Måltavle for Arbeidstilsynet

Vedlegg til Strategisk plan 2008-2011 Vedlegg 1: Kunnskapsunderlag Vedlegg 2: Måltavle for Arbeidstilsynet

Innhold Vedlegg 1: KunnskapsUNDERLAG Forord 3 Forkortelser og beskrivelser 4 1. Generelle trekk ved norsk arbeidsliv 5 1.1. Deltakelse i arbeidslivet 5 1.2. Antall sysselsatte fordelt på næring og yrke 6 2. Eksponering i arbeidslivet 8 2.1. Kjemisk og biologisk 8 2.2. Støy og vibrasjoner 9 2.3. Vold og trusler 9 2.4. Konflikter og trakassering 10 3. Arbeidsmiljøfaktorers helsemessige konsekvenser 11 4. Arbeidsulykker 12 4.1. Generelt 12 4.2. Årsaker til ulykker 17 4.3. Konsekvenser av ulykker 18 5. Sykefravær og sykenærvær 20 5.1. Generelt 20 5.2. Langtidssykefravær 21 5.2.1. Diagnosegrupper 21 5.2.2. Muskel- og skjelettlidelser 23 5.2.3. Psykiske lidelser 24 5.2.4. Luftveissykdommer 25 5.3. Fra langtidsfravær til uførepensjon 25 5.3.1. Uføreytelser og næring 25 6. Andre sentrale utfordringer i det norske arbeidslivet 27 6.1. Arbeidsinnvandring og sosial dumping 27 6.2. Endringer i ansettelsesformer og arbeidstid 29 6.3. Omstillinger og endringer 31 7. Arbeidstilsynets vurdering 32 8. Oppsummering og konklusjon 33 9. Referanser 34 Vedlegg 2: Måltavle for Arbeidstilsynet 36 S.2 Arbeidstilsynet Vedlegg til Strategisk plan

Forord Arbeidstilsynet har som hovedoppgave å føre risikobasert tilsyn i norske virksomheter med forankring i arbeidsmiljølovens krav. Dette innebærer blant annet at etaten skal ha oppdatert kunnskap om arbeidsmiljøfaktorer og deres betydning for arbeidstakernes helse. Spesielt viktig er dette når det skal utføres prioriteringer i det strategiske arbeidet. Arbeidstilsynets direktør bestilte derfor et kunnskapsbasert beslutningsunderlag hos Avdeling for dokumentasjon og analyse. Dette har vært et sentralt grunnlag for utviklingen av etatens strategiske plan for perioden 2008-2011. Avdeling for dokumentasjon og analyse har hatt hovedansvaret for arbeidet med kunnskapsunderlaget, men har hatt viktig medvirkning fra andre fagmiljøer. Dette betyr at kunnskapsunderlaget slik det fremstår i dag er et produkt av en prosess hvor flere parter har vært involvert. Avdeling for dokumentasjon og analyse ønsker derfor å takke alle som har bidratt, og spesielt Rådet for arbeidstilsynet, Nasjonal overvåkning av arbeidsmiljø og helse (NOA) og kompetansenettverkene i etaten for verdifulle innspill og bidrag i arbeidet! Bruk av språk og begreper: I strategisk plan er det valgt å benytte ord og uttrykk som samsvarer med arbeidsmiljølovens formuleringer. I denne rapporten er det brukt ord og uttrykk som ikke samsvarer med hoveddokumentet i strategisk plan. Grunnen er at vi ønsker å beholde uttrykkene fra kildematerialet, dvs. rapporter og statistikker, for å kunne gå tilbake til disse. 23. mai 2007 Direktoratet for arbeidstilsynet Avdeling for dokumentasjon og analyse S.3

Forkortelser og beskrivelser Sentrale forkortelser og beskrivelser som er benyttet i dette dokumentet: Forkortelser EU: Den europeiske union EØS: Europeisk økonomisk samarbeidsområde IA: Inkluderende arbeidsliv KOLS: NAV: Kronisk obstruktiv lungesykdom Arbeids- og velferdsforvaltningen NOA: OECD: STAMI: Nasjonal overvåkning av arbeidsmiljø og helse Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling Statens arbeidsmiljøinstitutt UDI: VYR: Utlendingsdirektoratet Arbeidstilsynets Virksomhets- og yrkesskaderegister Beskrivelser DAYSY: Et register som forsikringsbransjer eier og som inneholder informasjon om yrkesskadeforsikringer FAFO: En samfunnsvitenskapelig forskningsstiftelse S.4 Arbeidstilsynet Vedlegg til Strategisk plan

