Holla og Lunde Sparebank

Holla og Lunde Sparebank Styrets årsberetning for 2010 Holla og Lunde Sparebank er en lokal og selvstendig sparebank med forankring i Midt-Telemark. Banken er godt posisjonert for lønnsom vekst gjennom våre salgsavdelinger i Lunde, Gvarv, Ulefoss og Skien. Bankens ledelse er lokalisert på Ulefoss, som også er bankens hovedkontor. Forretningsområdene er delt i personmarked og bedriftsmarked. Salgsavdelingene betjener personkunder. Bedriftskunder blir fulgt opp fra kontorene på Ulefoss og i Skien. Banken har i tillegg en kundeserviceavdeling som ligger i Lunde. Ved utgangen av 2010 sysselsatte banken 49 personer og 47,9 årsverk. Med utgangspunkt i kundenes behov tilbyr Holla og Lunde Sparebank finansielle produkter og tjenester til personmarkedet og små- og mellomstore bedrifter. Bankens geografiske kjerneområder er Midt-Telemark og Grenland. Holla og Lunde Sparebanks strategiske ambisjon er todelt: Vi skal opprettholde posisjonen som den ledende lokale sparebanken i Midt-Telemark, og vi skal vokse i Grenland gjennom høy grad av service og nærhet til kundene. Viktige hendelser i internasjonal økonomi Internasjonal økonomi og finansmarkeder var i 2010 preget av usikkerhet. For å hindre økonomisk og finansielt sammenbrudd etter finanskrisen gjennomførte myndighetene en ekspansiv finans- og pengepolitikk. Styringsrentene ble holdt lave samtidig som finanspolitikken i mange land førte til betydelige budsjettunderskudd i en situasjon med allerede høy statsgjeld. Den økonomiske veksten etter krisen har vært svak og frykten for tilbakeslag har vært tilstede gjennom hele 2010. Ettervirkningene av finanskrisen har avdekket økonomiske ubalanser i Europa og rettet søkelyset mot ikke bærekraftige statsfinanser i en rekke land. For enkelte land i Europa førte dette til en svært høy rente på statsgjelden ettersom investorene begynte å betvile om landene maktet å betjene sin gjeld. Uroen avtok gjennom året, men det er fremdeles stor usikkerhet knyttet til videre utvikling. Generelt er økonomiene dårligere rustet til å møte et eventuelt nytt tilbakeslag da man har brukt opp de fleste verktøy man til rådighet. Finansnæringen har i 2010 vært sterkt preget av tilpasninger til et nytt regelverk som kom i kjølvannet av finanskrisen. Særlig viktig er forslag fra regulatoriske myndigheter om høyere krav til soliditet og likviditet for banker. I tillegg har banknæringen vært påvirket av de økonomiske ubalansene gjennom sin eksponering i statsgjeld. Dette har ført til høyere innlånskostnader for bankene, og dermed presset ned inntjeningen i banksektoren. Viktige hendelser i norsk økonomi i 2010 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 des. 09 jan. 10 feb. 10 mar. 10 Renteutvikling 2010 apr. 10 mai. 10 jun. 10 Norges Banks styringsrente 3 M Nibor jul. 10 aug. 10 sep. 10 okt. 10 nov. 10 Ved inngangen til 2010 var Norges Banks styringsrente på 1,75 prosent. Denne lå uendret fram til mai da den ble økt med 0,25 prosentpoeng til 2,0 prosent. Styringsrenten har som figuren viser vært uendret etter rentehevningen. Pengemarkedsrenten, representert ved 3 måneders NIBOR, var ved inngangen til 2010 på 2,2 prosent, og har økt til 2,6 prosent ved utgangen 2010. Både aksjemarkedene og kredittmarkedene har fortsatt innhentingen etter finanskrisen. For året som helhet økte Oslo Børs hovedindeks med 15,7 prosent. Men det er særlig andre halvår av 2010 som utviklet seg positivt, da uroen knyttet til statsgjelden i Europa trakk børsene ned våren 2010. Når det gjelder kredittmarkedene har det vært en positiv utvikling for industriobligasjoner, med fallende renter. Bankenes obligasjonslån har hatt en negativ utvikling med stigende lånekostnader. Ved inngangen til 2010 var kredittpåslaget for et obligasjonslån med 3 års løpetid til en bank med vår størrelse og rating på 0,6 prosentpoeng. Ved slutten av 2010 hadde kredittpåslaget økt til 1,1 prosentpoeng. Kredittpåslagene er høye i et historisk perspektiv, men det er vanskelig å si noe om videre utvikling på kort sikt. Over tid tror vi at kredittpåslagene skal noe ned fra dagens nivå. des. 10 1

Viktige hendelser for Holla og Lunde Sparebank i 2010 Styret har siden 2008 gjennom kvartalsrapportene informert om at bankens risiko for tap i hovedsak er knyttet til kredittrisiko og konsentrasjonsrisiko for utlån til bedriftsmarkedet. Banken er fremdeles i en konsolideringsfase når det gjelder lån til bedriftsmarkedet. I tillegg oppleves det lav etterspørsel etter lån fra næringslivet. Disse to forholdene gjør at lån til bedriftsmarkedet er redusert med 59 millioner kroner i 2010. Denne reduksjonen påvirker også bankens rentemargin gjennom lavere renteinntekter. Tapene i 2010 er fremdeles for høye i et lengre perspektiv, men samsvarte med forventet tap for året. Styret er slik sett tilfreds med utviklingen. Sammenlignet med 2009 er tapsutsatte og misligholdte lån redusert med 32 millioner kroner. Tapskostnad er redusert fra 40,4 millioner kroner i 2009 til 16,7 millioner kroner i 2010. Tapsavsetningene er i hovedsak knyttet til bedriftsmarkedet. Banken har fremdeles enkelte tapsutsatte engasjementer som følges tett opp. Styret har i tidligere årsberetninger informert om de tiltak som er iverksatt for å bedre bankens tapssituasjon og er av den oppfatning at tiltakene begynner å få effekt gjennom en bedring av kvaliteten på porteføljen. Som følge av en reduksjon i bankens misligholdte og tapsutsatte lån ble kredittvurdering av banken oppgradert av DnB NOR Markets fra BBB til BBB+. Som for tidligere år er det i 2010 lagt vekt på å ha lav markeds- og likviditetsrisiko, slik at bankens risikoeksponering er forsvarlig ut fra tilgjengelig risikokapital. Bankens verdipapirer utgjør bankens likviditetsreserver og skal som følge av dette ha lav markedsrisiko. Verdipapirene forvaltes aktivt av to profesjonelle kapitalforvaltere med definert forvaltermandat, referanseindekser og begrensede risikorammer. Likviditetsrisikoen er redusert blant annet ved å finansiere sikre boliglån gjennom Terra Boligkreditt. I tillegg er det lagt vekt på ha en langsiktig finansiering av bankens obligasjonsgjeld. Oppfølging av problemengasjementer er ressurskrevende, men det er samtidig viktig å ikke miste fokus på markedet for banktjenester og -produkter. Banken har i 2010 videreført arbeidet med å styrke vår merkevare gjennom en videreutvikling av kundemateriell og markedskommunikasjonsmidler. I 2010 ble det etablert kundeprogrammer for personkundemarkedet, hvor det særlig ble lagt vekt på fordelsprogrammer for ungdom. Det å tiltrekke og beholde ungdom er et viktig satsningsområde for banken. Konkurransen mellom banker i vår region er sterk, spesielt på personkundemarkedet. Både utlåns- og innskuddsmarginene er derfor under press. Bankens rentemargin er i 2010 redusert fra 2,00 prosent til 1,72 prosent. Dersom vi tar med inntekter fra rentefond er rentemarginen 1,85 prosent, ned fra 2,15 i 2009. Forsiktig risikoprofil på investeringer, lang funding, konkurransemessige vilkår på innskudd og tilskudd av kjernekapital fra Statens finansfond er alle tiltak som isolert sett trekker ned rentemarginen. Etter hvert som styret anser konsolideringen i bedriftsmarkedet som et tilbakelagt stadium, er det derfor en rekke tiltak som kan iverksettes for å bedre bankens rentemargin. Flere banker ble i 2010 utsatt for væpnet ran, og den 19. oktober ble salgsavdelingen i Lunde ranet av to personer med en våpenlignende gjenstand. Etter forholdene endte utfallet godt da ingen ansatte ble fysisk skadet, selv om en slik hendelse er dramatisk både for de som direkte blir utsatt for ranet og for deres pårørende. De ansatte i Lunde håndterte situasjonen på en svært god måte og bankens etablerte beredskapsplan ble fulgt. Styret er tilfreds med at administrasjonen i forkant av ranet både hadde gjennomført ransøvelser på hver avdeling samt orientert organisasjonen om det nye trusselbildet som utviklet seg i 2010, slik at organisasjonen var best mulig forberedt. Regnskapet Styret vurderer bankens resultat etter tap som tilfredsstillende. Bankens underliggende drift vurderes som god. Kostnadsførte tap på utlån og garantier var i 2010 på 16,7 millioner kroner, som er høyere enn det styret anser som normalt over en konjunktursyklus. Av tapene er 12,9 millioner knyttet til bedriftskunder, 4 millioner til personkunder og gruppevise nedskrivninger er redusert med 0,2 millioner kroner. Balansemessig er tapsavsetninger netto redusert med 29,8 millioner kroner. Selv om det ble innført ny kredittpolitikk senhøstes 2007 og det senere er foretatt to omorganiseringer for å styrke kvaliteten på kredittinnvilgelse til bedriftskunder, vil det ta tid å avvikle problemengasjementene. I hovedvekt videreføres derfor en konsolidering innenfor lån til bedriftsmarkedet og med vekt på kvalitet for nye kunder. Styret vurderer fremdeles bankens kredittrisiko til bedriftsmarkedet som moderat til høy, men er av den oppfatning at risikoen er redusert fra tidligere år. Holla og Lunde Sparebank er i første rekke en lokal sparebank for personmarkedet. Lån til bedriftsmarkedet vil først og fremst rette seg mot små og mellomstore bedrifter i våre kjerneområder. 2

