Tiltak mot Svevestøv - PM10 i Grenland

Tiltak mot Svevestøv - PM10 i Grenland Februar 2007 Statens vegvesen - Porsgrunn kommune - Skien kommune

Forord Tiltaksutredningen mot svevestøv i Grenland er utarbeidet i samarbeid mellom Porsgrunn kommune, Skien kommune og Statens vegvesen. Industrien ble invitert med, men valgte å ikke tiltre prosjektgruppen. Partene er hver for seg ansvarlige myndigheter for drift og vedlikehold av henholdsvis det kommunale veinettet og riks- og fylkesveiene i Grenland (Skien og Porsgrunn kommuner). Arbeidet med tiltaksutredningen kom i gang etter at målinger av luftkvaliteten i området dokumenterte at grenseverdiene for svevestøv PM10 var overskredet jamfør forurensningsforskriftens kapittel 7. Lokal luftkvalitet. Arbeidet med utredningen har vært organisert slik: Styringsgruppe Terje Nygaard prosjekteier, Porsgrunn kommune Magni Bough-Jensen Skien kommune Eivind Gurholt Statens vegvesen Kjell-Vidar Eriksen prosjektleder, Porsgrunn kommune Prosjektgruppe Kjell-Vidar Eriksen (prosjektleder) Porsgrunn kommune Eigil Movik Skien kommune Gro Landsverk Grave Statens vegvesen Bengt Poulsson Porsgrunn kommune Åge Foldvik Porsgrunn kommune Ove G. Gundersen Porsgrunn kommune (Karina Aas industriens representant, Yara - valgte å ikke være med i arbeidet, men har mottatt referater og gitt mulighet for å komme med innspill). Fokus for arbeidet har vært at det er veitrafikken som er hovedkilden til svevestøvet. Denne tiltaksutredningen peker på årsaker til luftforurensingen (PM10) og hvilke tiltak som kan være med på å bedre denne. Mye av arbeidet er basert på erfaringer og rapporter fra andre byer i Norge hvor det er jobbet med denne problematikken over flere år. På bakgrunn av dette har vi kommet frem til en anbefaling bestående av en liste med tiltak som kan iverksettes for å møte problemet med svevestøv i Grenland. Forslagene omfatter både kortsiktige- og langsiktige tiltak; fysiske tiltak på veinettet og tiltak rettet mot trafikantene. Utredningen har ikke vært ute på høring. Grunnene til det er at aktuelle aktører som blir involvert i eventuelle tiltak har vært med i arbeidet med utredningen. Utredningen skal også politisk behandles før tiltak vedtas og settes i verk. Statens vegvesen - Porsgrunn kommune - Skien kommune 1

INNHOLD Tiltaksutredning - luftkvalitet 1. INNLEDNING s. 3 2. MÅLSETTING FOR UTREDNINGEN s. 4 3. DAGENS LUFTKVALITET s. 4 4. OVERSKRIDELSER AV GRENSEVERDIER OG ANSVAR s. 7 4.1. Målestasjoner i Grenland s. 7 4.1.1. Overskridelser av grenseverdier 1999-2006 s. 8 5. MULIGE TILTAK s. 10 5.1. Vasking av veg s. 10 5.2. Redusere bruk av piggdekk s. 10 5.2.1. Holdningskampanjer for overgang til piggfrie dekk s. 12 5.2.2. Piggdekkgebyr s. 13 5.3. Renhold og støvdemping av veibane og veiskulder med s. 15 magnesiumklorid 5.4. Kvalitet på veidekke s. 15 5.4.1 Asfaltering høytrafikkerte riks- og fylkesveger i Grenlandsområdet s. 15 5.5. Redusere salting s. 16 5.6. Tilrettelegging for andre typer transport s. 16 5.6.1. Økt sykkelbruk s. 16 5.6.2. Satsing på kollektivtrafikk s. 17 5.7. Parkeringsavgift s. 17 5.8. Hastighetsreduksjon s. 18 5.9. Tilgang på miljøvennlig drivstoff s. 18 5.9.1. El-bil s. 18 5.10. Begrense trafikkveksten s. 18 5.11. Bedre kjørevanene for å redusere forurensingen s. 18 5.12. Redusere fyringsutslipp ved utskifting av gamle ovner s. 18 5.12.1 Holdningskampanjer og infotiltak for å redusere fyringsutslipp s. 19 5.12.2 Overgang til fjernvarme s. 19 6. MULIGE OG GJENNOMFØRTE TILTAK I ANDRE BYER s. 20 7. MULIGE TILTAK I GRENLAND s. 21 8. TILTAKSPLAN s. 24 9. EVALUERING AV TILTAKENE s. 25 KILDER s. 25 REFERANSER s. 25 LINKER s. 25 VEDLEGG s. 26 Statens vegvesen - Porsgrunn kommune - Skien kommune 2

1. INNLEDNING Målinger som er foretatt i Grenland viser en overskridelse av fastsatte grenseverdier for svevestøv PM10. Denne utredningen skal gi et vurderingsgrunnlag for iverksetting av tiltak som kan bidra til bedre luftkvalitet i Grenland. Utredningsarbeidet ble satt i gang med bakgrunn i forskriftene om lokal luftkvalitet som ble vedtatt 4. oktober 2002 med hjemmel i forurensningsloven og 81 i EØS-avtalen. I 2004 ble alle forskrifter etter Forurensningsloven samlet i en felles forskrift forurensningsforskriften. Del 3, kapittel 7 omhandler lokal luftkvalitet (vedlegg 1). I medhold av forskriftens 7-4 er ansvar og myndighet overført til kommunene. Formålet med forskriften er å fremme menneskers helse og trivsel samt å beskytte vegetasjon og økosystemer ved å sette minstekrav til luftkvalitet og sikre at disse blir overholdt. Forskriften stiller minimumskrav til kvaliteten på all utendørs luft i Norge og omfatter stoffene: svevestøv (PM10) nitrogenoksider og nitrogendioksid svoveloksid bly benzen karbonmonoksid Forklaringer av begreper og forkortinger m. v. nyttet i utredningen. PM10 Svevestøv mindre enn 10 mikrometer (milliontedelsmeter) PM2,5 Svevestøv mindre enn 2,5 mikrometer (milliontedelsmeter) NO Nitrogenoksider NO 2 Nitrogendioksid SO 2 Svoveloksid O 3 Ozon CO Karbonmonoksid (kullos) ÅDT Årsdøgntrafikk. Antall kjøretøy i gjennomsnitt pr/døgn µg/m 3 (tusendels gram)/m 3 SFT Statens forurensningstilsyn Friksjonsdekk Piggfrie dekk MgCl 2 Magnesiumklorid SSB Statistisk sentralbyrå Statens vegvesen - Porsgrunn kommune - Skien kommune 3

