Referat fra møte i Skoleskyssforum Sted: Holmen Fjordhotel Dato: 26.-27. april Tid: Lunsj til lunsj Tilstede: Referent: Olav Tunold (Akershus fk), Anne Siri Skomedal (AKT), Sissel Hagen og Line Holmesland (AtB), Anne Gamborg og Randi FOsso (Brakar), Geir Tore Andreassen og Åse Lohiniva (Finnmark fk), Heidi Hansen og Gry Westerhaug (Hedmark trafikk), Øystein Nybø (Kolumbus), Jorunn Sølvberg (Møre og Romsdal fk), Steinar Norum og Siv Janne Lindsetmo (Nord-Trøndelag fk), Skjalg Wigenstad og Mona Holen (Opplandstrafikk), Linne Ekdal-Gomes og Per Thorsby (Ruter), Lisbeth Haakonsen, Kine Aga og Marthe Pedersen (Skyss), Eva Synnøve Fosshagen (Sogn og Fjordane fk), Morten Berntsen (Sør-Trøndelag fk), Mari T. Hansen (Telemark fk), Eirik Jensen (Troms fylkestrafikk), Lars Erik Haug og Hilde Gillerstedt (Østfold kollektivtrafikk). Karoline Bjørklund (sekretariatet) Øystein ledet møte i Kjell Sverres fravær. Ruters arbeid med skoleskyss Se presentasjon. Aktuelle problemstillinger fra fylkene Kommunal delfinansiering betaling for bruk eller rett? AKT Betaling for bruk: Ruter, Østfold, AtB, Nord-Trøndelag, Sogn og Fjordane (?) o Ruter: Kort som ikke er i bruk må returneres så lenge kortet er i sirkulasjon betales det for av kommunen o ØKT: Skolene melder ikke inn elever som er i SFO. Det er skolenes ansvar å melde ut o AtB: Hvis foreldrene sier de bare reiser en vei slipper de å betale begge veier, elektroniske kort der antall turer er lagt inn. Skoler kan endre i skyssweben. o Sogn og Fjordane: skolene spør foreldrene om SFO brukes Betaling for retten: Oppland, Brakar, Møre og Romsdal (?) o Oppland: skolen betaler persontakst uavhengig av om den brukes. Det koster å dimensjonere. o Brakar: skolene må betale for de som ligger i skyssweben, spiller ingen rolle hvor ofte kortet brukes. o Møre og Romsdal: ingen rabatt for SFO, kan ikke kontrollere om kortet brukes på ettermiddagen. Kommunene har dette i sin ramme. Kom innspill om at dette bør være likt i alle fylker. SØF-rapport fra 2015 om Kostnader i skoleskyss: http://www.sof.ntnu.no/s%c3%98f- R03_15.pdf Tilrettelagt skyss, bytte av operatør, Troms fylkestrafikk Se presentasjon. De fleste enige i at type skyss er opp til oss, det skal ikke inn i vedtak. Samme med sjåfør og ev. endringer i tidspunkt. Vi skal holde oss til at skyssen skal være forsvarlig, hva som så er forsvarlig er en vurdering i det enkelte tilfellet.
