Plan for samlingsutvikling for Læringssenteret HiO

Plan for samlingsutvikling for Læringssenteret HiO Planen gjelder trykte og elektroniske bøker, AV-medier og AV-utstyr Innhold Plan for samlingsutvikling for Læringssenteret HiO... 1 Mål for samlingsutvikling. Generell del... 1 Retningslinjer for innkjøp /anskaffelse av trykte dokumenter... 3 Retningslinjer for innkjøp/anskaffelse av elektroniske bøker/dokumenter... 7 Retningslinjer for innkjøp /anskaffelse av AV-medier... 9 Retningslinjer for kassasjon... 10 Retningslinjer for samlingsutvikling AV-utstyr... 10 Mål for samlingsutvikling. Generell del Læringssenterets samlinger skal ivareta behov for studie- og forskningslitteratur hos både studenter og ansatte. Samlingen må ha stor faglig bredde som dekker alle de ulike bachelorutdanningene, men også faglig dybde som imøtekommer høyere grads studier, samt forskning. Den skal være aktuell og oppdatert med den nyeste litteraturen, men også eldre litteratur oppbevares etter behov. I tillegg til trykte kilder, skal Læringssenteret sørge for enkel og fri tilgang til relevante digitale dokumenter og andre typer elektroniske kilder på nettet. Det tilbys også samlinger av ulike mediebærere, slik som e-bøker, lydbøker, DVD (film) og CD (lyd). Visjon og målsetting for samlingsutvikling er i tråd med overordnet målsetting for høgskolens virksomhet, og i følge Strategisk plan for Læringssenteret 2008-2011. Innkjøp eller fjernlån Innkjøp vurderes kontinuerlig opp mot fjernlån. Læringssenteret skal ligge i forkant med en aktuell basissamling på alle høgskolens fagområder. Om anskaffelse foretas som innkjøp eller fjernlån, bestemmes ut fra brukerbehov, ut fra bokas aktualitet og verdi for samlingen, samt kostnader og arbeid forbundet med de to akkvisisjonsmåtene. Samlingsutvikling og brukermedvirkning To prinsipper ligger til grunn for akkvisisjon og innkjøpspolitikk: 1

Fagbøker kjøpes inn i forkant på grunnlag av forventet aktualitet og etterspørsel. Pensumlister, anmeldelser, profilering, relevans for fagområder eller brukergrupper etc er utgangspunkt for vurderinger og anskaffelser Bøker kjøpes inn på konkret forespørsel. Det vil si at samlingen bygges opp ut fra brukernes konkrete ønsker og behov til enhver tid. Her vil det også bli en løpende vurdering av innkjøp kontra innlån. Brukergrupper Læringssenteret skal ivareta litteratur- og informasjonsbehovet hos alle som er tilknyttet høgskolen som primærbrukere, det gjelder studenter på alle nivå, lærere som underviser eller driver FOU-arbeid og forskere/doktorgradsstipendiater og andre ansatte. Dette inkluderer de ulike sentre som er tilknyttet høgskolen. Eksterne brukere: Fagfolk i felten - Studenter og ansatte ved andre høgskoler og universiteter - Privatpersoner Andre bibliotek og institusjoner - i et nasjonalt og internasjonalt fjernlånssamarbeid Avdelinger og sentra Høgskolens sju avdelinger tilbyr mange ulike bachelorstudier og masterstudier. Det betyr at Læringssenterets samlinger skal dekke de fleste akademiske fagdisipliner. Læringssenteret betjener følgende avdelinger: Bibliotek- og journalistikkfag Estetiske fag Helsefag Samfunnsfag Ingeniørfag Lærerutdanning og internasjonale studier Sykepleie Høgskolen har egne sentre og forskningsprogrammer som læringssenteret betjener. I tillegg drifter Læringssenteret biblioteket ved Arbeidsforskninginstituttet (AFI). Ansvarsområder Læringssenteret har ikke formelt ansvar for spesielle fagområder. Læringssenteret ser det likevel slik at visse fagområder ved Høgskolen har en særstilling, og at vi dermed har et uoffisielt ansvar på noen utvalgte områder. Det dreier seg om: Barnehagepedagogikk Bibliotekfag Journalistikk Formingsfag - Flerkulturelle studier Sosialfag. Samarbeid med fagansatte 2