2. MÅLSETTING FOR UTREDNINGEN Det er foreslått følgende mål for utredningen: Utarbeide en tiltaksplan for bedring av luftkvaliteten i Grenland. Peke på hvilke tiltak Statens vegvesen, Skien og Porsgrunn kommuner, samt statlige/sentrale myndigheter kan iverksette for å innfri de krav forurensningsforskriften setter til lokal luftkvalitet, med fokus på svevestøv PM10. Utredningen skal: gi et bilde av nåsituasjon identifisere forurensningskilder peke på tiltak som kan redusere innholdet av PM10 beregne kostnader ved tiltakene og anbefale tiltak som gir størst gevinst foreslå tiltaksplan 3. DAGENS LUFTKVALITET Luftkvaliteten i grenlandsområdet er i dag mye bedre enn på 1970-tallet. Dette henger hovedsakelig sammen med reduksjoner i de lokale industriutslippene i perioden 1970-1990. I SFT sin årsrapport 2003 Seksjon for industrikontroll og målinger - står det: I perioden fra 1970 til 1990 var det betydelig reduksjon i mengdene av noen typer luftforurensning, særlig SO2 og svevestøv. Fra 1990 til 2003 var det mindre endringer i nivåene av luftforurensning. I samme perioden har imidlertid utslipp fra veitrafikken økt og PM10 er hovedkilden til den lokale luftforurensningen når det gjelder svevestøv. Luftkvaliteten er viktig for den enkeltes helse. I løpet av et døgn puster et voksent menneske inn ca. 10 000 liter luft. Ut over den direkte helsemessige effekten på mennesker har luftkvaliteten også betydning for planter og dyr i omgivelsene våre. Det viser seg at klimatiske forhold har relativt stor innvirkning på den lokale forurensningssituasjonen. På vinteren når luften er kald og stillestående kan luftforurensningene hope seg opp nær industribedriftene og bilveiene. Hovedkilden til forurensning av svevestøv er kjøring med piggdekk på bar asfalt, men periodevis kan luftkvaliteten i enkelte boligområder også bli dårlig som et resultat av vedfyring og bråtebrenning. For å forhindre forurensning og helseproblemer ble det fra 2003, gjennom lokal forskrift, forbudt med åpen brenning utendørs og brenning av avfall i småovner i Skien og Porsgrunn (vedlegg 2). Målingene av svevestøv PM10 i Lensmannsdalen i 2003 og 2005 har vist flere overskridelser av døgngrenseverdien i Forskriften om lokal luftkvalitet, enn tidligere år (målingene av PM10 ble startet i 1998 med første måling for et helt år fra 1999). De fleste overskridelsene skjer på ettervinteren/våren i forbindelse med at snøen/isen langs veiene smelter og støv fra piggdekk virvles opp. Det brukes ikke strøsand på riks- og fylkesveier, og heller ikke på kommunale hovedferdselsveier. Det strøs med sand bare på veier og gater i boligstrøk, eller inn til disse. Statens vegvesen - Porsgrunn kommune - Skien kommune 4

Her er trafikken liten og farten lav slik at noen særlig årsak til PM10 anses dette ikke å være. Det er også målt økning i støvmengdene i november/desember når piggdekksesongen har startet og været er tørt, men antall overskridelser i denne perioden er færre enn i mars-april. Hovedtyngden av befolkningen bor i tilknytning til det såkalte bybåndet mellom Skien og Langesund i Bamble. I tabellene 1a og 1b nedenfor er det satt opp antall innbyggere som bor i nærheten av de mest trafikkerte veiene og som derfor kan være mer eksponert for svevestøv enn andre deler av befolkningen. Tabell 1a: Antall mennesker nær de mest trafikkerte vegene i Porsgrunn kommune (tallene er hentet fra en analyse av befolkningsdata og kartfestet sone) PORSGRUNN: ANTALL MENNESKER INNENFOR SONER LANGS HOVEDVEI VEI ÅDT 50 METER 100 METER 250 METER Riksvei 36 10-16.000 521 1.229 3.584 Riksvei 354 10-13.000 867 2.222 6.198 Øyekast-Lilleelv 10-13.000 382 878 3.048 TOTALT 1.770 4.329 12.830 Rv 36 fra kryss E18 til Skiens grense; Rv 354 fra Bamble til Skien; og Jønnholtgata Sverresgate mellom Rv 354 og Rv 36. Trafikkmengden (ÅDT) varierer langs veistrekningene, høyeste og laveste målte ÅDT er angitt. Tabell 1b: Antall mennesker nær de mest trafikkerte veiene i Skien kommune (tallene er hentet fra en analyse av befolkningsdata og kartfestet sone) SKIEN: ANTALL MENNESKER INNENFOR SONER LANGS HOVEDVEI VEI ÅDT 50 METER 100 METER 250 METER Riksvei 36 10-16.000 1.105 2.170 5.771 Riksvei 354 15-20.000 1.023 2.142 5.686 Riksvei 32 10.000 591 1.335 3.051 TOTALT (* 2.698 2.774 7.860 Rv 36 fra Porsgrunn grense til Nome grense, Rv 354 fra Porsgrunn grense til Haugenkrysset (Rv 32) og Rv 32 fra Skien sentrum (Hjellen) til Siljan grense. Trafikkmengden (ÅDT) varierer langs veistrekningene, høyeste og laveste målte ÅDT er angitt. *) Merk at totaltallene i denne tabellen tar hensyn til at sonene for de forskjellige veiene overlapper hverandre hvor veiene møtes og følgelig blir lavere enn summen for de tre. 50 METER 100 METER 250 METER TOTALT I PORSGRUNN OG SKIEN 4.468 7.103 20.690 Som det fremgår av tabellene 1a og 1b bor det i Porsgrunn og Skien til sammen ca 4.500 mennesker innenfor en sone på 50 meter, ca 7.000 innenfor en sone på 100 meter og ca 20.700 innenfor en sone på 250 meter langs disse veiene. Disse menneskene er i større eller mindre grad utsatt for svevestøv fra veitrafikken. Kartet i fig. 1 nedenfor angir grovt en volummessig fordeling av befolkningen langs de mest trafikkerte veiene i Skien, Porsgrunn og Bamble. Kartet kan også gi en indikasjon på hvor det vil være størst forekomst av vedfyring med påfølgende partikkelforurensning. I forbindelse med rullering av arealplanene i Skien og Porsgrunn er det en uttalt strategi at dette bybåndet skal videreutvikles med hensyn til lokalisering av nye boliger. Statens vegvesen - Porsgrunn kommune - Skien kommune 5

Figur 1: Befolkningstetthet i bybåndet Statens vegvesen - Porsgrunn kommune - Skien kommune 6

4. OVERSKRIDELSER AV GRENSEVERDIER OG ANSVAR Forurensningsforskriften inneholder grenseverdier for konsentrasjonen av svevestøv i luften og den sier noe om hvor mange ganger i løpet av et år disse grenseverdiene kan overskrides. For svevestøv (PM10) er denne grenseverdien på 50µg/m3. Dersom det er fare for overskridelse av denne verdien mer enn 35 døgn pr år skal det utarbeides en tiltaksplan for å redusere støvmengden. Grenseverdien for konsentrasjonen av PM10 er i forskriften satt slik at det var en gradvis innskjerping fram mot 2005 (toleransemargin). Dette innebærer at for 2004 var grenseverdien 55 µg/m 3 og fra og med 2005 er den 50 µg/m 3. Målinger utført i Grenland viser at vi har hatt flere enn 35 overskridelser i 2003 og 2005. Så langt vi kan tolke måleresultatene ser det ut til at veitrafikken er hovedkilden til svevestøvet. Det innebærer at Statens vegvesen sammen med Skien og Porsgrunn kommuner, som veimyndigheter, er ansvarlige for å utarbeide en tiltaksutredning for å finne en løsning på problemet. I tillegg til rollen som veimyndighet for det kommunale veinettet er kommunene også forurensningsmyndighet. Det er eier av anlegg som bidrar vesentlig (20% eller mer) til fare for overskridelse av grenseverdiene som skal sørge for å gjennomføre tiltak for å sikre at grenseverdiene overholdes. Eier av anlegg skal bekoste tiltaket. Dersom et anlegg bidrar til konsentrasjonene skal eier medvirke til å gjennomføre målinger, beregninger og tiltaksutredninger. Dette gjelder også eiere av mindre fyringsanlegg. Kommunen skal sørge for etablering av målestasjoner, gjennomføre målinger og/eller beregninger samt sørge for nødvendige tiltaksutredninger. Det er kommunens ansvar å føre tilsyn med at bestemmelsene i forskriften overholdes. Kommunen skal også sørge for nødvendig rapportering etter bestemmelser gitt av SFT ( Statens Forurensningstilsyn). 4.1. Målestasjoner i Grenland Finstøvet PM2,5, som er mye lettere enn PM10, sprer seg over store avstander. Finstøv er primært partikler fra forbrenning i vedovn og forbrenningsmotor, særlig fra dieselmotor. Fokus i denne utredningen er først og fremst på PM10. Det foretas målinger ved 4 målestasjoner i Grenland: Lensmannsdalen, Øyekast, Haukenes og Ås se oversikten i tabell 2 på neste side. Statens vegvesen - Porsgrunn kommune - Skien kommune 7