Delt bosted på tvers av kommunegrenser (Sør-Trøndelag fylkeskommune) Se epost tidligere sendt ut av Morten. Frivillig avvik fra nærskole på deltid. Spørsmålet er om det kan gjøres unntak fra avstandsregelen i Opplæringslova når det er delt bosted og foreldre har bosatt seg på tvers av kommuner. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har forsøkt seg med en analogi til Friskolelova der retten til skyss kun gjelder innenfor den kommunen der eleven er bosatt. Delt bosted på tvers av kommunegrense, foreldre vil da ha ansvar til kommunegrensa også tar fylkeskommunen over derfra. Utplassering av vgs. elever ut av fylket, Telemark fylkeskommune Se presentasjon. Opplæringsavdelingen er mot restriktiv skyss, vil at elever skal ha best mulig forutsetninger for å finne gode læreplasser. Dette gjelder imidlertid også elever på linjer der det finnes muligheter for lærlingeplasser i fylket (frisør, restaurant osv.). Kolumbus: dekker kun skyss internt i fylket, elever med plass utenfor fylke må dekke dette selv. Ved lange avstander (flylinjer osv.) dekker skolen reisen, mens Kolumbus dekker skyss i lærlingefylket. Nord-Trøndelag: dette er praktisk og økonomisk skolenes ansvar AtB: har bedt fylkeskommunen se på retningslinjene, foreslår at det er ok så lenge de bruker buss, men om de må over på noe annet må skolen dekke kostnaden Brakar: også ut av fylket, men det er da kollektivtransport som gjelder Troms: elever til Svalbard; lønner seg kanskje fordi man da slipper daglige returer Akershus: ikke beskrevet i detalj AKT: to ulike fylker, to regelverk. Vest-Agder: begrenset til 39 km hver vei, det har de nok ikke hjemmel for Mer fokus på skoleskyss, hvordan? Sogn og Fjordane fylkeskommune AKT: Går med mye tid på start og slutt med kommunene. Velger å bruke tid på det fordi det får så store konsekvenser Vedtak. Klagebehandling. Kvaliteten har endret seg. Møre og Romsdal bruker mye tid på den tilrettelagte skyssen. Alternative reisemåter og hva eleven kan reise med. Progresjon. Selvstendiggjøring av elevene. Savner mer snakk om økonomien i skoleskyssen. Hva koster spesialskyssen og administrasjonen. Rutebussen. Andel av rutebusskostnaden, rene skolebusser. Tall som kan sammenlignes på tvers av fylkene. Vi bør ha mål om å utveksle slike tall også. Særlig farlig eller vanskelig skolevei, Skyss Skyss er i gang med et prosjekt om særlig farlig eller vanskelig skolevei, ønske om noen overordnete interne retningslinjer for saksbehandlingen. Har sett på veilederen til Trygg trafikk. Har også utviklet et søknadsskjema som de jobber med å få ut til skoler og foreldre, det er et grundig søknadsskjema som må fylles ut for å sikre nok saksgrunnlag. Hva gjør dere andre her? ØKT: SVV har en trafikksikkerhetsgruppe som vi sender sakene til for vurdering. Stort sett skrivebordsarbeid for dem, iblant befaring. SVV oppgir ut fra alder på eleven. Har kort link, uformell kanal.
Ruter: noen saker innvilges md en gang, feks kryssing av riksvei. Bruker et kart utgitt av SVV, som viser trafikk og ulykker. Siste instans: veiholder. Har innvilget mer vinterskyss i det siste, pga brøytekanter. Brakar: ingen veileder. Det er så individuelt. Skjalg: Veldig fokus på skoleskyss og sikkerhet. Hver kommune skal utarbeide trafikksikkerhetsplaner, som viser hvilke veier de definerer som trafikkfarlige. AKT: den enkelte områdeansvarlig i AKT vurderer veien. Bruker veilederen fra Trygg trafikk og ÅDT-rapporten fra fylkeskommunen. Sør-Trøndelag: har en utfordring med at kommunene generaliserer og skjærer alle elever over en kam. Bygger opp under en forventing til foreldre som vi ikke støtter. Prøver å kartlegge det for å få det inn i vår kartplanlegger, geopunkte ut fra