Fagområder fordeles mellom bibliotekarer som har hovedansvar for bokvalg og løpende overvåking av litteratur. Samlingsoppbygging skjer noen ganger i samarbeid med fagpersonale. En del av samarbeidet går gjennom kontaktbibliotekarene. Alle forslag og forespørsler fra våre primærbrukere, både studenter og ansatte, tas opp til vurdering for kjøp eller fjernlån. Eget skjema for innkjøpsforslag finnes på Læringssenterets vevsider. Leverandører / Anbud Leverandører Læringssenteret har få leverandører De velges på grunnlag av anbudsprosesser. Innkjøp utføres i tråd med Lov om offentlige anskaffelser. Prinsipielt sett bør norske og skandinaviske bøker skaffes fra norske forhandlere og bokhandlere, mens utenlandske bøker kjøpes via én eller flere internasjonale agenter. Komplett oversikt over alle våre leverandører finnes i felles leverandørregister for hele BIBSYS Anbud Læringssenteret er underlagt et regelverk som foreskriver anbudsrunde annethvert år. Anbudet kan fornyes. Det er satt opp et sett med kriterier og kravspesifikasjoner til bruk ved leverandørvalg: Service/Kundekontakt - Bestillingsrutiner/Lagerdatabase - Levering - Faktura/Valuta - Rabatt Retningslinjer for innkjøp /anskaffelse av trykte dokumenter Utvalgskriterier ved valg av materiale Faglig relevans og nivå Alt på litteraturlister til undervisningsbruk Brukergrupper Språk Utgivelsesår Geografisk dekning Antall eksemplarer Bøker Faglitteratur Kjøpes inn dersom relevans til aktuelle fagområder. 3

Nivået må tilpasses våre brukergrupper - fra studenter til vitenskapelig ansatte. Læringssenteret kjøper gjerne inn en grunnstamme av norsk faglitteratur samt aktuelle utgivelser uavhengig av språk. Mer perifer nordisk litteratur og annen utenlandsk litteratur skaffes primært etter forslag og i samråd med faglig ansatte. Svært spesiell forskningslitteratur bør vurderes kjøpt på forskers egne prosjektmidler. Lærereksemplarer kjøpes ikke inn av Læringssenteret. Pensum/kjernelitteratur Avhengig av størrelsen på studentgruppene kjøpes 1-6 eksemplarer. Annen anbefalt litteratur/ressurslitteratur 1-2 eksemplarer kjøpes inn. Referanselitteratur (leksika og andre oppslagsverk, håndbøker, ordbøker) Elektroniske oppslagsverk blir stadig viktigere og kan ofte erstatte trykte verk Innkjøp vurderes mot hva som finnes tilgjengelig på Internett. Håndbøker og oppslagsverk må ha relevans til aktuelle fagområder. 1 eksemplar kjøpes inn. Gaver fra Kulturfondet LS P48 mottar bøker fra Norsk kulturråd. Dette omfatter både skjønnlitteratur og faglitteratur for barn og voksne. Dette kommer i tillegg til det vi kjøper inn. Offentlige publikasjoner Anskaffelse av trykte publikasjoner vurderes opp mot hva som er tilgjengelig på Internett: www.stortinget.no og regjeringen.no. Fullstendighets-og dekningsgrad må sjekkes. Fra Storting og regjering Status pr i dag: Abonnement og type Antall eks Oppbevaringstid 4

Stortingsforhandlinger: Alle 1 eks Løpende årg. + 2 foregående år NOU 1 eks Løpende årg. + 4 foregående år Statistisk årbok 1 eks 1975- (Ingen endring) Statistisk årbok for Oslo 1 eks 1987- (Ingen endring) Nordic stat. Yearbook 1 eks 1981- (Ingen endring) Læringssenteret P48 har ansvar for dekningsgraden Det står fritt for alle enhetene å anskaffe publikasjonene i trykt form i den grad det er nødvendig for undervisningen. Lover, forskrifter, rundskriv Læringssenteret har trykte utgaver av Norges lover, Karnov, samt særtrykk av lover med relevans til fagområdene. Forskrifter og rundskriv som er pensum skaffes også til en viss grad i trykt versjon. Ansatte og studenter henvises for øvrig til Rettsdata Statistikk fra Statistisk sentralbyrå (SSB) Anskaffelse av trykte publikasjoner vurderes opp mot hva som er tilgjengelig på SSBs websider. Fullstendighets- og dekningsgrad sjekkes. Spesialsamlinger Studentarbeider/oppgaver Det er utdanningenes ansvar å avlevere studentoppgavene til Læringssenteret. 1 eksemplar mottas i heftet/innbundet stand. Oppgavene oppbevares i 5 år. Deretter blir de returnert avdelingene eller makulert, i henhold til avtaler med utdanningene. Unntaket er oppgaver fra avdeling JBI, der en foreløpig oppbevarer alle. Fra avdeling JBI mottar LS/P48 følgende: 5

