Prosjekt Vandring i Meløy. Retningslinjer for merking av turløyper i Meløy
|
|
- Bjørg Simonsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Prosjekt Vandring i Meløy Retningslinjer for merking av turløyper i Meløy
2 Innholdsfortegnelse 1.0 Bakgrunn for prosjektet Vandring i Meløy Om dette dokumentet Fremgangsmåte for gjennomføring for lag og foreninger Utvelgelse av turløype(r) Inventering/befaring av turløyper Etablerings-/vedlikeholdsavtale (mellom lag/forening og Meløy kommune) Grunneieravtale (mellom grunneier(e) og Meløy kommune) Timelister lag og foreninger Plassering av A0-stortavle Fysisk merking av løypen(e) av lag/forening Informasjon på internett Fremgangsmåte for tilrettelegging av turløyper Finansiering av tilrettelegging og merking Kategorisering av turer Avtaler og godkjenning Generelle regler Planlegging av trase Tilrettelegging Eksempler på tiltak Fjerning/rydding vegetasjon Gjerdekryssing Kryssing av myr og andre våte områder Erosjonsvern Passering av bekker og elver Parkering Merking Typer av merking Merking fra vei Merking av parkeringsplass Informasjonstavler Skilting av startpunkt og navn på turmål Skilting i stikryss Merking underveis på trær eller steiner Varding Skilting av endepunkt/bestemmelsessted Merking av steder og kulturminner Bestilling Rapportering
3 1.0 Bakgrunn for prosjektet Vandring i Meløy Meløy har en naturgitt råvare i form av naturlandskapet vi til daglig omgir oss med. Prosjektet «Vandring i Meløy» (heretter referert til som «ViM») ønsker å tilrettelegge for aktivt bruk av naturen i Meløy ved hjelp av god kvalitet på skilting, og formidling av informasjon om denne tilretteleggingen. Meløy kommune har pr i dag gode innarbeidede produkt innad i kommunen i form av Fjelltrimmen og Frisklivstoppen. Disse produktene tar imidlertid ikke sikte på å merke/markedsføre de aktuelle løypene utover en kort periode. Løypene i Fjelltrimmen og Frisklivstoppen er heller ikke tilrettelagt godt nok for eksterne brukere som ikke har inngående kjennskap til disse tiltakene og naturen i Meløy. Prosjektet har 2 hovedmål for tilretteleggingen: 1. Tilrettelegge for opplevelser tilknyttet de naturgitte fordelene Meløy har som reisemål ved å senke terskelen for aktivt bruk av naturen gjennom vandring. 2. Tilrettelegge for etablering av nærløyper med ulik vanskelighetsgrad i hver grend i kommunen med bakgrunn i folkehelsesatsningen KRAFT. Det som er viktig er å sørge for at de som vil oppleve naturen finner veien, og at en samtidig unngår konflikter med grunneiere eller andre i forbindelse med bruk av naturen. Gjennom prosjektet legges det opp til felles retningslinjer for å ivareta både turgåer og grunneieres interesser. Dette notatet beskriver retningslinjene som gjelder i forbindelse med etablering/merking og vedlikehold av turstier. I tillegg gis retningslinjer for bruk av skilt til merking av kulturminner, parkering og andre lokaliteter som navngis. Merk at prosjektet ikke har satt av midler til alle tiltak beskrevet i dokumentet. Det som inngår i prosjektet er innkjøp og produksjon av skilt, merking og infotavler (inkl. innfestings-materiell / annet festemateriell) samt til informasjon knyttet til tavlene og til turkort. For at lag og foreninger skal motta midler til materiell for tilrettelegging fra prosjektet må aktuelle løype(r) legges til Meløy kommunes sti- og løypeplan og registreres på Kartverkets nettside Dette utføres av prosjektgruppa på bakgrunn av informasjon (gps-spor, registrering av løyper på fra utførende lag og foreninger. Retningslinjene brukes ved opprettelse av permanent merking av eksisterende turer i et samarbeid mellom prosjektet (med Meløy kommune som eier av løypene), lokale lag og foreninger og andre samarbeidspartnere. Retningslinjene baserer seg på Merkehåndboka (utgitt av Den Norske Turistforening (DnT), Forbundet Kysten og Friluftsrådenes Landsforbund). 2.0 Om dette dokumentet Dette dokumentet er utarbeidet av arbeidsgruppen for prosjektet «ViM». Arbeidsgruppen bestått av følgende personer: Hans Y. Haraldsen (leder) Marlene Blomstereng Karlsen Espen Maruhn (prosjektleder) Dokumentet er todelt: Del 1 er en sammenfatning av fremgangsmåte for gjennomføring for lag og foreninger. 3
4 Del 2 gir en mer detaljert beskrivelse av fremgangsmåte for tilrettelegging av turløyper etter mal fra Merkehåndboka. Innspill til dette dokumentet kan sendes til: Espen Maruhn E:post: espen.maruhn@mu.meloy.kommune.no Telefon: Kontaktpersoner i Meløy kommune: Marlene Blomstereng Karlsen E-post: marlene.blomstereng.karlsen@meloy.kommune.no Telefon: Hans Yngvar Haraldsen E-post: hans.yngvar.haraldsen@meloy.kommune.no Telefon: Fremgangsmåte for gjennomføring for lag og foreninger Denne sjekklisten er en enkel sammenfatning av de viktigste gjøremål lag og foreninger må gjennomføre i henhold til retningslinjene i prosjektet. 3.1 Utvelgelse av turløype(r) For å få en oversikt over løypene som ønskes merket, og området som vil bli berørt av merkingen, tegnes løypene inn på et kart. Dette kan gjerne være et kartutsnitt (bruk gjerne kart fra i A4 format hvor løypene er tegnet inn for hånd. Vurder hvor det må være skilt og marker på kartet. Kartutsnittet(-ene) skannes og sendes inn til prosjektet. Dette gjør at prosjektgruppa kan begynne arbeidet med å kartlegge grunneiere, og legge til turløypen(-ne) til sti- og løypeplanen for Meløy. 3.2 Inventering/befaring av turløyper Gå opp løypen(e) med følgende i tankene. a. GPS-spor er nødvendig for inntegning på kart, for å kunne lage høydeprofil og for registrering på b. Hvor starter løypen(e)? Viktig i forhold til parkering og avstand til turmålet (GPSspor). Alle turruter som ikke starter i et boligområde, bør ha parkering ved starten. c. Trenger man skilt eller er det nok med merking med maling/spray/varde? Vær edruelig i bruken av stolper/skilt. Er det tilstrekkelig med alternativ merking så er det å foretrekke. d. Hvor må det plasseres skilt? Trenger man stolper, eller festes skiltet på allerede eksisterende stolpe, etc.? Hvilket terreng skal eventuelt stolpen(e) settes ned i (bløtt/fast jordsmonn, berg etc.). 4
