sjø

Dato for inspeksjonen: 21. april 2010 Saksnr. hos Fylkesmannen: 2010/2760

Fylkesmannen i Oslo og Akershus Miljøvernavdelingen

Innholdsfortegnelse: Side: 1 av 7 Revisjonsnummer:: 3 Revisjonsdato: Godkjent av: TRH

Avfalls- og Beredskapsplan for Sarbuvollen Båtforening

Søknad om mottak av impregnert trevirke, Knarrevik, Fjell kommune

KONKURRANSEGRUNNLAGETS DEL D SHA OG YTRE MILJØ. Hvalsmoen Transittanlegg Rehabilitering av baderom

Franzefoss Gjenvinning AS avd Sunndal - Inspeksjonsrapport I.FMMR

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen

Inspeksjonsrapport: Inspeksjon ved Mile gjenvinningsstasjon Kontrollnummer: I.FMBU

Vedlegg i sak nr. 2014/18308 Anmodning om fastsettelse av ny forskrift om brannforebygging

I I forskrift nr 930: forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften), gjøres følgende endringer:

Inspeksjonsrapport etter inspeksjon av Ringerike Septikservice AS, I.FMBU

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g.

Fra Fylkesmannen: Gry Helander Våga

AVINOR DELPROSJEKT TANKANLEGG RISIKOREDUSERENDE TILTAK (BARRIERER)

Inspeksjon ved Rygjabø videregående skole. Resultater fra inspeksjonen

Scenario 1: Grunnstøting av Cargo skip

Kontrollert anlegg Navn: Lett emballasje AS Anleggsnr:

Inspeksjon ved Fesil Rana Metall AS Dato for inspeksjonen: Rapportnummer: I.Klif Saksnr.: 2011/431

Inspeksjonsrapport: Inspeksjon ved Oslo Stevedore Selskap AS - Kneppeskjæret - Oslo havn Kontrollnummer: I.FMOA

Kystdirektoratets beredskapsavdeling

NGIR - løyve til mottak og mellomlagring av impregnert trevyrkje.

Prosjekt for styrket oljevern i Finnmark

Fylkesmannen i Østfold

Oversendelsesbrev - tillatelse for AF Gruppen Norge AS til behandling av forurensede masser på gbnr. 307/458, Oslo kommune

Sikkerhet i Jernbaneverket

TILTAKSPLAN TIL KYSTVERKET VAKTHAVENDE. e-post: Telefon: Faks:

KONKURRANSEGRUNNLAGETS DEL III-B SHA OG YTRE MILJØ NS

Transkript:

www.risiko.no Klikk her for innholdsfortegnelse klikk her for å gå direkte til varsling Ofoten IUA Beredskapsplan mot akutt forurensning Januar 2006

Dokument nr: BP_1_1 Side: 1 av 3 1.1 INNHOLDSFORTEGNELSE Kapittel 1 - I n n l e d n i n g 1.1 Innholdsfortegnelse 1.2 Distribusjonsliste 1.3 Oppdateringsstatus og rutiner 1.4 Bruk av denne planen 1.5 Styrende dokumenter og referanser 1.6 Definisjoner og forkortelser Kapittel 2 - O p e r a t i v d e l 2.1 Mål 2.1.1 Operative mål for beredskapen 2.1.2 Definerte Fare- og Ulykkeshendelser (DFU) 2.1.3 Operative mål for hver DFU 2.2 Varsling og mobilisering 2.2.1 Varsling, innkalling og mobilisering 2.2.2 Informasjonsplan 2.3 Handlingsplaner 2.3.1 Kriterier for valg av aksjonsplan 2.3.2 Beslutningsmodell for valg av tiltak (NEBA) 2.3.3 Aksjonsplan DFU-A: Akutt oljeforurensning fra skipsvrak 2.3.4 Aksjonsplan DFU-B: Grunnstøting/kollisjon, inntil 15 tonn bunkers 2.3.5 Aksjonsplan DFU-C: Grunnstøting/kollisjon, inntil 100 tonn bunkers 2.3.6 Aksjonsplan DFU-D: Akutt kjemikalieforurensning til grunn eller vassdrag/sjø 2.3.7 Aksjonsplan DFU-E: Situasjon med forhøyet risiko 2.3.8 Avfallshåndtering Kapittel 3 - A d m i n i s t r a t i v d e l 3.1 Mål, strategi og ansvar 3.1.1 Overordnet mål og strategi 3.1.2 Ansvar og fullmakter 3.1.3 Grensesnitt mot annen beredskap 3.1.4 Risikobildet

Dokument nr: BP_1_1 Side: 2 av 3 V e d l e g g 3.2 Organisering og drift av beredskapen 3.2.1 Beredskapsorganisasjonen 3.2.2 Beskrivelse av beredskapsfunksjoner 3.2.3 Organisering og gjennomføring av strandaksjoner 3.2.4 HMS under aksjoner 3.2.5 Opplæring og øvelser 3.2.6 Evaluering av aksjoner 3.3 Beredskapsmetoder 3.3.1 Metodevalg ved bruk av NEBA 3.3.2 Naturlig nedbryting /overvåking 3.3.3 Mekaniske metoder på sjø og i vassdrag 3.3.4 Kjemiske metoder på sjø og i vassdrag 3.3.5 Mekaniske metoder på strand 3.3.6 Kjemiske og biologiske metoder på strand 3.3.7 Mekaniske metoder på land 3.3.8 Biologiske metoder på land 3.3.9 Metoder for å bekjempe forurensning til luft Vedlegg 1 V1.1 Varslingsplan for Ofoten IUA V1.2 Telefonliste Vedlegg 2 V2.1-9 Sjekklister for hver beredskapsfunksjon Vedlegg 3 V3.1 Liste over beredskapsressurser V3.2 Kart over beredskapsmatriell Vedlegg 4 V4.1 Mal Loggføring & Meldingsblankett V4.2 Mal Sityasjonsrapport V4.3 Mal Sikker Jobb Analyse (SJA) V4.4 Mal Aksjonsplan V4.5 Mal Vurderingsskjema til bruk ved små hendelser V4.6 Bonn Agreement Appearance Code (overvåking) V4.7 Strandaksjon - Bemanningsplan for et strandsegment V4.8 Kystdirektoratets liste over strandsaneringsmetoder V4.9 Prosedyre for NEBA V4.10 Mal Avfallsplan V4.11 Kriterier for identifikasjon av situasjoner med forhøyet risiko V4.12 Ivaretakelse av HMS under en aksjon V4.13 Mal Sambandsplan Vedlegg 5 V5.1 Miljøsårbarhetskart (egen perm)

Dokument nr: BP_1_1 Side: 3 av 3 Vedlegg 6 V6.1 Administrativ drift av Ofoten IUA V6.2 Samarbeidsavtale Ofoten IUA

Dokument nr: BP_1_2 Side: 1 av 1 1.2 DISTRIBUSJONSLISTE Hensikt Distribusjonslisten viser hvilke personer som har mottatt beredskapsplanen og dermed har ansvaret for å oppbevare og å holde oppdatert sitt skriftlige og/eller elektroniske eksemplar. De som skriver ut elektronisk distribuert plan, innehar selv ansvaret for å oppdatere denne når nye dokumenter distribueres elektronisk. Papir distribusjon - beredskapsperm Ref Stilling Innehaver A Havnedirektør i Narvik Rune Arnøy B Brannsjef i Narvik Edvar Dahl C Politimesteren i Midtre Hålogaland Elisabeth Kaas D Teknisk sjef i Narvik Halvard Johnsen E Havnekaptein i Narvik Ivan Jørgensen Elektronisk distribusjon ( PDF ) Ref Innehaver 1 Politistasjonsjef i Narvik Kjell Rambøl 2 Varabrannsjef i Narvik Rune Hjallar 3 Sektorsjef i Ballangen Håvar Gabrielsen 4 Teknisk sjef i Tysfjord Tor Svein Skogstad 5 Teknisk sjef i Hamarøy Rolf Gerhardsen 6 Avdelingssjef i Evenes Øyvind Ræder 7 Brannmester i Tjeldsund Arvid Melsbø 8 Plan- og utv.sjef i Tjeldsund Reidar Karlsen 9 Teknisk leder i Lødingen Torgeir Johansen 10 Lensmannen i Ballangen Anne Kathrine Rambøl 11 Lensmannen i Tysfjord Morten Augensen 12 Lensmannen i Hamarøy Aslak Finvik 13 Lensmannen i Evenes/Tjeldsund/(Skånland) Morten Hole 14 Lensmannen i Lødingen Torbjørn Steiro 15 Fylkesmannen i Nordland (miljøvern avd.) 16 Sivilforsvaret i Midtre Hålogaland (Harstad) 17 Ballangen kommune v/rådmannen 18 Evenes kommune v/rådmannen 19 Hamarøy kommune v/rådmannen 20 Lødingen kommune v/rådmannen 21 Narvik kommune v/adm.sjefen 22 Tjeldsund kommune v/rådmannen 23 Tysfjord kommune v/rådmannen

