Akershus fylkeskommune PROFILHÅNDBOK

Akershus fylkeskommune PROFILHÅNDBOK

PROFILHÅNDBOK FOR AKERSHUS FYLKESKOMMUNE SIDE 2 Innhold Forord SIDE 3 Om den visuelle profilen SIDE 4 Logo SIDE 6 Profilfonter SIDE 94 Til trykte flater SIDE 9 Erstatningsfonter, digitale fonter SIDE 10 Fargepalett SIDE 11 Grafiske elementer SIDE 12 Visjonsvignett SIDE 13 Eksempler og bruk: SIDE 14 Trykksaker SIDE 14 20 Postale elementer SIDE 21 Annonsemaler SIDE 23 Digitale maler og flater SIDE 27 Web SIDE 30 Skolenettside, eksempel SIDE 31 Skilt SIDE 32 Merking av biler SIDE 39 Bekledning SIDE 41 AFK eiendom FKF SIDE 42 Logo SIDE 42 Annonsemal SIDE 43 Bekledning SIDE 44

PROFILHÅNDBOK FOR AKERSHUS FYLKESKOMMUNE SIDE 3 Forord Den visuelle profilen til Akershus fylkeskommune skal først og fremst sørge for at fylkeskommunen fremstår lik i forskjellige sammenhenger. Profilen skal være gjenkjennelig, og den skal bidra til at all informasjon formidles på en enhetlig måte. Visuell profilering skaper trygghet. De som mottar materiell og møter fylkeskommunens kommunikasjon på ulike flater og i ulike kanaler skal umiddelbart se hvem som er avsender. Det gir troverdighet til innholdet, og er med på å bygge fylkeskommunen som en solid aktør. Profilhåndboken er laget for alle som lager trykte og digitale leveranser i regi av Akershus fylkeskommune, slik at ingen er i tvil om at fylkeskommunen er avsender. For at profilen skal være hensiktsmessig og ha en viss levetid, bør den gi et mulighetsrom og ikke bli for rigid. Profilhåndboken er stilet til profesjonelle formgivere, og det forutsettes bruk av faglig vurdering og skjønn i tillegg til at de gitte reglene og retningslinjene presentert i denne håndboken følges. Eksemplene på brosjyrer og diverse publikasjoner i siste del av håndboka er ment som anbefalinger. Bruk dem som inspirasjon og som en pekepinn for det uttrykket vi ønsker at fylkeskommunens publikasjoner skal ha. Det er en felles oppgave å sørge for at de grafiske retningslinjene blir fulgt og at Akershus fylkeskommune framstår visuelt på en god måte. Akershus fylkeskommune, Kommunikasjonsstaben, Oslo 1. juni 2011. Revidert september 2015.

OM DEN VISUELLE PROFILEN PROFILHÅNDBOK FOR AKERSHUS FYLKESKOMMUNE SIDE 4 Om den visuelle profilen BAKGRUNN Akershus er et mangfoldig og kontrastfylt fylke; både landlig og urbant, med kyst- og innlandskultur, geografisk omkransende hovedstaden og med kommuner med svært ulik demografisk sammensetning. HOVEDMÅL FOR PERIODEN 2014 2017 Akershus fylkeskommune skal 1. bidra til økt verdiskaping, bærekraftig utvikling og god folkehelse 2. gi barn og ungdom en kompetanse som gjør dem godt kvalifisert for videre studier og arbeidslivet 3. bidra til at Akershus er et foregangsfylke innen klima og miljø 4. sikre bedre framkommelighet og sikkerhet i trafikken 5. bidra til at veksten skjer i byer og tettsteder i tilknytning til kollektivknutepunkter 6. bidra til et internasjonalt konkurransedyktig næringsliv 7. stimulere til mangfoldig kultur, idretts- og friluftsliv med bred deltakelse 8. levere gode og effektive tjenester VISJON OG VERDIER Akershus fylkeskommunes visjon: «Ledende og levende» Akershus fylkeskommunes verdier: Profesjonalitet, Respekt og Åpenhet VISJON: «Ledende og levende» Å være ledende betyr at vi skal være en synlig og ledende aktør i utviklingen av vår region. Vi skal være i front og utvikle framtidsrettede tjenester. Vi skal være en pådriver og ta initiativ til samarbeid. Å være levende betyr at vi tar pulsen på samfunnsutviklingen. Vi skal være nyskapende, nysgjerrige og i stadig bevegelse og utvikling. VERDIER: Profesjonalitet Vi er bevisst vår rolle og oppgave i samfunnet. Vi opptrer saklig, redelig og i tråd med lover og regler. Vi baserer våre handlinger på kunnskap og kompetanse, og vi deler og samarbeider for å oppnå best mulig resultat. Profesjonalitet sikrer forutsigbarhet og likebehandling. Respekt Vi verdsetter mangfold og viser gjensidig respekt for hverandre. Vi møter alle med tydelighet og medmenneskelighet. Vi har integritet og opptrer sannferdig i vårt virke. Åpenhet Vi gir korrekt og nødvendig informasjon til alle. Vi er lyttende og åpne for dialog. Vi kommuniserer presist og forståelig og er raske i våre tilbakemeldinger. Vanskelige spørsmål og etiske problemstillinger møtes åpent og direkte.

OM DEN VISUELLE PROFILEN PROFILHÅNDBOK FOR AKERSHUS FYLKESKOMMUNE SIDE 5 VISUELT KONSEPT Forankringen til den visuelle profilen ligger i Akershus fylkeskommunes strategiske dokumenter og handlingsplaner, i visjonen og i verdiene til fylkeskommunen. Videre underbygger og forsterker profilen fylkeskommunens logo, det sterkeste identitetsskapende elementet fylkeskommunen har. Det visuelle uttrykket skal fremstå moderne og stramt samtidig som det skal ha rom for variasjon og dynamikk for å leve lenge. Det er utviklet et visuelt konsept som skal assosiere fylkeskommunens mangfold og samspill i virksomhetsområder og tjenester, oppgaver, befolkningsgrupper og fagmiljøer. Videre assosierer uttrykket en dynamisk virkelighet; utfordringer og muligheter, utvikling og bevegelse. Uttrykket skal være gjenkjennende i fylkeskommunens møte med omverdenen, og elementene skal gi fleksibilitet i bruk og uttrykk, samt etterstrebe å framstå levende. Vi benytter kvadratet benyttet på ulike måter som et gjenkjennelig grafisk element, se nærmere beskrevet under Grafiske elementer og i eksemplene. HVA BESTÅR PROFILEN AV Akershus fylkeskommunes visuelle profil omfatter, logo, typografi, farger og grafiske elementer. LOGO Logoen består av fylkeskommunens våpen og navnet, Akershus. PROFILFONTER TIL TRYKTE FLATER Gotham Narrow og Greta Text Std ERSTATNINGSFONTER, FONTER TIL DIGITALE FLATER Arial og Georgia Fylkeskommunen bruker Times New Roman som arbeidsfont i brev og saksbehandlingsdokumenter. FARGER Fargepalett som henter farger fra den mangslugne naturen i fylkeskommunen i tillegg til noen klare kontrastfarger GRAFISKE ELEMENTER Det er utviklet et visuelt uttrykk som skaper gjenkjennelse, som understøtter logo og gir muligheter for variasjon og levetid