5 e. Hvilken type skilt skal stå hvor? Vurder og bestem retning på pil, navn, avstand. Angi GPS-koordinater for oppføring av skilt/stolper. f. Ta utgangspunkt i at andre brukere aldri har gått turløypen(e)! g. Noter underveis mens løype(ne) blir gått opp og lag Skiltplan (Se vedlegg 5 Skiltplan). Skiltplanen vil danne grunnlag for bestilling direkte opp mot produsent, slik at det er viktig at alt blir rett før produksjon av skilt og tavler igangsettes! Det er viktig å være bevisst på hvilket side av ruta skiltet settes på. Det avgjør retningsanvisningen. h. Avklare navn på turmål. Navn må samsvare med offisielle kart. i. Lag turbeskrivelse og faktainformasjon om løypen(e) som kan brukes på tavle og turkort. Det man skal huske på er at det ikke er mye plass på tavlen. Hver tur har på tavlen kun 420 tegn tilgjengelig. Det er ikke mye man får sagt med det. På ut.no kan man imidlertid gi lengre turbeskrivelser. j. Hvilke andre ting kan man oppleve i området? Eksempelvis severdigheter/kulturminner/aktivitetsmuligheter (fiske, padling, bading etc.)/utkikkspunkt/gapahuker etc. finnes i området? Dette kan merkes av på kartet ved bruk av standardiserte symboler og vil kunne danne grunnlag for mer bruk av løypene. 3.3 Etablerings-/vedlikeholdsavtale (mellom lag/forening og Meløy kommune) Denne fylles ut og signeres for de(n) løypen(e) hvert enkelt lag/forening har ansvaret for. Se vedlegg 2- Etablerings-/vedlikeholdsavtale. 3.4 Grunneieravtale (mellom grunneier(e) og Meløy kommune) Denne trenger ikke å være signert og ferdig før man går i gang med kartleggingen ovenfor, men det er viktig at man ikke gjør fysiske inngrep før grunneier(e) har signert. 3.5 Timelister lag og foreninger Det er viktig at lag og foreninger fører opp antall timer som brukes til arbeidet med å planlegge (herunder velge løyper, skrive turbeskrivelser, velge bilder etc.), inventere løyper og den fysiske merkingen. Bruk eget skjema (se vedlegg 3 - Timeliste lag og foreninger). Den innsatsen lag og foreninger gjør, vil utgjøre både en stor egenandel og er en stor del av finansieringen av prosjektet. 3.6 Plassering av A0-stortavle Hvor er det mest hensiktsmessig å plassere tavle med beskrivelse av flere løyper? Ta gjerne utgangspunkt i lokalt trafikknutepunkt for at flest mulig kan se hvor det er godt merkede turløyper. 5
6 3.7 Fysisk merking av løypen(e) av lag/forening Prosjektgruppa arrangerer merkekurs i regi av Salten Friluftsråd. De kretsene som har representant(er) med gjennomført kurs vil bli prioritert for merking av turløper. Dette er også en forutsetning for deltakelse i prosjektet. 3.8 Informasjon på internett Løypene med gps-spor, turbeskrivelser og signaturbilder legges ut på Det oppfordres at også informasjon om turkasser, gapahuker, kulturminner/severdigheter etc. langs løypene tas med i beskrivelsen. 4.0 Fremgangsmåte for tilrettelegging av turløyper 4.1 Finansiering av tilrettelegging og merking Tilrettelegging, merking og skilting av turløyper er i utgangspunktet styrt av egeninnsats og interesse fra lokale lag og foreninger. Gjennom prosjektet er det imidlertid lagt til rette for at lokale lag og foreninger i hver av kretsene i kommunen skal få mulighet til å tilrettelegge løyper i sitt nærområde, ved at prosjektet dekker utgifter til skilting og merking av opp til 3 løyper i sitt nærområde. Dette mot at lokale lag og foreninger tar på seg ansvaret for etablering og vedlikeholdet av løypene. Dette er gjort for at vi ønsker å få til en ensartet merking i området over tid, og for at det skal være enklest mulig å legge til rette for et aktivt friluftsliv. Forutsetning for støtte fra prosjektet er at disse retningslinjene følges og at det inngis rapport om de tiltak som er utført (se vedlegg 4, ViM Timelister-rapportering). 4.2 Kategorisering av turer I prosjektet kategoriseres turer etter standarden merket tursti: Sti av god kvalitet, med god merking og tilrettelagt parkering. Disse turstiene skal ha et regelmessig vedlikehold (DnT standard). Merkede turstier har heltrukken blå strek på kartet. I tillegg graderes turene ut fra vanskelighet som følger NB! Forkortet versjon. Se merkehåndboka ( for mer utfyllende kriterier for gradering av løypene: Grønne turer Enkelt terreng med lite stigning. Alle beveger seg sikkert. Blåe turer Enkelt terreng med enkelte brattere passasjer og muligens noe spenstige omgivelser. 6
7 Røde turer Brattere passasjer med klyving, der det kan være behov for å bruke hendene til støtte. Ikke utsatt. Svarte turer Kan inneholde punkter med utsatt klyving, enkelte vil kanskje foretrekke tau på korte passasjer. 4.3 Avtaler og godkjenning For eksisterende stier forefinnes det veldig sjelden skriftlige avtaler for opparbeidelse og bruk av stier. Heller ikke DNT har skriftlige avtaler for sine eksisterende stier, og det meste er derfor basert på muntlige avtaler med grunneiere. For stier som opparbeides eller vedlikeholdes gjennom prosjektet ønsker vi at retningslinjer som angitt under skal gjelde framover. Merkede turstier er tilrettelagt gjennom både opparbeidelse og merking, og for disse er det derfor en målsetting å inngå skriftlige avtaler før arbeid iverksettes gjennom oppgradering eller merking. Avtale kan være inngått mellom den enkelte grunneier eller, der det er hensiktsmessig, med grunneierlag. Som representant for allmennheten skal Meløy Kommune være avtalens andre part. I tillegg må det inngås avtale mellom Meløy Kommune og et lokalt lag eller en forening hvor laget eller foreningen påtar seg ansvar for opparbeidelse og vedlikehold. Skriftlige avtaler er en forutsetning for at det skal bevilges midler gjennom prosjektet. Maler for avtalene er utarbeidet og distribueres til interesserte lag og foreninger. Disse malene er som følger: 1. Etablerings- og vedlikeholdsavtale med lokale lag og foreninger 2. Grunneieravtale 4.4 Generelle regler Ved opparbeiding av stier skal følgende retningslinjer alltid følges: 1. Valg av trase skal alltid avtales og kvalitetssikres i samarbeid med kjentfolk og grunneiere. 2. Tilrettelegging og merking skal gjennomføres slik at folk flest kan ferdes trygt. 3. Alle tiltak skal i størst mulig grad tilpasses naturforholdene og inngrep må gjøres så små som mulig. 4. Merking og skilting skal ikke skjemme kultur- og naturlandskapet. 5. Tilrettelegging skal ikke hindre grunneieres næringsmessige utnyttelse av områdene. 4.5 Planlegging av trase Følgende retningslinjer følges ved valg av trase: 1. Traseen bør følge naturlige leder, gjerne gamle ferdselsårer. 2. Unngå ur, våte partier, harde stigninger og lignende der det er mulig/naturlig. 3. Gi variasjon og mulighet for naturopplevelser og interessante kulturminner/miljø. 7