1. Generelle trekk ved norsk arbeidsliv 1.1. Deltakelse i arbeidslivet Norge har høy deltagelse i arbeidslivet sammenlignet med mange andre land. Ifølge oversikter fra Statistisk sentralbyrå for 1. kvartal 2007 er 71,9 prosent av alle personer mellom 15-74 år inkludert i arbeidsstyrken. Den viktigste årsaken til den relativt høye deltakelsen i arbeidslivet er at mange norske kvinner er yrkesaktive. Nesten syv av ti kvinner og nesten åtte av ti menn i arbeidsfør alder er i arbeidslivet. I internasjonal sammenheng har Norge også en lav arbeidsledighet, og i 1. kvartal 2007 utgjorde arbeidsledige 2,7 prosent av arbeidsstyrken. Kvinner og menn i Norge velger ofte ulike yrker. Norge har derfor et av de mest kjønnsdelte arbeidsmarkedene i OECD-området. Offentlig sektor og private, tjenesteytende næringer sysselsetter mange kvinner, mens menn er i flertall innen industri, transport og bygg- og anlegg. En av konsekvensene av et kjønnsdelt arbeidsmarked er at kvinner og menn eksponeres for ulike faktorer i yrkeslivet. Sammen med helseforskjeller som er knyttet til kjønn, er det derfor viktig å ha et kjønnsperspektiv innenfor risikovurdering og forebyggende arbeid. Mange står ikke i arbeid til pensjonsalder, og andelen yrkesaktive avtar med økende alder. Dette kan illustreres med tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) som viser at 64,4 prosent av alle personer mellom 55-66 år var i arbeidslivet pr 1. kvartal 2007, mens andelen for gruppen 40-55 år var 86,7 prosent. Fra 1. kvartal 2006 til 1. kvartal 2007 har sysselsettingen blant eldre arbeidstakere økt med 1,5 prosent i gruppen 55-66 år og 4 prosent i gruppen 67-74 år. Innvandrerbefolkningen, og da særlig innvandrere fra ikke-vestlige land 1, har en svakere tilknytning til arbeidslivet enn den norske befolkningen for øvrig. I Statistisk sentralbyrås sysselsettingsstatistikk for innvandrere for 4. kvartal 2006, fremgår det at ikke-vestlige innvandrere oftere enn andre befinner seg i yrker uten spesielle krav til utdanning. Dette gjelder 23 prosent av ikke-vestlige innvandrere mot 6,3 prosent av arbeidstakerne totalt. De er spesielt overrepresentert i næringsgrupper som renhold og hotell- og restaurantbransjen, hvor henholdsvis 40 og 22 prosent av arbeidstakerne har ikke-vestlig bakgrunn. I rapporten Arbeidsmiljøloven i et fargerikt arbeidsliv (Arbeidstilsynet 2004) vises det til at ikke-vestlige innvandrere ofte arbeider under dårlige arbeidsmiljøbetingelser. De har yrker med tungt og ensformig arbeid og liten kunnskap om rettigheter i arbeidsforholdet og hvilke muligheter de har til å påvirke egen situasjon. 1 Som innvandrer regnes person født i utlandet av utenlandsfødte foreldre og som er registrert bosatt i Norge. S.5

