Redningstjeneste ved snøskredulykker

Like dokumenter
Tiltak og betydning for skadeutvikling

Velkommen til Sikkerhetsdag for SMS tema: Skred. Et snøskred er en snømasse i bevegelse ned ei fjellside 1

Økning av redningsaksjoner de siste årene. Hva skjer?

Skredstandard. Lunde & Skjelbakken Ressursgruppe skred, NRKH

Nesten-ulykke snøskred, Engelberg, Sveits, 5.februar 2016

Rapport - Snøskredulykke Kleivhøi i Vågå

H :28 SKREDKORT SKREDKORT SKREDKORT SKREDKORT SKISSE / ORGANISERING KORT 2 KORT Sikkerhet 2. Søk 3. Redning KORT 3 KORT 4

ARBEIDSINSTRUKS FØRING OG KURS

Risikovurdering på topptur Erfaringer fra Fjellsportgruppa i Troms Turlag

Mannen ble fløyet med luftambulansen til UNN hvor han ble erklært død. Dødsårsak antas å være resultat av mangel på luft (asfyksi).

Redningstjeneste ved snøskredulykker Om utviklingstrekk, ressursstyring og sikkerhet. Albert Lunde

SKREDULYKKE OPPLJOSEGGA, STRYNEFJELLET 23. APRIL 2011

Redningstjeneste i Nord

Rapport dødsulykke på Russelvfjellet, Nord-Lenangen, Lyngen kommune

Varsling og prioritering av redningsressurser ved snøskredulykker

Været før og under hendelsen: Det var snøvær, noen kuldegrader og vind da ulykken skjedde. Detaljerte værdata finnes i figur bakerst i rapporten.

FAGKURS SKREDLEDER Utdanningsplan

IKAR Rapport Delegatforsamling 2008 IKAR DEN INTERNASJONALE FJELLREDNINGSKOMMISJONEN

Kursplan for operative ledere i NRH

Bilde av ulykkesstedet Foto: Albert Lunde, Nord-Gudbrandsdal Alpine Redningsgruppe

Mjølfjell Gruppene starter på post med samme nummer som gruppen. Den voksne som følger gruppen må huske gruppenummer.

Snøskred dødsulykke Sydalsfjellet, Lofoten,

Del 5, Lavineprogrammet

KAMERATREDNINGSKURS SKRED

SNØSKREDULYKKER I NORGE VINTEREN 2003/04

FØRSTEINNSATS 1/3, HURTIGSØK STOPP! - SE! - TENK!

SKREDULYKKE KVALØYA TROMS TORSDAG

Nord-Trøndelag politidistrikt. Tverrfaglig samvirke på skadested

SKREDULYKKE YTSTEVASSHORNET, SYKKYLVEN TORSDAG

SKREDULYKKE FAGERFJELLET, TROMSØ LØRDAG

Kjell Øystein Netland Tromsø RødeKors Undervisning Januar Feltkurs

SKREDULYKKE LANGFJELLAKSLA, KATTFJORDEIDET SØNDAG 17. MARS 2013

SKREDULYKKE MIDDAGSTIND TROMS LØRDAG 18. FEBRUAR

Norges speiderforbund: Sikkerhet på tur. > sjekkliste for speidere på tur. Sikkerhetsrutiner i Norges speiderforbund

Sikkerhet ved skredredningsaksjoner Et systemansvar? Gyavatnet, Rogaland, 15. januar 2011 En brøytebilsjåfør omkom under arbeid Foto: NRK

Skredkort SKISSE / ORGANISERING KORT 1 S/M. Kanter - gul Teig - grønn Søkelinje - rød Funn - blå. Primæroppgaver: -- Sikkerhet -- Søk -- Redning

Rapport om nesten-ulykke snøskred ved Rundfjellet på Breivikeidet, Tromsø kommune

Snøskred Sjusjøen 13. Februar 2016

NASJONAL STANDARD FOR REDNINGSTJENESTE VED SNØSKREDULYKKER

Retningslinjer for nedgraving av levende figurant under skredøvelse - i regi av Røde Kors Hjelpekorps

FAGKURS SKRED Utdanningsplan

FØRSTEINNSATS 1/3, HURTIGSØK

Problem løst eller fortsatt i startgropen?