alder. Finnmark: særskilt skyss, søknaden videresendes til kommunene. De bruker et skjema fra trygg trafikk. Rogaland: vår fylkesmann sier at hvis det mangler lys, er det vanskelig for en førsteklassing. Selv om de kan få lommelykt osv. Om befaring: AKT er mye på befaring. Det tar tid. Flere understreker at man må ut på befaring. Dokumentere med bilder. Ruter er sjelden eller aldri på befaring, bruker trafikksikkerhetsansvarlig i hver kommune. Politi og lensmann svarer også på henvendelser. Foresatte har ikke rett til å være med på befaringer. Innspill til Utdanningsdirektoratet Se presentasjoner om de tre temaene: Flyktninger, Delt bosted og Reisetid. Oppfølging: Innspill til temaene sendes til Skjalg/Linn/Øystein Arbeidsgruppa vil deretter ferdigstille innspill til UDIR og sende ut på høring til forumet Runden rundt bordet Østfold: hvordan takler dere innmelding av endringer, de lurer på om de er for snille. Har voldsomt mye i forbindelse med skolestart. Skal prøve strengere frist i år. Lurer på andres erfaringer. o Endringer skjer hele tiden. Spesielt medisinske elever. Noe skepsis til endringer direkte til transportør, fordi det ikke er sikkert at krav lenger dersom vilkårene ikke lenger er oppfylt. o Det er ulike frister for timeplanendringer fra skolene, og de fleste er mer liberale når det gjelder spesialelever. Troms: organsisasjonen går seg fortsatt til etter at de ble emn del av fylkeskommunen ved nyttår. Har fått Zerte til å fungere godt i de fleste sammenhenger. Valgt å kjøre samarbeid med kommuner for å lære dem opp i Zerte og bygge relasjoner (kontaktmøte med kommunene), presentert årshjul osv. utsendelse av kort og fakturering fungerer også godt. o Kommende utfordringer: nye anbud på tilrettelagt for en kort periode. Skal ut på en ny runde. Interessert i innspill fra andre. Nytt anbud på tilrettelagt skyss. Telemark: Legeattest, hvilke krav kan vi sette til innhold? Har også standardisert skjema, men ikke tilstrekkelig. o ØKT: egenutviklet skjema, i samarbeid med fylkeslegen. Helseattest. Hva trenger vi å vite. Jobbes med et nytt skjema, «funksjonserklæring», som skal være enda mer spisset. Fokus på hva eleven kan, hvor langt kan han gå osv. ut fra det skal saksbehandler velge transportmiddel. Vil sende ut til forumet når det er klart.
o Ruter: samme utfordring. Heller ikke interessert i diagnosen. Hvorfor eleven ikke er i stand til å komme seg til skolen på vanlig måte. o NTFK: gikk i dialog med fylkeslegen, lite respons. Får ikke med seg legene. Sogn og Fjordane Skyss: Fosterhjem. Eleven har rett ved varig bosted til nærskolen, men eleven har delt bosted med et annet fosterhjem. 10 km unna, dyr drosjeskyss. Likestilles dette med delt bosted? o Dekkes av barnevernet? Delt bosted biologiske foreldre, ikke fosterhjem? o Et par fylker sier de nok hadde innvilget det. Fosterhjem er likestilt med et annet bosted så lenge det er varig. o Økende? Brev til UDIR for avklaring? Ruter: opplæringsloven 13-2 og 13a, UDIR nr. 6 2014. Vi har ansvar for skyssen så lenge institusjonen ligger i Akershus fylke. Skolen ligger på den ene siden av plassen og hyblene ligger på andre siden, ikke skyss. Men skyss hjem ved permisjon. Kan dette være det samme som elever som bor på hybler og dermed ikke har rett til hjemreise? o Oppland: tilsvarende på Gjøvik. Får inn elever fra andre fylker. Vårt skyssansvar er for elevene i den tiden de er på institusjonen, fra hybel til skole. Her er det under skyssgrensa, men de trenger tilrettelagt skyss. Men hjem til bosted dekker vi ikke, har heller ikke fått spørsmål om å dekke denne. o Troms: har en vgs. skole der eleven bor på internat. Vi har godkjent at elevene får reise hjem et visst antall helger per