1.2. Antall sysselsatte fordelt på næring og yrke Antallet som er sysselsatt i ulike næringer og yrker, vil sammen med kunnskap om eksponeringer og arbeidsmiljøforhold, gi nyttig kunnskap om hvor mange som har et arbeid som kan medføre helseplager og sykdom. Antallet sysselsatte menn og kvinner i ulike næringer for 2005 er vist i tabell 1. Arbeidsplassen er av stor betydning for god helse. Midlertidig ansettelse og arbeidsledighet er eksempler på faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen. Tabell 1. Antall sysselsatte menn og kvinner i ulike næringer i 2005. Næring: Antall i tusen % av total Totalt Heltid Kvinner Menn Helse- og sosialtjenester 458 255 81,9 18,1 Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet 421 267 49,6 50,1 Industri og bergverksdrift 268 233 25,0 75,0 Forretningsmessig tjenesteyting, eiendomsdrift 231 186 36,4 63,2 Undervisning 190 133 65,8 34,2 Bygge- og anleggsvirksomhet 159 149 6,3 93,7 Transport og telekommunikasjon 152 125 25,7 74,3 Off. adm., forsvar og trygdeordninger underlagt offentlig forvaltning 138 122 44,9 55,8 Andre sosiale og personlige tjenester 97 64 57,7 42,3 Jordbruk, skogbruk og fiske 75 55 22,7 77,3 Bank/finans 51 44 47,1 51,0 Utvinning av råolje/naturgass. Tjenester tilknyttet olje- og gassutvinning 32 28 18,8 81,3 Kraft- og vannforsyning 16 15 18,8 81,3 Alle næringer (medregnet uoppgitt) 2289 1676 47,1 52,9 S.6 Arbeidstilsynet Vedlegg til Strategisk plan

Netto økning i sysselsetting i ulike næringer for perioden 1996 2005: Størst økning i antall sysselsatte har det vært innen helse- og sosialtjenester og forretningsmessig tjenesteyting og eiendomsdrift, som i perioden har økt antallet sysselsatte med henholdsvis 86 000 og 79 000. Veksten innen bygg og anlegg var i samme periode på 33 000 sysselsatte. Tilsvarende økte sysselsettingen i varehandel, hotell og restaurant med 32 000 (Kilde: AKU, SSB). Netto reduksjon i sysselsetting i ulike næringer. 1996 2005: Størst reduksjon i sysselsettingen opplevde vi i industri og bergverk med 50 000 færre sysselsatte. I jordbruk, skogbruk og fiske er det 33 000 færre sysselsatte. Minst reduksjon i sysselsettingen finner vi i bank og finans, samt i kraft- og vannforsyning, hvor antall sysselsatte har blitt redusert med henholdsvis 3 000 og 5 000 (Figur 1, kilde: AKU, SSB). Figur 1. Reduksjon i antall sysselsatte (X1000) innen utvalgte bransjer. Bank/finans Kraft- og vannforsyning Offentlig adm., forsvar og offentlig trygd Transport/telekommunikasjon Jordbruk, skogbruk og fiske Industri og bergverksdrift -60-50 -40-30 -20-10 0 S.7

2. Eksponering i arbeidslivet 2.1. Kjemisk og biologisk Arbeidstakere som utsettes for kjemisk og biologisk eksponering kan både akutt og over tid utvikle invalidiserende og dødelige yrkessykdommer som en konsekvens av eksponeringen. Arbeidstakerne kan også eksponeres i fritiden, og livsstil kan derfor påvirke resultatet ved at eksponering i arbeid og fritid virker sammen og kan forsterke hverandre (for eksempel røyking og asbest). Kunnskapen om hvilke stoffer og grenseverdier for disse som kan føre til sykdom finnes, men kunnskapen om helseeffekter ved blandingseksponering er mangelfull. Tall fra levekårsundersøkelsen (SSB) fra 2003 gir grunn til å anta at 13 prosent av arbeidsstokken (310 000 arbeidstakere), i mer enn halvparten av arbeidstiden er eksponert for helseskadelige kjemikalier i form av støv, gass eller damp. 7 prosent av arbeidstokken (cirka 170 000 arbeidstakere) er i stor grad eksponert for hudirriterende stoffer. I tillegg kommer alle de arbeidstakerne som er eksponert for kjemikalier i mindre enn halvparten av arbeidstiden. I 1998 estimerte Arbeidstilsynet at 3 prosent av sykefraværet i Norge skyldes eksponering for kjemikalier (St. melding nr 14, 2006-2007). Eksponering for kjemikalier forekommer i svært mange yrker og næringer. Eksempler på midler som benyttes i arbeidslivet er rengjøringsmidler, smøremidler/skjærevesker, metallstøv/-røyk, mineralstøv, fiber, organisk/uorganisk/biologisk støv, organiske løsemidler, gasser, plantevernmidler, plastkjemikalier og tilsetningsstoffer. Årlig får flere hundre arbeidstakere varige sykdommer på grunn av arbeidsrelatert eksponering for kjemikalier. Dette kan være blant annet luftveislidelser, hudlidelser, kreft, skader på sentralnervesystemet og reproduksjonsskader. Sykdommene er delvis dødelige, de er irreversible, og de reduserer livskvaliteten for de som rammes. Hudlidelser forekommer hyppig, og allergisk kontakteksem fører ofte til at arbeidstakerne ikke kan fortsette i sitt yrke. Omskolering eller uførhet er alternativene. Arbeidstilsynets kampanjer i frisørbransjen har satt fokus på dette. Generelt øker luftveissykdommer i samfunnet, og forholdene på arbeidsplassen vil være avgjørende for om arbeidstakere med luftveissykdommer kan oppholde seg der eller ikke. Forebygging og tilrettelegging er derfor sentralt i denne sammenhengen. Det mest dramatiske er død forårsaket av arbeidsrelatert kjemikalie-eksponering. Det er vanskelig å få full oversikt over antallet, blant annet fordi det kan være svært lang tid siden eksponeringen skjedde. Dermed settes ikke dødsårsaken i sammenheng med tidligere arbeidsforhold. Kreftregisteret anslår at det årlig dør 400 personer på grunn av kjemikalier, 50 personer på grunn av radon og 100-120 personer som følge av asbest. Norsk forening for lungemedisin anslår 177 døde årlig på grunn av kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS). Når det gjelder tallene for astma vil ikke foreningen komme med noe anslag. S.8 Arbeidstilsynet Vedlegg til Strategisk plan

