Universitetet for Miljø og Biovitenskap (UMB), Isotoplaboratoriet/CERAD SFF, Institutt for Plante og Miljøvitenskap,

Universitetet for Miljø og Biovitenskap (UMB), Isotoplaboratoriet/CERAD SFF, Institutt for Plante og Miljøvitenskap, Postbok 5003, N-1432 Ås Telefon: 64 96 56 40. Fax: 64 96 5601 Report tittel: Screeningundersøkelse: Sporelementer og radionuklider i økologisk dyrkede grønnsaker versjon rettet Forfattere: Brit Salbu 1), Anicke Brandt-Kjelsen 1), Lene Valle 1), Lindis Skipperud 1) og Espen Govasmark 2) 1) Isotoplaboratoriet/CERAD CoE, Institutt for Plant og Miljøvitenskap, UMB, Ås 2) Bioforsk, Ås ISSN 0809-7429 Report no : 3/2013 Dato:: 24.09.2013 Seksjon: CERAD SFF/Miljøkjemi Geografisk region: nasjonal Sidetall:11 Finansiering: Bioforsk, Ås. Mål: Det er utført en screeningundersøkelse for å vurdere om utvalgte grønnsaker som er økologisk dyrket i et alunskiferområde har høyere konsentrasjoner av spormetaller, arsen og radionuklider enn konvensjonelt dyrkede grønnsaker i samme område, eller høyere enn kommersielt tilgjengelige grønnsaker. Screeningstudiet er igangsatt for å vurdere om en mer detaljert undersøkelse bør iverksettes. Hovedresultat: Basert på stikkprøver viste resultatene at alunskiferjord fra Hedmark inneholder moderat til høye konsentrasjoner av ulike sporelementer, uran samt datterproduktet polonium. Overføring av sporelementer og U fra jord til grønnsaker var generelt relativt lav, og varierer med grønnsakstype. Til tross for et begrenset prøvemateriale indikerte screeninganalysen at økologisk produserte grønnsaker hadde noe høyere konsentrasjon og overføringsfaktorer for Cd, As og Ni enn konvensjonelt produserte grønnsaker. Cd i stikkprøver var høyest for økologisk gulrot, salat og potet samt butikkinnkjøpt løk av ukjent opprinnelse. Da grenseverdier for Cd også varierer også med grønnsakstyper, ligger alle produkter dyrket på alunskiferjord innenfor gjeldende grenseverdier. Konklusjon: Det høye nivået av enkelte spormetaller og radionuklider i alunskiferjord tilsier at en mer omfattende undersøkelse av spesielt U, Ra-226, Pb-210 og Po-210 samt Cd, As, Pb og Ni i grønnsaker produsert i alunskiferområder i Norge bør igangsettes. Slike studier vil gi informasjon alunskiferjord er velegnet for grønnsaksdyrking. Nøkkelord: Sporelementer, radionuklider, alunskiferjord, grønnsaker, økologisk dyrking Prosjektleder 1

Rettelser Screeningundersøkelse: Sporelementer og radionuklider i økologisk dyrkede grønnsaker versjon rettet Rettelser som er foretatt i denne rapporten i forhold til opprinnelig rapport: Sporelementer og radionuklider i økologisk dyrkede grønnsaker ISSN 0809-7429 Report no : 2/2013 Det er foretatt 3 typer rettelser: 1) faglig, 2) design og 3) språklig. 1. Faglig Det er kun ett punkt som avviker faglig: Første rapport (Tabell 6) var upresis og anga grenseverdier for kadmium som gjelder uspesifiserte grønnsaker 0,05 mg/kg. Rapporten tok ikke høyde for at grenseverdien for kadmium i storkonsumvekster som potet og gulrot er regulert som unntak og er høyere enn i uspesifiserte grønnsaker (0,1 mg/kg). Tabell 6 er endret og følger forskriftens tekst for grenseverdier for Cd i uspesifiserte grønnsaker og i grønnsakstyper angitt som unntak. Diskusjonen omkring grenseverdier er derfor utvidet (Seksjon 6.2 Sporelementer og radionuklider i ulike grønnsaker) og et par setninger om dette er tatt inn i Konklusjon og Sammendrag. Grenseverdiene for Cd varierer mhp grønnsakstyper; gulrot med høyest Cd nivå lå på angitt grenseverdi for rot- og knollvekster (0,1 mg/kg), mens butikkinnkjøpt løk med lavere Cd innhold overskred grensen for uspesifikke grønnsaker (0,05 mg/kg). 