Tabell 2. Oversikt over målestasjonene i Grenland Bybakgrunnstasjon Lokalisering Øyekast i Porsgrunn. Måleparameter: Svevestøv (PM10), nitrogendioksid (NO 2 ) Hovedutslippskilden Boligoppvarming, veitrafikk og industri Målingene gir muligheter til å sammenlikne luftkvaliteten i byområdene i Grenland med andre byer i Norge. Veinær målestasjon Lokalisering: Lensmannsdalen i Skien. Måleparameter: Svevestøv (PM10 og PM2,5), nitrogendioksid (NO 2 ), benzen Hovedutslippskilden Veitrafikk. Målingen gir et bilde av forurensning fra veitrafikk, og er representativ for Grenland Industrirelatert bakgrunnstasjon Lokalisering: Ås på Heistad i Porsgrunn. Måleparameter: Nitrogendioksid (NO 2 ), svoveldioksid (SO 2 ), metereologi. Hovedutslippskilden Industri Målestasjonen skal gi et representativt bilde av hvordan de største industriutslippene i Grenland påvirker luftkvaliteten. Meteorologiske data er nødvendige i forbindelse med kartleggingen av luftforurensningen og som inngangsdata i spredningsmodellen. Målingene på Herøya vil gi informasjon om hvordan utslipp i lav høyde påvirkes, mens målingene på Ås er representative for hvordan utslipp fra høye skorsteiner påvirkes. Bakkenært ozon Lokalisering: Haukenes i Skien Måleparameter: Ozon (O 3 ), nitrogendioksid (NO 2 ) I Lensmannsdalen og på Øyekast er det avdekket overskridelser av de grenseverdiene som er fastsatt i forskriften. 4.1.1. Overskridelser av grenseverdier 1999-2006 Tabell 3. Antall overskridelser av døgngrenseverdien i Lensmannsdalen årene 1999-2006: År 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 Ant. 20 35 19 * 50 23 48 25pr 31.10 *Mangelfull måling p. g. a. flytting av måleutstyr, strømforsyningsarbeid m. m. Målingene i Lensmannsdalen startet høsten 98. Første hele år med sammenhengende måling var i 99. Målestasjonen ligger nær riksvei 354 på Tollnes i Skien. Hovedkilden for luftforurensningen på målestedet er utslipp fra veitrafikk. I fig. 2 nedenfor vises antall overskridelser av svevestøv PM10 for årene 2004, 2005 og 2006. Statens vegvesen - Porsgrunn kommune - Skien kommune 8

SVEVESTØV PM 10 LENSMANNSDALEN antall overskridelser i perioden 2004-2005 50 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 48 38 32 23 17 13 9 7 5 5 3 5 0 0 1 1. kvartal 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal Antall per år 2004 2005 2006 Figur 2. Antall overskridelser av svevestøv PM10 for årene 2004, 2005 og 2006 Figuren viser årsvariasjoner av usynlig svevestøv. Størst bidrag er det i 1. kvartal. Da blir ofte veiene bare og det er mye støv i luften. Straks sommerdekkene kommer på, ser en nedgang i partikkelnivået. En får også noen overskridelser mot slutten av året. (En del målinger har gått tapt pga at utstyret må til service hvert år i 4. kvartal.) Svevestøv (PM10) har en partikkelstørrelse på mindre enn 1/100 mm, det vil si ikke synlige partikler. I Lensmannsdalen foretas det automatiske målinger av NO2, svevestøv (PM10 og PM2,5 ) og benzen. For å få litt mer kunnskap om kilde til de høye konsentrasjonene av svevestøv, ble målestasjonen utvidet til også å måle konsentrasjonen av PM2,5 i 2005. På den måten kan vi si noe om hvor stor andel som kommer fra veitrafikk og hvor stor andel som kommer fra vedfyring. Partikler fra vedfyring er mindre enn PM2,5. Studier viser at grovfraksjonen gir tydeligere større helseeffekt enn finfraksjonen. Det er gjort undersøkelser med å samle inn veistøv (svevestøv) fra de fire europeiske byene Oslo, Amsterdam, Lódz og Roma. Folkehelseinstituttet ved divisjon miljømedisin var ansvarlig for koordineringen av prosjektet. Det som ble funnet var at grovfraksjonene førte generelt til mer betennelsesreaksjoner (i lungevevet) enn finfraksjonen. Med hensyn til allergiske reaksjoner ga begge størrelsesfraksjoner responser, men reaksjonene var sterkest med de fine partiklene. Ved forskningsinstituttet VTI i Sverige har de gjort forsøk ved en testbane for måling av bl. a. veistøv. Resultatene herfra veier tungt i det norske og svenske forskningsmiljøet. Resultater fra dette forskningsprosjektet viser at piggfrie dekk (friksjonsdekk) nesten ikke produserer veistøv i forhold til piggdekk. Statens vegvesen - Porsgrunn kommune - Skien kommune 9

5. MULIGE TILTAK I dette kapittelet vil vi peke på en del tiltak som kan bidra til å minske innholdet av svevestøv i Grenland. Tiltakene er for en stor del innhentet gjennom andre kommunale utredninger. De tiltakene som er utprøvd har ikke klare dokumenterte store effekter for luftkvaliteten med unntak av overgang til piggfrie dekk, rengjøring av veibane og veiskulder, redusert hastighet samt utskifting av til rentbrennende ovner. 5.1. Rengjøring av vei. (Effekt: Middels) I drift- og vedlikeholdsrutinene til Statens vegvesen har det til nå blitt foretatt èn feiing når snøen har smeltet etter vinteren. Kravet har vært at alle riks- og fylkesveier skal være feiet så tidlig som mulig, og innen 17. mai. I den nye funksjonskontrakten for Grenland, mellom Statens vegvesen og Mesta, er det i tillegg lagt opp til vedlikeholdsfeiing etter behov. Dersom det er lite snø og temperaturen ligger til rette for det, skal det også feies i vinterhalvåret, dersom det er behov for dette. I denne funksjonskontrakten er det også lagt inn muligheter for bruk av magnesiumklorid i flytende form for demping av støvplager. Til nå har vi klart å påvise signifikant effekt av å øke piggfriandelen, bruke støvdempningsmiddel magnesiumklorid og sette ned hastigheten fra 80 km/t til 60 km/t. På den annen side har vi ikke påvist effekt av å feie ofte. Feiing er altså et tiltak som har liten effekt i forhold til ande tiltak. De fleste overskridelsene skjer hvert år på ettervinteren/våren når snøen/isen smelter og veiene blir bare. På vinteren når luften er kald og stillestående kan luftforurensningene hope seg opp nær veiene. De tradisjonelle sopebilene er ikke i stand til å takle svevestøvet på en tilfredsstillende måte. Forsøk i andre byer viser at feiing med tradisjonelt utstyr ikke gir noe god effekt på svevestøvet. Ved bruk av vanlig feieutstyr i vinterhalvåret kan det ikke benyttes vann til støvdemping da dette fryser i dyser og innsug. Tørrkosting betyr mye oppvirvling og spredning av støvet, mens det kun er større sandfraksjoner som tas opp i beholderen. Støv fanges ikke opp av eksisterende filtre. Kommunene har ansvaret for vasking/renhold av kommunale veier og gang/sykkelstier. Det er viktig å ha fokus på kommunale veier med høy ÅDT (årsdøgtrafikk) og evt. sette inn tiltak på disse når været tilsier økning av PM10. Porsgrunn kommune har planer for innkjøp av ny feiebil som er mer effektiv enn de som er i bruk nå, men innkjøp av en feiebil er avhengig av budsjett. Vedlikeholdet av gang- og sykkelveier må også bedres dersom vi skal ha som mål å øke overgang fra bil til sykkel. Både asfaltdekke og feiing er her sentrale, sammen med en bedring av sikkerheten. 5.2. Redusere bruk av piggdekk. (Effekt stor) Vegtrafikkloven setter grenser for når det er lov å kjøre med piggdekk: Kap. 1. Alminnelige bestemmelser 1-4 Hjul: 3. Piggdekk eller kjetting må ikke brukes i tiden fra og med første mandag etter 2. påskedag til og med 31. oktober om ikke føreforholdene gjør det nødvendig. Piggdekk sliter betydelig på asfalten og er en hovedårsak til svevestøv langs veiene i vinterhalvåret. Statens vegvesen - Porsgrunn kommune - Skien kommune 10