8 4. Unngå å forstyrre vilt, særlig hekke- og kalvingsområder og viktige biotop områder. 5. Vær minst mulig til sjenanse for grunneiers næringsvirksomhet. 6. Være minst mulig til sjenanse for bolig- og hytteområder. Nye turstier i verneområder må ha godkjenning fra forvaltningsmyndighet før arbeid iverksettes. 5.0 Tilrettelegging 5.1 Eksempler på tiltak Tilrettelegging av turstier innebærer normalt: 1. Merking og skilting (se neste punkt) 2. Fjerning/rydding av vegetasjon 3. Gjerdekryssing 4. Tiltak knyttet til kryssing av myr/våte områder 5. Erosjonsvern 6. Bygging av klopper eller bruer 7. Opparbeidelse av grunn (avhengig av type sti) 8. Opparbeidelse av parkeringsplasser Graden av tilrettelegging må ta hensyn til hvilke område som turen går i, og typen tursti. Skiltet og merket tursti krever mer enn en naturlig tursti og har generelt større krav til kvaliteten på tiltakene. Hovedfokus må være på å legge til rette for trygg og naturvennlig ferdsel. NB! Merk at det gjennom prosjektet i utgangspunktet kun er satt av midler til pkt. a. Merking og skilting. Det vil imidlertid være lettere å søke om og å få midler til andre tiltak nevnt ovenfor, ved at aktuelle løyper lag og foreninger ønsker å utbedre ytterligere, er laget i henhold til retningslinjene angitt i dette dokumentet. Dette gjelder spesielt at det foreligger signerte grunneieravtaler, vedlikeholdsavtaler, at løypene er legges inn i sti- og løypeplanen til Meløy Kommune og at løypene gjøres tilgjengelig på og I tilfeller hvor lag og foreninger ønsker ytterligere utbedringer av løypene (ref. pkt. b.-h.) vil arbeidsgruppen være behjelpelig med å formidle informasjon om tilgjengelige søkbare midler, og eventuelt bistå i utforming av søknad. 5.2 Fjerning/rydding vegetasjon Turstier ryddes slik at ferdsel langs stien kan skje uten å komme i kontakt med tre og buskvegetasjonen. Underlaget tilrettelegges kun når nødvendig. Rotvelt og vindfall som ligger over stien kappes slik at det blir lett å passere. Ved kvisting skal grener kappes 2 cm fra stammen. Unngå å skade barken. Kvisting skal skje med greinsaks eller fintannet sag. Småtrær som står i eller tett inntil stien og skadde trær kan fjernes. I bratte partier kan der det er behov lages enkle trappetrinn med steiner funnet på stedet. 8
9 5.3 Gjerdekryssing Med mindre det allerede eksisterer grinder foretrekkes gjerdekliv. Gjerdekliv er trygt for brukeren, forhindrer skade på gjerde og en unngår problemer med at grinder blir glemt lukket. 5.4 Kryssing av myr og andre våte områder Der det ikke er mulig å føre stien utenom myrer og våte partier bør en forsøke å hindre slitasje ved å legge til rette med forskjellige tiltak slik at ferdselen ikke sprer seg i bredden utover i terrenget. Eksempler på tiltak kan være: o Steinlegging o Gangbaner (bør legges med minimum 1,5 x 6 tommers bord/plank). o Nedlegging av netting 5.5 Erosjonsvern Stor trafikk langs stien med tråkk i kombinasjon med smeltevann og regn kan grave ut stien og lage den om til bekkefar. Dette unngås første og fremst ved å legge stien på tørrlendt mark. Der dette ikke er mulig kan erosjon forebygges ved drenering eller steinsetting. Drenering er stokker eller stein som legges på skrå på tvers av stien, slik at vannet ledes ut så raskt som mulig. Disse krever regelmessig ettersyn da sand og grus kan fylle dreneringen, slik at vannet renner over og inn langs stien. Steinsetting er å legge flate steiner, gjerne med grov grus på oversiden langs stien slik at vannet ikke får gravd seg ned. 5.6 Passering av bekker og elver Enkleste form som kan brukes for å krysse mindre bekker er å legge ut store steiner som folk kan gå/hoppe på. Det er viktig at disse er så store og plasseres slik at de ligger stabilt. Ved dypere bekker må klopper eller bruer bygges. Klopper er enkle krysningspunkt laget av stokker funnet på stedet eller av medbrakte bjelker. Det er viktig at kloppene forankres godt i begge ender, gjerne med steiner. Bruer er større byggverk som også krever byggesaksbehandling i kommunen. Både tekniske sikkerhetskrav og utforming må avklares i hvert enkelt tilfelle. 9
10 5.7 Parkering Gode parkeringsplasser i starten av turer er viktig, både for at det skal være lett å finne fram og for å unngå problemer med skade på grunn. Der det er aktuelt å opparbeide parkeringsplasser bør disse ha plass til 3 4 biler. Parkeringsplassene bør om mulig opparbeides med helning, slik at de ikke egner seg som overnattingssted for bobiler. 6.0 Merking 6.1 Typer av merking Merkingen baserer seg på følgende prinsipper: 1. Turskilt ved avkjøring fra vei 2. Merking av parkeringsplass 3. Informasjonstavle (ikke påkrevd) 4. Skilting av startpunkt med navn på turmål 5. Skilting i alle stikryss (evt kan erstattes med tydelig merking, hvis det bare er ett turmål) 6. Merking på trær eller steiner 7. Varding / staking 8. Skilting av endepunkt/bestemmelsessted 9. Merking av steder og kulturminner NB! Pkt. 1.,2. og 9. er ikke en del av prosjektet, men der hvor dette kan være aktuelt kan ansvarlige lag/foreninger og prosjektet i samarbeid avklare muligheten for dette. Se for øvrig avsnitt under Merking fra vei, Merking av parkeringsplass og Merking av steder og kulturminner. 6.2 Merking fra vei Det gjøres oppmerksom på at skilting ved offentlig vei alltid må skje etter henvendelse til veimyndighetene - lokale eller regionalt. I praksis foregår dette oftest slik at skiltmyndigheten får en forespørsel om det kan settes opp et skilt. Skiltmyndigheten vil da foreta en vurdering av skiltsøknaden ut fra hva som kan oppnås ved oppsetting av skiltet. I denne vurderingen tas det hensyn til trafikkens sikkerhet og avvikling samt trafikantenes behov for informasjon. Mulighetene for skilting fra vei forutsetter at adkomsten til området er forsvarlig ut fra trafikksikkerhetsmessige forhold og oppfyller de normer og regler som ligger til grunn ved etablering av på-/avkjøring til offentlig vei. Videre skal området ha tilstrekkelig plass til parkering slik at annen trafikk ikke utsettes for fare eller forsinkes i urimelig grad. Vanligvis tillates skilting bare fra nærmeste overordnete vei. 6.3 Merking av parkeringsplass Parkeringsplasser merkes med P skilt som vist i vedlegg 4 - Skilt- og tavlemal. Det er en fordel om parkeringsplasser navngis og at dette påføres skiltet, slik at det er lett å henvise til hvilke parkeringsplasser som skal brukes som utgangspunkt. 10