2. Design 1. siden Da tilbakemelding fra lesere viser at de legger for liten vekt på målet og konklusjonen for screeningundersøkelsen, og for stor vekt på enkeltresultater, fokuserer 1.siden på Mål, Hovedresultat og Konklusjon. Sammendraget er imidlertid mer utfyllende. 3. Språklig Det er foretatt noen språklige forenklinger og presisjoner uten at dette endrer meningsinnholdet. Konklusjon: De foretatte endringer rokker ikke ved rapportens konklusjon om at en mer omfattende undersøkelse av grønnsaksdyrking på alunskiferjord bør igangsettes. 2

UMB rapport (ISSN 0809-7429 Report no : 2/2013) Screeningundersøkelse: Sporelementer og radionuklider i økologisk dyrkede grønnsaker Brit Salbu 1), Anicke Brandt-Kjelsen 1), Lene Valle 1), Lindis Skipperud 1) og Espen Govasmark 2) 1) Isotoplaboratoriet/CERAD CoE, Institutt for Plant og Miljøvitenskap, UMB 2) Bioforsk Sammendrag Det er utført en screeningundersøkelse for å vurdere om utvalgte grønnsaker som er økologisk dyrket i et alunskiferområde har høyere konsentrasjoner av spormetaller, arsen og radionuklider enn konvensjonelt dyrkede grønnsaker i samme område. Screeningstudiet ble igangsatt for å vurdere om en mer detaljert undersøkelse bør iverksettes. Basert på stikkprøver viste resultatene at alunskiferjord fra Hedmark inneholdt moderat til høye konsentrasjoner av ulike sporelementer, mens konsentrasjonen av uran og datterprodukter som polonium (Po-210) var uventet høy sammenliknet med jord fra andre områder. Overføring av sporelementer og radionuklider fra jord til grønnsaker var generelt lav. Kadmiumnivået i grønnsaker varierte (0,005-0,095 mg/kg våtvekt) og var høyest for gulrot (0.095 mg/kg), salat (0,066 mg/kg) og vasket uskrellet potet (0,065 mg/kg) fra økologisk produksjon samt butikkinnkjøpt løk av ukjent opprinnelse (0.08 mg/kg). Anbefalte grenseverdier for Cd varierer også med grønnsakstype; 0,050 mg Cd/kg for uspesifisert grønnsaker, 0,1 mg Cd/kg for rot - og knollgrønnsaker (f. eks. gulrøtter, potet) og 0,2 mg/kg for bladgrønnsaker (f. eks. salat). Stikkprøve av økologisk gulrot viste Cd nivå svarende til grenseverdien 0,1 mg/kg, mens potet og salat var lavere enn angitte grenser. Da løk og purrevekster tilhører klassen uspesifiserte grønnsaker med grenseverdi 0,05 mg/kg, oversteg butikkinnkjøpt løk denne grensen, selv om Cd konsentrasjonen var lavere enn i gulrot. Til tross for et meget begrenset prøvemateriale indikerte screeninganalysen at økologiske produserte grønnsaker hadde noe høyere konsentrasjon og noe høyere overføringsfaktorer for sporelementer som Cd, As og Ni enn konvensjonelt produserte grønnsaker i alunskiferområder. Uran ble bare påvist i småpotet som er økologisk produsert på jord med høyest U konsentrasjon, mens nivået av polonium (Po-210) var lavere enn deteksjonsgrensen. Uran vil i liten grad representere et problem, mens små endringer i jordkjemiske forhold kan påvirke mobilisering og opptak av datterproduktene radium (Ra-226), polonium (Po-210) og bly (Pb-210). I tillegg kan jordkontaminasjon bidra til forurensning av overflatevekster (for eksempel salat). Internasjonalt er også samvirkende effekter av uran, urandøtre og arsen (As) fått økende oppmerksomhet. Vi har ingen informasjon om nivået av naturlig forekommende radionuklider (NORM) i grønnsaker produsert i alunskiferområder i Norge. Det relativt høye nivået av enkelte 3

