Risikovurdering på topptur Erfaringer fra Fjellsportgruppa i Troms Turlag

Transkript

1 Risikovurdering på topptur Erfaringer fra Fjellsportgruppa i Troms Turlag Christoph Michael Wahl Yngve Antonsen Skredinstruktører i DNT Fjellsport lyngsalpen@gmail.com

2 Forebyggende aktiviter i Fjellsportgruppa Dagskurs skred lav-terskel-tilbud Foredrag og innspill om skred1-2 ganger i året Ettermiddag med trening av SSS og redningsøvelser Dagsturer med øvelse av rutevalg, terrengvurdering og redning Grunnkurs snøskred (3 dager) Skredworkshop (3-4 dager) Metodekurs snøskred Veilederkurs snøskred

3 Fjell, vær og klima i Troms: karakteristikk Alpeaktig fjellkarakter mye bratt fjell og spisse tinder på topptur oftest kontinuerlig i potensielle utløpssoner ofte på tur i helling >30 grader både områder med kystklima og innlandsklima

4 Fjell, vær og klima i Troms: karakteristikk Sol / Mørketid: ingen sol/oppvarming på dagtid: redusert solrelatert stabilisering av snødekket mildvær/regn kan stabilisere korte dager, reduserte siktforhold, kveldsturer med hodelykt

5 FSG: Turplanlegging: 3 x3 Bratte vinteraktiviteter planlegges med Munters 3 x 3 metode hos oss. Vurdering av terreng og rutevalg på kartet og på tur, vær og vind og snø, samt den menneskelige faktoren anseer vi som de mest fremtredende faktorer for å redusere skredfaren på individnivå.

6

7 FSG: Turplanlegging: 3 x3 Trinn 1: Turplanlegging hjemme i henhold til estimert skredfare (værvarsel med vind, nedbør, sikt, estimert skredfare, turkart, rute, bratthet) Risikomementer: Feilvurdering av forholdene Menneskelig faktor: Tiltak: «vanskelig å snu etter å ha kjørt bil i 2 timer»; «må på denne toppen» Plan B i tilfelle feilvurdering? (flere mulige ruter/turer) Kontinuerlig revurdering av estimatet Gruppeintern diskusjon før/under turen? Svært konservativ tilnærming

8 FSG: Turplanlegging: 3 x3 Trinn 2: Kontinuerlig vurdering underveis obervasjon av terreng og snø (terrengfeller? faretegn?) vær og vind (vindtransportert snø?, siktforholdene? nysnømengde?) Risikomoment: sterkt erfaringsavhengig feiltolking mulig Menneskelig faktor: «gruppepress», press å «kjøre denne linjen» eller «å komme seg på denne toppen» Tiltak: Lære seg å snu formidle en positiv holdning: se dagens muligheter i steden for å ta altfor usikre valg

9 - Kontroversielle tanker -

10 FSG: Turplanlegging: 3 x3 Mindre brukte metoder Graving i snøen: snøprofil, kompresjonstest, rutsjblokk brukes relativt lite hos oss Fordel: gir et klart bilde av snøen lokalt: bedre skredvurdering Bakdel: tidsbruk bortleder mye oppmerksomhet fra kontinuerlig vurdering av snø, terreng, vær tolking svært avhengig av god kunnskap store lokale forskjeller innen et heng / et område kan medføre økt risiko Tiltak: stavtest og observasjon i steden for graving? bevisstgjøring at snøprofilen kan variere i stor grad innenfor noen meter

11 Kameratredning: ikke uten kontroverse heller? Uten tvil meget viktig, bidrar til økt antall overlevende, når folk er blitt begravd Likevel noen kritiske tanker: kan bidra til økt risikoattferd: «Har du skredsøker og søkestang, er det ikke så alvorlig å bli tatt av snøskred, de andre graver deg frem» Tiltak: kursing kameratredning: holdningsskapende arbeid risiko for mekaniske skader ved skred dypt begravde reddes kun sjelden lite tidsvindu Kursing: holdningsskapende arbeid: «Unngå fremfor å berge» sterkere vektlegging av forebyggende turplanlegging og turgjennomføring

12 Vektlegging på det positive Det er menneskelig å fortrenge eller neglisjere det negative. Vi leter etter positive opplevelser på tur ute i naturen Tiltak: Positiv tilnærming på kurs og tur. Vis muligheter i stedenfor begrensinger: Topper som kan gjennomføres ved skredfare 3 eller 4 Planlegg tur etter forholdene Unngå for mye etterpåklokskap på kurs!

13 Holdningsskapende arbeid fremfor alle andre faktorer sentralt Forebyggende arbeid prioriteres høyt Godt kurstilbud Lokalt skredmiljø blant toppturgåerne Positiv tilnærming i steden for «besserwisser» og etterpåklokskap Kontinuerlig revurdering og observasjon av forholdene Menneskelig faktor Kameratredning sentralt, men ikke mer viktig enn forebyggende arbeid Snøprofil og stabilitetstester prioriteres relativt lavt

14 Takk for oppmerksomheten!

15 Først litt om... Fjellet rundt Tromsø og Lyngen Toppturmiljøet i Tromsø og omegn Fjellsportgruppa i Troms Turlag

16 «Toppturmiljø i Troms og omegn» Karakteristikk Svært heterogent toppturmiljø: folk fra 15 til 70 år Mangdobling av ferdsel på ski i bratt vinterfjell de siste årene. Mange med svært gode skiferdigheter men lite kunnskap og praktisk erfaring om snøskred Mange folk er tent av kule skibilder i tidskrifter, på TV... Folk spres på flere fjelltopper i hele område: Toppturbøker Nettsider, bloggsider med turbeskrivelser

17

18 Fjell i Troms: karakteristikk Snøskred: Nesten 8 måneder skredsesong: fra oktober ut til juni Flakskred/våtte snøskred: skredulykker: Skred relatert til soloppvarming ikke før mars føreforhold: Flakskred ikke sjelden ut mai hvert år flere nestenulykker de siste årene hvert år minst en person i Troms som dør av snøskred:

19 FSG: Turplanlegging: 3 x3 Trinn 1: I forveien estimeres skredfaren av den enkelte ut fra vær, vind og snø: Risikomomenter: sterkt erfaringsavhengig Vurderinger kan variere fra individ til individ Feiltakelser mulig Tiltak: svært konservativ tilnærming? kontinuerlig revurdering av estimatet