11 6.4 Informasjonstavler Der det er ønskelig kan det settes opp informasjonstavler ved parkeringsplass som utgangspunkt for turer, eller ved kulturminner for å gi informasjon. Prosjektet har utarbeidet 2 forskjellige typer tavler: 1. Tavle A0 for beskrivelse av inntil 4 turløyper. 1 stk inngår i prosjektet pr/krets (se vedlegg 4 - Skiltog tavlemal). 2. Tavle A1 for beskrivelse av kun 1 turløype. Inngår ikke i prosjektet (se vedlegg 4 - Skilt- og tavlemal). Begge typer tavler har plass til en enkel turbeskrivelse utover faktainformasjon om den enkelte løypen. Navn på turmål samt utkast til turbeskrivelse og faktainformasjon om løypen besørges av lag/forening. I tillegg er det satt av midler til at hver krets får utarbeidet 1 turkort med beskrivelse av en av turløypene (se vedlegg 4 - Skilt- og tavlemal). 6.5 Skilting av startpunkt og navn på turmål Turskiltene utformes som angitt i vedlegg 4 Skilt- og tavlemal. Det fargede feltet til venstre angir turens vanskelighetsgrad (grønn, blå, rød eller svart), og ivaretar samtidig kommunens profil og logo til hovedsponsor. Skiltene festes enten på trær der dette er hensiktsmessig eller på trykkimpregnerte halvpåler. I tilfelle skiltet festes på trær må det kvistes og fjerne greiner, slik at skiltet blir godt synlig. Skiltene lages i aluminium. 6.6 Skilting i stikryss De samme skiltene som merker startpunkt brukes også i stikryss. Husk å bestille skilt med pil i riktig retning. I stikryss hvor flere merkede løyper krysses brukes flere skilt for å markere alle retninger på stiene. 6.7 Merking underveis på trær eller steiner Generelt Turstier merkes i hele lengden gjennom maling eller/og varder/påler. For øvrig gjelder følgende retningslinjer for merkingen: 1. Stien skal kunne følges i begge retninger, og merkene må derfor være godt synlig i begge gangretninger. 11
12 2. Det bør merkes så tett at en kan se fra ett merke til et annet. Dette er ikke nødvendig der stien er tydelig og ingen andre stier krysser. 3. Merking påføres fortrinnsvis i øyehøyde (ca. 1,7 m over bakken ved bruk av påler) og i ytterkant av svinger. 4. Det røde T symbolet skal kun benyttes på Turistforeningens ruter. Merkingen skal så godt som mulig holde jevn avstand, men avstanden mellom merker kan variere på ulike strekninger ut fra kvaliteten på stien. Merking på trær og steiner skal skje med blåmaling (olje/alkylmaling, farge blå). Strekbredden på trær skal være mellom 5 og 10 cm (størst på små trær), og 5 * 15 cm (liggende) strekbredde på steiner. Det skal ikke merkes direkte på fast fjell eller store steiner, men på flyttbare steiner. Dette fordi merkingen lett skal kunne fjernes dersom ruten blir lagt om eller fjernet. Der det merkes på trær må løs bark og mose fjernes før det males. Tilsvarende for merking på steiner, må mose og lav fjernes før maling (bruk stålbørste). Det må ikke males på gamle murer, steinbruer og lignende. Unngå å male i regnvær. 6.8 Varding Varder brukes i åpent landskap der det ikke er trær, men kan også brukes i skog når det ligger til rette for det. Vardingen må være så tydelig at ruta kan følges, selv uten sti og når det er dårlig sikt. Vardene må minimum bestå av to steiner lagt oppå hverandre, og skille seg ut fra andre steiner. Se link 1. i avsnittet under. Det må aldri brukes steiner fra fornminner (gravrøyser, ledegjerder, dyregraver og lignende) eller fra gamle murer og gjerder for å bygge varder. Alternativt kan en stake rutene. 6.9 Skilting av endepunkt/bestemmelsessted Alle steder det skiltes til med retningsskilt må ha et navneskilt. Det er viktig at man vet at man har nådd målet retningsskilt viser til. Endested merkes med skilt type S2 (se vedlegg 4 - Skilt- og tavlemal) Merking av steder og kulturminner Steder og kulturminner merkes med samme type skilt som tursti, men uten fargekode og pil. Severdigheter merkes med skilt der turgåer er erstattet av symbol for severdighet, mens steder markeres kun med navn. 12
13 Det er opp til de som står for tilrettelegging og merking å vurdere hva som anses som severdighet og ikke. Det er imidlertid viktig at en vurderer dette nøye, slik at det ikke går inflasjon i antall severdigheter. Severdigheter bør være noe ekstra interessant, og det er en forutsetning at det har en historie som er beskrevet. Både for steder og severdigheter bør historien bak registreres, slik at denne blir tilgjengelig. Dette er med på å gjøre turer mer interessant. For mer detaljer t informasjon vedrørende merking, se disse linkene: av%20stier%20JN.pdf Bestilling Bestilling av skilt skjer på bakgrunn av utarbeidelse av en skiltplan. Se vedlegg 5 Skiltplan mal. 8.0 Rapportering Utførte tiltak (dugnadsoversikt) skal rapporteres inn på vedlagte rapportskjema (vedlegg 3 - Timeliste - rapporteringsskjema) slik at det finnes en oversikt over arbeidet og tilretteleggingen som er utført, og hvem som har ansvar for de ulike turstiene. Utfylte rapporter sendes til: E-post: espen.maruhn@mu.meloy.kommune.no Brev: Meløy Utvikling KF, Gammelveien 5, 8150 Ørnes. Vedlegg: 1. Grunneieravtale 2. Etablerings - og vedlikeholdsavtale 3. Timeliste - rapporteringsskjema 4. Skilt- og tavlemal 5. Skiltplan mal 13
14
Retningslinjer for merking og tilrettelegging
Dokumentasjon Side 2 av 8 Innledning Romsdal.com prosjektet arbeider for å gjøre turer og naturopplevelser i Romsdalen lettere tilgjengelig, og legger til rette for å systematisere historie og informasjon
DetaljerNaturopplevelser for livet
FELLES HÅNDBOK Merkehåndboka og gradering/skilting Mange utgaver Fra 2006 til 2011 Felles håndbok for tilrettelegging, merking, skilting og gradering av turruter 1909 siste i 2009 For alle som tilrettelegger,
DetaljerLars Gotaas. Hedmark fylkeskommune. Fagdag tur- og friluftsruter
Lars Gotaas Hedmark fylkeskommune Fagdag tur- og friluftsruter Hamar 19. november 2014 Friluftsliv - satsingsområder Friluftsliv i det daglige Fra døra Fra skolen Turveier, -stier og løyper Nær o-kart
DetaljerKursinnhold del 1 Innføring, grunnlag, forutsetninger og planlegging av turruter
Kursinnhold del 1 Innføring, grunnlag, forutsetninger og planlegging av turruter Kursplanen beskriver de overordnede linjene og er viktig å ha lest før en leser dette dokumentet. For å illustrere hvordan
DetaljerKULTUR- OG. Retningslinjer:
KULTUR- OG TILSKUDD TIL MERKING OG GRADERING AV STIER OG TURLØYPER I FINNMARK 2014 Tilskuddsordning for frivillige organisasjoner og foreninger. Kommuner, reiselivsorganisasjoner, hytteforeninger og andre
DetaljerKARTLEGGINGSSKJEMA FOTRUTE
KARTLEGGINGSSKJEMA FOTRUTE Rute for menneskelig ferdsel til fots. Kan ha mange utforminger og gå på ulike fysiske underlag. Fotruter kan gå i fjellområder, skog, i kulturlandskap eller som spaserruter
DetaljerNasjonal merke- og graderingshåndbok for destinasjonsnære turområder
Nasjonal merke- og graderingshåndbok for destinasjonsnære turområder Boondocks AS - 2005 sveinung@boondocksconsulting.com truls@boondocksconsulting.com Denne håndboken bygger på Nasjonal merke- og graderingsstandard
DetaljerTurskiltprosjektet det skal merkes i hele landet! www.turskiltprosjektet.no SØKNADSSKJEMA. Nasjonalt turskiltprosjekt
www.turskiltprosjektet.no SØKNADSSKJEMA Nasjonalt turskiltprosjekt Tilskudd til skilting og merking av turruter Søknaden sendes til Aust-Agder fylkeskommune innen 15.03.2014 til e-post: postmottak@austagderfk.no
DetaljerSymboler. Vandring Skigåing Tursykling
60 61 Symboler Bruk av symboler på skilt er ikke påkrevd, men dersom man velger å bruke Symbolene kan brukes på skilt og informasjonstavler i terrenget, samt i informasjonsmateriell som brosjyrer og nettsider.