spormetaller og radionuklider i stikkprøver fra alunskiferjord tilsier at en mer omfattende undersøkelse av spesielt U, Ra-226, Pb-210 og Po-210 samt Cd, As, Pb og Ni i grønnsaker produsert i alunskiferområder i Norge bør igangsettes. Slike undersøkelser vil gi informasjon om alunskiferjord er egnet for økologisk og konvensjonell dyrking og om eventuelle tiltak bør iverksettes. Vi gjør oppmerksom på at resultatene ikke er representativt for norsk grønnsaksproduksjon. Det understrekes at undersøkelsen er basert på stikkprøver, hvor målet var å vurdere behovet for detaljerte studier av spormetaller og radionuklider i grønnsaker dyrket på alunskiferjord. Resultatet viser tydelig at et slikt behov er til stede. 1. Mål Målet med en screeningundersøkelse er å vurdere om utvalgte grønnsaker som er økologisk dyrket i et alunskiferområde har høyere konsentrasjoner av spormetaller, arsen og radionuklider enn konvensjonelt dyrkede grønnsaker i samme område, eller høyere enn kommersielt tilgjengelige grønnsaker. Resultatene fra screeningstudiet vil være bestemmende om en mer detaljert undersøkelse bør iverksettes. 2. Kort bakgrunn I 2011 ble forskriften til Forurensningsloven endret, og radioaktive stoffer ble inkludert i begrepet miljøgifter. Norge har relativt store forekomster av naturlig forekommende radionuklider (NORM), og enkelte områder (for eksempel Fen i Telemark) viser gammadosehastigheter som er blant de høyeste i Europa. Uranholdige mineraler som alunskifer og granitter er også utbredt på Sør/Østlandet (for eksempel Østfold, Vestfold, Oslo/Akershus, Hedmark/Buskerud dvs på begge sider av Mjøsa). Strålevernets radonkart gir et godt inntrykk av NORM forekomstene (U holdige bergarter og mineraler) i Norge. Avfallsmasser fra vei, jernbane eller tunnelbygging i alunskiferområder må nå behandles iht Forurensningsloven. Alunskiferområder benyttes også til matproduksjon. Uran er et langlivet radioaktivt grunnstoff og gir opphav til en rekke radioaktive datterprodukter som radium (Ra-226), radon (Rn-222), polonium (Po-210) og radioaktivt bly (Pb-210). Radium har lignende egenskaper som kalsium (vannløselig), radon er en ikke-reaktiv edelgass, mens polonium og bly er partikkelreaktive stoffer. Ra-226 og Po-210 er alfaemittere og er de største dosebidragsytere som finnes (høyeste dosekonversjonsfaktor). Doser til mennesker skjer via inhalasjon (edelgassen radon går over til Po-210 og Pb-210 som gir dose), mat og drikke. Ved dyrking av grønnsaker kan Ra-226, Po-210 og Pb-210 tas opp via rot og translokeres til overjordiske plantedeler eller være direkte deponert på overflater (jordkontaminasjon). Vi har i dag ingen kunnskap om dosebidraget fra dyrking av grønnsaker i alunskiferområder, verken konvensjonelt eller økologisk dyrket. Denne screening undersøkelsen danner basis for en vurdering om en mer detaljert undersøkelse bør iverksettes. 4

I denne rapporten brukes begrepene Screeningundersøkelse: stikkprøveanalyser for å fastslå om det er behov for videre undersøkelser Sporelementer: grunnstoffer som normalt foreligger i lave konsentrasjoner (mindre enn 1 ppm), inkluderer metaller og arsen (As) Tungmetaller: grunnstoffer som tilhører innskuddsmetallene i det periodiske system (ikke As) Radionuklider: radioaktive isotoper av et grunnstoff (for eksempel poloniumisotopen Po- 210) 3. Prøvematerialet Det ble innsamlet prøver av utvalgte grønnsaker dvs stikkprøver av løk, potet, blomkål, gulrot og salat fra 3 ulike gårder i samme alunskiferområdet i Hedmark: gårdene Øk1 og Øk2 omfatter produksjon av økologisk dyrket grønnsaker og gården Konv som er konvensjonelt drevet. I tillegg ble det innsamlet jordprøver fra dyrkingsområdene. Det ble også kjøpt inn tilsvarende kommersielt tilgjengelige grønnsaker fra butikk. 