Side 1 av 38 Eksamensbesvarelse Eksamen: MEDSEM3_V15_KONT
Side 2 av 38 Oppgave: MEDSEM3_OPPGAVE1_V15_KONT Del 1: OPPGAVE 1: EN VANSKELIG FØDSEL KAN GI PROBLEMER SENERE I LIVET Like etter fødselen ble Johan tiltagende slapp. En blodprøve viste nedsatt po 2, men man rakk ikke å ta nye prøver før gutten fikk sirkulasjonssvikt på grunn av en indre blødning. Nyre- og leversvikt ble konstatert, urinproduksjonen var på null den første uken etter fødsel og kreatininkonsentrasjonen i blod kraftig forhøyet. Nå er Johan en ellers frisk gutt på 10 år med en noe nedsatt nyrefunksjon. Hans GFR er estimert til ca. 60 ml/min på bakgrunn av serum kreatinin på 80 um/l (30-55 er normalt i denne aldersgruppen). Spørsmål 1: 1.1.1 For å måle GFR (glomerulær filtreringshastighet) trenger man et stoff som kreatinin, som blir fritt filtrert og i tillegg blir (velg av nedtrekksmenyen nedenfor) Både secernert og reabsorbert [nedtrekkmeny] Hverken secernert eller reabsorbert [nedtrekkmeny] Secernert, men ikke reabsorbert [nedtrekkmeny] Ikke secernert, men reabsorbert [nedtrekkmeny] Både secernert og reabsorbert = Nei Hverken secernert eller reabsorbert = Ja Secernert, men ikke reabsorbert = Nei Ikke secernert, men reabsorbert = Nei Spørsmål 2: 1.1.2 Hvilket av utsagnene er mest korrekt: Vi ønsker å måle RPF (renal plasma flow) ved å bruke et stoff som er fritt filtrert og i tillegg blir (velg av nedtrekksmenyen nedenfor) Både secernert og reabsorbert [nedtrekkmeny] Hverken secernert eller reabsorbert [nedtrekkmeny] Secernert men ikke reabsorbert [nedtrekkmeny] Ikke secernert, men reabsorbert [nedtrekkmeny] Både secernert og reabsorbert = Nei Hverken secernert eller reabsorbert = Nei Secernert men ikke reabsorbert = Ja Ikke secernert, men reabsorbert = Nei Spørsmål 3: 1.1.3 Hvis tilførende arteriole i glomerulus kontraherer, hvilket av alternativene i nedtrekksmenyen vil best beskrive GFR og glomerulært kapillærtrykk (P GC ) (Svar på alle alternativene) Økt GFR og økt P GC [nedtrekkmeny] ØKT GFR og redusert P GC [nedtrekkmeny] Redusert GFR og økt P GC [nedtrekkmeny] Redusert GFR og redusert P GC [nedtrekkmeny] Økt GFR og økt P GC = Nei ØKT GFR og redusert P GC = Nei Redusert GFR og økt P GC = Nei Redusert GFR og redusert P GC = Ja
Side 3 av 38 Spørsmål 4: Gutten leker ute i varmt sommervær en hel dag, svetter mye og glemmer å ta til seg væske. 1.1.4 Hvilke av stoffene har da mest sannsynlig endrede blodverdier: (Svar på alle alternativene) ADH [nedtrekkmeny] Aldosteron [nedtrekkmeny] Angiotensin [nedtrekkmeny] Atrialt natriuretisk peptid [nedtrekkmeny] Bradykinin [nedtrekkmeny] Calcitonin [nedtrekkmeny] Parathyroidahormon [nedtrekkmeny] Renin [nedtrekkmeny] ADH = Ja Aldosteron = Ja Angiotensin = Ja Atrialt natriuretisk peptid = Nei Bradykinin = Nei Calcitonin = Nei Parathyroidahormon = Nei Renin = Ja Spørsmål 5: 1.1.5 Hvilken funksjon har ADH? (Svar på alle alternativene) Øker diuresen [nedtrekkmeny] Aktiverer utskillesen av renin i nyrene [nedtrekkmeny] Øker reabsorbsjon av H 2 O i nyretubuli [nedtrekkmeny] Potensierer virkningen av sympatiske nerver i nyrene [nedtrekkmeny] Øker diuresen = Nei Aktiverer utskillesen av renin i nyrene = Nei Øker reabsorbsjon av H 2 O i nyretubuli = Ja Potensierer virkningen av sympatiske nerver i nyrene = Nei Spørsmål 6: 1.1.6 Hvilke av følgende responser aktiveres når blodvolumet synker? (Svar på alle alternativene) Baroreseptorene aktiveres [nedtrekkmeny] Sympatiske nerver til hjertet aktiveres [nedtrekkmeny] Sympatiske nerver til nyrene aktiveres [nedtrekkmeny] Paraventrikulære nucleus utskiller mer ADH [nedtrekkmeny] Baroreseptorene aktiveres = Nei Sympatiske nerver til hjertet aktiveres = Nei Sympatiske nerver til nyrene aktiveres = Ja Paraventrikulære nucleus utskiller mer ADH = Nei
Side 4 av 38 Del 2: Like etter fødselen ble Johan tiltagende slapp. En blodprøve viste nedsatt po 2, men man rakk ikke å ta nye prøver før gutten fikk sirkulasjonssvikt på grunn av en indre blødning. Nyre- og leversvikt ble konstatert, urinproduksjonen var på null den første uken etter fødsel og kreatininkonsentrasjonen i blod kraftig forhøyet. Nå er Johan en ellers frisk gutt på 10 år med en noe nedsatt nyrefunksjon. Hans GFR er estimert til ca. 60 ml/min på bakgrunn av serum kreatinin på 80 um/l (30-55 er normalt i denne aldersgruppen). Spørsmål 1: 1.2.1 Hvilke av følgende responser aktiveres når blodvolumet øker? (Svar på alle alternativene) Det utskilles aldosteron [nedtrekkmeny] Sympatiske nerver til hjertet aktiveres [nedtrekkmeny] Sympatiske nerver til nyrene aktiveres [nedtrekkmeny] Paraventrikulære nucleus utskiller mer ADH [nedtrekkmeny] Det utskilles aldosteron = Ja Sympatiske nerver til hjertet aktiveres = Ja Sympatiske nerver til nyrene aktiveres = Nei Paraventrikulære nucleus utskiller mer ADH = Nei Spørsmål 2: 1.2.2 Hvilke av følgende responser aktiveres når blodtrykket øker? (Svar på alle alternativene) Det utskilles atrial natriuretisk faktor (ANP) [nedtrekkmeny] Sympatiske nerver til hjertet aktiveres [nedtrekkmeny] Sympatiske nerver til nyrene aktiveres [nedtrekkmeny] Paraventrikulære nucleus utskiller mer ADH [nedtrekkmeny] Det utskilles atrial natriuretisk faktor (ANP) = Nei Sympatiske nerver til hjertet aktiveres = Nei Sympatiske nerver til nyrene aktiveres = Nei Paraventrikulære nucleus utskiller mer ADH = Nei Spørsmål 3: 1.2.3 Hva er resultatet av økt utskillelse av atrial natriuretisk faktor (ANP) (Svar på alle alternativene) Kontraksjon av afferente arteriole i nyrene Økt trykk i glomerulus-kapillærer Nedsatt GFR Økt Na + reabsorbsjon i distale nyretubuli Økt trykk i glomerulus-kapillærer Spørsmål 4: 1.2.4 Hva er anbefalt saltinntak pr dag? 0,5 g 1,5 g 4 g 6,5 g 8 g 10 g 20 g
