Vår erfaring - din trygghet
Anved Aarbakke Sr Solid Vedlikehold AS ble etablert i 1973 En av Nordens eldste korrosjonsentreprenør Vi har overflatebehandlet over 2.000.000 m2 innen kraftverk i Norden og Nepal
Sertifikater og godkjenninger
Skal gjennomgå tre tema innen korrosjonsbeskyttelse av vannkraft Malingstyper brukt i vannkraft Konsekvensen av dårlig korrosjonsbehandling Forskjellen mellom arbeidsoperasjoner av normalt og sterkt korrodert overflate
Malingstyper brukt i vannkraft i Norge Vi har tre generasjoner med maling 1 generasjon Blymønje, noen tilfeller med tjæremaling som dekkstrøk 2 generasjon tjæremaling/bitumen 300 my 3 generasjon Epoxymaling først 300 my, nå 500 my Sverige, Vattenfall, brukte før smelteasfalt opptil ca 2000 my, i dag epoxy i 800 my
1 og 2 generasjon Blymønje maling er giftig og forbudt. Tjæremaling inneholder PAH (Poly Aromatiske Hydrokarboner) og PCB (Aromatiske Stein Forbindelser) og er også forbudt. Bitumen maling kommer av olje og kan fremdeles påføres, den er godkjent for drikkevannsrør. Lite brukt i dag, mest som reperasjon.
3 generasjon Epoxy maling blir i dag brukt mest, bortimot 100% innen korrosjonsbehandling av kraftverk. Smelteasfalt som har vært brukt veldig mye i Sverige, varmes opp i over 100 og påføres med spesial kost. Deretter skal den flammeres med propanflammer slik at den smelter i sammen. Bruker man for sterk varme over flammepunktet risikerer man at det tar full fyr. Dette er en krevende jobb og derfor er det veldig stor forskjell på resultatet.
Maling som brukes i dag I dag bruker vi stort sett to forskjellige malingstyper som vi vet holder. Det er Jotamastic 87 og Interzone 954. Til dags dato kan vi ikke se kvalitetsmessig forskjell. Påføringsmessig er de også lik, men som i virkeligheten er det noen som liker moren og noen som liker datteren. Disse produktene har lavt solventinnhold, de ligger på mellom 80-90%. Det er mange malingsleverandører som har forsøkt seg uten hell. Sist var det Carbomastic 15, som var i skuddet, men det oppsto etter en stund blærer på overflaten. Humidur er godt kjent i salen, sikkert et godt produkt, men ikke enkelt å påføre, derfor også forskjellige resultater. Er ikke i handelen i dag. I Sverige bruker Vattenfall: - Epoxy grunning 100 my - Epoxy maling 700 my Totalt 800 my Men her er det normalt sett mye dype porer i stålet. Mye arbeid for å oppnå et godt resultat.
HMS Blymønje lagres i skjelettet og kan gi skader på det sentrale nervesystemet. Kvinner som jobber med å fjerne materialet kan også få komplikasjoner under graviditeten. Tjære øker risikoen for kreft, irriterer huden og øynene. Kombinasjon av hudkontakt og solskinn gir brannskader. Eksponering for epoxy øker også risikoen for epoxy allergi. Er man eksponert for epoxy allergi er det stor fare for at det bryter ut ved sprøyting av epoxy. Man hovner opp i ansiktet og hendene, og ser forferdelig ut.
Konsekvensen av en dårlig korrosjonsbehandling KATASTROFE!
En sterk reduksjon av korrosjonsbeskyttelsens levetid i kraftverket Gjøre jobben opp igjen etter få år Man må stoppe kraftverket og rigge på nytt, som gjør at kraftverket får en ekstra stopp og ingen inntekter bare utgifter Ofte er det porene som ikke er skikkelig malt, slik at man må blåse opp igjen hele overflaten og gjøre jobben på nytt Opplegg med strøm og tilkobling etc.
