Hamnefjell vindkraftverk

Hamnefjell vindkraftverk Båtsfjord kommune, Finnmark Informasjon og sammendrag av konsesjonssøknad for Hamnefjell vindkraftverk Desember 2006

2 Vindkraftverk på Hamnefjell Faktiske data: Planlagt areal: Om lag 36 km 2 Antall møller: 35 80 Effekt for hver mølle: 2 4,5 MW Samlet effekt: Årlig produksjon: Tårnhøyde: Rotordiameter: Transformatorstasjon: 1 Servicebygg: 1 Samlet investering: Mulig konsesjonstid: Inntil 160 MW 450 500 millioner kilowatt-timer 64 90 m 70 107 m Om lag 1700 mill NOK 25 år Vi trenger mer fornybar energi Energi er helt sentralt for vår hverdag og vår velferd. Hydro har lang tradisjon i å produsere og levere fornybar energi til markedet. Vi tar ansvar for en sikker energiforsyning. Det er behov for mer fornybar energi i strømforsyningen i Norge og moderne vindmøller eller vindturbiner er en godt utviklet teknologi for produksjon av fornybar energi. Vindkraft endrer det visuelle inntrykk av landskapet, men forøvrig gir vindkraft små miljømessige ulemper og flere fordeler. Vindkraft er et godt tiltak for å redusere utslipp av klimagasser. Det er ingen kraftproduksjon i Båtsfjord i dag til tross for at det er en god og rikelig tilgang til en fornybar kilde som vindkraft. I tillegg til reduserte klimagassutslipp bidrar vindkraft til økt kraftproduksjon, særlig på vinteren når kraftbehovet er størst. Vindkraft passer også godt i det norske kraftsystemet som har mye vannkraft. Det planlagte vindkraftverket på Hamnefjell i Båtsfjord vil gi en kraftproduksjon på inntil 450 500 millioner kilowatt-timer. Dette tilsvarer forbruket til ca 25.000 husstander. Hva vil vi bygge og hvor Hydro søker om konsesjon til å bygge et vindkraftverk beliggende på Hamnefjell vest for tettstedet Båtsfjord. Det planlagte kraftverket vil ligge på de lavereliggende områder av Hamnefjell på begge sider av antennemasten nærmere grensen mot Berlevåg kommune. På et område på rundt 36 km 2 vil vi installere opptil 80 møller med en kapasitet på 2 MW eller rundt 35 møller med en kapasitet på 4,5 MW. Maksimal samlet effekt det er søkt konsesjon om er 160 MW. Avhengig av valg av leverandør, størrelse og effekt på turbinene vil tårnhøyden variere fra 64 meter for 2 MW-møllene og opptil 90 meter for de største turbintypene. Rotordiameteren vil variere fra 64 til 107 meter for de største møllene. På det nåværende tidspunkt er 2 og 3 MW-møller de mest sannsynlige alternativene. Allerede under arbeidet med konsekvensutredning for Basecaerro kom det fram at det planlagte området hadde betydelige naturfaglige verdier og reindriftsinteresser. Derfor ble det opprinnelige planområdet for Basecearru redusert til ca. 1/4 av det

3 Visualisering av vindkraftverket sett fra trafostasjonen. forhåndsmeldte areal, og vindkraftprosjektet skiftet da navn til Hamnefjell vindkraftverk. Reinbeitedistrikt 7 og Båtsfjord kommune har vært med i prosessen for å finne fram til det området som både tilfredsstiller de krav som stilles til lokalisering av et vindkraftverk, og som samtidig har akseptable konsekvenser for miljø- og reindriftsinteresser. Området rundt antennemasten og nær kraftlinjen til Berlevåg består i hovedsak av blokkmark og har begrenset verdi som beiteområde for rein. Området brukes heller ikke til kalving. De viktigste grunnene til at Hydro vil bygge vindkraftverk på Hamnefjell er Svært gode vindressurser Egnete topografiske forhold Kort veg til det regionale kraftnettet Området er allerede berørt av tekniske inngrep (kraftledning og telemast) Ingen vernede områder blir berørt I tillegg har vi møtt positiv respons lokalt i kommunen. Infrastrukturen med eksisterende havn og grei atkomst fra Båtsfjord til Hamnefjell gir gode forutsetninger for et vindkraftverk. En utbygging på over 50 MW vil kreve forsterkninger av den eksisterende kraftlinja i regionalnettet inn til Varangerbotn. Derfra kan kraften mates inn på sentralnettet. Hydro har installert to vindmålemaster på Hamnefjell for å kartlegge vindressursene grundigere. Planområdet med foreløpig veg- og mølleplassering med 2 MW-turbiner.