Dette er også lett å observere i asfalten der vi får langsgående spor. Mesteparten av veistøvet ender i grøften, naturen og ledningsnettet, men mye virvles opp som svevestøv. Det som er typisk for piggdekkstøv er at den tilhører den groveste fraksjonen av svevestøv PM10. Dette er støv som samles i nærheten av de trafikkerte veiene. Tabell 4. Piggfriandelen totalt for alle kjøretøytyper for noen byer i Norge. År År År År År Piggfriandel i alt 2006 2005 2004 2003 2002 Oslo 80,70 % 76,20 % 72,00 % 71,60 % 68,00 % Fredrikstad/Sarpsborg 59,90 % Drammen 74,70 % 70,60 % 66,40 % 58,70 % 59,90 % Hamar 44,90 % Lillehammer 45,80 % 36,70 % Skien/Porsgrunn 45,10 % 42,60 % Kristiansand 60,00% Stavanger/Sandnes 69,20 % 69,90 % 65,60 % 70,00 % 71,20 % Bergen 72,20 % 70,00 % 72,80 % 67,60 % 68,90 % Ålesund 37,80 % Trondheim 65,10 % 62,30 % 53,00 % 58,90 % 55,50 % Tromsø 11,50 % 7,10 % Piggdekkundersøkelsen utført i 2006 viser at Grenland har en piggfriandel på bare 45,1 %. Til sammenlikning har Drammen 74,7 %, Kristiansand 60,0 %, og Oslo 80,7 %. Med bakgrunn i disse tallene, tror vi at vi har mye å hente ved å øke piggfriandelen i Grenland. Stortinget har som mål å oppnå 80 % piggfriandel i de største byene i Norge. Dette må være målet for Grenland. I fig. 3 nedenfor, ser vi effekten av dekktype og hastighet dekk når det gjelder støv i luft. Statens vegvesen - Porsgrunn kommune - Skien kommune 11

Mengden støv fra ulike dekk Fordelt på størrelse under PM10 Støvmengde i µg/m3 1,5 1,0 Piggdekk + 70 km/h Piggdekk + 50 km/h Piggdekk + 30 km/h Piggfrie vinterdekk + 70 km/h Piggfrie vinterdekk + 50 km/h 0,5 Ref: VTI 2003 15 0 0,1 1,0 10 Diameter på partiklene i mikrometer Figur 3. Figuren viser mengden svevestøv med diameter mindre enn 10 mikrometer som genereres av piggdekk og piggfrie dekk i laboratorietest ved 30, 50 og 70 km/t. Vegdirektoratet anbefaler å velge piggfrie vinterdekk. Det er bare på våt, glatt is at det er påvist at piggdekk gir bedre grep enn piggfrie vinterdekk. På annet vinterføre er det andre egenskaper ved dekket som avgjør hva som gir best friksjon. Man kan ikke statistisk påvise at de som kjører piggfritt er innblandet i flere ulykker enn dem som kjører med piggdekk se fig 4, s.13 og fig 5 s. 14. 5.2.1. Holdningskampanjer for overgang til piggfrie dekk. (Effekt: Liten) Gjennomføring av holdningskampanjer for å få bileiere til å gå over til piggfrie dekk er en mulighet, men det viser seg ofte svært vanskelig å oppnå ønsket effekt. Oslo er et eksempel på at piggdekkgebyr fører til høyere piggfriandel. Da de tok det bort en periode økte igjen piggdekkandelen. Oslo kommune har derfor innført gebyr igjen. Kunnskap som underbygger egne oppfatninger er mer attraktiv enn det motsatte. Informasjon skaper ikke automatisk kunnskap hos mottakeren. Dersom informasjon hadde vært tilstrekkelig for å få målgruppen til å endre handlinger/adferd, f. eks. å gå over til piggfrie dekk, ville vi oppnådd ønsket resultat med reduksjon i forekomsten av PM10 uten å innføre restriksjoner, gebyr o. l. Å gi en form for premiering kan gi ønsket resultat. Bergen kommune ga f. eks. kr. 800,-. til de som skiftet fra piggdekk til piggfrie dekk før 31.12.06. Informasjon og holdningskampanjer er uansett nødvendig for å forklare hvorfor det er viktig og forsvarlig å kjøre piggfritt. Statens vegvesen - Porsgrunn kommune - Skien kommune 12

5.2.2. Piggdekkgebyr. (Effekt: Stor) Kommunen kan med hjemmel i vegtrafikkloven 13 - og med samtykke fra departementet - innføre gebyr for bruk av piggdekk i et nærmere fastsatt område. Dette er utdypet i forskrift om gebyr for bruk av piggdekk og tilleggsgebyr (vedlegg 3). Kommunen fastsetter størrelsen på gebyrsonen, eventuelt sammen med nabokommuner. Disse kommunene avtaler hvordan inntekter og kostnader ved ordningen skal fordeles ( 3). Gebyret er i forskriften fastsatt til kr 1.200 pr. sesong, kr 400 pr. måned og kr 30 pr. dag. Betalt gebyr i en gebyrsone, er gyldig betaling i andre gebyrsoner. For bil med tillatt totalvekt 3.500 kg eller mer, skal gebyrsatsene i første ledd dobles ( 4). Kommunen er ansvarlig for informasjon om tilretteleggelse og gjennomføring av et forsvarlig salgssystem for betaling av gebyret. Inntektene fra gebyrordningen tilfaller kommunen ( 5). Omfattes flere kommuner av gebyrsonen, kan de gå sammen om felles administrasjon og håndheving ( 10). Innføring av gebyr gjøres ved å fastsette en egen forskrift (5 enkle paragrafer) i samsvar med behandlingsreglene i forvaltningsloven (kapittel VII om forskrifter). Piggdekkgebyr er innført i Oslo, Trondheim og Bergen. Resultatene er at piggfriandelen øker. Oslo innførte gebyr i 2000. Andelen piggfrie dekk økte fra 60 % til 80 %, mens den sank igjen da gebyret ble tatt bort i 2002. Ved innføring av gebyret igjen i 2005 ser vi at andelen piggfrie dekk igjen øker. Trondheim opplevde en kraftig økning av piggfriandelen ved innføring av gebyr i 2002, men dog en lavere økning videre over tid enn det tilfellet er med Oslo. Bergen hadde ikke piggdekkgebyr før 01.11.06, men har likevel en piggfriandel på litt over 70 % piggfrie dekk. Dette kan ha sammenheng med det milde vinterklimaet. I fig. 4 nedenfor, ser vi hvordan nedgangen i piggdekkandelen har ført til nedgang i mengde svevestøvet PM10 i Oslo (Kirkeveien). Drammen har ikke piggdekkgebyr, så piggdekkandelen har vært stabil og mengde svevestøv har vært stabil. Signifikant effekt av redusert piggdekkandel i Oslo i forhold til i Drammen der det ikke har vært endring Endring i piggdekkandelen Vintermiddel for PM10 80 70 60 50 40 Piggdekkandelen i Oslo Piggdekkandelen i Drammen PM10 i Kirkeveien (Oslo) 30 20 PM10 i Drammen 10 0 91/92 92/93 93/94 94/95 95/96 96/97 97/98 98/99 99/00 00/01 Winter periods Figur 4. Endringer i svevestøvkonsentrasjonen og piggdekkandelen for Oslo og Drammen. Statens vegvesen - Porsgrunn kommune - Skien kommune 13