LOGO PROFILHÅNDBOK FOR AKERSHUS FYLKESKOMMUNE SIDE 6 Logo FYLKESVÅPENET Akershus fylkeskommunes våpen ble fastsatt ved kongelig resolusjon 11. desember 1987. Det er tegnet av Finn Fagerli, og våpenet beskrives slik: «I blått en sølv trappegavl». For Akershus er det nærliggende å velge trappegavlen som våpenmotiv. Den skal minne om silhuetten av Akershus slott, som ikke bare har gitt navn til fylket som geografisk begrep, men også til fylkeskommunen og dens forgjengere Akershus amt, stiftamt og len. AKERSHUS VAR MEST INNBRINGENDE På 1500- og 1600-tallet var Akershus len landets viktigste og mest innbringende administrasjons-område. Da omfattet det store deler av Østlandet. Lensherrer og høvedsmenn hadde sin residens på slottet, som ble anlagt av Håkon 5. Trappegavlen viser derfor både til slottet og til den århundregamle administrative forbindelsen mellom slottet og distriktet omkring. FYLKESVÅPEN OG NAVNETREKK Akershus fylkeskommunes våpen og navnetrekk utgjør logoen. Selve fylkesvåpenet kan gjengis i to forskjellige varianter avhengig av om det skal gjengis i en farge- eller sort/hvit trykksak. Hoved-varianten er den blå. Stål, aluminium eller folie FARGE VÅPEN Blå CMYK: 100, 0, 0, 0 Pantone Prosess Cyan SORT/HVITT VÅPEN Sort Våpenet kan kun framstå slik på skilt. Grått eller sølv skal aldri brukes i trykket format. Fylkesvåpenet kan i enkelte tilfelle benyttes alene uten navnetrekket. Dette må i hvert tilfelle godkjennes av Kommunikasjonsstaben.

LOGO PROFILHÅNDBOK FOR AKERSHUS FYLKESKOMMUNE SIDE 7 LOGO FYLKESVÅPEN OG NAVNETREKK Navnet skrives som vist under; Akershus i versaler og fylkeskommune i minuskler. Utgangspunktet for navnetrekket er fonten Gotham Narrow. ENGELSK LOGO Navnet skrives som vist under; Akershus i versaler og fylkeskommune i minuskler. Utgangspunktet for navnetrekket er fonten Gotham Narrow. LOGOVARIANTER Både den norske og den engelske logoen finnes i CMYK, PMS, sorthvit og RGB (til nett og Word) henholdsvis som ai-filer, gif og jpg. Den norske varianten finnes også i negative varianter. MINSTE GJENGIVELSE OG STØRRELSE PÅ A4-FORMAT Logoen bør ikke brukes mindre enn total bredde = 3 cm. På A4-formatet gjengis logo vanligvis, om ikke løsningen påkrever annen størrelse, i 48 mm bredde.

LOGO PROFILHÅNDBOK FOR AKERSHUS FYLKESKOMMUNE SIDE 8 BESKYTTELSESOMRÅDE For at logoen til Akershus fylkeskommune skal vises tydelig, skal den positive logoen alltid stå på hvit eller en rolig, lys bakgrunn. Den negatvie logoen skal brukes tilsvarende; på en mørk, rolig bakgrunn som gir god kontrast. Det er også viktig at andre grafiske elementer ikke står for nær logoen. Hovedregelen er at den blå logoen brukes, og at den plasseres øverst til venstre i formatet. Minste avstand til andre grafiske elementer/størrelse på hvitt felt rundt logo hvis logo skal plasseres på mørk bakgrunn = X X X X X X PLASSERING PÅ FORMAT/PAPIR Logoen plasseres som hovedregel ikke nærmere kanten av formatet/papiret enn avstand = Y. Se under. Unntaket er på små formater som visittkort o.l., og da gjelder regel for minste avstand til andre grafiske elementer som beskrevet over. Y Y Y Y Y

FONTER PROFILHÅNDBOK FOR AKERSHUS FYLKESKOMMUNE SIDE 9 Profilfonter TIL TRYKTE FLATER Gotham Narrow Gotham Narrow brukes fortrinnsvis til titler, ingresser, fakta, grafer og talloppsett. Det finnes en rekke snitt i denne fontfamilien som ikke gjengis her, og alle snitt kan brukes. Gotham Narrow er fra Hoefler & Freere-Jones: http://www.typography.com/ abcdefghijklmnopqrstuvwxyzæøå ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ 123456789 abcdefghijklmnopqr abcdefghijklmnopqr Greta Text Std Greta Text Std brukes fortrinnsvis til mengdetekst og som alternativ titteltypografi. Det finnes en rekke snitt i denne fontfamilien som ikke gjengis her, og alle snitt kan brukes. Greta Tekst Std er fra Typotheque: http://www.typotheque.com/ abcdefghijklmnopqrstuvwxyzæøå ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ 123456789 abcdefghijklmnopqr abcdefghijklmnopqr Fylkeskommunen bruker Times New Roman som arbeidsfont i brev og saksbehandlingsdokumenter.

TYPOGRAFI PROFILHÅNDBOK FOR AKERSHUS FYLKESKOMMUNE SIDE 10 Erstatningsfonter DIGITALT + WEB Arial Arial erstatter Gotham Narrow. abcdefghijklmnopqrstuvwxyzæøå ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ 123456789 abcdefghijklmnopqr abcdefghijklmnopqr Georgia Georgia erstatter Greta Text Std. abcdefghijklmnopqrstuvwxyzæøå ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ 123456789 abcdefghijklmnopq abcdefghijklmnopq

FARGER PROFILHÅNDBOK FOR AKERSHUS FYLKESKOMMUNE SIDE 11 Farger FARGEPALETT Fargepaletten er utvidet over tid. Fargene kan brukes i valører i 5%-steg. Når fargene brukes oppå og sammen med bilder er det fint med et gjennomskinnelig uttrykk som fremhever valører og/eller kontraster. Fargene kan brukes i opasitet oppå bilder. Den/de valøren/e som passer best i helheten velges det forutsettes at faglig kompetanse og skjønn legges til grunn. Fargene er gjengitt fargekoder i CMYK, RGB og PMS. Logofarger Øvrig palett CMYK: 100, 0, 0, 0 RGB: 44, 170, 226 Pantone Prosess Cyan CMYK: 0, 0, 0, 100 RGB: 35, 31, 32 Pantone Black CMYK: 10, 11, 23, 19 RGB: 190, 183, 166 Pantone 7535 c CMYK: 17, 5, 5, 3 RGB: 201, 217, 225 Pantone 650 c CMYK: 50, 20, 10, 25 RGB: 102, 140, 164 Pantone 5414 c CMYK: 70, 20, 10, 50 RGB: 30, 97, 122 Pantone 7545 c CMYK: 30, 57, 50, 50 RGB: 107, 72, 68 Pantone 476 c CMYK: 50, 60, 50, 60 RGB: 72, 55, 58 Pantone 7533 c CMYK: 100, 57, 9, 47 RGB: 0, 62, 106 Pantone 7693 c CMYK: 0, 70, 66, 0 RGB: 243, 113, 88 Pantone 716 c CMYK: 15, 50, 10, 5 RGB: 200, 138, 168 Pantone 687 c CMYK: 32, 100, 62, 0 RGB: 180, 39, 84 Pantone 704 c CMYK: 60, 0, 15, 0 RGB: 82, 198, 216 Pantone 7458 c CMYK: 80, 6, 30, 0 RGB: 0, 173, 184 Pantone 632 c CMYK: 88, 0, 68, 0 RGB: 0, 175, 102 Pantone 3405 c CMYK: 89, 0, 45, 60 RGB: 0, 99, 91 Pantone 7720 c CMYK: 71, 5, 100, 45 RGB: 41, 112, 42 Pantone 7742 c CMYK: 10, 0, 60, 40 RGB: 153, 157, 90 Pantone 5835 c CMYK: 5, 8, 73, 9 RGB: 229, 214, 96 Pantone 458 c