år. Det er kostbart å hold internatet åpent i helgene, kostnadene er større enn hjemreiser. Så de er innvilget hjemreise alle helger internatet er stengt. o Permisjon: også fri fra skolen? Hjem fra skolen på kvelden og tilbake til morgenen. o Fylkeskommunene som har ansvar for opplæringen har krav til refusjon, men vi som er ansvarlig for skyssen får ikke refusjon. Ruter mener det bør refunderes av hjemfylket, på lik linje med opplæring. Ønske om å ta dette med UDIR. Betalingen for skyss bør følge betalingen for opplæringen. Refusjon av skyss 6/2014. Oppland: har hatt forvaltningsrevisjon. Var ikke gode nok på vedtak, men kom godt ut av det. Har revidert håndboka og bakt inn de merknadene som kom. o Alle elever i vgs må søke om skyss, minskyss. Rullet helt ut, hatt det i 1 år. Fungerer rimelig bra, en del som faller utenfor (de mest ressurssvake elevgruppene). Etablert en førstelinjetjeneste for veiledning. Direkte dialog mot elevene. Ansvarliggjøring. Link mot arkivsystemet? Ikke link dit. Det jobbes for å få til det. Skolene skriver ut manuelle skolekort, det er tilstrekkelig, trenger ikke enkeltvedtak i tillegg. o Benytte handlingsrommet vi har. Ikke låse oss for mye. Nord-Trøndelag: spennende tid med fylkessammenslåing. NTFK har ligget i dvale mtp. digitale løsninger. Excel-nivå i planlegginga fortsatt. o Start på anbud på et lite område i fylket, skal over på brutto. Anbud på tilrettelagt skyss: andre transportører. Den som vinner anbudet også skal bestille skyssen. Noen er faringer med dette? SF har det slik. De bestiller ikke noe skyss selv. Fungerer fint. Ikke eget anbud på drosje, det er en totalpakke. Ikke innhentet anbud på drosje separat. Kolumbus: har det samme, har fungert greit men utfordring ved bytte av operatør, som ikke er lokal. Bekymret. Skyss bekrefter. Felles arbeidsmøter, saksbehandler en del i felleskap. o Forsterkning og asfaltering av fylkesveier, men, veiene blir smalere og farten går opp. Resulterer i flere søknader om trafikkfarlig vei som følge av dette.
Hedmark: ingen problemstillinger som ikke har vært løftet allerede. God kontakt med kommune og fylkeskommune. Finnmark: Søknadssystem: en gang i juli løfter de alle elever i grunnskolen som ikke skal bytte skole trenger ikke søke på nytt. Brakar: viktig med godt samarbeid med kommuner og transportører. Bussvett, informasjon til skoler, opplæring. Felles informasjon til skoler om bussvett og opplæring fra foreningen? Film fra nettbuss (busse og rulle, nettbuss?). Sikker skoleskyss. o Farlig skolevei ifht vgs-elever. Innvilger noen det? Virker ikke som noen innvilger dette, et tilfelle i Finnmark mens klagesak behandles og et tilfelle i Trøndelag med farlig bro (endret slik at bussen kjører over). Har vært oppe i stortingets spørretime (Kristin Halvorsen kunnskapsminister): De har ikke tenkt å gjøre noe med det, de sier at det ikke finnes. Ikke-tema. o Skolekort, skriver ikke enkeltvedtak, kun negative og spesialskyss. Etter innføring av Zerte er det få avslag pga avstand, skolen henstiller til å ikke søke. o Vgs elever: dispensasjon: de elevene som bor i sentrale deler av fylket ikke får skoleskyss selv om de oppfyller avstandskravet. Har kjøpt inn «minskyss-modulen» men redd for at det kommer mange uberettige søknader o Gangavstand til holdeplass. Ikke halve skyssrett-avstanden men avstanden du får skyss? UDIR bør si noe nytt om det. Halve avstander, noen praktiserer 2 og 1 km. Mye fokus på at elevene sitter mye stille. Bør gå mer på reisetid og sammensetning av skysstilbud? Er veien fram til bussholdeplassen trygg og god? Bør man ha normer for dette, kanskje ikke? Møre og Romsdal: delt bosted. Fylkesmannen mener at delt bosted skal regnes på hele året