Matematikk R,S og X. Nye læreplaner for programfag i matematikk i videregående skole. http://www.utdanningsdirektoratet.no/grep



Like dokumenter
Eksamen i matematikk. Hvordan har eksamen i R1 høsten 2011 endret all læreplantolkning?

Bevis i Geometri. 23. April, Kristian Ranestad Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo

MATEMATIKK FOR REALFAG PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

EKSAMEN I 3MX-R2 (3MZ-S2), SPØRREUNDERSØKELSE AUGUST 2014

GEOMETRI I PLANET KRISTIAN RANESTAD

Geometri R1. Test, 1 Geometri

Eksempeloppgåve/ Eksempeloppgave Desember 2007

Læreplan i matematikk. Kompetansemål etter 10. årstrinn

Årsplan i matematikk ved Blussuvoll skole.

Geometri R1, Prøve 2 løsning

Områder Kompetansemål Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk Tall og algebra

Geometri 1T, Prøve 2 løsning

R Geometri. I Figuren viser et trapes ABCD, hvor CAB 30, DBC 40, BDC 30. Geometri. Løsningsskisse

Programfag innen programområde Realfag skoleåret en presentasjon av fag som tilbys ved Nes videregående skole

1T og 1P på Studiespesialiserende

Geometri oppgaver. Innhold. Geometri R1

Programfag innen programområde Realfag skoleåret en presentasjon av fag som tilbys ved Nes videregående skole

MATEMATIKK kjennetegn på måloppnåelse HOVEDOMRÅDE Tall og algebra:

Læreplan i matematikk X - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Oppgaver MAT2500. Fredrik Meyer. 11. oktober 2014

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering

Grunnleggende ferdigheter i faget (fra Kunnskapsløftet)

Eksamen REA3022 R1, Våren 2009

Forkurs, Avdeling for Ingeniørutdanning

Eksempeloppgåve/ Eksempeloppgave Desember 2007

Geometri R1, Prøve 1 løsning

LÆREPLAN MATEMATIKK 10.TRINN SKOLEÅRET

AKERSHUS FYLKESKOMMUNE FROGN VIDEREGÅENDE SKOLE MATEMATIKK 1T & 1P

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE MATTE 10.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 9

Hensikt. Målet for denne dialogbaserte samlingen må være å finne en faglig plattform i

NORGES INFORMASJONSTEKNOLOGISKE HØGSKOLE

R1 kapittel 6 Geometri Løsninger til innlæringsoppgavene

OPPGAVER I GEOMETRI REDIGERT AV KRISTIAN RANESTAD

2 = 4 x = x = 3000 x 5 = = 3125 x = = 5

Der oppgaveteksten ikke sier noe annet, kan du fritt velge framgangsmåte.

Del 1. Oppgave 1 (5 poeng) Oppgave 2 (4 poeng) Oppgave 3 (5 poeng) ( ) 2 e x. f x x x. Deriver funksjonene. Løs likningene

Idrett vg1 - valg av programfag for kull 2015/2016

Eksamen REA3022 R1, Høsten 2010

b, og de er dermed like lange. 3) Ettersom trekantene er kongruente, er alle rettvinklet, og vinklene mellom sidekantene i det ytre området er 90.

Årsplan i matematikk for 10. trinn

R1 kapittel 6 Geometri Løsninger til kapitteltesten i læreboka

Geogebra er viktig i dette kapitlet, samt passer, linjal, blyant og viskelær! Tommy og Tigern:

ÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner ) - Felles tavleundervisning

Halvårsplan i matematikk fellesfag; Notodden voksenopplæring våren 2013

Lokal læreplan 9 trinn matematikk

R1 eksamen høsten 2015

Geometri Verktøylinja i GeoGebra Konstruksjon / tegning Konstruksjonsforklaring Normaler, paralleller og vinkler Mangekant, areal og omkrets

Skoleåret 2015/16 UKE KAPITTEL EMNER HOVEDOMRÅDE. Naturlige tall. Primtall. Faktorisering. Hoderegning. Desimaltall. Overslagsregning.

Årsplan i matematikk for 5. trinn, skoleåret 2009/2010. Læreverk Abakus 5A og 5B (grunnbøker+oppgavebøker), digitale læringsressurser

R1 eksamen våren 2017 løsningsforslag

Eksamen REA3022 Matematikk R1. Nynorsk/Bokmål

Eksamen REA3022 Matematikk R1. Nynorsk/Bokmål

Tid: 3 timer Hjelpemidler: Vanlige skrivesaker, passer, linjal med centimetermål og vinkelmåler er tillatt. x x x x

DEL 1. Uten hjelpemidler. Oppgave 1 (3 poeng) Oppgave 2 (3 poeng) Oppgave 3 (4 poeng) Oppgave 4 (4 poeng) Deriver funksjonene. b) g( x) 5e sin(2 x)

Årsplan på 10. trinn for skoleåret 2018/2019 Nye Mega 10 A og B + Faktor 10

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Augsep.