DetaljerTidspunkt: Sted: Program:
Velkommen på kurs! Tidspunkt: 8. mai 2014, kl. 11.00 15.00 Sted: Barduhallen Program: 1. Om turskiltprosjektet - formål 2. Grunnlag, forutsetninger og planlegging og vedlikehold av turruter. Skilting i
DetaljerSkiltmal for kyststien langs Oslofjorden - Skilting og merking etter anbefalingene i Merkehåndboka. Utarbeidet av Oslofjordens Friluftsråd
Skiltmal for kyststien langs Oslofjorden - Skilting og merking etter anbefalingene i Merkehåndboka Utarbeidet av Oslofjordens Friluftsråd Publisert mars 2015 Innhold Bakgrunn for skiltmalen Kort om kyststien
DetaljerKARTLEGGINGSSKJEMA TURLØYPER Fotruter og skiløyper
KARTLEGGINGSSKJEMA TURLØYPER Fotruter og skiløyper Fyll ut skjema så godt det lar seg gjøre. NØKKELINFORMASJON NAVN på løype Koordinat UTM WGS 84 Startsted Sluttsted Ligger i område Hvordan komme til start
DetaljerEKSEMPELAVTALER FOR TILRETTELEGGING OG MERKING AV TURRUTER
VEDLEGG 6 EKSEMPELAVTALER FOR TILRETTELEGGING OG MERKING AV TURRUTER Retten til fri ferdsel i utmark har lang tradisjon i Norge og er nedfelt i Friluftsloven. Denne retten har avgjørende betydning for
DetaljerUte i terrenget. Gå ruta flere ganger Gå begge veier Merk midlertidig. Justér merkinga Hold på til:
Ute i terrenget Gå ruta flere ganger Gå begge veier Merk midlertidig. Justér merkinga Hold på til: Ruta ligger godt i terrenget Unngå skarpe svinger Unngå bratte kneiker Legges tørrest mulig. Unngå myr
DetaljerPlanlegging og merking av stier Av Jarle Nilsen
Planlegging og merking av stier Av Jarle Nilsen Forberedelse Ute i terrenget Gå opp traséen Rydding Varding Merking Vedlikehold Forberedelse Turstier er søknadspliktige Søke til kommuner Søke til Fylkesmannens
DetaljerHei. Rekker ikke å fylle ut skjema for alle stiene jeg har god kjennskap til, Grønningen og Nesset. Reiser på påskeferie lørdag
Hei. Rekker ikke å fylle ut skjema for alle stiene jeg har god kjennskap til, Grønningen og Nesset. Reiser på påskeferie lørdag Men håper det kan være til hjelp å oversende gjeldende turstikart fra Grønningen,
DetaljerAVTALE OM TILRETTELEGGING OG MERKING AV SKILØYPER
AVTALE OM TILRETTELEGGING OG MERKING AV SKILØYPER Mellom (grunneieren) som grunneier av eiendommen gnr. bnr. i kommune og (tilretteleggeren) (Alternativt mellom grunneierlag/utmarkslag eller tilsvarende
DetaljerUniversell adkomst til rasteplassen ved Rundvannet. Valg av løsning for gjennomføring
Universell adkomst til rasteplassen ved Rundvannet. Valg av løsning for gjennomføring Bakgrunn og godkjenninger Vi legger til grunn at valgt alternativ i beskrivelsen har nødvendige godkjenninger og kan
DetaljerSTI- OG LØYPEPLAN 2015-2027 Sti- og løypeplan 2015-2027 Side 1/21, 26.05.2015
STI- OG LØYPEPLAN 2015-2027 Sti- og løypeplan 2015-2027 Side 1/21, 26.05.2015 INNHOLD 1 RAMMER FOR PLANEN... 1-3 1.1 TURKART... 1-3 1.2 PLANPROSESS... 1-3 1.2.1 Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder...
DetaljerTurløypemerking Trøndelag Skilting og gradering av stier og løyper
Turløypemerking Trøndelag Skilting og gradering av stier og løyper Søknadsskjema Formålet er å legge til rette for gode naturopplevelser for alle. Vi ønsker med dette å skape økt trivsel, økt hverdagsaktivitet,
DetaljerSkilting og gradering. Av turstier og skiløyper
Skilting og gradering Av turstier og skiløyper Visit Innherred Kathrine Kragøe Skjelvan Visit Innherred Destinasjonsselskap Levanger, Verdal, Inderøy, Steinkjer og Snåsa Vertskap, Markedsføring, produkt-
DetaljerFra hovedvei til drømmefisken!
Fra hovedvei til drømmefisken! Tilrettelegging og merking av fiskeplasser i IHRs medlemskommuner Grane og Hattfjelldal. Det legges opp til et samarbeid med Polarsirkelen Friluftsråd`s prosjekt Fra hovedvei
DetaljerVEILEDER REGISTRERING PÅ
VEILEDER REGISTRERING PÅ WWW.MOROTUR.NO For å lagre og redigere senere, trykk lagre kladdf i bunn av registreringsskjemaet, følg instruksjoner derfra. Husk å legge inn e-postadresse først. PUNKT I SKJEMA
DetaljerAvtale om leie av grunn til skiløyper, stier m.v. versjon 16.5.2013
Avtale om leie av grunn til skiløyper, stier m.v. versjon 16.5.2013 1. Avtaleparter Mellom Krødsherad kommune som leier/utbygger og som eier av eiendommen. gnr. bnr.. / sameie som grunneier er det i dag
DetaljerHvem står bak Merkehåndboka
Om Merkehåndboka Praktisk håndbok for enkel tilrettelegging for ferdsel i skog og mark, fjell Maler og systemer for hvordan arbeid med merking og tilrettelegging bør gjøres Her vil vi ta for oss tilrettelegging
DetaljerINFORMASJONSHEFTE om Stikk UT! 2015
INFORMASJONSHEFTE om Stikk UT! 2015 Aukra Averøy Eide Fræna Gjemnes Halsa Kristiansund Midsund Molde Nesset Rauma Sandøy Sunndal Tingvoll Surnadal Et samarbeid mellom frivillige lag, organisasjoner eller
DetaljerTurskiltprosjektet TURSKILTKURS
Turskiltprosjektet TURSKILTKURS Kurs i merking, skilting, gradering og informasjonstiltak knyttet til turruter TURSKILTPROSJEKTET - FORMÅL «Formål med turskiltprosjektet er gjennom informasjon, skilting
DetaljerStier og løyper - satsing i Ballangen. Ragnhild Sandøy Midtre Hålogaland friluftsråd Ballangen, 12. januar 2017
Stier og løyper - satsing i Ballangen Ragnhild Sandøy Midtre Hålogaland friluftsråd Ballangen, 12. januar 2017 Sti- og løypesatsing - status Turskiltprosjektet turkort produsert til Friluftslivets år Turskiltprosjektet
DetaljerKursinnhold del 2 Tilrettelegging, merking, skilting og gradering av turruter
Kursinnhold del 2 Tilrettelegging, merking, skilting og gradering av turruter Kursplanen beskriver de overordnede linjene og er viktig å ha lest før en leser dette dokumentet. For å illustrere hvordan
DetaljerNytt prosjekt om friluftslivets ferdselsårer
Nytt prosjekt om friluftslivets ferdselsårer 2019-2023 Prosjektmål Overordnet mål: Få flere ut på tur ved å få kommunene til å igangsette et systematisk arbeid for å ivareta og videreutvikle friluftslivets
DetaljerTurskiltprosjektet -det skal merkes i hele Trøndelag
Turskiltprosjektet -det skal merkes i hele Trøndelag Skiltkurs Clarion Hotel & Congress, Brattøra Tirsdag 28.mars 2017 kl. 17.00-20.30 Oddveig Bredesen, rådgiver idrett og friluftsliv Oddveig.bredesen@stfk.no,
DetaljerMål:Turskiltprosjektet skal gjennom informasjon, skilting og merking, bidra til økt og trygg friluftsferdsel der folk bor og oppholder seg.