Side 5 av 38 1,5 g Spørsmål 5: 1.2.5 Rett etter fødselen ble han beskrevet som cyanotisk. Hva forstås med cyanose, og hvordan forklares fenomenet? (skriv 2-4 setninger) [Cyanose er blåfarging av hud (2 poeng), og skyldes økt mengde av det blåfargete deoxyhemoglobin (2 poeng). Cyanose forutsetter både lav oksygenmetning (1 poeng) og en tilstrekkelig mengde hemoglobin (1 poeng).] Del 3: Like etter fødselen ble Johan tiltagende slapp. En blodprøve viste nedsatt po 2, men man rakk ikke å ta nye prøver før gutten fikk sirkulasjonssvikt på grunn av en indre blødning. Nyre- og leversvikt ble konstatert, urinproduksjonen var på null den første uken etter fødsel og kreatininkonsentrasjonen i blod kraftig forhøyet. Nå er Johan en ellers frisk gutt på 10 år med en noe nedsatt nyrefunksjon. Hans GFR er estimert til ca. 60 ml/min på bakgrunn av serum kreatinin på 80 um/l (30-55 er normalt i denne aldersgruppen). Spørsmål 1: 1.3.1 Under leken hender det at gutten raskt skifter fra liggende til stående stilling. Siden han nå har tapt noe væske, blir han litt svimmel og ør i hodet når det går for fort. Hvorfor blir han svimmel? (1-2 linjer) [Blodtilførselen til hjernen blir lav (3 poeng) fordi blodtrykket ikke opprettholdes når han reiser seg (3 poeng).] Spørsmål 2: 1.3.2 Hvis han hadde besvimt da han reiste seg hurtig opp, hvordan skulle du vente at ansiktsfargen hans var da? Normal Blek Rødmusset Uforandret Blek Del 4: Like etter fødselen ble Johan tiltagende slapp. En blodprøve viste nedsatt po 2, men man rakk ikke å ta nye prøver før gutten fikk sirkulasjonssvikt på grunn av en indre blødning. Nyre- og leversvikt ble konstatert, urinproduksjonen var på null den første uken etter fødsel og kreatininkonsentrasjonen i blod kraftig forhøyet. Nå er Johan en ellers frisk gutt på 10 år med en noe nedsatt nyrefunksjon. Hans GFR er estimert til ca. 60 ml/min på bakgrunn av serum kreatinin på 80 um/l (30-55 er normalt i denne aldersgruppen). Spørsmål 1: 1.4.1 Hvilken respons er viktigst for å opprettholde blodtrykket ved overgang fra liggende til stående stilling? Baroreseptorene aktiveres Sympatisk aktivitet øker Barorefleksen aktiveres Sympatisk aktivitet øker
Side 6 av 38 Spørsmål 2: 1.4.2 Hvor finner du baroreseptorene? [I aortabuen og i carotisbifurkaturen.] 3 poeng for hver. Del 5: Like etter fødselen ble Johan tiltagende slapp. En blodprøve viste nedsatt po 2, men man rakk ikke å ta nye prøver før gutten fikk sirkulasjonssvikt på grunn av en indre blødning. Nyre- og leversvikt ble konstatert, urinproduksjonen var på null den første uken etter fødsel og kreatininkonsentrasjonen i blod kraftig forhøyet. Nå er Johan en ellers frisk gutt på 10 år med en noe nedsatt nyrefunksjon. Hans GFR er estimert til ca. 60 ml/min på bakgrunn av serum kreatinin på 80 um/l (30-55 er normalt i denne aldersgruppen). Spørsmål 1: 1.5.1 Hvilke nerver formidler informasjon fra baroreseptorene og i hvilken struktur i medulla oblongata ender disse nervene? [n. vagus (X) fra reseptorene i aortabuen og n. glossopharyngeus (IX)fra reseptorene i carotisbifurkaturen. Formidler informasjon til nucl tractus solitarii.] 2 poeng for hver. Del 6: Like etter fødselen ble Johan tiltagende slapp. En blodprøve viste nedsatt po 2, men man rakk ikke å ta nye prøver før gutten fikk sirkulasjonssvikt på grunn av en indre blødning. Nyre- og leversvikt ble konstatert, urinproduksjonen var på null den første uken etter fødsel og kreatininkonsentrasjonen i blod kraftig forhøyet. Nå er Johan en ellers frisk gutt på 10 år med en noe nedsatt nyrefunksjon. Hans GFR er estimert til ca. 60 ml/min på bakgrunn av serum kreatinin på 80 um/l (30-55 er normalt i denne aldersgruppen). Spørsmål 1: 1.6.1 Når aktiveres baroreseptorene i aortabuen? (Svar på alle alternativene) Når blodtrykket er over 60 mm Hg, men ikke hvis det er høyere enn 90 mm Hg [nedtrekkmeny] Når blodtrykket er over 60 mm Hg [nedtrekkmeny] Når blodtrykket er under 40 mm Hg [nedtrekkmeny] Først når blodtrykket kommer over 90 mm Hg [nedtrekkmeny] Når blodtrykket er over 60 mm Hg, men ikke hvis det er høyere enn 90 mm Hg = Når blodtrykket er over 60 mm Hg = Riktig Når blodtrykket er under 40 mm Hg = Galt Først når blodtrykket kommer over 90 mm Hg = Galt Galt Del 7: Like etter fødselen ble Johan tiltagende slapp. En blodprøve viste nedsatt po 2, men man rakk ikke å ta nye prøver før gutten fikk sirkulasjonssvikt på grunn av en indre blødning. Nyre- og leversvikt ble konstatert, urinproduksjonen var på null den første uken etter fødsel og kreatininkonsentrasjonen i blod kraftig forhøyet. Nå er Johan en ellers frisk gutt på 10 år med en noe nedsatt nyrefunksjon. Hans GFR er estimert til ca. 60 ml/min på bakgrunn av serum kreatinin på 80 um/l (30-55 er normalt i denne aldersgruppen). Spørsmål 1: 1.7.1 Hva skjer når baroreseptorene blir aktivert (3 svar er riktig)? Sympatisk aktivitet øker
Side 7 av 38 Dorsale ventrolaterale medulla hemmes Rostrale ventrolaterale medulla hemmes Efferent vagusfibre aktiveres Hjertefrekvensen øker Total perifer karmotstand synker Rostrale ventrolaterale medulla hemmes Efferent vagusfibre aktiveres Total perifer karmotstand synker Spørsmål 2: 1.7.2 Angiotensin II-reseptorantagonister (AT1-reseptorantagonister) er legemidler som kan benyttes ved hypertensjon. Hva er hovedangrepspunktet for den blodtrykkssenkende effekten av angiotensin IIreseptorantagonister? Redusert minuttvolum Redusert blodvolum Redusert karmotstand Redusert karmotstand Del 8: Like etter fødselen ble Johan tiltagende slapp. En blodprøve viste nedsatt po 2, men man rakk ikke å ta nye prøver før gutten fikk sirkulasjonssvikt på grunn av en indre blødning. Nyre- og leversvikt ble konstatert, urinproduksjonen var på null den første uken etter fødsel og kreatininkonsentrasjonen i blod kraftig forhøyet. Nå er Johan en ellers frisk gutt på 10 år med en noe nedsatt nyrefunksjon. Hans GFR er estimert til ca. 60 ml/min på bakgrunn av serum kreatinin på 80 um/l (30-55 er normalt i denne aldersgruppen). Spørsmål 1: 1.8.1 Du ser et bilde med stor forstørrelse av et H&E-farget snitt av nyremarg nær papillen. Hvilke strukturer er angitt med bokstavene A, B og C? A = [nedtrekkmeny] B = [nedtrekkmeny] C = [nedtrekkmeny]
Side 8 av 38 A = Samlerør B = Tynne deler av Henles søyfe C = Vasa recta/peritubulære kapillærer Spørsmål 2: 1.8.2 Bildet viser et forstørret utsnitt fra et H&E farget snitt fra nyre. Hva er riktig betegnelse for strukturene angitt med bokstavene A-D? Velg rett alternativ fra nedtrekksmenyen. A = [nedtrekkmeny] B = [nedtrekkmeny] C = [nedtrekkmeny] D = [nedtrekkmeny] A = Glomerolus B = Bowmans kapsel C = Proksimal tubulus D = Distal tubulus med macula densa Spørsmål 3: 1.8.3 Du ser et bilde av et H&E-farget snitt. Hva slags epitel er avbildet?