2 ubundne eksemplarer: 1 arkiveks. + 1 utlånseks, men bare de med karakteren A-C.. Masteroppgaver (Hovedfagsoppgaver) Disse er er tidligere registrert og innlemmet i våre trykte samlinger. Et utvalg av oppgavene har i tillegg blitt gitt ut i Høgskolen i Oslos skriftserie. Fra 31.12.09 innlemmes alle masteroppgaver i ODA (definisjon på hva ODA er) Praksisbøker Samlingen i LS/P48 består av bøker som brukes i grunnskolens 1-10 år. Det kjøpes inn 1 eksemplar av grunnbok og lærerveiledning. LS/PP oppbevarer praksisbøker i grunnskolens kunst- og håndverksfag samt formgivingsfag i videregående skole. 2 eksemplar av grunnbok og lærerveiledning kjøpes inn. Samlingen er for det meste ordnet etter serietittel og kronologi (1-10 klasse) og er unntatt for fjernlån. Forlagene arbeider med digitalisering av praksisbøkene. Vi vurderer abonnement på disse når det blir aktuelt. Periodiske publikasjoner Årbøker, serier, rapporter Publikasjonene bestilles enkeltvis eller i abonnement gjennom våre leverandører eller direkte fra utgiver hvis det er mest hensiktsmessig i leveransetid og pris. Faggruppa har utarbeidet en oversikt over Læringssenterets totale stående ordre Denne ajourføres med jevne mellomrom og ligger under gruppas vevside. Høgskolen i Oslo. Skriftserier 3 typer har vært utgitt: HiO-Rapport: Arbeider av mer omfattende art, for eksempel doktorgradsavhandlinger. HiO-Hovedfagsrapport (Master). Avsluttet i trykt form pr 31.12.09 og fortsetter som masteroppgaver i digital form. HiO-Notat: Øvrige arbeider. Avsluttet pr 31.12.09. Tidligere utgivelser kan inntil videre bestilles gjennom Nettbokhandelen. 6

Skjønnlitteratur Barne- og ungdomsbøker Kjøpes inn dersom de har relevans til aktuelle fagområder og i henhold til litteraturlister fra avd. JBI (2 eks.) og avd. LUI. Bøker vi mottar fra Norsk Kulturfond kan erstatte innkjøp. Dersom originalutgivelser er dansk- eller svenskspråklige, foretrekkes disse. Billedbøker Kjøpes inn i henhold til litteraturlister fra avd. JBI (2 eks.) og avd. LUI. Bøker vi mottar fra Norsk Kulturfond kan erstatte innkjøp. Det kjøpes også inn et utvalg av utenlandske forfattere og illustratører. Samlingen brukes som eksempelsamling av LUI, særlig i førskolelærerutdanningen. Rim, regler og eventyr Eksempellitteratur innen rim og regler kjøpes inn i minst 1 eksemplar. Både norske og utenlandske eventyr kjøpes inn. Bøker vi mottar fra Norsk Kulturfond kan erstatte innkjøp. Skjønnlitteratur for voksne inkl. lyrikk Det kjøpes inn eksempellitteratur av norske utgivelser. I tillegg kjøpes inn litteratur med relevans til aktuelle fagområder og i henhold til litteraturlister fra avd. JBI (2 eks.) og avd. LUI. Bøker vi mottar fra Norsk Kulturfond kan erstatte innkjøp. Dersom originalutgivelser er dansk- eller svenskspråklige, foretrekkes disse. Skjønnlitteratur til undervisningen i engelsk, fransk og tysk kjøpes inn på originalspråket. 1 eksemplar kjøpes inn. Annet Gaver Gaver mottas på betingelse av at vi forbeholder oss retten til selv å bestemme hva som skal innlemmes i egen samling. Materiale som ikke beholdes av oss kan vurderes for forsendelse til depot ved Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana, eller loppemarked. Retningslinjer for innkjøp/anskaffelse av elektroniske bøker/dokumenter 7

Ebrary Læringssenteret har abonnement på Ebrary Academic Complete gjennom leverandøren PrioInfo. Dette er en pakke inneholdende flg. emneområder: Business og økonomi Data og teknologi Humaniora Historie Helsefag Samfunnsfag/Psykologi Teknologi/Ingeniørfag Utdanning/Pedagogikk Titlene ligger søkbare i Bibsys og basen oppdateres fortløpende. I tillegg kan man søke opp titlene direkte på Internett: http://site.ebrary.com/lib/hio Studenter og ansatte ved HIO kan også søke opp bøkene utenfor HIO ved hjelp av brukernavn og passord. Brukernavn og passordoversikt finnes på våre vevsider. Man har utskriftsmuligheter og muligheter til å klippe og lime i dokumentene. Funksjoner for merking, lenking og notering er også tilgjengelig. Det er ingen begrensninger i antall samtidige brukere. Fjernlån er ikke tillatt. Forlagspakker/enkelttitler Forlagspakker/enkelttitler vurderes fortløpende i forhold til høgskolens behov. Praksisbøker Vi vil vurdere abonnement på praksisbøker via Internett når forlagene har utviklet tilbudet tilstrekkelig Elektroniske oppslagsverk Læringssenteret abonnerer på de fleste deler av Ordnett.no Annen litteratur på Internett 8