SKREDULYKKE EIKEDALEN, HORDALAND FREDAG

Nasjonal veileder for helsetjenestens organisering på skadested - Høringsversjon. Skandinavisk akuttmedisin

SNØSKREDULYKKER I NORGE VINTEREN 2005/06

Skredulykke ved Gråskallen i Hol Odd Halvard Seterdal Politioverbetjent / innsatsleder Ål lensmannskontor Sør-Øst politidistrikt

22 G2 HELSE, MILJØ OG SIKKERHET

Kurs i vinterdrift. Kapittel G: Drift av høgfjellsveger Kap H 1

Innsats Erfaringer fra Norsk Folkehjelp NORDRED

Skred i Kroken. Tor André Skjelbakken Skredgruppa, Troms Røde Kors Hjelpekorps

Ressursgruppe skred november 2015 Nyeste versjon finnes på

Rapport om snøskred ved Rasletind i Øystre Slidre, søndag

Bruk av risikoanalyser i KRIK

Kartutsnitt fra Tuddal med funnsted omtrentlig merket med rød pil.

Nasjonal prosedyre for nødetatenes samvirke ved Pågående livstruende vold (PLIVO)

SKREDULYKKE RAULAND LØRDAG

Røde Kors Hjelpekorps Rapport Delegatforsamling 2010 IKAR DEN INTERNASJONALE FJELLREDNINGSKOMMISJONEN

SKREDULYKKE TOTTENVEGGEN HEMSEDAL MANDAG 24. DESEMBER

:06 QuestBack eksport - Fagforbundet og FBI ser på helse-norge

Frivillige Organisasjoners Redningsfaglige Forum. Frivillig innsats ved katastrofer med utgangspunkt i erfaringene fra 22.7

Yngleregistreringer av jerv i Norge i 2003

Skred, skredkartlegging og Nasjonal skreddatabase

RAPPORT FRA MEDISINKOMMISJONEN IKAR 2015

Hvor viktig er brannvesenet for kommunens beredskap?

SKREDULYKKE TROMDALEN SENJA, TIRDAG

Redningsteknisk kapasitet og statistikk. Redningsteknisk rådgiver Dan Halvorsen Luftambulansetjenesten HF Bodø 21. november 2018

Albert Lunde Norske redningsmannskapers skredrisikovurdering og -håndtering ved skred-over-veg-aksjoner

Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset I Vestfold helseforetak (SiV HF). Lov om helsemessig og sosial beredskap av 23.

HRS-LRS operativ sammenheng

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Brannvesenkonferansen 13. mars 2012

TILTAKSPLAN TIL KYSTVERKET VAKTHAVENDE. e-post: Telefon: Faks:

ENHET/AVDELING NATIONAL POLICE DIRECTORATE

Rapport skredulykke. Skredulykke Haugastøl. Ulykkesoppsummering: Redningsoppsummering:

Beredskap Offentlige myndigheter og næringsliv - forebygging og beredskap mot terror og spionasje

Det er enkelt å lage beredskapsplan, og den skal jo være enkel. Av Ole Bjørn Kaasa Seniorrådgiver, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon

MONTERINGSANVISNING TERMLIFT

AVLØPSOVERFØRING NORHEIMSUND SENTRUM ARBEIDER PÅ LAND

Q1 Ditt kjønn: Studentundersøkelsen / 26. Answered: 1,124 Skipped: 0. Kvinne. Mann 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% 79.

Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2014 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud

Tromsø Brann og redning. Farlig avfall Brannfare og brannberedskap

SKREDULYKKE SKOGSHORN HEMSEDAL TORSDAG 3. JANUAR

SNØSKREDULYKKER I NORGE VINTEREN 2008/09

SKREDULYKKE JØNNDALEN UVDAL, LØRDAG

Læring for bedre beredskap

Beredskap og kart/geodata. Fylkeskartsjef Geir Mjøen

MIDLERTIDIG SAMBANDSREGLEMENT DEL III REGIONALT NIVÅ TELEMARK

Hospitering i fagopplæringen Gardermoen, 29.januar Anna Hagen Tønder Torgeir Nyen

Steinsprangområde over Holmen i Kåfjorddalen

The Barents Euro-Arctic Region

Innhold. Del 1 Før ferden... 17

Forord Beredskapsplanen beskriver hvordan man ber om bistand fra Sivilforsvaret i Oppland.