Side 9 av 38 Plateepitel, enlaget Plateepitel, flerlaget uforhornet Plateepitel, flerlaget forhornet Synlinderepitel, enlaget med mikroville Synlinderepitel, pseudolagdelt med cilier Overgangsepitel Kubisk epitel Overgangsepitel Del 9: Like etter fødselen ble Johan tiltagende slapp. En blodprøve viste nedsatt po 2, men man rakk ikke å ta nye prøver før gutten fikk sirkulasjonssvikt på grunn av en indre blødning. Nyre- og leversvikt ble konstatert, urinproduksjonen var på null den første uken etter fødsel og kreatininkonsentrasjonen i blod kraftig forhøyet. Nå er Johan en ellers frisk gutt på 10 år med en noe nedsatt nyrefunksjon. Hans GFR er estimert til ca. 60 ml/min på bakgrunn av serum kreatinin på 80 um/l (30-55 er normalt i denne aldersgruppen). Spørsmål 1: 1.9.1 Hvor finner vi overgangsepitel? (Svar på alle alternativer) Munnhule [nedtrekkmeny] Oesophagus [nedtrekkmeny] Magesekk [nedtrekkmeny] Tynntarm [nedtrekkmeny] Tykktarm [nedtrekkmeny] Trakea [nedtrekkmeny] Bronkier [nedtrekkmeny] Utførsesganger fra kjertler [nedtrekkmeny] Nyrebekken [nedtrekkmeny] Ureter [nedtrekkmeny] Urinblære [nedtrekkmeny] Munnhule = Galt Oesophagus = Galt Magesekk = Galt Tynntarm = Galt Tykktarm = Galt Trakea = Galt
Side 10 av 38 Bronkier = Galt Utførsesganger fra kjertler = Nyrebekken = Riktig Ureter = Riktig Urinblære = Riktig Galt Spørsmål 2: 1.9.2 Hvilke egenskaper (funksjoner) er overgangsepitel optimalisert for? (Svar på alle alternativer) Motstå mekanisk slitasje [nedtrekkmeny] Tåle tørke [nedtrekkmeny] Utføre absorbsjon [nedtrekkmeny] Utføre sekresjon [nedtrekkmeny] Representere en osmotisk barriere [nedtrekkmeny] Tåle strekk [nedtrekkmeny] Tillate rask diffusjon [nedtrekkmeny] Motstå mekanisk slitasje = Galt Tåle tørke = Galt Utføre absorbsjon = Galt Utføre sekresjon = Galt Representere en osmotisk barriere = Tåle strekk = Riktig Tillate rask diffusjon = Galt Riktig Del 10: Like etter fødselen ble Johan tiltagende slapp. En blodprøve viste nedsatt po 2, men man rakk ikke å ta nye prøver før gutten fikk sirkulasjonssvikt på grunn av en indre blødning. Nyre- og leversvikt ble konstatert, urinproduksjonen var på null den første uken etter fødsel og kreatininkonsentrasjonen i blod kraftig forhøyet. Nå er Johan en ellers frisk gutt på 10 år med en noe nedsatt nyrefunksjon. Hans GFR er estimert til ca. 60 ml/min på bakgrunn av serum kreatinin på 80 um/l (30-55 er normalt i denne aldersgruppen). 30 år senere kommer pasienten til lege fordi han føler seg svimmel og uvel. Legen konstaterer at pasienten har høyt blodtrykk og under etterfølgende utredning på sykehuset finner man at pasienten har redusert glomerulusfiltrasjon. I den videre utredningen utføres blant annen nålebiopsi fra nyren. Spørsmål 1: 1.10.1 Hvilke av de følgende påstander om blodtrykksmåling er korrekte: (Svar på alle alternativene) For trang mansjett gir for lav blodtrykksverdi [nedtrekkmeny] En måleforskjell på 10 mm Hg mellom armene kan være normalt [nedtrekkmeny] Pulssynkron lyd når mansjettrykket senkes høres best med stetoskopklokken [nedtrekkmeny] Vanlig blodtrykksverdi er gjennomsnitt av tre målinger [nedtrekkmeny] Blodtrykket målt på bena er normalt lavere enn på armene [nedtrekkmeny] Ved svært ujevn puls er det vanskelig å måle blodtrykket nøyaktig [nedtrekkmeny] For trang mansjett gir for lav blodtrykksverdi = Galt En måleforskjell på 10 mm Hg mellom armene kan være normalt = Riktig Pulssynkron lyd når mansjettrykket senkes høres best med stetoskopklokken = Vanlig blodtrykksverdi er gjennomsnitt av tre målinger = Galt Blodtrykket målt på bena er normalt lavere enn på armene = Galt Ved svært ujevn puls er det vanskelig å måle blodtrykket nøyaktig = Riktig Riktig Spørsmål 2: 1.10.2 Bildet er tatt fra et hematoksylin- og eosinfarget snitt fra nyrebiopsi ved middels forstørrelse.
