Om Merkehåndboka Praktisk håndbok for enkel tilrettelegging for ferdsel i skog og mark, fjell Maler og systemer for hvordan arbeid med merking og tilrettelegging bør gjøres Her vil vi ta for oss tilrettelegging for vandring, men boka omhandler også tilrettelegging for andre aktiviteter som skigåing, sykling, ferdsel på vann
Hvem står bak Merkehåndboka 2013 DNT (1868, 250 000 medl.) Forbundet KYSTEN (1969, 9 600 medl.) Friluftrådenes Landsforbund (24 friluftsråd) Innovativ Fjellturisme (fra 2004) 2009 DNT, Forb. KYSTEN, F L 2002 DNT, Forb. KYSTEN, F L 1993 DNT: Retningslinjer for merking av turruter i fjellet 1909 DNT: Første vardekurs gjennomført
Hvem er Merkehåndboka for Friluftsorganisasjoner Lag og foreninger Kommunene Friluftsråd Fylkeskommunene Reiselivsdestinasjoner Tilretteleggere for naturvennlig ferdsel
Merkekurset
Stier og ferdselsårer Hva er en sti? Slitasje av ferdsel. Mellom naboer, bosteder, korte og lange avstander. Forbindelser mellom folk, tjenestereiser, sanking, dyrehold, transport. Pilegrimsveier Turisme, rekreasjon Korte ruter i lokalområdene der folk bor, dagsturer Lange ruter Nordkalottruta, Kungsleden, Europa-rutene En god sti som ligger godt i terrenget er en del av selve turopplevelsen. Slitsomt å bakse seg fram i ulendt terreng og tett kratt, myr og gjørme
Tydelig markert sti på tørr grasbakke. Mellom Tønsvika og Nonsbu, Tromsø kommune Foto Jarle Nilsen
Mye brukt sti i Østmarka mellom Våglia og Vikstjernet. Enebakk kommune Foto: Jarle Nilsen
Sti i glissen skog. Ser ned mot Reisadalen Foto: Jarle Nilsen
Sti gjennom eng med ballblom. Mellom Grønliskardet og Ringvassbu, Karlsøy kommune Foto: Jarle Nilsen
Varding gjennom kratt i småkupert terreng. E 1/Nordkalottruta ellom Saraelv og Somashytta. Nordreisa Foto: Jarle Nilsen
Overgrodd sti. Langs E 4/ GR 7 mellom Vallada og Casa Ben Ali, Valencia. Foto: Jarle Nilsen
Langs E 1/Nordkalottruta mellom Cunovuohppi og Reisavannhytta. Merket i 1993, bilde tatt i 2007. Foto: Jarle Nilsen
Her går stien på fjellrygg. Østmarka, Enebakk kommune Foto: Jarle Nilsen
Langs E 1/Nordkalottruta mellom Gaskashytta og Vuomahytta. Foto: Jarle Nilsen
Varderekke langs E 1 mellom Duolbajarcåpma og Hatter, Porsanger kommune Foto: Jarle Nilsen
En skikkelig gammel sti/vei mellom Ubrice og Benaocaz langs E 4/GR 7 i Sør-Spania. Anlagt av romerne. Foto: joseon (https://ssl.panoramio.com/photo/2546688)
Nasjonal satsing og nasjonalt system Ønske om et felles system for hele landet for tilrettelegging, merking, gradering og skilting. Lokal tilpasning Gode turmål lettere tilgjengelig. Enklere å velge hensiktsmessige turer ut fra egne forutsetninger. Bedre naturopplevelse og mestring. Får et gjenkjennelig system uansett hvor i landet en er. Enklere for lokale krefter å sette i gang et arbeid når det er utviklet et system. Enklere å styre ferdsel i nærområder, verneområder. Også styre utenom områder. Sikrer naturvennlig tilrettelegging. Sikrer at rutene er godkjent av grunneiere og myndigheter. Sikrer vedlikehold. Enklere å lage et nettverk av varierte ruter. Merkehåndboka krever små inngrep, uten sprengning og masseforflytning. (Det krever reguleringsplan.)