Dokument nr: BP_1_3 Side: 1 av 1 1.3 OPPDATERINGSSTATUS OG RUTINER Hensikt Dokumentet beskriver ansvar og rutiner for oppdatering av beredskapsplanverket. Ansvar Havnesjefen i Narvik er ansvarlig for å ajourholde planen elektronisk, og distribuere endringer til de personer som har mottatt papirbasert eller elektronisk eksemplar av beredskapsplanen. Hver enkelt innehaver av fysisk beredskapsplan er ansvarlig for å oppdatere sitt eksemplar umiddelbart etter at endringene er mottatt. Utført endring kvitteres ut i tabellen nedenfor. De som mottar planen på elektronisk form (Acrobat PDF dokument) kan selv ved behov skrive ut planen, men slike arbeidskopier inngår ikke i disse oppdateringsrutinene. Enhver person som inngår i beredskapen har plikt til å melde inn feil eller påpeke behov for endringer til Havnesjefen i Narvik. Oppdateringsrutiner Beredskapsplanen gjennomgås av Ofoten IUA i sin helhet èn gang per år, normalt i etterkant av en beredskapsøvelse. For øvrig oppdateres planen ved behov. Personlig logg for oppdatering av papirkopi Dette er papireksemplar ref: som oppbevares og oppdateres av: Dato Kapitler som er byttet ut Signatur utført

Dokument nr: BP_1_4 Side: 1 av 1 1.4 BRUK AV DENNE PLANEN Hensikt Dokumentet beskriver planens oppbygging og eksempel på bruk. Planens oppbygging Beredskapsplanen for Ofoten IUA beskriver håndtering av uønskede hendelser som kan gi konsekvens for mennesker, ytre miljø, og samfunnsverdier. Beredskapsplanen er delt inn i følgende fire hovedkapitler: 1: INNLEDNING 2: OPERATIV DEL 3: ADMINISTRATIV DEL 4. VEDLEGG I operative del vil man i en akuttsituasjon normalt benytte dokumenter slik: - Varsling Kapittel 2.2.1 - Valg av aksjonsplan Kapittel 2.3.1 - Aksjonsplaner Kapittel 2.3.3 til og med 2.3.7 - Sjekklister Vedlegg 2 Den administrative delen har som formål å beskrive overordnede mål, ansvar og roller samt å gi nødvendig bakgrunnsinformasjon slik at personellet i beredskapen kan håndtere en uønsket hendelse på en koordinert måte. Administrativ del bør leses jevnlig av alle i beredskapen. Vanlige spørsmål om planen Hvor kan jeg lese om mine beredskapsoppgaver? Finn ditt navn og beredskapsfunksjon i vedlegg V1.2. Les om beredskapsorganisasjonen i kapittel 3.2.1 og om din beredskapsfunksjon i kapittel 3.2.2. Les til slutt om dine spesifikke oppgaver i aksjonsplanene i kapittel 2.3 og eventuelt i sjekklistene i vedlegg 2. Hvilke uønskede hendelser skal beredskapen håndtere? Les om risikobildet i kapittel 3.1.4. Gå videre til kapittel 2.1.2 og les om de enkelte type hendelser. Mål for håndtering av hver hendelse er gjengitt i 2.1.3. Les til slutt aksjonsplanene for hendelsene i kapitlene 2.3.3 til og med 2.3.7. Hvordan kan jeg styrke min beredskapskompetanse på egen hånd Når du har gjort deg kjent med din beredskapsfunksjon, bør du systematisk gå igjennom beredskapsplanen og identifisere omtale av alle de tema som berører din funksjon. På denne måten kan du gjøre beredskapsplanen til din egen, skreddersydde kopi. På internett finnes en rekke generelle råd om beredskapsarbeid: www.kystverket.no www.dsb.no

Dokument nr: BP_1_5 Side: 1 av 1 1.5 STYRENDE DOKUMENTER OG REFERANSER Hensikt Dokumentet beskriver dokumentasjon som danner rammevilkårene for IUAets beredskap. I tillegg angis viktige referanser for beredskapsarbeidet. Noen av disse kan være aktuelle ved håndtering av uønskede hendelser. Lover og forskrifter En oversikt over relevante lover og forskrifter knyttet til beredskap er gjengitt nedenfor. Disse kan søkes opp elektronisk på www.lovdata.no. Lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) Lov av 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven). Forskrift om deponering av avfall (deponiforskriften) 21.03.02. Lov av 11. juni 1976 nr. 79 om kontroll med produkter og forbrukertjenester (Produktkontroll-loven) Lov av 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v. (Arbeidsmiljøvernloven) Forskrift om systematisk helse, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften) Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften), spesielt kapittel 19 om sammensetning og bruk av dispergeringsmidler og strandrensemidler for bekjempelse av oljeforurensning. Beredskapsplanverk med grensesnitt mot Ofoten IUA Kriseplanverk i kommunene Ballangen, Evenes, Hamarøy, Lødingen, Narvik, Tjeldsund og Tysfjord. Beredskapsplaner i øvrig beredskapspliktig industri. Kystverkets beredskapsplan 15.05.03. Øvrige referanser Rundskriv: Kommunens myndigheter og plikter etter forurensningsloven T-5/98. Veileder til deponiforskriften TA-1951/2003. Helsinki Commission, veiledninger innen kjemikalievern på sjø www.helcom.fi - spesielt Combat Manual Part 2 (Chemical response) http://www.coastguard.se/ra/volume2/start.htm

OfotenBeredskapsplan - akutt forurensning Dokument nr: BP_1_6 Side: 1 av 2 1.6 DEFINISJONER OG FORKORTELSER Begrep/forkortelse Aksjon/ aksjonering Aksjonsplan Akutt forurensning Beredskap Beredskapsituasjon Beredskapsressurs DFU Demobilisering DN DSB FD Fjernmåling HMS HRS IUA Mobilisering Normalisering NEBA Overvåking IFU Influensområde Innkalling Definisjon/forklaring Et koordinert sett av handlinger som reduserer skadevirkninger av en inntruffet fare- eller ulykkessituasjon. Aksjoneringsfasen begynner etter at ressurser er mobilisert og skadebegrensningseffekt starter. Plan som beskriver de tiltak som vil bli vurdert iverksatt for å begrense konsekvensene av en uønsket hendelse. Forurensning av betydning, som inntrer plutselig, og som ikke er tillatt etter bestemmelse i, eller i medhold av, Forurensningsloven. Samlebegrep for den organisasjon og de ressurser som er etablert for å håndtere konsekvensene av en inntruffet uønsket hendelse. En akutt, tidsbegrenset situasjon som krever et så stort antall koordinerte og parallelle handlinger at den ikke kan håndteres av driftsorganisasjoner. Materiell og personell avsatt til skadebegrensning. Definert Fare- og Ulykkeshendelse. Hendelse som det er besluttet å etablere beredskapstiltak mot, DFU er en undergruppe av IFU. Tid fra beslutning om at beredskapsorganisasjonen skal opphøre frem til det tidspunkt driftsorganisasjonen og vakt har overtatt alle aktiviteter. Direktoratet for naturforvaltning (Trondheim) Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (Tønsberg) Fiskeridirektoratet Observasjon og analyse av olje på sjø, dens posisjon, spredning og estimerte mengde. Helse, Miljø og Sikkerhet Hovedredningssentralen for Nord-Norge, Bodø Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning Klargjøring og forflytting av beredskapsressurser. Aktiviteter knyttet til hendelsen som ivaretas av driftsorganisasjonen i etterkant av en beredskapssituasjon. Netto miljøgevinstanalyse (Net Environmental Benefit Analysis) Tiltak som genererer kunnskap om hendelsen og dens konsekvenser, ofte med spesiell fokus på nødvendig informasjon til myndigheter og allmennhet. Identifiserte Fare- og Ulykkeshendelse, en mulig hendelse. Det geografiske området der effekter av hendelsen merkes. Aktiviteter som medfører at beredskapspersonell forflytter seg til IUAets aksjonssentral eller en felles aksjonssentral i kommunen/ regionen.