Side 11 av 38 Hvilke patologiske forandringer foreligger i henholdsvis tubuli og interstitium? Tubuli = atrofi (3p), interstitium = fibrose (3p) Spørsmål 3: 1.10.3 Hva kalles den type av tilheling/reparasjon som bildet i forrige oppgave viser? Tilheling med fibrose/arrvev/arrdannelse (6p) Spørsmål 4: 1.10.4 Hvilke av følgende vev kan ikke regenerere? Epitelialt vev Hjertemuskulatur Tarmslimhinne Lever Hjertemuskulatur Spørsmål 5: 1.10.5 Hva er den vanligste komplikasjonen i hjertet til høyt systemisk blodtrykk? Hypertrof/fortykkelse (3p) av venstre ventrikkelvegg (3p) Spørsmål 6: 1.10.6 Høyt blodtrykk er en risikofaktor for infarkt. Infarkter beskrives makroskopisk som røde eller hvite. Røde infarkter forekommer i følgende organer: Nyre [nedtrekkmeny]
Side 12 av 38 Hjerne [nedtrekkmeny] Lunge [nedtrekkmeny] Nyre = Nei Hjerne = Ja Lunge = Ja
Side 13 av 38 Oppgave: MEDSEM3_OPPGAVE2_V15_KONT OPPGAVE 2: ALENE HJEMME Du er alene hjemme en sen, mørk høstkveld. Når du plutselig hører at det går i trappen utenfor døren og noen tar i dørklinken, begynner hjertet ditt øyeblikkelig å slå fortere. Spørsmål 1: 2.1.1 Hva er årsaken(e) til at hjertet slår fortere? (svar på alle alternativer) Økt aktivitet i n. vagus til hjertet [nedtrekkmeny] Økt aktivitet i sympatiske nerver til hjertet [nedtrekkmeny] Økt aktivitet i afferente n. vagus [nedtrekkmeny] Åpning av K ACH + kanaler i sinusknuten [nedtrekkmeny] Sekresjon av adrenalin fra binyrene [nedtrekkmeny] Økt aktivitet i n. vagus til hjertet = Nei Økt aktivitet i sympatiske nerver til hjertet = Ja Økt aktivitet i afferente n. vagus = Nei + Åpning av K ACH kanaler i sinusknuten = Nei Sekresjon av adrenalin fra binyrene = Ja Spørsmål 2: 2.1.2 Hva tror du skjer i binyrebarken? Utskillelse av cortisol Spørsmål 3: 2.1.3 Hvorfor tror du blodtrykket øker i denne situasjonen? (Svar på alle alternativene) Hjertets minuttvolum går ned [nedtrekkmeny] Økt sympatisk stimulering av glatt muskulatur i arterioler [nedtrekkmeny] Økt aktivitet i n. vagus [nedtrekkmeny] Total perifer motstand synker [nedtrekkmeny] Hjertets minuttvolum går ned = Nei Økt sympatisk stimulering av glatt muskulatur i arterioler = Økt aktivitet i n. vagus = Nei Total perifer motstand synker = Nei Ja Spørsmål 4: 2.1.4 Hvis blodtrykket øker, hva vil da skje for å gjenopprette et normalt blodtrykk? (Svar på alle alternativene) Baroreseptorene aktiveres ikke [nedtrekkmeny] Baroreseptorene aktiveres [nedtrekkmeny] Økt fyring i afferente n. vagus [nedtrekkmeny] Sympatiske nerver aktiveres og øker total perifer motstand [nedtrekkmeny] Baroreseptorene aktiveres ikke = Nei Baroreseptorene aktiveres = Ja Økt fyring i afferente n. vagus = Ja Sympatiske nerver aktiveres og øker total perifer motstand = Nei
Side 14 av 38 Spørsmål 5: 2.1.5 Når aktiviteten i sympatiske nerver synker, hva skjer da i de glatte muskelcellene? (Svar på alle alternativene) Alfa 1 -adrenerge reseptorer aktiveres [nedtrekkmeny] Den intracellulære konsentrasjonen av Ca 2+ øker [nedtrekkmeny] De kontraherer [nedtrekkmeny] NO vil dominere og cellene relakserer [nedtrekkmeny] Alfa 1 -adrenerge reseptorer aktiveres = Nei Den intracellulære konsentrasjonen av Ca 2+ øker = De kontraherer = Nei NO vil dominere og cellene relakserer = Ja Nei Spørsmål 6: 2.1.6 Hvilken intracellulær signalsubstans bestemmer grad av kontraksjon i glatte muskelceller? [Ca++] Spørsmål 7: 2.1.7 Hva er de(n) viktigste mekanismen(e) som motvirker adrenerg vasokonstriksjon? (Svar på alle alternativene) Lukking av K + -kanaler i de glatte muskelcellene [nedtrekkmeny] Syntese av prostacycliner i de glatte muskelcellene [nedtrekkmeny] Syntese av NO i endotelcellene [nedtrekkmeny] Syntese av prostacyclin i endotelcellene [nedtrekkmeny] Frigivning av Ca 2+ fra postanglionære sympatiske nerver [nedtrekkmeny] Lukking av K + -kanaler i de glatte muskelcellene = Nei Syntese av prostacycliner i de glatte muskelcellene = Nei Syntese av NO i endotelcellene = Ja Syntese av prostacyclin i endotelcellene = Ja Frigivning av Ca 2+ fra postanglionære sympatiske nerver = Nei Spørsmål 8: 2.1.8 Hvorfor kan reaktive oksygenradikaler være skadelige? (Svar på alle alternativene) Reduserer syntese av NO [nedtrekkmeny] Fremmer syntese av syklisk GMP de glatte muskelcellene [nedtrekkmeny] Danner peroxinitritt (ONOO - ) [nedtrekkmeny] Øker konsentrasjonen av NO perifert [nedtrekkmeny] Reduserer syntese av NO = Nei Fremmer syntese av syklisk GMP de glatte muskelcellene = Danner peroxinitritt (ONOO - ) = Ja Øker konsentrasjonen av NO perifert = Nei Nei Spørsmål 9: 2.1.9 Hvilke av de 4 følgende faktorer fungerer som antioksidanter i kroppen? Angiotensin II Vitamin B Vitamin C
Side 15 av 38 Vitamin E NAD(P)H oxidase Catalase Uncoupled NOS Glutation Sigarettrøyk Vitamin C Vitamin E Catalase Glutation Spørsmål 10: 2.1.10 Hvilke 4 hovedgrener gir arteria coronaria sinistra opphav til i et hjerte med venstresidig dominans? Ramus circumflexus Ramus interventricularis anterior Ramus interventricularis posterior Ramus marginalis dexter Ramus marginalis sinister Ramus retroflexus Sinus coronarius Ramus cardiaca magna Ramus cardiaca media Ramus cardiaca parva Ramus circumflexus Ramus interventricularis anterior Ramus interventricularis posterior Ramus marginalis sinister Spørsmål 11: 2.1.11 Er det riktig at: (Svar på alle alternativene) Koronararteriene er endearterier? [nedtrekkmeny] Det er få (kollaterale) forbindelser mellom kransarteriene [nedtrekkmeny] Hver del av myokardiet mottar blod fra flere koronararterier [nedtrekkmeny] Tilstopping av en endearterie gir iskemi [nedtrekkmeny] Koronararteriene er endearterier? = Ja Det er få (kollaterale) forbindelser mellom kransarteriene = Ja Hver del av myokardiet mottar blod fra flere koronararterier = Nei Tilstopping av en endearterie gir iskemi = Ja Spørsmål 12: 2.1.12 Hvilken struktur finner du mest ventralt og inferiort i radix pulmonis på høyre side? Arteria bronchialis Arteria pulmonalis Bronchus principalis dexter Bronchus principalis sinister Truncus pulmonalis Vena bronchialis Vena pulmonalis