En del uttrykker engstelse for at ulykkesfrekvensen øker når piggfriandelen øker. Fig. 5 under viser at det ikke finnes noen målbar effekt på personskadeulykker når piggfriandelen øker. Bruk av piggfrie dekk har ikke målbar effekt på ulykkesfrekvensen Antall vinterulykker Andel piggdekk Antall vinterulykker 400 350 300 250 200 150 100 50 0 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 Oslo: Piggdekkandel Trondheim: Piggdekkandel Oslo: Antall ulykker Akershus: Antall ulykker Trondheim: Antall ulykker Sør-Trøndelag: Antall ulykker 100 % piggdekkandel Figur 5. Figuren viser piggdekkandelen og antall personskadeulykker for Oslo og Trondheim sammenliknet med Akershus og Sør-Trøndelag. Ser vi nærmere på personvinterulykkene så har antall ulykker hatt fallende tendens i byer som også har hatt kraftig reduksjon i piggdekkandelen. Fig. 6 nedenfor, viser antall vinterulykker fram til i dag for Bergen, Drammen, Oslo, Stavanger og Trondheim. I perioden 1990 til 2004 har piggdekkandelen gått fra ca 80-90 prosent til ca 30-40 prosent i disse byene. Statens vegvesen - Porsgrunn kommune - Skien kommune 14

400 350 300 Antall vinterulykker 250 200 150 Oslo Bergen Trondheim Stavanger Drammen 100 50 0 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 Figur 6. antall personvinterulykker for fem byer fra 1990 til 2004. De vil si januar, februar, november og desember. 5.3. Renhold og støvdemping av veibane og veiskulder med magnesiumklorid. (Effekt:Stor) Tiltaket går ut på først å rengjøre veistrekningen med effektivt maskineri, og deretter spre en saltløsning, magnesiumklorid, utover veien. I tillegg til at noe svevestøv fjernes ved rengjøringen, vil mye av det gjenværende svevestøvet bindes i saltløsningen. I den nye funksjonskontrakten for Grenlandsområdet er det lagt opp til et prosjekt for bruk av magnesiumklorid i flytende form for demping av støvplager. For resten av grenlandsområdet må det eventuelt legges inn et slikt tiltak som tilleggsarbeid i eksisterende funksjonskontrakt. Støvdemping med MgCl 2 er et tiltak som må godkjennes av Vegdirektoratet. Ulempene med MgCl er at det kan føre til korrosjon av betongelementer i bruer og tunneler. I Drammen er det gjort et forsøk med vasking, feiing og påføring av magnesiumklorid. Forsøket har pågått i Strømsåstunellen i en 26-ukers periode fra 18/10 2004 til 17/4 2005. Veien har blitt vasket to ganger og feid 11 ganger. I tillegg har en saltet med magnesiumklorid. Effekten av vasking og feiing er uklar. Derimot er det en tydelig effekt av salting på konsentrasjonen av PM10 og PM2,5. Rapporten er utarbeidet av Norsk Regnesentral på oppdrag av Statens vegvesen. 5.4. Kvalitet på veidekke Det er ikke uvesentlig hvilket veidekke som nyttes når det gjelder forekomst av PM10. Imidlertid er det ikke mange typer veidekker å velge blant, og prisen spiller ofte en avgjørende rolle. 5.4.1. Asfaltering høytrafikkerte riks- og fylkesveier. (Effekt: Middels) Valg av type asfaltdekke gjøres i henhold til dimensjoneringskriteriene i håndbok 018. Hovedkriteriet er trafikkmengde. På veier med ÅDT over 5000 kjøretøy/døgn blir det i all Statens vegvesen - Porsgrunn kommune - Skien kommune 15

hovedsak lagt Ska11 (skjelettasfalt), med maks steinstørrelse på 11 mm. Det kan også unntaksvis bli valgt Ab11 (asfaltbetong). Det er stilt spesifikke krav til slitestyrke på steinmaterialer som blir brukt som tilslag i asfalt. Jo større trafikkmengde, dess strengere krav til slitestyrken. I Grenlandsområdet er det pr. i dag tre aktuelle asfaltentreprenører, Mesta, Lemminkäinen og HG-Asfalt. Alle disse tre entreprenørene benytter steinmaterialet Dalensplitt fra Norcem sitt steinbrudd i Brevik, som tilslag i asfalten. Dette steinmaterialet tilfredsstiller kravene som er gitt i håndbok 018, noe ingen av de andre pukkverk her i området gjør. Vi har derfor ikke noe erfaringsmateriale å vise til med hensyn til om et annet steintilslag ville gitt mindre slitasje. Oftere asfaltering på sterkt trafikkerte veier kan bidra til å dempe forekomsten av PM10. I dag er det spordybden i veiene som bestemmer når det skal reasfalteres. 5.5. Redusere friksjonssalting. (Effekt: Liten) Salting av vei tærer på asfalten slik at den slites fortere ned, og det fører til økt rustangrep på kjøretøyene. Salting av vei kan forurense drikkevannskilder og angripe planter og trær langs veien. I dag saltes riks- og fylkesveier etter en plan som sier at det ikke skal være dårligere friksjon enn 0,4 (ved barveistrategi). Det saltes preventivt, det vil si før et snøvær, slik at snøen ikke fester seg til veibanen, og før det er fare for at det fryser på, for å hindre at det danner seg is eller rim på veibanen. En reduksjon av saltbruken må skje ved at det benyttes metoder som krever mindre saltmengder, slik at tapet av salt utenfor veiens kjørebane blir minimalisert. Friksjonskravet på 0,4 må opprettholdes, selv om saltmengden reduseres. Friksjon lavere enn 0,4 vil føre til dårligere framkommelighet og fare for ulykker. Statens vegvesen har sluttet å bruke sand i byområdene da det gir store støvproblemer. I stedet brukes det veisalt for å sikre tilfredsstillende friksjon. På mindre trafikkerte veier, som boliggater, brukes det singel. 5.6. Tilrettelegging for andre typer transport I Grenland har bilen over lang tid hatt et fortrinn i forhold til andre typer transportmidler. Det har vært rimelig greit å forflytte seg fra a til b. De senere årene har imidlertid trafikkveksten vært større enn kapasitetsøkning av veiene. I november 2006 meddelte Statens vegvesen i nyhetene at prognosene for trafikkøkningen ville bli formidable i nær framtid hvis det ikke ble gjort betydelige grep ganske omgående mellom Skien og Porsgrunn. Trafikken vil uten tiltak stå i større deler av dagen. Og med det økt forurensing. Trafikkveksten har også ført til mer forurensning og innhold av svevestøvet PM10. Det blir derfor viktig å se på alternative transportformer. 5.6.1. Økt sykkelbruk. (Effekt: Liten) Utbygging, utbedring, sikring og økt vedlikehold av gang/sykkelveier vil gjøre det enklere å benytte sykkel som fremkomstmiddel. Det bør ses på muligheten for å gjøre gang/sykkelveier sammenhengende og informere befolkningen om sykkelveinettet. Kampanjer for å få folk til å velge sykkel som transportmiddel vil kunne få en effekt ikke bare på luftkvaliteten, men også for folks helse generelt. Porsgrunn har bysykler som folk kan låne/leie for komme seg enkelt rundt i sentrum. Det bør ses på muligheten for å utvide dette tilbudet. Bysykler kan spres på flere steder og dermed øke tilgjengeligheten, noe som igjen sannsynligvis vil øke sykkelbruken. Statens vegvesen - Porsgrunn kommune - Skien kommune 16

