Bidrar innvandring til å smøre hjulene i det norske arbeidsmarkedet? - eller m.a.o., kan høyere innvandring (åpnere grenser) gi en mer effektiv fordeling av arbeidskraftsresursene mellom regioner i mottakerlandet? Medarbeidere: Bernt Bratsberg (Frisch senteret) Marianne Røed og Pål Schøne (ISF) Kjetil Sørlie (NIBER) Michael Rosholm (Århus universitet)
Hypotesen: at innvandrere smørere hjulene i arbeidsmarkedet, er basert på en forutsetning om at arbeidstilbudet til innvandrere er mer følsomt for geografiske forskjeller i lønn- og/eller ledighet Hvorfor gjør dette (i så fall) at innvandring fremmer økonomisk vekst? Økt produktivitet i region A (sammenl. region B) => Høyere lønn og/eller lavere ledighet i A (sammenl. region B) Desto mer følsomt arbeidstilbudet er for regionale forskjeller i lønn/ledighet, desto raskere reagerer arbeidstyrken i A med å flytte til B Og desto mer av produktivitetsveksten (i A) bidrar til økonomisk vekst for landet Og desto mer utjevning i lønn og ledighet mellom A og B
Tidligere studier og inspirasjon Borjas (2001) reiser spørsmålet om innvandrere.greases the wheels of the labor market by injecting into the economy a group of persons who are very responsive to regional differences in economoc opportunities Sammenligner mobilitetsatferden til innvadrer og innfødte i USA 1960-1990 og finner; - Innvandrere mer tilbøyelig til å bo der de får høyere lønn - Regional lønnsutjevning øker med innvandring
Hva gjør vi? Studerer innvandreres geografiske mobilitet m.h.p. følsomhet for regionale forskjeller i både lønn og ledighet Undersøker tre stadier: Første bosetning, etterfølgende flytting mellom norske regioner og eventuell flytting fra Norge (Papir 1) Tilbøyelighet til flytting etter bedriftsnedleggelser/kraftig nedbemanning (Papir 2) Studerer effekter av innvandring på regional utjevning i lønns- og ledighetsforhold (Papir 3) Alle studier: statistiske analyser av register data.
Per cent Mobilitetens tre stadier: Første bosetning Figure 4.1. Regional distribution of initial settlement; labour immigrants and refugees, and the settlement pattern of all natives. 1995-2004. 35 30 25 20 15 10 5 0 Ostfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark A-Agder V-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal S-Trøndelag N-Trøndelag Nordland Troms Finnmark County Labour migrants Refugees Natives
Share of immigrants to county Share of immigrants to county Figure 4.2. Settlement pattern of newly arrived male labor immigrants in Norwegian counties in relation to the regional distribution of wage and unemployment, each year, 1995-2004 0,35 0,3 0,25 0,2 Rest of the counties Oslo Rogaland 0,15 0,1,, 0,05 0 0,94 0,96 0,98 1 1,02 1,04 1,06 log(wage county)/log(wage Norway) 0,35 0,3 0,25 Rest of the counties Oslo Rogaland 0,2 0,15, 0,1,, 0,05 0 0 0,5 1 1,5 2 2,5 Unemployment county/unemployment Norway
Mobilitetens tre stadier: Første bosetning Analyserer sannsynligheten for bosetting i ett fylke (j) med en modell der befolkningsstørrelse, bokostnadder, etniskkonsentrasjon, ledighet og gjennomsnittslønn (og faste fylkes effekter) inngår samtidig. Resultatene kan (bl.a.) tolkes: - 1% økning i gjennomsnittlig timelønn i fylke j => 0.49 % høyere sannsynlighet for at en nyankommet arbeidsinnvandrer bosetter seg i fylke j. Stadardavviket i den regionale lønnsfordelingen er 9 % av gjennomsnittet. Ett stadardaviks økning i timelønnen (fra gjennomsnittet) i fylke j fører da til nesten 5% høyere sannsynlighet for bosetting i fylke j. - Ett % poeng høyere ledighet i fylke j => 9 % lavere sannsynlighet for bosetting i fylke j. Stadardavviket i den regionale ledighetsfordelingen = 0.8 prosent poeng. Ett standardavvik økning ledigheten i fylke j reduserer sannsynligheten for bosetning med ca 7 %. Hva med nordmenn og flyktninger?