Ulike faser i arbeidet med tilrettelegging Planlegging Godkjenning og tillatelser Søke offentlige myndigheter Rettighetshavere Tillatelse fra grunneiere Praktisk arbeid ute i terrenget Gå opp traséen Rydding Varding Gradering og merking Registrering på kart Vedlikehold Evt. nedlegging av ruter
Planlegging Lovverket vi har å holde oss til Friluftsloven (28.06.1957,endret 01.01.2012) Allemannsrettene: Ferdsel i utmark, på sjøen og på vassdrag Ferdsel på innmark når den er frosset eller snødekt fra 15.10. 29.04. Kan sykle og ri på sti/vei i utmark, men bare gå på sti i innmark Telte i maks 2 døgn minst 150 m fra bebodd hus/hytte (egne forskrifter kystnære områder) Plukke ville blomster i utmark Plukke ville bær og sopp i utmark. Egne regler for å plukke molter i Nord-Norge Viktigste grunnlag for å fremme og utvikle friluftsliv og naturbasert reiseliv Ferdselskultur og allemannspliktene: Kjenne allemannsretten Ta hensyn til kultur- og kulturverdier. Naturopplevelser på naturens egne premisser Vis hensyn og opptre hensynsfullt Vis hensyn til beboere og grunneieres interesser. Respekter rett til privat sone. Ta hensyn til grunneiers næringsvirksomhet Rydd etter deg. Ikke etterlat søppel.
Planlegging Lovverket vi har å holde oss til Plan- og bygningsloven Ta hensyn til denne ved at alle stiprosjekter skal søkes eller varsles til kommunen(e) det gjelder. Kommunene kan da innarbeide dette inn i sine aktuelle planer. Ta kontakt med den lokal bygningsetaten for å få veiledning i hvilke tiltak som er meldings- eller søknadspliktig. Ei bru skal byggemeldes.
Planlegging Flere hensyn å ta: Kulturminner Øker opplevelsen av landskapet. Gamle ferdselsårer er attraktive. Straffbart å ødelegge kulturminner. Fredete kulturminner er: Arkeologiske kulturminner fra før 1537, byggverk før 1650, samiske kulturminner mer enn 100 år gamle. Sjekk kulturminnedatabasene Naturmangfoldloven Nasjonalparker, landskapsvernområder, naturreservater Søker til Statens naturoppsyn via Fylkesmannens miljøvernavdeling Naturvennlig tilrettelegging Tilrettelegging som gir minst mulig miljøbelastning. Dyreliv, planteliv, sårbare landskapsmiljø, vann. Skal det tilrettelegges eller ikke Stedsnavnloven Gjelder riktig skrivemåte iflg stedsnavnloven av 1990 Sentralt stedsnavnregister driftes av Kartverket Viktig at folk kjenner seg igjen med navnene på kartet Sikkerhet og erstatningsansvar Unngå farlige partier. Riktig og god merking. Bruer må være forsvarlige
Planlegging Flere hensyn å ta: Motorferdsel i utmark Generelt ikke tillatt Søke dispensasjoner for transport ut i terrenget Bedre tilgjengelighet (universell utforming) Universell utforming omfattes egentlig ikke av merkehåndboka, men grep kan tas for å bedre tilgjengeligheten: Gradering, trasévalg, merke- og graderingsfarger, skilt og symboler, ryddehøyde og bredde, sittesteiner og stubber, hvilebenker Gode steder å bo og besøke Tilrettelagte sti/turveier er et fellesgode for et område, både for dem som bor der og for reiselivet. Øker stedets kvalitet og reisemålets konkurransekraft. Med dette i tankene kan en en under planlegging vurdere å lage en sløyfe på stien forbi en fin rasteplass, utsiktspunkt lage rasteplasser store nok for flere familier informere om historiske hendelser/personer på infotavler langs turruta få til så god merking slik at ulike brukergrupper kan skilles
Planlegging Flere hensyn å ta: Innhente tillatelse fra grunneiere og rettighetshavere Gjelder for alle typer permanent tilrettelegging fjerning av vegetasjon og steiner bygging av klopper, gjerdeklyvere merking skilting Unntatt er midlertidig merking (orienteringsløp, skirenn) Ta kontakt med grunneierne tidlig i prosessen Om grunneier(ne) motsetter seg tiltaket: Kan anvise ferdsel fra naboeiendom ved skilt eller enkelt kart Kommunen kan varde og merke ruter, bygge bruer/klopper, for å lette ferdsel i utmark Gjelder også for å fremme frilufts- og reiseliv Kan ikke gjøres på generelt grunnlag, men for ett og ett tilfelle om forhandlinger ikke har ført fram (friluftsloven 35). Det anbefales skriftlig avtale med grunneier(ne) (vedlegg til Merkehåndboka) Mange grunneiere vegrer seg. Må prøve å dokumentere muntlige avtaler med brev/e-post sammen med kart over trasé og en oppsummering av de vilkår en er enige om.
Forberedelse (oppsummering) Turstier er søknadspliktige Søke til kommuner Søke til Fylkesmannens Miljøvernavd. når det gjelder vernede områder Avklare med rettighetshavere Innhente tillatelse fra grunneiere Skriftlige avtaler