Side 16 av 38 Vena bronchialis Spørsmål 13: 2.1.13 Hvilke efferente nervefibre er det flest av i den thoracale delen av nervus vagus? Postganglionære parasympatiske Postganglionære sympatiske Preganglionære parasympatiske Preganglionære sympatiske Somatisk motoriske Preganglionære parasympatiske Spørsmål 14: 2.1.14 Hva slags nervefibre finner du i nervi splanchnici i thorax? Postganglionære parasympatiske Postganglionære sympatiske Preganglionære parasympatiske Preganglionære sympatiske Somatisk motoriske Preganglionære sympatiske Spørsmål 15: 2.1.15 Human ryggmarg: snitt fra 3 ulike nivåer. Bildene er tatt med samme forstørrelse. Hvilke(t) av nivåene (A, B eller C) inneholder preganglionære sympatiske nevroner? A B C C
Side 17 av 38 Spørsmål 16: 2.1.16 Hva slags type vev kler innsiden av hjertet? Enlaget plateepitel Flerlaget plateepitel Overgangsepitel Sylinderepitel Enlaget plateepitel Spørsmål 17: 2.1.17 Du ser et bilde med høy forstørrelse av et H&E-farget snitt fra dermis. Hva består den eosinofile (rødfargede) substansen hovedsakelig av i A og i B? A = [nedtrekkmeny] B = [nedtrekkmeny] A = Cytoplasma til glatte muskelceller B = Ekstracellulærsubstans, hovedsakelig kollagen og elastin
Side 18 av 38 Oppgave: MEDSEM3_OPPGAVE3_V15_KONT Del 1: OPPGAVE 3: SLAPP OG DEPRIMERT MANN Dette er en 39-årig mann som oppsøker lege fordi han føler seg slapp og deprimert. Han mener at ansiktet har hovnet opp og at huden har blitt rødaktig. Han har gått opp 5 kg i vekt siste 3 måneder uten å ha forandret kostvaner, og på buken har han fått striper i huden som han ikke har hatt før. Han klager også over at han lett får store blåmerker om han slår bort i noe med armer eller ben. Spørsmål 1: 3.1.1 Hva er den sannsynlige diagnosen? Graves sykdom Cushings syndrom Addisons sykdom Cushings syndrom Spørsmål 2: Tilstanden kan skyldes hyperplasi eller tumor.3.1.2 Hyperplasi karakteriseres morfologisk ved: Endret differensiering Økt celleantall Forstørrete celler Økt kjernepleomorfi Økt celleantall
Side 19 av 38 Spørsmål 3: 3.1.3 Hva er et onkogen? Et kreftfremkallende kjemikalium Et gen som predisponerer for kreftutvikling Et mutert proto-onkogen Et inaktivert, vekstregulerende gen Et mutert proto-onkogen Spørsmål 4: 3.1.4 Hvilke 2 av følgende observasjoner taler sterkest for at en tumor er malign? Celleatypi Infiltrativ vekst Metaplasi Metastaser Påvist tumor supressorgen Infiltrativ vekst Metastaser Spørsmål 5: 3.1.5 Hva heter det viktigste glukokorticoidhormon hos menneske? [cortisol] Spørsmål 6: 3.1.6 Hvilke av følgende 3 utsagn er riktige? Emosjonelle stimuli påvirker CRH (corticotropin releasing hormon) mens døgnrytmen gjør det ikke Cortisol har en negativ effekt på sekresjonen av CRH fra hypothalamus. Cortisol har en positiv effekt på sekresjonen av ACTH fra hypofysen. POMC-genet koder også for MSH, som gir pigmentering av hud hos eldre med redusert cortisolnivå. Cortisol konsentrasjonen i blod er høye om morgenen og lave om kvelden. Cortisol har en negativ effekt på sekresjonen av CRH fra hypothalamus. POMC-genet koder også for MSH, som gir pigmentering av hud hos eldre med redusert cortisolnivå. Cortisol konsentrasjonen i blod er høye om morgenen og lave om kvelden. Spørsmål 7: 3.1.7 Du ser et H&E-farget snitt av binyre. Hvilke(t) hormon(er) produseres i område A? (Svar på alle alternativer)
Side 20 av 38 Adrenalin [nedtrekkmeny] Noradrenalin [nedtrekkmeny] Aldosteron [nedtrekkmeny] Androgener [nedtrekkmeny] Antidiuretisk hormon (ADH) [nedtrekkmeny] Calcitonin [nedtrekkmeny] Cortisol [nedtrekkmeny] Glukagon [nedtrekkmeny] Insulin [nedtrekkmeny] Prolaktin [nedtrekkmeny] Testosteron [nedtrekkmeny] Veksthormon [nedtrekkmeny] Østrogen [nedtrekkmeny] Adrenalin = Riktig Noradrenalin = Riktig Aldosteron = Galt Androgener = Galt Antidiuretisk hormon (ADH) = Calcitonin = Galt Cortisol = Galt Glukagon = Galt Insulin = Galt Prolaktin = Galt Testosteron = Galt Veksthormon = Galt Østrogen = Galt Galt Spørsmål 8: 3.1.8 Du ser et H&E-farget snitt av binyre. Hvilke(t) hormon(er) produseres i område B? (Svar på alle alternativer)
Side 21 av 38 Adrenalin [nedtrekkmeny] Noradrenalin [nedtrekkmeny] Aldosteron [nedtrekkmeny] Androgener [nedtrekkmeny] Antidiuretisk hormon (ADH) [nedtrekkmeny] Calcitonin [nedtrekkmeny] Cortisol [nedtrekkmeny] Glukagon [nedtrekkmeny] Insulin [nedtrekkmeny] MSH [nedtrekkmeny] Veksthormon [nedtrekkmeny] Østrogen [nedtrekkmeny] Adrenalin = Galt Noradrenalin = Galt Aldosteron = Riktig Androgener = Riktig Antidiuretisk hormon (ADH) = Calcitonin = Galt Cortisol = Riktig Glukagon = Galt Insulin = Galt MSH = Galt Veksthormon = Galt Østrogen = Riktig Galt Spørsmål 9: 3.1.9 Du ser et H&E-farget snitt fra binyre med høy forstørrelse. Hvilke strukturer eller soner /lag er indikert med bokstavene A-E?
Side 22 av 38 Velg fra listen de begreper som passer best. A = [nedtrekkmeny] B = [nedtrekkmeny] C = [nedtrekkmeny] D = [nedtrekkmeny] E = [nedtrekkmeny] A = Bindevevskapsel B = Zona glomerulosa C = Zona fasciculata D = Zona reticularis E = Binyre-marg Del 2: En 39-årig mann oppsøker lege fordi han føler seg slapp og deprimert. Han mener at ansiktet har hovnet opp og at huden har blitt rødaktig. Han har gått opp 5 kg i vekt siste 3 måneder uten å ha forandret kostvaner, og på buken har han fått striper i huden som han ikke har hatt før. Han klager også over at han lett får store blåmerker om han slår bort i noe med armer eller ben. Spørsmål 1: 3.2.1 Du ser et H&E-farget snitt fra binyre med høy forstørrelse. Hvilke(t) hormon(er) produseres det mer av i sone B enn i de andre sonene? (Svar på alle alternativer)
Side 23 av 38 ACTH [nedtrekkmeny] Adrenalin [nedtrekkmeny] Androgener [nedtrekkmeny] Glucocorticoider (bl. cortisol) [nedtrekkmeny] Mineralocorticoider (bl.a. aldosteron) [nedtrekkmeny] Østrogener [nedtrekkmeny] ACTH = Galt Adrenalin = Galt Androgener = Galt Glucocorticoider (bl. cortisol) = Galt Mineralocorticoider (bl.a. aldosteron) = Østrogener = Galt Riktig Spørsmål 2: 3.2.2 Du ser et snitt fra binyrebark hvor det produseres steroidhormoner. Vevet er preparert slik at lipidene er bevart (brun/sort farge). Blåfargen skyldes farging med thionin som bl.a. farger nukleinsyrer. Pilene peker på brune prikker. Hva representerer disse brune prikkene?