2.2. Støy og vibrasjoner Det er flere menn enn kvinner som er eksponert for støy i arbeidslivet. Industrinæringen har den største andelen støyeksponerte, spesielt i yrker som operatører, sjåfører og håndverkere. Totalt er 15 til 20 prosent av arbeidsstokken belastet med sterk støy mesteparten av tiden. Det har ikke vært noen endring i omfanget i perioden 1989 2003. Dette utgjør rundt 450 000 arbeidstakere. Hørselskader er den yrkesrelaterte sykdommen som blir rapportert hyppigst til Arbeidstilsynet. 2 Eksponering for vibrasjoner forekommer også hyppigere blant menn enn blant kvinner, og det er næringer som industri og bygg og anlegg som er mest utsatt. Eksempler på yrker hvor dette kan være et problem er håndverkere, operatører og sjåfører, men også fiskere og bønder er eksponerte for vibrasjoner. Det har vært liten endring i omfanget av vibrasjoner i perioden 1989 2003, og totalt eksponeres omlag 140 000 arbeidstakere. 2.3. Vold og trusler Vold og trusler rammer mange arbeidstakere som har direkte kontakt med pasienter, klienter, kunder, brukere og publikum. I tillegg til fysiske skader, kan vold og trusler være opphav til frykt og stress i det daglige arbeidet. I alvorlige tilfeller fører vold og trusler til invalidiserende traumer. I Levekårsundersøkelsen 2000 og 2003 rapporterer ca 6 prosent av arbeidstakerne at de har vært utsatt for vold og trusler i arbeidet. Dette gjelder dobbelt så mange kvinner som menn. Flere undersøkelser knyttet opp mot enkelte bransjer og yrker viser at helse- og sosialsektoren er spesielt utsatt. Blant annet viser en undersøkelse gjennomført av Fellesorganisasjonen i 2006 at 41 prosent av medlemmene (vernepleiere, barnevernpedagoger, sosionomer) hadde opplevd vold eller blitt truet på jobb i løpet av det siste året. I den samme undersøkelsen svarte tre av ti at eksponering for vold eller trusler hadde skjedd minst en gang hver måned. To av ti svarte at dette skjedde ukentlig. En undersøkelse foretatt på vegne av Norsk Sykepleierforbund viste at hver tredje sykepleier hadde vært utsatt for vold de siste to årene, mens 45 prosent hadde blitt truet av pasienter eller pårørende i samme periode. Tilsvarende undersøkelser i undervisningssektoren viser at vold og trusler i økende grad preger arbeidet også her. Arbeidstilsynets egen erfaring er at vold og trusler rammer en rekke yrkesgrupper, blant annet. personell i helse-, omsorgssektoren (inklusive. hjemmetjenesten), sosialkontor, kiosker, butikker, transportsektoren, kriminalomsorg, politiet og utelivsbransjen. Forekomsten av vold og trusler mot arbeidstakere antas å ha sammenheng med utviklingen i samfunnet forøvrig. I den grad samfunnet preges av mer utagerende atferd og vold, vil arbeidstakere også bli mer utsatt. Det er derfor behov for å fokusere sterkere på tiltak som kan forebygge omfanget av vold og trusler generelt, men også hvordan arbeidsgivere kan tilrettelegge, slik at konsekvensene av uønskede hendelser ikke blir helseskader og invalidiserende traumer. 2 Dette kan delvis skyldes høyere rapporteringsgrad for støyskader enn andre arbeidsrelaterte sykdommer. Arbeidstilsynets egne vurderinger viser også at det er få av de meldte støyskadene som er relatert til nåværende arbeidsforhold. S.9