Gøy og trygg på sykkel er et prosjekt i samarbeid med Grenland sykkelklubb og skolene i Porsgrunn og Skien. Prosjektet startet i 2006, og vil fortsette i 2007. Skien har sykkelopplæring for 4. klassinger. Dette er et tilbud alle skolene får. Hensikten er å motivere og lære opp barn og unge i bruk av sykkel. 5.6.2. Satsing på kollektivtrafikk (Effekt: Middels) Økt satsing på kollektivtrafikken er ofte et uttalt mål for å få redusert personbiltrafikken. For å gjøre kollektivtilbudet mer attraktivt er det flere faktorer som må bedres. Øke frekvensen på bussavganger, bedre regulariteten, god korrespondanse, bussruter som går nærmere der folk bor, bedre fremkommelighet for bussene, bekvemme busser, rimeligere billettpriser m. m. Disse tiltakene vil i utgangspunktet påføre kollektivselskap økte kostnader. Inndekning ved f. eks. økte overføringer fra stat og kommune kan være med på å få dette til. Det kan også ses på muligheten for å nytte inntekter av piggdekkavgift til bedring av kollektivtransporten. Grenland hadde ved forrige telling ca 5 % kollektivandel, noe som er en av Norges laveste. Kollektivrutenettet i Grenland ble i 2005 forenklet fra 8 linjer til 3 stamruter med frekvenser på hvert 15. min. i rushtiden, hver halvtime på kvelder og i helgene, samt hver time på natt til lørdag og søndag. Dette var en betydelig forenkling og ikke minst forbedring av busstilbudet i disse områdene. I tillegg valgte Telemark kollektivtrafikk å forenkle og redusere prisen på kollektivreiser ved å innføre en enhetstakst på 10 kr barn for barn og honnør og 20 kr for voksne. Resultatet av økt rutefrekvens og billigere enhetstakster var en vekst i antall passasjerer på ca 10-15 % ved oppstarten av tilbudet. Kommunene har tidligere gitt tilskudd til busselskapene for blant annet å holde takstene lave, men dette er i den senere tid tatt bort. Telemark kollektivtrafikk klarte ikke å holde så lave takster, så disse ble senere økt til 13 kr for barn og 25 kr for voksne. Fra 2005 til 2006 har trafikkveksten økt med ytterligere 13 %. Telemark kollektivtrafikk har lykkes med en ca 20-25 % trafikkvekst ved bruk av økt frekvens og enklere og billigere takster. Porsgrunn og Skien ser på mulighetene for en bybane som skal gå fra Brevik til Skien. Dette er tiltak som på sikt vil kunne bidra til redusert biltrafikk og dermed minske luftforurensningen. Sykkel på bane er en mulighet som ytterligere vil kunne øke sykkelbruken. Mulighet for å kjøpe totalbillett f. eks. fra Langesund til Bergen med buss til jernbane osv., vil gjøre det enklere for reisende å nytte kollektive transportmidler og påvirke til at noen f. eks. lar være å kjøre bil til jernbanestasjonen. Kursing av og informasjon til potensielle kollektivreisende har i Sverige fått flere til å reise kollektivt (det viser seg å være stor usikkerhet om hvordan man kan reise og reiser kollektivt). 5.7. Parkeringsavgift. (Effekt: Liten) Parkeringsavgift gjør bruk av bil inn til sentrum mindre attraktivt. En effekt kan være at flere velger kollektiv transport eller kameratkjøring. Vi snakker om hva den enkelte aksepterer av priser på kollektivreisen satt opp mot størrelsen på parkeringsavgiften og driftsutgifter på bilen. Det bør undersøkes om det er juridisk lovlig å f. eks. benytte inntekter fra parkeringsavgiftene til økt satsing på kollektivtrafikken og bedring av vintervedlikehold av veiene. Av grenlandskommunene er det bare Skien som har parkeringsavgift. Statens vegvesen - Porsgrunn kommune - Skien kommune 17

5.8. Hastighetsreduksjon. (Effekt: Liten) Det viser seg at nedsatt hastighet kan ha effekt på luftkvaliteten. Både dannelse og oppvirvling av svevestøv avtar med lavere hastighet. Fig. 3, s. 12 viser hvilken effekt hastighet og bruk av piggdekk og piggfrie dekk har på mengde svevestøv PM10. Effekten er størst når hastigheten i utgangspunktet er høy. Dette vil i første rekke være et tiltak som har størst effekt på veier med fartsgrense høyere enn 60 km/t. I Porsgrunn og Skien er det svært få veier i sentrale strøk som har høyere hastighet enn 60 km/t. Vi mener derfor dette tiltaket vil ha liten effekt i Grenland. Når det gjelder avgassutslipp har dette et minimumspunkt rundt 60 70 km/t for lette kjøretøy, og ca. 50 km/t for tunge kjøretøy. I handlingsprogrammet til NTP 2006 2009 har Statens vegvesen Region sør definert sikring av myke trafikanter i byer og tettsteder som et satsingsområde. Dette innebærer at også fartsgrensene i byer og tettsteder blir vurdert. I de nye fartsgrensekriteriene er det lagt opp til økt bruk av 30 km/t og 40 km/t i bolig-/sentrumsområder. Nedsatt fartsgrense til 30 km/t i Skienog Porsgrunn sentrum vil trolig ha noe effekt på mengden svevestøv, i tillegg til reduksjon av ulykker. 5.9. Tilgangen på miljøvennlig drivstoff. (Effekt: Middels - på lang sikt) Alternative drivstoff kan redusere luftforurensningen på lang sikt. I Grenland er det tilgang på biodiesel, gass og strøm til el-biler. Det vil bli åpnet en hydrogenstasjon i 2007. 5.9.1. El-bil. Porsgrunn og Skien kommuner hadde tidligere el-biler bl. a. for hjemmetjenesten og trafikkbetjentene. Disse viste seg uegnet ut fra rekkevidde og driftsikkerhet. 5.10. Begrense trafikkveksten Økt satsing på kollektivtransport, bedrede forhold for gående og syklende, konsentrert arealutnytting, mobilitetsplanlegging, m. v, er elementer som er viktig å få inn i areal- og byplanlegging, handlingsplaner og budsjetter. Jfr. rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging. Økt fokus på fortetting av boliger i bybåndet vil kunne medvirke til at forholdene for økt bruk av kollektivtransport bedres. Dersom vi ikke får ned innholdet av svevestøvet langs bybåndet vil en fortetting av boliger kunne føre til at enda flere blir eksponert enn tilfellet er i dag. 5.11. Bedre kjørevaner for å redusere veistøv. (Effekt: Liten) Kjørevanene virker inn på utslipp av avgasser og på oppriving av asfalt og oppvirvling av partikler til luft. Posten har gjennomført kurs i miljøriktig kjøring for sjåfører på Røros. Resultatet fra dette kurset ble at drivstofforbruket gikk ned med 15 %, mens effekten i forhold til miljø ikke er registrert. Det er mulig å tenke seg tilsvarende kurs for yrkessjåfører i Grenland som f. eks. ansatte i hjemmetjenesten eller andre i offentlig sektor som nytter bil hyppig i arbeidet. Informasjon om miljøriktig kjøring kan også spres til befolkningen for øvrig. 5.12. Redusere fyringsutslipp ved utskifting av gamle ovner. (Effekt: Stor for PM2,5) I dag er det forbudt å brenne bråte og søppel i private hager/eiendommer i kommunene Skien og Porsgrunn (lokal forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner vedlegg 2). Dette forbudet kom i 2003. Effekten av tiltaket er ikke målt. Statens vegvesen - Porsgrunn kommune - Skien kommune 18