Side 24 av 38 Celler Cellekjerner Cholesterol (cholesterol-acetat) Glykogenkorn Mitochondrier Triglyserider Sekretgranula med steroidhormon Cholesterol (cholesterol-acetat) Spørsmål 3: 3.2.3 Hvordan skilles steroidhormoner ut fra cellene som produserer dem? De skilles ut ved: Apokrin sekresjon Diffusjon gjennom cellemembranene Diffusjon gjennom kanaler (kanalproteiner) Exocytose Holokrin sekresjon Transportørproteiner i cellemembranen Diffusjon gjennom cellemembranene Spørsmål 4: 3.2.4 Angi hvilke av følgende strukturer/organeller som det er særlig mye av i cytoplasma til steroidproduserende kjertelceller og som er ultrastrukturelle kjennetegn på disse cellene. (Svar på alle alternativer) Glatt endoplasmatisk retikulum [nedtrekkmeny] Glykogenkorn [nedtrekkmeny] Granulert endoplasmatisk retikulum [nedtrekkmeny] Lipiddråper [nedtrekkmeny] Lysosomer [nedtrekkmeny] Mitochondrier med tubulære cristae [nedtrekkmeny] Ribosomer [nedtrekkmeny] Glatt endoplasmatisk retikulum = Riktig Glykogenkorn = Galt Granulert endoplasmatisk retikulum = Galt Lipiddråper = Riktig Lysosomer = Galt Mitochondrier med tubulære cristae = Riktig Ribosomer = Galt Del 3: En 39-årig mann oppsøker lege fordi han føler seg slapp og deprimert. Han mener at ansiktet har hovnet opp og at huden har blitt rødaktig. Han har gått opp 5 kg i vekt siste 3 måneder uten å ha forandret kostvaner, og på buken har han fått striper i huden som han ikke har hatt før. Han klager også over at han lett får store blåmerker om han slår bort i noe med armer eller ben. Spørsmål 1: 3.3.1 Glukokortikoider er også mye benyttede legemidler. Hva er hovedvirkningene av glukokortikoider i farmakologiske doser? Regulering av metabolske prosesser, kontroll av betennelse og immunprosesser, permissiv regulering av
Side 25 av 38 spesifikke organfunksjoner, negativ feed-back på hypothalamus/hypofyse (1.5 poeng for hver, totalt 6 poeng) Spørsmål 2: 3.3.2 Hva slags reseptorer i cellene bindes glukokortikoider til? Kanal-bundne reseptorer G-protein-koblede reseptorer Katalytiske transmembranale reseptorer Intracellulære reseptorer (kjernereseptorer) Intracellulære reseptorer (kjernereseptorer)
Side 26 av 38 Oppgave: MEDSEM3_OPPGAVE4_V15_KONT Del 1: OPPGAVE 4: ULYKKE PÅ EN BYGGEPLASS Under riving av et betongbygg faller en arbeider to meter ned mot et armeringsjern som går inn i brystkassen på høyre side. Han får store smerter og pusteproblemer. Jernstangen kuttes og han transporteres til sykehus. Mottagende lege konstaterer at en rusten jernstang med en diameter på 10 mm har penetrert høyre brystvegg i 5. intercostalrom med inngang i medioklavikulærlinjen, og orientering i horisontalplanet med en liten vinkel på skrå mot medialt, slik at den sikter mot columna vertebralis dog ikke slik at planum medianum krysses. Spørsmål 1: 4.1.1 Hvilke strukturer i brystveggen vil jernstangen ha passert gjennom? Stangen vil ha passert gjennom dermis, subcutis, m. pectoralis major, mm. intercostales externi, mm. intercostales interni, fascia thoracica interna, pleura parietalis. Videre kan den ha truffet intercostalårer eller intercostalnerve. Spørsmål 2: 4.1.2 Hvilke av følgende strukturer i brysthulen vil kunne være truffet av jernstangen? (10 riktige svar) Pulmo dexter lobus medius Pulmo dexter lobus inferior Pulmo dexter, lobus superior Atrium dextrum Atrium sinistrum Ventriculum dextrum Ventriculum sinistrum Pericardium Pleura Vena cava superior Vena cava inferior Vena azygos Vena brachiocephalica Truncus pulmonalis Radix pulmonis Trachea Thymus Øsofagus Diafragma Manubrium sterni Medulla spinalis Pulmo dexter lobus medius Pulmo dexter lobus inferior Atrium dextrum Atrium sinistrum Pericardium Pleura Vena azygos Radix pulmonis Øsofagus Diafragma
Side 27 av 38 Spørsmål 3: 4.1.3 Det rekvireres CT thorax. Til hjelp under tolkningen av CT bildene finner du frem et fotografi av en transversal skive gjennom thorax på et kadaver. Hva kalles strukturene eller hulrommene anvist med bokstavene A-F? Velg rett alternativ fra nedtrekksmenyen. A = [nedtrekkmeny] B = [nedtrekkmeny] C = [nedtrekkmeny] D = [nedtrekkmeny] E = [nedtrekkmeny] F = [nedtrekkmeny] A = Corpus sterni B = Øsofagus C = Pulmo sinister, lobus inferior D = Aorta descendens E = Pulmo dexter, lobus inferior Spørsmål 4: 4.1.4 Bildet viser en forstørret detalj av transversal skive gjennom thorax (samme bilde som i forrige spørsmål).
Side 28 av 38 Hva kalles strukturene eller hulrommene anvist med bokstavene A-F? Velg rett alternativ fra nedtrekksmenyen. A = [nedtrekkmeny] B = [nedtrekkmeny] C = [nedtrekkmeny] D = [nedtrekkmeny] E = [nedtrekkmeny] F = [nedtrekkmeny] A = Pericardium B = Musculus papillaris C = Chordae tendineae D = Valva mitralis E = Vena pulmonalis F = Musculi pectinati Spørsmål 5: 4.1.5 Hvis det kommer luft inn i pleurahulen, vil lungen kollapse. Hva finner du da ved perkusjon av thorax? Økt dempning Hypersonor perkusjonslyd Normale perkusjonsfunn Hypersonor perkusjonslyd Spørsmål 6: 4.1.6 Og hva finner du ved auskultasjon? Tydeligere respirasjonslyd Svekket eller manglende respirasjonslyd Pipelyder Knatrelyder Svekket eller manglende respirasjonslyd
Side 29 av 38 Spørsmål 7: 4.1.7 Hvordan kan man ved en enkel klinisk undersøkelse få mistanke om at han har blod i lungesekken? (skriv 1-3 setninger) [Ved perkusjon er det dempning over nedre del av lungen (3 poeng), og dempningen flytter seg når han skifter stilling (3 poeng).] Spørsmål 8: 4.1.8 Hvilke av følgende 5 strukturer befinner seg i omtrent samme trasversale plan som manubrium sterni? Corpus vertebrae T2/T3 Corpus vertebrae T3/T4 Virvellegemene T5 og T6 Arcus aortae Valva aortae Valva pulmonalis Bifurcatio tracheae Bronchus principalis dexter / sinister Arteriae pulmonales Venae pulmonales Vena azygos Vena brachiocephalica Thymus Corpus vertebrae T3/T4 Arcus aortae Bifurcatio tracheae Vena brachiocephalica Thymus Spørsmål 9: 4.1.9 Hvor høyt står høyre cupula diaphragmae ved forsert expirasjon? I nivå med 3. ribbebrusk I nivå med 4. ribbebrusk I nivå med 5. ribbebrusk I nivå med 6. ribbebrusk I nivå med 7. ribbebrusk I nivå med 4. ribbebrusk Spørsmål 10: 4.1.10 Ved hvilke tilstander står lungegrensene lavere enn normalt? (Svar på alle alternativene) Asthma i stabil, god fase [nedtrekkmeny] KOLS [nedtrekkmeny] Lungebetennelse [nedtrekkmeny] Punktert lungesekk (pneumothorax) [nedtrekkmeny] Emfysem [nedtrekkmeny] Asthma i stabil, god fase = Galt KOLS = Riktig Lungebetennelse = Galt Punktert lungesekk (pneumothorax) = Galt
