Den norske studien av Livsløp, aldring og generasjon NorLAG Konferanse Aldring Omsorg - Samfunn Oslo, 30. november 2009 Britt Slagsvold, forskningsleder NOVA
NorLAG Bygge opp en bred database for å studere aldring longitudinelt (20 år) Bedre kunnskap om: hvordan aldring og livets andre halvdel formes av livsløp og sosial kontekst betingelser for god aldring morgendagens eldre Bedre rekruttering og kompetanse innen aldersforskning Øke samarbeid på tvers av miljøer og disipliner Øke internasjonalt samarbeid
Fire kjerneområder Arbeid og pensjonering Familie og generasjonsforhold Helse og omsorg Mental helse og livskvalitet
Utvalg NorLAG 30 kommuner og bydeler i 4 regioner Storby, småby, spredtbygde strøk 6 bydeler i Oslo
NorLAG 1: 2002/2003 Utvalg: 5 589 personer 40-79 år Svarprosent: 67 % Datakilder: Telefonintervju (CATI) Postalt spørreskjema Registeropplysninger (bl.a. familiehistorie, sysselsetting, inntekt, offentlige ytelser) Datainnsamling: Statistisk sentralbyrå
NorLAG 2: 2007/2008 Samarbeid mellom NOVA og SSB: NorLAG 2 + Generations and Gender Programme (GGP) LOGG: LifecOurse, Generations and Gender Utvalg: 15 140 personer 18-84 år Svarprosent: 60 % Panel NorLAG 45-85: N= 3 796 Datakilder: Telefonintervju (CATI) Postalt spørreskjema Registeropplysninger
NorLAG og LOGG samlet gir: Både et utvalg forankret i lokalmiljø og et landsrepresentativt utvalg Både et norsk og et internasjonalt utvalg Både et utvalg av eldre og yngre
Finansiering Norges forskningsråd Helse- og omsorgsdepartementet Arbeids- og inkluderingsdepartementet Barne- og likestillingsdepartementet Kommunal- og regionaldepartementet SSB NOVA
NorLAG gruppen
ALDRING OMSORG SAMFUNN utvalgte resultater fra NorLAG Konferanse ALDRING OMSORG - SAMFUNN Oslo, 30. november 2009
ALDRING Marijke Veenstra og Thomas Hansen
Hvor friske er friske 80- åringer? Marijke Veenstra
Helse blant 80-åringer i NorLAG ADL-minst 1 Nedsatt synet Depressive symptomer Nedsatt hørsel IADL-minst 1 Kronisk helseproblem Nedsatt gangfunksjon Husker dårligere Helse er god-utmerket 65 0 20 40 60 80 100
Sammenlignet med 60-69 åringer ADL-minst 1 Nedsatt syn Depressive symptomer 60-69 80+ Nedsatt hørsel IADL-minst 1 Kronisk helseproblem Nedsatt gangfunksjon Husker dårligere Helse er god-utmerket 65 65 0 20 40 60 80 100
5-års endringer i gangfunksjon Dårligere gangfunksjon: N=103 (45 %) Samme gangfunksjon: N=89 (39 %) Bedre gangfunksjon: N=35 (15 %)
Får 80-åringer med redusert gangfunksjon dårligere egenvurdert helse? 50 40 Har dårligere gangfunksjon Har samme/bedre gangfunksjon 30 20 10 40 42 28 40 18 32 0 Helsa er dårligere Helsa er den samme Helsa er bedre
Aldring og subjektiv livskvalitet Thomas Hansen
Ulike typer velvære Kognitiv livskvalitet Tilfredshet med livet alt-i-alt Tilfredshet med ulike livsområder Affektiv livskvalitet Positive følelser Negative følelser Depresjon Angst Ensomhet
Tilfredshet (med livet alt-i-alt), positiv affekt og negativ affekt i ulike aldergrupper. Gjennomsnitt 5 4 Tilfredshet 3 Positiv affekt 2 Negativ affekt 1 18-24 25-34 35-44 45-54 55-64 65-74 75-85
U-kurve for depressive symptomer, angst og ensomhet 35 30 25 20 15 Ensomhet Depresjon Angst 10 5 0 18-24 25-34 35-44 45-54 55-64 65-74 75-85