Mye litteratur ligger allerede gratis tilgjengelig i fulltekst på Internett. Regler om tilgjengelighet i.h.t. åndsverkloven gjør dette mulig. Pekere til disse ressursene finnes ofte på det enkelte biblioteks - eller læringssenters hjemmesider. Retningslinjer for innkjøp /anskaffelse av AV-medier Spesielle regler for innkjøp av CD-plater Formål: Samlingen av musikkcder skal være relevant i forhold til musikkundervisningen ved høgskolen og skal også gi brukerne mulighet til kulturopplevelse i sammenheng med undervisning. Materialet blir innkjøpt etter følgende retningslinjer: Innkjøp baseres på pensumlister, anmeldelser i aviser, tidsskrifter og kataloger samt informasjon fra brukerne (lærere og studenter). Musikksamlingen bygges opp som en grunnstamme med anbefalte innspillinger innen alle genre. Samlingen skal avspeile kvalitet og være aktuell. Gaver fra Kulturfondet LS P48 mottar ca. 60 CDer 2 ganger i året. Spesielle regler for innkjøp av lydbøker og video (dvd). Formål: Materialet skal være relevant i forhold til studiene. Spillefilmer kjøpes inn i hovedsak for bruk i studiet Film, medier og kommunikasjon. Samlingen skal være et alternativ og et supplement til trykt materiale. Materialet blir innkjøpt etter følgende retningslinjer: Innkjøp baseres på pensumlister, anmeldelser i tidsskrifter, tilbudsdokumenter og web-sider samt på informasjon fra brukerne (lærere og studenter) I størst mulig utstrekning vurderes det om ovennevnte medier har den kvalitet som egner seg til undervisning i emnet. Kvalitet på produsent/utgiver vurderes også i den utstrekning det er mulig. 9

Retningslinjer for kassasjon Kriterier for oppbevaringstid Læringssenteret skal ha aktuell og oppdatert litteratur og informasjon. Som landets største statlige høgskole bør vi også ha i samlingen en del eldre litteratur, særlig såkalte "klassikere" o.l., alt etter de enkelte fags behov. For noen fagområder ser vi oss som ansvarsbibliotek, og vurderer innkjøp og oppbevaring etter det. Utlånsfrekvens antyder bokas aktualitet. Materiale som ikke er utlånt siste 2-5 år, vurderes magasinert eller kassert (bruk Bibsys-statistikk). Det skal alltid være en faglig vurdering av boka i tillegg til den kvantitative, som gjelder utlånsfrekvens. Bokreparasjon: Bøker som er verdifulle for et fagområde og ikke lenger å få kjøpt, repareres Nyeste/tidligere utgaver: Hvis nyeste utgave av en bok kjøpes, kan det være aktuelt fortsatt å oppbevare nest nyeste utgave. Eldre utgaver enn dette magasineres/kasseres. Vurdering av nye/gamle utgaver vil variere innen ulike fag og ut fra behovet for utlånseksemplarer og ut fra hvilke utgaver som står på pensumlistene. Kassering/magasinering skjer: - Fortløpende: F.eks. slitte bøker og gamle utgaver. Ofte aktuelt å beholde nest siste utgave - Systematisk: Jevnlig gjennomgang av utvalgte fagfelt - evt. i samarbeid med fagpersonale Kriterier for magasinering/deponering/kassering - Magasinering: Skjer ved plassmangel på hylla og med lite brukt, men sentral litteratur - Deponering til NBR: Vi følger Nasjonalbibliotekets regler Sjekk Bibsys/NBR - Følg NBR's reglement for antall og forsendelse (se gjeldende regler for avlevering: http: http://www.nb.no/html/avlevering.html) - Kassering skjer i form av: Makulering, utdeling til ansatte og studenter og salg ved eget loppemarked. Gjelder: Utslitte og defekte bøker. Uaktuell og foreldet litteratur. Unødvendige dubletter Bøker som gis eller selges videre får tydelig utgått/kassert-stempel. Retningslinjer for samlingsutvikling AV-utstyr Retningslinjer/Samlingspolitikk 10

