Den vanskelige samtalen. Når du lar ditt ansvar ligge, tror du visst du har det ikke. (Piet Hein)



Like dokumenter
PALLIASJON- MER HJEMMETID VED KREFTSYKEPLEIER ETAT HJEMMESYKEPLEIE ELISABETH BJØRNSTAD OG SPESIALIST I ALLMENNMEDISIN MARTE NORDRUM

Sjel i dag. Sjel i dag. Sjel i dag. Terje Talseth Gundersen. Foredrag PMU okt 2006

Palliative fagdager 2016 Kommunikasjon med alvorlig syke

Roller og oppgaver. Psykologer og palliasjon roller og oppgaver. Palliativt team. Pasientrettet arbeid i palliasjon Pasientgrunnlag

Hvordan mestrer jeg og familien livet med IBS Livsmestringssenteret

Terje Talseth Gundersen Sykehusprest. Åndelig dimensjon, en fremmed fugl i helsevesenet

Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene. Grimstad Drammen Øivind Aschjem. ATV- Telemark.

HVA NÅ? når mor eller far til dine barn er syk

AMBULANT AKUTT TEAM. «Du er kommet til rett sted»

Kommunikasjon med alvorlig syke

Aspekter rundt pårørenderolle ved Huntingtons sykdom

Mot til å møte Det gode møtet

Prosjekt 24SJU. Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo oktober 2011

Palliasjon i sykehjem. Anne-Marthe B. Hydal

Når barn blir alvorlig syke hva kan psykologen gjøre?

Fakta om psykisk helse

12/ Ombudet kontaktet A på telefon, og han uttalte da at han som regel ikke aksepterer å bli undersøkt av kvinnelige leger.

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Barn og overgrep Forståelsen av barnas situasjon Tine K. Jensen Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS)

Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. Matt. 11,28

Pårørende Rådgiver/psykologspesialist Kari Bøckmann

Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen. Pasient og brukerrettighetsloven kapittel 4 A

Småsteg. Hva? Hvorfor? Hvordan?

Interfaith samarbeid! Sykehusprest Leif Kristian Drangsholt SSHF

LovLiG ung Informasjon om helserettigheter for ungdom

Omsorg i livets siste fase.

Dette må vi bare gjøre mer av! Hva sier nasjonal pårørendeveileder om det å involvere og inkludere barn? v/kari Bøckmann, Rådgiver/psykologspesialist

Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig.

Jeg har overlevd kreften men hva med oss som familie? Blodkreftforeningen v/psykologspesialist Nina Lang

Møteplass for mestring

Hvordan trives du i jobben din?

Sorgarbeid. En stor del av livet tilbringes i skolen. Kriser/død er en del av livet. Skolen må ta ansvar når kriser rammer.

Psykiske utfordringer på veien videre

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

S A M TA L E R M E D PA S I E N T O G PÅ R Ø R E N D E I E N S I T UA S J O N D E R E N S K A L D Ø, F L E R E S K A L L E V E V I D E R E

Kalfaret Behandlingssenter

Konsekvensstrategier og evaluering av tiltak. Roy Salomonsen

Kurs i Lindrende Behandling

B E D R I F T S K U L T U R. Sammen om Porsgrunn. Fellesskap Likeverd Mangfold Raushet

Tverrfaglig ryggpoliklinikk

Rollen som pårørende belastninger - utfordringer - muligheter. Ann Bøhler

Del 2.9. Når noen dør

ANSATTHISTORIE. Helsepedagogikk Sidsel Riisberg Paulsen. I motsetning til Pasienthistorie, Brukerhistorie?

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega

Sykehusprest Leif Kristian Drangsholt Sørlandet sykehus

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov

Nasjonalt Pilotsykehus, Vestre Viken HF Ringerike sykehus Delrapport Brukermedvirkning, brukeres behov og erfaringer i behandlingsforløp

NAV Arbeidslivssenter Rogaland

Karen og Gabe holder på å rydde bort etter middagen.

Pårørende må ivaretas

6. seksjon Eksistensiell/ åndelig omsorg. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

Velkommen til temasamlingen. Med psyken på jobb om arbeid, psykisk helse og åpenhet

Jesus har større makt enn pornografien og åndelige krefter

Hva må man være spesielt oppmerksom på når en muslim er pasient?

Palliasjon, verdi- og grunnlagstenkning

Stiftelse, finansiert av offentlige midler 20-års jubileum i personer med variert faglig bakgrunn Lavterskeltilbud

Myter eller fakta om mennesker som går inn i hjelperyrker

Minoriteters møte med helsevesenet

* (Palliativ) BEHANDLING OG OMSORG

Omsorg ved livets slutt

EVANGELISERING: SLIK SOM JESUS GJORDE DET!

Kommunikasjon med alvorlig syke. Sigve Andersen

PETTER WALLACE PEDER KJØS OPP IGJEN! Om å reise seg etter en smell

Høst 2013 Søndre Egge Barnehage

Pasienter og pårørendes ønsker om medvirkning i den siste fase av livet - hva viser forskningen?