Konklusjon Noen typer livskvalitet reduseres, andre holder seg eller styrkes Affektivt velvære synker, det kognitive er stabilt eller høyere Forklaring på eldres tilfredshet Passive mestringsstrategier Fjerde alder en utfordring for trivsel og velvære
OMSORG Katharina Herlofson og Ivar A. Lima
Voksne barns ansvar for gamle foreldre Katharina Herlofson
«Mer eldreomsorg blir familiens ansvar» Aftenposten, 10. oktober 2009
Figur 1a. Voksne barn bør være villige til å ofre noe for å støtte sine gamle foreldre Andel UENIGE med påstanden 50 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 2002 40-44 45-49 50-54 55-59 60-64 65-69 70-74 75-79 Kilde: NorLAGs panelutvalg, n=2610
Figur 1b. Voksne barn bør være villige til å ofre noe for å støtte sine gamle foreldre Andel UENIGE med påstanden 50 45 40 2002 2007 35 30 25 20 15 10 5 0 40-44 45-49 50-54 55-59 60-64 65-69 70-74 75-79 Alder i 2002 Kilde: NorLAGs panelutvalg, n=2610
Figur 1b. Voksne barn bør være villige til å ofre noe for å støtte sine gamle foreldre Andel UENIGE med påstanden 50 45 40 2002 2007 35 30 25 20 15 10 5 0 40-44 45-49 50-54 55-59 60-64 65-69 70-74 75-79 Alder i 2002 Kilde: NorLAGs panelutvalg, n=2610
Figur 2a. Voksne barn bør bo nær sine foreldre slik at de kan hjelpe dem Andel UENIGE med påstanden 50 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 2002 40-44 45-49 50-54 55-59 60-64 65-69 70-74 75-79 Kilde: NorLAGs panelutvalg, n=2610
Figur 2b. Voksne barn bør bo nær sine foreldre slik at de kan hjelpe dem Andel UENIGE med påstanden 50 45 40 2002 2007 35 30 25 20 15 10 5 0 40-44 45-49 50-54 55-59 60-64 65-69 70-74 75-79 Alder i 2002 Kilde: NorLAGs panelutvalg, n=2610
Figur 3a. Gamle foreldre burde kunne stole på å få hjelp fra sine voksne barn 50 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 Andel UENIGE med påstanden 2002 40-44 45-49 50-54 55-59 60-64 65-69 70-74 75-79 Kilde: NorLAGs panelutvalg, n=2610
Figur 3a. Gamle foreldre burde kunne stole på å få hjelp fra sine voksne barn 50 45 40 Andel UENIGE med påstanden 2002 2007 35 30 25 20 15 10 5 0 40-44 45-49 50-54 55-59 60-64 65-69 70-74 75-79 Alder i 2002 Kilde: NorLAGs panelutvalg, n=2610
Fra holdninger til handlinger
Sammenheng mellom enighet med ansvarsnormer og jevnlig hjelp til foreldre % som gir jevnlig hjelp til foreldre 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 0 1 2 3 4 5 6 7 8 Grad av enighet med ansvarsnormer Hele utvalget Kilde: NorLAGs panelutvalg, respondenter med foreldre i live (T2), n=973
Sammenheng mellom enighet med ansvarsnormer og jevnlig hjelp til foreldre % som gir jevnlig hjelp til foreldre 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 Foreldre har begynt å trenge hjelp Hele utvalget 0 1 2 3 4 5 6 7 8 Grad av enighet med ansvarsnormer Kilde: NorLAGs panelutvalg, respondenter med foreldre i live (T2), n=973
Aldring og naboers betydning for omsorg og hjelp Ivar A. Åsland Lima
Bostedet viktigere i eldre år 80 70 Viktig i livet: venner Viktig i livet: stedet du bor 60 50 40 30 20 10 0 18-24 25-34 35-44 45-54 55-64 65-74 75-85
Flere med hjelperelasjon til nabo i eldre år 30 25 20 15 Hjelperelasjon familie Hjelperelasjon venn Hjelperelasjon nabo 10 5 0 18-24 25-34 35-44 45-54 55-64 65-74 75-85