= SAMARBEID Økonomisk samarbeid mellom fylkeskommunene og Gjensidigestiftelsen Gjensidigestiftelsen bidrar med inntil 50% Fylkeskommunene bidrar med 50% (minimum) Enkelte kommuner bidrar med midler i den
DetaljerVennlig hilsen. Toril Skoglund Rådgiver friluftsliv Avdeling folkehelse, idrett og friluftsliv Troms fylkeskommune
Til Friluftsrådene, kommunene og frivillige organisasjoner i Troms Troms fylkeskommune har inngått prosjektsamarbeid med Gjensidigestiftelsen om en stor satsing på skilting og merking av stier og løyper
DetaljerSamfunnsutvikling. Vår ref.: Deres ref.: Ark.: Dato: 07/1578/EM K11 20.10.2008 08/13985
Samfunnsutvikling Langebåt vel v/ leder Arild Kristiansen Johnny Svorkmosv.200 0903 OSLO Vår ref.: Deres ref.: Ark.: Dato: 07/1578/EM K11 20.10.2008 08/13985 INFORMASJON OM MERKING AV KYSTSTI PÅ HALLANGEN
DetaljerFangstanlegget i Bånskardet
Fangstanlegget i Bånskardet Notat av Runar Hole Villreinfangst I Venabygdsfjellet ligger det en liten fangstgroprekke på et sted som heter Bånskardet Bånskardet er et grunt skar som ligger mellom Søre
DetaljerSvar på søknad om å rydde stier i Randviga - Grimstad kommune- Raet nasjonalpark
Postadresse Postbosk 788 Stoa 4809 ARENDAL Besøksadresse Arendal Ragnvald Blakstadsvei 1 4638 Arendal Kontakt Sentralbord: +47 37 01 75 00 Direkte: +47 37 01 78 45 fmavpost@fylkesmannen.no Geir Andersen
DetaljerRETTLEIAR REGISTRERING PÅ WWW.MOROTUR.NO
RETTLEIAR REGISTRERING PÅ WWW.MOROTUR.NO 15.01.11 Friluftsliv i Møre og Romsdal til 2012 For å lagre å redigere senere trykk forhåndsvisning i bunn av registreringssiden, følg instruksjoner derfra. PUNKT
DetaljerSkiltplan for Høytorp fort
Skiltplan for Høytorp fort Godkjent av Utviklingsstyret for Høytorp Fort den 8. mai 2009 Formålet med skiltplanen: Formålet er å bedre informasjonen om det totale tilbudet på Høytorp fort og å kommunisere
DetaljerHva rører seg på hver side av grensen?
Nettverkssamling i Tilgjengelig Friluftsliv Moss, 20.mai 2015 Hva rører seg på hver side av grensen? Liv-Marit Hansen (livmarit@oslofjf.no) Friluftslivets år 2015 Turskiltprosjektet Skiltmal for kyststien
DetaljerTurskiltprosjektet -det skal merkes i hele Trøndelag
Turskiltprosjektet -det skal merkes i hele Trøndelag Skilt- og merkekurs «Trollheimshytta» Svebergtunet, Malvik Onsdag 22.april 2015 kl. 17.00-21.00 Oddveig Bredesen, rådgiver idrett og friluftsliv Oddveig.bredesen@stfk.no,
DetaljerAvtale om leie av grunn til skiløyper, stier m.v. versjon 07.05.2013
Avtale om leie av grunn til skiløyper, stier m.v. versjon 07.05.2013 1. Avtaleparter Mellom Krødsherad kommune som leier/utbygger og som eier av eiendommen. gnr. bnr.. / sameie som grunneier er det i dag
DetaljerSkjøtselsplan for Trollholmsund 2017
Skjøtselsplan for Trollholmsund 2017 André Nilsen og Ingvild Larsen 1 Innledning Planen skisserer tiltak for å tilrettelegge for beøkende til Trollholmsund i Porsanger kommune. Dette området blir mye besøkt
DetaljerDet ligger i vår natur. Mal for anlegning av nærmiljøstier og rundturer DNT Oslo og Omegn
Mal for anlegning av nærmiljøstier og rundturer DNT Oslo og Omegn Rundturer: en merket løype som har et særegent navn eller preg. -I skogsområder -I bebygde områder -Kombinasjon av disse Hensikt: Å bringe
DetaljerBestillingsskjema B mellom forvaltningsmyndighet og Statens naturoppsyn (SNO) lokalt for 2014
Bestillingsskjema B mellom forvaltningsmyndighet og Statens naturoppsyn (SNO) lokalt for 2014 Forvaltningsmyndighet/styre: Hallingskarvet nasjonalparkstyre Kontaktperson: Trond Erik Buttingsrud Telefon:934
DetaljerNY VEILEDER: PLAN FOR FRILUFTSLIVETS FERDSELSÅRER
NY VEILEDER: PLAN FOR FRILUFTSLIVETS FERDSELSÅRER MILJØDIREKTORATET Lise-Berith Lian 13. juni 2019 Presentere veilederen og prosessen med noen små stopp Begrepsavklaring Virkningen av sti- og løypeplaner
DetaljerSjekkpunkt 6 Tverrsjøstallen Sjekkpunkt 11 Roensætra
TVERRSJØSTALLEN 2.juni 2012 Sjekkpunkt 6 Tverrsjøstallen Sjekkpunkt 11 Roensætra 22,34 km 637 høydemeter 6-7 Tverrsjøstallen-Pershusfjellet* 2,92 km / 17,92 km** 128 hm / 628 hm** 7-8 Pershusfjellet*-Spålsætra
DetaljerLille Hjertøya. Tilrettelegging for friluftsliv
Lille Hjertøya. Tilrettelegging for friluftsliv Hvordan tilrettelegge for friluftsliv på Lille Hjertøya? Legge til rette for friluftsaktivitet på en naturvennlig måte Hindre at fysisk tilrettelegging og
DetaljerSjekkpunkt 6 Tverrsjøstallen Sjekkpunkt 11 Roensætra 22,34 km 637 høydemeter
2.juni 2012 Sjekkpunkt 6 Tverrsjøstallen Sjekkpunkt 11 Roensætra 22,34 km 637 høydemeter 6-7 Tverrsjøstallen-Pershusfjellet* 2,92 km / 17,92 km** 128 hm / 628 hm** 7-8 Pershusfjellet*-Spålsætra 5,41 km
DetaljerNotat. Til : Bystyrekomite for kultur ( med idrett og kirke) Fra : Rådmannen. Kopi : UTBEDRING/BYGGING AV VEIER OG TURLØYPER
Notat Til : Bystyrekomite for kultur ( med idrett og kirke) Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 02/07432-002 DRAMMEN 08.11.2005 UTBEDRING/BYGGING AV VEIER OG TURLØYPER Saken legges
DetaljerUtvalgssak Møtedato Verneområdestyret for Trollheimen
VERNEOMRÅDESTYRET FOR TROLLHEIMEN Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2015/2708-0 Saksbehandler: Hege Sæther Moen Dato: 06.05.2015 Utvalg Utvalgssak Møtedato Verneområdestyret for Trollheimen 03.06.2015 Jøldalen
DetaljerMANØVEROMRÅDET MED VERNESONER ETC.
MANØVEROMRÅDET MED VERNESONER ETC. Planens reguleringsgrenser og formål Planmaterialet består av reguleringsplan (datert 10 mars 1997) med bestemmelser og planbeskrivelse (datert 10 mars 1997) med illustrasjonsplan.
DetaljerTURER I RISSA KOMMUNE. Med god tilrettelegging
TURER I RISSA KOMMUNE Med god tilrettelegging. 1 Innhold 5 turer langs Perler på en snor!... 3 1. Stykket helleristninger, Stadsbygd... 3 2. Reins Kloster, ved Rissa sentrum... 4 3. Nebbesheia, Hysnes,
DetaljerVEDLEGG 1 BESTEMMELSER OM SKILTING Planbestemmelser Kommuneplan for
VEDLEGG 1 BESTEMMELSER OM SKILTING Planbestemmelser Kommuneplan for 2015-2025 1.gangsbehandling: kommuneplanutvalget 13.05.15 1. gangs offentlig ettersyn: 20.05.2015-01.07.2018 2. gangs behandling: kommuneplanutvalget
DetaljerVEDLEGG 1: EGENSKAPSTABELL FOR FRILUFTSLIVETS FERDSELSÅRER
VEDLEGG : EGENSKAPSTABELL FOR FRILUFTSLIVETS FERDSELSÅRER Tettsted ID Navn Rutenummer Flesberg 200 Lysløypa i Flesberg Flesberg 20 Jutultjern Flesberg 202 Rundtur om Nedre Ranten Flesberg 203 Dåset skogsti
DetaljerFotturer i Jostedalen
Kai A. Olsen og Bjørnar S. Pedersen Fotturer i Detaljerte og komplette beskrivelser for turer til Nigard- og Bergsetbeen og topptur på Myrhorna. Nigardsbreen. Nigardsbreen er kremen av breene i. Den kommer
DetaljerSØKNADSSKJEMA Turskiltprosjektet 2015
Turskiltprosjektet det skal merkast i heile landet www.turskiltprosjektet.no SØKNADSSKJEMA Turskiltprosjektet 2015 Tilskot til skilting og merking av turruter Søknaden sendast til Hordaland fylkeskommune
DetaljerReguleringsbestemmelser og retningslinjer Reguleringsplan for Torsnes
KOMMUNE : NOME DATO FOR PLANFORSLAG : 21.11.06 DATO KOM.STYRETS VEDTAK : 18.09.07 DATO FOR SISTE REVISJON : Disse bestemmelser og retningslinjer skal utfylle planforslaget som er avgrensa som vist på kartet.
