Norsk pasientskadeerstatning Statistikk for privat sektor 2009-2011
Privat helsetjeneste rapport fra de første tre årene i NPE ordningen Innhold Fra 1. januar 2009 ble privat helsetjeneste innlemmet i pasientskadeordningen. Dette innebærer at alle pasientskader i Norge skal behandles etter de samme erstatningsreglene, uansett om skaden har skjedd i privat eller offentlig helsetjeneste. Pasientskadeloven trådte i kraft for offentlig helsetjeneste fra 2003. Opprinnelig var det ønske om at både offentlig og privat helsevesen skulle omfattes av loven allerede fra dette tidspunktet, slik at det ikke skulle være noen forskjell hvor i helsevesenet man som pasient ble behandlet. Det var imidlertid ingen forsikringsselskap som ville tilby en slik forsikring. For at alle pasienter skal ha den samme tryggheten ved eventuell skade, har NPE fått ansvaret for å behandle erstatningssakene også for privat helsetjeneste. Privat sektor er en egen ordning som skal ha sitt eget regnskap adskilt fra forvaltningen av offentlig sektor. Forutsetningen for finansieringsordningen for privat sektor er at de private helseaktørene dekker kostnader til behandling av sakene (driftsutgiftene) og eventuell erstatningsutbetaling gjennom innbetaling av årlige tilskudd til NPE. Tilskuddssatsene er fastsatt i forskrift og beregnes ut fra risiko i helsepersonellgruppene. Erstatningene er en rettighetsbasert ytelse som ikke avhenger av budsjettsituasjonen. Norsk pasientskadeerstatning Norsk pasientskadeerstatning (NPE) er en statlig etat, underlagt Helse- og omsorgsdepartementet. Vi behandler erstatningskrav fra pasienter som har blitt påført skade i helsevesenet, og avgjør om pasienten har krav på erstatning og erstatningens størrelse. NPE har ca. 135 ansatte. Telefon: Privat helsepersonell: 22 99 37 70 Servicesenteret: 22 99 45 00 Besøksadresse Wergelandsveien 1, Oslo Antall mottatte saker 4 Vedtak, medholdsprosent og medisinsk område 6 Medholdssakene 8 Mottatte saker: Helsepersonellgrupper 10 Vedtak: Helsepersonellgrupper 12 Erstatningsutbetalinger 13 Tema: Tannlegesaker 14 Intervju med sakkyndig tannlege 22 Regnskap 24 Erling B. Breivik NPE behandler sakene etter litt forskjellig regelsett avhengig av når skaden har skjedd. Skader som er voldt i privat helsetjeneste etter 1. januar 2009 skal behandles etter reglene i pasientskadeloven. Skader som er voldt før 1. januar 2009 behandles etter pasientskadelovens 21 e, dvs. etter alminnelig erstatningsrett. Eventuelt behandles disse sakene etter forsikringsvilkårene dersom disse gir gunstigere vilkår enn alminnelig erstatningsrett. Dette forutsetter at skaden tidligere ikke er meldt til et forsikringsselskap. Dersom det er tilfellet, skal ikke NPE behandle saken. Postadresse Postboks 3 St. Olavs plass, 0130 Oslo Følg oss på: www.npe.no facebook twitter direktør Norsk pasientskadeerstatning Dette er NPEs første samlede statistikkrapport for privat helsetjeneste. Rapporten tar for seg de tre første årene med pasientskadesaker fra denne sektoren. Jeg håper rapporten vil være et bidrag til arbeidet med skadeforebygging og pasientsikkerhet, og at den er av interesse for mange. Foto: Peder Songedal Nils S. Aasheim Stockbyte NPEs statistikk for privat sektor - 3
Mottatte saker Norsk pasientskadeerstatning (NPE) har mottatt i alt 978 saker i løpet av de tre årene privat helsetjeneste har vært inkludert i pasientskadeordningen. Dette utgjør åtte prosent av den totale saksmengden i NPE. 400 350 300 250 200 2009 2010 2011 I 2009 ble det registrert 286 innkomne saker. Antallet økte med omkring 60 saker til 345 i 2010, og endte på 347 saker i 2011. Alder og kjønn Det er en overvekt av kvinner blant erstatningssøkerne innen privat helsetjeneste med en andel på 66 prosent. Til sammenlikning er kvinneandelen blant erstatningssøkere innen offentlig helsetjeneste 55 prosent. Gjennomsnittalderen er 45 år på tidspunktet da pasientskaden skjedde. Dette er omtrent som i andre saker i NPE. Den eldste som søkte om erstatning var 88 år, mens de yngste var under ett år. Geografisk fordeling En gruppering av saker etter behandlingsstedets adresse viser at samtlige fylker er representert, jf. tabellen. I 307 saker er behandlingen utført i Oslo. Det er nest flest saker registrert på behandlingssteder i Akershus med 86 saker, mens Hordaland har det tredje største antallet med 80 saker. Tidspunkt for skaden I omkring 60 prosent av sakene har skaden som pasienten krever erstatning for skjedd for under tre år siden. Fire prosent av skadene er 20 år eller eldre. Skadetidspunktet har betydning for hvilket regelverk saken blir behandlet etter, jf. kapittelet «Vedtak, medholdsprosent og medisinsk område». Under tre år siden: 61 % Mellom tre og 19 år siden: 35 % 20 år eller lenger siden: 4 % Fylke - behandlingssted Antall saker Andel av totalen Oslo 307 31 % Akershus 86 9 % Hordaland 80 8 % Rogaland 69 7 % Vestfold 58 6 % Østfold 46 5 % Sør-Trøndelag 46 5 % Buskerud 38 4 % Møre og Romsdal 38 4 % Vest-Agder 38 4 % Hedmark 34 3 % Nordland 29 3 % Oppland 24 2 % Troms 23 2 % Telemark 16 2 % Aust-Agder 7 1 % Sogn og Fjordane 6 1 % Finnmark 4 0 % Nord-Trøndelag 3 0 % Ikke registrert fylke 26 3 % Totalt 978 100 % 4 - NPEs statistikk for privat sektor NPEs statistikk for privat sektor - 5