Beholdningen av verdipapirer utgjør bankens likviditetsreserver. Verdipapirene består av obligasjoner, sertifikater og rentefond med en løpetid på 3 måneder og med lav kredittrisiko. Styret har i hovedsak avviklet bankens investeringer i aksjer og egenkapitalbevis. Sertifikater og obligasjoner hadde i 2010 netto tap på 0,3 millioner kroner mot en netto gevinst på 0,9 millioner kroner i 2009. Aksjer, egenkapitalbevis og rentefond klassifisert som omløps- og eller handelsportefølje hadde i 2010 en netto gevinst på 4,7 millioner kroner mot 5,5 millioner kroner i 2009. Videre har banken en netto gevinst på 1,1 millioner kroner knyttet til anleggsaksjer. Gjennom 2010 gikk forvaltningskapitalen ned med 2,2 prosent. Brutto utlån inklusive utlån gjennom Terra Boligkreditt økte med 1,3 prosent. Hovedårsaken til den relativt lave veksten er at lån til bedriftsmarkedet ble redusert med 7,4 prosent, som følge av den pågående konsolideringen og tapsrealiseringer og lav etterspørsel etter lån fra næringslivet. Dette tilsvarer en reduksjon på 59,2 millioner kroner. Ved utgangen av 2010 var utlån til bedriftsmarkedet på 737 millioner kroner, 20 prosent av totale utlån inklusive TBK. Lån til personkunder inklusive lån gjennom Terra Boligkreditt økte i 2010 med 3,8 prosent. Utlån gjennom Terra Boligkreditt økte i 2010 med 196 millioner kroner og var ved utgangen av 2010 på 447 millioner kroner, 15 prosent av totale utlån til personkunder. Regnskapet er utarbeidet etter forutsetning om fortsatt drift, og styret er ikke kjent med forhold etter regnskapsårets utgang som det bør tas hensyn til. Konsernforhold Holla og Lunde Sparebank eier 100 prosent av aksjekapitalen i Skien Eiendomsmegling AS. Med referanse til regnskapsloven 3 8 2. ledd er regnskapet til Skien Eiendomsmegling AS ikke konsolidert inn i bankens regnskap, da regnskapet er å anse som uvesentlig i forhold til bankens regnskap. Det er derfor ikke utarbeidet konsernregnskap. Resultatregnskapet Resultat av ordinær drift etter skatt ble på 18,9 millioner kroner. Årets skattekostnad er beregnet til 6,5 millioner kroner. Resultatet er i samsvar med styrets forventninger til 2010. Kostnadsførte tap på utlån i 2010 er belastet resultatregnskapet med 16,7 millioner kroner. Tapene er vesentlig redusert sammenlignet med 2009. Generelt lavt rentenivå kombinert med sterk bankkonkurranse og konsolidering innenfor bedriftsmarkedet har ført til reduserte renteinntekter. Resultat før tap var for 2010 på 41,0 millioner kroner, ned fra 47,8 millioner kroner i 2009. Netto rente- og kredittprovisjoner Netto rente- og kredittprovisjoner ble i 2010 redusert med 9,4 millioner kroner, til 70,7 millioner. Dette skyldes redusert generelt rentenivå. Rentemarginen falt fra 2,00 prosent til 1,72. En del av bankens likviditetsreserver blir forvaltet gjennom rentefond. Rentefond inntektsføres som kursgevinster. Tar vi hensyn til dette var bankens rentemargin ved utgangen av 2010 på 1,85 prosent. Bankens rentemargin viser en fallende trend ved utgangen av året. 2,5 % 2,0 % 1,5 % 1,0 % 0,5 % 0,0 % Rentemargin Rentefond 2006 2007 2008 2009 2010 Gjennom året har Norges Bank holdt styringsrenten stabil med kun en økning på 0,25 prosent. I samme periode har pengemarkedsrenten, målt ved 3 måneders NIBOR, steget med 0,40 prosent. Ved utgangen av året var styringsrenten og 3 måneders NIBOR henholdsvis 2,0 og 2,6 prosent. Bankens rentemarginer har gjennom året vært negativt påvirket av nye låneopptak med høyere marginer samt stigende pengemarkedsrente. Økt konkurranse på utlån og innskudd har også gitt press på marginene. Styret har fremdeles fokus på å ha en god innskuddsdekning, men det legges særlig vekt på å ha en langsiktig sammensetning av bankens funding og å ha foretningsmessige fornuftige vilkår på bankens innskudd. Innskudd er i dag i større grad flyktige penger enn tidligere. Innføring av nye regler til minimum likviditet vil kunne påvirke bankenes prising av innskudd. Styret har tett oppfølging av dette. Bankens innskuddsdekning var ved utgangen av 2010 på 64,8 prosent. Dette er en økning på 3,1 prosentpoeng fra 2009. Nominelt er innskuddene økt med 7,5 millioner kroner i 2010. 3

Netto andre driftsinntekter Ved utgangen av 2010 var netto andre driftsinntekter på 21,7 millioner kroner. Dette er en økning på 2,3 millioner kroner sammenlignet med 2009. Inntekter fra rentefond ble i 2010 på 5,3 millioner kroner, mot 5,9 millioner kroner i 2009. Sammenlignet med 2009 ble aksjeutbytte i 2010 økt med 2,2 millioner kroner. Netto provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester var i 2010 på 14,6 millioner kroner, mot 11,5 millioner kroner i 2009. Bankens reduksjon i verdipapirer vil redusere svingningene i resultat fra andre inntekter og tydeliggjøre inntjening fra bankens kjerneområder. 0,6 % 0,5 % 0,4 % 0,3 % 0,2 % 0,1 % 0,0 % Andre inntekter Herav verdipapirer 2006 2007 2008 2009 2010 Driftskostnader 2,0 % 1,5 % 1,0 % 0,5 % 0,0 % 2006 2007 2008 2009 2010 Driftskostnader % FKAP (venstre) Driftskostnader % inntekter (høyre) 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Driftskostnader var ved utgangen av 2010 på 51,4 millioner kroner, mot 51,7 millioner kroner for 2009. Målt i forhold til gjennomsnittlig forvaltningskapital utgjorde driftskostnadene 1,25 prosent mot 1,29 prosent for 2009. Kostnader målt i forhold til netto inntekter var på 55,63 prosent mot 51,95 prosent i 2009, hovedsakelig grunnet lavere inntekter. Kostnadene er også redusert gjennom en tilbakeføring av AFP forpliktelser på 2,7 millioner kroner som en følge av at gammel AFP ordning i februar 2010 ble vedtatt avviklet. Tap og nedskrivinger Kostnadsførte tap på utlån og garantier var i 2010 på 16,7 millioner kroner mot 40,4 millioner kroner i 2009. Tapsutsatte og misligholdte lån var ved utgangen av 2010 på 131 millioner kroner ned fra 157 millioner kroner i 2009. Individuelle og gruppevise nedskrivninger utgjør 36,6 prosent av tapsutsatte og misligholdte lån. Ved utgangen av 2009 var tilsvarende avsetningsforhold 49,6 prosent. Gaver og stønader til lokale aktiviteter Holla og Lunde Sparebank skal som lokalbank støtte aktiviteter av ulik karakter i de lokalsamfunn banken er representert. Banken gir i dag betydelig økonomisk bidrag til kultur og idrettsaktiviteter i Nome, Sauherad og Skien, enten i form av samarbeidsavtaler, gaver til allmennyttige formål eller annet. Totalt ble det for 2010 gitt økonomisk støtte til dette med 1,7 millioner kroner. Mer enn 100 lag og foreninger mottok gaver i 2010. Disponering av årets overskudd Styret foreslår at årets overskudd på 18.882.794 kroner disponeres slik: Gaver til allmennyttige formål: 600.000 Overført til gavefond: 100.000 Overført til bankens fond: 18.182.794 4