4. Variabler og metoder Variabler Utvalgte sporelementer: nikkel (Ni), kobber (Cu), kadmium (Cd), barium (Ba), bly (Pb) samt arsen (As) dvs sporelementer som vi venter skal være forhøyet i alunskiferområder. Utvalgte radionuklider: uran (U-238 som gir opphav til datternuklidene radium (Ra-226), bly (Pb-210) og polonium (Po-210) samt stikkprøver av polonium (Po-210) i jord og potet. Pb-210 er en radioaktiv isotop av bly. Forbehandling Prøvepreparering og analyser ble utført ved Isotoplaboratoriet/CERAD CoE, Institutt for Miljøog plantevitenskap (IPM) på Universitet for Miljø- og Biovitenskap (UMB). Vaskede grønnsaker (hele frukter) og jord (ca 200-300 g) ble frysetørket, homogenisert og nøyaktig innveid før oppslutning og videre analyser. Det ble tatt ut fem prøver fra hver innsamlet jordprøve. Målemetoder Konsentrasjonen av spormetaller og uran ble målt ved hjelp av Induktivt koplet plasma masse spektrometri (ICP-MS) (Agilent 8800 Triple Quadrupole ICP-MS). Konsentrasjoner av 210 Po ble målt ved hjelp av alfaspektrometer (6 Canberra modell 7401 alfaspektrometre koblet til Canberra ADC modell 1520). Usikkerhet er basert på statistikk (5 prøveuttak per jordprøve). 5

5. Resultater Konsentrasjonsnivåer av sporelementer og uran i jord, grønnsaker og beregnede overføringsfaktorer er gitt i tabellene 1-3. Konsentrasjonsnivå i jord Konsentrasjonen av sporelementer og radionuklider i jord fra dyrkingsområdene på gårdene Øk1, Øk2 og Konv er gitt i tabell 1aog b. På Øk1 var jord tilgjengelig på 3 ulike dyrkingsområder (løk, potet, uspesifisert), mens en jordprøve var tilgjengelig fra Øk2 og Konv. Tabell 1a. Totalkonsentrasjoner av sporelementer og U i jord, mg/kg tørrvekt (n=1 og 5 uttak) Prøve Cr Co Ni Cu Zn As Cd Ba Pb U Øk1 45 ± 2 10 ± 0,4 55 ± 1 48 ± 2 178 ± 6 20 ± 0,5 1,8 ± 0,09 1280 ± 81 21 ± 0,5 14 ± 0,6 Øk1 løk 51 ± 1 13 ± 1 64 ± 3 48 ± 2 143 ± 4 19 ± 1 1,8 ± 0,10 1289 ± 20 21 ± 0,4 16 ± 0,4 Øk1 56 ± 14 ± 86 ± 1 57 ± 155 ± 20 ± 1 2,0 ± 1565 ± 21 ± 48 ± 2 potet 1 0,2 1 3 0,04 60 0,5 Konv 42 ± 3 12 ± 1 42 ± 1 36 ± 1 193 ± 6 13 ± 1 1,3 ± 0,06 1028 ± 43 20 ± 0,6 6,3 ± 0,2 Øk2 66 ± 3 17 ± 1 126 ± 5 90 ± 2 233 ± 5 53 ± 2 3,5 ± 0,07 1383 ± 25 28 ± 0,7 31 ± 1 Tabell 1b. Konsentrasjonen av Po-210 i jord, Bq/kg tørrvekt (n=1). Usikkerhet mindre enn 10 %. Prøve 210 Po (Bq/kg) Øk1 725 Øk1 potet 883 Øk1 løk 627 Øk2 2240 Konv 989 6

Konsentrasjon i grønnsaker Konsentrasjonen av utvalgte sporelementer og U i ulike grønnsaker er gitt i tabell 2. Tabell 2. Totalkonsentrasjoner av sporelementer og U i grønnsaker, µg/kg våtvekt (n=1). Relativt standardavvik < 5 %. Konsentrasjonen av Po-210 i uskrellet småpotet er under deteksjonsgrensen. Prøve Ni Cu As Cd Ba Pb U Blomkål Øk1 Konv Rema 1000 Ultra Coop Gulrot Øk2 Rema 1000 Ultra Coop Løk Øk1 Konv Øk2 Rema 1000 Ultra Coop Vasket, uskrellet potet Øk1 (store) Øk1 (små) Øk2 (små) Rema 1000 Ultra Coop Salat Øk1 Rema 1000 Ultra Coop 172 84 38 37 351 131 118 156 63 56 308 134 252 266 68 121 281 71 98 44 109 19 46,2 340 407 546 209 373 448 585 465 388 236 462 429 540 583 502 1297 2953 2112 733 942 765 745 504 517 330 0,83 3,5 0,81 3,51 1,34 0,65 1,11 2,10 1,69 5,67 1,61 3,13 1,02 4,29 2,66 1,56 1,14 4,86 2,87 0,59 0,55 35 7,1 8,2 6,8 5,1 95 53 23 49 18 24 45 81 53 29 19 32 65 10 15 13 66 27 13,3 4,6 1840 1469 24 182 101 10608 7855 6110 6606 2457 1915 9242 3075 1768 1382 421 1690 4400 665 723 378 4120 353 136 33,5 3,5 1,6 1,9 2,8 6,5 3,6 7,9 2,0 3,2 7,2 5,4 2,5 1,3 11,2 Overføringsfaktorer Overføringsfaktorer (mg/kg tørrvekt grønnsaker/mg/kg tørrvekt jord) som beskriver overføring av sporelementer og U fra jord til grønnsaker er gitt i Tabell 3. Overføringsfaktorene er beregnet 7