Geometri R1, Prøve 1 løysing

DEL 1 Uten hjelpemidler

DEL 1. Uten hjelpemidler. Oppgave 1 (5 poeng) Oppgave 2 (4 poeng) Oppgave 3 (4 poeng) Deriver funksjonene. ( ) x e x. Skriv så enkelt som mulig.

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I MATEMATIKK 9. TRINN SKOLEÅR

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE I MATEMATIKK 9.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 9

Menylinje og de vanligste funksjonene. Her gjør du de tilpasningene du trenger.

Eksamen MAT1013 Matematikk 1T Høsten 2014

Bedre vurderingspraksis. Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag. Slik jobber vi i Tana (Seida og Austertana)

Eksamen høsten Fag: MAT1006 Matematikk 1T-Y. Eksamensdato: 13. november Kunnskapsløftet. Videregående trinn 1.

LOKAL LÆREPLAN SKEIENE UNGDOMSSKOLE MATEMATIKK 9.TRINN

3.4 Geometriske steder

Studieåret 2017/2018

Eksamen REA3022 R1, Våren 2011

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc)

INNHOLD. Eksamen R1 vår Hele oppgavesettet Eksamen R1 vår Hele oppgavesettet. Side. Oppgave 1 vår

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Augsep.

Eksamen våren Fag: MAT1006 Matematikk 1T-Y. Eksamensdato: 7. mai Kunnskapsløftet. Videregående trinn 1. Yrkesfag.

VI G VOLL SK OLE ÅRSPLAN symmetri, speiling perspektiv

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE MATTE 10.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 8

Eksamen R2 høsten 2014

Elevaktiv matematikk. hvorfor og hvordan? Retningslinjer for undervisningen. Intensjoner med ny læreplan. Hvilke utfordringer gir dette lærerne?

Studiespesialisering vg1 - valg av programfag for kull 2015/2016

DEL 1 Uten hjelpemidler

Del1. Oppgave 1. a) Deriver funksjonene: 1) f x x. b) Regn ut grenseverdien hvis den eksisterer. lim. c) Trekk sammen. fx x x x

GEOMETRI I PLANET KRISTIAN RANESTAD

Årsplan i matematikk for 10. trinn

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 10.trinn FAG: Matematikk

Vurderingsveiledning for lærere og sensorer. i praktisk matematikk på yrkesfaglige programområder. MAT1001 Vg1 P-Y. Gjelder fra våren 2016

Læreplan i Programmering og modellering - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

TRIGONOMETRI KRISTIN LÅGEIDE OG THEA-KAROLINE NOMERSTAD

Problemløsning og utforsking i geometri

Lærerveiledning uke 2-7: Geometri. volum, overflate og massetetthet Kompetansemål Geometri Måling Læringsmål Trekantberegning Kart og målestokk

Læreplan, nivå 1. Innhold / tema. Hovedområde Kompetansemål Elevene skal kunne: Tall og algebra:

Geometri løsninger. Innhold. Geometri R1

Skolelaboratoriet for matematikk, naturfag og teknologi. Kurshefte i GeoGebra. Ungdomstrinnet

1.7 Digitale hjelpemidler i geometri

Eksamensveiledning for elever og privatister. i praktisk matematikk på yrkesfaglige programområder. MAT1001 Vg1 P-Y. Gjelder fra våren 2016

Eksamensoppgave i MA2401/MA6401 Geometri

NTNU KOMPiS Studieplan for MATEMATIKK 2 ( trinn) med hovedvekt på trinn Studieåret 2015/2016

Kapittel 6. Trekanter

Halvårsplan høst trinn

GeoGebraøvelser i geometri

Ønsker å få til: -Elevmedvirkning for å lykkes med egenvurdering differensiering, mestring og progresjon -Utvikle vurdering for læring

Guri A. Nortvedt Institutt for lærerutdanning og skoleforskning. Revidert læreplan i matematikk

Transkript:

Matematikk R,S og X Nye læreplaner for programfag i matematikk i videregående skole http://www.utdanningsdirektoratet.no/grep Foredrag på faglig pedagogisk dag 3. Jan. 2007 Kristian Ranestad Matematisk Institutt, UiO

Disposisjon Introduksjon Bakgrunn og struktur Noen prinsipielle synspunkt på emnevalg Eksamen Eksempler

Introduksjon Jeg har deltatt utarbeidelse av læreplaner som leder av læreplangruppa oppnevnt av utdanningsdirektoratet. Mine synspunkter her er mine egne og reflekterer ikke nødvendigvis læreplangruppas syn.

Bakgrunn Departementet legger føringene på struktur: - Programfagene i matematikk ligger alle i programområdet for realfag - Matematikk for realfag (R1+R2) bygger på fellesfaget vg1t - Matematikk for samfunnsfag (S1+S2) bygger på fellesfaget vg1p - Matematikk X er laget for elever som tar R

struktur

Regelendring (19.12.2006) Reglene for matematikk som fellesfag og programfag er endret under pkt. 3.3.1.1 og 3.3.2.1 i rundskriv F-012-06. Det er mulig å velge et ordinært 140 timers programfag fra programområdet for realfag eller eget programområde som alternativ til de spesielle 84 timers programfagene i realfag, når en tar programfag i matematikk på Vg2.