Vedfyring vil øke svevestøvet PM2,5 og føre til dårligere luftkvalitet utover vinteren. Strømprisene har nok en innvirkning på hvor mange som går over til vedfyring som et alternativ til strøm så lenge ved antas å være billigere enn strøm. Ovner med god forbrenning og gode fyringsrutiner hos brukere av forbrenningsovner, vil kunne redusere utslippene. I 1988 ble 8000 gamle vedovner i Oslo byttet ut med nye mer rentbrennende ovner. Dette ga 70 tonn mindre utslipp av støv. Dersom alle forurensende ovner ble byttet ut ville en redusere utslippene med ytterligere 270 tonn. Dette er beregninger foretatt av SSB basert på resultatene fra den store vedfyringsundersøkelsen som ble gjennomført i Oslo kommune høsten 2002. Drøyt halvparten av utslippene av svevestøv i Oslo i 2000 stammet fra vedfyring, viser SSBs kommunetall for utslipp til luft. Resten kommer i all hovedsak fra veitrafikken. Gamle vedovner slipper ut seks ganger så mye svevestøv som nye. 5.12.1. Holdningskampanjer og infotiltak for å redusere fyringsutslipp. (Effekt: Liten) Kampanjer for å lære befolkningen gode fyringsrutiner/teknikker, bytte ut gamle ovner med ovner med bedre forbrenningsteknikk, etterbrennerplate i eldre ovner, røykgassrenser på piper og mer bruk av varmepumper, vil kunne føre til reduserte utslipp. Brannvesenet har god kunnskap om type ildsteder og effekter av disse både når det gjelder hva den enkelte får igjen av varme og hvor mye som bokstavelig talt går opp i røyk. Statlige myndigheter bør også oppfordres til å sende informasjon gjennom media for å få befolkningen til å gjøre tiltak som vil være med på å bedre luftkvaliteten. 5.12.2. Overgang til fjernvarme. (Effekt: Stor for PM2,5) Skagerak varme har den senere tid bygd ut fjernvarmenett i Porsgrunn. Dette vil fortsette, og det må påregnes en relativt stor effekt av dette når brukere av forbrenningsovner går over til denne type oppvarming. Beregning av reduksjon i utslipp fra det planlagte fjernvarmeanlegget i full drift i forhold til utslipp fra lokale oljekjeler er vist i tabell 5 under. Tabell 5. viser utslipp fra fjernvarmeanlegget i forhold til utslipp fra lokale oljekjeler. Utslipp fra oljekjeler, fjernvarmealternativet Utslipp fra lokale oljekjeler (forutsatt kun oljekjeler, ikke el) CO 2 (kg/år) 131 466 6 327 237 SO 2 (kg/år) 205 9 886 NO (kg/år) 123 5 932 Partikler (kg/år) 10 494 Hydros konsernforskningssenter legger ned et betydelig arbeid i å redusere/gjenvinne de store mengdene spillvarme som genereres i industriprosessene på Herøya. De ser fjernvarmeutbygging som et meget viktig bidrag i dette, og vurderer hele potensialet i Grenlandsområdet (ca. 100 GWh/år) som et viktig mål for fremtidig fjernvarmeutbygging. (100 GWh utgjør 1 % av de 10 TWh som årlig slippes ut til fjordene i form av kjølevann). Det pågår for tiden et arbeid med å utrede et biobrenselbasert fjernvarmeanlegg i Skien sentrum. Statens vegvesen - Porsgrunn kommune - Skien kommune 19

6. MULIGE OG GJENNOMFØRTE TILTAK I ANDRE BYER Tabell 6 viser mulige tiltak mot svevestøv (PM10). Kryssene indikerer at tiltaket enten er gjennomført eller foreslått gjennomført i de byene som har utarbeidet tiltaksutredning. Kommuner Oslo Trondheim Tromsø Drammen Bergen Tiltak som reduserer produksjonen av svevestøv Redusert piggdekkandel Holdningsskapende arbeid/info før/i piggdekksesongen. Informasjon om sammenhengen mellom luftkvalitet og helse, om grenseverdier etc. fra 2000 (25/ 350/ 1000 dobbelt for tunge) X inf.1.11.01(50/500 /2000 Piggdekavgifit Tilleggsgebyr for kjøring med piggdekk uten oblat X X(750-2000) Forkorting av piggdekksesong Periodevis piggfrisone Oppfordre til å legge om fra vinterdekk til sommerdekk tidligere Samarbeid med dekkforhandler Sponsing av piggfrie dekk Samarbeid med bilbransjen. Nye biler leveres standard med piggfritt Kontroll av piggdekkbruk etter frist med fokus på svevestøv Pantordning på vinterdekk Piggfrie tjenestebiler. Offentlige etater går foran som eksempler Piggdekkforbud f.o.m. 1. april Vintervedlikehold Forbedret vinterdriftstandard for å legge til rette for piggfritt. Viktig holdningsskapende og for å argumentere at det er trygt Forbedret vinterdriftstandard i randkommunene. Kvalitetssikring av strøsand Strøing med vasket sand Strøing med varmsand Redusert bruk av strøsand, i kombinasjon med salt. Økt innsats på friksjonforbedrende tiltak på lavtrafikkert vegnett og i kryss Bruk av salt som alternativ til sand. Slitesterke dekker Legging av hardt asfaltdekke med jaspis for demping av støvproduksjon Redusert trafikkmengde Søkt 01/02 ikke innvilget fra 1.11.07 Økt satsing på kollektivtrafikken Tilrettelegge for økt sykkelbruk. Bevisst bruk av parkeringspolitikk. Trafikantbetaling Tungtrafikkrestriksjoner Bygging av kulvert/tunnel i problempunkter Tiltak rundt vedfyring Gjennomføre informasjons-/holdningskampanje for gode fyringsvaner (stand med info, nettsted) X X X Krav om årlig ettersyn og feiing av større ved- /oljefyrte kjeler Stimulere til overgang til rentbrennende ildsted, tilskudd og info Stimulere til installering av etterbrenner i (tilskudd 1.500/3.000,-) (tilskudd) (tilskudd Statens vegvesen - Porsgrunn kommune - Skien kommune 20