Balanse Forvaltningskapital Bankens forvaltningskapital gikk i 2010 ned med 2,2 prosent, mot en økning på 3,3 prosent året før. Utlån gjennom Terra Boligkreditt tilsvarer 11,1 prosent av forvaltningskapitalen, men er ikke inkludert i balansen. Utlån og innskudd Tall i 1.000 kroner 4.000 3.500 3.000 2.500 2.000 1.500 1.000 500 0 Brutto utlån inkl TBK Innskudd 2006 2007 2008 2009 2010 Holla og Lunde Sparebank har i 2010 hatt en negativ utlånsvekst på balansen med 4,4 prosent. I 2009 var utlånsveksten på 3,7 prosent. Ved utgangen av 2010 var brutto utlån på 3,2 milliarder kroner. Dette er en nedgang på 148 millioner kroner fra 2009. Salg av nye, sikre boliglån foretas gjennom Terra Boligkreditt. Lån gjennom Terra Boligkreditt utgjør per i dag 12,2 prosent av bankens totale utlån. Utlån gjennom Terra Boligkreditt var ved utgangen av 2010 på 447 millioner kroner. Disse bokføres utenfor balansen. Utlånsvekst inklusive TBK var i 2010 på 1,3 prosent. Samlede nedskrivinger på utlån og garantier utgjør ved årsskiftet 48,3 millioner kroner, mot 78,1 millioner kroner i 2009. Totale nedskrivinger i 2010 fordeler seg med 16,2 millioner kroner i gruppevise nedskrivinger og 32,1 millioner kroner i individuelle nedskrivinger. Misligholdte lån var ved utgangen av 2010 på 37,7 millioner kroner, eller 1,1 prosent av totale utlån. Ved utgangen av 2009 var misligholdte lån 114,5 millioner kroner, som utgjør 3,4 prosent av totale utlån. Tapsutsatte lån var ved utgangen av 2010 på 93,4 millioner kroner, mot 43 millioner kroner i 2009. Reduksjonen i mislighold må sees i sammenheng med realisering av engasjementene. Økningen i tapsutsatte lån skyldes i hovedsak fire større næringslivsengasjementer. Med den informasjon som styret har på det nåværende tidspunkt, er det styrets oppfatning at nedskrivningen av verdien på utlånene og garantiene er foretatt i henhold til forskriftene, og er tilstrekkelige i forhold til risiko for tap. Styret vil fortsette å benytte Terra Boligkreditt som finansieringskilde for sikre utlån for dermed å redusere bankens likviditetsrisiko. Normalt vil innskudd i bank bli mindre attraktivt i forhold til andre investeringsaktiva når rentene er lave, fordi forventet avkastning blir lav for bankinnskudd. Styret forventer at innskudd i bank igjen vil kunne bli attraktivt dersom rentene beveger seg oppover mot et normalt nivå og at banksparing normalt skal utgjøre en viktig andel av publikums finansielle aktiva. Vilkårene på banksparing har i den senere tid vært påvirket av finansuroen, forslag om nye likviditetsregler i bank og konkurranse om innskuddsmidler. Styret følger situasjonen nøye, men legger særlig vekt på å ha en langsiktig funding med jevn spredning av midlene. Innskuddsvilkårene må avspeile bankens lånekostnad i obligasjonsmarkedet og vilkårene på boliglån. Styret vil som redegjort i tidligere beretninger styrke satsningen på området for finansiell sparing, herunder banksparing og sparing i fond. Likviditet Tall i Millioner kroner 500 400 300 200 100 0 Q111 Forfallstruktur funding Q311 Q112 Q312 2013 Styret har stor fokus på likviditetsstyring for å begrense en av de største risikofaktorene banken står overfor. Styret har som mål at banken skal ha en langsiktig og jevn finansiering. For å redusere avhengigheten av ekstern funding har banken besluttet å finansiere fremtidig vekst av sikre boliglån gjennom Terra Boligkreditt. Forvaltning av likviditetskravet er utkontraktert til en profesjonell kapitalforvalter med begrensede risikorammer og krav til løpende rapportering av avkastning og risiko. Figuren her viser forfallstrukturen på bankens obligasjonsgjeld. Ved utgangen av 2010 utgjorde tilgjengelig likviditet om lag 13 prosent av bankens 5

forvaltningskapital. Inkluderes trekkrettigheter er andelen 17 prosent. I andre halvdel av 2011 forfaller det 205 millioner kroner i innlån hensyntatt call opsjonen på ansvarlig lån. Deponerte verdipapirer i Norges Bank har per 31. desember en markedsverdi på 259 millioner kroner. Udisponert låneadgang var ved utgangen av 2010 på om lag 40 millioner kroner. Styret er av den oppfatning at banken har tilfredsstillende likviditet. Soliditet 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % 2006 2007 2008 2009 2010 Kapitaldekning og kjernekapitaldekning var ved utgangen av 2010 på henholdsvis 19,1 og 16,4 prosent. Lovens minimumskrav er 8 og 4 prosent. Kjerne- og kapitaldekningen økte i 2010 som en følge av positivt årsresultat tillagt Sparebankens Fond og lavere kapitalkrav. Banken har i 3. kvartal 2011 en call opsjon på ansvarlig lån på 60 millioner kroner. Styret vil i første halvår 2011 legge en plan for fremtidig kapitalstruktur i banken. Kapitaldekning Kjernekapitaldekning EK/Bto utlån Organisasjon Ved utgangen av 2010 sysselsatte banken 49 personer og 47,9 årsverk. Sykefraværet var i 2010 på 5,04 prosent. I 2009 var sykefraværet på 5,57 prosent. Holla og Lunde Sparebank har fortsatt fokus på å gi ansatte et godt og motiverende arbeidsmiljø. Blant annet er det foretatt oppussing og ombygging i Lunde. Ombyggingen gir de ansatte lyse og trivelige lokaler, og et godt miljø. Det er i 2010 inngått samarbeidsavtale med Nome Kommune for å gi ansatte tilbud om trening utenom arbeidstid. Fra før har vi avtaler med treningssentre i Skien og Bø. Motivasjonen er å forebygge belastningsskader. Holla og Lunde Sparebank har avtale om bedriftshelsetjeneste med Volvat og Senter for Arbeidsmiljø i Midt-Telemark. Det er også etablert samarbeids- og arbeidsmiljøutvalg i tråd med Lov om arbeidsmiljø. Holla og Lunde Sparebank er en IA-bedrift. Det er gjennomført rutinemessig kontroll av brann-, innbrudds-, røykvarslings- og videoovervåkningssystemer ved samtlige avdelinger. Det er ikke gjennomført ransøvelser i 2010. Bankens virksomhet er ikke av en slik karakter at den forurenser omgivelsene. Holla og Lunde Sparebank har vedtektsbestemt kjønnskvotering for forstanderskapet. Bankens forstanderskap består av 12 kvinner og 12 menn. Styret har fem medlemmer og kjønnsfordelingen er 2 kvinner og 3 menn. Lønn og øvrige arbeidsbetingelser fastsettes på bakgrunn av stilling, utdannelse, erfaringer og personlige egenskaper etter et fastlagt mønster. Det er for likeverdige stillinger ikke påviselige lønnsforskjeller mellom kvinner og menn. Utover det som fremgår ovenfor, forligger det ingen konkrete planer for ytterligere tiltak. Styrets oppfatning er at bankens personalforvaltning utøves innenfor rammen av de intensjoner som likestillingsloven, diskrimineringsloven og diskriminerings- og tilgjengelighetsloven signaliserer. Risikoforhold Styret har fastsatt skriftlige retningslinjer for styring og kontroll med virksomheten. Bankens regler for internkontroll gjennomgås årlig og justeringer gjennomføres. Banken har formaliserte kontrollrutiner og disse overvåkes av bankens revisor. For å styrke bankens risikostyring på kredittområdet er det etablert en Kredittavdeling som ledes av Kredittsjef. Kredittsjefen inngår i bankens ledergruppe. Internkontroll Styret har i 2010 behandlet rapporter fra de ulike forretningsområdene og avdekket som ventet kreditt som risikoområde, men det er ikke avdekket vesentlige feil. 6