OfotenBeredskapsplan - akutt forurensning Dokument nr: BP_1_6 Side: 2 av 2 Begrep/forkortelse IUA LRS MD OPL Risiko Risikoanalyse SD SFT Skadested SKL SFT Definisjon/forklaring Interkommunalt Utvalg for Akutt forurensning Lokal RedningsSentral (opprettet av politimyndigheten) Miljøverndepartementet Operasjonsleder Sannsynlighet for- og konsekvens av en uønsket hendelse En systematisk vurdering av sannsynlighet og konsekvens av hendelser ved hjelp av en standardisert metodikk (NS 5814 el.l.) Sjøfartsdirektoratet Statens forurensningstilsyn De områdene/objektene der aksjonstiltak er iverksatt. Skadestedsleder (politimyndigheten) Statens forurensningstilsyn

Beredskapsplan Ofoten IUA Kapittel 2 Operativ del

Dokument nr: BP_2_1_1 Side: 1 av 1 2.1.1 OPERATIVE MÅL FOR BEREDSKAPEN Generelt De operative målene for beredskapen er uavhengig av hver enkelt uønsket hendelse, og er styrende for aksjonens gjennomføring. Disse målene med tilhørende suksesskriterier danner grunnlaget for en overordnet evaluering i etterkant av en aksjon jf. kapittel 3.2.6. Operative mål for IUAets aksjonering: 1. Rask oppdagelse, varsling og aksjonering 2. Hurtig innkallelse av beredskapspersonellet 3. At beslutninger tas på grunnlag av best tilgjengelig kunnskap om hendelsen, dens skadepotensial og IUAets samlede kompetanse 4. Tilgang på tilpasset, variert og dimensjonert beredskapsmateriell 5. Rask avgrensning for å redusere konsekvensene i størst mulig grad 6. Effektiv gjennomføring av tiltak 7. Godt trenet og kompetent beredskapsstyrke 8. Effektivt og tilstrekkelig samband 9. God tilgang til reservemannskaper for aksjoner av lang varighet 10. Godt samarbeid med privat og statlig beredskap 11. Forskriftsmessig ivaretakelse av HMS 12. Viktig kilde for faktainformasjon om hendelsen med vekt på hurtighet, troverdighet, kvalitet og åpenhet

Dokument nr: BP_2_1_2 Side 1 av 2 2.1.2 DEFINERTE FARE- OG ULYKKESHENDELSER (DFU) Hensikt Beredskapen bygger på et sett av aksjonsplaner mot representative Definerte Fare- og Ulykkeshendelser (DFU) med utgangspunkt i risikobilde beskrevet i kapittel 3.1.4. I tillegg er en aksjonsplan for en situasjon med forhøyet risiko etablert for å ivareta en regelmessig risiko-styring som et aktivt element i IUAets daglige beredskap. Akutt utslipp til luft er ikke definert som en representativ hendelse. Dette skyldes en kombinasjon av lav sannsynlighet, at hver hendelse vil være relativt unik og at hensynet til helse-, brann- og eksplosjonsfare normalt vil være styrende for valg av tiltak. I kapittel 2.1.3 er de operative målene for hver hendelse definert og i kapittel 2.3.3 til 2.3.7 finnes aksjonsplanene for hver hendelse. DFU-A: Akutt oljeforurensning fra skipsvrak Hendelsen omfatter skadevurdering og tiltak på sjø av et omfang som tilsier fysiske tiltak på sjø av inntil en ukes varighet med etterfølgende overvåking. Dersom utslippets omfang tilsier strandrensing, skal DFU-B legges til grunn (jf. aksjonsplan under kapittel 2.3.4). Lekkasje fra skipsvrak kan skyldes at Tank har sprukket lekk grunnet alder Tank har sprukket lekk grunnet menneskelige handlinger DFU-B: Grunnstøting/kollisjon, inntil 15 tonn bunkers Hendelsen omfatter skadevurdering og tiltak på sjø av et omfang som tilsier fysiske tiltak på sjø av inntil to ukers varighet med etterfølgende overvåking og strandrensning. Aktuelle hendelser er: Grunnstøting eller kollisjon med kai Kollisjon mellom fartøy Overfylling ved bunkring Slangebrudd ved bunkring Når skadeomfanget er ukjent eller geografisk store områder med sårbare ressurser er truet, skal hendelsen håndteres som DFU-C jf. aksjonsplan under kapittel 2.3.5.

Dokument nr: BP_2_1_2 Side 2 av 2 DFU-C: Grunnstøting/kollisjon, inntil 100 tonn bunkers Hendelsen omfatter skadevurdering og tiltak på sjø og strand av et omfang som tilsier fysiske tiltak ut over to uker med etterfølgende overvåking, sanering og etterkantundersøkelser. Typiske hendelser er: Grunnstøting av stort fartøy Kollisjon der stort fartøy er involvert Hendelser med ukjent skadeomfang eller der store områder med sårbare ressurser er berørt eller står i fare for å bli berørt. Hendelsen ivaretar også IUAets bistand ved en større oljeforurensning som ledes av forurenser eller staten v/kystverkets beredskapsavdeling. I slike tilfeller kan utslippets samlede volum være større. DFU-D: Akutt kjemikalieforurensning til grunn eller vassdrag/sjø Hendelsen omfatter skadevurdering og tiltak som følge av akutt utslipp av kjemikalier til grunn eller vassdrag/sjø. Typiske hendelser er: Transportuhell Overfylling Slangebrudd Lekkasje fra lagertanker Hendelsen ivaretar også IUAets bistand ved en større hendelser som ledes av forurenser eller staten v/kystverkets beredskapsavdeling. Eksempel på dette er havari av kjemikalietankskip. DFU-E: Situasjon med forhøyet risiko Hendelsen omfatter risikovurdering og aktive, risikoreduserende tiltak i situasjoner med forhøyet risiko for akutt forurensning. Typiske situasjoner er: Varslet ekstreme værforhold (vind m/trefall, vanskelige kjøreforhold, flom/oversvømmelse) Streik/samfunnsuro Spesielle arrangementer med økt risiko for tilsiktede handlinger Krigsliknende tilstander DFU-E ivaretar også IUAets bistand ved en større hendelse som ledes av Fylkesmannen, f.eks. i tilfeller der den generelle samfunnssikkerheten er truet.