Cogic).0t( J3/ 1--/ k")l-)gcl L2 n-om. I nnholdsfortegnelse. Tjenesteavtale 11. Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

nina minirapport 077

SPORTSBRANSJENS SKREDBROSJYRE

TRENINGSPROTOKOLL BILCROSS / RALLYCROSS / CROSSKART

Oppfølging av ulykker

1. Lite sannsynlig Hendelsen inntreffer sjeldnere enn en gang pr. 50 år

Luftforsvarets 330 skvadron 2014

FAGPLAN POLITIHØGSKOLENS VINTERUTDANNING FOR POLITIETS TJENESTEHUNDER TRINN I

Transkript:

Redningstjeneste ved snøskredulykker Statusrapport 2007 Albert Lunde

Antall Norske skredulykker 1996-2006 209 HRS-registrerte aksjoner og 42 omkomne, funnmåter HRS-registrerte aksjoner 35 30 25 20 15 10 5 0 96/97 97/98 98/99 99/00 00/01 01/02 02/03 03/04 04/05 05/06 Omkomne Synlige deler Sonding Hund SM-utstyr Snøradar Lineær (HRS-registrerte aksjoner) Lineær (Omkomne) År Kilder: HRS S+N, NRKH, NRH, NLA, NGI, Politiet Albert Lunde, NRKH

Personen aus Lawinen gerettet, lebend oder tot People killed / Personnes mortes / Personen getötet Reporting Country Avalanche incidents w here rescue teams are involved: Avalanche Callouts Number of Avalanche Rescue Operations People caught: People rescued by rescue teams (alive) People recovered by rescue teams (deceased) Backcountry skiing or snowboardin Freeride (off piste) On Alpinist skirun (without ski/ On road Buildings Nombre d'accidents d'avalanche dans lesquelles des équipes de sauvetage* étaient engagées Nombre d intervention d'une équipe de sauvetage sans une action sur l avalanche a été effectué Nombre de sauvetage d'avalanches Persones pris par l'avalanche Personnes sauvées par des équipes de sauvetage* (vivante) Personnes retrouvées par des équipes de sauvetage* (morte) Randonnée Hors piste Sur Piste Alpiniste (sans ski/board) Sur route Bâtiments Law inenunfälle bei w elchen eine Rettungsmannschaft aufgeboten w urde: Ausrücken einer Rettungsmannschaft ohne geleisteten Einsatz Anzahl Law inenrettungseinsätze Erfasste Personen Gerettete Personen Geborgene Personen Tourenfahrer Variantenfahrer Piste Auf durch durch Rettungsmannschaft* Rettungsmannschaft* (lebend) (tot) Bergsteige r Auf der Strasse In Gebäude n Andorra Bulgarien Canada Deutschland 19 5 11 5 6 2 1 0 3 0 0 Espania France 168 62 106 198 141 57 20 27 1 5 0 0 Great Britain Ireland Italia Kroatien Liechtenstein 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Norway 23 11 12 23 17 2 2 0 0 0 0 0 Österreich 122 226 52 22 Polen 2 0 1 5 3 2 0 0 0 2 0 0 Rumänien 2 0 2 5 4 1 1 0 0 0 0 Schweiz 5 16 0 0 0 0 Slowakien 1 0 1 8 0 7 0 0 0 0 0 0 Slowenien 3 3 1 2 2 0 0 0 0 0 Sweden 5 5 5 8 0 0 0 1 0 0 0 0 Tschechien 2 2 2 3 2 1 1 0 0 0 0 0 USA unknown unknown unknown unknown 0 12 7 2 0 1 0 0 Total 40 47 1 11 0 0 percents 26,3 30,9 0,7 7,2 0,0 0,0