Side 30 av 38 Emfysem = Riktig Spørsmål 11: 4.1.11 Hvilken påstand er riktig om cupula pleurae? Befinner seg i nivå med clavicula Befinner seg i nivå med costa 1 Befinner seg i nivå med costa 2 Befinner seg i nivå med costa 3 Befinner seg i nivå over clavicula Befinner seg i nivå over clavicula Spørsmål 12: 4.1.12 Hvor finner du den anatomiske projeksjonen av valva aortae til fremre brystvegg? Corpus sterni, i nivå med 1. intercostalrom Corpus sterni, i nivå med 2. intercostalrom Høyre sternalrand, i nivå med 1. intercostalrom Høyre sternalrand, i nivå med 2. intercostalrom Manubrium sterni, i nivå med angulus sterni Venstre sternalrand, i nivå med 1. intercostalrom Venstre sternalrand, i nivå med 2. intercostalrom Corpus sterni, i nivå med 2. intercostalrom Spørsmål 13: 4.1.13 Hvorfor er O 2 -partialtrykket i hvile i utåndingsluften høyere enn O 2 -partialtrykket i alveolene? (Svar på alle alternativene) Fordi metningstrykket for H 2 O reduseres fra alveoler til omgivelser. [nedtrekkmeny] Fordi utåndingsluften også inneholder dødromsvolumet. [nedtrekkmeny] Fordi vevsekstraksjonen av O 2 i hvile er meget lav. [nedtrekkmeny] Fordi ventilasjon/perfusjon raten i ulike lungeavsnitt varierer. [nedtrekkmeny] Fordi metningstrykket for H 2 O reduseres fra alveoler til omgivelser. = Fordi utåndingsluften også inneholder dødromsvolumet. = Ja Fordi vevsekstraksjonen av O 2 i hvile er meget lav. = Nei Fordi ventilasjon/perfusjon raten i ulike lungeavsnitt varierer. = Nei Nei Spørsmål 14: 4.1.14 Surfaktant: (Svar på alle alternativene) Reduserer luftveismotstanden ved inspirasjon. [nedtrekkmeny] Endrer overflatespenningen slik at alle alveoler blir like store. [nedtrekkmeny] Reduserer ventilasjonsarbeidet. [nedtrekkmeny] Betyr lite for lungenes strekkbarhet hos voksne. [nedtrekkmeny] Reduserer luftveismotstanden ved inspirasjon. = Nei Endrer overflatespenningen slik at alle alveoler blir like store. = Reduserer ventilasjonsarbeidet. = Ja Betyr lite for lungenes strekkbarhet hos voksne. = Nei Nei
Side 31 av 38 Spørsmål 15: 4.1.15 Hvorfor er det i stående stilling hensiktsmessig at alveolær ventilasjon er størst i basale lungeavsnitt? [Fordi perfusjonen (blodgjennomstrømningen) også er størst der.] Spørsmål 16: 4.1.16 Vil vevsoksygering bedres ved en hypoventilasjonstilstand dersom det pustes inn ren O 2? [Ja.] Spørsmål 17: 4.1.17 Vil vevsoksygering bedres ved en shunt (blod som ikke er gjenstand for gassveksling i lunger) dersom det pustes inn ren O 2? [I liten grad.] Del 2: Under riving av et betongbygg faller en arbeider to meter ned mot et armeringsjern som går inn i brystkassen på høyre side. Han får store smerter og pusteproblemer. Jernstangen kuttes og han transporteres til sykehus. Mottagende lege konstaterer at en rusten jernstang med en diameter på 10 mm har penetrert høyre brystvegg i 5. intercostalrom med inngang i medioklavikulærlinjen, og orientering i horisontalplanet med en liten vinkel på skrå mot medialt, slik at den sikter mot columna vertebralis dog ikke slik at planum medianum krysses. Spørsmål 1: 4.2.1 Følgende betennelsesceller er typiske for akutt betennelse ved bakteriell infeksjon: (Svar på alle alternativene) Lymfocytter [nedtrekkmeny] Nøytrofile granulocytter [nedtrekkmeny] Plasmaceller [nedtrekkmeny] Lymfocytter = Nei Nøytrofile granulocytter = Plasmaceller = Nei Ja Spørsmål 2: 4.2.2 Etter emigrasjon fra blodkar styres levkocyttmigrasjon til skade-/infeksjonsstedet av kjemotaksiner. Følgende stoffer fungerer som kjemotaksiner: (Svar på alle alternativene) Bradykinin [nedtrekkmeny] Kjemokiner [nedtrekkmeny] Komplement C5a [nedtrekkmeny] Histamin [nedtrekkmeny] Bakterieprodukter [nedtrekkmeny] Prostaglandiner [nedtrekkmeny] Bradykinin = Nei Kjemokiner = Ja Komplement C5a = Histamin = Nei Bakterieprodukter = Ja Ja
Side 32 av 38 Prostaglandiner = Nei Del 3: Under riving av et betongbygg faller en arbeider to meter ned mot et armeringsjern som går inn i brystkassen på høyre side. Han får store smerter og pusteproblemer. Jernstangen kuttes og han transporteres til sykehus. Mottagende lege konstaterer at en rusten jernstang med en diameter på 10 mm har penetrert høyre brystvegg i 5. intercostalrom med inngang i medioklavikulærlinjen, og orientering i horisontalplanet med en liten vinkel på skrå mot medialt, slik at den sikter mot columna vertebralis dog ikke slik at planum medianum krysses. Pasienten får en infeksjon på innstikkstedet. Det er en utbredt hudinfeksjon som affiserer underhudsvev og muskler. Spørsmål 1: 4.3.1 Ved direkte mikroskopi av pusset ser en: Bakterien tilhører gruppe A i Lancefields system. Hvilken bakterie kan dette være? Streptococcus pyogenes.gruppe A-streptokokker (6) Del 4: Under riving av et betongbygg faller en arbeider to meter ned mot et armeringsjern som går inn i brystkassen på høyre side. Han får store smerter og pusteproblemer. Jernstangen kuttes og han transporteres til sykehus. Mottagende lege konstaterer at en rusten jernstang med en diameter på 10 mm har penetrert høyre brystvegg i 5. intercostalrom med inngang i medioklavikulærlinjen, og orientering i horisontalplanet med en liten vinkel på skrå mot medialt, slik at den sikter mot columna vertebralis dog ikke slik at planum medianum krysses. Pasienten får en infeksjon på innstikkstedet. Det er en utbredt hudinfeksjon som affiserer underhudsvev og muskler. Spørsmål 1: 4.4.1 Bakterien er Streptococcus pyogenes. Denne bakterien har M-protein i celleveggen. Dette er en viktig virulensfaktor. Hvordan påvirker M-protein bakteriens virulens? (Svar på alle alternativene) Bevirker spredning av bakterien i vev [nedtrekkmeny]