Dokument nr: BP_2_1_3 Side 1 av 2 2.1.3 OPERATIVE MÅL FOR HVER DFU Hensikt De operative målene for hver enkelt representativ hendelse skal sikre at beredskapens overordnede mål og strategi jf. kapittel 3.1.1 blir innfridd. Målene er også styrende for hvor stor del av beredskapsorganisasjonen som skal bemannes i en gitt situasjon. Faktisk måloppnåelse vil avhenge av i hvilken grad hensynet til helse- og sikkerhet kan bli ivaretatt. Dette vil avhenge av operative vurderinger på skadestedet. Målene vil også kunne bli påvirket av føringer eller krav fra myndigheter til skadevolder eller hensyn til omdømme eller opplevd risiko hos allmennheten. DFU-A: Akutt oljeforurensning fra skipsvrak Operative mål for hendelsen er: 1. Befaring foretas umiddelbart etter varsling, eller så snart forholdene gjør det mulig. 2. Første spredningsbegrensende tiltak iverksettes innen 2 timer etter at dette er besluttet. 3. Vurderingsskjema i vedlegg V4.5 skal være utfylt innen 2 timer etter fullført befaring. 4. En nærmere vurdering av miljøkonsekvenser skal foreligge innen 3 timer etter befaring. 5. Behov for en fullverdig NEBA skal besluttes innen 3 timer etter befaring. 6. Hendelsen skal kunne håndteres av egne eller avtalefestede beredskapsressurser. DFU-B: Grunnstøting/kollisjon, inntil 15 tonn bunkers Operative mål for hendelsen er: 1. Befaring foretas umiddelbart etter varsling, eller så snart forholdene gjør det mulig. 2. Første spredningsbegrensende tiltak iverksettes innen 4 timer etter at behov er konstatert. 3. Nødvendig opptakskapasitet klar for innsats innen 6 timer etter at behov er konstatert. 4. Ansvarsfordeling mellom skadevolder og IUA avklares innen 8 timer. 5. En nærmere vurdering av miljøkonsekvenser skal foreligge innen 3 timer etter befaring. 6. Første NEBA fullført innen 3 timer etter befaring. 7. Hendelsen skal kunne håndteres av egne eller avtalefestede beredskapsressurser, eventuelt i samarbeid med skadevolder.

Dokument nr: BP_2_1_3 Side 2 av 2 DFU-C: Grunnstøting/kollisjon, inntil 100 tonn bunkers Operative mål for hendelsen er: 1. Befaring foretas umiddelbart etter varsling, eller så snart forholdene gjør det mulig. 2. Første spredningsbegrensende tiltak iverksettes innen 4 timer etter at behov er konstatert. 3. Nødvendig opptakskapasitet klar for innsats innen 6 timer etter at behov er konstatert. 4. Ansvarsfordeling mellom skadevolder og IUA avklares innen 8 timer. 5. Første NEBA fullført innen 3 timer etter befaring. 6. Strandsaneringsplan skal være etablert innen 24 timer. 7. Første strandsaneringslag skal være klargjort for arbeid innen 48 timer. 8. HMS plan for aksjonen skal foreligge innen 8 timer. 9. Avfallsplan for aksjonen utarbeides innen 48 timer. 10. Første vurdering om å anmode Kystverket om statlig overtagelse innen 8 timer. DFU-D: Akutt kjemikalieforurensning til grunn eller vassdrag/sjø Operative mål for hendelsen er: 1. Innhente data om det aktuelle stoffets potensielle miljøeffekter innen 1 time etter varsel. 2. Befaring foretas umiddelbart etter varsling, eller så snart forholdene gjør det mulig. 3. Ansvarsfordeling mellom skadevolder og IUAet om videre tiltak avklares innen 3 timer. 4. Behovet for en fullverdig NEBA for saneringstiltak skal besluttes innen 3 timer. 5. Plan for saneringstiltak skal foreligge innen 8 timer. 6. Plan for etterkantundersøkelser/overvåking skal foreligge innen 2 døgn etter at saneringstiltak er fullført. DFU-E: Situasjon med forhøyet risiko Operative mål for situasjonen er: 1. IUAet skal på basis av kriterier i vedlegg V4.11 identifisere situasjoner med forhøyet risiko og beslutte om IUAets beredskap skal mobiliseres. 2. Behov for råd/informasjon til virksomheter og allmennheten skal være vurdert innen 2 timer etter at situasjonen er IUAets beredskapsorganisasjon er etablert. 3. Sårbare objekter/installasjoner skal kunne bli inspisert minst hver 3. time. 4. Sikringstiltak som låsing, blending, oppdemming mv. av prioritert infrastruktur skal kunne bli iverksatt innen 12 timer.

Dokument nr: BP_2_2_1 Side: 1 av 2 2.2.1 VARSLING, INNKALLING OG MOBILISERING Varsling Prosedyren for mottak og videreformidling av varsel om akutt forurensning er: 1. Mottak av varsel i 110-sentralen. 2. Deretter varsler 110-sentralen følgende instanser i denne rekkefølge: - Kystverkets beredskapsavdelign, Horten - Ofoten IUA - Skadestedskommunen - Politidistriktet (Jf. figur nedenfor og vedlegg V1.1 og V1.2) 3. Deretter gjennomfører IUAet intern varsling jf. vedlegg V1.2. 110-sentralen dokumenterer mottak av varsel ved bruk av skjemaet i vedlegg V1.1. Ved utslipp fra industrivirksomhet, skal 110-sentralen verifisere at Kystverket vurderer varsling av andre myndigheter som Statens forurensningstilsyn (SFT), Direktoratet for samfunnssikkerhet og Beredskap (DSB) og Petroleumstilsynet. NIVÅ 1 AKSJON - SKADEVOLDER AKSJONERER Skadevolder varsler 110-sentralen og aksjonerer med sin beredskapsorganisasjon. Kommunen påser at skadevolder løser oppgaven tilfredsstillende. Eventuelt kan kommunen anmode om assistanse fra IUAet om oppfølging av skadevolder.

Dokument nr: BP_2_2_1 Side: 2 av 2 NIVÅ 2 AKSJON - LOKAL MOBILISERING Ved mindre tilfeller av akutt forurensning der skadevolder ikke kan løse oppgaven alene, aksjonerer hver enkelt kommune i henhold til eget planverk, se kriteriene i kapittel 2.3.1. NIVÅ 3 AKSJON - IUA MOBILISERING Det er lederen for IUAet, eller den som innehar dennes fullmakter, som beslutter omfanget av innkallingen til Narvik Havn KF. Når IUAets beredskapsroganisasjon er etablert, skal det gjennomføres et mobiliseringsmøte med følgende aktiviteter: 1. Felles orientering om hendelsen og situasjonen 2. Valg av aksjonsplan 3. Verifikasjon av om nødvendig ekstern varsling er fullført 4. Orientering av ansvar og oppgavefordeling (dersom samvirke med privat eller statlig beredskap) 5. Orientering om hvem som er tildelt de ulike beredskapsfunksjonene 6. Gjennomgang av kommunikasjonsrutiner, herunder rapporteringsrutiner fra feltapparat til aksjonsledelsen (se sambandsplan vedlegg V4.13) 7. Gjennomgang av hovedprinsippene i informasjonsplanen (mediahåndtering) 8. Rask, overordnet gjennomgang av helse, miljø og sikkerhet (hvilke risiki foreligger, behov for verneutstyr, ikke arbeide alene, tilgang på datablad) 9. Vurdering av behov for ekstern assistanse/bistand 10. Etablering av hovedlogg for aksjonen 11. Fysisk tilrettelegging av aksjonssentralen Når mobilisering er sluttført, iverksettes aksjonsfasen (bekjempning, sanering mv.). Denne er beskrevet gjennom aksjonsplanene i kapittel 2.3. NIVÅ 4 AKSJON - STATEN MOBILISERER Det er lederen for IUAet, eller den som innehar dennes fullmakter, som beslutter omfanget av innkallingen. For øvrig gjennomføres mobiliseringsmøtet som for nivå 3. IUAets ledelse vil etter noe tid underlegges Kystverkets ledelse og bistå denne. Kystverket vil normalt sende en av sine representanter til IUAets beredskapsorganisasjon.