basert på jordprøvene på de ulike gårdene. På løk og potet fra Øk1 er stedspesifikke jordprøver brukt i utregningen. Cd og Cu har de høyeste transferfaktorene. Tabell 3. Overføringsfaktorer (mg/kg tørrvekt grønnsaker/mg/kg tørrvekt jord, eller Bq/kg grønnsaker/bq/kg jord). Gård As Cd Ba Pb Ni Cu U Blomkål Øk1 Konv 3,1*10-4 - 0,15 0,04 0,01 0,01 1,3*10-3 0,02 0,02 0,05 0,09 Gulrot Øk2 5,1*10-4 0,21 0,06 7,5*10-4 0,02 0,04 Løk Øk1 Konv Øk2 6,7*10-4 8,3*10-4 1,0*10-3 0,08 0,11 0,09 0,04 0,01 0,02 0,02 8,3*10-3 8,9*10-3 0,03 0,08 0,04 - - Uskrellet potet Øk1 (store) Øk1 (små) Øk2 (små) 5,3*10-4 1,2*10-4 2,1*10-4 0,04 0,05 0,04 2,7*10-3 8,0*10-3 1,1*10-3 8,7*10-4 6,3*10-4 3,5*10-3 5,6*10-3 3,3*10-3 0,13 0,06 0,10 5,8*10-4 --- Salat Øk1 1,8*10-3 0,28 0,02 2,0*10-3 0,02 0,12 6. Diskusjon 6.1 Sporelementer og radionuklider i jord Til tross for begrenset prøvemateriale av sporelementer i jord fra Øk1, Øk2 og Konv indikerer resultatene (enkel statistisk analyse) at Øk2 har høyere konsentrasjoner (p < 0,05) av Cr, Co, Ni, Cu, Zn, As, Cd og Pb i jord. Konv som er konvensjonelt drevet har lavere konsentrasjoner (p < 0,05) av Ni, Cu, Cd, As, Ba og U. Potetjorda fra Øk1 viste høyere konsentrasjoner (p < 0,05) av Ba og U i jord enn i jorda fra de andre gårdene. Resultatene basert på 3 ulike jordprøver fra Øk1, viste at de fleste variable var relativt homogent fordelt. Det synes ikke å foreligge klare grenseverdier for konsentrasjoner av sporelementer eller uran i norsk landbruksjord. Innenfor landbruksområdet er jordkvalitetskriterier bare inkludert i Gjødselvareforskriften som angir grenseverdier for jord når slam skal benyttes som gjødsel/jordforbedring uavhengig av type landbruksproduksjon. De angitte jordkvalitetskriteriene 8

(Tabell 4) skal sikre at dyrka jord med høyt innhold av tungmetaller ikke tilføres ytterligere tungmetaller med slam. Tabell 4: Maks tillatt tungmetallkonsentrasjon i dyrka jord (Landbruks- og matdepartementet 2003) når slam benyttes som jordforbedringsmiddel. Sammenlignet med disse jordkvalitetsverdiene lå konsentrasjonen av Ni og Cd i jord fra alle gårdene over tillatt grense (Tabell 4). Dette gjelder også for Zn, med unntak av løkjorda fra Øk1. Øk2 og potetjorda fra Øk1 inneholdt også forhøyede konsentrasjoner av Cu. Det er mer relevant å sammenligne jordverdiene med Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn utarbeidet av SFT (2009). Dette er en klasseinndeling som tar utgangspunkt i konsentrasjoner av miljøgifter i jord. Nivåene er et uttrykk for hva SFT (nå Miljødirektoratet) regner som god eller dårlig miljøtilstand. SFT bruker også disse klassene til å sette grenser for hvilke nivåer som ut fra en helsevurdering kan aksepteres av miljøgifter i jord ved ulik arealbruk. Iht Veileder til «Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn TA 2553/2009» er det anbefalt at toppjord i boligområder skal tilfredsstille Tilstandsklasse 2 eller lavere, da det er grunn til å anta at det dyrkes grønnsaker og lignende til privat konsum på arealene. Sammenlignes jordverdiene i alunskiferjord med SFTs