2.4. Konflikter og trakassering 3 Norske undersøkelser antyder at cirka 5 prosent av arbeidstakerne opplever å bli mobbet på arbeidsplassen, det vil si omlag 100 000 mennesker. Mobbing har ofte svært negative konsekvenser for offerets helse. Det er funnet sterke sammenhenger mellom mobbing og psykiske plager, blant annet stress og depresjon, lav selvtillit, angst, søvnproblemer, muskel- og skjelettplager og problemer med fordøyelsen. Posttraumatiske stressymptomer som tilsvarer de man ser etter ulykker og overfall kan også forekomme hos personer som utsettes for mobbing. Andre konsekvenser kan være sosial isolasjon, familieproblemer, samt økonomiske problemer som følge av nedsatt arbeidsevne. Tallene omkring mobbing på arbeidsplassen er usikre. Det skyldes både at det finnes for lite forskning på området, og at ulike undersøkelser bruker ulike definisjoner av begrepet. Noen undersøkelser ser på mobbing mellom kollegaer, mens andre fokuserer på mobbing fra ledere. Uansett hvilken definisjon og hvilke undersøkelser som legges til grunn, er problemet alvorlig og omfanget for stort. En undersøkelse av forholdene i den europeiske unionen (EU) viste at 9 prosent av arbeidstakerne, det vil si 12 millioner mennesker, hadde vært utsatt for mobbing i løpet av de siste 12 månedene. Det er imidlertid stor uenighet rundt denne undersøkelsen, og tallene er meget usikre. Derimot er det dokumentert en sammenheng mellom mobbing og økt sannsynlighet for å vurdere selvmord. I en undersøkelse blant personer som ble utsatt for alvorlig trakassering, svarte hele 40 prosent at de hadde vurdert selvmord. Tilsvarende har 7 prosent blant de som ikke mobbes vurdert å ta sitt eget liv (Einarsen et al, 1991). SSBs levekårsundersøkelse om blant annet arbeidsmiljø, inneholder spørsmål om mobbing i forhold til arbeidskolleger. I 2003 svarte ca 5 prosent av sysselsatte at de var utsatt for plaging eller erting av arbeidskamerater et par ganger i måneden eller oftere. I 2000 svarte 4 prosent av kvinnene (11 prosent i alderen 16-24 år) og 1 prosent av mennene at de hadde vært utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet. 3 prosent av sysselsatte svarte at de daglig opplever arbeidet som en psykisk påkjenning, mens 27 prosent en gang i måneden eller oftere kjenner seg nedfor på grunn av kritikk eller vansker på jobb. Disse tallene kan ha mange andre årsaker enn mobbing, men de viser at forhold på jobben kan ha stor betydning for psykisk helse. Det finnes ingen norske undersøkelser som har studert om det er sammenheng mellom mobbing på arbeidsplassen og selvmord. Det anslås likevel at mellom 50 og 150 nordmenn tar sitt eget liv på grunn av mobbing i arbeidslivet. Dette estimatet er basert på resultatene fra en svensk undersøkelse fra slutten av 1980-tallet (Hoffmann et al, 2007). 3 De fleste opplysningene er hentet fra STAMI: Notat fra STAMI til AAD: Mobbing på arbeidsplassen. 2003 S.10 Arbeidstilsynet Vedlegg til Strategisk plan