Dokument nr: BP_2_2_2 Side: 1 av 2 2.2.2 INFORMASJONSPLAN Hensikt Dette dokumentet beskriver hvordan informasjonsvirksomheten skal drives når Ofoten IUA aksjonerer eller inngår som en del av en større aksjon der beredskapspliktig virksomhet eller staten er ansvarlig for aksjonen. Ofoten IUA er sårbart for negativ mediaomtale. Tap av omdømme som følge av uheldig håndtering av media i en beredskapssituasjon vil kunne påføre IUAet ulemper i form av redusert tillit. Hensikten med dette dokumentet er å sikre at håndtering av media i beredskapssituasjoner utføres av utvalgte personer i henhold til fastlagte retningslinjer. Ansvar Lederen for IUAet vil enten selv ivareta funksjonen som informasjonsansvarlig, eller utpeke en informasjonsansvarlig for aksjonen. Når flere beredskapsorganisasjoner er involvert, vil en felles informasjonstjeneste bli opprettet av den organisasjonen som leder aksjonen. Da vil IUAets informasjonsarbeid være avgrenset til fakta om egen rolle og tiltak. Ansvaret for informasjonsformidlingen er todelt for henholdsvis vurderinger og fakta etter følgende hovedprinsipp: Spørsmål om hendelsens omfang, skadepotensial, ansvarsforhold og tiltak frem i tid besvares av informasjonsansvarlig. Øvrige innsatspersonell kan uttale seg om fakta rundt egne handlinger, men skal vise til informasjonsansvarlig når spørsmål av vurderende art blir fremsatt. Alt innleid mannskap som deltar i aksjonen må briefes om denne informasjonsplanen før de starter arbeidet. IUAets mannskaper blir orienter om dette i mobiliseringsmøtet. Medias informasjonsbehov i beredskapssituasjoner Medias informasjonsbehov i en beredskapssituasjon er karakterisert av følgende faser: 1. Oppdagelsesfasen Spørsmål om omfanget av hendelsen og hva som skjedde, dvs. spørsmål om det akutte hendelsesforløpet og om de umiddelbare tiltak som er iverksatt. 2. Oppklaringsfasen Grunnleggende fakta om omfanget av hendelsen er kjent. Typisk for denne fasen er personifisering av hendelsen gjennom intervjuer av de ansvarlige for håndtering av hendelsen, berørte kunder og innsatspersonell. 3. Refleksjonsfasen I denne fasen er fokus rettet mot hvorfor og hvordan hendelsen kunne oppstå, konsekvenser, skyldspørsmål og erstatning til de som har opplevd et tap.

Dokument nr: BP_2_2_2 Side: 2 av 2 Retningslinjer for håndtering av media I en beredskapssituasjon skal følgende retningslinjer for håndtering av media etterleves: Dersom Politiet har etablert LRS vil IUAet avklare rollefordeling for håndtering av media med dem. Ofoten IUA skal ha en proaktiv rolle i informasjonsarbeidet og fremstå som en autoritet innen formidling av informasjon om forurensningssituasjonen. Ved større aksjoner, skal det opprettes en informasjonstelefon/-kontor med egne kommunikasjonslinjer for å forhindre overbelastning av øvrig telekommunikasjon. Informasjon om at tjenesten er etablert formidles til instanser som også kan få henvendelser i saken, for eksempel berørte kommuner, 110-sentralen mv. Kystverket har etablert en egen web-tjeneste for formidling av informasjon om akutt forurensning i Norge. IUAet bør være aktive i forhold til å formidle oppdatert informasjon til web-redaktøren i Kystverket. Følgende type spørsmål skal kun besvares av informasjonsansvarlig: - Årsak - Hendelsens omfang - Skadepotensial - Strategi - Ansvarsforhold - Situasjonsutvikling frem i tid ("hypotetiske spørsmål") Behov for utsendelse av pressemeldinger vurderes i tråd med aksjonsplanen. Informasjon til media (pressemeldinger eller pressekonferanser) skal prioriteres og organiseres i følgende rekkefølge: - Hva har skjedd - Når og hvor - Hvem leder beredskapsarbeidet - Hvem kan bli berørt - Hva er konsekvensene av hendelsen - Råd til berørte parter - Hvem kan kontaktes for ytterligere informasjon All skriftlig informasjon skal være kortfattet, entydig og presis slik at unødige spekulasjoner blir forebygget. Informasjon om årsak til hendelsen og ansvaret for at den oppsto bør unngås ved å vise til etterfølgende gransking. Informasjon til allmennheten Aktuelle informasjonskanaler for informasjon til allmennheten er via media, folkemøter, skoler, dør-til-dør aksjoner og informasjonsmøter hos virksomheter som blir berørt av hendelsen.

Dokument nr: BP_2_3_1 Side: 1 av 1 2.3.1 KRITERIER FOR VALG AV AKSJONSPLAN Hensikt Dokumentet beskriver kriterier for valg av aksjonsplan for Nivå 3 mobilisering. For Nivå 2 hendelser benyttes Sjekkliste for vurdering av tiltak ved befaring av akutt forurensning gitt i vedlegg V4.5. Ansvar Det er IUAets aksjonsleder som beslutter valg av aksjonsplan for Nivå 3. Aksjonsplanene danner utgangspunkt for håndtering av en konkret hendelse. Det vil derfor normalt være behov for å tilpasse aksjonsplanene i kapittel 2.3.3-2.3.7 til den faktiske situasjonen, enten ved å sjekke ut aktiviteter som IR (ikke relevant), eller ved å revidere selve aksjonsplanen under aksjonens gang. En mal for aksjonsplan finnes i vedlegg V4.4. Denne kan brukes dersom ingen av de definerte aksjonsplanene i kapittel 2.3.3-2.3.7 kan justeres til en egnet aksjonsplan for hendelsen.

Dokument nr: BP_2_3_2 Side: 1 av 2 Dato: 01.01 2006 2.3.2 BESLUTNINGSMODELL FOR VALG AV TILTAK (NEBA) Hensikt Dokumentet beskriver valg av tiltak på basis av netto miljøgevinst analyse for Nivå 3 mobilisering. For Nivå 2 hendelser benyttes "Vurderingsskjema til bruk ved små hendelser" gitt i vedlegg V4.5. Hensikten med en netto miljøgevinst analyse (NEBA) er å objektivt veie de relative fordelene og ulempene av ulike bekjempningsmetoder, og se på konsekvensene av ulike tiltak. Målet er å finne frem til det tiltaket, eller kombinasjon av tiltak, som gir mest miljøgevinst. Ansvar Det er aksjonslederen for IUAet som beslutter at en netto miljøgevinstvurdering av tiltak skal gjennomføres etter råd fra personell som har foretatt befaring. Dette dokumentet er malen for en overordnet analyse. En nærmere redegjørelse av metodikken for mer detaljerte NEBAanalyser er gitt i kapittel 3.3.1. Beslutningsmodellen En netto miljøgevinstanalyse (NEBA) gjennomføres ved hjelp av følgende prosesser: 1. Innhent fakta om utslippet, f.eks. med utgangspunkt i Vurderingsskjema til bruk ved små hendelser, vedlegg V4.5 2. Avgrens analysen med hensyn på geografisk område og gyldighet (tid/dato) 3. Innhent fakta om sårbare ressurser i området 4. Innhent fakta om forurensningens spredning, herunder forventede værforhold 5. Etabler miljømål for aksjonen jf. vedlegg V4.9 6. Sett opp liste over aktuelle beredskapstiltak Benytt diagrammet på neste side, som krever svar på følgende spørsmål: A. Kan forurensningen overlappe sårbare områder? B. Hvordan vil forurensningen på sikt kunne spre seg? C. Vil miljøets sårbarhet bli endret over tid? Følgende fargekoder er benyttet: GUL - Sentrale spørsmål som må besvares BLÅ - Vurdering av faktiske opplysninger GRØNN - En kvalitativ vurdering RØD - En beslutning er tatt Når beslutningsdiagrammet benyttes i en konkret situasjon, skal veivalget frem til en beslutning markeres tydelig i diagrammet. Dersom "naturlig nedbryting" ikke blir valgt ut fra spørsmålene på neste side, skal man utføre en NEBA som vist i vedlegg V4.9.