eksisterende, "gamle" typer ildsted 1.500/3.000,-) Stimulere til installering av pipehatter med rensing (tilskudd 1.500/3.000,-) Innvendig feiing av ildsted Tiltak som reduserer spredningen av svevestøv Økt renhold av vegbanen / tidligere vårrengjøring Tidligere vårrengjøring og fjerning av støvdeponiene langs vegbanen Investere i nyere og bedre feiingsutstyr Støvbinding og renhold i perioder hvor det kan forventes overskridelser av PM10 Hyppigere og mer effektivt renhold med nytt feieutstyr Renhold og støvdemping av vegbane og vegskulder med MgCl2 Redusert hastighet Redusert hastighet fra 90/80/70 til 60, med info og kontroll Kommunale forvaltningstiltak Krav om støvdempende tiltak for bygge- /anleggsvirksomhet Krav om at nasjonale mål for luftkvalitet skal ligge til grunn for all framtidig areal- og transportplanlegging, og i utbyggingsavtaler Mobilitetsplanlegging i næringslivet og offentlig sektor Lavutslippssoner Miljøsone Andre tiltak Forsert innfasing av drivstoff med lavt svovelinnhold for å redusere avgassutslipp av PM10 X X Sikre god driftsoppfølging av renseanlegg og luftesjakter, for å redusere utslipp av PM10 og NO2 fra tunneller X Informasjon og opplæring i øko-kjøring for å redusere utslipp fra det enkelte kjøretøy (Vägverket i Sverige) X 7. MULIGE TILTAK I GRENLAND I tabell 7 på neste side har vi satt opp en oversikt over de tiltak vi har berørt i denne utredningen. Vi har inndelt etter hva vi mener er kortsiktige og langsiktige tiltak. Videre har vi satt inn stjerner som skal indikere størrelsen på forventet effekt av det enkelte tiltaket. Hvem som står ansvarlig for gjennomføring og en prioritering av tiltakene er også tatt med. Å kostnadsberegne tiltakene er en stor utfordring. Her er vi bl. a. avhengig av hva politikerne vil bevilge penger til. F. eks. er det et spørsmål om kommunene skal gi tilskudd til utskifting av gamle ovner slik det ble gjort i Oslo og hvor stort et eventuelt tilskudd skal være. Dette tiltaket vil minske utslipp av svevestøvet PM2,5 og antagelig redusere plager og sykdomstilfeller relatert til luftveiene. Det er vanskelig å beregne innsparte samfunnskostnader ved et slikt tiltak. Innføring av piggdekkgebyr gir f. eks. en utgift til administrasjon av ordningen. Imidlertid vil kommunene sitte igjen med et overskudd som kan nyttes til tiltak for å redusere luftforurensingen ytterligere. I tabell 8 har vi satt opp en tiltaksplan slik arbeidsgruppen mener gir raskest og best effekt for Grenland når det gjelder å få ned svevestøvet PM10. Statens vegvesen - Porsgrunn kommune - Skien kommune 21

Tabell 7 viser mulige kortsiktige og langsiktige tiltak mot svevestøv (PM10) i Grenland. Stjernene skal indikere størrelsen på forventet effekt av det enkelte tiltaket KORTSIKTIGE TILTAK (0 4 ÅR) Kap. Tiltak Forv. Ansv. Kostnad Prior Merknader nr. effekt itet STØVDEMPENDE TILTAK 5.1. Hyppigere vasking av * V/K kr300 pr/km 2 Alle veier med ÅDT vei 5.1. Støvdemping av veibane og veiskulder med MgCl 2 ***** V/K kr350 pr/km vei over 10000. 1 Alle veier med ÅDT over 10000. 5.2.1. Holdningskampanjer piggfridekk * V/K Avhengig av omfang 3 Samarbeide med bl.a. Astma- og allergifor. 5.2.1. Tilsk. til skifte fra pigg til piggfrie dekk *** K kr2.000.000 1 Mål eks.: 2500 biler pr år. 5.2.2. Piggdekkgebyr ***** K Administra sjonskostn. 1 Overgangsfase 3-4 år. Senest 2010/11. 5.3. Innkjøp av ny feiebil * K Avhengig av type 2 Porsgrunn har planer om anskaffelse av en 5.5. Redusere salting ** V Innsparing kr350pr/km 5.11. Bedre kjørevanene ** K/V Eks.: (gjennom opplæring kr1500 og kampanjer) pr. deltager 5.6.1. Bedre fremkommeligheten for syklende 5.6.1. Kampanje/informasjon for økt sykkelbruk 5.6.1. Øke tilgangen på bysykler 5.12. Tilskudd til rentbrennende ovner og varmepumper 5.12.1 Kampanje/info om riktig fyringsteknikk. 5.12.2 Overgang til fjernvarme ØKT SYKKELBRUK * V/K Ikke beregnet ** K/GS Avhengig av omfang mer effektiv feiebil. 3 Fører til dårligere fremkommelighet. 2 Myk kjøring gir mindre oppriving av asfalt, lavere driftsutg. for kjøretøyene, mindre utslipp m. v. 2 Bedre dekke/vedlikehold, sammenhengende sykkelstier (se til Danmark/ Nederland) 2 Samarbeide f.eks. m. Grenland sykkelkl, info om sykkelveier. 3 Flere og mer tilgjengelig * K Ikke beregnet REDUSERE FYRINGSUTSLIPP (PM2,5) *** S/K kr7.500.000 1 Statlige og kommunale tilskudd, eks. kr. 2500 til 3000 boliger * S/K Avhengig av omfang 3 Brannvesenet kan nyttes lokalt *** SkV 1 Skagerak varme er i gang med utbygging i Porsgrunn Statens vegvesen - Porsgrunn kommune - Skien kommune 22

LANGSIKTIGE TILTAK 4 12 ÅR Kap. Tiltak Forv. Ansv. Kostnad Prior Merknader nr. effekt itet 5.4. Veidekke med bedre slitestyrke ** V/K Ikke beregnet 3 Lite erfaring å vise til. Kostnadsspørsmål 5.4. Asfaltere oftere ** V/K kr 600.000 pr/km vei. Kostnadskrevende. Spordybden avgjør når ny asfalt legges. 5.6.2. Øke frekvensen på bussavganger og god reg. og korespondanse 5.6.2. Bussruter nærmere der folk bor 5.6.2. Bedre fremkommeligheten for buss ØKT SATSING PÅ KOLLEKTIVTRAFIKK BS * BS/K/ F 2 Samarb. bussselskap, kommunene og fylkeskommunen ** V/K/B 2 Tilrettelegge gjennom arealplanlegging, egne busstraseer, grønt for buss i lyskryss, m. v. 5.6.2. Rimeligere billetter ** BS/S 1 Øke overføringer til bruk for reduksjon av billettprisene 5.6.2. Etablere bybane ** K/F/S 2 Det ses på bybane Brevik - Skien 5.7. Innføring av parkeringsavgift i Porsgrunn * K 1 Mer attraktivt å nytte kollektivtr./sykkel. Inn tektene nyttes til å bedre kollektivtilbudet, sykkleveinettet m.v. 5.8. Hastighetsreduksjon * V/K 2 Lite å hente fordi vi har få veier med fartsgrense o. 60 km/t 5.9. Øke tilgangen på miljøvennlig drivstoff 5.10. Konsentrert arealutnyttelse til boligbygging *** S/P/K 2 Avhengig av statlig initiativ, private aktører og kommunal tilrettelegging BEGRENSE TRAFIKKVEKSTEN (se også 5.6.2.) ** K 2 Flere boliger langs bybåndet vil gi grunnlag for flere kollektivreisende 5.10. Mobilitetsplanlegging * K 3 Spre rushtrafikken o. tid, samarb. med offentlige og private aktører når det gjelder trafikk Statens vegvesen - Porsgrunn kommune - Skien kommune 23