Finansiell risikostyring Banken er utsatt for følgende risikoområder: Kredittrisiko (bankens utlån) Likviditetsrisiko (bankens innlån) Markedsrisiko (bankens verdipapirer) Operasjonell risiko (bankens drift) Strategisk risiko (bankens konkurransesituasjon) Styret har i dag fastsatt retningslinjer for å kvantifisere og styre risiko innenfor de ovennevnte risikoområder. Over tid er bankens største risiko knyttet til at låntager ikke kan innfri sine forpliktelser. Bankens kredittrisiko håndteres gjennom kvalitet i saksbehandlingen og med fokus på tilstrekkelig sikkerhet på de lån som gis. Historisk har det vært størst risiko knyttet til næringslån. Styret er derfor bevisst på å ha en forsvarlig andel næringslån i utlånsporteføljen, samt at risikoen fordeles både geografisk og innenfor ulike næringer. Ved utgangen av 2010 hadde banken en næringsandel på om lag 20 prosent. Styret er av den oppfatning at dette er i underkant av normal andel for en bank med vår størrelse og soliditet. Banken benytter enkle metoder for beregning av risiko, men legger stor vekt på fastsettelse av risikorammer, jevnlig rapportering av eksponering, beredskapsplaner hvis større tapspotensialer oppstår og ikke minst evne og vilje til å iverksette tiltak. Bankens markedsrisiko vurderes som lav. Markedsrisiko er i hovedsak knyttet til likviditetsreserver som består av sertifikater og obligasjoner. Denne porteføljen, som forvaltes av en ekstern profesjonell forvalter, har lav rente- og kredittrisiko. Operasjonell risiko er vanskelig å kvantifisere, men reduseres gjennom klare retningslinjer, fullmakter og kontroller som en del av bankens system for internkontroll. De rutiner og kontroller som er vedtatt, er utformet med utgangspunkt i Kredittilsynets moduler for risikobasert tilsyn og ny kapitalkravsforskrift. Bankens ansatte og kunder opplevde økende ustabilitet på IKT området i 2010, spesielt knyttet til nettbank og kassefunksjoner. Situasjonen har bedret seg, men styret vurderer at bankens operasjonelle risiko har økt som følge av dette. Forretnings- og strategiskrisiko er risikoen for uventede inntektssvingninger ut fra andre forhold enn kredittrisiko, markedsrisiko og operasjonell risiko. Risikoen kan opptre i ulike forretnings- eller produktsegmenter, og være knyttet til konjunktursvingninger og endret kundeatferd. Risikoen omfatter omdømmerisiko og strategisk risiko. Omdømmerisiko ønskes lav, mens strategisk risiko aksepteres samlet lav til middels. For enkeltprosjekter aksepteres en høyere risikotoleranse. Sentrale forutsetninger for å redusere forretningsrisiko er gode prosesser ved utvikling og forankring av vår strategi, handlingsplaner og tiltak, god oversikt over og fokus på utviklingen i egen virksomhet, samarbeidspartnere, leverandører, i markedet og endringer i myndighetenes krav. Strategi, handlingsplaner og tiltak utvikles årlig gjennom involverende prosesser, med bred deltakelse på alle nivåer i organisasjonen. I behandlingen inngår analysering av utviklingen i egen virksomhet og omverden, og vurdering av alternative tiltaks- og utviklingsscenario. Styret behandler og beslutter bankens strategi i forbindelse med budsjettbehandlingen i desember hvert år. Strategi og budsjetter revideres halvårlig i juni. Strategisk plan inneholder måltall for utvikling av lønnsomhet, soliditet og vekst. Forskning og utvikling Gjennom eierskap og tilknytning til Terra-alliansen sikres utvikling av konkurransedyktige produkter og systemer på en kostnadseffektiv måte. Som følge av videreutviklingen av datasystemet i regi av Terra- Gruppen vil banken også bli belastet for sin relative andel i forhold til totale utviklingskostnader. Utviklingskostnadene vil i hovedsak være knyttet til bankens sin andel av Terra-alliansen sine kostnader knyttet til forbedringer og utvikling av dagens datasystem. Utviklingskostnadene var i 2010 på 1,7 millioner kroner. 7

Utsiktene fremover De siste årene har bankens virksomhet vært preget av enkelte store tap, først og fremst blant bedriftskunder. For å håndtere denne situasjonen har banken gjennomført flere tiltak. Bankens organisering er endret, både ved at bedriftsmarkedskunder er lagt til en egen avdeling og ved at en opprettet en egen avdeling for problemengasjementer. For å redusere risikonivået, valgte banken å ta ned andelen utlån til bedriftskunder noe, for øvrig i en situasjon der etterspørselen fra næringslivet var lav. Med bakgrunn i den generelle usikkerheten knyttet til finansnæringen som oppsto under finanskrisen, valgte dessuten banken å legge økt vekt på å sikre langsiktig finansiering. Banken valgte også å styrke kjernekapitalen, ved å ta opp en fondsobligasjon i Statens finansfond. Tapene ble som ventet betydelig redusert i 2010, men er fortsatt høyere enn hva som bør regnes som et normalnivå for banken. Selv om tapene forventes ytterligere redusert i 2011, vil ikke styret se bort fra at de vil kunne bli vesentlige også i 2011. Oppfølging av tapsutsatte engasjementer vil fortsatt kreve betydelige ressurser. Holla og Lunde Sparebank har i denne perioden hatt en meget god underliggende drift, og dette har vært tilstrekkelig til å møte tapsutviklingen så langt. På tross av tapene har derfor styret sett optimistisk på bankens utvikling. Den økte vekten på langsiktig finansiering og høy kapitaldekning har imidlertid en kostnadsside, knyttet til redusert rentemargin for banken. Sterk konkurranse mellom bankene i Midt-Telemark har trukket i samme retning. Nedgangen i tapene peker mot at banken i året som kommer i større grad bør rette oppmerksomheten mot vekst og lønnsomhet i den ordinære driften, både i person- og bedriftsmarkedet I makro er betingelsene for bedret drift til stede. Etter tilbakeslag under finanskrisen i 2008-09, har norsk økonomi utviklet seg i positiv retning det siste året. I utgangspunktet ventes den positive utviklingen videreført i 2011, selv om store finansielle ubalanser i internasjonal økonomi, og betydelig tilstramminger av finanspolitikken i flere industriland, utgjør en betydelig usikkerhetsfaktor. Det ventes god vekst i det private forbruket. Både boliginvesteringene, oljeinvesteringene og fastlandsbedriftenes investeringer ventes å vokse sterkt. Telemark har de senere årene hatt en klart svakere økonomisk vekst enn landet i alt. Delvis har dette sammenheng med sentraliseringen i bosetting, som har ført til særlig sterk vekst i Oslo-området og Stavangerregionen, men også næringsstrukturen i fylket har bidratt til å hemme veksten. I 2010 var riktig nok næringsstrukturen i Telemark positiv med tanke på vekst, men fylket opplevde likevel nedgang i sysselsettingen, tross betydelig vekst på landsbasis. Av kommunene i Midt-Telemark har Bø normalt hatt sterkest befolkningsvekst og høyere boligpriser enn i de to øvrige kommunene. Det kan imidlertid se ut som om veksten det siste året i noen grad har forskjøvet seg over til Sauherad, der både boligpriser og skatteinngang har økt mer enn i de to andre Midt-Telemark-kommunene. Samlet sett er imidlertid vekstpotensialet i denne regionen begrenset. I noen grad kan dette motvirkes ved at veksten i Grenlandsområdet er noe sterkere, men også her svakere enn for landet i alt. Med en samlet sett svak vekst i bankens nedslagsområde framover vil konkurransen fortsatt bli betydelig. Det er derfor viktig med fortsatt sterk fokus på kostnadseffektiv drift. På tross av en relativt liten organisasjon med avdelinger på fire geografisk forskjellige steder, har banken kunnet holde kostnadsprosenten på et konkurransedyktig nivå, noe som gir banken et godt fundament for videre vekst. Som en relativt liten bank er det imidlertid utfordringer knyttet til både markedsmessige betingelser på innlån, krav til egenkapital og ressurser for å etterleve regulatoriske krav på en god måte. Samfunnet utvikler seg svært raskt, noe som krever høy kompetanse hos våre rådgivere for å etterleve våre kunders forventninger. Profilkampanjene og innføringen av nye kundeprogrammer tydeliggjør bankens posisjon som en profesjonell aktør med fokus på fremtiden. Banken har lav markeds- og likviditetsrisiko, og har en høy soliditet. Disse elementene gjør at banken har et solid fotfeste for å møte utfordringer som måtte komme. Holla og Lunde Sparebank vil møte utfordringene med organisasjonsmessige tilpasninger i tråd med hva kunder og marked forventer. Styret ønsker samtidig å ha et aktivt forhold til bankstrukturen og endringer i denne. I slike spørsmål vil styret ha som overordnet mål å betjene våre lokalområder på en best mulig måte og sikre verdier for vårt lokalsamfunn, våre kunder og samarbeidspartnere. 8