Share moving Mobilitetens tre stadier: flytting mellom norske fylker Figure 4.3. Regional mobility between regions by time spent in Norway for immigrants, mean value over time for natives. Males, 20-65, in the labour force 0,25 0,20 0,15 0,10 0,05 0,00 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 Years in Norw ay Refugees Labour migrants Native mean
Mobilitetens tre stadier: flytting mellom norske fylker Analyser sannsynligheten for flytting mellom (par av) fylker i en modell der befolkningsstørrelse, avstand mellom fylker, bokostnadder, etnisk-konsentrasjon, ledighet- og gjennomsnittslønn inngår samtidig. Resultatene kan (bl.a.) tolkes: For innvandrere (flyktning eller arbeidsinnvandrere) i arbeidsstyrken: - 1% økning i lønnsforskjellen mellom fylke t og fylke f => 45 % økning i sannsynlighet for at en innvandrer flytter fra f til t (Ikke signifikant for flyktninger og arbeidsinnvandrere hver for seg ) - Ett % poeng økning i ledighetsdifferansen mellom fylke t og fylke f => 29 % lavere sannsynlighet for at en innvandrer flytter fra f til t (signifikant for flyktninger og arbeidsinnvandre hver for seg - signifikant sterkere for flyktninger) Hva med nordmenn?
Year of arrival Mobilitetens tre stadier: flytting fra Norge Figure 4.3 Emigration with time spent in Norway. Labour immigrants and refugees 2004 2003 2002 2001 2000 1999 1998 1997 1996 1995 0 0,1 0,2 0,3 0,4 0,5 0,6 0,7 0,8 0,9 1 Share living in Norw ay in 2005 Refugees Labour migrants
Mobilitetens tre stadier: flytting fra Norge Analyserer sannsynligheten for flytting fra Norge i en modell der bokostnadder, etniskkonsentrasjon, gjennomsnittslønn og ledighet - alle målt i bostedsfylke - inngår samtidig. Resultatene kan tolkes: - En prosent økning i gjennomsnittlig lønn reduserer (årlig) emigrasjonssannsynlighet med: 3 % for en arbeidsinnvandrer; fra 0.17 til 0.165 (målt ved gjennomsnitt) 7 % for en flyktning; fra 0.030 til 0.028 (målt ved gjennomsnitt) - Ett prosent poeng økning i gjennomsnittlig ledighet øker (årlig) emigrasjonssannsynlighet med: 8 % for en arbeidsinnvandrer; fra 0.170 til 0.184 (målt ved gjennomsnitt) 56 % for en flyktning; fra 0.03 til 0.046 (målt ved gjennomsnitt)
Effekter av innvandring på regional utjevning i lønns- og ledighetsforhold Essensen i hypotesen om at innvandere smørere hjulene i arbeidsmarkedet er at de ved sin mobilitetsatferd bidrar til utjevning av produktivitetsforskjeller mellom regionale arbeidsmarkeder. Dersom dette stemmer vil utjevningen av regionale forskjeller i lønns og/eller ledighet gå raskere i kompetanse grupper som erfarer høy innvandring Vi studere utviklingen (1993-2007) i fylkesvise lønns- og ledighetsforskjeller i fem utdanningsgrupper: ungdomskole, noe videregående, fullført videregående, høyskole utdanning, universitet m.h.p innvandringsandelen i gruppene (på nasjonalt nivå) fra 1993 til 2007 Resultat: - Ingen sammenheng mellom regional utjevning av lønn og innvandring - (sterk?) positiv sammenheng mellom regional utjevning av ledighet og innvandring
Oppsummering så langt Alt i alt tyder analysene på at innvandring bidrar til å smøre hjulene regionale arbeidsmarkeder. Dette gir en økonomisk gevinst som bør regnes med hvis ++ er og - - er med høyere innvandring og åpnere grenser skal summeres. Men hvor stor denne gevinsten (eventuelt) er? Ja det må vi se nærmere på Eller for å si det med Borjas (2001) inspirasjonskilden: The fact that immigration speed up the process of wage convergence raises a number of new questions, such as the link between immigration and economic growth that deserve careful empirical investigation.