Antall Geografisk fordeling 46 snøskredaksjoner pr LRS i Sør-Norge 2002/2003-2005/2006 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 0 1 Fylke Vest-Oppland Hedmark Gudbrandsdal Søndre Buskerud Nordre Buskerud Telemark Hordaland Sogn og Fjordane Sunnmøre Nord-Møre og Romsdal Sør-Trøndelag

Norwegian avalanche accidents 2000-2006 31 fatalities Backcountry 6; 19 % Others (eg. snowshoer/on foot) 2; 6 % 2; 6 % Hunter Roads 8; 27 % Off-piste 3; 10 % 4; 13 % Snowmobile Climber 6; 19 %

Individuelle forhold og mulige tiltak Går rundt Har kunnskap og evne Har ikke kunnskap og evne Folk flest? Liten risikovilje Høy risikovilje Fokus på Human factors Fokus på veivalg / terreng Fabrikkjører (og wannabees ) Fokus på timing Fokus på konsekvensreduksjon Fokus på Human factors Påvirke sosialt nettverk Regulering / kontroll Opplysningsarbeid / Media Tilfør kunnskap / ferdselskompetanse Bevisstgjøring Kamikaze P2P Alle skredulykker Tilfør kunnskap / ferdselskompetanse Bevisstgjøring Påvirke sosialt nettverk Regulering / kontroll

FORVENTET OVERLEVELSESTID HOS SKREDOFRE 00-30 min: 50 % døde 30-45 min: 75 % døde Sveits: 52 % av helt begravde skredofre dør 4% av delvis begravde skredofre dør Overlevelsesfase Asfyksifase Latensfase "Triple H syndrome Hypoxia Hypercapnia Hypothermia H. Brugger, IKAR 2002

Overlevelsesmuligheter for skredofre i Norge Hvem kan redningstjenesten redde? Beredskapsvurdering: Forventet overlevelsestid og antatt redningstid Redningstiden for norske hjelpestyrker > 35 min. Skredofre med frie luftveger og lukket luftlomme Foto: A. Lunde Eks. fra organisert redning i Sveits: raskeste : 11 minutter Er det mulig å redde de uten luftlomme ved organisert redning i Norge? Redningsaksjon: vellykket dersom den fører til raske funn og overlevelse

Rescue responsetime Norwegian Avalanche Accidents 2005/2006 HRS Sør-Norge HRS Nord-Norge 8 15 Rescue Team on duty near by Within the city of Trondheim Shortest 118 192 Longest 27,5 33 Median 58 52 Mean 50 100 150 200 Minutes

Forholdet mellom ulike tiltak og sannsynlighet for å overleve. Tiltak Mål og Metoder Utstyr og kompetanse Forebyggende tiltak Unngå å løse ut skred Trygge vegvalg og god fjellskikk Kart, kompass, høydemåler Opplæring, erfaring, kjennskap, holdning Sikring Kameratredning Unngå å bli begravd Unngå mekaniske skader Redning innen 15 minutter ved rask og systematisk innsats av turkamerater Beskyttelsesutstyr ABS-ballong Avagear Avalung Opplæring/trening SM-utstyr Avalanche ball Søkestang Spade Førstehjelpsutstyr Opplæring/trening Organisert redning Redning innen 45 (90) minutter ved godt forberedt og gjennomført organisert redningsinnsats Lavinehund Elektronisk søkeutstyr Søkestang Spade Førstehjelpsutstyr Store mannskapsstyrker 1 Sannsynlighet for å overleve 0

Sikkerhetsutstyr Skiturister og sikkerhetsutstyr i Jotunheimen Påsken 2005 Annet Stegjern Isøks Tau 7 8 Rep.utstyr ski Tranceiver Søkestang Spade GPS Kompass Kart Hodelykt 10 10 Førstehjelpsutstyr Liggeunderlag Vindsekk 17 21 22 35 Sender-mottaker-utstyr: 14 % 0 10 20 30 40 50 60 70 80 44 Antall personer (totalt 73) 50 51 52 62 63 69 N=73 NRKH / A. Lunde 2005

L A W I N E N V E R S C H Ü T T U N G A K Z E P T I E R E N! 54 % M o r t a l i t ä t b e i G a n z v e r s c h ü t t u n g ( 1 9 9 4-2 0 0 3 )

L A W I N E N V E R S C H Ü T T U N G V E R M E I D E N! 95 % Ü b e r l e b e n e i n e T e i l v e r s c h ü t t u n g ( A i r b a g 98 % )

L a w i n e n v e r s c h ü t t u n g v e r m e i d e n! A B S - L A W I N E N A I R B A G M o r t a l i t ä t s i n k t v o n 2 9 % a u f 2 %!