Ulefoss, 31. desember 2010 11. februar 2011 I styret for Holla og Lunde Sparebank Per Richard Johansen Knut Helkås Dahl Ingrid E. Kaasa Styreleder Egil Stokken Christine C. Olsen Roar Snippen Banksjef 9

RESULTATREGNSKAP (i tusen kroner) Noter 2010 2009 Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 6.297 3.489 Renter og lign. innt.av utlån til og fordr. på kunder 161.196 178.083 Renter og lignende inntekter av sertifikater og obligasjoner 9.703 12.579 Andre renteinntekter og lignende inntekter - - Sum renteinntekter og lignende inntekter 177.196 194.151 Renter og lignende kostnader på gjeld til kredittinst. 10.600 12.656 Renter og lignende kostnader på innskudd fra og gjeld til kunder 47.502 55.966 Renter og lignende kostnader på utstedte verdipapirer 41.243 41.493 Renter og lignende kostnader på ansvarlig lånekapital 22 5.085 2.337 Andre rentekostnader og lignende kostnader 2 2.100 1.683 Sum rentekostnader og lignende kostnader 106.530 114.135 Netto rente og kredittprovisjonsinntekter 70.666 80.017 Inntekter av aksjer, andeler og verdipapirer med variabel avkastning 2.138 11 Inntekter av eierinteresser i tilknyttede selskaper 26 - Sum utbytte og andre innt. av verdip. med var. Avkastning 2.164 11 Garantiprovisjoner 512 679 Andre gebyr og provisjonsinntekter 18.850 15.644 Sum provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester 3 19.362 16.323 Andre gebyr og provisjonskostnader 4.812 4.785 Sum provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester 4 4.812 4.785 Netto verdiendring og gevinst/tap på sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende vp -303 932 Netto verdiendring og gevinst/tap på aksjer og andre verdipapirer med variabel avkastning 4.682 5.484 Netto verdiendring og gev/tap på valuta og finansielle drivater 316 219 Sum netto verdiendring og gev/tap på valuta og verdipapirer som er omløpsmidler 5 4.694 6.635 Driftsinntekter faste eiendommer 211 202 Andre driftsinntekter 41 1.024 Sum andre driftsinntekter 252 1.226 Lønn 21.944 21.491 Pensjoner 6-601 526 Sosiale kostnader 3.315 3.262 Administrasjonskostnader 14.131 15.513 Sum lønn og generelle administrasjonskostnader 7, 8 38.790 40.793 Ordinære avskrivninger 1.555 1.242 Sum avskr. m.v. av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler 9 1.555 1.242 Driftskostnader faste eiendommer 2.140 2.179 Andre driftskostnader 8.872 7.440 Sum andre driftskostnader 10 11.012 9.618 Tap på utlån 16.665 40.387 Tap på garantier m.v. 20 Sum tap på utlån, garantier m.v. 12 16.686 40.387 Nedskriving/reversering av nedskrivning -987 - Gevinst/tap 2.048 - Sum nedskr./reversering av nedskrivning og gev./tap på verdip. som er anl.m. 1.060 - Resultat av ordinær drift før skatt 25.343 7.387 Skatt på ordinært resultat 11-6.460-2.780 Resultat for regnskapsåret 18.883 4.607 Overført til/fra sparebankens fond 18.183 4.157 Avsetning til gaver 600 450 Overført til gavefond 100 - Sum overføringer og disponeringer 24 18.883 4.607 10

EIENDELER (i tusen kroner) Noter 2010 2009 Kontanter og fordringer på sentralbanker 15 252.170 239.051 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist 7.716 25.742 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner med avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist - 5.216 Sum netto utlån og fordringer på kredittinstitusjoner 7.716 30.957 Kasse-/drifts- og brukskreditter 159.147 134.368 Byggelån 34.518 61.030 Nedbetalingslån 3.031.956 3.178.057 Sum utlån og fordringer på kunder, før nedskrivninger 12, 13 3.225.621 3.373.455 Individuelle nedskrivninger på utlån 12-32.120-61.741 Nedskrivninger på grupper av utlån 12-16.214-16.381 Sum netto utlån og fordringer på kunder 3.177.287 3.295.333 Overtatte eiendeler 16 10.400 0 Sertifikater og obligasjoner utstedt av det offentlige 2.002 13.008 Sertifikater og obligasjoner utstedt av andre 313.227 292.371 Sum sertifikater og obligasjoner 17 315.229 305.379 Aksjer, andeler og egenkapitalbevis 217.883 190.559 Andeler i ansvarlige selskaper, kommandittselskaper m v - Sum aksjer, andeler og andre verdipapirer med variabel avkastning 18 217.883 190.559 Eierinteresser i andre tilknyttede selskaper 1.066 1.205 Sum eierinteresser i tilknyttede selskaper 19 1.066 1.205 Eierinteresser i andre konsernselskaper 869 434 Sum eierinteresser i konsernselskaper 19 869 434 Goodwill - Utsatt skattefordel 11 - Andre immaterielle eiendeler - Sum immaterielle eiendeler - - Maskiner, inventar og transportmidler 1.322 1.295 Bygninger og andre faste eiendommer 16.796 17.413 Sum varige driftsmidler 9 18.118 18.708 Andre eiendeler 671 11.359 Sum andre eiendeler 671 11.359 Opptjente ikke mottatte inntekter 7.929 6.541 Overfinansiering av pensjonsforpliktelser 6 7.463 6.152 Andre forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader - 197 Sum forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader og opptjente ikke mottatte inntekter 15.392 12.890 SUM EIENDELER 4.016.803 4.105.875 11

Gjeld og Egenkapital (i tusen kroner) Noter 2010 2009 Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist 510 296 Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner med avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist 275.000 392.223 Sum gjeld til kredittinstitusjoner 20 275.510 392.519 Innskudd fra og gjeld til kunder uten avtalt løpetid 1.989.002 1.989.622 Innskudd fra og gjeld til kunder med avtalt løpetid 100.846 92.740 Sum innskudd fra og gjeld til kunder 21 2.089.848 2.082.362 Sertifikater og andre kortsiktige låneopptak Obligasjonsgjeld 1.222.184 1.215.403 - Egne ikke-amortiserte obligasjoner -11.000 Sum gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 22 1.211.184 1.215.403 Annen gjeld 11.103 5.789 Sum annen gjeld 23 11.103 5.789 Påløpte kostnader og mottatte ikke opptjente inntekter 14.589 12.288 Pensjonsforpliktelser 6 119 3.096 Utsatt skatt 11 1.865 347 Individuelle avsetninger på garantiansvar 12 20 - Andre avsetninger for påløpte kostnader og forpliktelser 600 450 Sum avsetninger for påløpte kostnader og forpliktelser 2.604 3.893 Evigvarende ansvarlig lånekapital/fondsobligasjonslån 41.000 41.000 Annen ansvarlig lånekapital 60.000 59.940 Sum ansvarlig lånekapital 22 101.000 100.940 SUM GJELD 3.705.837 3.813.193 Sparebankens fond 310.229 292.047 Gavefond 736 636 Sum opptjent egenkapital 24 310.966 292.683 SUM EGENKAPITAL 310.966 292.683 SUM GJELD OG EGENKAPITAL 4.016.803 4.105.875 Poster utenom balansen Garantiansvar 14 135.782 108.533 Pantstillelser Norges Bank 27 257.100 375.003 12

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET FOR 2010 Regnskapsprinsipper side 14 Note 1 Finansiell risiko side 18 Note 2 Avgift og garanti til bankenes sikringsfond side 20 Note 3 Spesifikasjon av provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester side 21 Note 4 Spesifikasjon av gebyr- og andre provisjonskostnader mv side 21 Note 5 Spesifikasjon av netto verdiendring og gevinst/-tap på valuta og side 21 verdipapirer som er omløpsmidler Note 6 Pensjon side 22 Note 7 Spesifikasjon av lønn og generelle administrasjonskostnader side 24 Note 8 Ytelser og lån til ledende ansatte mv (beløp i hele kroner) side 24 Note 9 Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler side 25 Note 10 Spesifikasjon av andre driftskostnader side 25 Note 11 Skattekostnad side 26 Note 12 Tap på utlån, garantier mv side 26 Note 13 Fordeling av utlån og fordringer på kunder på geografiske områder side 30 Note 14 Garantiansvar side 30 Note 15 Kontanter og fordringer på sentralbanker side 31 Note 16 Overtatte eiendeler side 31 Note 17 Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer side 31 Note 18 Aksjer, egenkapitalbevis og andre verdipapirer side 32 Note 19 Eierinteresser i datterselskaper og tilknyttede selskaper side 34 Note 20 Gjeld til kredittinstitusjoner og innskudd fra og gjeld til kunder side 34 Note 21 Fordeling av innskudd fra kunder på sektorer, næringer og side 35 geografiske områder Note 22 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer side 35 Note 23 Spesifikasjon av annen gjeld side 36 Note 24 Egenkapital side 36 Note 25 Ansvarlig kapital og kapitaldekning side 36 Note 26 Restløpetid på eiendeler og gjeld/egenkapital side 37 Note 27 Tidspunkt fram til avtalt/sannsynlig endring av rentebetingelser side 38 Note 28 Ikke balanseførte poster side 38 13