DetaljerBØ TURLAG RETNINGSLINER FOR
BØ TURLAG RETNINGSLINER FOR MERKING AV TURSTIAR. Hovudformålet med merking av stiar i skog og fjell er å legge til rette for at turfolk skal føle seg trygge i naturen og kome seg sikkert og trygt fram
DetaljerSkilting og gradering. Av turstier og skiløyper
Skilting og gradering Av turstier og skiløyper Visit Innherred Kathrine Kragøe Skjelvan Visit Innherred Destinasjonsselskap Levanger, Verdal, Inderøy, Steinkjer og Snåsa Vertskap, Markedsføring, produktutvikling,
DetaljerSYKKEL- OG TURSTI SYNINGEN - NESBYEN
SYKKEL- OG TURSTI SYNINGEN - NESBYEN 26.04.2019 Byggebeskrivelse sykkel- og tursti Byggebeskrivelse for sykkel- og tursti Syningen Nesbyen. Denne beskriver hvordan stien skal legges i terrenget og hvordan
DetaljerHvorfor samle data i en felles nasjonal database? Hvordan melde ifra om turruter og stier til Kartverket? Foto: Maria O. Lund
Stiene må på kartet Hvorfor samle data i en felles nasjonal database? Hvordan melde ifra om turruter og stier til Kartverket? Foto: Maria O. Lund Gevinster Søketjenester og karttjenester Statlig, regional
DetaljerFriluftslivets ferdselsårer
Friluftslivets ferdselsårer Nils-Yngve Berg Miljødirektoratet Foto: Øyvind Haug Bakgrunn for ferdselsåreprosjektet «I 2019 igangsettes et flerårig prosjekt med formål å fremme planlegging, opparbeiding,
DetaljerSaksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø
STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 203/1 Arkivsaksnr: 2008/6378-21 Saksbehandler: Mette Wanvik Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø 203/1 Hoset - tilleggssøknad om tilskudd til spesielle
DetaljerSaksbehandler: Bo Lindblad Arkiv: 233 Arkivsaksnr.: 14/201
Saksbehandler: Bo Lindblad Arkiv: 233 Arkivsaksnr.: 14/201 NASJONALT TURSKILTPROSJEKT - HÆRDERA-STIER TILTAK OG INNGREPSLØYVE FOR Å LETTE FERDSEL I UTMARK Vedlegg: Avslag på tilrettelegging og merking
DetaljerØnsker å bestille krus: (Maksimum ett per person) Ønsker å bestille diplom: Navn:
FJELLTRIMMEN I GRANE 2015 Nr. Postnavn Gradering MOH Kartblad Besøkt dato 1 Stavvatnet Enkel 318 1925 IV Svenningdal 2 Steinhytta /Tosenfjellet Enkel 535 1825 I Tosbotn 3 Storklumpen/Blåfjellet Meget krevende
DetaljerTromsø kommune for
DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder Tromsø for 2013-2018 Fakta om n pr 01.01.2011 Antall innbyggere Ant innbyggere per km2 Antall statlig sikra friluftslivsområder Andre friluftslivsområder
DetaljerNasjonal database for tur- og friluftsruter
Nasjonal database for tur- og friluftsruter Presentasjon for PTU I fylkene Foto: Maria O. Lund PROSJEKT OG MÅL Kartverkts rolle Tildelingsbrevet 2013 Gode og oppdaterte kartdata er viktig for sikker ferdsel,
DetaljerRetningslinjer for saksbehandlingen av stier og løyper i Marka
Høringsutkast Merknader kan sendes innen 31.12.2012 Retningslinjer for saksbehandlingen av stier og løyper i Marka Disse retningslinjene gjelder for kommunenes, fylkesmennenes og Miljøverndepartementets
DetaljerAndre tilretteleggingstiltak (barmark)
Andre tilretteleggingstiltak (barmark) Passering av myr og andre våte områder Gangbane Kavledekke Nett Passering av bekker og elver Klopper Vading Bruer Trekkbåt Passering av gjerder Gjerdeklyvere Grind
DetaljerOmråderegulering for turløyper Målselv fjellandsby - Rognmoskaret. Planident Planbestemmelser
Områderegulering for turløyper Målselv fjellandsby - Rognmoskaret Planident 19242014001 Planbestemmelser Vedtatt i Målselv kommunestyre 3.12.2015 sak 129/2015 I I medhold av plan- og bygningslovens 12-7
DetaljerTettstedskonferanse Turløypemerking i Levanger sentrum
Tettstedskonferanse Turløypemerking i Levanger sentrum Kjersti Nordberg 23. april 2015 Tettstedskonferanse 23.april 2015 / Kjersti Nordberg 1 Tverrfaglig samarbeid : Kultur Kommunalteknikk Bygg og eiendom
DetaljerPRESENTASJON AV VANDRERUTER PÅ WEB
PRESENTASJON AV VANDRERUTER PÅ WEB NETTSIDER Turene som blir merket etter den internasjonale standarden via Nordfjord-prosjektet blir og lagt ut på www.nordfjord.no og VisitNorway sin mobilapplikasjon.
DetaljerRomsdalseggen. Vengedalen
Denne turbeskrivelsen er en del av boken Turbok for Romsdal. Andre bøker vi har laget: Turbok for Sydenferien Turbok for Ålesund og Omegn Skibok for Romsdal Turbok for Bergenshalvøyen Se www.turbok.no
DetaljerTemaplan for stier og løyper i Narvik. Torsdag Ragnhild Sandøy
Temaplan for stier og løyper i Narvik Torsdag 26. 3. 2015 Ragnhild Sandøy Program 18:00 Velkommen. Om mål med kvelden. Randi Melgård 18.05 Om planarbeidet målsettinger, organisering og framdrift. Ragnhild
DetaljerMerking av ny sti fra Prestholtskardet til Skarvsenden og Vesleskardet.