4 3-bladet rotor. Hvert blad 35-50 m langt. Maskinhus med blant annet generator. Tårn ca. 70-90 m høyt. Veg, fundament og montasjeplass. Produksjon av vindkraft i moderne vindturbiner Vindturbiner produserer elektrisitet ved å utnytte bevegelsesenergi fra vinden. De viktigste elementene i en vindturbin er rotor, hovedaksling, eventuelt gir, generator og nødvendige hjelpeaggregat og styringssystemer. De fleste komponentene er bygd inn i et maskinhus som er montert på toppen av et tårn som har omtrent samme høyde som vindturbinens rotordiameter. Vinden beveger vingene som driver en generator inne i maskinhuset. Vindretning og vindhastighet blir målt kontinuerlig i hver mølle og maskinhuset dreies automatisk opp mot vindretningen samtidig som vingenes posisjon justeres for å utnytte vinden optimalt. Vindturbinene produserer kraft ved vindhastigheter på mellom 3 og 25 meter i sekundet. Produksjonen øker ikke ved vindhastigheter på mellom 14 og 25 meter per sekund og turbinene stenges ned automatisk når det blåser over 25 meter per sekund over en gitt periode. De starter opp igjen når vinden har løyet litt. Vindturbin fra Havøygavlen i Finnmark og de forskjellige elementene av en vindturbin.

5 Slik vil vindkraftverket kunne ta seg ut sett fra toppen av Hamnefjell. Vegene mellom vindturbinene er ikke vist. Vi har lyttet til lokale innspill I planleggingen av vindkraftverk i Båtsfjord har Hydro valgt først å forhåndsmelde et stort område etter plan- og bygningsloven, for så å være lydhøre overfor lokale innspill, innspill i høringsrunden og de funn som ble gjort i konsekvensutredningen. Først etter en slik samlet vurdering kom Hydro fram til et utbyggingsalternativ som det søkes konsesjon om. Hydro har således sett på forskjellige utbyggingsalternativ i Båtsfjord. Hydro har søkt om konsesjon for et vindkraftverk på Båtsfjordfjellet, øst for tettstedet og et mindre utbyggingsalternativ på Hamnefjell. Denne søknaden om konsesjon på Hamnefjell erstatter den tidligere søknaden for en mindre utbygging på Hamnefjell og det store forhåndsmeldte området vi kalte Basecaerru. Plassering av møller og arealbruk Den mest sannsynlige vindturbinstørrelsen er fra 2 MW til 4,5 MW. Det gir 35 80 møller. Hydro har laget planløsninger for et alternativ med 2 MWturbiner fordi dette er det mest arealkrevende alternativet. Hydro har også gjennomført visualiseringer og vurdert konsekvenser for synlighet, støy og skyggekast også ved valg av 3 MW-møller. I tillegg har vi sett på kostnader for en mulig trinnvis utbygging til maksimalt 160 MW. Europeiske konkurranseregler forplikter Hydro til å gjennomføre en internasjonal anbudsrunde for et så stort utbyggingsprosjekt. Siden leverandørene tilbyr ulike størrelser, kan ikke nøyaktig antall møller fastsettes før anbudsprosessen er ferdig. Leverandørene vil også kunne komme med viktige innspill på gunstig plassering av møllene innenfor det aktuelle området. En anbudsrunde kan først gjennomføres etter at konsesjon er gitt. Vindkraftverket vil ikke være inngjerdet og området vil være tilgjengelig og åpent for fri ferdsel, men ikke for biltrafikk. For at møllene ikke skal stjele vind fra hverandre, vil de bli plassert med en avstand på ca 300 400 meter eller fire rotordiametre fra hverandre. Selv om vindturbiner bør spres, er det best å la dem stå samlet i en såkalt vindpark. Det er et dilemma at vi for å ta hensyn til strenge støykrav og liten synlighet der folk bor, må bygge vindkraftverk i utmarksområder. Dermed berøres inngrepsfrie områder. Dette har Hydro søkt å ta hensyn til ved å bygge nær eksisterende tekniske inngrep og nær eksisterende kraftlinje.