Vedtak, medholdsprosent og medisinsk område I tillegg til å vurdere om skaden pasienten krever erstatning for skyldes behandlingen, blir det i saker som avgjøres etter alminnelig erstatningsrett vurdert om behandleren kan lastes. Av denne grunn skulle en forvente en lavere medholdsandel i disse sakene sammenliknet med saker behandlet etter pasientskadeloven. Forklaringen på at det motsatte er tilfellet (jf. tabellen over) er sannsynligvis at det blant disse første sakene som er vurdert etter alminnelig erstatningsrett har vært en del tilfeller som helt opplagt gir rett til erstatning. Etter hvert som flere saker i denne gruppa blir avgjort, vil medholdsandelen antakelig gå noe ned. Medisinsk område blir registrert i hver enkelt sak med bakgrunn i sykdommen eller lidelsen erstatningssøkeren ble behandlet for da pasientskaden skjedde. Vedtakene er fordelt på i alt 24 medisinske områder. Tabellen nedenfor viser antall medhold og avslag innenfor hvert område, og hvor stor andel hvert område utgjør av den totale mengden vedtak. Antall medhold/avslag og andel av total vedtaksmengde fordelt på medisinsk område Medisinsk område Medhold Avslag Antall Prosent Anestesiologi 1 13 14 2,3 % Annet 2 5 7 1,1 % Blodsykdommer 1 1 0,2 % Endokrinologi og metabolske forstyrrelser 1 1 0,2 % Fysioterapi, kiropraktikk, rehabilitering 2 25 27 4,3 % Fødselshjelp og kvinnesykdommer 3 7 10 1,6 % Gastroenterologisk kirurgi 7 4 11 1,8 % Hjertesykdommer 5 5 0,8 % Hudsykdommer 1 1 0,2 % Infeksjonssykdommer og venerologi 4 4 0,6 % Karsykdommer 2 2 0,3 % NPE har fattet vedtak om medhold eller avslag i totalt 622 saker. I alt 226 erstatningssøkere har fått medhold. Dette utgjør en medholdsandel på 36 prosent, som er fire prosentpoeng høyere enn gjennomsnittet for NPE totalt sett i den samme perioden. Medhold 36 % Avslag 64 % I tillegg er 115 saker avsluttet uten at medisinske forhold er vurdert fordi det ikke har vært et økonomisk tap på minst 5000 kroner, at kravet har vært foreldet, at saken har falt utenfor ordningen av andre grunner eller på grunn av henleggelse. Henleggelse skyldes vanligvis at pasienten ikke ønsker videre behandling av saken. Sakene blir behandlet etter forskjellige regelverk på grunnlag av tidspunktet for pasientskaden. Skader som har skjedd etter 01.01.2009, da privat sektor ble inkludert i erstatningsordningen, behandles etter pasientskadeloven. Skader som ble voldt før dette tidspunktet skal vurderes etter alminnelig erstatningsrett. 69 prosent av sakene er behandlet etter alminnelig erstatningsrett, mens 31 prosent er vurdert etter pasientskadeloven. En sak er avgjort etter «NPE-vilkår». Kjevekirurgi og munnhulesykdommer 1 1 0,2 % Nevrokirurgi 1 1 0,2 % Nevrologi 2 2 0,3 % Nyresykdommer 1 1 0,2 % Odontologi 141 168 309 49,7 % Ortopedi 18 31 49 7,9 % Plastikkirurgi og kosmetisk behandling 29 54 83 13,3 % Psykiatri / psykologi 4 4 0,6 % Svulster og kreftsykdommer 11 28 39 6,3 % Urologi 1 1 0,2 % Øre-nese-halssykdommer 2 2 0,3 % Øyesykdommer 11 36 47 7,6 % Sum 226 396 622 100,0 % Tabellen over viser at odontologi/tannbehandling representerer halvparten av alle vedtak. Plastikkirurgi og kosmetisk behandling er nest størst med en andel på 13 prosent. De seks største områdene utgjør 89 prosent av den totale mengden vedtak, jf. sektordiagram under. Regelverk Medhold Avslag Totalt Medholdsandel Alminnelig erstatningsrett 159 271 430 37 % Pasientskadeloven 66 125 191 35 % Annet 1 0 1 100 % Totalt 226 396 622 36 % Den ene saken i gruppa «annet», der skaden ble voldt før 2009, er avgjort etter gunstigere forsikringsvilkår enn alminnelig erstatningsrett, tilnærmet de samme reglene som gjaldt for offentlig helsetjeneste. Odontologi: 50 % Plastikkirurgi og kosmetisk beh.: 13 % Ortopedi: 8 % Øyesykdommer: 8 % Svulster og kreftsykdommer: 6 % Fysioterapi, kiropraktikk, rehabilitering: 4 % Annet: 11 % 6 - NPEs statistikk for privat sektor NPEs statistikk for privat sektor - 7
Eksempel på medhold Mann i 40-årene fikk behandling av rynker med Exopeel (fenolsyrepeeling). Etter behandlingen fikk han ujevn pigmentering med både lyse og mørke partier i ansiktet, og har seinere fått konstatert varig pigmenttap i deler av ansiktet. Han mener at han ikke fikk informasjon om risikoen for varig pigmenttap før behandlingen. NPEs vurdering: Pasienten skulle ha blitt informert om at Exopeel kunne medføre varig pigmenttap. Dette er en kjent komplikasjon som forekommer i mer enn en prosent av tilfellene. Han ville mest sannsynlig ikke latt seg behandle dersom han hadde blitt informert om denne risikoen. Behandling med Exopeel bør forbeholdes alvorlig solskadet hud, noe pasienten ikke hadde. Det var dermed ikke grunnlag for behandlingen. Medholdssakene I 173 av de 226 sakene har NPE gitt medhold på grunnlag av at det foreligger svikt i behandlingen. Nest hyppigste årsak til medhold er svikt i diagnostikk med 27 saker, mens tredje vanligste medholdsårsak er infeksjon med elleve saker. Rekkefølgen er den samme for alle saker i NPE sett under ett. Men i privat sektor er andelen svikt i behandling høyere og andelen svikt i diagnostikk lavere. Medholdssakene som gjelder svikt i behandling og svikt i diagnostikk blir registrert med en kode som angir den bakenforliggende årsaken til svikten, og gir mer utfyllende informasjon om grunnen til at pasientskaden skjedde. Svikt i behandling - årsak til svikten Antall Mangelfull/manglende behandling 67 Feil behandlingsteknikk/metode 37 Mangelfull journalføring 25 Ikke indikasjon for operasjon/behandling 20 Annet 9 Feil utstyr eller feilplassering av utstyr 6 Mangelfull kontroll etter utskrivning 4 Ikke behandlet på riktig sted på kroppen 3 Mangelfull/manglende medisinering 1 Kommunikasjonssvikt/mangelfull informasjon 1 Sum 173 I alt 226 erstatningssøkere, 36 prosent, fikk medhold etter å ha fått utført behandling i