Tidspunkt: Sted: Program:

Transkript

1 Velkommen på kurs! Tidspunkt: 8. mai 2014, kl Sted: Barduhallen Program: 1. Om turskiltprosjektet - formål 2. Grunnlag, forutsetninger og planlegging og vedlikehold av turruter. Skilting i forhold til kulturminner. 3. Merking, skilting, gradering og informasjonstiltak 4. Markedsføring og dokumentasjon

2 Turskiltprosjektet Hva? Et samarbeidsprosjekt og en finansieringsordning for tilrettelegging i naturen for økt fysisk aktivitet. Å få flere trygt ut på tur. Finansieres av Gjensidigestiftelsen (GS) og norske fylkeskommuner (FK). Formål: Prosjektet skal bidra til å skape mer aktivitet i nærheten av der folk bor og oppholder seg gjennom «nærfriluftsliv»; å gå (vandre), sykle, padling og å gå på ski.

3 Turskiltprosjektet Hva kan støttes: Skilting, merking og info knyttet til turruter. Tiltakene skal utføres i henhold til krav og anbefalingene i Merkehåndboka. Hvem kan søke: 1.Alle frivillige lag og foreninger 2.Friluftsråd 3.Kommuner, reiseliv, hytteforeninger og andre interessenter kan søke sammen med kategori 1 og 2.

4 Følgende krav stilles for å få støtte: At malen for skilt og gradering benyttes jf. Egeninnsats på 50% (i form av dugnad eller penger) Rapportering som grunnlag for utbetaling av midlene. Legg ved bilder. At det foreligger grunneieravtaler før tiltaket iverksettes At eierskap til skilting og ansvar for vedlikehold er avklart God planlegging - skiltplan med oversiktskart og detaljkart Lokalt samarbeid mellom frivillige organisasjoner, kommuner, reiseliv, grunneiere etc. Løypene skal GPS-merkes og legges ut på At alle som får støtte deltar på kurs i praktisk skilting og merking

5 TURSKILTKURS DEL 1 Turskilt-prosjektet - det skal merkes i hele landet! Formål: Opplæring i Merkehåndboka et nasjonalt system for tilrettelegging, merking, skilting og gradering av turruter. Målgruppe: Alle som er ansvarlige for et tiltak i Turskiltprosjektet. For alle som tilrettelegger, merker, skilter og graderer turruter, i fjellet, i skogen, langs kysten, kulturlandskapet og der folk oppholder seg.

6 Grunnlag: Merkehåndboka et nasjonalt system for tilrettelegging, merking, skilting og gradering av turruter. SKAL følges

7 FELLES HÅNDBOK Merkehåndboka og gradering/skilting Turskilt-prosjektet - det skal merkes i hele landet! Fra 2006 til 2011 Mange utgaver 1909 siste i 2009 Felles håndbok for tilrettelegging, merking, skilting og gradering av turruter

8 Turskilt-prosjektet - det skal merkes i hele landet!

9 Forutsetninger: ALLEMANNSRETTEN Turskilt-prosjektet - det skal merkes i hele landet! RETT TIL Ferdsel i naturen - uavhengig av hvem som eier grunnen Ferdsel i utmark, på sjøen og i vassdrag Ferdsel over dyrka mark deler av året Ridning og sykling på stier og veier i utmark Slå opp telt i utmark i to døgn Plukke blomster, bær og sopp i utmark Allemannsplikter Retten til tilrettelegging, merking og skilting Tilrettelegging krever grunneiers tillatelse

10 KULTURMINNER NATURMANGFOLDLOVEN Turskilt-prosjektet - det skal merkes i hele landet! Skade og fjerne kulturminner er miljøkriminalitet Langt fra alle kulturminner er registrert Lett for å skade et kulturminne Kulturminner øker opplevelsen på tur Informasjon ved startpunkt og underveis øker opplevelsen på tur Tre typer vern Nasjonalparker Ladskapsvernområder Naturreservater Verneforskriftene har egne regler for tilretteleggingstiltak for friluftsliv Verneområdene tillater ulik grad av tilrettelegging

11 Skilting av kulturminner Informasjon og formidling av kulturminner og kulturhistorie gir turen en ekstra dimensjon og det er ønskelig at dette gjøres. Kulturminner fra før 1537 er automatisk fredet. Det samme gjelder for samiske kulturminner eldre enn hundre år. Fredningen innebærer at det ikke er lov å gjøre noen former for inngrep i kulturminnet.