Side 33 av 38 Blokkerer fagocytose av bakterien [nedtrekkmeny] Aktiverer komplement [nedtrekkmeny] Bevirker adheranse av bakterien til celler [nedtrekkmeny] Noen M-typer er viktige for utvikling av akutt glomerulonefritt [nedtrekkmeny] Bevirker spredning av bakterien i vev = Nei Blokkerer fagocytose av bakterien = Ja Aktiverer komplement = Nei Bevirker adheranse av bakterien til celler = Ja Noen M-typer er viktige for utvikling av akutt glomerulonefritt = Ja Spørsmål 2: 4.4.2 Ved nekrotiserende fasciitt skiller Streptococcus pyogenes ut enzymer som er viktige for spredning av infeksjonen i vev. Hvilke(n) av følgende enzymer er viktig(e) for spredning av infeksjonen? (Svar på alle alternativene) Hyaluronidase [nedtrekkmeny] Koagulase [nedtrekkmeny] Streptokinase [nedtrekkmeny] Pneumolysin [nedtrekkmeny] Hyaluronidase = Ja Koagulase = Nei Streptokinase = Ja Pneumolysin = Nei Spørsmål 3: 4.4.3 S.pyogenes kan produsere ett eller flere pyrogene streptokokktoksiner. Disse kan bidra til sterk betennelsesreaksjon ved å virke som et bakterielt superantigen. Hva er virkningsmekanismen? De pyrogene toksinene binder sammen makrofager og T-celler (3) Makrofagene pog T-celler blir aktivert og produserer store mengder proinflammatoriske cytokiner (3) Spørsmål 4: 4.4.4 Hvilke prøver vil du ta for bakteriepåvisning hos en pasient med nekrotiserende fasciitt og hvordan vil du forsende prøven? Penselprøve fra dypet av såret (3). Kull pensel i bakterietransportmedium (3 Spørsmål 5: 4.4.5 Ved behandling av nekrotiserende faceitt er det ikke nok med antibiotika alene, infisert vev må fjernes kirurgisk. Hva kan være grunnene til at antibiotika alene ikke virker godt nok? (Svar på alle alternativene) Bakterien er innkapslet i fibrin og puss [nedtrekkmeny] Vevet har dårlig blodforsyning [nedtrekkmeny] Enzymer fra granulocytter bryter ned antibiotika [nedtrekkmeny] Andre medikamenter inaktiverer antibiotikumet [nedtrekkmeny] Bakterien er innkapslet i fibrin og puss = Ja Vevet har dårlig blodforsyning = Ja Enzymer fra granulocytter bryter ned antibiotika = Andre medikamenter inaktiverer antibiotikumet = Nei Nei
Side 34 av 38 Spørsmål 6: 4.4.6 Ofte vil hudinfeksjoner være forårsaket av Staphylococcus aureus og Streptococcus pyogenes i blanding. Hvordan kan man skille disse bakteriene fra hverandre mikroskopisk, ved dyrkning og biokjemisk? (Svar på alle alternativene) Gram-farge [nedtrekkmeny] Anordning i Gram-preparat [nedtrekkmeny] Koagulase produksjon [nedtrekkmeny] Fermentering av mannittol [nedtrekkmeny] Vekst i nærvær av 6.5% NaCl [nedtrekkmeny] Lyse av blodlegemer [nedtrekkmeny] Gram-farge = Nei Anordning i Gram-preparat = Ja Koagulase produksjon = Ja Fermentering av mannittol = Ja Vekst i nærvær av 6.5% NaCl = Ja Lyse av blodlegemer = Nei Spørsmål 7: 4.4.7 Hva er mekanismen for at gule stafylokokker kan være resistent mot penicillinase-stabile penicilliner? Hva kaller vi slike bakterier? Endring i penicillinbindende proteiner i bakteriens cellevegg slik at verken vanlig penicillin eller penicillinase stabile penicilliner kan binde seg (3). Slike stafylokokker kalles meticillinresistente stafylokokker (MRSA) (3). Spørsmål 8: 4.4.8 Gule stafylokokker som er resistente mot penicillin vil i noen tilfelle kunne behandles med kombinasjonen trimetoprim/sulfa. Hva er virkningsmekanismene til trimetoprim og sulfonamider? Begge medikamentene virker på folsyremetabolismen hos bakteriene. Sulfonamider hemmer et tidlig trinn i folatsyntesen, (hemmer enzymet dihydropteroat syntetase som katalyserer dannelse av folat fra paraaminobenzosyre) (3 poeng), trimetoprim hemmer aktiverende reduksjon av folat til tetrahydrofolat (ved dihydrofolat reduktase) (3 poeng). Spørsmål 9: 4.4.9 Hvilket av aktiveringsproduktene i komplementsystemet gir den kraftigste inflammatoriske responsen? C3a C4a C5a C5a Spørsmål 10: 4.4.10 Hvilke celler kan presentere bakterielt antigen bundet i kompleks med naturlig antistoff og aktivere antigenspesifikke B celler slik at de utvikles til plasma celler? CD8 T-celler CD4 T-celler
Side 35 av 38 Makrofager Follikulære dendrittiske celler NK-celler Follikulære dendrittiske celler Spørsmål 11: 4.4.11 Hva kjennetegner immunresponsen etter interaksjonen mellom T celler og dendrittiske celler i en lymfeknute under en bakteriell infeksjon? Forhøyet T-celle reseptor affinitet Somatisk hypomutasjon av B-celle reseptor Raskere aktivering av NK-celler Migrasjon av T-hjelpe-celler Migrasjon av T-hjelpe-celler Spørsmål 12: 4.4.12 Under en bakteriell infeksjon og etter gjenkjenning av antigen blir B-celler aktivert i lymfeknutens korteks ved interaksjon med hvilke celler? B-celler T-hjelpe-celler Makrofager Ganulocytter NK-celler T-hjelpe-celler Spørsmål 13: 4.4.13 Hvor i komplementsystemet finner vi C4-molekylet? (Svar på alle alternativene) Klassisk vei [nedtrekkmeny] Lektin-vei [nedtrekkmeny] Alternativ vei [nedtrekkmeny] Klassisk vei = Ja Lektin-vei = Ja Alternativ vei = Nei Spørsmål 14: 4.4.14 TNF-alfa er et viktig cytokin i betennelsesprosesser. Ved enkelte sykdommer, f.eks. leddgikt, brukes medikamenter rettet mot TNF-alfa. Hva slags strategier benyttes i dag? Antistoffer mot TNF-alfa, binder og nøytraliserer TNF-alfa Antistoffer mot TNF-alfa-reseptor, binder reseptoren, hindrer binding av TNF-alfa til reseptor Medikamenter som hemmer nedstrøms signalveier fra TNF-reseptorer Antistoffer mot TNF-alfa, binder og nøytraliserer TNF-alfa
Side 36 av 38 Spørsmål 15: 4.4.15 Bildet viser utsnitt av et organ fra et barn. Hva heter organet? Beinmarg Hypofyse Lymfeknute Milt Thyroidea Thymus Thymus Spørsmål 16: 4.4.16 Du ser et bilde tatt med høy forstørrelse fra en lymfeknute. Hvilke strukturer er markert med bokstaver (A-C)? A = [nedtrekkmeny] B = [nedtrekkmeny]
Side 37 av 38 C = [nedtrekkmeny] A = Germinalsenter B = Randsinus C = Høyendotelvenyle Del 5: Under riving av et betongbygg faller en arbeider to meter ned mot et armeringsjern som går inn i brystkassen på høyre side. Han får store smerter og pusteproblemer. Jernstangen kuttes og han transporteres til sykehus. Mottagende lege konstaterer at en rusten jernstang med en diameter på 10 mm har penetrert høyre brystvegg i 5. intercostalrom med inngang i medioklavikulærlinjen, og orientering i horisontalplanet med en liten vinkel på skrå mot medialt, slik at den sikter mot columna vertebralis dog ikke slik at planum medianum krysses. Pasienten får en infeksjon på innstikkstedet. Det er en utbredt hudinfeksjon som affiserer underhudsvev og muskler. Spørsmål 1: 4.5.1 Hvilke av prosessene nedenfor foregår i thymus? (Svar på alle alternativer) Presentasjon av antigener [nedtrekkmeny] Migrasjon av celler [nedtrekkmeny] Rekombinasjon av antigenreseptorer [nedtrekkmeny] Proliferasjon av celler [nedtrekkmeny] Apoptose av celler [nedtrekkmeny] Sekresjon av stoffskiftehormoner [nedtrekkmeny] Presentasjon av antigener = Riktig Migrasjon av celler = Riktig Rekombinasjon av antigenreseptorer = Riktig Proliferasjon av celler = Riktig Apoptose av celler = Riktig Sekresjon av stoffskiftehormoner = Galt Spørsmål 2: 4.5.2 Bildet viser en del av et H&E farget snitt fra et lymfatisk organ. Hvilket organ er snittet hentet fra?
Side 38 av 38 Milt Thymus Lymfeknute Tonsille Beinmarg Tonsille