Læreplanenes struktur Formål Hovedområder Grunnleggende ferdigheter Kompetansemål NB: Nødvendige delmål hører med selv om de ikke står eksplisitt som kompetansemål

Eksempel på kompetansemål i R2 Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: forenkle og løse lineære og kvadratiske likninger i trigonometriske uttrykk ved å bruke sammenhenger mellom de trigonometriske funksjonene

Emnevalg R: Geometri, funksjoner, algebra, kombinatorikk og sannsynlighet, differensiallikninger S: Algebra, funksjoner, lineær optimering, sannsynlighet og statistikk X: Tallteori, komplekse tall, sannsynlighet og statistikk Bevis, modellering og historie integrert i kompetansemålene

Begrunnelser for emnevalg Færre emner enn før gir mer tid De valgte emnene skal elevene ha sjanse til å kunne ikke bare kjenne til Markert forskjell i emner på R og S

flere grunner/valg i S: modellering og funksjonsdrøfting i stedet for integrasjon i R: geometri med og uten koordinater for å øve formell argumentasjon og bevis i X: Uavhengige emner som gir rom for variasjon etter lokal kompetanse

Todelt eksamen Første del uten hjelpemidler (kalkulator/egen regelbok) Andre del med alle ikkekommuniserende hjelpemidler Eksempelsett for R1 og S1 skal legges ut våren 07

Begrunnelse for todeling Større vekt på å kunne enn å kjenne til Øke tallforståelse og trene algebra Kombinerer et ønske om back to basics med en åpenhet for bruk av dagens teknologi

Eksempel på kompetansemål og bevis fra R1 Kompetansemål -Geometri Mål for opplæringen er at eleven skal kunne utlede og bruke skjæringssetningene for høydene, halveringslinjene, midtnormalene og medianene i en trekant

Bevis i geometri: 1.Vis at to sider i en trekant er like lange hvis og bare hvis to vinkler er like store. 2. Vis at henholdsvis medianene, høydene og (vinkel)halveringslinjene i en trekant skjærer hverandre i et og samme punkt

1. Vis at to sider i en trekant er like lange hvis og bare hvis to vinkler er like store. Hva kan vi forutsette, hvordan kan beviset formuleres? -kongruenssetningene -figur -logiske symboler/setninger

2. Vis at henholdsvis medianene, høydene og vinkelhalveringslinjene i en trekant skjærer hverandre i et og samme punkt Hva kan vi forutsette/bruke? Ceva s setning og formlikhetssetningene Uavhengige bevis med og/eller uten koordinater

Ceva s setning La D,E,F være punkter på sidekantene henholdsvis BC, AC og AB i trekanten ABC. Da går linjene AD, BE og CF gjennom samme punkt hvis og bare hvis AF/FB BD/DC CE/EA=1 C E D P A F B

Bevis av Ceva s setning Bruker formlikhetssetningen og algebra Se www.cut-the-knot.org/generalization/ceva.shtml

Medianene Dersom CF, AD og BE er medianer, så er Men da er AF=FB, BD=DC, CE=EA. AF/FB BD/DC CE/EA = 1 som av Ceva s setning viser at medianene skjærer hverandre i et felles punkt.

Høydene Dersom CF, AD og BE er høyder, så er de rettvinklede trekantene ABD og CBF, BCE og ACD, CAF og BAE parvise formlike. Men da er BD/BF =AB/BC, CE/DC=BC/AC, AF/EA =AC/AB. Så, AF/FB BD/DC CE/EA = BD/BF CE/DC AF/EA =AB/BC BC/AC AC/AB = 1 som av Ceva s setning viser at høydene skjærer hverandre i et felles punkt.

Vinkelhalveringslinjene Dersom CF, AD og BE halverer vinklene C, A og B, så er Så AF/FB = AC/BC, BD/DC = AB/AC, CE/EA = BC/AB. AF/FB BD/DC CE/EA = AB/BC BC/AC AC/AB = 1, som av Ceva s setning viser at vinkelhalveringslinjene skjærer hverandre i et felles punkt.

Takk for meg

Kompetansemål -Geometri i R1 Mål for opplæringen er at eleven skal kunne bruke linjer og sirkler som geometriske steder sammen med formlikhet og setningen om periferivinkler i geometriske resonnementer og beregninger utføre og analysere konstruksjoner definert av rette linjer, trekanter og sirkler i planet, med og uten bruk av dynamisk programvare utlede og bruke skjæringssetningene for høydene, halveringslinjene, midtnormalene og medianene i en trekant gjøre rede for forskjellige bevis for Pytagoras setning, både matematisk og kulturhistorisk regne med vektorer i planet, både geometrisk som piler og analytisk på koordinatform beregne og analysere lengder og vinkler til å avgjøre parallellitet og ortogonalitet ved å kombinere regneregler for vektorer