og med ferier. Han går også lenger ned i prosentfordelingen, slik at 10 dager på 4 uker kan kalles delt bosted. o Juridisk: utfordring med å få skoler til å stille med følgepersoner. Ber om faste sjåfører. Sjåførene våre skal ikke ha medisinansvar, det må inn følgeperson. Vgs. vil ikke bruke ressurser på det, på tross av at utdanning dekker kostnadene på det. Juridisk sier at samferdsel skal bestemme i vedtaket hvem som skal ha følgeperson, tidligere har det vært skolen. Spent, fordi dette er ikke innenfor vår kompetanse. Enighet om at dette er skolens ansvar. Kan ikke forlange at skolen setter ledsager på buss dersom de ikke trenger ledsager på drosje? Det stemmer. AKT: VG3-elever, de som egentlig skal ut i lære, men som ikke får læreplass, skolen er pliktig til å gi dem et tilbud. De har elevstatus, men bare 4 uker ferie. Det byr på skyssutfordringer i sommermånedene. Hvem skal betale for de dagene som er over normalt skoleår? o Mye styr med start- og sluttid. Kommunen bestemmer, men AKT får ekstraregningen. o Jobber med ny strategi for skoleskyss. Ba om å få drosjeelever over på buss, men det blir ikke prioritert. o Innfører elektroniske skolereisekort for vgs. fra august. Overtar ansvaret for resterende 8 kommuner i 2017, vil da ha ansvaret i hele Agder. Akershus: har hatt forvaltningsrevisjon på skoleskyssen. Pålegg: Indikatorer eller brukerundersøkelser som skal sikre utvikling og kvalitet Følge opp ruter sine systemer for sine underleverandører Gjennomgår styringsdokumenter innenfor området
o Pågående diskusjon om behovet for retningslinjer. Bør det ev. bgrenses slik at det ikke bare gjentar lovverket? o Positiv utvikling med flere elever fra drosje til buss. o Brukerundersøkelser på setebelter o Def på spesialskyss, den vannes ut. Brukes til mye. I økonomien er det viktig å ha like begreper for å sammenligne. Individuell tilrettelagt skoleskyss, årsaken spiller ingen rolle det handler om at eleven ikke kan ta buss. Spesialskyss: de som ikke kan bruke ordinær kollektivtransport Viktig å følge opp på kostnader, særlig på vgs. ser en kraftig økning. AtB: utfordringer i samhandlingen med kommuner grunnskolenivå. ER det none som tar administrasjonskostnad fra kommunen? o Brakar, ja fast månedspris. 250 per elev i tillegg til drosjekostnaden. o Telemark vurderer det også. o Troms: administrasjonspåslag på 5%, avtale med kommunen. Sør-Trøndelag: sliter med avvik fra nærskole med begrunnelse «medisinsk». Kommuner tar ikke stilling til skyssen når de endrer. Har dialog med fylkesmannen. Kan delegere myndigheten til kommunene, men den ønsker de ikke. Fylkeskommunen avslår noen ganger og det blir alltid tunge saker, gavner aldri barnet. Kolumbus: utfordringer med vgs-skyss. Der de ikke har rutetilbud skal de i utgangspunktet fikse det selv mot godtgjørelse. Mange som sier de ikke har mulighet til det. Hva gjør dere andre, drosje? Hybel? Litt ulik praksis, noen kjører drosje Hvor er lovhjemmelen for dette? Kap 10-1/-2. full skyssgodtgjøring. FK kan velge. Billigere om eleven bestiller drosje? Offentlige anbud? o Elektroniske skolekort, skal gå over til skolekort på mobil. Skal gjøre det på vgs. Finnmark: kan velge mobillett. Fungerer som et skolekort, 2 klipp ofr dagen. Brakar: dispensasjon fra rett til skyss. Må kjøpe ungdomsbillett som de har på mobil. o Kommuner: kontaktutvalg for skoleskyss som ledes for samferdselssjefen i Rogaland, skolesjefene i fylket har valgt ut sine representanter. Der tar vi opp diskusjonstema. Nyttig på tross av krangler. Funnet løsninger. Anbefaler å foreslå dette for samferdselssjefene i fylket. Neste møte Neste møte er satt til 31. oktober, i Oslo i forbindelse med Kollektivtrafikkforeningen 1. november.