Merka turstier Veileder

Transkript

1 Merka turstier Veileder Ei merka tursti er et flott virkemiddel for å lette adgangen til naturen og gjøre det enklere for befolkningen å ta seg fram i skog og mark. Det er tradisjon i Norge at slike turstier bygges og drives av frivillige lag og foreninger, men også offentlige og private aktører kan være stieiere. Dette er en veileder som inneholder tips om følgende: 1. Noen må eie den merka turstien 2. Hvor skal den merka turstien gå 3. Ha alltid ha en skriftlig avtale med grunneieren 4. Budsjett 5. Finansiering 6. Merking, skilting og tilrettelegging 7. Vedlikehold og drift Vedlagt finner du også 8.1 Grunneieravtale-mal 8.2 Info.tavler til bruk ute. Polarsirkeldesign 8.3 Slik bygger du en Islandsport. 8.4 Merking av turstier 8.5 Søknadsskjema forenkla spillemidler

2 1. Noen må eie den merka turstien Alle merka turstier må ha en eier. Dette kan være hvem som helst som vil påta seg eieransvaret. Dette er bl.a. ansvaret for: å inngå og oppfylle avtale med grunneieren å bygge stien økonomien i prosjektet vedlikeholdet og driften av stien. Kun offentlige aktører og organisasjoner med medlemsvalgt styre og vedtekter med ikke kommersielle formål, kan motta spillemidler til byggingen. Grunneiere og andre private kan selvsagt også bygge og eie en merka sti. Disse kan finansiere stien på andre måter. Gårdbrukere kan søke sin kommune om å bruke SMIL-midler til formålet. 2. Hvor skal den merka turstien gå? Her er noen tips: Ved starten av turstier bør det være parkeringsmuligheter Benytt med fordel eksisterende stier og traktorveier der det er mulig Er det mulig bør hele eller deler av turløypa tilrettelegges for bevegelseshemmede Turstien kan med fordel gå til og /eller forbi spennende naturmiljø, kulturminner eller utsiktspunkt. Turstier kan med fordel gå fra nærmiljø der folk bor. Turstier bør legges i tørt terreng der det er mulig. Turstiens plassering, lengde og veivalg bør vurderes ut fra hvilken brukergruppe man ønsker å nå med tiltaket. * Det er et mål at all tilrettelegging for frilftsliv skal gi minst mulig skade og slitasje på naturen. Dette er et overordna prinspipp som må legges til grunn for alt arbeid med turstier fra valg av trasè til hvordan skilt utformes og plasseres. I Handboka til Direktoratet for naturforvaltning (se og under publikasjoner) Handbok 27 Naturvennlig tilrettelegging for friluftsliv, kan du finne mange nyttige tips. 3. Ha alltid en skriftlig avtale med grunneieren(e). Vårt klare råd er alltid å ta en samtale med grunneieren straks du/dere får ideen til å bygge ei merket tursti. Grunneieren sitter som oftest med god kunnskap om lokale forhold. Både eierne av merkede turstier og grunneiere kan skifte fra år til år. Det bør derfor inngås en skriftlig avtale mellom dere. En mal til avtale er vedlagt i denne veilederen(vedlegg nr 1). Avtalen kan med fordel tinglyses, men det stilles ikke krav til dette for å oppnå spillemidler. Informasjon om tinglysning finner du h på eller du kan ta kontakt der for mer informasjon: Tinglysingstelefonen: ( ) / (telefaks) Adresser: Statens kartverk Tinglysingen, 3507 Hønefoss. E-post: tinglysing@statkart.no 2

3 4. Budsjett Å lage et budsjett for ei merka tursti kan være vanskelig. Her er noen ting du må tenke på når du lager budsjettet: Parkeringsplass ved startstedet. Må dette lages? Er dette noe som blir en del av utgiftene til dere som lager løypa, eller kan vei-eieren betale dette? Når du tilrettelegger ei merka tursti trenger du materiell til bl.a. følgende: Klopping over våte områder( 2 x8 plank av lerk eller trykkimpregnert materialer kan brukes). Alternativt kan stein brukes. Mål/anslå antall meter. Gjerdeporter, Islandsporter eller gjerdestiger. Vi anbefaler Islandsporter. Tegning av denne er vedlagt. Det må beregnes materiell for kr 1000,-pr. port. Bruer over bekker o.a. Infotavler. Se vedlagte trykksak om alternative bukker i Polarsirkeldesign Design av, og trykking av plakater. Det anbefales å trykke på 2 mm aluminiumsplater. I et budsjett må du angi kr 3000,-pr stk. Maling. Se vedlagte trykksak om merking av stier I tillegg må det vurderes hvor mange timer som medgår til følgende arbeidsoppgaver: Administrasjon og ledelse ( 5% av totale kostnader) Ryddig av stien, skoging. Klopping og oppsett av Islandsporter el.a. Bygging av bru Utforming av tekst og bilder til plakater Oppsetting av plakatbukker En tommelfingerregel er at skal du bygge ei merka tursti så vil arbeidsutgiftene utgjøre like mye som materiellutgiftene ( 50% av totalkostnadene) Dersom du/dere ønsker det kan dere budsjettere og bygge bord, benker, gapahuke, jordgamme eller en skjeltersjå ved turmålet som ly og samlingssted. Disse anleggene må da budsjetteres. På nettsidene til Friluftsrådenes Landsforbund ( finner du tegninger og tips til en rekke tilretteleggingstiltak som er aktuelle langs eller i tilknytning til turstier. 3