Man må ha et kontrollert undertrykk og overtrykk, og ta hensyn til høytrykk og lavtrykk under utførelsen, ellers kan hele stasjonen bli tåkelagt av støv. Dette er et meget fint støv så alle vet hvilke konsekvenser dette har inne i en kraftstasjon. Sanden må videre bli samlet opp og levert på godkjent deponi. Full dokumentasjon av jobben. Miljø innvendig
Klima under utførelse Det er viktig å holde riktig klima under utførelsen slik at man er sikker at malingen kommer på under riktige forhold, dette kan man ikke gamble med. Det er mange som selger maling som de sier kan påføres under alle slags forhold, dette tar vi ikke sjansen på. Vi bruker bare maling som vi er sikre på, ergo gode resultater.
Miljø Utvendig At flatene blir tildekket så godt det lar seg gjøre mot støvutslipp og sanden må samles opp samt levert på godkjent deponi. Hvis man gambler med dette risikerer man å bli hengt ut i lokalavisen, Dagsrevyen etc, og til slutt bli anmeldt til Økokrim. Vet om kraftverk i Norge som fikk million bot av Økokrim og store kostnader med å rydde opp. Og entreprenøren, hva med han..han var gått konkurs.
Forskjellen mellom arbeidsoperasjoner av normalt og sterkt korrodert overflate Hvorfor venter man så lenge før man overflatebehandler Man forringer stålet og dermed styrken Når man har oppdaget at det er korrosjon på overflaten, hvorfor vente? Falltapet blir større, overflaten forferdelig, arbeidsoperasjonen mye vanskeligere Vi skal jo drive kraftverket i minst 50-100 år fremover, hvorfor må man nesten ødelegge stålet før man gjør noe med det? Det blir bare verre og verre, stålet kommer aldri tilbake
De gamle tjæremalingene står i max 20-25 år avhengig av tykkelsen og vannkvaliteten. Tjæremaling tiltrekker seg vann, så ofte under tjæremalingen er korrosjonsprosessen startet og det er massevis av tæringer på 2-3 mm eller mer. Men stadig vekk skal korrosjonsbehandlingen utsettes. All ære til konsulentene som skriver i sine rapporter at overflatebehandlingen kan utsettes 5-10 år, men som etter vår mening skulle vært tatt for 5-10 år siden. Når vi omsider blåser overflaten ser vi at vi hadde rett. Rett som det er blåser vi hull, ofte er det så lite stål igjen at vi må sparkle og fylle alle porer med maling. MASSE MERARBEID!
Det er vanskelig å få inspisert flater i forkant under drift. Slik at det hender, selv med vår erfaring, at vi går på tryne økonomisk. Flater som vi tror en mann blåser 5 m2 i timer bare blåser 2 m2. Dette vil si at antall tonn blåsesand blir mer en doblet og dette skal suges ut igjen og deponeres. Det går også mye mer maling og timene flyr. Malingsarbeidet blir mye mer krevende. Nesten hele flaten må gåes over med kost opptil flere ganger for å få et godt resultat. Dette er kostbart. Varigheten av korrosjonsbeskyttelsen vil bli sterkt redusert, ca det halve, på en sterkt korrodert flate i forhold til en normal flate. Kraftverket taper penger på grunn av falltap og stålkvaliteten blir forringet, kanskje må stålet skiftes. Et av de verste eksemplene, skal ikke nevne navn, der de måtte skifte øverste horisontale del. Røret var 900 meter langt, 1 meter i diameter, de økte produksjonen med 20% etter korrosjonsbehandlingen. Det er masse penger det!
Disse kriteriene er viktig for et godt resultat i kraftverk Folk som kan korrosjonsbehandling av kraftverk Filter, sandsuger, avfukter og utstyr som skal til Tildekking av skruer, gjenger, kontaktflater etc En skikkelig dokumentasjon og kvalitetssikring Det er bare penger å tjene på innvendig behandling for kraftverk Stålet kommer ikke tilbake Er dere i tvil, spør undertegnede