12 Skilting av kulturminner forts. Automatisk fredete kulturminner kan være gravrøyser, fangstgroper, hustufter, helleristninger, samiske bygninger, gammetufter osv. Dersom dere ønske å skilte automatisk fredete kulturminner tar dere kontakt med kulturminneforvaltningen i Troms fylkeskommune marit.chruickshank@tromsfylke.no, tlf for veiledning.

13 NATURVENNLIG TILRETTELEGGING Turskilt-prosjektet - det skal merkes i hele landet! Kanalisert ferdsel kan være bra Må skje innenfor naturens tålegrense Er bevisst den totale ressursbruk, transportbehov og forurensning Minst mulig miljøbelastning Minst mulig inngrep i naturen Ta stilling til om tilrettelegging er nødvendig

14 SIKKERHET OG ERSTATNINGSANSVAR Turskilt-prosjektet - det skal merkes i hele landet! Hver enkelt har ansvar for egen sikkerhet Bruk av tilrettelagte ruter bør være trygge under normale forhold Tilrettelegger må unngå farlige partier Tydelig merking, skilting og gradering

15 AVTALER Turskilt-prosjektet - det skal merkes i hele landet! Det er krav om grunneiers samtykke for tilrettelegging i terreng Forslag til avtale er sendt ut i e-post, skal også finnes på merkehandboka.no Ikke krav om grunneieravtale for å kartfeste tydelige ferdselsårer s. 26

16 VEDLIKEHOLD AV RUTER Turskilt-prosjektet - det skal merkes i hele landet! Vedlikeholdsavtale på 10 år krav i Turskiltprosjektet Viktig med gode vedlikeholdsplaner

17 PAUSE

18 TURSKILTKURS DEL 2 Turskilt-prosjektet - det skal merkes i hele landet! MERKING, SKILTING, GRADERING OG INFORMASJONSTILTAK

19 Ulik skilting

20 . samarbeid gir resultater! Turskiltprosjektet det skal merkes i hele landet!

21 Før skilting starter Skiltplan Skal det være gjort skriftlige avtaler med grunneier, og ruten skal i sin helhet være merket. Vedlikeholdsplan og ansvarsfordeling

22 Symboler Utviklet av Kartverket Symbolene lastes ned fra Aktivitetssymboler: Informasjons-/ spesialsymbol forteller noe om turmålet: Rundtur

23 Retningsskilt og stedsnavnskilt

24 Krav til utforming av skilt: Elementer som MÅ være med: Pil, stedsangivelse og vedlikeholdsansvarlig og symbol For god lesbarhet også i grådvær og skumring må kontrasten mellom skriftfarge og skiltfarge være god For best lesbarhet, bruk fonter basert på: Fonten må være uten seriffer (Arial, Helvetica el.l.) Ikke bruk kursiv skrift Ikke bruk versaler (STORE BOKSTAVER) på annet enn Forbokstav

25 Vedlikeholdsansvarlig for skiltene må fremkomme tydelig med navn.

26 Skiltutformingen: Aktivitetssymbol (og evt logo) må alltid plasseres i motsatt ende av retningspilen. Der det både brukes a-symbol og logo må symbolet plasseres ytterst Pilens retning og personens bevegelsesretning må peke samme vei Tekst må plasseres mellom a-symboler og retningspilen Ved bruk av rundtursymbol må dette plasseres sammen med retningspilen Stedsnavn må plasseres før avstandsangivelse (hvis dette gis) bør gis

27 Anbefalinger Hold dere til en skiltmal i et avgrenset område/ kommune Tenk helhetlig for alle skiltene på et område fontstørrelse og symbolstørrelse på skiltet må tilpasses skiltstørrelsen Max to stedsnavnanvisninger pr skilt Farge på skilt: grønne med hvit skrift gir god kontrast Kontrast på symbolet: hvit ramme s. 88 Skiltmateriale: tre, metall, plast

28 Skiltmateriale Pulverlakkert aluminium for de mest værharde områdene dyrest men mest holdbar Lakkert aluminium med plastfolie det beste valget i de fleste områder, har bedre holdbarhet enn treskilt. Plastfolien kan byttes ut. Plastskilt et nytt og godt alternativ. Foreløpig få erfaringer med holdbarhet. Fordeler med stivhet og vekt. Treskilt krever vedlikehold Trepåler i skogs/fjellområder. Sekskanta trepåler er en fordel der det beiter storfe Metallpåler i by- og tettstedsnære strøk (lyspåler kan med fordel benyttes der det er naturlig)

29 Andre forhold som må vurderes: Avstand bør angis i km med maks en desimal Vurder skriftstørrelse : Bokstavstørrelse minst 5 cm store Spesielle hensyn langs og fra offentlig vei s Hvor mange skilt på en påle? Hvor lange skiltstolper? Husk snødybde. Montering av skilt s. 91

30 Navnesetting Stedsnavn skal skrives på bestemt måte. Bruk: og sjekk ut hvordan stedsnavnet skal skrives.

31 Turskilt-prosjektet - det skal merkes i hele landet!

32

33

34 Oppgave Tegn 2 retningsskilt slik dere planlegger i deres løype. Hvilke valg vil dere gjøre med hensyn til materialer, mål og farger?