6 For å komme fram til møllene vil det bli bygd grusveger med en bredde på om lag 5 meter pluss vegskulder. Total veglengde er anslått til rundt 45 km ved full utbygging. Ved hver mølle blir det planert et areal på rundt 800 m 2 for oppstilling av mobilkran under montasje og vedlikehold. Selve fundamentet for møllene er planlagt plassert på fjellgrunn med et areal på omtrent 15 20 m 2. Et servicebygg og en hovedtransformator på 2 dekar vil bli plassert sentralt i området. Samlet arealbruk inklusive veger og oppstillingsplasser vil utgjøre i underkant av 500 dekar. I plangrunnlaget forutsettes det at det interne kabelnettet vil bli nedgravd i grøft langs vegene. Vindturbinene vil bli transportert til Båtsfjord med båt. Fra kai til vindkraftverket blir det spesialtransport med bil. Transport av utstyr inn til planområdet er forutsatt å skje med bruk av eksisterende veg som går fra sentrum av Båtsfjord og opp til antennemasten på toppen av Hamnefjell. Det vil bli behov for forsterkning av vegen for å kunne transportere det tunge utstyret inn. Ved en stor utbygging av vindkraftverket vil det i tillegg bli nødvendig med en ytterligere atkomstveg. Denne planlegges å gå ved den eksisterende motorcrossbanen. Kostnader, videre planer og a nleggsvirksomhet Hydro har beregnet kostnadene for utbyggingen av Hamnefjell vindkraftverk til rundt 1700 millioner kroner. Ved en trinnvis utbygging av først 50 MW er denne delutbyggingen beregnet å koste rundt 550 millioner kroner. Hoveddelen av kostnadene vil være knyttet til utstyret i vindkraftanlegget. Det antas at kontrakter for øvrig anleggsvirksomhet kan plasseres regionalt eller lokalt. Dersom NVE gir konsesjon og kommunen godkjenner forslaget til reguleringsplan sommeren 2007, kan bygging av vindkraftverket starte i 2009. Dette forutsetter at Hydro har tro på at prosjektet blir lønnsomt. Det er flere faktorer som skal til for å få lønnsomhet i prosjektet: kostnadsgunstige avtaler med leverandørene av vindturbinene. Det har de siste årene vært selgers marked og vindturbinene har vært betydelig dyrere enn f.eks ved bygging av Havøygavlen vindkraftverk i 2001. Vindturbinene vil utgjøre rundt 70 prosent av investeringskostnadene tro på at summen av kraftpris og støttesystemer for fornybar energi samlet gir en inntekt på minst 50 øre per kilowatt-time. Påslaget på kraftprisen er i dag 8 øre per kilowatttime. Dette er ikke tilstrekkelig til å få realisert et såpass godt vindkraftverk som Hamnefjell.

7 Visualisering av vindkraftverket sett fra Hamneset. Hydro legger foreløpig til grunn at summen av markedsforhold for vindturbiner, langsiktig kraftpris og støtteordninger vil være tilstrekkelig til at en realisering vil være mulig, selv om det ikke er grunnlag for det på søknadstidspunktet. Konsesjonssøknaden for Hamnefjell vindkraftverk er sendt til Norges vassdrags og energidirektorat (NVE) til behandling etter energiloven. NVE vil sende søknaden på høring til lokale, regionale og sentrale myndigheter samt til lag og organisasjoner som har interesse av utbyggingsplanene. I forbindelse med høringen vil det bli arrangert et åpent møte i Båtsfjord. I tillegg er søknaden tilgjengelig på internet og til innsyn hos NVE og kommunen i Båtsfjord. Parallelt med konsesjonssøknaden har Hydro søkt kommunen om endret reguleringsplan for området etter plan- og bygningsloven. Den søknaden vil avgjøres lokalt. Hydro forventer at høring av søknaden og konsesjonsbehandlingen vil være avsluttet i løpet av 2007. Dersom Hydro får konsesjon og bestemmer seg for å bygge ut Hamnefjell vindkraftverk, kan detaljprosjektering og anbudsrunden være avsluttet ved utgangen av 2008, med påfølgende kontraktsinngåelse og bygging. Deler av anleggsvirksomheten som vegbygging og fundamentering av oppstillinsplasser for vindturbinene vil kunne skje i løpet av 2009, mens endelig plassering av utstyr forventes å skje i løpet av 2010. Således vil vindkraftverket kunne starte kraftproduksjonen sommeren 2010 og deretter levere kraft i 25 år. Dette er en foreløpig tidsplan. Nettkapasitet Ledig nettkapasitet på Varangerhalvøya og i Finnmark generelt er i dag begrenset. Statnett arbeider for tiden med planer for å øke overføringskapasiteten fra Finnmark og sørover. Som følge av usikkerhet når det gjelder nettkapasitet i området kan det være aktuelt med en redusert utbygging som et første trinn. En utbygging på inntil 40 50 MW vil kunne gjennomføres uten forsterkning av det regionale kraftledningsnettet. Aktivitet Søknad Høring søknad Konsesjonsbehandling Prosjektering og anbud Kontraktsinngåelse, bygging 2006 2007 2008 2009 2010 1 2 3 4 1 2 3 4 1 2 3 4 1 2 3 4 1 2 3 4