N o t f a l l a u s r ü s t u n g V e r l ä n g e r u n g d e r Ü b e r l e b e n s z e i t a u f > 6 0 M i n u t e n!

S t a n d a r d - N o t f a l l a u s r ü s t u n g A k t i v e u n d p a s s i v e S u c h e m ö g l i c h! ( Ü b u n g? )

60 Minuten 50 Minuten 15 Minuten 26 Minuten G r a b e z e i t l i e g t i m m e r ü b e r S u c h z e i t!

S t a n d a r d - N o t f a l l a u s r ü s t u n g 3-pkt grovsøk 5-manns søkelinjer Punktsøk E m p f o h l e n e L ä n g e m i n d. 2 4 0 c m

Søkemetoder ved skredsøk offer metode ikke s/m eller reflektor reflektor (ev. elektronisk utstyr) s/m s/m & RECCO lavinehund s/m RECCO søkelinje (?) (?) (Adapted from Freudig and Martin, 1995) supplemental rescue technology

Norwegian avalanche accidents 1996-2006 205 incidents - 42 fatalities - companion and organized rescue Methods of location Transceiver 5 % Snowradar 2 % 24 % Dog Probing 21 % Visible parts 48 % Albert Lunde, NRKH

SØK MED SØKESTANG 3 punkt GROVSØK: Fingerspissavstand. 3 hull pr søk-kommando. Ca 50x70cm, Maks 2 meter dybde. Søkelag på opptil 5 personer. Merking for hvert 4 søk med røde flagg. Hurtighet er viktig, bruk mindre tid på innretning. Overdreven forsiktighet sinker søket og må unngåes. Kjør flere 3 punkt grovsøk FØR du vurderer finsøk. PUNKTSØK: Punktsøk fortsetter der det er aktuelt. FINSØK: Skulder mot skulder, 3 hull pr søk-kommando. Ca 25 x 25 cm, hele stanga (3m) ned. 70 70

Vekt 1.6 kg RECCO Detektor Batteri levetid 3-4 timer Ladetid 1-2 timer Lagre i romtemperatur (Alltid i laderen) i dag; tørrbatterier Rekkevidde: Våt snø opp til 10 m Tørr snø opp til 20 m Luft opp til 200 m supplemental rescue technology

Søk fra helikopter Overflatesøk (visuelt søk m/ hjelpemidler) Elektroniske søkemidler (RECCO og SM)

Finner ikke hvorfor? Leter på feil sted hvorfor? Problemstilling Feil oppfatning av situasjonen hvorfor? Overser og feiltolker informasjon hvorfor? Hovedoppgaven: Finne ( spor etter ) den savnede Sikre spor / Sikker informasjon: Synlige kroppsdeler Synlige gjenstander Treff med søkestang Signal fra sender-mottaker / el. søkeutstyr Vitneobservasjon med opplysninger om medrivningspunkt, forsvinningspunkt Usikre spor / Usikker informasjon: Markering av hund Spor inn Tolking / sannsynlighetsberegning (strømning etc)