klassifikasjoner (Tabell 5) vil sporelementer som Pb, Zn og Cu tilfalle klasse 1 Meget God, Cd og Ni i klasse 2 God og mens As, og mulig Cr, avhengig av tilstandsform, kommer i klasse 3 Moderat - 4 Dårlig. Tabell 5. Tilstandsklasser for forurenset grunn, mg/kg tørrvekt. SFT(2009). Element Meget god God Moderat Dårlig Svært dårlig Alunskiferjord mg/kg TS Arsen < 8 8-20 20-50 50-600 600-1000 13-53 Bly < 60 60-100 100-300 300-700 700-2500 20-28 Kadmium <1,5 1,5-10 5-10 10-15 30-1000 1,3-3.5 Kobber < 100 100-200 200-1000 1000-8500 8500-25000 36-90 9

Sink <200 200-500 500-1000 1000-5000 5000-25000 143-233 Krom (III) <50 50-200 200-500 500-2800 2800-25000 42-66 Krom (VI) <2 2-5 5-20 20-80 80-1000 42-66 Nikkel < 60 60-135 135-200 200-1200 1200-2500 42-126 Det er ikke angitt noen klasser for uran eller urandøtre som Po-210 eller Ra-226. Verdensgjennomsnittet for uran i jord ligger på 3 mg/kg (UNSCEAR, 2008). Konsentrasjonen av uran i jord fra alle gårdene (14-48 mg/kg) er langt høyere enn verdensgjennomsnittet. Dette er forventet ettersom det ligger i et område med alunskifer som kan være rik på uran. For Po-210 er verdensgjennomsnittet anslått til å ligge på 20-240 Bq/kg (Persson og Holm 2011). Konsentrasjonene av Po-210 i jorda fra alle gårdene (600 2000 Bq/kg) ligger godt over verdensgjennomsnittet. Den høyeste konsentrasjonen av Po-210 finnes hos Øk2, men jord fra Konv viste også forhøyet konsentrasjonsnivå. 6.2 Sporelementer og radionuklider i ulike grønnsaker Til tross for forhøyede konsentrasjoner av sporelementer og radionuklider i alunskiferjord var konsentrasjonene av de fleste sporelementene i grønnsaker relativt lave. Iht Forskrift av 27. september 2002 om visse forurensede stoffer i næringsmidler er det utarbeidet grenseverdier for et begrenset antall metaller (Cd, Pb, Hg og Sn) i grønnsaker. Konsentrasjonen av Pb i grønnsaker var langt lavere enn angitt tiltaksgrenser (Tabell 6). Tabell 6 angir grenseverdier for Cd i uspesifiserte grønnsaker (0,05 mg/kg), med unntak for en rekke grønnsaksgrupper. Unntaket omfatter for eksempel rot- og knollvekster dvs storkonsumvekster som potet og gulrot (grenseverdi 0,1 mg Cd/kg) og bladgrønnsaker som salat (grenseverdi 0,2 mg Cd/kg). Tabell 6. Grenseverdier for Cd og Pb i aktuelle vegetabilske produkter (Forskrift av 27. september 2002 om visse forurensede stoffer i næringsmidler). Kadmium, Cd Produkt Grenseverdi mg/kg våtvekt Korn, unntatt kli, kim, hvete og ris 0,10 Kli, kim, hvete, ris 0,20 Soyabønner Grønnsaker og frukt, unntatt 0,05 bladgrønnsaker, friske urter, bladkål, sopp, stengelgrønnsaker, rot- og knollvekster. Stengelgrønnsaker, rot- og knollvekster, 0,10 unntatt knollselleri. For poteter gjelder 10

grenseverdien for skrelte poteter Bladgrønnsaker, friske urter, knollselleri og følgende sopper: Agaricus bisporus (hagesopp), Pleurotus ostreatus (østerssopp), Lentinula edodes (shitake) 0,20 Bly, Pb Belgvekster, korn og belgfrukter 0,20 Grønnsaker, unntatt kål, bladgrønnsaker, 0,10 friske urter, sopp. For poteter gjelder grenseverdien for skrelte poteter Kål, bladgrønnsaker(43) og følgende 0,30 sopper: Agaricus bisporus (hagesopp), Pleurotus ostreatus (østerssopp), Lentinula edodes (shitake) Frukt, unntatt småfrukter og bær 0,10 Bær og småfrukt 0,20 Kadmiumnivået i grønnsaker varierte (0,005-0,095 mg/kg våtvekt) og var høyest for gulrot (0.095 mg/kg), salat (0,066 mg/kg) og vasket uskrellet potet (0,065 mg/kg) fra økologisk produksjon samt butikkinnkjøpt løk av ukjent opprinnelse (0.08 mg/kg). Stikkprøvene