8 Sammendrag av konsekvensutredningen Hvilke konsekvenser vil Hamnefjell vindkraftverk få Konsekvensutredningen er en viktig del av konsesjonssøknaden og forslaget til reguleringsplan. Det er NVE som har fastlagt utredningsprogrammet. I utredningen er det grundig redegjort for hvordan et vindkraftverk på Hamnefjell kan påvirke landskap og miljø, friluftsliv og ferdsel, fauna, flora, vegetasjon og reindrift. I tillegg er det redegjort for støy, skyggekast og refleksblink samt infrastruktur, nettilknytning og samfunnsmessige konsekvenser. De viktigste negative konsekvenser ved et vindkraftverk på Hamnefjell er at landskapet blir visuelt endret, spesielt sett fra Båtsfjord, og at reindriftsnæringen blir påvirket. De viktigste positive konsekvensene er at produksjonen av elektrisk kraft uten klimagassutslipp vil øke og at Båtsfjord kommune får en stor investering, med de positive ringvirkningene det får for samfunnet og det lokale næringsliv. Landskap Det åpne arktiske landskapet på Varangerhalvøya er sårbart for tekniske inngrep, og det planlagte vindkraftverket vil bli godt synlig fra områdene omkring. Selv om deler av det planlagte vindkraftverket er plassert i områder som er påvirket av tyngre tekniske inngrep, så vil utbyggingen endre landskapsbildet på vestsiden av Båtsfjord. Vindkraftverket er imidlertid ikke plassert i eller i nærheten av planlagte verneområder. Konsekvensene Synlighet 160 MW Vestas 3 MW 0 1-5 5-15 15-30 30-53 Kart som viser synlighet av vindkraftverket ved valg av 3 MW-turbiner. for landskapet som helhet vurderes derfor å bli moderate. Det er gjort vurderinger av møllenes synlighet forskjellige steder i og rundt Båtsfjord. Kartet viser om en mølle er synlig og hvor mange i henhold til skalaen. Ut fra kartet vil vindkraftverket være synlig over store deler av området rundt tett-

9 Visualisering av vindkraftverket sett fra Skrovneset. stedet Båtsfjord, men mange steder vil man bare se en møllespiss eller to, andre steder vil man se flere møller. Naturmiljø Av rødlistete dyrearter er det primært rovfuglene havørn (tatt ut av den nye rødlisten i 2006), fjellvåk og jaktfalk som vil bli berørt med en potensiell negativ konsekvens i form av redusert populasjon og redusert hekkesuksess innenfor eller nær planområdet. Det er svært sparsomt med vegetasjon i store deler av planområdet, men med artsrike lommer innimellom. Det er ikke registrert rødlistearter i området. Planlagt ny atkomstveg vil berøre et område med frodig vegetasjon og naturtyper som er sjeldne for området (myr og bjørkeskog). Verdien for floraen i selve planområdet vurderes som liten. Området benyttes av få viltarter. Den samlede verdi for fauna vurderes som relativt liten selv om de lavereliggende delene av området har noe større tetthet av vilt enn de øvre. Enkelte delområder har større verdi for viltet, og dette gjelder Østre Rubbedalen og Skoleelvdalen. Ved å ta hensyn til disse områdene ved endelig utbyggingsplan vil konsekvensene for viltet i området bli små. Inngrepsfrie naturområder Selv om vindkraftverket er lokalisert til et område som alt er påvirket av tyngre tekniske inngrep, vil større inngrepsfrie naturområder (INON) i både Berlevåg og Båtsfjord kommuner bli berørt. Dette gjelder særlig områdene nordover mot Vestneset og Seibåneset. Totalt vil i overkant av 15 km 2 bli endret fra villmarkspregete områder (mer enn 5 km fra inngrep) til lavere INON-kategorier. Områdene som blir berørt er forholdsvis små og utgjør ikke en del av et større sammenhengende INON-område. Det er heller ingen sammenhengende fjord-tilfjell-områder som blir berørt. Siden det finnes store INON-områder på Varangerhalvøya og mange av disse er større og mer inntakt enn utbyggingsområdet, blir konsekvensene av utbyggingen forholdsvis moderate. Kulturminner og kulturmiljø En fagrapport om kulturminner og kulturmiljø viser at det finnes et automatisk fredet kulturminne i eller i nærheten av planområdet, det hellige samiske fjellet Basecearru. I tillegg er det flere automatisk fredete og nyere kulturminner i det som kalles visuelt influensområde av vindkraftverket. Fagutreder mener disse har stor verdi. Hydro har fått forståelsen av at grensen for det hellige samiske fjellet er noe uklar og at en utbygging på Hamnefjell ikke vil berøre dette. Gjennom den dokumentasjon Sametingets kulturminneavdeling kan skaffe til veie vil en få fastsatt hvor grensen går. For å unngå direkte inngrep i et automatisk fredet kuturminne vil Hydro primært søke å redusere planområdet slik at det blir liggende utenfor grensen for det hellige fjellet. I tillegg vil man etablere en sikringssone rundt. Såkalte 9-undersøkelser om faktiske kulturminner er planlagt gjennomført sommeren 2007 og vil avklare om det finnes enkelte mindre områder med automatisk fredete kulturminner, som kan tas ut av planområdet og reguleres til friområde eller spesialområde bevaring. Samlet sett er konsekvensene