4 5. Finansiering Her er noen muligheter: 5.1 Dugnad Frivillig arbeid er en viktig og omfattende finansieringsmulighet. Dersom frivillige utfører selve arbeidet utgjør dette ofte 50% av den totale finansieringen. 5.2 Spillemidler til midre kostnadskrevende nærmiljøanlegg Dersom de totale utgiftene er under kr ,- kan lag/foreninger og offentlige aktører søker turløypa finansiert via forenkla spillemidler. Her er det kun 5 ukers behandlingstid hos Nordland fylkeskommune. Søknaden skal leveres din kommune. Vedlagt er skjema og vedtektene for tilskuddsordningen. 5.3 Spillemidler til ordinære anlegg. Ta kontakt med ditt lokale friluftsråd eller din kommune for nærmere informasjon. 5.4 Din kommune. Ta kontakt med din kommune for nærmere informasjon 5.5 Nordland fylkeskommune Søknadsfristen er 15.januar. 5.6 SMIL-midlene I områder hvor du sjøl er grunneier, kan du søke SMIL-midler i kommunen for tilrettelegging av turstier. 5.7 Andre tilskuddsordninger og sponsoravtaler 6. Merking, skilting og tilrettelegging * Når dere vet hvor stien skal gå, så anbefaler vi at denne først merkes godt med rødt nedbrytbart band. Slike økologiske band kan du kjøpe her: * Gå løypetrassen og heng opp tett i tett med slike band, slik at løypa er lett å følge. Løypa kan dermed tas i bruk straks, og brukerne kan gi nyttig tilbakemeldinger om eventuelle endringer i valgt trase. * Husk å merke startpunktet ved vei/parkeringsplass. Det anbefales å sette opp en informasjonstavle her. * Vi anbefaler sterkt at det ikke brukes merkepinner for å vise vei. Naturen er aldri i ro, og merkepinnene vil falle ned, endre retning o.a. etter kort tid. Bruk derfor maling i.h.t de retningslinjene som blir beskrevet i eget vedlegg her. * Den merkede turstien må ryddes for trær og kratt. Når du går i stien må du kunne ha god klaring til kvister og trær. Minimum bredde bør være 2 meter. * Klopping bør skje på alle våte områder. Bruk av steinheller eller andre naturmaterialer anbefales der dette er mulig. * Plakater på plakatbukker på settes opp ved kulturminner og naturfenomen ved behov. Det bør stå et informasjonskilt ved startpunktet. * Tenk alltid på muligheten for å tilrettelegge hele- eller deler av turløypa for bevegelseshemmede. * Tenk også gjennom om det er ankle tiltak som kan gjøres for at flere kan ha glede av stien; en benk halveis i en lang stigning, ett ekstra trinn (stein) foran en skret, et tau å holde i o.s.v. 4

5 7. Vedlikehold og drift Ingen må bygge ei merka tursti uten at driften av stien er sikret i minimum 10 år. Naturen står aldri i ro. Klopping og plakatbukker vil alltid endre retning, skog og kratt vil vokse kontinuerlig, porter vil endre stilling og merkemalinga vil forsvinne. Noen konkrete personer må derfor hver år ha ansvaret for å gå gjennom hele stien en gang hver vår og høst og da: Rette opp alle skilt, klopping og porter som ikke står slik de skal Sage ned all ny skog og kratt i traseen Male over de merkene som er slitte. Rydde eventuelt søppel langs stien. Merke seg ting av mer omfattende karakter som må gjøres og ta initiativ til å få dette gjort som enkeltprosjekt. For sikre vedlikeholdet kan en løsning være å finne tak i en lokal person som kan tenke seg å ha fadderansvaret for stien. Dette fadderansvaret innebærer også å motivere og lære opp nye lokale personer til å overta eget fadderansvar. Når eieren av stien ikke makter å vedlikeholdet av stien, må eieren sikre at alle tilretteleggingstiltak blir samlet sammen slik at det ikke i fremtiden fremstår som søppel i naturen. Alternativt kan ansvarlig eier overdra stien til andre eiere. 5