Eksempler fra aksjoner hvor usikre spor fikk stor betydning Perset i Hovet 30.03.94: Fra Rapport (SKL): Snøskredkonferanse 1994.1: Hunden hadde her krafset litt samt undersøkt nøye. Nytt søk med til sammen 5 hunder ble iverksatt uten resultat, annet enn ny interesse i samme område. Man ser seg blind på et område der hundene viste interesse. Jølster, Sogn og Fjordane 13.03.04: Utdrag fra politirapport (Hundefører): Han (SKL) forklarte at det var tatt ut et primærområde i skredet. OUL (SKL) forklarte videre at det var gjort markering av 4 lavinehunder på et sted i primærområdet. Dette stedet ble nå perforert/sondet av søkemannskaper, uten at det var gjort funn. Videre var det vist interesse av en hund i et område et stykke oppe i høyre kant av skredet. Savnede ble funnet i skredtunga utforbi primærteigen. Det forelå ingen opplysninger som kunne inngi et annet primærområde enn det som var tatt ut. Vatnahalsen, Sogn og Fjordane, 03.03.05: Fra rapport / foredrag redningsmann NLA : Melding om funn (hund markerte) i det helikopteret gikk inn for landing. Viktig å skille mellom markering og funn

Utdrag fra foredrag: IKAR Ettermøte 2004 v/ Mats Hjelle Utfordringer: Grunnutdanning Realistisk trening Samtrening Øvelse øvelse øvelse Aksjon = Samvirke Enkelte tiltak for bedre samhandling: Innsatspersonell: Koordinert og styrt innsats Mønster for samhandling Hundefører: Skille mellom markering og funn Fagleder / SKL: Basere søket på sikre opplysninger

FØRSTEINNSATS VED SNØSKREDULYKKE Mål: Bruke tilgjengelige mannskaper og søkemidler optimalt (raskt funn) TILTAK VED IGANGSETTING AV SØK RKH / Luftambulanse / 330 / Politi Hundefører Felles / Begge Sikkerhetsvurdering Sikkerhetsvurdering Vurdering av skredområdet og opplysninger Vurdering av skredområdet og opplysninger Foreløpig valg av primær søketeig SM på mottak / SØK Foreløpig valg av primærsøketeig SM på mottak / SØK Valg av søkemønster Samkjør videre tiltak med hundefører Valg av søkemønster...\aktuelle søkemønster hund.ppt Rettled andre mannskaper i.f.t. hundesøk

FØRSTEINNSATS VED SNØSKREDULYKKE Mål: Bruke tilgjengelige mannskaper og søkemidler optimalt (raskt funn) TILTAK VED SØK RKH / Luftambulanse / 330 / Politi / Andre Hundefører Individuell aktivitet i samhandling Hurtigsøk ( og SM-søk) Grovsøk m/ hund (inkl. skredtunge) Overflatesøk grundig (og SM-søk) Punktsøk Merking (funn, ytterkanter, skispor ) Gjenstander kontrolleres og merkes, men flyttes ikke! Merking (funn, undersøkelser ) Gjenstander kontrolleres og merkes, men flyttes ikke! Valg av primær søketeig (Fagleder skred) Søkelinjer i primærteigen - 3-punkt grovsøk Forberede større organisert innsats (samleplasser mv.) (Fagleder skred) Valg av primær søketeig (Fagleder skred) Søk i primærteigen Forberede rullering, parallellsøk (Leder hund)

FØRSTEINNSATS VED SNØSKREDULYKKE Mål: Bruke tilgjengelige mannskaper og søkemidler optimalt (raskt funn) TILTAK VED MARKERING / UNDERSØKELSE AV HUND RKH / Luftambulanse / 330 / Politi / Andre Hundefører Samhandling! Melder om markering Sjekker området med punktsøk / søkelinje Punktsøk med søkestang inntil andre overtar Merker avsøkt område med røde flagg Merker stedet med blått flagg Melder videre til fagleder skred / tegner skisse Søker videre i primærteig

FØRSTEINNSATS VED SNØSKREDULYKKE Mål: Bruke tilgjengelige mannskaper og søkemidler optimalt (raskt funn) TILTAK VED BEKREFTET FUNN (søkestang/synlig) - flere savnede RKH / Luftambulanse / 330 / Politi / Andre Hundefører Samhandling! Melder funn Varsler lege / medisinsk personell Starter graving på skrå ned mot stangtuppen Sjekker evt sørger for luftlomme og pusterom Lar søkestangen stå Starter graving på skrå ned mot stangtuppen Fortsetter søk så snart gravelag er i gang Etablerer frie luftveger Utgraving / førstehjelp / transport Merker stedet med blått flagg Tegner på skisse