Dokument nr: BP_2_3_2 Side: 2 av 2 Dato: 01.01 2006 Kriterier for valg av aksjonsplan:

Dokument nr: BP_2_3_3 Side: 1 av 1 2.3.3 Aksjonsplan DFU-A: Akutt oljeforurensning fra skipsvrak Aksjonsplanen har til hensikt å beskrive IUAets handlinger ved aksjonering. Aktiviteter merket * gjentas regelmessig så lenge aksjonen varer. Ikke alle handlinger er relevante for enhver hendelse, derfor bør følgende kvitteringer (SIG) benyttes i aksjonsplanen: U - Utført V - Vurdert og ikke funnet nødvendig IR - Ikke relevant for hendelsen Hver aktivitet har en egen unik betegnelse (ref), slik at det skal være enkelt å vise til disse ved muntlig kommunikasjon i aksjonssentralen. Aksjonsplanen inngår i følgende dokumenthiarki: 1. Aksjonsplanen 2. Sjekkliste for beredskapsfunksjoner, vedlegg 2 3. Aksjonens logg, se mal i vedlegg V4.1 Aksjonsplan REF FASE OPPGAVE TID SIG A1 Varsling Varsling jf. 2.2.1 A2 Varsling Skadestedet sikret, umiddelbare tiltak utført A3 Varsling Roller avklart med Kystverket A4 Mobilis. Mobilisering iverksatt A5 Mobilis. Skadestedsvurdering jf. sjekkliste i vedlegg V4.5 utført A6 Mobilis. Oljens egenskaper ved gitte vind/temperaturer vurdert A7 Mobilis. Vurdering av oljens bekjempbarhet - beslutning om opptak tatt A8 Mobilis. Mobiliseringsmøte gjennomført jf. 2.2.1 A9 Mobilis. Informasjonsplan iverksatt A10 Aksjon Miljømål bestemt jf. V4.9 A11 Aksjon Første NEBA for hendelsen utført A12 Mobilis. Valg av oppsamlingsmetodikk tatt jf. kap. 3.3.3 og 3.3.4 A13 Aksjon Prøver av oljen tatt, merket, og lagret nedkjølt på glass (jf. gjeldende prøveprosedyrer) A14 Aksjon Prøver sendt til analyse A15 Aksjon Tiltak: Evakuering av sårbare ressurser A16 Aksjon Tiltak: Mekanisk oppsamling på sjø A17 Aksjon Tiltak: Kjemisk dispergering A18 Aksjon Tiltak: Kontrollering/innesperring av olje i viker v/bruk av lenser A19 Aksjon Tiltak: Fjerning av olje A20 Aksjon Tiltak: Naturlig nedbryting/overvåking A21* Aksjon Aksjonsledelsesmøte gjennomført (2-3 gr pr. dag) med denne aksjonsplanen som agenda/sjekkliste. A22 Demob. Demobilisering besluttet A23 Demob. Behov for etterkantundersøkelser vurdert A24 Normalis. Situasjonen er normalisert A25 Normalis. Evaluering av aksjonen er sluttført, regnskap sluttført

Dokument nr: BP_2_3_4 Side: 1 av 2 2.3.4 Aksjonsplan DFU-B: Grunnstøting/kollisjon, inntil 15 tonn bunkers Aksjonsplanen har til hensikt å beskrive IUAets handlinger ved aksjonering. Aktiviteter merket * gjentas regelmessig så lenge aksjonen varer. Ikke alle handlinger er relevante for enhver hendelse, derfor kan følgende kvitteringer (SIG) benyttes i aksjonsplanen: U - Utført V - Vurdert og ikke funnet nødvendig IR - Ikke relevant for hendelsen Hver aktivitet har en egen unik betegnelse (ref), slik at det skal være enkelt å vise til disse ved muntlig kommunikasjon i aksjonssentralen. Aksjonsplanen inngår i følgende dokumenthiarki: 1. Aksjonsplanen 2. Sjekkliste for beredskapsfunksjoner, vedlegg 2 3. Aksjonens logg, se mal i vedlegg V4.1 Aksjonsplan REF FASE OPPGAVE TID SIG B1 Varsling Varsling jf. 2.2.1 B2 Varsling Skadestedet sikret, umiddelbare tiltak utført (utslipp stanset) B3 Varsling Roller avklart med skadevolder og Kystverket B4 Mobilis. Mobilisering iverksatt B5 Mobilis. Fakta om oljen innhentet, oljens egenskaper ved gitte vind/temperaturer vurdert B6 Mobilis. Mobiliseringsmøte gjennomført jf. 2.2.1 B7 Mobilis. Informasjonsplan iverksatt, ansvar fordelt mellom LRS/IUA/KYD B8 Mobilis. Miljømål bestemt jf. V4.9 B9 Mobilis. Første NEBA for hendelsen utført B10 Aksjon Bekjempbarhet vurdert, valg av metode og matereriell utført B11 Aksjon Prøver av oljen tatt, merket, og lagret nedkjølt på glass B12 Aksjon Prøver sendt til analyse B13* Aksjon Tiltak: Evakuering av sårbare ressurser B14 Aksjon Tiltak: Mekanisk oppsamling på sjø B15* Aksjon Tiltak: Kjemisk dispergering B16 Aksjon Tiltak: Kontrollering/innesperring av olje i viker v/bruk av lenser B17 Aksjon Tiltak: Oppumping B18 Aksjon Tiltak: Naturlig nedbryting/overvåking B19 Aksjon Aksjonsledelsesmøte gjennomført (2-3 gr pr. dag) med denne aksjonsplanen som agenda/sjekkliste. B20 Aksjon Rapport til Kystverket avgitt jf. V4.2 (resultat av befaring mm) B21 Aksjon Strategi, mål, og miljømål justert ut fra befaringsinformasjon B22 Aksjon Plan for miljøkartlegging/analyse etablert

Dokument nr: BP_2_3_4 Side: 2 av 2 REF FASE OPPGAVE TID SIG B23 Aksjon Plan for strandsanering utarbeidet jf. 3.2.3 og V4.7 B24 Aksjon Plan for håndtering av forurensede masser etablert jf. 2.3.8 B25 Aksjon Økonomisk garanti med rammer avklart med myndighetene B26 Aksjon Kommunene, sivilforsvaret m.fl. kontaktet om personellbehov B27 Aksjon Personellbehov for strandsanering kommunisert til kommunene B28 Aksjon Miljøfaglig ekspertise innhentet B29 Aksjon Detaljert NEBA for hver strandsektor utført B30 Aksjon Saneringsmetode for hver strandsektor besluttet B31 Aksjon Strandsanering besluttet igangsatt B32* Aksjon Pressemelding sendt B33* Aksjon Pressekonferanse holdt B34 Aksjon HMS brief av strandsaneringsmannskaper gjennomført B35 Aksjon HMS datablad for strandsaneringsmannskaper utdelt B36 Aksjon Kommunikasjonsrutiner for strandsaneringsmannskaper avtalt B37 Aksjon Strandsanering igang B38 Aksjon Økonomiplan utarbeidet i samarbeid med Kystverket B39* Aksjon Regnskap for aksjonen etablert og ajour etter innledende fase B40* Aksjon Statusrapport fra hver enkelt SKL mottatt B41 Aksjon Oppsamling på sjø avsluttet B42 Aksjon Befaring etter første grovsanering av strender utført B43 Aksjon Revisjon av strandsaneringsplan etter første grovsanering B44* Aksjon Håndtering av meldinger om skade på eiendom/verdier B45 Aksjon Revisjon av oversikt over ressurser i aksjon (matriell/personell) B46* Aksjon Vernerunde i tiltaksområdene utført B47 Aksjon Sanering av strukturer igangsatt (brygger, fartøy mv) B48 Aksjon Sanering av strukturer sluttført B49 Aksjon Finsanering av strandsektor besluttet B50 Aksjon Finsanering igangsatt B51 Aksjon Finsanering sluttført B52 Aksjon Avfallshåndtering sluttført B53 Aksjon Beslutning om demobilisering tatt B54 Demob. Materiell rengjort og satt tilbake i beredskap B55 Demob. Regnskap for aksjonen sluttført B56 Normalis. Situasjonen er normalisert B57 Normalis. Behov for etterkantundersøkelser vurdert B58 Normalis. Evaluering av aksjonen er sluttført * Repeterende aktivitet