GRAFISKE ELEMENTER PROFILHÅNDBOK FOR AKERSHUS FYLKESKOMMUNE SIDE 12 Grafiske elementer IDENTITETSSKAPENDE ELEMENTER Logoen til Akershus fylkeskommune er det sterkeste identitetsskapende elementet fylkeskommunen har. Den visuelle profilen er utviklet med tanke på å peke mot og forsterke logoen. De identitetsskapende elementene/det visuelle grepet tar således utgangspunkt i trappegavlen i våpenet; en grid/mosaikk konstruert av kvadrater. Forøvrig gjenspeiler vi logoens konstruksjon (Akershus Festnings karakteristiske møneprofil) i et grafisk tilleggselement: Kvadratet. Dette elementet brukes når det er hensiktsmessig og ønskelig. Designeren står fritt til å velge når og hvordan kvadratene brukes. Hensikten er at de ved bruk skal tilføre designet noe, og gi et helhetsinntrykket som både kan fremstå harmonisk og luftig, men også spenstig og rikt i farger og uttrykk alt avhengig av flate, budskap og ønsket etterlatt inntrykk. Det er ikke et mål at løsningene skal fremstå fullt av kvadrater; store bilder, luft, fargeflater og god bruk av typografi skal sammen skape en helhet med rom for variasjon både et dynamisk og rolig uttrykk. Kvadratene brukes gjerne oppå bilder i tillegg til å bevege seg utenfor bildeformatet. Følgende effekter kan brukes på farger i kvadratene: Hard light, Multiply og Normal (InDesign) alle i prosenter i 5%-steg. Det gjennomskinnelige uttrykket forsterker fornemmelsen av bevegelse og gir rom for et variert uttrykk. BILLEDBRUK Bildene og motivene må tilsammen utgjøre en helhet som kommuniserer budskapet. Bildene bør fremstå ekte og relevante. Det er fint at noen av motivene er mindre konkrete, ryker ut i hvitt og/eller er i bevegelse for å skape dynamikk og mykhet innenfor de firkantete flatene. EKSEMPLER OG BRUK På de neste sidene presenteres profilen i bruk ved eksempler og eksisterende maler.

VISJONSVIGNETT PROFILHÅNDBOK FOR AKERSHUS FYLKESKOMMUNE SIDE 13 Visjonsvignett Visjonen til Akershus fylkeskommune, «Ledende og levende», er også laget som en vignett. Denne vignetten brukes på de flatene fylkeskommunen ønsker det. Vignetten plasseres der det er hensiktsmessig i en størrelse som passer i fht logo og øvrige elementer. Vignetten finnes både i norsk og engelsk versjon.

TRYKKSAKER: EKSEMPLER OG BRUK PROFILHÅNDBOK FOR AKERSHUS FYLKESKOMMUNE SIDE 14 Eksempler og bruk TRYKKSAKER EKSEMPEL PÅ FORSIDE RAPPORT/BROSJYRE AKERSHUS Titlene inn her Eventuell undertittel på brosjyren inn her

TRYKKSAKER: EKSEMPLER OG BRUK PROFILHÅNDBOK FOR AKERSHUS FYLKESKOMMUNE SIDE 15 Eksempler og bruk TRYKKSAKER EKSEMPEL FORSIDE OG INNMAT, årsrapport 2011. Eksemplene er ment å vise typografi, farger (med og uten effekter) samt kvadratelement i bruk. 2011 ÅRSRAPPORT FYLKESRÅDMANNENS RAPPORT TIL FYLKESTINGET

TRYKKSAKER: EKSEMPLER OG BRUK PROFILHÅNDBOK FOR AKERSHUS FYLKESKOMMUNE SIDE 16 Eksempler og bruk TRYKKSAKER samferdsel og miljø fakta 22,4 FIGUREN VISER % Fylkeskommunen har et lovpålagt ansvar for all planlegging, samordning og økonomisk styring av fylkesveier og kollektivtrafikken i Akershus. Fylkeskommunen fastlegger de overordnede føringene på hvilket kollektivtilbud som tilbys i fylket. Det praktiske arbeidet knyttet til utforming og organisering av det detaljerte kollektivtrafikktilbudet i Akershus tilrettelegges av Ruter AS. Ruter AS eies av Akershus fylkeskommune med 40 prosent og Oslo kommune med 60 prosent. Akershus fylkeskommunes driftstilskudd for 2011 utgjorde 10,3 prosent av Ruter AS sin årlige totalinntekt. Andel av fylkeskommunens brutto driftsutgifter i 2011: 22,4 prosent (i 2010: 19,6 prosent) Fylkeskommunen har ansvar for å gjennomføre utbygging, vedlikehold og drift av fylkesveiene i Akershus i henhold til vedtak fra fylkestinget i Akershus. Fylkeskommunen har avtale med Statens vegvesen Region øst (SvRø) om sams veiadministrasjon. Fylkeskommunen er vannmyndighet med prosessansvar for fem vannområder i Akershus. Fylkeskommunen gjennomfører sektorplanen Klima- og energiplan Akershus 2011 2014 i samarbeid med kommunene i Akershus. Årsrapport 2011 SAmFeRDSel Og miljø 57 Ny pris- Og SONeStRuKtuR gjør Det enklere å Velge KOlleKtiVtRAN- SpORt. i OKtOBeR 2011 Ble ANtAll SONeR ReDuSeRt FRA 88 til 8 Og ANtAll BillettSlAg Ble ReDuSeRt FRA 77 til 7. passasjerveksten i AKeRShuS VAR på 8 prosent. i De SiSte årene har Det VæRt en StøRRe VeKSt i KOlleKtiVtRAFiK- KeN enn i BiltRAFiKKeN. i i i NøKKeltAll SAmFeRDSel endring i % 2010 2011 2007 2008 2009 2010 2011 Veitrafikk 1) trafikkvekst i Akershus (%) 3,7 1,0-1,3 1,5 1,8 trafikkvekst på landsbasis (%) 3,1 1,3 0,5 1,1 1,5 2) Biler gjennom bompengeringen pr. døgn 260 897 256 729 244 310 246 087 - Antall drepte i trafikken i Akershus 13 15 22 18 6-66,7 3) Antall skadde fotgjengere og syklister 135 114 60 114 97-14,9 Fylkesveier og riksveier 4) Fylkesveier (km) 1 127 1 127 1 127 1 809 1 816 0,4 gang og sykkelveier langs fylkesvei (km) 204,0 210,6 3,2 Riksveier (km) 419,0 415,7-0,8 gang og sykkelveier langs riksvei (km) 64,0 65,0 1,6 Kollektivtrafikk millioner rutekilometer for bussruter 25,5 27,2 27,2 27,8 28,7 3,2 Kollektivreiser pr. innbygger (buss og båt) 63 65 64 64 67 4,7 Akershus fylkeskommunes tilskudd til 5) Ruter i fht Ruters totale inntekter (%) 31,0 11,0 10,4 9,8 10,3 5,1 transport for funksjonshemmede tilskudd tt-tjenesten (mill. kr) 34,0 40,4 42,3 42,3 45,0 6,4 Antall tt-brukere 12 061 12 818 12 268 13 207 13 600 3,0 1) trafikkveksten er økningen årsdøgnstrafikk, dvs. antall kjøretøy som gjennomsnittlig hvert døgn passerer tellepunkter løpet av et år på riks- og fylkesveier. 2) tall for bomringen rundt Oslo. Det foreligger foreløpig ikke offisielle tall for 2011. 3) Kilde: SvRø. endringen fra 2009 til 2010 skyldes bl.a. at politiet ikke hadde kapasitet til å registrere alle personskadeulykker 2009. 4) inkl. armer/ramper. 5) endret selskapsstruktur fra 2008. kollektivveksten høyere enn veksten i biltrafikk Kundeveksten i kollektivtransporten i Akershus har økt med 30 prosent i løpet av de 11 siste årene. Dette er en høyere vekst enn det biltrafikken har hatt i samme periode. Biltrafikken har økt med om lag 19 prosent i løpet av de siste 11 årene. Figuren på side 55 viser utviklingen i befolkning, biltrafikk, passasjerer kollektivtransport og vognkilometer fra 2000 til 2011. universell utforming Kravet til universell utforming er lagt til grunn i alle nye investeringsprosjekter, og er krav til busser ved nye anbud. Dette omfatter blant annet store prosjekter som Kolsåsbanen, nye terminaler som Nesodden kollektivterminal og mindre nyetableringer og oppgradering av eksisterende holdeplasser og terminaler. en enklere pris- og sonestruktur Ruter innførte i oktober 2011 ny pris- og sonestruktur i Oslo og Akershus. I denne «kollektive revolusjonen» ble antallet soner sterkt redusert billettslagene ble færre og de samme i Oslo og Akershus prisene pr. sone ble de samme nesten alt billettsalg ble elektronisk denne revolusjoneringen av systemet, som har sin opprinnelse for nesten 40 år tilbake. For å få dette gjennomført har fylkeskommunen gitt en realøkning av tilskuddene til Ruter med 100 mill. kr. årlig. Erfaringene etter de første tre månedene med ny- pris og sonestruktur er en kraftig passasjervekst i Akershus og en høyere kundetilfredshet med kollektivtilbudet. Passasjerveksten i Akershus i fjerde kvartal var på 10 prosent mot 8 prosent totalt for 2011. Det kreves lengre tid før en kan få en endelig evaluering av innføringen av ny pris- og sonestruktur. elektroniske billetter avløser papirbilletter I 2011 ble elektroniske kollektivtrafikkbilletter innført i stort omfang. Ved utgangen av 2011 ble elektroniske billetter benyttet ved 94 prosent av reisene i Oslo og Akershus. Det var 630 000 aktive elektroniske billetter i bruk ved utgangen av 2011, en økning på 85 prosent fra 2010. Befolkningen i Oslo og Akershus utgjorde til sammen nesten 1,2 millioner ved utgangen av 2011. Det er dermed mer enn én periodebillett for hver andre innbygger i Akershus og Oslo. Som et ledd i dette er det igangsatt modernisering av billetteringsutstyret som innføres ved nye anbud. I 2011 ble det nye utstyret installert En full samordning av prisstrukturen i Oslo og Akershus var på de om lag 100 bussene som betjener Oslo syd og Oppegård en av de klare forventingene ved etableringen av Ruter som et kommune. felles administrasjonsselskap for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus. Pris- og sonestrukturen er sterkt forenklet, slik at det Det er innført en årsbillett som bygger opp under målsetningen blir enklere å velge å reise kollektivt. Antall soner ble redusert om en fortsatt kollektivvekst. 365-dagersbilletten er tilgjengelig fra 88 til 8 og antall billettslag ble redusert fra 77 til 7. Akershus for alle reisende, men er spesielt rettet mot bedriftsmarkedet. fylkeskommune har vært en pådriver for å få gjennomført Prisen for en årsbillett er tilsvarende ti 30-dagersbilletter og