6 AVTALE OM TILRETTELEGGING OG MERKING AV TURSTIER 8.1 Vedlegg nr 1 Mellom (grunneieren) som grunneier av eiendommen gnr. bnr. i kommune og (tilretteleggeren) Avtalens omfang 1. Avtalen er beregnet for bruk ved tilrettelegging og merking av turstier i utmark. Dersom stien berører innmark, avtales dette i punkt Med turstier menes her traseer for ferdsel til fots som er ryddet for vegetasjon, men uten, eller med liten, grad av opparbeidelse av grunnen. De er vanligvis merket, og bredden er minimum 0,5 m. 3. Tilretteleggeren gis rett til å tilrettelegge og merke turstier som framgår av vedlagte kart. 4. Tilretteleggeren har rett til å legge gangbaner, klopper og broer der dette er nødvendig, og til å rydde stien ved å hogge greiner og fjerne kratt. Stien kan ryddes i inntil 2 m bredde mellom trestammene alt etter forholdene på stedet. Felling av trær krever særskilt samtykke fra grunneieren. 5. Tilretteleggeren gis rett til å merke langs stien. Merkene kan bestå av maling på trær, på staker/ påler som er satt ned i bakken eller steinvarder som merkes. Skilt og informasjonstavler kan settes opp der det er behov for slike. Der stien krysser gjerder som er nødvendige for dyrehold, skal tilretteleggeren sørge for at det etableres grind eller gjerdeklyver. 6. Tilretteleggeren gis rett til og har ansvar for å vedlikeholde merkingen, stien og de innretninger som er anlagt som ledd i denne. Tilretteleggeren skal da følge samme regler som i pkt. 4 og Tilrettelegger har ansvar for rydding av søppel. 7. Grunneierens næringsutøvelse begrenses ikke av avtalen. Før igangsetting av arbeid som vil vanskeliggjøre bruk av stien, skal grunneier varsle tilrettelegger, som om nødvendig sørger for informasjon til brukerne. Om nødvendig blir partene enige om midlertidig omlegging av stien. Omlegging av stien 8. I avtaleperioden kan både grunneieren og tilretteleggeren kreve omlegging av stien når det er nødvendig av hensyn til grunneier eller friluftsbrukerne. Slik omlegging krever enighet mellom partene, men samtykke skal ikke kunne nektes uten saklig grunn. Erstatning 9. Det ytes ikke erstatning til grunneieren for de tiltak avtalen omfatter. (Der merking og tilrettelegging medfører dokumentert økonomisk tap for grunneieren, kan det imidlertid ytes erstatning etter særskilt overenskomst, som skal framgå av punkt 13). 6

7 Varighet 10. Denne avtalen gjelder i 10 år og fornyes automatisk for 10 år ad gangen dersom ingen av partene har sagt den opp ett år før avtaletidens utløp. Opphør 11. Ved opphør av avtalen plikter tilretteleggeren å fjerne anlegg, skilt og andre innretninger, med mindre annet avtales. Tvister Samtidig forplikter tilretteleggeren seg til å avlyse eventuell tinglysing. 12. Eventuelle tvister om forståelsen av denne avtalen skal avgjøres ved voldgift ihht Lov om voldgift, som trådte i kraft (ajourført mars 2005). Spesielle forhold 13., / 20 Grunneier For tilretteleggeren Tinglysing Dersom partene finner det formålstjenlig kan denne avtalen tinglyses som heftelse på eiendommen gnr., bnr. på tilretteleggerens bekostning., / 20 Grunneier For tilretteleggeren Tilrettelegging og merking skal utføres i henhold til anbefalingene i Merkehåndboka, utgitt av Den Norske Turistforening, Forbundet KYSTEN og Friluftsrådenes Landsforbund. Avtalen er anbefalt av Den Norske Turistforening, Friluftsrådenes Landsforbund, Friluftslivets fellesorganisasjon, Norges Fjellstyresamband, Norges Bondelag, Norges Skogeierforbund, Norskog, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Statskog og Norsk Allmenningsforbund, mai Direktoratet for naturforvaltning og Kulturdepartementet har i 2003 godkjent avtalen til bruk i forbindelse med søknad om statlige friluftslivsmidler og spillemidler. 7