Være i stand til å identifisere situasjoner hvor det kan være aktuelt å bruke bestemmelsene i pasientrettighetsloven kap. 4A

BARNEANSVARLIG. En ressurs for barn og unge som er pårørende til alvorlig syke foreldre. Nettadresser:

En guide for samtaler med pårørende

LIVETS SISTE DAGER - LOVER, RETNINGSLINJER OG REGLER. Tysvær,

Kommunikasjon og bruk av tolk v/ psykolog Kirsti Jareg

Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse.

Læring - utvikling - mestring

Miljøterapi ved avd. Tidlig psykosebehandling.

Når barn er pårørende

Behandling og oppfølging av alvorlig syke i deres hjem. Utfordringer i samhandlingen. Hilde Beate Gudim fastlege /PKO Bærum sykehus

Hvordan legge grunnlaget for åpenhet og gode samtaler i familien?

Anne Marie Mork Rokstad Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse

DEMENS FOR FOLK FLEST. Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i Senere ble det laget film av Proof.

Tormod Huseby. Alene naken. Hvorfor er vi redd for å være oss selv?

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen

Muntlig spørsmål fra Bent Høie (H) til helse- og omsorgsministeren - om Kreftgarantien

MOT EN BEDRE DEMENSOMSORG!

VEIEN TIL ARBEIDSLIVET. Gardemoen 15.januar 2010

Palliativ medisin og kommunikasjon. Raymond Dokmo Litt over gjennomsnittet opptatt av kommunikasjon

STØTTEKONTAKT. Hjelpe til å fungere bedre. Øke brukers selvfølelse. Øke brukers mestringsevne. Redusere ensomhet

Vanlige krisereaksjoner

Faseorientert håndtering av konflikter og aggressiv adferd

Styresak. Arild Johansen Styresak 017/12 B Tilleggsrapportering til årlig melding Kreftpasienters erfaringer med somatiske sykehus 2009

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013.

Herøy kommune Sluttrapport samhandlingsprosjekt Herøy kommune og Alderspsykiatrisk seksjon

Årsplan for Hol barnehage 2013

ALLEMED. Hva gjør vi bra? Sko til besvær. Nasjonal dugnad mot fattigdom og utenforskap blant barn og unge

PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNEHAGE

Det skambelagte skjules

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen v/psykologspesialist Nina Lang

ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING OG ENDRING I LEVESETT. ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as

Faktaark. Depresjon og andre følelsesmessige forandringer etter hjerneslag

Transkript:

Den vanskelige samtalen Når du lar ditt ansvar ligge, tror du visst du har det ikke (Piet Hein)

Pasientrettighetsloven (2001) 3-2 Pasienten skal ha den informasjon som er nødvendig for å få innsikt i sin helsetilstand og innholdet i helsehjelpen.

Pasientrettighetsloven 3-5 Informasjonen skal være tilpasset mottakerens individuelle forutsetninger som alder, modenhet, erfaring og kultur- og språkbakgrunn. Informasjonen skal gis på en hensynsfull måte

FN s erklæring om den døendes rettigheter Jeg har rett til å bli behandlet som et levende menneske til jeg dør Jeg har rett til å beholde et håp selv om målet for det endrer seg Jeg har rett til å bli behandlet av slike som kan opprettholde et håp selv om målet for det endrer seg Jeg har rett til å gi uttrykk for mine tanker og følelser omkring min forestående død på min egen måte Jeg har rett til å delta i avgjørelser som gjelder behandling av meg

Jeg har rett til å forvente kontinuerlig medisinsk behandling og omsorg selv om målet endrer seg fra helbredelse til lindring Jeg har rett til å slippe å dø alene Jeg har rett til smertelindring Jeg har rett til å få ærlige svar på mine spørsmål Jeg har rett til å få hjelp av og for min familie til å akseptere min død

Jeg har rett til å få dø i fred og med verdighet Jeg har rett til å bevare min individualitet og ikke dømmes for mine valg selv om de går imot andres oppfatninger Jeg har rett til å drøfte og gi uttrykk for mine religiøse og/eller åndelige (eksistensielle) opplevelser uansett hva de måtte bety for andre Jeg har rett til å forvente at menneskekroppen blir behandlet med verdighet etter døden Jeg har rett til å bli behandlet av omsorgsfulle, medfølende, kyndige mennesker som vil prøve å forstå mine behov og som vil oppleve det som givende å hjelpe meg å møte min død. (NOU 1999-2, Livshjelp)

Kommunikasjon Oppgaveorientert kartlegging, informasjon og lignende Emosjonelle sider tanker, reaksjoner og følelser eksistensielle forhold (Shdir.: Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen.)

Lurer på hvor vi havner når vi dør Bergen? Om vi har vært snille eller slemme?

SPIKES Setting Perception Invitation Knowledge Empathy Summary uforstyrret, flere tilstede? Pasientens oppfatning av situasjonen Hva ønsker pasienten å vite? Tilpasset informasjon Ta del i reaksjoner og følelser med videre handling (Shdir.: Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen.)