3. Arbeidsmiljøfaktorers helsemessige konsekvenser Atferd, holdninger, erfaringer og samspill med kolleger styrer i stor grad hvordan den enkelte oppfatter arbeidsoppgavene og arbeidsmiljøet. Forskning har i de senere år påvist en rekke psykologiske, sosiale og organisatoriske arbeidsmiljøfaktorer som kan påvirke den enkeltes helse. For eksempel viser mange studier at arbeidstakere som rapporterer lav kontroll over egen arbeidssituasjon har økt risiko for hjerteinfarkt, muskel- og skjelettlidelser og psykiske helseplager. Arbeidstilsynets oppgave er å bidra til et godt arbeidsliv for alle gjennom å føre tilsyn med virksomhetenes grad av systematikk i arbeidsmiljøarbeidet. Helse er derimot komplekst. Både faktorer som genetikk, livsstil og eksponering i arbeidslivet påvirker helsetilstanden, se figur 2. Figur 2. Årsaks- og virkningsforhold mellom eksponering, helse og endepunkt. Figuren er hentet fra Arbeidstilsynets strategiske plan for perioden 2004-2007. Strategisk plank for Arbeidstilsynet 2004-2007, Vedlegg: Årsaks- og virkningsforhold og ATs prioriteringer- Arbeidsmiljø og arbeidsrelatert sykdom Bakenforliggende årsaker til helsetilstanden i befolkningen Satsingsområder for Arbeidstilsynet Diagnose Virkning/utfall Orgianisering og tilrettelegging av arbeid - organisatorisk utforming av arbeidsprosesser - fysisk utforming av arbeidsprosesser (Organisering av arbeid påvirkes sterkt av drivkrefter som globalisering og krav til lønnsomhet gjennom effektivisering, hurtig omstilling og endret næringsstruktur, markeds og teknologiendringer mv.) Påvirkning som fører til psykisk helseskade Eks. Vold, stress, tidspress, medbest. Helseskadelig ergonomisk belastning Eks. Tunge køft, ensidig gjentakelse Helseskadelig kjemisk/biolog. eksponering Eks. Asbest, løsemidler Alvorlig ulykkesrisiko Eks. Feil bruk av maskiner, stillas, kran Psykiske lidelser Muskel/Skjelletlidelser Kreft, hjerte/karlidelser Hud- og luftveisskader Løsemiddelskader Brudd og sårskade Uføretrygding Tidlig pensjonering Sykefravær Død Livsstil Fysisk aktivitet Arveegenskaper Røyking Kosthold Alkohol Infeksjoner S.11