privat helsetjeneste i perioden 2009 til 2011. Årsaker til svikt i behandlingen Tannlegesakene utgjør halvparten av alle sakene i privat sektor, og dominerer naturlig nok også gruppene i oversikten over bakenforliggende årsaker. I gruppa mangelfull/manglende behandling, som har størst antall saker, gjelder 65 av 67 saker tannbehandling, jf tabellen over. Svikt i behandling: 76 % Svikt i diagnostikk: 12 % Smitte eller infeksjon: 7 % Informasjonssvikt: 5 % Det er noe større spredning på medisinske områder i gruppa feil behandlingsteknikk der 28 av de 37 sakene er tannbehandling, mens de øvrige dreier seg om blant annet plastikkirurgi/kosmetisk behandling, øyesykdommer (laseroperasjoner) og ortopedisk kirurgi. Kategorien mangelfull journalføring gjelder tannbehandling i 16 av 25 saker. Øvrige saker er først og fremt plastikkirurgi/kosmetisk behandling (blant annet øyelokk-, nese- og brystplastikk), og behandling av tilstander i øyne (innsetting av linser og laseroperasjoner). Årsaker til svikt i diagnostikk Det framgår av tabellen at 24 av de i alt 27 sakene som gjelder diagnosesvikt dreier seg om at symptomer og funn ikke ble fulgt opp korrekt, eller ikke ble fulgt opp i det hele tatt. Sakene i denne gruppa gjelder hovedsakelig diagnostisering av henholdsvis kreft og tilstander i tennene med ni saker hver. Andre medisinske områder som er representert er øyesykdommer, fordøyelsessykdommer, kjevekirurgi/munnhulesykdommer og fødselshjelp/kvinnesykdommer. Svikt i diagnostikk - årsak til svikten Antall Funn ikke fulgt opp/mangelfull utredning 24 Feiltolkning av symptomer i akuttsituasjon 2 Feiltolkning av prøvesvar 1 Sum 27 8 - NPEs statistikk for privat sektor NPEs statistikk for privat sektor - 9
Hver mottatt sak blir knyttet til en helsepersonellgruppe som vist i tabellen under. En sak kan være registrert med mer enn én gruppe. Dette fører til at en sak kan bli telt mer enn én gang. Fordelingen for både antall mottatte saker og vedtak viser derfor et litt høyere samlet antall enn de fordelingene som ikke er knyttet til helsepersonellgrupper. Mottatte saker: Helsepersonellgrupper Mottatte saker fordelt på helsepersonellgrupper Helsepersonellgruppe Antall Prosent Alt helsepersonell i bedriftshelsetjeneste 21 2,1 % Fotterapeut 1 0,1 % Fysioterapeut 22 2,2 % Helsesekretær 1 0,1 % Hjelpepleier 2 0,2 % Jordmor 1 0,1 % Kiropraktor 42 4,3 % Kirurger 177 18,0 % Optiker 14 1,4 % Ortopediingeniør 4 0,4 % Ortoptist 1 0,1 % Provisorfarmasøyt 1 0,1 % Psykolog 5 0,5 % Radiograf 9 0,9 % Reseptarfarmasøyt 1 0,1 % Sykepleier 8 0,8 % Tannlege implantat, protetikk og oral kirurgi/medisin 137 14,7 % Øvrige tannleger 336 33,4 % Tanntekniker 1 0,1 % Uten profesjon 9 0,9 % Utenfor ordningen 12 1,2 % Øvrige leger 42 4,3 % Øvrige legespesialister 74 7,5 % Øyespesialister 63 6,4 % Totalt 984 100,0 % Som det framgår av tabellen gjelder nesten halvparten av de mottatte sakene tannbehandling. Disse sakene er fordelt på to helsepersonellgrupper. Kirurgi utgjør nesten 20 prosent av sakene. Andre grupper av en viss størrelse er øvrige legespesialister og øyespesialister. Gruppa øyespesialister inkluderer også øyekirurgi. Eksempel på medhold Kvinne i 50-årene fikk utført laserbehandling (CO₂-laser) mot rynker i munnvikene og på overleppen. Etter behandlingen var det dårlig tilheling og væsking fra sårene. Det ble påvist dyp brannskade som følge av laserbehandlingen. Hun har fått arrdannelser og pigmenttap rundt munnen. NPEs vurdering: Informasjon om komplikasjonsrisiko er dårlig dokumentert, i tillegg til at det er mangelfulle journalopplysninger. Inngrepet ble gjort i narkose og var mer omfattende enn det som var avtalt på forhånd. Det er usikkert om det foreligger tilstrekkelig samtykke til behandling av overleppen. Følgeskadene tyder på manglende kunnskap, utdanning og erfaring med denne type laser. Behandler burde utvist større forsiktighet, og fulgt med på hvordan huden reagerer på laserbehandlingen. Eksempel på medhold Kvinne i 40-årene ble laseroperert for nærsynthet. I ettertid har hun vært plaget med redusert mørkesyn, og at hun ser ringer rundt lyskilder. Hun har også fått behov for lesebriller. NPEs vurdering: I uttalelsen fra behandlingsstedet står det at pasienten signerte på at hun var informert om kjente komplikasjoner til denne type kirurgi. På tross av påminnelser, har behandlingsstedet verken sendt inn denne erklæringen eller operasjonsbeskrivelse innen fristen på åtte uker. Som behandlingsstedet ble varslet om, er saken dermed avgjort på bakgrunn av pasientens framstilling og øvrige dokumenter. I mangel av operasjonsbeskrivelse og signert erklæring er det lagt til grunn at det foreligger svikt i behandlingen, at behandler er å bebreide, og at denne svikten har medført det uønskede resultatet. 10 - NPEs statistikk for privat sektor NPEs statistikk for privat sektor - 11