FØRSTEINNSATS VED SNØSKREDULYKKE Mål: Bruke tilgjengelige mannskaper og søkemidler optimalt (raskt funn) TILTAK VED BEKREFTET FUNN (søkestang/synlig) - kun én savnet RKH / Luftambulanse / 330 / Politi / Andre Hundefører Samhandling! Melder funn Varsler lege / medisinsk personell Starter graving på skrå ned mot stangtuppen Sjekker evt sørger for luftlomme og pusterom Etablerer frie luftveger og pusterom Lar søkestangen stå Starter graving på skrå ned mot stangtuppen Sjekker og evt sørger for luftlomme og pusterom Etablerer frie luftveger og pusterom Utgraving/førstehjelp/transport

Mål for videre arbeid: Økt sikkerhet ved gjennomføring av aksjoner: Verktøy for risikovurdering Redusert responstid: Varslingssystemer og beredskap Økt effektivitet på skadestedet: Økt samhandling med felles mønster for førsteinnsats Nasjonal Standard for Redningstjeneste ved Skredulykker Høring Innføring Øving Foto: Troms RKH Skredgruppe

Lavinehunden Alle raser Opplæring i Norske Redningshunder, Politiet, Forsvaret De fleste godkjent etter 3-5 år Søke 150x150 m og finne inntil 3 savnede på 30 min Påvirkelig av instinkter, lukt, lyd, bevegelse Rutiner, trygghet, situasjonsgjenkjenning

Tiltak og betydning for skadeutvikling 100% Forebyggende tiltak Unngå å løse ut skred Unngå skredfarlig område ved trygge vegvalg Kart, kompass, høydemåler Opplæring, erfaring, kjennskap til metoder for skredfarevurdering Sikring Unngå å bli begravd Unngå mekaniske skader Sikre seg luftlomme ABS-ballong, Avagear (Flyteputer) Beskyttelsesutstyr (Hjelm, ryggskinne) Avalung (kunstig luftlomme) Opplæring/trening Kameratredning Redde skredtatte uten luftlomme Lokalisering og framgraving innen 15 minutter ved rask og systematisk innsats av turkamerater Sender-Mottaker-utstyr Søkestang Spade Førstehjelpsutstyr Opplæring/trening Organisert redning Redde skredtatte med luftlomme Lokalisering og framgraving innen 35-90 minutter ved godt forberedt og gjennomført organisert redningsinnsats Lavinehunder Elektronisk søkeutstyr Søkestenger og spader Førstehjelpsutstyr / -kompetanse Store mannskapsstyrker m/opplæring 0% A. Lunde - NRKH Tid

Rv 15 Grasdalen, Stryn 25.02.02 Når er det trygt? Hvem bestemmer at det er trygt? Beslutningsprosess? Metoder for å håndtere risiko? 1 30 300 3000 Foto: Politiet

Alarmeringsfasen / meldingsmottak Filter 1 Spørsmål Inkluderende faktorer Ekskluderende faktorer Hvordan er været? Pent vær. Lite nysnø, lite vind Mye nysnø. Vind (> frisk bris). Snødrift. Hvordan er terrenget? Enkelt, oversiktlig, få skredområder, enkel og rask adkomst Komplisert, uoversiktlig, mange mulige skredområder, vanskelig og lang adkomst Lys og sikt? God sikt, dagslys Dårlig sikt, mørke Hvilken skredtype? Lite enkeltskred. Skiløperutløst. Stort, flere skred. Naturlig utløste skred i området. Handling: Iverksett umiddelbar mobilisering og utrykning for innsats på skadested Mulig risikofylt oppdrag. Iverksett mobilisering og utrykning til trygg møteplass, men nærmere risikovurdering skal foretas før videre utrykning og innsats på skadested.