4. Arbeidsulykker 4.1. Generelt Omtalen av ulykker omfatter både risiko for at en ulykke skal skje, og konsekvenser av ulykker når de skjer. Selv om bruk av verneutstyr som for eksempel fallsikringsutstyr kan bidra til å redusere risiko gjennom større bevissthet, er det primært et tiltak for å redusere konsekvenser dersom en ulykke skulle skje. For ulykker er derfor både risikoreduserende og konsekvensreduserende tiltak viktige. Flere ulike registre registrerer antall skader på grunn av arbeidsulykker, men det nøyaktige antallet er usikkert. Nasjonal overvåkning av arbeidsmiljø og helse (NOA) har brukt opplysninger fra SSB sine levekårsundersøkelser i sine beregninger. Basert på deres data er det anslått at antall arbeidsskader har vært rundt 78 000 per år i perioden 1990-2004 (NOA 2007, Johan Lund februar 2007). Dette tallet på arbeidsskader omfatter også deler av arbeidslivet som Arbeidstilsynet ikke er tilsynsmyndighet for. Det meldes inn cirka 25 000 skader hvert år til Arbeidstilsynet, men det antas at det er stor underrapportering, særlig i mindre virksomheter. Arbeidstilsynet rapporterer inn antallet skader til Eurostat som benytter tallene til å lage flernasjonale statistikker. Arbeidstilsynet registrerer de innmeldte skadene i et virksomhets- og yrkesskaderegister (VYR). Arbeidstilsynet benyttet VYR for å analysere det registrerte datamaterialet som omfatter arbeidsrelaterte skader. Til tross for ulikheter med hensyn til ulik meldefrekvens i bransjer og svært varierende datakvalitet, gir statistikken likevel et bilde av forekomsten av innmeldte arbeidsulykker. Data i VYR kan ikke si oss noe spesifikt om alvorlighetsgrad utover død eller ikke død som følge av arbeidsulykken. I 2005 ble det rapportert om 25 000 arbeidsulykker. Helse- og sosialsektoren topper ulykkesstatistikken. Bygg- og anlegg og undervisning ligger som henholdsvis nummer to og nummer tre på ulykkesstatistikken 4. Det er forskjell på hvor kvinner og menn skader seg, og meldte arbeidsrelaterte skader for kvinner og menn fordelt på bransjer er vist i tabell 2. Kvinner i helse- og sosialsektoren utgjorde 19,5 prosent av alle som skadet seg på jobb i 2005, mens menn i bygg- og anlegg stod for 12,5 prosent av de totale ulykkestallene. Disse tallene er trolig et uttrykk for ulike sysselsettingsmønstre for kvinner og menn i disse bransjene. 4 Arbeidstilsynets analyser av arbeidsgivers innrapportering på NAV-skjema viser at rapporteringsgraden er klart lavere for mindre virksomheter. Det betyr også at næringer dominert av store virksomheter (f eks Helse- og sosial) vil være overrepresentert i skadestatistikken i forhold til næringer med større andel mindre virksomheter (f eks Bygg og anlegg). Denne vurderingen understøttes av data fra pilottesting av Norsk personskaderegister ved St.Olavs Hospital i Trondheim. Samtidig er omfanget av innrapporterte skader reell nok, selv om den relative andelen skader i hver næring har en skjevhet pga ulik rapporteringsgrad. S.12 Arbeidstilsynet Vedlegg til Strategisk plan

Tabell 2. Antall meldte arbeidsrelaterte skader til Arbeidstilsynet i 2005. Næring Kvinner Menn Sum Helse- og sosialtjenester 4600 1228 5828 Bygge- og anleggsvirksomhet 98 2946 3044 Undervisning 1809 865 2674 Offentlig forvaltning 1018 1112 2130 Transport og kommunikasjon 451 1582 2033 Varehandel. reparasjon av kjøretøyer og husholdningsapparater 530 1172 1702 Produksjon av nærings- og nytelsesmidler 424 1021 1445 Eiendomsdrift, forretningsmessig tjenesteyting og utleievirksomhet 259 697 956 Produksjon av maskiner og utstyr 32 406 438 Hotell- og restaurantvirksomhet 203 166 369 Jordbruk og skogbruk 69 287 356 Antall ulykker sett i forhold til antall sysselsatte i de ulike næringene gir et noe annet bilde, Se tabell 3. Antall sysselsatte per næring er hentet fra SSB, skader fra VYR. Tabell 3. Antall skadde per 1000 sysselsatte i 2005 fordelt på ulik næringer. Næring Skadde pr. 1000 sysselsatte Kraft- og vannforsyning 19,2 Industri 17,7 Bygge- og anleggsvirksomhet 17,2 Undervisning 12,9 Offentlig forvaltning 12,3 Helse-og sosialtjenester 12,1 Transport og kommunikasjon 11,6 Fiske 5,8 Andre sosiale og personlige tjenester 5,3 Bergverksdrift og utvinning 5,2 Jord og skogbruk 4,6 Hotell og restaurantvirksomhet 4,4 Varehandel, reparasjon av kjøretøyer og husholdningsapparater 4,3 Eiendomsdrift 3,4 Finansiell tjenesteyting 1,0 S.13