Dokument nr: BP_2_3_5 Side: 1 av 2 2.3.5 Aksjonsplan DFU-C: Grunnstøting/kollisjon, inntil 100 tonn bunkers Aksjonsplanen har til hensikt å beskrive IUAets handlinger ved aksjonering. Aktiviteter merket * gjentas regelmessig så lenge aksjonen varer. Ikke alle handlinger er relevante for enhver hendelse, derfor kan følgende kvitteringer (SIG) benyttes i aksjonsplanen: U - Utført V - Vurdert og ikke funnet nødvendig IR - Ikke relevant for hendelsen Hver aktivitet har en egen unik betegnelse (ref), slik at det skal være enkelt å vise til disse ved muntlig kommunikasjon i aksjonssentralen. Aksjonsplanen inngår i følgende dokumenthiarki: 1. Aksjonsplanen 2. Sjekkliste for beredskapsfunksjoner, vedlegg 2 3. Aksjonens logg, se mal i vedlegg V4.1 Aksjonsplan REF FASE OPPGAVE TID SIG C1 Varsling Varsling jf. 2.2.1 fullført C2 Varsling Skadestedet sikret, umiddelbare tiltak utført (utslipp stanset) C3 Varsling Roller avklart med skadevolder og Kystverket C4 Mobilis. Mobilisering iverksatt C5 Varsling Fakta om oljen innhentet, oljens egenskaper ved gitte vind/ temperaturer vurdert C6 Mobilis. Mobiliseringsmøte gjennomført jf. 2.2.1 C7 Mobilis. Informasjonsplan iverksatt, ansvar fordelt mellom LRS/IUA/KYD C8 Mobilis. Geografisk avgrensning av tiltaksområde avklart med Kystv. C9 Mobilis. Miljømål for tiltaksområdet bestemt jf. V4.9 C10 Mobilis. Første NEBA for tiltaksområdet utført C11 Aksjon Bekjempbarhet vurdert, valg av metode og matereriell utført C12 Aksjon Prøver av oljen tatt, merket og lagret nedkjølt på glass C13 Aksjon Prøver sendt til analyse C14* Aksjon Kartlegging av oljens utbredelse startet C15 Aksjon Mer detaljert informasjon om oljens forvitring innhentet C16* Aksjon Værvarsel, tidevann/strøm, evt. drivbaner innhentet C17 Aksjon Tiltak: Evakuering av sårbare ressurser C18 Aksjon Tiltak: Mekanisk oppsamling på sjø C19 Aksjon Tiltak: Kjemisk dispergering C20 Aksjon Tiltak: Kontrollering/innesperring av olje i viker med lenser C21 Aksjon Tiltak: Oppumping C22 Aksjon Tiltak: Naturlig nedbryting/overvåking C23 Aksjon Befaring utført, kart over spredning på sjø & strand etablert

Dokument nr: BP_2_3_5 Side: 2 av 2 REF FASE OPPGAVE TID SIG C24* Aksjon Rapport til Kystverket avgitt jf. V4.2 (resultat av befaring mm) C25* Aksjon Aksjonsledelsesmøte gjennomført (2-3 gr pr. dag) med denne aksjonsplanen som agenda/sjekkliste. C26* Aksjon Strategi, mål, og miljømål justert ut fra befaringsinformasjon C27 Aksjon Plan for miljøkartlegging/analyse avtalt med Kystverket C28 Aksjon Plan for strandsanering utarbeidet jf. 3.2.3 og V4.7 C29 Aksjon Plan for håndtering av forurensede masser etablert jf. 2.3.8 C30 Aksjon Kommunene, sivilforsvaret m.fl. kontaktet om personellbehov C31 Aksjon Personellbehov for strandsanering kommunisert til kommunene C32 Aksjon Økonomisk garanti med rammer avklart med myndighetene C33 Aksjon Miljøfaglig ekspertise innhentet C34 Aksjon Detaljert NEBA for hver strandsektor utført C35 Aksjon Saneringsmetode for hver strandsektor besluttet C36 Aksjon Strandsanering besluttet igangsatt C37* Aksjon Pressemelding sendt (samarbeid med Kystverket) C38* Aksjon Pressekonferanse holdt (samarbeid med Kystverket) C39 Aksjon HMS brief av strandsaneringsmannskaper C40 Aksjon HMS datablad for strandsaneringsmannskaper utdelt C41 Aksjon Kommunikasjonsrutiner for strandsaneringsmannskaper avtalt C42 Aksjon Strandsanering igang C43 Aksjon Økonomiplan utarbeidet i samarbeid med Kystverket C44 Aksjon Regnskap for aksjonen etablert og ajour etter innledende fase C45* Aksjon Statusrapport fra hver enkelt SKL mottatt C46 Aksjon Oppsamling på sjø avsluttet C47 Aksjon Befaring etter første grovsanering av strender utført C48 Aksjon Revisjon av strandsaneringsplan etter første grovsanering C49* Aksjon Håndtering av meldinger om skade på eiendom/verdier C50* Aksjon Revisjon av oversikt over ressurser i aksjon (matriell/personell) C51* Aksjon Vernerunde i tiltaksområdene utført C52 Aksjon Sanering av strukturer igangsatt (brygger, fartøy mv) C53 Aksjon Sanering av strukturer sluttført C54 Aksjon Finsanering av strandsektor besluttet C55 Aksjon Finsanering igangsatt C56 Aksjon Finsanering sluttført C57 Aksjon Avfallshåndtering sluttført C58 Aksjon Beslutning om demobilisering tatt C59 Demob. Materiell rengjort og satt tilbake i beredskap C60 Demob. Regnskap for aksjonen sluttført C61 Normalis. Situasjonen er normalisert C62 Normalis. Behov for etterkantundersøkelser vurdert C63 Normalis. Evaluering av aksjonen er sluttført * Repeterende aktivitet

Dokument nr: BP_2_3_6 Side: 1 av 1 2.3.6 Aksjonsplan DFU-D: Akutt kjemikalieforurensning til grunn eller vassdrag/sjø Aksjonsplanen har til hensikt å beskrive IUAets handlinger ved aksjonering. Aktiviteter merket * gjentas regelmessig så lenge aksjonen varer. Ikke alle handlinger er relevante for enhver hendelse, derfor kan følgende kvitteringer (SIG) benyttes i aksjonsplanen: U - Utført V - Vurdert og ikke funnet nødvendig IR - Ikke relevant for hendelsen Hver aktivitet har en egen unik betegnelse (ref), slik at det skal være enkelt å vise til disse ved muntlig kommunikasjon i aksjonssentralen. Aksjonsplanen inngår i følgende dokumenthiarki: 1. Aksjonsplanen 2. Sjekkliste for beredskapsfunksjoner, vedlegg 2 3. Aksjonens logg, se mal i vedlegg V4.1 Aksjonsplan REF FASE OPPGAVE TID SIG D1 Varsling Varsling jf. 2.2.1 utført. D2 Varsling Skadestedet sikret, umiddelbare tiltak utført (oppdemning, tetting) D3 Varsling Roller avklart med skadevolder, Kystverket eller andre D4 Varsling Fakta om stoffet/ene innhentet D5 Varsling Mobilisering iverksatt D6 Mobilis. Mobiliseringsmøte gjennomført jf. 2.2.1 D7 Mobilis. Informasjonsplan iverksatt, ansvar fordelt mellom LRS/IUA/KYV D8 Aksjon Miljømål bestemt jf. V4.9 D9 Aksjon Første NEBA for hendelsen D10 Aksjon Tiltak besluttet (mest aktuelle listet opp nedenfor) jf. 3.3.7 og 3.3.8 D11 Aksjon Prøver av stoff tatt, merket, og lagret nedkjølt på glass D12 Aksjon Prøver sendt til analyse D13 Aksjon Tiltak: Grøfting D14 Aksjon Tiltak: Fjerning av masser D15 Aksjon Tiltak: Lufting D16 Aksjon Tiltak: Etablering av sump med aktiv pumping D17 Aksjon Tiltak: Biogrøft med filter D18 Aksjon Tiltak: Utvasking/skylling D19 Aksjon Tiltak: Biologisk nedbryting ved tilsetting av næringsstoffer D20 Aksjon Tiltak: Boring av brønner og aktiv utpumping D21 Aksjon Tiltak: Overvåking av naturlig nedbryting D22* Aksjon Aksjonsledelsesmøte gjennomført (2-3 gr pr. dag) D23 Aksjon Situasjonen er normalisert D24 Demob. Demobilisering D25 Normalis. Behov for etterkantundersøkelser vurdert D26 Normalis. Evaluering av aksjonen er sluttført