Eksempler på avslag Kvinne i 40- årene fikk satt inn brystproteser, hver på 325 ml. To måneder etter var hun tilbake hos behandlingsstedet fordi hun syntes brystene var for store og hadde for mye heng. Hun fikk ny operasjon til redusert pris og utskifting til mindre proteser. Hun mener at heller ikke siste operasjon er vellykket, da brystene fortsatt henger og har ulik størrelse og fasong. NPEs vurdering: Utprøving og vurdering av protesestørrelse ble utført etter vanlige retningslinjer. Hun fikk god informasjon om inngrepet på forhånd. Kvinne i 30-årene ønsket øyeplastikk for å ta bort litt heng på sidene av øynene. Hun ble ikke fornøyd med resultatet av behandlingen, da øyelokkene etter hennes oppfatning ble for store, i tillegg til at øynene ble innhulet og fikk en lite pen form. NPEs vurdering: Pasienten ønsket selv øyeplastikk av kosmetiske årsaker. Det forelå ingen særskilte grunner for ikke å gjennomføre inngrepet. Resultat av øyeplastikk vil variere. Øvre øyelokkplastikk vil imidlertid ikke endre øyets fasong eller øyespalten varig. Dype øyehuler er et resultat av behandlingen, og er ingen feilbehandling. Kvinne i 40-årene ble behandlet med laser for nærsynthet og skjeve hornhinner. Operasjonen er beskrevet som ukomplisert. Hun har utviklet dårligere syn, smerter og rennende øyne etter behandlingen. NPEs vurdering: Pasientens plager skyldes sannsynligvis laseroperasjonen. Medisinsk sakkyndig uttaler at selv om operasjonen blir utført uten feil, vil det i enkelte tilfeller kunne oppstå mye plager etter laseroperasjon. Behandlingsstedet har gitt henne tett oppfølging av plagene. Vedtak: Helsepersonellgrupper Erstatningsutbetalinger Med utgangspunkt i helsepersonellgrupper blir vedtaksfordelingen som vist i tabellen. Antall vedtak og andel av total vedtaksmengde etter helsepersonellgruppe Helsepersonellgruppe Medhold Avslag Totalt Prosent Alt helsepersonell i bedriftshelsetjeneste 3 9 12 1,9 % Fotterapeut 1 1 0,2 % Fysioterapeut 2 13 15 2,4 % Helsesekretær 1 1 0,2 % Jordmor 1 1 0,2 % Kiropraktor 1 19 20 3,2 % Kirurger 40 77 117 18,7 % Optiker 1 5 6 1,0 % Ortopediingeniør 1 1 0,2 % Ortoptist 1 1 0,2 % Psykolog 2 2 0,3 % Radiograf 1 5 6 1,0 % Sykepleier 2 2 0,3 % Tannlege implantat, protetikk og oral kirurgi/medisin 42 49 92 14,7 % Tanntekniker 1 1 0,2 % Øvrige leger 12 18 30 4,8 % Øvrige legespesialister 9 36 45 7,2 % Øvrige tannleger 99 136 235 37,5 % Øyespesialister 8 30 38 6,1 % Totalt 223 402 626 100,0 % I perioden 2009-2011 har NPE utbetalt nesten 19 millioner kroner i erstatning. Siden saker knyttet til privat sektor først begynte å komme inn i 2009, ble de første erstatningene utbetalt i 2010. Størsteparten av beløpet er utbetalt i 2011. Gjennomsnittlig utbetaling i avsluttede saker var dette året på nesten 130 000 kroner. Til sammenlikning var gjennomsnittlig utbetaling i offentlig sektor på 740 000 kroner. Helsepersonellgruppe Utbetaling Prosent Alt helsepersonell i bedriftshelsetjeneste 1 904 000 10,0 % Jordmor 20 000 0,1 % Kirurger 3 393 171 17,9 % Radiograf 100 000 0,5 % Sykepleier 30 000 0,2 % Tannlege implantat, protetikk og oral kirurgi/medisin 3 186 696 16,8 % Øvrige leger 2 076 000 10,9 % Øvrige legespesialister 3 350 000 17,6 % Øvrige tannleger 4 597 015 24,2 % Øyespesialister 337 000 1,8 % Totalt 18 993 882 100,0 % Tabellen viser at rundt 40 prosent av utbetalingene gjelder tannbehandling. Ellers er hovedtyngden av utbetalingene knyttet til helsepersonellgruppene kirurger og øvrige legespesialister. Ved nærmere gjennomgang av disse sakene, finner vi at det hovedsakelig dreier seg om svulster og kreftsykdommer med 29 prosent av utbetalingene, og ortopedisk kirurgi med 13 prosent. Høyeste utbetaling så langt er på 1,7 millioner kroner, men i en del saker er erstatningsbeløpet ikke ferdig beregnet. Sannsynligvis gjenstår det ca 20 millioner kroner å utbetale. Så langt er det utbetalt over en million kroner i fem forskjellige saker. Fire av disse omhandler forsinket diagnostisering av kreft. Den siste saken dreier seg om nerveskade ved ortopedisk kirurgi. Over halvparten av vedtakene som er fattet (52 prosent) er knyttet til tannlegesaker. De andre store gruppene er kirurger, øvrige legespesialister og øyespesialister. Sistnevnte inkluderer øyekirurgi. Flere helsepersonellgrupper har svært få saker. Den totale medholdsandelen for alle gruppene er på 36 prosent. Tannlegesakene har en samlet medholdandel på 44 prosent, og trekker dermed den totale medholdsandelen opp. Til sammenlikning er medholdsandelen for kirurger på 34 prosent. De resterende helsepersonellgruppene er foreløpig for små til å gå inn på medholdsandelen, men samlet sett er den 23 prosent. 12 - NPEs statistikk for privat sektor NPEs statistikk for privat sektor - 13
Tema Tannlegesaker I løpet av treårsperioden 2009-2011 har NPE mottatt 474 tannlegesaker. Tannlegesakene fordeler seg på to helsepersonellgrupper. I tillegg er tanntekniker en egen gruppe. Helsepersonellgruppe Antall saker Prosent Tannlege implantat og spesialister i protetikk og oral kirurgi/medisin 137 29 % Øvrige tannleger 336 71 % Tanntekniker 1 0 % Totalt 474 100 % Som det framgår av tabellen, er i overkant av 70 prosent av de mottatte sakene knyttet til øvrige tannleger, mens de resterende nesten 30 prosent gjelder «Tannlege implantat og spesialister i protetikk og oral kirurgi/medisin». NPE har kun mottatt én sak innen gruppa «Tanntekniker». 14 - NPEs statistikk for privat sektor NPEs statistikk for privat sektor - 15