TRYKKSAKER: EKSEMPLER OG BRUK PROFILHÅNDBOK FOR AKERSHUS FYLKESKOMMUNE SIDE 17 Eksempler og bruk TRYKKSAKER Årsrapport 2011 FeLLeSområder og SentraLt StyringSniVå 95 funksjonshemming, nasjonal eller etnisk bakgrunn. Vi tilpasser informasjons- og kommunikasjons - arbeidsplassen om du har behov for det.» Arbeidet med rekrutteringsfremmende tiltak videreføres i arbeidet med ny rekrut- Det er utarbeidet IKT-strategi for fylkeskommunen for 2011- teknologi (ikt) teringsstrategi, som skal til politisk behandling våren 2012. 2013. Denne tar utgangspunkt i fylkeskommunens hovedoppgaver. IKT skal brukes aktivt for å forbedre tilgjengelighet, Fylkeskommunen har fokus på universell utforming av bygg, effektivitet og kvalitet i tjenester overfor kunder, publikum og i og det er utarbeidet en kravspesifikasjon som følges opp ved alle egen oppgavehåndtering. IKT-strategien er en rammeplan for utbyggingsprosjektene til fylkeskommunen, både ved nybygg hele virksomheten, men tar også for seg enkelte store satsinger og rehabilitering. innen fagsektorer, som eksempelvis nytt skoleadministrativt system. Strategiplanen tar også for seg mange nye teknologiske utviklingstrender som eksempelvis bruk av skytjenester (Cloud Forebygging av risikofaktorer computing). risikovurdering Fylkesrådmannen har i 2011 gjennomført en overordnet risikovurdering. Risikovurderingen har omfattet avdelingenes analyse av hendelser og svakheter knyttet til respektive områder, samt ledelsens vurdering av konsekvensene. Risikovurderingen synliggjorde 21 hendelser og svakheter med høy risiko. Av disse er 16 tilknyttet områder i administrasjonsavdelingen, fire i avdeling for samferdsel og transport og én i avdeling for videregående opplæring. Innen administrasjonsavdelingen er det hendelser og svakheter knyttet til innkjøp, finansforvaltning, IT og arkiv og dokumentflyt som er vurdert med høy risiko. Det er hendelser og svakheter knyttet til fylkesveier og transport som har gitt høy risiko i avdeling for samferdsel og transport, samt inntaksfunksjonen i avdeling for videregående opplæring. På bakgrunn av denne gjennomgangen har avdelingene startet en prosess med å utforme risikoreduserende tiltak, primært på områder med høy risiko, dernest på områder som er vurdert til middels risiko. Risikovurderingen har blitt brukt i avdelingsledelsene som et prioriteringsverktøy til utforming av tiltak for å forebygge og redusere negative hendelser og svakheter. Tiltakene er integrert i avdelingenes aktivitetsplaner, og følges gjennom dette opp videre som en del av den ordinære driften på kort og lengre sikt. Etter en omfattende utredning ble Microsoft Office i 2011 valgt som standard kontorstøtteløsning for alle ansatte og elever. Arbeidet med innfasing av kontorstøtteløsningen er nå på det nærmeste ferdigstilt. I 2011 ble det gjennomført en omfattende og kompleks teknisk endring fra to til ett datadomene. Denne omleggingen betyr at brukere i fylkeskommunen fra nå av får tilgang til alle tjenester i fylkeskommunens nett ved hjelp av ett brukernavn og ett passord. Omleggingen vil gi vesentlige drifts- og forvaltningsmessige gevinster, og ikke minst brukermessige forenklinger på sikt. Fylkeskommunen har fulgt opp det statlige initiativet om full bredbåndsdekning for befolkningen ved å være koordinator og prosjektleder for utbyggingen av bredbånd til 11 kommuner i fylket. Prosjektet ble startet i 2009 og sluttført i 2011. Prosjektet var krevende å gjennomføre, da mange av de som hadde bestilt bredbånd viste seg å bo på steder hvor det var vanskelig og nå fram med signaler. Prosjektet har gitt 804 nye bredbåndstilknytninger. Dessverre var det for fem bestillinger ikke mulig å finne akseptable løsninger innenfor prosjektets økonomiske rammer. I 2010 ble det anskaffet ny felles telefoniløsning for fylkeskommunen. Denne bygger på IP-teknologi og innebærer at intern akershus FyLKeSKommuneS tre LedeLSeSPrinSiPPer; 1. SamFunnSengaSjement og SamFunnSFor- S tåelse: bruk erp erspek tiv, LojaLitet og helhetsforståelse. 2. mål- og resultatfokus: tyde- Lige ForVentninger, resultatansvar, nytenkning og Læring. 3. relasjonsferdigheter: Lytte, KonStruKtiVe tilbakemeldinger, utvikling og deling av KomPetanSe. Årsrapport 2011 FOlKehelSe, KulTur Og næring 81 AKerShuS FylKeSKOMMune har en viktig rolle SOM FOrvAlTnIngSMyn- DIgheT FOr KulTurMInner KnyTTeT TIl BåDe AuTOMATISK FreDeTe Og nyere TIDS KulTurMInner. FOrMIDlIng Av KulTurArven er en viktig OppgAve. et prosjekt I SAMArBeID MeD høyskolen I OSlO Og AKerShuS har vært å utvikle MODerne DeSIgn på SKIlTIng Av KulTurMInner. BIlDeT: STeIngjer- DeT langs KOngeveIen I ås.