Hensikten med samlingen er å kunne tilby studenter og ansatte utstyr de kan ha nytte av i sine studier og sitt arbeid, som er såpass dyrt og/eller avansert at det ikke er naturlig å kjøpe det inn selv: Lydopptakere, stillkameraer, videokameraer og periferiutstyr til dette. I tillegg er det mulig å låne utstyr som erstatning for midlertidig ødelagt utstyr, eller som ikke finnes i undervisningsrom som standard utrustning, en form for nødhjelpspool. Målet er at studenter og ansatte skal kunne levere oppgavebesvarelser eller faglig stoff på flere medier enn det trykte, og at lærere og andre selv skal kunne erstatte ikkefungerende utstyr i undervisningsrom fort, uten å måtte bruke mye tid på å tilkalle hjelp for å få byttet ut maskiner. Brukere og brukergrupper Studenter er den største lånergruppen. Ansatte låner betraktelig mindre, og gjerne i forbindelse med forskning og utviklingsarbeid. Til gjengjeld ønsker de ofte å låne utstyret i lengre perioder enn det vi har anledning til i dag. Her bør det opprettes egne lånegrupper. Dette gjelder også for masterstudenter. Spesielt gjelder dette opptaksutstyr: Videokamera og lydopptakere. Ser en på statistikken fra tidligere år er det tre avdelinger som utmerker seg med mange lån: LUI, HF og JBI. Vi har et spesielt ansvar for studentene på Medier og Kommunikasjon ved JBI. Disse er en egen lånergruppe i utlånssystemet vårt. Det er ønskelig å lage flere slike brukergrupper med utstyr som er tilpasset spesielle behov. En avdeling som en kunne tenke seg skulle benytte tjenesten mer er EST, men de er tildels selvforsynt med utstyr. Det kan være aktuelt å inngå et samarbeid med avdelingen på samme vis som en har med JBI i dag. Leverandører AV-tjenesten forhandler rammeavtale med bransjen ca hvert 3 4 år. Deler av utstyret i utlånet omfattes av denne avtalen. Dette gjelder projektorer, lerreter, lydavspillingsutstyr. Når det gjelder opptaksutstyr, for både lyd og bilde, hentes det inn tilbud når innkjøp er aktuelt. Vi henvender oss da til anerkjente leverandører i markedet Retningslinjer Prinsippet for innkjøp av utstyr er at det skal være oppdatert utstyr som møter de gjeldende krav og spesifikasjoner, men som det er etterspørsel etter blant lånerne. Samlingen bør være stor nok til å møte behovet fra lånerne, men ikke så stor at utstyr blir liggende lenge ubrukt. VI kjøper inn etter ønsker fra brukere, og initierer sjelden nytt utstyr uten at dette er et ønske. Det ligger vurderinger til grunn for når utstyr blir kassert. En ser da både på kostnader ved reparasjoner, og på formater i forhold til standardendringer og lignende. Det er en løpende vurdering av de begrensningene som ligger til utstyr og brukergrupper, i forhold til for eksempel utlånsfrekvens og lignende. Alt utstyr AV-tjenesten låner ut er kun til faglig arbeid. 11

Statistikk Det nye utlånssystemet som er igangsatt gir betraktelig utvidede og mer nøyaktige muligheter for å ta ut statistikk over AV-utlånet. Eksempelvis utlån pr. avd. pr. mnd, skille på reservasjoner og utlån, utlånsfrekvens pr. enhet eller utstyrsgruppe m.m. Framtidige behov Av det utstyret vi har til utlån er det størst etterspørsel etter lydopptakere, digitalkameraer og videokameraer. Her bør LS ha en pool på minimum 10 videokameraer, 10 digitalkameraer og 15 lydopptakere. Dagens situasjon er at mye av utstyret begynner å bli slitt og/eller gammelt og utdatert. Det vil i nærmeste framtid være behov for utskifting og innkjøp av videokameraer, digitale stillkameraer og digitale lydopptakere. Det vil antakelig bli mindre behov for å erstatte eller øke stallen av videoprojektorer i og med at de fleste undervisningsrommene nå har slikt utstyr fast installert. Det er viktig å følge med hva som skjer på feltet, særlig når det gjelder lagringsformer og distribusjonsformer. Det kan også være aktuelt å låne ut andre typer utstyr som kan være nyttig i undervisning og oppgavebesvarelse ved HiO. Utstyr kasseres kun når det ikke er lønnsomt å reparere, eller hvis det er opptaks- eller lagringsformater som har gått ut av normal bruk. 12