Vedtak 250 Vedtak fordelt på kjønn og alder Av de 474 mottatte tannlegesakene, er det fattet 327 vedtak om medhold eller avslag. 200 150 100 50 Avslag Medhold Som det framgår av tabellen er det langt flere kvinner enn menn som krever erstatning som følge av tannlegebehandling. Men andelsmessig har flere menn enn kvinner fått medhold i erstatningskravet sitt. Det kan tyde på at menn har en noe høyere terskel for å kreve erstatning. Aldersmessig er flertallet av erstatningssøkerne mellom 30 og 60 år med hovedtyngde mellom 40 og 50. Svært få er under 20 år. Dette skyldes at barn og ungdom som regel bruker offentlig tannhelsetjeneste. De fleste av sakene som gjelder barn omhandler problemstillinger knyttet til tannregulering. Det er også relativt få i aldersgruppa over 70 år, men i den eldste aldersgruppa har flertallet fått medhold i erstatningskravet sitt. Antall saker er imidlertid lavt. I tillegg er 47 saker henlagt eller avvist på grunn av at det økonomiske tapet er på mindre enn 5000 kroner, at saken er foreldet, at behandlingsstedet ikke omfattes av ordningen eller at pasienten selv ikke ønsker videre behandling av saken. Nesten 80 prosent av tannlegesakene er vurdert etter alminnelige erstatningsregler fordi skaden har oppstått før 2009. De resterende sakene er vurdert etter pasientskadeloven. 100 90 80 70 Medhold Avslag 60 Helsepersonellgruppe Antall Prosent Antall Prosent Totalt 50 Implantat og spesialister protetikk og oral kirurgi/medisin 42 46 % 49 54 % 91 40 Øvrige tannleger 99 30 42 % 136 58 % 235 Tanntekniker 120 100 % 0 0 % 1 Totalt 14210 43 % 185 57 % 327 0 0 Spesialist implantat, protetikk osv Øvrige tannleger Tanntekniker Totalt er medholdsandelen i tannlegesakene på 43 prosent. Til sammenlikning er den generelle medholdsandelen innen privat sektor på 36 prosent. Som det framgår av tabellen, er medholdsandelen høyest for Tannlege implantat og spesialister i protetikk og oral kirurgi/medisin. Men rundt 30 prosent av medholdsvedtakene i denne gruppa er knyttet til én og samme tannlege. Avslag Medhold Aldersgruppe Medhold Avslag Totalt Prosent 0-9 år 1 1 2 1 % 10-19 år 4 10 14 4 % 20-29 år 19 21 40 12 % 30-39 år 22 37 59 18 % 40-49 år 28 52 80 24 % 50-59 år 26 33 59 18 % 60-69 år 28 22 50 15 % Over 70 år 14 9 23 7 % Totalt 142 185 327 100 % Medhold Avslag Totalt Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent Kvinne 88 42 % 124 58 % 212 65 % Mann 54 47 % 61 53 % 115 35 % Totalt 142 43 % 185 57 % 327 100 % 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 250 200 150 100 50 Avslag Medhold Avslag Medhold Kun én sak er så langt knyttet til profesjonen tanntekniker. Det er gitt medhold i denne saken, som omhandler en feilkonstruert bro. 0 Kvinne Mann Eksempler Mann i 40-årene var plaget med smerter i visdomstann. Tannen ble fjernet kirurgisk. Han fikk i ettertid en nerveskade med manglende følelse i hake og deler av underleppen, og var plaget med sikling. NPEs vurdering: Tanntrekkingen ble utført i samsvar med gjeldende retningslinjer. Nerveskade etter tanntrekking er en kjent komplikasjon, og ligger innenfor en risiko som pasienten må akseptere. Kvinne i 20-årene hadde fått laget ny bittskinne fordi tidligere bittskinne var sprukket. Bittskinnen fungerte ikke tilfredsstillende, og det ble tatt avtrykk og fremstilt ny skinne. Det var ikke avtalt flere timer hos tannlegen grunnet flytting. Hun ble undersøkt hos ny tannlege fem år senere grunnet smerter i kjeveledet, og det ble gjort vurdering av bittet. Tann 18, 28, 38 og 48 ble trukket, og hun ble viderehenvist til kjeveortoped for videre behandling. Hun anfører feilbelastning og behov for trekking/sliping av tenner etter bruk av feiltilpasset bittskinne i fem år. NPEs vurdering: Flest mulig tenner bør dekkes slik at det ikke utvikles åpent bitt, og bittskinnen burde i dette tilfellet ha dekket til og med tann 17 og 27. Behandlingsstedet burde tatt ansvar for å avtale videre kontroller av bittskinnen. Dersom kontroll ikke kunne gjennomføres grunnet flytting, burde dette framkommet i journaldokumentasjonen. Pasienten har krav på erstatning for utgifter til oppretting av bittet. Mann i 50-årene var hyppig til behandling hos tannhelsetjenesten. Han var blant annet plaget med smerter i tenner og kjeve, knekte og nedslitte tenner, krone med stift som var sprukket, betente tannrøtter og unormal tannstilling. Han skal ha blitt anbefalt å bruke skinne, men hevder selv at han ikke har fått tilpasset skinne, og at dette har forårsaket slitasjeskader med smerter og skader i tenner og kjeve. NPEs vurdering: Det er ikke sannsynlighet for at manglende bruk av bittskinne er årsak til pasientens plager. Han har i mange år hatt plager med karies og hull som har medført mye fyllingsterapi på tennene. Dette har gitt svekkelse av tennene, og en bittskinne ville i liten grad hindret utviklingen. Pasienten har ikke krav på erstatning. Mann i 30-årene fikk fjernet visdomstann (tann 38) grunnet smerter i venstre side av underkjeven. Trekkingen var komplisert. Ved kontroll noen dager senere anga pasienten smerter og nedsatt følsomhet, men det ble ikke funnet noe unormalt. Ved kontroll etter omkring to måneder ble han henvist til odontologisk fakultet for utredning, hvor han fikk behandling med laser for nerveskade. Han anfører at trekking av visdomstann medførte lammelse, smerter og ukontrollert spytt. NPEs vurdering: Inngrepet ble foretatt uten nødvendig røntgendokumentasjon. Tannrotens beliggenhet i forhold til nervekanalen ble ikke tilstrekkelig kartlagt før inngrepet, og det forelå ikke en akutt situasjon. Tannlegen kunne tatt seg tid til å framskaffe bedre røntgenbilder. Nerveskaden er sannsynligvis en følge av tanntrekkingen. Pasienten har krav på erstatning. 16 - NPEs statistikk for privat sektor NPEs statistikk for privat sektor - 17