REGNSKAPSPRINSIPPER GENERELT Bankens årsregnskap for 2010 er utarbeidet i samsvar med regnskapsloven av 1998, forskrift om årsregnskap for banker samt god regnskapsskikk. Under enkelte noter er det inntatt ytterligere forklaring og henvisning til poster i resultatregnskap og balanse. Alle beløp i resultatregnskap, balanse og noter er i hele tusen kroner dersom ikke annet er oppgitt. Utarbeidelse av konsernregnskap Holla og Lunde Sparebank eier 100 % av aksjekapitalen i Skien Eiendomsmegling AS. Det er ikke utarbeidet konsernregnskap. Unnlatt konsolidering av Skien Eiendomsmegling AS begrunnes med at unnlatelsen ikke har betydning for å bedømme konsernets stilling og resultat. Se note 18. Bruk av estimater Ledelsen har brukt estimater og forutsetninger som har påvirket resultatregnskapet og verdsettelse av eiendeler og gjeld, samt usikre eiendeler og forpliktelser på balansedagen under utarbeidelse av regnskapet i henhold til god regnskapsskikk. Periodisering av renter, provisjoner og gebyrer Renter, provisjoner og gebyrer føres i resultatregnskapet etter hvert som disse blir opptjent som inntekter eller påløper som kostnader. Foretatte beregninger viser at etableringsgebyrer ikke overstiger kostnadene som oppstår ved etablering av det enkelte utlån. De periodiseres derfor ikke over lånets løpetid. Inntektsføring/kostnadsføring Forskuddsbetalte inntekter ved slutten av året blir periodisert og ført som gjeld i balansen. Opptjente, ikke betalte inntekter ved slutten av året blir inntektsført og ført som eiendel i balansen. På engasjementer der det blir gjort nedskrivninger for tap, blir renteinntekter resultatført ved anvendelse av effektiv rentemetode. Aksjeutbytte blir inntektsført i det året de blir utbetalt. Realisert kursgevinst/-tap resultatføres ifølge FIFU-prinsippet. Det vil si at den enkelte handel for vedkommende verdipapir reskontroføres og resultatføres separat. Kjøp og salg av verdipapirer blir bokført på oppgjørstidspunktet. UTLÅN BESKRIVELSER OG DEFINISJONER Vurdering av utlån Bankens behandling av låneengasjement behandles med utgangspunkt i Kredittilsynets forskrift av 2.12.2005 om regnskapsmessig behandling av lån og garantier (Utlånsforskriften). Bankens utlån er vurdert til virkelig verdi på utbetalingstidspunktet. I etterfølgende perioder vurderes utlån til amortisert kost ved anvendelse av effektiv rentemetode. Amortisert kost er anskaffelseskost med fradrag for betalt avdrag på hovedstol samt eventuelle nedskrivninger for verdifall. Gebyr ved etablering av lån overstiger ikke kostnadene og inntektsføres løpende. Utlån vurdert til amortisert kost vil derfor være tilnærmet lik pålydende av lånene. Boliglån overført til og formidlet til Terra Boligkreditt AS (TBK) er ikke balanseført. Den vesentlige risiko er vurdert å være overført til TBK, og er derfor fraregnet. Behandling av engasjementer som ikke er misligholdt Banken foretar minimum kvartalsvis vurdering av utlåns- og garantiporteføljen for både nærings- og personkunder. For engasjement er det verdien av bankens sikkerhet, låntakers betalingsevne etc. som vurderes. Dersom gjennomgangen viser at tap kan påregnes, bokføres tapet i bankens regnskap som individuell nedskrivning. Behandling av misligholdte engasjementer Et lån anses som misligholdt når låntaker ikke har betalt forfalte terminer, overtrekk og/eller forfalte rammekreditter innen 90 dager etter forfall. Ved mislighold vurderes kundens samlede engasjement. Låntakers tilbakebetalingsevne og sikkerheter avgjør om et tap må påregnes. Sikkerheten vurderes til antatt laveste realisasjonsverdi på beregningstidspunktet, med fradrag fro salgskostnader. Dersom det foreligger objektive bevis på verdifall på bankens fordringer, føres dette som individuelle nedskrivninger. 14

Behandling av konstaterte tap Ved mislighold over 90 dager, inntrådt konkurs, avvikling eller akkord, blir engasjementet vurdert med hensyn til sikkerhet og betalingsevne for å få oversikt over bankens risiko for tap. Det benyttes en forenkelt modell for beregning av individuelle nedskrivninger på engasjement. Ved objektive bevis på verdifall på engasjementet, behandles engasjementet først som individuell nedskrivning. Engasjementet regnes som endelig tapt når konkurs eller akkord er stadfestet, tvangspant ikke har ført fram eller som følge av rettskraftig dom eller inngått avtale. Beregnet verdifall på engasjementet føres da som konstatert tap og eventuelle individuelle nedskrivninger føres til inntekt. Endelig konstaterte tap fjernes fra bankens låneportefølje og fra individuelle nedskrivninger etter at alle sikkerheter er realisert og det er konstatert at kunden ikke er søkegod. Reversering av tidligere tapsavsatte engasjementer Reversering av tidligere tapsavsatte engasjementer skal skje i den utstrekning tapet er redusert og objektiv kan knyttes til en hendelse inntruffet etter nedskivningstidspunktet. Behandling av nedskrivninger på grupper av utlån Nedskrivning på grupper av utlån er basert på en sammenligning av historiske tap innenfor henholdsvis privat og næring, korrigert for portefølje der det allerede er foretatt individuelle nedskrivninger. Konstaterte tap de siste 5 år, inkludert 2010, er lagt til grunn for beregningen. Behandling av individuelle nedskrivninger på utlån Vurdering av om det foreligger objektive bevis for verdifall skal foretas enkeltvis av alle utlån som anses som vesentlige. Utlån som er vurdert individuelt for nedskrivning og hvor nedskrivning er gjennomført skal ikke medtas i gruppevurdering av utlån. Banken fordeler sin utlån på PM-lån til personmarkedet og BM-lån til bedriftsmarkedet. Rapportering av misligholdte låneengasjement Rapporten av misligholdte lån skal ifølge myndighetenes krav rapporteres slik: Hvis kunde har ett eller flere misligholdte lån eller overtrekk på innskuddskonto, rapporteres kundens hele låneengasjement. OVERTATTE EIENDELER Overtatte eiendeler beholdes inntil verdien kan realiseres ved salg. FINANSIELLE INSTRUMENTER Finansielle derivater Banken benytter finansielle derivater for å kunne sikre eksponeringen mot renterisiko som oppstår gjennom bankens virksomhet. Slike avtaler omfatter rentebytteavtaler og aksjeindeksopsjoner, valutabytteavtaler, kombinerte rente- og valutabytteavtaler og kombinerte rente- og aksjeindeksbytteavtaler. Bankens finansielle derivater er definert som sikringsforretninger og effekten av disse blir vurdert i sammenheng med den sikrede post. Banken benytter ikke slike forretninger til spekulativ handel, men bare som del av bankens sikringsstrategi. Alle bankens derivatavtaler dekker også kravene til regnskapsmessig sikring. Siden alle finansielle derivater er klassifisert som sikringskontrakter, er de bokført til verdien ved inngåelsen, dvs. virkelig verdi lik null. Virkelig verdi på rapporteringstidspunktet er basert på verdianslag innhentet fra meglere og motparter. Virkelig verdi tilsvarer prisen en vil betale eller motta i markedet ved terminering av en kontrakt. Virkelig verdi av finansielle derivater benyttes kun til informasjon i note, se note 28. Renteinstrumenter utenfor balansen Resultatet av sikringsforretninger blir bokført parallelt med resultatet av den underliggende balanseposten som forretningen er inngått for. Inntekter og kostnader fra disse avtalene resultatføres netto. Se note 28. Verdipapirer Verdipapirbeholdningen spesifiseres og verdivurderes ved utløpet av hver regnskapsperiode (månedlig). Omløpsporteføljen (herunder handelsportefølje og ikke handelsportefølje) og anleggsportefølje verdivurderes etter forskjellige regler og hver for seg. Se note 17 og 18 15