10 for kulturminner og -miljø små når fysiske inngrep med automatisk fredete kulturminner i området unngås. Friluftsliv Planområdet blir lite brukt som friluftslivsområde. Det forekommer noe turgåing og jakt i området, men Varangerhalvøya har store tilsvarende områder som er foreslått vernet og kan nyttes. Hydro regner med at vegene i vindkraftverket vil bli brukt av folk i Båtsfjord og av turister for å komme seg lettere rundt i terrenget spesielt sommerstid. Vegene vil bli stengt med bom for å hindre motrisert ferdsel utover det som er nødvendig for drift og vedlikehold av vindkraftverket. Reindrift Planområdet ligger innenfor Reinbeitedistrikt 7 og brukes til vår/sommerbeite. Planområdet ligger i distriktets ytterkant mot øst og brukes ikke som kalvingsområde. Den delen av planområdet som ligger sør for den eksisterende kraftlinja er vesentlig viktigere for reindriften enn den nordlige delen rundt selve Hamnefjell. Hydro har hatt en nær dialog og et godt samarbeid med reinbeitedistriktet. Det er inngått en avtale med Reinbeitedistrikt 7 om en rekke avbøtende tiltak. Med avbøtende tiltak som for eksempel revegetasjon og styrking av gjerder mener Reinbeitedistrikt 7 at Hamnefjell vindkraftverk ikke vil få noen vesentlige negative konsekvenser for reindriftsnæringen her. Tiltakene vil kunne bidra til å forbedre driftsmulighetene i reinbeitedistriktet. Reinbeitedistriktet har uttalt seg positivt til at et vindkraftverk plasseres på Hamnefjell. Støy, skyggekast og forurensning I forbindelse med vindkraftverk er det to typer støy som genereres: Mekanisk og aerodynamisk støy. Den mekaniske støyen kommer fra generator og gir i maskinhuset på vindturbinen. Denne vil være en lav motordur som i noen tilfeller kan ha hørbare enkelttoner. Den aerodynamiske støyen er en svisjende lyd som oppstår når vingene beveger seg gjennom lufta. Når vingene passerer tårnet lages det en pulserende type støy som kan virke mer sjenerende. Vingene vil ikke rotere i takt og dermed vil denne støyen utjevnes. Støyberegninger foretatt for Hamnefjell vindkraftverk viser at ingen boliger vil oppleve støynivå utover nivåene i Miljøverndepartementets retningslinjer for arealplanlegging og støy. I solskinn og på spesielle tider på dagen vil en vindmølle kaste skygge i en bestemt retning. Det finnes ingen norske retningslinjer for hva som er akseptabelt når det gjelder antall timer i året med skyggekast. Beregningene er derfor gjort basert på svenske og tyske regler. Skyggekastberegningene for Hamnefjell viser ingen vesentlige negative konsekvenser ved bebyggelse. Muligheten for forurensning i anleggsperioden vil forebygges ved at Hydro stiller krav til utførende entreprenører om sikker håndtering av kjemikalier og drivstoff. Avfall skal leveres til godkjent mottak i regionen. Vindkraftverket vil ikke komme i konflikt med drikkevannsforsyningen til Båtsfjord. Men deler av planområdet blir liggende i nedbørsfeltet til reservevannkilden i Hamnevatnet. Hydro vil drøfte detaljplassering av vindturbiner innenfor dette området med kommunen og eventuelt diskutere saken med Mattilsynet som godkjenner drikkevannsforsyningen.