Diagnosegrupper og prosedyrer Alle saker som får et vedtak om medhold eller avslag blir registrert med ICD-10-kode som viser hva som var utgangspunket for tannbehandlingen. Diagnosegrupper Medhold Avslag Totalt Prosent Tannkaries 42 53 95 29 % Sykdommer i pulpa og periapikalt vev 38 39 77 24 % Gingivitt og periodontale sykdommer 15 20 35 11 % Andre forstyrrelser i tenner og støttevev 20 15 35 11 % Forstyrrelse i tannframbrudd/innekilte tenner 9 24 33 10 % Andre sykdommer i tennenes hardvev 12 15 27 8 % Dentofaciale anomalier 2 11 13 4 % Annet 1 4 5 2 % Kreft 1 2 3 1 % Uspes. sykdom i kjeven 2 2 1 % Tannkjøttretraksjon 1 1 0 % Cyste i kjeven 1 1 0 % Totalt 142 185 327 100 % De vanligste behandlingsårsakene for pasienter som har krevd erstatning er tannkaries og tannkjøttsykdommer. Dette framgår av tabellen over. Det blir også registrert hva slags prosedyre som er utført (kodesystemet NCMP/NCSP). Noen vedtak vil bli stående uten prosedyrekode, først og fremst fordi det ikke blir registrert noen prosedyre når erstatningskravet omhandler diagnostisering. Saker per prosedyretype følger av tabellen under. Prosedyre Medhold Avslag Totalt Prosent Rotbehandling på tann 30 27 57 23 % Kroneterapi 33 20 53 22 % Kirurgisk eksisjon av tann 9 28 37 15 % Tannekstraksjon 14 15 29 12 % Innsetting av tannimplantat 17 8 25 10 % Tannfylling med fast materiale 8 10 18 7 % Tannfylling med plastisk materiale 7 7 3 % Eksisjon av tannrotspiss 4 4 2 % Annen operasjon på tann 2 2 4 2 % Andre mindre inngrep på tann/kjeve 1 2 3 1 % Annet rekonstruksjonsinngrep på tann 1 1 2 1 % Eksisjon av tannrot 1 1 0 % Tilpasning av bittskinne 1 1 0 % Åpen reposisjon og osteosyntese 1 1 0 % Overflateanestesi 1 1 0 % Totalt 116 127 243 100 % Tabellen viser at andelsmessig flest saker omhandler rotbehandling. Andre store områder er innsetting av krone, fjerning av tenner og innsetting av tannimplantat. Omtrent halvparten av pasientene som har krevd erstatning for plager i forbindelse med rotfylling har fått medhold i erstatningskravet. Typiske problemstillinger er mangelfull eller dårlig utført rotfylling, infeksjon etter rotfylling og manglende indikasjon for rotfylling. Når det gjelder kroneterapi, har over 60 prosent av pasientene fått medhold i erstatningskravet. Disse medholdssakene omhandler typisk dårlig tilpasning av krone. 25 saker omhandler innseting av tannimplantat, og det er gitt medhold i 17 av disse. Medholdssakene omhandler først og fremst mangelfull implantatbehandling med påfølgende løsning og tap av implantatet. Skadetype I alle tannlegesaker som er ferdigbehandlet blir det registrert kode for hva slags skade som har oppstått. Skadetype Medhold Avslag Totalt Prosent Tap/fraktur av tann/implantat 54 38 92 28 % Infeksjon/betennelsesreaksjon 28 20 48 15 % Mangelfull/ikke tilfredsstillende behandling 27 20 47 14 % Smertetilstand 8 27 35 11 % Nerveskade ved tannbehandling 11 17 28 9 % Andre komplikasjoner 4 18 22 7 % Nerveskade ved anestesi 2 16 18 6 % Mislykket estetisk resultat 5 10 15 5 % Gjenstående fremmedlegeme 3 10 13 4 % Muskulære-/ kjeveleddsplager 9 9 3 % Totalt 142 185 327 100 % Tabellen viser at nesten 30 prosent av sakene dreier seg om tap eller fraktur av tann eller tannimplantat. Infeksjon etter tannbehandling og plager på grunn av mangelfull eller ikke tilfredsstillende tannbehandling er skadetype i henholdsvis 15 og 14 prosent av sakene. Mangelfull eller ikke tilfredsstillende behandling kan ha pågått gjennom flere år med påfølgende tannkjøttsykdom eller karies, eller at en enkeltbehandling ikke har vært tilfredsstillende. Eksempler på dette er ufullstendig rotfylling, mangelfull brobehandling eller mangelfull kronebehandling. Dette har stort sett ført til behov for ytterligere tannbehandling. Innen alle disse tre skadetypene har over halvparten av pasientene fått medhold i erstatningskravet. Det er registrert færre saker i de resterende skadegruppene, og det er også i mindre grad gitt medhold for disse skadene. Typiske eksempler på nerveskader, er at nerveskaden har oppstått ved fjerning av visdomstann. Eksempler på medhold Mann i 60-årene fikk satt inn en bro i tannrekke 21-23 grunnet karies. Han oppsøkte ny tannlege ni måneder senere. Det ble da avdekket hull i tennene og meget dårlig tilpasset bro. NPEs vurdering: Det er mest sannsynlig sammenheng mellom behandlingen og utvikling av karies og behov for ny behandling av broen. Den korte tiden fra sementering av bro til diagnostiseringen av karies tyder på at broens tilpasning mest sannsynlig er årsaken til karies. Tilpasningen av broen er langt dårligere enn det man kan forvente av en slik behandling. Det er heller ingenting i journalen/dokumentasjonen som tilsa at behandlingen var vanskelig å gjennomføre. Kvinne i 60-årene var først under behandling for kronisk tannkjøttsykdom (periodontitt). Seinere ble det satt inn bro. Det ble valgt å lage en fireledds bro med forankring i tann 14. Broen gikk i stykker etter 18 måneder. Ny tannlege måtte trekke to tenner før nye implantater og ny bro kunne settes inn. NPEs vurdering: Det er årsakssammenheng mellom behandlingen og tap av bro/pilarer. Tann 14 var en svak pilartann. Røntgen viste at det forelå et betydelig beintap, og det er ikke dokumentert i journalen hvorfor man valgte å forankre broen i denne tannen. Behandlende tannlege begrunner valg av fireleddsbro med prisen, men det er ikke dokumentert alternativer og argumenter for den valgte løsningen i journalen. 18 - NPEs statistikk for privat sektor NPEs statistikk for privat sektor - 19