Hjelperelasjon 65 +: bygd og by 30 25 Hjelperelasjon familie Hjelperelasjon venn Hjelperelasjon nabo 20 15 10 5 0 Under 4 tusen 4-10 tusen 10-30 tusen 30-100 tusen Storbykommuner Kommunestørrelse
Naboen i bakhånd: flere på bygda enn i byen 100 90 80 70 60 65 år og eldre: forskjeller mellom by og bygd 50 40 30 20 Kan be minst en nabo nabo handle for for deg hvis syk du er syk 10 0 Under 4 tusen 4-10 tusen 10-30 tusen 30-100 tusen Storbykommuner Kommunestørrelse
Konklusjon Bosted er viktigere desto eldre man blir 65 år og eldre: hjelperelasjon til naboer ikke den viktigste, men av betydning 65 år og eldre: dobbelt så mange med hjelperelasjon til nabo i bygda i forhold til byen Naboer er ikke en sentral kilde til jevnlig hjelp, men gir trygghet i form av hjelp og støtte i bakhånd
SAMFUNN Kristine Koløen, Henning Finseraas & Morten Blekesaune
Deltakelse på offentlige arenaer i ulike aldersgrupper Kristine Koløen
Bakgrunn og problemstilling Deltakelse: positivt for livskvalitet og velvære I LOGG: 24 ulike aktiviteter og hyppighet av disse Skjer det en tilbaketrekking fra offentlige arenaer med økt alder?
Andel som deltar i kulturelle aktiviteter månedlig, etter alder 60% 50% 40% Deltar på kurs/foredrag Kino/teater/konserter/utstillinger 30% 20% 10% 0% 18-24 30-34 40-44 50-54 60-64 70-74 80+
Andel som deltar i foreningsliv månedlig, etter alder 60% Møter i foreninger, organisasjoner 50% 40% Frivillig arbeid for foreninger, organisasjoner 30% 20% 10% % 18-24 30-34 40-44 50-54 60-64 70-74 80+
Pensjonering og fritidsaktiviteter Henning Finseraas
Bakgrunn og problemstilling Pensjonering frigjør tid Medfører dermed pensjonering at man bruker mer tid på fritidsaktiviteter? Tverrsnittsstudier gir ikke et entydig bilde på hvorvidt pensjonister bruker mer tid på fritidsaktiviteter Longitudinelle data er bedre egnet for å studere årsakssammenhengen mellom pensjonering og endring i aktivitetsnivå
Endringer Tabell 1. Endring i ulike aktiviteter for yrkesaktive og pensjonister. Prosent. (N= 1591 1603) Fritidsreiser utenlands Bruker fritidsboligbolig Yrkesaktiv på begge tidspunkt Pensjonert i løpet av perioden 2002 2007 Endring 2002 2007 Endring 31 45 14 36 49 13 25 29 4 30 27-3 Frivillig arbeid 28 31 3 22 31 8 Kulturaktiviteter 16 19 3 16 21 5
Konklusjoner Generelt små endringer over tid i begge gruppene Substansiell økning i andelen som reiser utenlands minst én gang i året, men økningen er like stor i begge gruppene Bruk av fritidsbolig gikk ned i gruppen som pensjonerte seg i løpet av perioden
Hvorfor går noen av med pensjon så snart de får sjansen? - på grunn av dårlig helse? Vi ser på sammenhengene mellom helse i NorLAG1 og pensjonering i årene 2002-2007 Morten Blekesaune
Forskningsspørsmål Predikerer dårlig helse også frivillig pensjonering (AFP & tidlig alderspensjon)? Hvilke typer helsesvikt er viktigst for om folk blir uførepensjonert?
Om analysen Generell (subjektiv) helse Fysisk funksjon (ADL) Depresjon Kun lønnstakere Korreksjon for utdanning, inntekt og sektor
Resultater Uttak av AFP har en viss sammenheng med dårlig generell subjektiv helse hos menn Depresjon og svekket fysisk funksjon predikerer derimot ikke uttak av AFP Alle tre typene helsesvikt predikerer uførepensjonering