Hvor starter vi? at man,når det i sannhet skal lykkes en å føre et menneske et bestemt sted hen, først og fremst må passe på å finne ham der hvor han er, og begynne der. S.Kierkegaard

Nå,skal du ikkje ut, Kark? Nei Kvifor ikkje? Eg er så deprimert Sturen mann sit einsam i kråa, veit korkje inn eller ut, men alt er flokut som før Og du trur kanskje at du er den einaste som har det vanskeleg det går opp og ned for oss alle her i livet, Kark Mange må leve med store, store problem Reis deg opp, Kark! Sjå deg ikring! Sjå korleis mange andre har det! Sjå kor heldig du er!

Krise

Kartlegging (1) Krisereaksjoner SJOKKFASE Uvirkelighet, kaos, dette rammer ikke meg REAKSJONSFASE Fortvilelse, sinne, bitterhet, depresjon, skyld og straff, tomhet, kaos, angst, utmattethet BEARBEIDINGSFASE Begynner å kunne samle tankene, søker informasjon og støtte NYORIENTERINGSFASE Begynner å få kontroll over situasjonen, ser framover, ser konsekvenser

SJOKKFASE Uvirkelighet, kaos, dette rammer ikke meg REAKSJONSFASE Fortvilelse, sinne, bitterhet, depresjon, skyld og straff, tomhet, kaos, angst, utmattethet BEARBEIDINGSFASE Begynner å kunne samle tankene, søker informasjon og støtte NYORIENTERINGSFASE Begynner å få kontroll over situasjonen, ser framover, ser konsekvenser

Nærmere virkeligheten BEARBEIDING SJOKK REAKSJON NYORIENTERING

Kartlegging (2) Forsvarsmekanismer FORNEKTING Vegrer oss for å akseptere PROJEKSJON Vi legger ansvaret over på andre RASJONALISERING Vi bortforklarer det innlysende REGRESJON Vi vil for eksempel at andre skal ta avgjørelsene ISOLERING Vi undertrykker følelser og isolerer oss

Behov for kontroll Fritt etter Odd Havik: kontrollmodell for psykologiske reaksjoner ifm.somatisk sykdom Kognitiv kontroll Forutsigbarhet Instrumentell kontroll Kompetanse Emosjonell kontroll Tilhørighet Behov for informasjon Behov for opplevelse av mestring Behov for emosjonell støtte Forvirring og usikkerhet Passivitet og hjelpeløshet Angst, depresjon

Kartlegging (3): sykdomsforløp

Avstandskapende: Normalisering For tidlig trøst Falske forhåpninger Bytte samtaleemne Gi råd

TERSKLER I MØTE MED FØLELSER Hindringer fra pasientens side: Frykt for å medgi at det er vanskelig å mestre Frykt for å bryte sammen Mangler ord for å forklare situasjonen Angst for å få bekreftet sin frykt Legene har det for travelt Leger og sykepleiere er primært opptatt av somatiske forhold Vil ikke belaste med sine bekymringer Vil ikke beklage seg fordi livet avhenger av behandlingen Egne problemer oppleves som dumme/trivielle

Hindringer fra helsepersonell: For liten tid har det for travelt Vet ikke nok til å kunne svare Er ikke min jobb Kan ikke gjøre noe med det ingen vits å spørre.

Jeg ligger her og venter, sa hun Jeg visste at hun visste jeg visste at kroppen hennes var full av kreft Min stemme klirret som isbiter, alminnelighetene falt tett som sne En stor hvit, urørt slette lå mellom oss da jeg gikk Covard

Adferd som fører til åpenhet Begynne åpent hvordan har du det? Åpne spørsmål/lukkede spørsmål Oppklarende spørsmål Stillhet Oppsummerende

Pasientrettighetsloven 3-5 Helsepersonellet skal så langt som mulig sikre seg at pasienten har forstått innholdet og betydningen av opplysningene

Adferd som fører til åpenhet (2) Empati Kvalifisert gjetning Balanse mellom nærhet og avstand

Pasienten søker: Å finne fellesskap og oppleve forståelse Å oppdage tro på egen verdifullhet Å finne mening i livssituasjonen Å ha mulighet til å bevare en selvstendighet (identitet) som motstykke til oppløsning, maktesløshet og total avhengighet Å oppdage grunner til å holde ut og kjenne HÅP

Det kreves ikke overmennesker, Bare medmennesker

HÅP Fornemmelse av det mulige (Travelbee) Lidenskap for det mulige (Kierkegaard) Å kunne se muligheter er å invitere håpet inn (Nina Karin Monsen)

Man vill bli älskad. I brist därpå beundrad. I brist därpå fruktad. I brist därpå avskydd och föraktad. Man vill inge människor någon slags känsla. Själen ryser inför tomrummet och vill kontakt til vad pris som helst. (Hjalmar Söderberg)

Ved at vi bare viser hverandre vår sikkerhet Skaper vi rundt oss en verden av usikkerhet (Dag Hammarskjöld)