Dokument nr: BP_2_3_7 Side: 1 av 1 2.3.7 Aksjonsplan DFU-E: Situasjon med forhøyet risiko Aksjonsplanen har til hensikt å beskrive IUAets handlinger ved aksjonering. Aktiviteter merket * gjentas regelmessig så lenge aksjonen varer. Ikke alle handlinger er relevante for enhver hendelse, derfor kan følgende kvitteringer (SIG) benyttes i aksjonsplanen: U - Utført V - Vurdert og ikke funnet nødvendig IR - Ikke relevant for hendelsen Hver aktivitet har en egen unik betegnelse (ref), slik at det skal være enkelt å vise til disse ved muntlig kommunikasjon i aksjonssentralen. Aksjonsplanen inngår i følgende dokumenthiarki: 1. Aksjonsplanen 2. Sjekkliste for beredskapsfunksjoner, vedlegg 2 3. Aksjonens logg, se mal i vedlegg V4.1 Aksjonsplan REF FASE OPPGAVE TID SIG E1 Varsling Forhøyet risiko identifisert jf. sjekkliste i vedlegg V4.11 E2 Mobilis. Omfanget av mobiliseringen besluttet. Varsling jf. 2.2.1 utført E3 Mobilis. Mobilisering iverksatt. E4 Mobilis. Mobiliseringsmøte gjennomført jf. 2.2.1 E5 Mobilis. Informasjonsplan iverksatt E6 Mobilis. Konsekvensanalyse for trusselen utført E7 Mobilis. Liste over sårbare objekter etablert E8 Aksjon Tiltak: Direkte informasjon til eiere av sårbare objekter. E9 Aksjon Tiltak: Hamstring (reservedeler, driftsmidler osv. ved streikefare) E10 Aksjon Tiltak: Sikring av objekter (flomvern, avlåsing, forankring mv) E11 Aksjon Tiltak: Evakuering av objekter (lagringstanker, kjøretøy mv) E12 Aksjon Tiltak: Regelmessig inspeksjoner (avdekke innbrudd/handlinger) E13 Aksjon Tiltak: Informasjon til allmennheten om adferd E14 Aksjon Tiltak: Stans av aktiviteter (havnevirksomhet, bygg & anlegg mv) E15 Aksjon Tiltak: Midlertidig avsprerring rundt objekter E16* Aksjon Aksjonsledelsesmøte gjennomført (2-3 gr pr. dag) med denne aksjonsplanen som sjekkliste/agenda E17* Aksjon Følge opp publikumshenvendelser E18 Demobilis. Demobilisering og normalisering utført E19 Normalis. Situasjonen er normalisert E20 Normalis. Evaluering av aksjonen er sluttført

Dokument nr: 2_3_8 Side: 1 av 3 2.3.8 Avfallshåndtering Hensikt Avfallsplanen beskriver oppsamling, transport, mellomlagring og sluttbehandling av avfall som genereres under en aksjon. Både aksjoner mot forurensning til grunnen, vann og luft kan medføre oppbevaring, transport og behandling av avfall. Avfallsplanen skal være i tråd med gjeldende lover og forskrifter (jf. kapittel 1.5). Hensikten med avfallsplanen er å: Hindre ytterligere forurensning av miljøet gjennom adferd og avfallshåndtering Minimalisere generering av avfall Sortere avfallet for å sikre forsvarlig deponering En avfallsplan skal inneholde: Organisering Kategorisering av avfall Sortering Krav til mellomlagringssted Ansvarsområder En mal for avfallsplan er gitt i vedlegg V4.10. Organisering Organisering og transport av avfall er bygget opp med samme hiarkiske struktur som organisering av mannskap: A. Oppsamling og sortering av avfall på skadestedet B. Daglig transport av avfallet til felles mellomlager for strandsegmentet C. Periodisk transport av avfallet fra mellomlager til kommunens hovedlager Sortering Avfallet sorteres på skadestedet etter følgende inndeling: 1. Forurensning i ren form 2. Forurenset naturlig materiale (strandsedimenter, vegitasjon o.l.) 3. Forurensede gjenstander (bekledning, vrakgods mv)

Dokument nr: 2_3_8 Side: 2 av 3 Krav til lagringssted Ved hvert enkelt skadested, skal laget påse at de 3 sorteringene holdes adskilt. Dersom det benyttes plastsekker (max 25 kg materiale i hver sekk), skal disse oppbevares på tett duk eller presenning. Containere eller kjøretøy (lasteplan) skal være tette, og kunne tildekkes ved nedbør. Veien fra skadestedet til lagringsstedet regnes som forurenset sone og avgrenses til et minimum. Avfall av ulik sortering må ikke blandes. Mellomlager for strandsegmentet må være delt inn i de 3 sorteringsgradene, og tyngre kjøretøy må ha enkel tilgang. Dersom containere benyttes, må disse være tette. Dersom de ikke kan sikres med lås, må vakthold vurderes. Kommunens hovedlager for avfallet må være delt inn i de 3 sorteringsgradene og ha samme egenskaper som mellomlager, men med større kapasitet. Dersom aksjonens omfang og geografisk avstand ligger til rette for det, kan det være aktuelt å ikke etablere mellomlager. Alle lagringsstedene skal ha absorberende midler (matter, puter etc.) slik at mindre utslipp eller lekkasjer kan samles opp umiddelbart. Ansvarsområder Etablering og drift av avfallshåndteringen vil normalt innebære følgende arbeidsoppgaver: SKL-Land Vurdere mengde og type avfall som aksjonen vil medføre Innhente tilbud fra transportør (land og/eller sjø) Innhente tilbud fra tank- og/eller containerfirma Innhente tilbud fra speialavfallsmottak Bestemme mellomlager og hovedlager i kommunen Utarbeide bemanningsplan for lagringsstedene Vurdere sikringstiltak på skadestedene, presenninger, absorberende matter etc. Etablere system for måling av avfallsmengde, herunder omregning av mengde "ren" forurensning (f.eks. andel ren olje i avfallet) Gruppeledere Føre tilsyn med mellomlager med spesiell fokus på sikring mot avrenning Daglig vurdering av kapasitet for mellomlager og behov for tømming Bistand i forbindelse med transport av avfall til og fra mellomlageret

Dokument nr: 2_3_8 Side: 3 av 3 Lagledere Gi instruks om sortering av avfall på skadestedet Føre tilsyn med skadestedets avfallslager og 3-delingen av avfallet Melde fra til gruppeleder om transportbehov for avfall til mellomlager Sikre avfallet ved arbeidsdagens slutt, eventuelt sørge for tømming av avfallslager innen skadestedet forlates Rengjøring av personell og bekledning må utføres på definert område med sikker oppsamling av forurenset væske. Forurenset bekledning som ikke lenger er i bruk må håndteres som spesialavfall Alt avfall må leveres til godkjent mottak. Grad av forurensning vil være styrende for hvordan avfallet kan sluttdisponeres. Kommunens VAR miljø vil kunne bistå, eventuelt sammen med spesialavfallsfirma.