TRYKKSAKER: EKSEMPLER OG BRUK PROFILHÅNDBOK FOR AKERSHUS FYLKESKOMMUNE SIDE 18 Eksempler og bruk TRYKKSAKER EKSEMPEL FORSIDE OG INNMAT, årsrapport 2012. Eksemplene er ment å vise profilen i bruk. ÅRSRAPPORT 2012 FYLKESRÅDMANNENS RAPPORT TIL FYLKESTINGET

TRYKKSAKER: EKSEMPLER OG BRUK PROFILHÅNDBOK FOR AKERSHUS FYLKESKOMMUNE SIDE 19 Eksempler og bruk TRYKKSAKER utdanning og kompetanse 1 150 det går 1 150 elever på ås videregående skole. 125 av dem tar utdanningsprogrammet teknikk og industriell produksjon. Årsrapport 2012 UTDANNING og kompetanse 24 25 Hvordan gikk det i 2012? oppgaver og ansvar utdanning og kompetanse: figuren viser andel av fylkeskommunens brutto driftsutgifter i 2012: 61,2 prosent (i 2011: 63,9 prosent) J fylkeskommunen har ansvar for videregående opplæring i akershus og eier 34 videregående skoler. vi tilbyr alle de tre studieforberedende og de ni yrkesfaglige utdanningsprogrammene. J fylkeskommunen gir tilskudd og kompetanseheving til lærebedrifter som en del av fagopplæring. J fylkeskommunen arbeider med flere prosjekter der målsettingen er å øke grunnleggende ferdigheter og motivasjon for videre skolegang. J fylkeskommunen gir etter og videreutdanning til lærere. J tre regionale veiledningssentre omfatter pedagogisk psykologisk tjeneste, oppfølgingstjeneste, voksenopplæring og karrieretjeneste. 61,2 % J vi har opplæringsansvar ved tre sosiale og medisinske institusjoner, samt ved ila og ullersmo fengsler. J vi eier to folkehøgskoler, tilbyr fagskoleutdanning og gir opplæring til voksne. mål og måloppnåelse Andelen elever som fullfører og består Fra høsten 2012 skal alle videregående Andelen søkere som Akershus fylkeskommune formidler til læreplass skal skal økes fra 79,3 prosent (resultatet i skoler i Akershus delta i prosjektet Ny GIV 2010) til 83 prosent andelen som fullførte og bruke IKO-modellen for videregående økes fra 65,8 prosent (2010) til 67 prosent og bestod skoleåret 2011 12 var på opplæring (Identifisering, Kartlegging 70,7 prosent av søkerne er formidlet til 80,8 prosent. og Oppfølging) alle videregående skoler læreplass i 2012, mot 67,3 prosent i 2011. i akershus deltar i ny giv og bruker Andelen elever på studiespesialisering iko modellen som et viktig verktøy for å Alle de videregående skolene skal ha som fullfører og består skal økes fra 81,1 sikre tett oppfølging av enkeltelever. startet et målrettet utviklingsprosjekt i tråd prosent (resultatet i 2010) til 82,0 prosent med planen «Strategi for høyere kompetanseoppnåelse i Akershus fylkeskommune andelen som fullførte og bestod skoleåret Alle yrkesfaglærere, som mangler praktisk 2011 12 var på 82,1 prosent. pedagogisk utdanning, skal tilbys dette i 2011-2014» gjennom ny giv har alle skolene startet opp eller jobbet videre med løpet av en to-års periode tilbud er gitt til Andelen elever på yrkesfaglige utdanningsprogram som fullfører og består lærere deltar. alle akershusskoler for høsten 2012. Ca. 30 implementering av iko modellen. skal økes fra 76,1 prosent (resultatet i Minimum 200 lærere skal ha deltatt på 2010) til 79 prosent andelen som fullførte Alle elever med fullført og bestått, som kompetansehevingstiltak rettet mot arbeidet med elever med manglende grunnleg- og bestod skoleåret 2011 12 var på 78,4 søker læreplass og opplæringskontrakter prosent. i helsearbeiderfaget, skal få dette alle har gende lese-, skrive- og regneferdigheter fått læreplass i 2012. i 2012 deltok om lag 280 lærere på Antallet hevinger av lærekontrakter og ny giv relaterte etterutdanningskurs opplæringskontrakter skal ikke overstige Grunnskoleelever som får tilbud om å ta som akershus fylkeskommune arrangerte. 7 prosent av det totale antallet kontrakter fag på videregående nivå skal økes fra 111 172 kontrakter ble avbrutt i 2012 mot 171 i til 130 skoleåret 2011 12 har 183 grunnskoleelever fått tilbud om å forsere fag i våre 2011. 7 prosent av de løpende kontraktene ble avbrutt i 2012, mot 7,4 prosent i 2011. videregående skoler. utdanning gir mestring og mestring gir god helse vi er en stor skoleeier med mer enn 22 000 elevplasser, og antallet øker. et viktig mål er å sikre at flest mulig gjennomfører videregående opplæring. vi ligger godt over landsgjennomsnittet gjennomføringsprosenten etter fem år er på 75. brukerundersøkelser viser gode resultater på en rekke områder, blant annet er elevene tilfredse med lærernes faglige dyktighet. Videregående opplæring AFK er en stor skoleeier I skoleåret 2012-13 har vi totalt 22 038 elevplasser. Akershus fylkeskommune har som mål å øke andelen av elever som fullfører og består. Denne andelen har vært relativt stabil i flere år, men siste året har andelen gått noe ned, fra 81,1 til 80,8 prosent. Samtidig går andelen som har avbrutt videregående opplæring opp, fra 3,1 til 3,2 prosent. Både strategidokumentet: «Frafall i videregående opplæring - strategi for høyere kompetanseoppnåelse i Akershus fylkeskommune 2011-2014» og arbeidet med Ny GIV befester viktigheten av arbeidet med å hindre frafall. Forholdet mellom studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram på videregående trinn 1 (Vg1) varierer lite fra år til år, og er nå på 56/44. Vi har hatt en stor økning i antall elevplasser i mange år, og økningen totalt fra 2001 til i dag har vært på nesten 6 500. Antall elevplasser i 2012 var 22 038. I samme periode har det blitt 7 100 flere søkere til skoleplass. Dette betyr at oppfyllingsgraden har økt, og er nå på 95,4 prosent. Selv om økningen etter 2007 ikke er så stor som den har vært, regner vi med at antall elevplasser vil fortsette å øke til 25 000 elevplasser i 2025. En konsekvens av kombinasjonen av elevtallsvekst og en allerede høy oppfylling i våre skoler, medfører behov for utbygging av nye og eksisterende skoler. Når det gjelder utbyggings- og ombyggingsprosjekter ved skolene i 2012, så vises det til eiendomsforetakets egen årsrapport for en detaljert omtale av dette. Ny GIV Oppfølgingsprosjektet Høsten 2010 initierte Kunnskapsdepartementet Ny GIV, et treårig prosjekt. Målet er å øke kompetansen hos ungdom gjennom økt gjennomføring i videregående opplæring og etablering av kompetansegivende tiltak for ungdom som står utenfor skole og arbeidsliv. Frafall i videregående opplæring er trukket fram som en stor folkehelseutfordring i Akershus. Satsing er sentralt i å utjevne sosiale forskjeller, og derfor vil vi presentere satsingen bredt. Prosjektet har over 500 elever i målgruppen, men Akershus fylkeskommune vil utvikle og implementere bruken av samme metoden til mange flere elever framover. Læring gir mestring, og mestring gir helse! Oppfølgingsprosjektet har som et mål at flere ungdommer får oppfølging og kommer i gang med opplæring eller ut i arbeid. Man legger til rette for bedre samarbeid mellom den fylkeskommunale oppfølgingstjenesten (OT), kommunene og de lokale NAV-kontorene. Noen ansatte er i gang med videreutdanningen «Oppfølging av ungdom utenfor skole og arbeidsliv». Alle ansatte i OT og flere fra NAV har deltatt på kompetanseheving knyttet til et motivasjonskurs som kan brukes for ungdom. Flere kurs er blitt gjennomført. Dette er i oppstartsfasen, men synes så langt å være et nyttig verktøy for å få ungdom i gang med en eller annen form for aktivitet igjen. Det er også satt i gang en pilot som gir et tilbud til ti ungdommer. OT har funnet mulige kandidater i OTs målgruppe (ungdom mellom 16 og 21 år som ikke er i skole eller arbeid), ungdommene er avklart av NAV, og har fått et tilbud om praksisplass i bedrift tre dager i uken og to dager med opplæring i regi av skole. Skolen følger opp ungdommene også ute i arbeidspraksis. Et tett samarbeid med NAV er nedfelt i en ny samarbeidsavtale mellom NAV og Akershus fylkeskommune. Det