lå noe høyt sammenlignet med grenseverdi for grønnsaker generelt (0,050 mg/kg), men lavere enn grenseverdien for rot - og knollgrønnsaker (0,1 mg/kg). Stikkprøve av økologisk gulrot viste et Cd nivå svarende til grenseverdien 0,1 mg/kg, mens potet og salat var lavere enn angitte grenser. Da løk og purrevekster tilhører klassen uspesifiserte grønnsaker med grenseverdi 0,05 mg/kg, oversteg butikkinnkjøpt løk denne grensen, selv om Cd konsentrasjonen var lavere enn i gulrot. Vi mangler grenseverdier for mange sporelementer og uran og urandøtre. Selv om prøvematerialet er begrenset og konsentrasjonene relativt lave, ble det jevnt over funnet noe høyere konsentrasjoner av Cd, As og Ni i de økologisk produserte grønnsakene sammenliknet med de som var produsert konvensjonelt. Uran ble bare påvist i økologisk dyrket småpotet, mens Po-210 nivået i potet var lavere enn deteksjonsgrensen. Basert på et meget begrenset antall stikkprøver indikerte resultatene at opptaket av spormetaller fra alunskiferjord varierte med grønnsakstyper: Blomkål: Nikkel-, Cd- og Ba konsentrasjonene var høyere i økologisk blomkål fra Øk1 sammenliknet med Konv og butikkjøpt. Arsen og Cu var høyest i butikkjøpt blomkål, mens konsentrasjonen av Pb var høyest fra konvensjonell drift på alunskifer. Gulrot: Nikkel, As, Cd og Ba var høyere fra økologisk drift på Øk2 gård sammenlignet med butikk. Det var høyere konsentrasjoner av Pb fra grønnsaker kjøpt i butikk sammenliknet med økologisk. Løk: Nikkel, As, og Ba var høyest på løk fra ene av de økologiske gårdene (Øk2). Øk1 (økologisk) og Konv (konvensjonell) i alunskiferområde viste tilsvarende konsentrasjoner av As 11

og Ni. En butikkjøpt gul løk hadde betydelige høyere Cd konsentrasjon sammenliknet med de andre prøvene. Potet: Småpotet fra økologisk drift hadde høyest konsentrasjoner av Ni, Cu, As og Ba. Bly ble kun funnet i poteter fra Øk1 og ikke i potet fra de andre gårdene. Kobberkonsentrasjonen var høyere i økologisk sammenliknet med butikk. Det var derimot mindre forskjell på stor potet fra økologisk sammenliknet med butikk, noe som kan skyldes økt vanninnhold og vekt på poteten som bidrar at konsentrasjonen av sporelementer reduseres. Salat: Nikkel, Cu, As, Cd, Ba og Pb var høyere i økologisk sammenliknet med butikk. Nivåene i salat var generelt høyere enn i andre grønnsaker. Stikkprøvene er ikke representative for grønnsaksdyrking i Norge. Resultatene er derfor sammenlignet med data fra en landsdekkende undersøkelse hvor 544 prøver av 19 ulike grønnsaktyper ble analysert (Serikstad et al, 2012). Verdiene var jevnt over lave for alle grønnsaktypene. Gjennomsnittlig innhold i potet var <0,007 og 0,012 mg/kg for hhv Pb og Cd. Gulrotprøvene inneholdt gjennomsnittlig <0,008 og 0,026 mg/kg for hhv Pb og Cd. Sammenlignet med dette studiet, var Pb nivået i vår screeningundersøkelse tilsvarende lavt, mens økologisk gulrot og uskrellet potet hadde Cd konsentrasjoner godt over rapportert gjennomsnittsnivå (Serikstad et al, 2012). 6.3 Overføringsfaktorer Overføringsfaktorene i Tabell 3 er basert på tørrvekt, og kan multipliseres med 4-5 om våtvekt basis benyttes. Høyest overføring fra jord til grønnsaker ble observert for Cd og Cu, som normalt er mobilt i jord. Overføringsfaktor for U og Po-210 er meget lav (lavere enn deteksjonsgrensen). Overføring fra jord til grønnsaker synes å være generelt lavt, men er noe høyere mhp As, Cd og Ni for økologisk produkter enn for konvensjonelt produserte produkter, hvor salat er mest utsatt. Dette skyldes antagelig overflatekontaminasjon i tillegg til rotopptak. 