35 GRADERING DERING Turskilt-prosjektet - det skal merkes i hele landet! Fire vanskelighetsgrader Grønn, blå, rød og svart Følger en graderingsmal Vandring Skigåing Tursykling Terrengsykling Utforsykling Symbol kan brukes ugradert Graderingsfarger i Merkehåndboka

36 GRADERING VANDRING Turskilt-prosjektet - det skal merkes i hele landet!

37 GRADERING SKIGÅING Turskilt-prosjektet - det skal merkes i hele landet!

38 Oppgave Grader ei valgt løype som du kjenner godt etter Merkehåndbokas mal. Begrunn hvorfor du havnet på denne graderingen. Arbeid to og to sammen. Diskuter.

39 MERKING AV RUTER PÅ BARMARK Turskilt-prosjektet - det skal merkes i hele landet! Blå merke i skog Rød for snø Merking på tre gir ulikt resultat Selje, or og rogn er bra Bjørkebarken gjør at merkene forsvinner lett Øyehøyde Ses på god avstand Staker brukes over myr Ikke merke mer enn nødvendig Merke begge veier

40 MERKING I NÆROMRÅDET Turskilt-prosjektet - det skal merkes i hele landet! Materialvalg Utforming Merking fra by og ut i naturen Infotavle, skilting, merking

41 SKILT OG SKILTING Metall, tre og plast

42 SKILT OG SKILTING Skilting og snø Turskilt-prosjektet - det skal merkes i hele landet!

43 SKILT OG SKILTING Turskilt-prosjektet - det skal merkes i hele landet! Fundamentering

44 SKILT OG SKILTING Turskilt-prosjektet - det skal merkes i hele landet! Festemateriell Holdbarhet Vedlikehold

45 INFOTAVLER - startpunkttavler Turskilt-prosjektet - det skal merkes i hele landet! Ulike materialer og kartgrunnlag Plassering, midtpunkt ca 1,3-1,4 m Matt overflate uten gjenskinn Overskrift Fonter uten seriffer, kontrastfarger Kart, god lesbarhet og ikke for detaljert Forklarende tekst til graderingsfarger med symboler Vurdere antall språk Entydig og kortfattet informasjon Vurdere informasjon om stivettregler for sykkel Enkle og informative bilder Ansvar for tilrettelegging og vedlikehold Bidragsytere

46 INFOTAVLER - startpunkttavler Turskilt-prosjektet - det skal merkes i hele landet!

47 INFOTAVLER Turskilt-prosjektet - det skal merkes i hele landet!

48 INFOTAVLER - tematavle Gjelder det samme som for startpunkttavler med hensyn til: Ulike materialer og kartgrunnlag Plassering, midtpunkt ca 1,3-1,4 m Matt overflate uten gjenskinn Overskrift Fonter uten seriffer, kontrastfarger Vurdere antall språk Entydig og kortfattet informasjon Enkle og informative bilder Ansvar for tilrettelegging og vedlikehold Bidragsytere

49 REGISTRERING PÅ KART Turskilt-prosjektet - det skal merkes i hele landet! Rutene legges inn på en turportal, eksempelvis godtur.no, UT.no, morotur.no eller andre Nye ruter skal registreres på rettikartet.no GPS logging eller manuell logging Nasjonal turbase åpen for alle til å laste ned turdata

50 Manglende stier eller veier Manglende hytter Feil plassering av stier, veier, hytter eller hus

51 EVENTUELL NEDLEGGING AV RUTER Turskilt-prosjektet - det skal merkes i hele landet! Av sikkerhetsmessige hensyn skal alle skilt, merking, varder, klopper og bruer fjernes. Vær sikker på at alt som blir fjernet tilhører ruten, og ikke merker som tilhører andre. Ansvarlig for ruten har ansvar for nedlegging. Husk å oppdatere informasjon på hytter, turistkontor og andre steder. Meld fra om nedleggelser i

52 Hvordan får vi flere til å bruke Spesielle tiltak for å øke bruken? Hvordan dokumentere bruken av løypene? løypene?

53 Spørsmål? Turskilt-prosjektet - det skal merkes i hele landet!