Antall Litt unøyaktig statistikk. 46 Snøskredaksjoner fordelt på risikovurdering 2002/2003-2005/2006 35 30 25 20 15 10 5 0 1 Risikovurdering

Plan Miljø Oppdraget Risikovurdering Filter 2 Faktorer 1-5 Lav - høy risiko Har vi en gjennomarbeidet og sikkerhetsmessig akseptabel plan, basert på god etterretning? Terreng, sikt og lysforhold, vær, skredfaregrad, adkomst, mulighet for ly, kjent/ukjent terreng Kompleksitet: non-standard oppdrag, improvisasjon nødvendig? Kvalitet på etterretning? Luft/bakkeredning? 3 3 3 Ressurser Utrykningstid, egnet transportmiddel. Kompetanse til ledelse, mannskap og egnet utstyr. Mobildekning, mulighet for kontinuerlig samband gjennom hele oppdraget 2 SUM 11

Risikohåndtering Faktorer, alternative tiltak 1-5 reduksjons-faktor Plan Mer etterretning, mer tid til detaljplanlegging (kartstudier m/ faresonering), begrenset innsats Miljø Alternativt vegvalg. Vente på bedre vær-, sikt- (flyforhold) og snøforhold. Skaffe tilgang til ly. Minimer eksponeringstid -2-1 Oppdraget Ressurser Vent til bedre etterretning er tilgjengelig. Parallell varsling og utrykning (sprer risiko lettere å snu), helikoptertransport (ferdsel langs bakken unødvendig) Finnes det alternative ressurser som er bedre egnet? Vent på etablering av kommunikasjonssystem (link), lysutstyr m.v -2 0 Reduksjon -5

Risikohåndtering og revurdering Risikovurdering 11 Risikoreduksjon -5 Skadereduserende tiltak er tiltak som ikke forhindrer at en hendelse inntreffer, men som kan redusere konsekvensen av hendelsen. Slike tiltak vil også bidra til å redusere den individuelle risikoen Skadereduksjon Personlig verneutstyr, sender/mottaker Begrense antall som eksponeres SUM RESTRISIKO 5-1 Vurdering av oppdraget etter risikoreduserende tiltak Etter at risikovurdering og risikohåndtering er gjennomført kan oppdragets restrisiko vurderes. Vi har valgt å dele inn risikoen i fem trinn: 1-4 Liten 5-8 Moderat 9-12 Markert 13-16 Stor 17-20 Meget stor

Nyttedefinisjon Når det gjelder nyttedefinisjonen har tatt utgangspunkt i en triage-betraktning, som delvis baseres på statistikk over overlevelse i skred som en funksjon av tid, og vurdering av evt gunstige faktorer. Sannsynlighet for overlevelse Mulig situasjon Stor Stor sannsynlighet for livredding ved rask innsats Begravd mindre enn 30 min, har ABS (flyteputer), har sender evt RECCO-brikker. Lite skred, grunne snømasser (liten overdekning), jevn, slett skredbane. Har f.eks. avalung. Har hjelm. Middels 20-50% sannsynlighet for livredding Helt begravd mer enn 30-60 min. Har sender evt RECCO-brikker. Har hjelm. Liten <20% sannsynlighet for livredding Helt begravd mer enn 60 min. Stort skred. Skredbane med stup, skrenter, steinur og trær. Dødelige skader sannsynlig. Har ikke spesielt sikrings-/redningsutstyr. Tynnkledd.

Risiko \ Nytte Stor Middels Liten Liten Moderat Markert Stor Meget stor Gjennomførbar, vanlige skadereduserende tiltak Gjennomførbar, vanlige skadereduserende tiltak Gjennomførbar, alle tilgjengelige skadereduserende tiltak, re-evaluer og begrens eksponering Bare gjennomførbar ved konsensus og med alle tilgjengelige skadereduserende tiltak og ekstra redningsberedskap. Reevaluer og begrens eksponering Gjennomførbar, vanlige skadereduserende tiltak Gjennomførbar, alle tilgjengelige skadereduserende tiltak, re-evaluer og begrens eksponering Ikke gjennomførbar i nåværende situasjon. reevaluer Gjennomførbar, alle tilgjengelige skadereduserende tiltak, re-evaluer og begrens eksponering Ikke gjennomførbar i nåværende situasjon, reevaluer

Filter 3 : Våkne vegvalg God kommunikasjon Trening