TRYKKSAKER: EKSEMPLER OG BRUK PROFILHÅNDBOK FOR AKERSHUS FYLKESKOMMUNE SIDE 20 Eksempler og bruk TRYKKSAKER Årsrapport 2012 UTDANNING og kompetanse 26 27 nøkkeltall videregående opplæring (5 siste skoleår) 2008 09 2009 10 2010 11 2011 12 2012 13 antall elever i videregående skoler 19 886 20 145 20 344 20 573 21 031 antall elevplasser i videregående skoler 21 422 21 519 21 611 21 949 22 038 antall ledige plasser pr. 1.10. 1 553 1 374 1 267 1 377 1 007 søkere med lovfestet rett tatt inn på sitt første ønske, 92,2 91,8 91,4 91,4 92,5 alle trinn (%) 1) oppfyllingsgrad pr. 1.10. (%) 92,7 93,6 94,1 93,7 95,4 forholdet studieforberedende / yrkesfaglige 56 / 44 utdanningsprogram på vg1 (%) 2) 53 / 47 53 / 47 55 / 45 56 / 44 fullført og bestått videregående opplæring 3) 79,4 79,3 81,1 80,8 andel som har avbrutt videregående opplæring 3) i løpet av skoleåret (%) 3,8 3,2 3,1 3,2 1) Beregningen gjelder oppfylling totalt, alle kurs inkludert 2) Elever med tilrettelagt opplæring er ikke inkludert 3) Tall for 2012 13 foreligger ikke pr. april 2013 innebærer blant annet felles planlegging og gjennomføring av fagdager for ansatte. OT har nå mye bedre oversikt over ungdom og har fått kontakt med flere. Færre er registrert med koden «ukjent aktivitet» i databasen. Dette er en viktig målsetting i prosjektet. Ny GIV Overgangsprosjektet Overgangsprosjektet omhandler en målrettet satsing (intensivopplæring av grunnleggende ferdigheter) i ungdomsskolen, rutiner for samarbeid mellom skoleslagene samt tett oppfølging av svakt presterende elever i videregående skole. Fra og med august 2012 deltok alle de 22 kommunene og alle de 34 videregående skolene i prosjektet. Det er mulig å lese mer om detaljene i prosjektet på prosjektets blogg: http:// nygiviakershusskolen.squarespace. com/ Praksisendring - skolering i Ny GIV Alle skolene får skolert to av sine lærere i Ny GIV-metodikken i regi av Kunnskapsdepartementet. Metodikken skal sikre en undervisning som er tilpasset den enkelte elevs læreforutsetninger. Lærerne får et rikt tilfang av ulike didaktiske verktøy som er særlig egnet for å motivere Ny GIV-elever. I 2012 deltok til sammen 120 lærere på denne kursingen, og erfaringene så langt viser at dette har stor overføringsverdi til den ordinære opplæringen. Fylkeskommunen har i tillegg etablert et samarbeid med Gyldendal kompetanse om å tilby tilsvarende kurs internt i Akershus. Et veiledningshefte ble utviklet for å understøtte reell praksisendring. I 2012 ble det gjennomført tre kursrekker for henholdsvis norsk- og matematikklærere. Totalt deltok ca. 500 lærere/ledere, og deltakerne var meget godt fornøyd med kvaliteten på skoleringen. I 2013 utvides satsingen til å omhandle lærere i øvrige fellesfag samt programfaglærere på yrkesfag. Pedagogisk ledelse - organisasjonslæring og profesjonsutvikling En langvarig satsing på profesjonsutvikling av lærerne i Akershus anses som en viktig suksessfaktor for å redusere frafallet i den videregående skolen. En viktig del av profesjonsutvikling hos lærerne er ekstern kompetanseheving og erfaringsutveksling. Forskning viser at dersom det ikke eksisterer en forventning og en kultur for samarbeid og erfaringsutveksling på skolene, har kurs og kompetanseheving liten effekt på praksis. Økt fokusering på profesjonsutvikling av lærerne medfører nødvendigvis økt fokusering på pedagogisk ledelse og arbeid med å etablere skolene som lærende organisasjoner. Dette er sammenfallene med rapporten fra prosjektet «Mer tid til det som gjelder». Høsten 2012 ble det gjennomført en samling med virksomhetslederne der temaet var hva Ny GIV medfører av behov for praksisendring i skolen. Samlingen følges opp i 2013 med videre arbeid med å definere hva som kjennetegner god pedagogisk ledelse. FYR - arbeid med yrkesretting og relevans i fellesfagene Elevene i videregående skole rapporterte om at de presterte dårlig i fellesfag fordi de oppfattet fagene som for teoretiske og lite relevante. For å gjøre noe med dette, ble det etablert et delprosjekt i Ny GIV der man særlig skal jobbe med utviklingen av gode, yrkesrettede undervisningsopplegg på Vg1 og Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram. I tillegg kan opplæringen i fellesfagene i større grad rettes mot de yrker/bransjer elevene møter etter skolegangen. Skedsmo videregående skole har fram til høsten 2012 vært knutepunktskole innen fagene norsk, matematikk og engelsk. I 2013 utvides det med naturfag. Arbeidet har bestått i å utvikle gode undervisningsopplegg, gode former for organisering av lærersamarbeid, samt beskrivelse av ulike bransjers behov for fellesfaglig kompetanse. Høsten 2012 ble Jessheim, Vestby og Nesbru videregående skoler etablert som ressursskoler i prosjektet. Dette ble gjort for å styrke utviklingsarbeidet, samt å legge til rette for at flere lærere ELEVPLASSER I VIDEREGÅENDE SKOLER Faktiske elevplasser Beregnet behov for elevplasser Antall elevplasser 30 000 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000 2001-02 2003-04 2005-06 2007-08 2009-10 2011-12 2013-14 2015-16 2017-18 2019-20 2021-22 2023-24 Antall elevplasser vil fortsette å øke til 25 000 elevplasser i 2025. 16 % J 16 prosent av lærere og ledere har deltatt på ulike kurs for å lære mer om hvordan man kan tilpasse undervisningen bedre til elevenes forutsetninger. Årsrapport 2012 UTDANNING og kompetanse 38 39 i i Opplæring for voksne Akershus fylkeskommune tilbyr videregående opplæring for voksne over 25 år, som har fullført grunnskole eller tilsvarende, men som ikke har fullført videregående opplæring. Voksne tas inn i videregående opplæring etter søknad, og kandidater med rett til voksenopplæring tilbys kostnadsfri realkompetansevurdering og videregående opplæring. Realkompetanse er en kartlegging av all formell og uformell kompetanse voksne søkere har. Gjennom realkompetansevurdering kan hele eller deler av faget godkjennes, og restopplæringsbehovet kartlegges og tilbys. Den videregående opplæringen for voksne foregår i hovedsak ved de videregående skolene i fylket. Voksne med lese- og skrivevansker tilbys veiledning, kartlegging og kurs i studieteknikk. Per 01.10.12 var det 1 169 kandidater som mottok opplæring organisert for voksne i Akershus fylkeskommune. Dette er en nedgang fra 2011 da det var 1 366 voksene elever i Akershus. En grunn til nedgangen kan være et strengere krav til dokumentasjon av grunnskole og at søkere med tidligere utdannelse ikke fikk tilbud om opplæring i like stor utstrekning som tidligere. At det ikke er mulig å kreve forkunnskaper i norsk og/eller engelsk ved inntak til videregående skole har antall voksne søkere og voksne i opplæring, 2012 søkere med voksenrett/ realkompetansevurderte minoritetsspråklige voksne i opplæring søkere fullføringsrett søkere pr. 01.10.12 yrkesfag 704 339 358 295 570 studieforberedende utdanningsprogram 679 415 13 349 599 sum 1 383 754 371 644 1 169 fagskoler økonomi (tall i 1 000 kroner) 2010 2012 2011 statstilskudd tekniske utd. *) 10 600 1 943 2 319 statstilskudd helse utd. 4 100 4 320 4 450 *) Endring statstilskudd fra 2010 til 2011 skyldes at tidligere private fagskoler med nasjonalt nedslagsfelt og studentgrunnlag er tilbakeført staten for 2011. Finansieringen av tekniske fagskoler følger særskilt fordeling utenfor utgiftsutjevningen, mens helse- og oppvekstfag tildeles som øremerkede midler. Det er varslet en avklaring om framtidig fordelingsprinsipp 2015. Personer med rett til voksenopplæring tilbys realkompetansevurdering og videregående opplæring. voksne med lese- og skrivevansker tilbys veiledning og kurs i studieteknikk. resultert i økt behov for supplerende fagnorsk, norsk og engelsk. I 2012 ble det vedtatt endringer i rutinene for opplæring. Inntaket og rettsvurdering gjøres nå sentralt, og fylket sees under ett. Det er også innført krav om elektronisk søking. Målet er at det fra 2013-14 i større grad skal være mulig å rapportere på tall for gjennomført og bestått for voksenopplæringen. Opplæring innen kriminalomsorgen Akershus fylkeskommune har ansvar for opplæringen for innsatte ved fengslene Ila og Ullersmo (inkl. Krogsrud) i regi av henholdsvis Rud og Jessheim videregående skoler. Det gis opplæring både på grunnskole- og videregående skolenivå, samt diverse kurs. Fengslene stiller til rådighet lokalene opplæringen foregår i. Staten, via Hordaland fylkeskommune refunderer 100 prosent av driftsutgiftene innenfor godkjent ramme. I 2012 vedtok Akershus fylkeskommune «Handlingsplan for opplæring innen kriminalomsorgen 2013-2014». Fagskoler Fylkeskommunene overtok drifts- og finansieringsansvaret for fagskolene i 2010 og skal sørge for at det tilbys godkjent fagskoleutdanning som tar hensyn til lokalt, regionalt og nasjonalt kompetansebehov innenfor prioriterte samfunnsområder. Omfanget av fagskoleutdanning har økt gradvis i Akershus de seneste årene, og spesielt innen pleie- og omsorgssektoren har kommunene etterspurt tertiærutdanning for fagarbeidere. Pr. 2012 er det totalt seks godkjente fylkeskommunale utdanningstilbud i Akershus, henholdsvis tre innen helse- og oppvekstfag og tre innen tekniske fag. I tillegg er ytterligere utdanninger under utarbeidelse i tett samarbeid med relevante bransjer. Det ytes også fylkeskommunalt tilskudd til tre private tilbydere av fagskoleopplæring innen helse- og oppvekstfag. Majoriteten av studentene med bostedsadresse i Akershus gjennomfører fagskoleutdanning lokalisert i andre fylker. Dagens organisering innebærer at Akershus fylkeskommune kan drive fagskoletilbud lokalisert i Akershus, mens det er Fagskolen Innlandet som formelt er tilbyder. Fylkestinget vedtok i sak 119/12 «Framtidig organisering av fagskole i Akershus» å forhandle med Oslo kommune om etablering av felles fagskole.