Arkivsaksnr: 2012/ Saksbehandler: Trond Erik Buttingsrud Dato: 14.06.2013 Saksframlegg: Utvalg Saksnr Møtedato Hallingskarvet nasjonalparkstyre 22-2013 25.06.13 Merking av ny sti fra Prestholtskardet til
DetaljerTurbok for Molde og Omegn
Turbok for Molde og Omegn Rutebeskrivelsene Demoutgave med 4 av over 30 turer Kai A. Olsen og Bjørnar S. Pedersen Forord På selve fotturen kan det være behov rutebeskrivelser. Hvor begynner stien? Skal
DetaljerHøringsuttalelse til sti- og løypeplan for Hemsedal 2014 2017 fra Hemsedal Skiforening
Høringsuttalelse til sti- og løypeplan for Hemsedal 2014 2017 fra Hemsedal Skiforening Innledning 20. februar 2014 Hemsedal Skiforening (HSF) er en frivillig medlemsorganisasjon som jobber for enda bedre
DetaljerVEILEDER. merkehandboka.no TUR OG TERRENG. UTGITT AV: > Den Norske Turistforening > Innovasjon Norge > Friluftsrådenes Landsforbund
T U R R U T E R F O R TUR OG TERRENG SYKKEL VEILEDER merkehandboka.no TILRETTELEGGING OG SYNLIGGJØRING AV TURRUTER 2019 UTGITT AV: > Den Norske Turistforening > Innovasjon Norge > Friluftsrådenes Landsforbund
DetaljerPaul Olav Slettbakken
Prosjekt og strategiplan for «Åsen for ælle» på Totenåsen Prosjektgruppe er: CK Toten- Tråkk, Almenning lodd nr 2, 3 og 4-5, samt Per Einar Starum ØTK Prosjektleder er For CK Toten-Tråkk Paul Olav Slettbakken
DetaljerTURSKILTKURS. Gratulerer med tilsagn av Turskiltmidler og velkommen til obligatorisk kurs
TURSKILTKURS Gratulerer med tilsagn av Turskiltmidler og velkommen til obligatorisk kurs Når du og din organisasjon senest 30. november 2017 har gjennomført tiltakene som dere har beskrevet i søknaden,
DetaljerDen Norske Turistforening
Vestlandsprosjektet Formål Den Norske Turistforening (DNT) skal arbeide for et enkelt, aktivt, allsidig og naturvennlig friluftsliv og for sikring av friluftslivets natur- og kulturgrunnlag Visjon Den
DetaljerSkiltplan, Lomsdal-Visten nasjonalpark
Skiltplan, Lomsdal-Visten nasjonalpark Mål: Utarbeide en skilt- og informasjonsplan for innfallsporter Skiltplanen skal beskrive behovene for skilting i og omkring nasjonalparken. Skilt og informasjonstavler
DetaljerTilskuddsordninger for friluftsliv: - Turskiltprosjektet. -Tilskudd til friluftsaktivitet (kap. 1420 post 78)
Tilskuddsordninger for friluftsliv: - Turskiltprosjektet -Tilskudd til friluftsaktivitet (kap. 1420 post 78) -Tiltak i statlig sikret friluftslivsområde (kap. 1420 post 78) - - Sikring av friluftslivsområder
DetaljerSommervandring Trillemål
Sommervandring 2014 - Trillemål På oppfordring fra entusiastiske turgåere har vi valgt å utvide årets sommervandring, og har nå tilrettelagt en egen sommervandringskonkurranse med 5 trillemål. Dette er
DetaljerUtlysning Forebygging (2014) Søknad DET ENKLE FRILUFTSLIV - alle til fjells ( ) Søknadsid 9210 Innsendt av Ad Strator
Utlysning Forebygging (2014) Søknad DET ENKLE FRILUFTSLIV - alle til fjells (2013-1-254) Søknadsid 9210 Innsendt av Ad Strator Bakgrunn for prosjektet/målsetting Sluttrapport for turstiprosjektet «DET
DetaljerMerka turstier Veileder
Merka turstier Veileder Ei merka tursti er et flott virkemiddel for å lette adgangen til naturen og gjøre det enklere for befolkningen å ta seg fram i skog og mark. Det er tradisjon i Norge at slike turstier
DetaljerFrisenfeldt Spesialist på klassiske førskole-leker. Midt I din flotte gågate I Moss.
Vi takker våre bidragsytere som har støttet oss for å få dette til: Lekehuset Frisenfeldt Spesialist på klassiske førskole-leker. Midt I din flotte gågate I Moss. Barnas turlag og OK Moss takker Kaptein
DetaljerLeirfjord kommune for
DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder Leirfjord for 2016 2020 Fakta om n pr 01.11.2015 Antall innbyggere Ant innbyggere per km2 Antall statlig sikra friluftslivsområder Andre friluftslivsområder
DetaljerRetningslinjer for tilskudd til friluftslivanlegg
Retningslinjer for tilskudd til friluftslivanlegg Vedtatt i Karmøy formannskap den 26.01.2015 Retningslinjer for tilskudd til friluftslivanlegg 2 Vilkår for å søke om tilskudd For å sikre at de kommunale
DetaljerREGULERINGSPLAN SJETNE SKOLE, Parallellen 16. Vurdering av s er og vegetasjon i friområdet
REGULERINGSPLAN SJETNE SKOLE, Parallellen 16 Vurdering av s er og vegetasjon i friområdet Kart 1: Klassifisering av stier Sjetne skole Vurdering av stier og tråkk. Sjetne skole Gjennom befaring 14.november
DetaljerProsjekt for friluftslivets ferdselsårer
Fagdag villrein Dombås 07.06.19 Prosjekt for friluftslivets ferdselsårer Marit Johanne Birkeland Seniorrådgiver, Seksjon for friluftsliv Foto: Øyvind Angard Bakgrunn fra handlingsplan «I 2019 igangsettes
DetaljerREGULERINGSPLAN BUHAUGEN VEST - BEHANDLING AV ENDRET PLAN ETTER HØRING
RINGEBU KOMMUNE Vår referanse 08/2243-369 L12 Vår saksbehandler: Gunhild Haugum, tlf. 61 28 30 63 REGULERINGSPLAN BUHAUGEN VEST - BEHANDLING AV ENDRET PLAN ETTER HØRING Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Utvalg
DetaljerKARTLEGGINGSSKJEMA FOTRUTE - EKSEMPEL
KARTLEGGINGSSKJEMA FOTRUTE - EKSEMPEL Rute for menneskelig ferdsel til fots. Kan ha mange utforminger og gå på ulike fysiske underlag. Fotruter kan gå i fjellområder, skog, i kulturlandskap eller som spaserruter
Detaljer26.03.2015. D N T J u b i l e u m s r e i s e n O s l o V e s t R o t a r y K l u b b 2 5. m a r s 2 0 1 5
D N T J u b i l e u m s r e i s e n O s l o V e s t R o t a r y K l u b b 2 5. m a r s 2 0 1 5 F O R M Å L S P A R A G R A F DNT arbeider for å fremme et enkelt, aktivt, allsidig og miljøvennlig friluftsliv
DetaljerGRØNNE TURER I BUSKERUD
GRØNNE TURER I BUSKERUD - OG PLANER FOR FRILUFTSLIVETS FERDSELSÅRER Grønn tur-møte 27.11.18 Lise-Berith Lian, rådgiver, Buskerud fylkeskommune Rådgiver friluftsliv Kulturminnevern Reiseliv Samferdsel Friluftsliv
DetaljerArbeidsprogram for 2015
Arbeidsprogram for 2015 Det 4- siders arbeidsprogram med bilder og mindre tekst som er lagd kan fungere som et sammendrag og som en presentasjon av Friluftsrådet. Her følger et mer detaljert forslag til
DetaljerStiprosjekt til Madonnaen ved Trillemarka, Eggedal Vestfjell
Madonnaen på Bjørneskortenatten, 1020 moh. Stiprosjekt til Madonnaen ved Trillemarka, Eggedal Vestfjell Et kulturminne- og friluftslivsprosjekt -reparasjon av erosjonsutsatt sti Rapport og regnskap fra
DetaljerPROSESSPLAN/PROSJEKTPLAN
Alstahaug kommune PROSESSPLAN/PROSJEKTPLAN for Arbeidet med forvaltningsplan for Åsen i Sandnessjøen September Prosessplan vedtatt av: Planutvalget den 19.09.13, sak 35/13 Prosessplan sist endret den:
DetaljerNasjonal database for tur- og friluftsruter
Nasjonal database for tur- og friluftsruter GV-samling Lakselv 2015 Torhild Eriksen Foto: Maria O. Lund 2015 er friluftslivets år Markering av Friluftslivets år I Hasvik har dere fortsatt sjansen til å
DetaljerREGULERINGSBESTEMMELSER FOR REGULERINGSPLAN REPPARFJORDGOLF, GOLFBANEN M/OMKRINGLIGGENDE OMRÅDER. Datert 15.11.04.
REGULERINGSBESTEMMELSER FOR REGULERINGSPLAN REPPARFJORDGOLF, GOLFBANEN M/OMKRINGLIGGENDE OMRÅDER. Datert 15.11.04. 1 Formålet med planen: Formålet med reguleringsplanen og tilhørende bestemmelser er å
Detaljer