Årsak til medhold Av de 142 som har fått medhold som følge av Svikt i behandling Antall saker tannbehandling, er 132 av sakene begrunnet med Mangelfull/manglende behandling 65 svikt i behandlingen, ni med svikt i diagnostikk Feil behandlingsteknikk/metode 27 og én med informasjonssvikt. Mangelfull journalføring 16 Svikt i behandlingen Svikt i behandlingen er delt inn i undergrupper som sier noe om årsaken til at svikt har oppstått. Ikke indikasjon for behandlingen Feil utstyr/feilplassering av utstyr Annet 14 3 3 Som det framgår av tabellen over, gjelder Behandlet feil tann 2 halvparten av medholdssakene mangelfull eller Mangelfull etterkontroll 1 manglende behandling. En del av disse sakene Kommunikasjonssvikt 1 omhandler konkrete behandlingsepisoder hvor Totalt 132 det blir utført rotfylling, kronebehandling eller tilpasning av bro. Typiske eksempler er at mangelfull rotfylling har ført til skade på eller tap av tenner, eller at dårlig tilpasning av bro har ført til smerteplager eller at broen har løsnet. Det er også en del saker som omhandler mangelfull tannlegebehandling gjennom flere år med påfølgende tannplager eller tannkjøttsykdom. Utbetalinger Så langt er det utbetalt 7,6 millioner kroner til pasienter som har fått medhold som følge av tannlegebehandling. Utbetaling av erstatning er ikke ferdig i alle de 142 medholdssakene. Ut fra beregninger som er gjort, vil samlet utbetaling i disse sakene sannsynligvis bli på rundt 11 millioner kroner. Gjennomsnittlig utbetaling i de sakene som er helt avsluttet er på nesten 70 000 kroner. Spredning i utbetalingene er fra 5000 kroner og opp til 265 000 kroner. Andre viktige årsaker til at pasienten har fått medhold er at tannlegen har brukt feil behandlingsteknikk eller metode, at det ikke var indikasjon for tannbehandlingen eller at journalføringen har vært mangelfull. Typiske eksempler når det gjelder feil behandlingsteknikk/metode er skade på tungenerve ved tannbehandling, at det er boret gjennom tannen og inn i tannkjøttet ved rotfylling eller at det har vært lekkasje av rotfyllingsmateriale. Hvis journalføringen er mangelfull, kommer ofte tvil om behandlingen har vært god nok pasienten til gode. Svært få saker omhandler behandling av feil tann, bruk av feil utstyr eller kommunikasjonssvikt. I den ene saken som er registrert med kommunikasjonssvikt, ble feil tann trukket på grunn av feil angivelse i henvisning. Svikt i diagnostikk Medhold grunnet svikt i diagnostikk skyldes at funn ikke er fulgt opp eller mangelfull utredning. Flere av disse sakene handler om forsinket diagnostisering av periodontitt. Tre saker dreier seg om henholdsvis forsinket diagnostisering av kreft i kjevebeinet, cyste i kjeve og brudd i kjevebeinet. Informasjonssvikt Saken som har fått medhold på grunnlag av informasjonssvikt omhandler permanent feste av bro i overkjeven uten å informere pasient eller fast tannlege om dette. Eksempler på avslag Kvinne i 40-årene ble henvist til spesialist for å få fjernet en delvis frambrutt visdomstann (tann 48). Tannen ble fjernet. Ved etterfølgende kontroller ble det opplyst om smerter og nedsatt følelse i høyre underleppe på grunn av nerveskade. Det ble derfor forsøkt med softlaserbehandling og lindrende behandling ved smerteklinikk, men uten særlig bedring. NPEs vurdering: Det var god indikasjon for tanntrekkingen. Både selve behandlingen og oppfølgingen har vært i tråd med gjeldende retningslinjer. Kvinne i 70-årene fikk utført rotbehandling. Hun fikk smerter under utrenskningen av rotkanalen, og kinnet hovnet kraftig opp ved hjemkomst. Det har seinere vist seg at hevelsen har ført til et permanent søkk inn i kinnet. NPEs vurdering: Det var godt grunnlag for å utføre rotfylling. Behandlingen ble utført etter alminnelige prinsipper og retningslinjer, og tannlegen er ikke å laste for skaden som har oppstått. 20 - NPEs statistikk for privat sektor
«Mange journaler er rett og slett i strid med journalforskriften» Sakkyndig tannlege Kurt Arild Simonsen er privatpraktiserende tannlege og har jobbet som sakkyndig i NPE siden 2009. Han opplever arbeidet i NPE som interessant og personlig utviklende. - Jobben som sakkyndig tannlege er en fin avveksling fra en travel tannlegepraksis, og lærdom fra NPE-sakene tar jeg med meg tilbake til egen praksis. Som sakkyndig tannlege er det en fordel selv å være i praksis, og jeg har hele tiden i bakhodet at tannlegebehandlingen som skal vurderes er utført i en travel hverdag, sier Simonsen. Simonsen har erfaring fra Oslo Tannlegeforenings Klagenemnd. De fleste av skadetypene han vurderer i NPE er sammenlignbare med tidligere erfaring fra nemndsarbeidet, men volumet i NPE er større. Det skadeområdet som skiller seg ut er nerveskader i forbindelse med bedøvelse. Disse sakene er det overraskende mange av i NPE. Årsaken til dette kan være at nerveskader ofte blir varige, mens det meste annet innen tannbehandling kan behandles fullt ut med bra resultat. Dårlig journalføring En stor utfordring ved vurdering av tannlegesakene er at påfallende mange saker har mangelfull journalføring. Journalene er for kortfattede, det mangler diagnoser og behandlingen er for dårlig begrunnet. -Jeg er overrasket over at dette problemet er så omfattende, og at det gjelder både yngre og eldre tannleger. Mange journaler er rett og slett i strid med journalforskriften, sier Simonsen. Han understreker at det er viktig at den informasjonen pasienten har fått om behandlingen og prognoser er journalført. Også elektroniske journaler er i overraskende grad mangelfulle. De håndskrevne journalene byr på en tilleggsutfordring ved at de kan være svært vanskelige å tyde. I noen saker må det en god del gjetting til for å få et bilde av behandlingen som har vært gitt. Manglende kildemateriale En annen utfordring som Simonsen trekker fram er at saksbehandler i NPE ofte ønsker å vite noe om hvor ofte en skade skjer. Dette er i mange tilfeller vanskelig fordi det mangler relevant litteratur som i detalj beskriver de enkelte skadetyper. Følger ikke standard prosedyre Simonsen har