8 8.2 Vedlegg nr. 2 Informasjonstavler til bruk ute Polarsirkeldesign * Enkel og rimelig * Bygges i lerk * Designet av Leif Kallestad * Kan bygges selv eller kjøpes ferdig. Bruk 2 x 3 materialer. * Skiltbukkene kan utformes i lokale varianter * Produseres og selges av lokale produsenter * Monteres rett i bakken eller på nedstøpte søylesko Frittstående skilt. Anbefalt høyde er 1,5 meter til overkant skiltplate. Veil.pris kr 750,- * Kan bygges i valgfri størrelse. Vi anbefaler A3, A2 eller A1 format på skiltplatene. * Kontakt Polarsirkelen friluftsråd for mer informasjon. Telefon Veggskilt. Veil.pris kr 600,- Husk vedlikeholdet Alle skilt ute må ha årlig vedliehold/og oppsyn. Naturen står ikke stille. 8 Bakkenært skilt Veil. pris kr 850,- Merkepinne Til bruk i sti- og veikryss. Veil.pris kr. 180,-

9 8.3 Vedlegg nr 3 Slik bygger du en Islandsport 1. Slå ned 6 stk. gjerdepåler. Avstanden mellom de justeres etter forholdene. * Bygges på under 1 time * Hindrer ødelagte gjerder * Hindrer åpne grinder * Lite vedlikehold * Letter tilgangen til utmarka for både grunneiere og turfolk Materiell du trenger 2. Ta mål for høyden og bredden på porten. Lag porten og monter stabelhegselene på stk. gjerdepåler med diameter minimum 7 cm. Valgfri høyde. 2. Ca. 20 meter 19 mm x 98 mm bordkledning. Helst trykkimpregneret. Galvanisert spiker 2 mm x 70 mm 3. Et par stabelhengsel. 60 cm langt m/fire muterhull. For å montere henglsene trenger du: 4 stk franske treskruer med stoppskiver (8 mm x 75 mm) 8 stk låsebolter med mutter og stoppskiver (10 mm x 50 mm) 4. Er porten i et strømgjerde trenger du en jordkabel pr.streng. Utstyr du trenger 3. Sett på bordene for venterommet. 1. Hammer 2. Tømmermannssag 3. Skiftnøkkel 4. Handdrill m/borr ( d=10 mm og d= 6 mm) 5. Slegge/gummikølle 6. Spade dersom du skal grave ned jordkabel Hilsen 9

10 Vedlegg nr 4

11 8.5 Vedlegg nr. 5 11

12 12

13 13

14 14

15 Fra merka tursti til kultur- og natursti Naturen har mye å formidle. Alle naturvitenskapene møter vi her. I tillegg inneholder naturen synlige og usynlige spor etter menneskelig aktivitet. Langs den merka turstien kan det derfor med fordel utarbeides og settes opp skilt som gir informasjon om de spesielle tingene vi møter på turen. Ved slike tiltak vil den merka turstien få økt bruksverdi. Kulturstien Lurøysjøen rundt - et pilotprosjekt Polarsirkelen friluftsråd har i samarbeid med Lurøy kommune og lokale aktører i nærmiljøet, utviklet og etablert Kulturstien Lurøysjøen rundt.denne stien er på Lurøya. Langs denne 2 kilometer lange merka turstien er det satt opp 9 skilt som forteller om noen av kulturinnene i området. Trassen er valgt slik at stien også kan brukes av rullestolbrukere.stien er et eksempel på hvordan lett tilrettelegging kan initere en arena for friluftsaktivitet og læring. At stien i tillegg er et reisemål, tar vi med som et pluss. Kulturstien ble åpnet i november 2007 av ordfører Carl Einar Isaksen. Styreleder i Polarsirkelen friluftsråd Rune Bang ved en av de 9 skiltene langs Kulturstien Lurøysjøen rundt. 15

16 Den merka turstien gir mange muligheter Ei merka tursti er ofte innfallsporten til naturen for lokalmiljøet. Ei slik sti gir også muigheter for mange ulike aktiviteter. Vi nevner her; * Oppsetting og drift av trimkasser * Turmarsjer * Bakkeløp og andre typer terrengløp * Friluftsgudstjenester ved turmålet * Arrangement som fokuserer på natur og kultur Polarsirkelen friluftsråd arbeider for at det etableres merkede turstier rundt om i medlemskommunene. Dette fordi slike stier er et flott virkemiddel til økt friluftsaktivitet. Slike løyper er flotte turmål, er gode læringsarena og er nyttig i et reiselivsperspektiv og i folkehelsesammenheng. Polarsirkelen friluftsråd kan ikke selv eie merkede turstier, men kan bidra med veileding og hjelp til lokale aktører. Vil du lage en slik sti og trenger veiledning så ta kontakt. Polarsirkelen friluftsråd Moveien 24, 8700 Nesna Telefon / E-post knut.berntsen@friluftsradet.no