POSTALE ELEMENTER: EKSMPLER OG BRUK PROFILHÅNDBOK FOR AKERSHUS FYLKESKOMMUNE SIDE 21 Eksempler og bruk POSTALE ELEMENTER VISITTKORTMAL Visittkortene er tosidige (norsk eller engelsk). Det er valgt ut farger fra paletten som sammen fremstår både distinkte og avstemte, og som oppleves som levende på det begrensede formatet. Navn Navnesen ARBEIDSTITTEL dir: 00 00 00 00 mob: 000 00 000 navn.navnesen@akershus-fk.no Postboks 1200 Sentrum 0107 Oslo Schweigaards gate 4 0185 Oslo 22 05 50 00 postmottak@akershus-fk.no SENTRALADMINISTRASJONEN www.akershus.no FORSIDE www.akershus.no BAKSIDE

POSTALE ELEMENTER: EKSEMPLER OG BRUK PROFILHÅNDBOK FOR AKERSHUS FYLKESKOMMUNE SIDE 22 Eksempler og bruk POSTALE ELEMENTER BREVARK OG KONVOLUTTER Det finnes brevmaler i word samt konvolutter med ny logo. KOMMUNIKASJONSSTAB Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse (oppgis ved svar) 24.06.2011 2011/8851-2 SEN X03 Telefon 22055704 Deres dato Deres referanse AKERSHUS Postadresse Besøksadresse Telefon Org. nr - juridisk Postboks 1200 Sentrum (+47) 22 05 50 00 NO 958381492 MVA 0107 OSLO E-post Fakturaadresse Telefaks Org. nr - bedrift postmottak@akershus-fk.no Pb 1160 Sentrum, 0107 Oslo (+47) 22 05 50 55 NO