Obligasjoner og sertifikater Banken har obligasjoner definert som andre omløpsmidler. Andre omløpsmidler er vurdert til den laveste verdi av anskaffelseskostnad og virkelig verdi. Obligasjonsbeholdningen er sammensatt i henhold til krav til avkastning og risiko og er en del av bankens likviditetsbuffer. Forvaltningen av obligasjonsporteføljen er satt ut til en profesjonell aktør, og forvalteren står også for fastsettelsen av virkelig verdi for enkelte obligasjonene og sertifikatene. Det benyttes priser notert i markedet. Når noterte priser ikke foreligger beregnes virkelig verdi i prisingsmodell utarbeidet av Fondsmeglernes forening. Se note 17 Aksjer og grunnfondsbevis Aksjer og grunnfondsbevis er klassifisert som omløps- eller anleggsmidler. Omløpsmidler vurderes til den laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. Grunnlag for virkelig verdi for børsnoterte aksjer som er omløpsmidler, er børskurs på måletidspunktet. Andeler i eiendomsfond som ikke er børsnotert, verdsettes til verdijustert egenkapital. Andeler i verdipapirfond som ikke er børsnotert, er priser notert på andre markedsplasser. Grunnlag for virkelig verdi for andre ikke børsnoterte aksjer som er anleggsmidler eller omløpsmidler, er anskaffelseskost. Dersom virkelig verdi av aksjene klassifisert som anleggsmidler faller under anskaffelseskostnad, og verdifallet er vurdert ikke å være av forbigående karakter, nedskrives aksjene. Nedskrivningen reverseres i den utstrekning grunnlaget for nedskrivningen ikke lenger er til stede. Se note 18 Investeringer i datterselskap Investeringer i datterselskap vurderes etter kostmetoden. Kostmetoden medfører at aksjen balanseføres til kostpris. Utbytte fra datterselskap inntektsføres på det tidspunktet utbyttet er opptjent. VARIGE DRIFTSMIDLER OG IMMATERIELLE EIENDELER Varige driftsmidler Varige driftsmidler vurderes i balansen til anskaffelseskostnad, fratrukket ordinære bedriftsøkonomiske avskrivninger og eventuelle nedskrivinger. Nedskrivninger foretas i den utstrekning gjenvinnbart beløp er lavere enn balanseført verdi. Det nedskrives til gjenvinnbart beløp. Sistnevnte er høyeste av salgsverdi og bruksverdi. Ordinære avskrivninger beregnes på grunnlag av eiendelens antatte økonomiske levetid og eventuell restverdi. Følgende lineære avskrivningssatser legges til grunn: Tomter 0,0 % Forretningsbygg (Bankbygg) 2,0-5,0 % Inventar og transportmidler 25-33 % Kontormaskiner og EDB-utstyr 33,0 % PENSJONSFORPLIKTELSER OG PENSJONSKOSTNADER Banken har en kollektiv pensjonsordning for sine ansatte. Den ytelsesbaserte pensjonsordningen er fra 01.01.2009 lukket og banken har gått over til innskuddsbasert pensjonsforsikring for nyansatte etter samme dato. Se note 7. Holla og Lunde Sparebank følger Norsk Regnskapsstandard for pensjonskostnader. Pensjonskostnadene er gjenstand for årlig aktuarberegning. Pensjonskostnadene blir bokført under personalkostnader i resultatregnskapet. Differanse mellom beregnet påløpt forpliktelse og verdien av pensjonsmidlene, korrigert for avvik i estimater og effekt av endrede forutsetninger, føres i balansen enten som langsiktig gjeld (hvis negativ) eller som anleggsmiddel (hvis positiv). Forutsetningene som blir lagt til grunn for utregning av pensjonsforpliktelser, blir revurdert årlig i forkant av årlig aktuarberegning. Enkelte parametere er endret fra 2009 til 2010. Differanse mellom forpliktelsene ved begynnelse og slutt av et regnskapsår, føres i resultatregnskapet. Selskapets ansatt har tidligere inngått i AFP ordningen for bank og finansnæringen. I forbindelse med omleggelse av AFP ordningen er selskapets ansatte nå overført til ny felles AFP ordning. Ny AFP ordning anses som en ytelsesbasert flerforetaksordning. Forpliktelse knyttet til ytelsesbaserte flerforetaksordninger beregnes og avsettes i regnskapet, i den utstrekning administrator av ordningen er i stand til å foreta en beregning av selskapets andel av forpliktelsen i ordningen. Dersom administrator ikke er i stand til å foreta beregninger av forholdsmessig andel behandles flerforetaksordningen som en innskuddsbasert ordning, med løpende kostnadsføring av betalt premie. For nærmere beskrivelse av effekten av endret AFP ordning se omtale i Note 6 16

SKATT Skatter kostnadsføres når de påløper og er knyttet til det regnskapsmessige resultat før skatt. Netto utsatt skattefordel er beregnet med 28 % på grunnlag av midlertidige forskjeller som eksisterer mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier. Skatteøkende og skattereduserende midlertidige forskjeller, som reverserer eller kan reversere i samme periode, er utlignet og nettoført. Årets skattekostnad omfatter betalbar skatt for inntektsåret og endringer i utsatt skatt og utsatt skattefordel. Eventuelle endringer i utsatt skatt og utsatt skattefordel vises som årets skattekostnad i resultatregnskapet sammen med betalbar skatt for inntektsåret. Utsatt skatt beregnes på bakgrunn av forskjeller mellom rapporterte skattemessige og regnskapsmessige resultater som vil utlignes i fremtiden. OMREGNINGSREGLER FOR VALUTA Pengeposter i utenlandsk valuta er vurdert til kursen pr 31.12. LANGSIKTIG GJELD Obligasjonsgjeld blir oppført til opptakskost. Opptakskost er pålydende med tillegg av overkurs eller fradrag for underkurs. Over-/underkursen inntektsføres eller kostnadsføres lineært som en justering til løpende renter over lånets løpetid. KONTANTSTRØMOPPSTILLING Kontantstrømmer fra operasjonell drift av banken er definert som løpende renter fra utlåns- og innskuddsvirksomheten mot kunder, netto inn- og utbetalinger fra utlåns- og innskuddsvirksomheten, samt utbetalinger generert fra omkostninger knyttet til bankens ordinære virksomhet. Investeringsaktiviteter er definert som kontantstrømmer fra verdipapirtransaksjoner. I tillegg medtas kontantstrømmer knyttet til investeringer i driftsmidler og eiendommer. Finansieringsaktiviteter (funding) inneholder kontantstrømmer fra opptak og nedbetaling av obligasjonsgjeld og markedsinnlån. 17

NOTE 1 FINANSIELL RISIKO Holla og Lunde Sparebank sitt rammeverk for risikostyring og kontroll definerer risikovilje og prinsipper for styring av risiko og kapital som bygger på Basel II regelverket. Banken er pålagt risikogjennomgang i henhold til kapitalkravsforskriften og internkontrollforskriften. Bankens resultatmål er en konkurransedyktig egenkapitalavkastning og resultatvekst. Risikostyringen skal bidra til at dette målet oppnås, både ved at forretningsmessige muligheter utnyttes, og at potensielt negative resultatutslag begrenses. Det er utviklet rutiner og instrukser i forbindelse med risikogjennomgangen som skal sikre at risikofaktorene håndteres på en tilfredsstillende måte. Det overvåkes periodisk at risikohåndteringen etterleves og fungerer som forutsatt. Banken er utsatt for følgende risikoområder: Kredittrisiko (bankens utlån) Likviditetsrisiko (bankens innlån) Markedsrisiko (bankens verdipapirer) Operasjonell risiko (bankens drift) Strategisk risiko (bankens konkurransesituasjon) Kredittrisiko Kredittrisiko er risiko for tap som skyldes at kunder/motparter ikke oppfyller sine betalingsforpliktelser overfor banken. Kredittrisiko vedrører alle fordringer på kunder/motparter, utlån, kreditter, garantier, uoppgjorte handler, ubenyttede kreditter, samt motpartsrisiko som oppstår gjennom derivater. Kredittrisiko avhenger av blant annet fordringens størrelse, tid for forfall, sannsynlighet for mislighold og eventuelle sikkerheters verdi. Kredittap kan også oppstå som følge av operasjonelle feil. Kredittrisiko er bankens vesentligste risiko og består hovedsakelig av utlån. Som sikkerhet for bankens utlånsportefølje benyttes i hovedsak: - pant i fast eiendom - registrerbart løsøre, landbruksløsøre og driftstilbehør - fordringer og varelager Generelt kreves sikkerhet for alle typer lån, med unntak av lønnskontokreditt. Kredittrisiko styres gjennom bankens kredittstrategi. Det er utarbeidet kreditthåndbøker for policy og for rutiner, både for PM og BM. Videre foreligger det administrativ fullmaktsstruktur for styring av kredittrisiko, herunder klargjøring av krav til dokumentasjon og betjeningsevne for kunder som innvilges kreditt, samt krav til sikkerhet i engasjementene. Risiko i porteføljen blir kontinuerlig overvåket for å avdekke sannsynlighets for mislighold og for å kalkulere tap dersom mislighold inntreffer. Banken foretar risikoklassifisering av alle engasjementer som en integrert del av bankens kredittvurdering og saksgangsprosess. Banken har definert 5 risikoklasser, A-E, A og B = lavrisiko, C og D = moderat risiko og klasse E høy risiko. Ved vurdering av risiko innenfor bankens engasjementer vektlegges følgende tre hovedkomponenter; Økonomi, sikkerhet og andre faktorer. For både PM og BM vektlegges mest økonomi og sikkerhet og slik at økonomi teller noe mer enn sikkerhet. Det vektlegges videre andre faktorer så som personlige forhold, betalingsvilje og for eksterne faktorer, særlig for BM, som marked, produkter og bransjer. Bankens kredittrisiko består hovedsakelig av små enkeltrisikoer mot privat- og bedriftskundemarkedet. Etablert risikohåndtering skal sikre at kredittrisiko er i samsvar med bankens risikovilje. Historisk har det vært størst risiko knyttet til næringslån. Styret er derfor bevisst på å ha en forsvarlig andel næringslån i utlånsporteføljen, samt at risikoen tilstrebes fordelt både geografisk og innenfor ulike næringer. Ved utgangen av 2010 hadde banken en næringsandel på om lag 20 % eks. TBK. Banken benytter enkle metoder for beregning av risiko, men legger stor vekt på fastsettelse av risikorammer, jevnlig rapportering av eksponering, beredskapsplaner hvis større tapspotensialer oppstår og ikke minst evne og vilje til å iverksette tiltak. 18