merket seg at mange av sakene han vurderer gjelder følgetilstander etter rotfylling. Det kan være snakk om smerter, infeksjoner, gjenstående fremmedlegeme eller tap av tann. Han har lagt merke til at forbausende mange ikke bruker kofferdam ved rotfylling selv om dette har vært gjeldende standard i Norge i mange år. -Kofferdam hindrer at rotkanalene infiseres eller reinfiseres under behandlingen, og hindrer skader i munnhule og svelg som følge av rotfyllingsinstrumentene. Bruk av kofferdam er viktig for å få en rotfylling med tilfredsstillende prognose, sier Simonsen. Han har inntrykk av at det er de eldste tannlegene som i størst grad unnlater å bruke kofferdam. Reklamasjon eller klage? Simonsen mener at en del av sakene som er sendt til NPE ikke egentlig handler om en skade, men reklamasjon. Reklamasjon burde ideelt sett ikke vært meldt til NPE, men ordnet på tannlegekontoret. Men det er nok ikke alltid at tannlegen får mulighet til å ordne opp. Erfaring fra klagenemnda viser at pasienten ofte ønsker tilbakebetaling, for deretter å velge en annen tannlege. Sett i forhold til antall tannleger i Norge, er det egentlig få saker som er meldt til NPE. Dette kan til dels skyldes at ikke alle tannleger er klar over plikten de har til å informere om muligheten til å søke erstatning i NPE. - De lave tallene kan jo også tyde på at tannbehandlingen jevnt over er god, og at de fleste er fornøyd med tannlegen sin, avslutter Simonsen. 22 - NPEs statistikk for privat sektor NPEs statistikk for privat sektor - 23
Regnskap Privat sektor er en egen ordning som skal ha sitt eget regnskap adskilt fra forvaltningen av offentlig sektor. Forutsetningen for finansieringsordningen for privat sektor er at de private helseaktørene dekker kostnader til behandling av sakene (driftsutgiftene) og eventuell erstatningsutbetaling gjennom innbetaling av årlige tilskudd til NPE. Tilskuddene inntektsføres på fondet for privat sektor. Tilskuddssatsene er fastsatt i forskrift og beregnes ut fra risiko i helsepersonellgruppene (profesjoner). Utbetalte erstatninger belastes tilsvarende fondet. Erstatningene er en rettighetsbasert ytelse som ikke styres av innestående beløp på fondet. For å sikre at ordningen i sin helhet finansieres av de private helseaktørene kan det bli behov for å justere tilskuddssatsene. Manglende oppslutning om ordningen kan føre til at de som har meldt seg inn må dekke en større grad av andelene enn forutsatt. De private virksomhetene har melde- og tilskuddsplikt. Pliktforsømmelse er straffbart, og manglende betaling av tilskudd kan føre til regresskrav fra NPE. Driftsutgiftene for privat sektor, herunder dekning av advokatutgifter, bevilges teknisk over NPEs ordinære driftsbudsjett, mot en tilsvarende inntektsbevilgning på egen inntektspost. Inntektene dekkes inn ved en overføring(belastning) fra fondet for privat sektor. Pasientskadenemndas (PSN) driftsutgifter er også forutsatt å bli dekket av ordningen, dvs. belastet fondet. Fondet Fondet består av en egen rentebærende konto i Norges Bank. Renten utgjør per i dag 2,39 prosent p.a. Av tabellen nedenfor framgår faktiske inntekter og utgifter i fondet. Fondet Inntekter i 1 000 kroner 2009 2010 2011 Tilskudd fra private helseaktører 21 187 24 980 24 712 Renter 26 559 843 Endring kundefordringer -1 907 789 671 Totale inntekter 19 306 26 328 25 555 Utgifter Erstatningsutbetalinger 0 2 256 16 655 Driftsutgifter NPE 7 000 8 500 9 907 Driftsutgifter PSN 0 0 1 055 Advokatutgifter 0 0 428 Transaksjonskostnader 2 5 3 Totale utgifter 7 002 10 761 28 048 Nærmere om driftsutgiftene Privat sektor i 1 000 kroner 2009 2010 2011 Driftsutgifter 7 000 8 500 9 907 Advokatutgifter 428 Sum 7 000 8 500 10 335 Driftsutgiftene bevilges over NPEs ordinære driftsbudsjett, men dekkes inn ved en overføring fra fondet for privat sektor. Driftsutgiftene er beregnet ut fra hvor mye det koster å behandle en sak. I 2009 og 2010 påløp i tillegg oppstartskostnader knyttet til etablering av systemer, saksbehandlingsrutiner, informasjonsarbeid mv. Driftsutgiftene disse årene har derfor vært høyere enn antall saker skulle tilsi. Innmelding i ordningen Tabellene under viser innmeldte årsverk og fakturerte tilskudd fordelt på kollektivavtaler og virksomheter. Tilmelding (antall årsverk) 2009 2010 2011 Kollektivavtaler 6 866 7 135 7 115 Virksomheter 7 245 8 091 8 300 I alt 14 111 15 226 15 415 Fakturerte tilskudd* 2009 2010 2011 Kollektivavtaler 3 295 170 3 505 729 3 619 935 Virksomheter 18 140 721 21 421 072 21 328 140 I alt 21 435 891 24 926 801 24 948 075 *Fakturerte tilskudd avviker fra innbetalte tilskudd fordi ikke alle innbetalinger var mottatt, jf. beløp i tabellen for fondet. Som det framgår av tabellene er antall tilmeldte virksomheter og innbetalte tilskudd tilnærmet uendret fra 2010 til 2011. NPE jobber stadig med tiltak rettet mot de profesjonsgruppene hvor det enten mangler mange innmeldte og/eller hvor manglende tilskudd er av en betydelig størrelse. Resultat 12 304 15 567-1 822 Innestående beløp (beholdning) på kontoen i Norges Bank var pr. 31.12.2011 26,048 millioner kroner. I regnskapet er det imidlertid ikke tatt hensyn til avsetninger for inntrufne skader som ennå ikke er gjort opp. Inklusive disse avsetningene blir det en betydelig underdekning. Behovet for å justere tilskuddssatsene er derfor åpenbart. 24 - NPEs statistikk for privat sektor NPEs statistikk for privat sektor - 25
WWW.NPE.NO Telefon: 22 99 45 00 Telefaks: 22 99 45 90 E-post: npepost@npe.no Adresse: Wergelandsveien 1 Postboks 3 St. Olavs plass 0130 Oslo