11 Visualisering av vindkraftverket fra Holmen. Samfunnsmessige virkninger inklusive turisme Total investering for utbygging av Hamnefjellet vindkraftverk forventes å ligge på ca. 1700 millioner norske kroner ved en full utbygging på 160 MW samlet effekt. Norske leveranser forventes å utgjøre omlag 20 prosent av de totale investeringskostnadene. Hydro vil gjennomføre et informasjonsopplegg overfor lokalt næringsliv slik at disse kan være best mulig posisjonert og forberedt til vindkraftutbyggingen. Hydro vil dessuten legge ved informasjon om lokale underleverandører i forbindelse med en internasjonal anbudsinnbydelse. Båtsfjord kommune har høy arbeidsledighet som følge av store variasjoner i råstofftilgangen til fiskeindustrien og kommunen har et klart uttalt ønske om å øke sysselsettingen i andre næringer. Anleggsfasen over ett til to år vil ha stor betydning for lokal sysselsetting, spesielt hvis lokale underleverandører greier å bli konkurranse- og leveringsdyktige til den eller de hovedleverandører som vinner anbudskonkurransen. I anleggsfasen er det forventet at antall sysselsatte kan være mellom 50 og 100 personer. I driftsfasen vil vindkraftverket kunne gi opptil 6 arbeidsplasser direkte, men Hydro har grunn til å tro at den indirekte sysselsettingseffekten blir to til tre ganger større. Som grunneier vil Finnmarkseiendommen få en årlig inntekt fra vindkraftverket, men Hydro vet ikke i hvilken grad denne inntekten vil bli kanalisert tilbake til Båtsfjord kommune. Derimot regner Hydro med at det gjennom en avtale med kommunen vil bli enighet om kompenserende tiltak som Båtsfjordsamfunnet vil dra direkte nytte av. I Båtsfjord kommune satses det på t urisme og det arbeides for å utvikle Øst-Finnmark som reisemål. I de siste par årene har det også vært en økning i turisttrafikken. Studier fra utlandet viser at turister i hovedsak er positive til vindkraftverk såfremt de ikke er visuelt dominerende ved viktige turistattraksjoner. Hydro regner derfor med at en bygging av Hamnefjell vindkraftverk ikke vil få negative konsekvenser for turistnæringen i Øst-Finnmark. Kort om Hydro Hydro har sin hovedvirksomhet innenfor olje og energi og lettmetaller. Selskapet har om lag 33.000 ansatte i 40 land og hadde i 2005 en omsetning på 174 milliarder norske kroner. Hydro er en av Norges største produsenter av elektrisk kraft og produserer i underkant av 10 prosent av Norges totale elektrisitetsproduksjon, i all hovedsak basert på vannkraft. Hydro arbeider med mange prosjekter for å øke kraftproduksjonen, herunder en rekke vindkraftprosjekter i Norge og utlandet. Hydro driver et pilotanlegg basert på vindkraft og hydrogen på Utsira og er medeier i Havøygavlen vindkraftverk i Måsøy kommune i Finnmark. Hydro satser betydelige beløp på forskning og investeringer innen fornybare energikilder.

Hydro er et energi- og aluminiumselskap med 33.000 medarbeidere og virksomhet i nær 40 land. Vi er en ledende produsent av olje og gass til havs, en betydelig global leverandør av aluminium og en pioner i utviklingen av fornybare energikilder. Vårt formål er å skape mer livskraft for kundene og samfunnet som helhet. Mer informasjon Om utbyggingsplanene Om saksgangen og videre saksbehandling Konsesjonssøknaden med vedlegg Hydro Olje & Energi NVE er tilgjengelig hos kommunen N-0246 Oslo Postboks 5091 Majorstua Tlf: 22 53 81 00 N-0301 Oslo Båtsfjord kommune Kontaktpersoner: Tlf: 22 95 95 95 Rådhuset Marianne Paulsen www.nve.no 9990 Båtsfjord og Lars Nermoen www.hydro.com