7. Konklusjon Til tross for et meget begrenset prøvemateriale viste screeningundesøkelsen at konsentrasjonen av sporelementer i alunskiferjord på Hedmark var moderat til høy, mens nivået av uran og datterprodukter (Po-210) var uventet høyt. Overføring av sporelementer og U fra alunskiferjord til grønnsaker var generelt lav, og innenfor gjeldende grenseverdier. Resultatene indikerte likevel at økologisk produserte grønnsaker hadde noe høyere konsentrasjon og høyere overføringsfaktorer for enkelte spormetallene (for Cd, As og Ni) enn konvensjonelt produserte grønnsaker. Uran er bare påvist i småpotet som er økologisk produsert på jord med høyest U konsentrasjon. Poloniumanalyser ble kun gjort for potet da det var her de høyeste konsentrasjonene av tungmetaller og uran ble funnet. Nivået av Po-210 var imidlertid lavere enn deteksjonsgrensen, 12

noe som tilsier lav overføringsfaktor som også viste for U. Den internasjonale grenseverdien for inntak (Limit of Intake, ALI) av Po-210 via mat (5 kbq/år) er også lav, dvs 15 Bq/day (NRC 2011). Det forventes at Po-210 i diett også kommer fra andre kilder enn grønnsaker. Konsentrasjonen av uran og datterprodukter som Po-210 i økologisk dyrket jord fra Hedmark var uventet høy sammenliknet med jord fra andre områder (Fen) og verdensgjennomsnittet (Persson og Holm 2011). Uran vil i liten grad representere et problem, mens små endringer i jordkjemiske forhold (ph, ionestyrke, lavmolekylære organiske ligander) kan påvirke mobilisering og opptak av Ra-226, Po-210 og Pb-210. I tillegg kan jordkontaminasjon bidra til forurensning av overflatevekster som salat. Internasjonalt er også mulig samvirkende effekter mellom uran, urandøtre og As fått økende oppmerksomhet. Vi har ingen informasjon om NORM-nivået i grønnsaker produsert i alunskiferområder i Norge. Det høye nivået av enkelte spormetaller og radionuklider i alunskiferjord tilsier at en mer omfattende undersøkelse spesielt av U, Ra-226, Pb-210 og Po-210 samt Cd, As, Ni og Pb i ulike grønnsaker produsert i alunskiferområder i Norge bør igangsettes. Slike studier vil gi informasjon alunskiferjord er egnet for både økologisk og konvensjonell dyrking, og om eventuelle tiltak kan anvendes. Denne problemstilling er også av internasjonal interesse. Takk Forfatterne vil takke samarbeidende gårdsbruk som ga Bioforsk tillatelse til prøvetaking. Referanser Lovdata. FOR 2002-11-07 nr 1290: Forskrift om fôrvarer Lovdata. Forskrift 4. juli 2003 nr 951 om gjødselvarer mv. av organisk opphav. ( 25, 24 og referer til 10) (Gjødselvareforskriften) Lovdata. Forskrift av 27. september 2002 om visse forurende stoffer i næringsmidler, vedlegg Grenseverdier for visse forurensende stoffer i næringsmidler, samt Helse og omsorgsdepartementet, EØSkomite vedtak 30.04, 2012 Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn. SFT Rapport TA2553/2009 Mattilsynet. Veiledning til forskrift 4. juli 2003 nr 951 om gjødselvarer mv. av organisk opphav Persson, B. R. R. og Holm, E. (2011). Polonium-210 and lead-210 in the terrestrial environment: a historical review. Journal of Environmental Radioactivity, 102 (5):420-429. Serikstad, G.L., McKinnon, K. og Eggen, T. (2012). Bioforsk Rapport vol. 7 nr. 28 2012 39 UNSCEAR (United Nations Scientific Committee on Effects of Atomic Radiation). (2008). Sources and Effects of Ionizing Radiation, Report to the General Assembly with Scientific Annexes. Nations, U. (red.). New York. 13