ANNONSEMALER PROFILHÅNDBOK FOR AKERSHUS FYLKESKOMMUNE SIDE 23 Eksempler og bruk ANNONSEMALER EKSEMPEL ANNONSEMAL, GENERELL LEDERANNONSE, MODUL 26B, 248 X 107 MM Akershus fylkeskommune har ansvar for viktige samfunns oppgaver som videregående opplæring, kollektiv transport, tannhelse tjeneste, kultur og kulturminnevern. Fylkeskommunen står sentralt i arbeidet med den regionale utviklingen og planleggingen i fylket, i samarbeid med andre offentlige og private aktører. ledende og Ny fylkesdirektør Her kommer det en tekst som skissert i lengde og størrelse i denne løsningen. Her kommer det en tekst som skissert i lengde og størrelse i denne løsningen. Her kommer det en tekst som skissert i lengde og størrelse i denne løsningen. Ikke lenger enn det som er vist her. Søknadsfrist: 19. oktober 2014 Se utfyllende annonse på www.akershus.no

ANNONSEMALER PROFILHÅNDBOK FOR AKERSHUS FYLKESKOMMUNE SIDE 24 Eksempler og bruk ANNONSEMALER EKSEMPLER ANNONSEMALER, SAMLEANNONSE MODUL 36B, 248 X 181 MM Akershus i vekst Vi søker dyktige medarbeidere innen administrasjon, utdanning, samferdsel, miljø, kultur og kulturminner. Akershus fylkeskommune er en stor samfunnsaktør med 5000 medarbeidere og viktige oppgaver innen videregående opplæring, kollektivtransport, tannhelsetjeneste, kultur og kulturminner. Fylkeskommunen står sentralt i arbeidet med den regionale utviklingen og planleggingen i fylket, i samarbeid med andre offentlige og private aktører. Vi har ledige stillinger i fylkesadministrasjonen og i våre virksomheter: Fylkesadministrasjonen: RÅDGIVER I MILJØFAG Søknadsfrist: 00. måned 2014 SENIORRÅDGIVER, SAMFERDSEL Søknadsfrist: 00. måned 2014 RÅDGIVER, MILJØFAG Søknadsfrist: 00. måned 2014 SENIORRÅDGIVER, UTDANNING Søknadsfrist: 00. måned 2014 Tannhelsetjenesten: TANNLEGE VED STJERNEN TANNKLINIKK Søknadsfrist: 00. måned 2014 Nes videregående skole: LÆRER I MATEMATIKK Søknadsfrist: 00. måned 2014 LÆRER I NORSK, VIKARIAT Søknadsfrist: 00. måned 2014 Frogn videregående skole: LÆRER I KROPPSØVING Søknadsfrist: 00. måned 2014 LÆRER I MATEMATIKK Søknadsfrist: 00. måned 2014 ledende og Se utfyllende annonse på www.akershus.no

ANNONSEMALER PROFILHÅNDBOK FOR AKERSHUS FYLKESKOMMUNE SIDE 25 Eksempler og bruk ANNONSEMALER EKSEMPLER ANNONSEMALER, FLERE REKTORSTILLINGER, MODUL 26, 248 X 144 MM AKERSHUSSKOLEN SØKER Rektorer for framtiden Vil du være med å videreutvikle den gode Akershusskolen? Akershus fylkeskommune er landets største skoleeier og nasjonalt ledende innen videregående opplæring. Vi er ambisiøse på våre elever og lærlingers vegne. De skal lære mer, fullføre og bestå opplæringen med best mulig resultat. ledende og Følgende videregående skoler søker ny rektor: Asker videregående skole Nannestad videregående skole Ski videregående skole Frogn videregående skole Sørumsand videregående skole Vestby videregående skole Søknadsfrist: 00. måned 2014 Se utfyllende annonse på www.akershus.no

ANNONSEMALER PROFILHÅNDBOK FOR AKERSHUS FYLKESKOMMUNE SIDE 26 Eksempler og bruk ANNONSEMALER EKSEMPLER ANNONSEMALER, ÉN STILLING, MODUL 14, 164 X 71 MM Akershus fylkeskommune har ansvar for viktige samfunnsoppgaver som videregående opplæring, kollektivtransport, tannhelsetjeneste, kultur og kulturminnevern. ledende og NES VIDEREGÅENDE SKOLE SØKER Norsklærer Nes videregående skole søker ny norsklærer i full stilling. Teksten dere skriver må være konsis her. Husk fulltekstversjonen ligger på nettet slik dere viser til under. Søknadsfrist: 00. måned 2014 Se fullstendig utlysning på www.akershus.no

DIGITALE MALER OG FLATER PROFILHÅNDBOK FOR AKERSHUS FYLKESKOMMUNE SIDE 27 Eksempler og bruk DIGITALE MALER OG FLATER POWERPOINT Det er utviklet fire powerpointmaler med forside og side 2. Malen inneholder fargepalett og standard undersider. SIDE 1 OG SIDE 2 «MENNESKER» Navn og dato inn her, høyrestilt Hovedtittel inn her Undertittel inn her Titteltekst Ihillic totatia qui nam haribus, qui to odi custis Enisquatur Mus excerae eaquia inciisc ipien Ulpa vellabor re nonsequunt. Ximenis moloribus. Est, sinctas inturest asim Velest alicaer emodit etusant ducil ium id que Sit, simagni hicabo. Consequ oditio ipsaniat. Oluptae net rest liqui alicillore, cus ipicid ut Alis cus, sitae. As erat inimusa ndantur, qui Oluptae net rest liqui alicillore, cus ipicid ut Ximenis moloribus. Est, sinctas inturest asim

DIGITALE MALER OG FLATER PROFILHÅNDBOK FOR AKERSHUS FYLKESKOMMUNE SIDE 28 Eksempler og bruk DIGITALE MALER OG FLATER POWERPOINTMALER SIDE 1 OG SIDE 2 «GENERELT», SIDE 1 OG 2 «SAMFERDSEL» OG SIDE 1 OG 2 «UTDANNING» Navn og dato inn her, høyrestilt Hovedtittel inn her Undertittel inn her Titteltekst Ihillic totatia qui nam haribus, qui to odi custis Enisquatur Mus excerae eaquia inciisc ipien Ulpa vellabor re nonsequunt. Ximenis moloribus. Est, sinctas inturest asim Velest alicaer emodit etusant ducil ium id que Sit, simagni hicabo. Consequ oditio ipsaniat. Oluptae net rest liqui alicillore, cus ipicid ut Alis cus, sitae. As erat inimusa ndantur, qui Oluptae net rest liqui alicillore, cus ipicid ut Ximenis moloribus. Est, sinctas inturest asim Navn og dato inn her, høyrestilt Hovedtittel inn her Undertittel inn her Titteltekst Ihillic totatia qui nam haribus, qui to odi custis Enisquatur Mus excerae eaquia inciisc ipien Ulpa vellabor re nonsequunt. Ximenis moloribus. Est, sinctas inturest asim Velest alicaer emodit etusant ducil ium id que Sit, simagni hicabo. Consequ oditio ipsaniat. Oluptae net rest liqui alicillore, cus ipicid ut Alis cus, sitae. As erat inimusa ndantur, qui Oluptae net rest liqui alicillore, cus ipicid ut Ximenis moloribus. Est, sinctas inturest asim Navn og dato inn her, høyrestilt Hovedtittel inn her Undertittel inn her Titteltekst Ihillic totatia qui nam haribus, qui to odi custis Enisquatur Mus excerae eaquia inciisc ipien Ulpa vellabor re nonsequunt. Ximenis moloribus. Est, sinctas inturest asim Velest alicaer emodit etusant ducil ium id que Sit, simagni hicabo. Consequ oditio ipsaniat. Oluptae net rest liqui alicillore, cus ipicid ut Alis cus, sitae. As erat inimusa ndantur, qui Oluptae net rest liqui alicillore, cus ipicid ut Ximenis moloribus. Est, sinctas inturest asim