Konsentrasjonsrisiko Banken er som en lokal sparebank naturlig eksponert mot kunder i et mindre geografisk område. Banken er dog ikke vesentlig eksponert mot få, store næringskunder, med unntak av 3 større kundeengasjement (mer enn 10 % av ansvarlig kapital). Banken rapporterer videre store engasjementer knyttet til eierskap og finansiering av Terra Gruppen, innskudd i Norges bank og sine andeler i pengemarkedsfond jfr. note 18. Markedsrisiko Markedsrisiko er risikoen for tap og gevinst forårsaket av endringer i markedsparametere som rente, valutakurser, aksje- eller råvarepriser. Markedsrisiko som banken står overfor er hovedsakelig renterisiko og inkluderer potensielle svingninger i verdien av fastrenteinstrumenter eller finansielle instrumenter knyttet til en markedsbenchmark (NIBOR flytende pengemarkedsrente) som følge av endringer i markedsrenter, og i fremtidige kontantstrømmer for finansielle instrumenter til flytende rente. Prisrisiko kommer av endringer i markedspriser, enten forårsaket spesifikke faktorer knyttet til et individuelt finansielt instrument eller utsteder, eller faktorer som påvirker alle instrumenter handlet i et marked. Dette kan for eksempel omhandle endringer i priser eller volatilitet på aksjer, aksjeindekser eller råvarer. Rentepapirer, aksjederivater og råvarederivater er eksponert for denne risikoen. Det vesentligste av markedsrisiko relaterer seg til verdipapirmarkedet representert ved egne verdipapir- beholdninger. Hovedtyngden av bankens portefølje er plassert i likvide obligasjoner med begrenset risiko for store fall i markedsverdi. Obligasjonsporteføljen er forvaltet av eksterne forvaltere som har spesialkompetanse innen området. Forvaltningen er underlagt rapporterings- og posisjonsrammer fastlagt av styrene i selskapene. Rammene skal begrense risikoen, og disse rammene gjennomgås minst én gang i året. Ulik rentebinding og referanserenter på utlån og innlån gir utslag på rentenetto i banken. Renterisiko reduseres ved at innlån og utlån i høy grad tilpasses samme rentebetingelser. I de tilfeller banken har fastrente utlån benyttes rentebytteavtaler som sikringsinstrumenter med formål å sikre fremtidige rentevilkår jfr note 26. Aksjer i tilknyttede selskaper, konsernselskaper og strategiske plasseringer er ikke en del av prisrisikoen på aksjer, men inngår i strategisk risiko og eierrisiko. Bankens markedsrisiko vurderes som lav Likviditetsrisiko Likviditetsrisiko er risikoen for at selskapet ikke klarer å innfri sine forpliktelser ved forfall uten at det oppstår store kostnader i form av dyr refinansiering eller behov for realisering av eiendeler. Bankens eksponering for likviditetsrisiko er hovedsakelig knyttet til finansiering i kapitalmarkedet og tap av innskudd. På kort sikt vil likviditetsrisiko være en av bankens største risikofaktorer, slik mange internasjonale banker opplevde i finanskrisen i 2008. Likviditetsrisiko vil kunne bli påvirket av tilliten til banknæringen generelt og til Holla og Lunde Sparebank spesielt. Styret har derfor stort fokus på likviditetsrisiko. Bankens likviditetsrisiko håndteres gjennom løpende overvåkning i henhold til fastsatte rammer. Administrasjonen bruker også tid på å informere markedet om bankens finansielle situasjon for å skape trygghet omkring soliditet. Banken har som mål å ha en tilstrekkelig langsiktig finansiering med nødvendige reserver. Som et ledd i å redusere likviditetsrisikoen foretas finansiering av sikre boliglån gjennom Terra Boligkreditt. I tillegg skal Holla og Lunde Sparebank videreføre strategien med å tilby fornuftige og konkurransedyktige innskuddsbetingelser. Holla og Lunde Sparebank har 1,587 milliarder kroner i eksterne innlån og gjeld til kredittinstitusjoner. Forfall i 2011 utgjør 205 millioner kroner dsv om lag 13 prosent av den eksterne finansieringen jfr note 25. Banken har videre en trekkfasilitet på 150 millioner kroner som er ubenyttet per 31. desember 2010. Udisponert låneadgang var ved utgangen av 2010 på om lag 40 millioner kroner. Styret er av den oppfatning at banken har tilfredsstillende likviditet. Operasjonell risiko Bankens operasjonelle risiko er risiko for tap som følge av utilstrekkelige eller sviktende prosesser eller systemer, menneskelige feil eller eksterne hendelser, samt juridisk risiko. Denne type risiko og tapskilder ligger i den løpende driften av konsernet. Konsernet har utarbeidet policyer, rutinebeskrivelser, fullmaktstrukturer, mv, og dette, sammen med veldefinerte og klare ansvarsforhold, 19

er tiltak som reduserer den operasjonelle risikoen. Det er videre tegnet hensiktsmessige forsikringsordninger, samt utarbeidet relevante beredskapsplaner for å håndtere krisesituasjoner. Styret vurderer at bankens operasjonelle risiko har økt i 2010 gjennom ustabil drift på bankens IKT område. Strategisk risiko Risiko for at banken ikke skal "overleve". Den fundamentale risiko for styret og toppledelsen. Risiko for at verdiene av gjeld og eiendeler endres på grunn av faktorer i markedet. Dette fordrer en kontinuerlig vurdering av konkurransesituasjonen, bankens produkter og endringer i bankens rammevilkår. Omdømmerisiko Omdømmerisiko er risiko for svikt i inntjening og kapitaltilgang på grunn av sviktende tillit og omdømme i markedet, dvs. hos kunder, motparter, investorer og myndigheter. Omdømmerisiko ønskes lav. Banken søker å informere investormarkedet jevnlig og legger vekt på en aktiv og åpen holdning overfor investorer. I tider med større tap er det på et tidlig tidspunkt gjort rede for situasjonen og hva som gjøres for å møte den. Banken har derfor hatt god tilgang på finansiering og innskuddsdekningen har vært stabil også under finanskrisen. Omdømmerisikoen bedømmes etter gjennomføring av nevnte tiltak å være lav. NOTE 2 AVGIFT OG GARANTI TIL BANKENES SIKRINGSFOND Lov om sikringsordninger for banker og offentlig administrasjon mv. av finansinstitusjoner pålegger alle banker å være medlem av Bankenes sikringsfond. Fondet plikter å dekke tap inntil kr. 2 mill. som en innskyter har på innskudd i en bank. Med innskudd menes enhver kreditsaldo i banken i henhold til konto som lyder på navn, samt forpliktelser etter innskuddsbevis til navngitt pers. Innbetaling til Bankenes Sikringsfond er beregnet på bakgrunn av et gjennomsnitt av innskudd og beregningsgrunnlaget for kapitaldekning ved utløpet av tredje og fjerde kvartal i kalenderåret før innbetalingsåret og første og andre kvartal i innbetalingsåret. For 2010 må bankene innbetale full avgift samt stille garanti. Avgift til bankenes sikringsfond 2010 2009 Garanti overfor sikringsfondet 1.449 3.471 Avgift til sikringsfondet 2.100 2.169 20