Av alle arbeidsulykker er fall den hyppigste. Deretter følger støt og å bli truffet av en gjenstand, mens stikk og kutt er tredje vanligste arbeidsulykke. I helse- og sosialsektoren er fall- og voldsskader dominerende. Fall skjer ofte i bygg og anlegg, industri og undervisning. Industri har flest ulykker med støt, stikk og kutt. Stikk og kutt forekommer også hyppig i helse- og sosialsektoren. Figur 3. Type ulykker 2005, kilde VYR. 1400 1200 1000 800 600 Helse og sosial Bygg og anlegg Industri Undervisning Transport og kommunikasjon 400 200 0 Annet Eksplosjon, sprenging, brann Elektrisk spenning Fall Høy/lav temperatur Kjemikalier Klemt/fanget Påført voldsskade Sammenstøt/påkjørsel Stukket/kuttet av skarp/spiss gjenstand Støt/treff av gjenstand Trusler om vold Velt Figur 3 viser at fall er hyppigst registrert i Helse og sosial. Dette stemmer godt overens med DAYSYrapporten (forsikringsbransjens oversikt over yrkesskadeforsikringer) fra 2006, hvor man finner at de fleste fallskader ofte oppstår i forbindelse med løft av pasienter og når hjelpepleieren er i bevegelse. S.14 Arbeidstilsynet Vedlegg til Strategisk plan

Figur 4. Oversikt over antall dødsulykker. 160 140 120 145 134 126 119 124 116 Antall 100 80 60 40 20 93 106 80 73 75 66 67 68 63 44 87 89 82 75 77 69 72 91 65 64 64 6566 63 58 58 58 53 42 57 57 50 37 39 38 48 31 0 1960 1965 1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005 2010 Dødsulykker 5-års glidende middel Årstall Statistikken er mer pålitelig når det gjelder arbeidsskader med døden til følge. Det er likevel noen uklarheter når det gjelder dødsfall som skjer i forbindelse med trafikkulykker, arbeid i landbruket og ulykker som omfatter utenlandske statsborgere. Tendensen er likevel klar: Data fra VYR viser en klar nedgang i antall døds- og arbeidsulykker (figur 4). Det varierer fra år til år hvilke bransjer som har det høyeste antallet dødsulykker, men jord- og skogbruk, bygg- og anlegg og transport er vanligvis blant de med høyest antall dødsulykker. Gjennomsnittet for de siste syv årene, fordelt på antall ansatte i næringene i 2005, er vist i tabell 4. Tabellen gir et bilde på den innbyrdes fordelingen mellom næringene. Statistikken viser også at det er menn som dør i arbeidsulykker i Norge. S.15

Tabell 4. Ulike næringer og gjennomsnittlig antall dødsulykker per 100 000 arbeidstaker i 2005. Kilde: VYR og SSB. Næring Antall dødsulykker pr. 100 000 arbeidstaker Jord- og skogbruk 11,4 Bygge- og anleggsvirksomhet 4,2 Kraft- og vannforsyning 3,8 Transport og kommunikasjon 3,3 Bergverksdrift og utvinning 2,5 Industri 1,7 Andre sosiale og personlige tjenester 1,2 Fiske 0,9 Varehandel, reparasjon av kjøretøyer og husholdningsapparater 0,6 Eiendomsdrift 0,6 Hotell og restaurantvirksomhet 0,6 Undervisning 0,4 Offentlig forvaltning 0,4 Helse-og sosialtjenester 0,0 Finansiell tjenesteyting 0,0 S.16 Arbeidstilsynet Vedlegg til Strategisk plan

4.2. Årsaker til ulykker Teknisk utstyr er årsaken til mange ulykker, enten ved at utstyret svikter eller at det brukes feil. Arbeidsulykker kan derfor forebygges blant annet gjennom å sikre at utstyret er i forskriftsmessig stand og benyttes korrekt. Gransking av ulykker avslører imidlertid ofte en kjede av årsaker. Det er derfor viktig å studere årsakskjeden for ulykken, og ikke bare slå fast at det var en feil ved en maskin. Ofte kan årsakene spores tilbake til mangelfull ledelse, styring, opplæring og andre organisatoriske forhold. Arbeidsulykker kan forebygges både primært og sekundært ved henholdsvis å minimere sannsynligheten for og konsekvensene av ulykker. Forebygging av ulykker skal skje ved at virksomhetene forbedrer sitt systematiske HMS-arbeid. Gjennom at det fokuseres på systematikk i HMSarbeidet, mener Arbeidstilsynet at det bør forventes en synergieffekt i form av forbedring også på andre arbeidsmiljøområder. De næringene som har størst antall arbeidsulykker viser seg å være de samme som har høye sykefraværstall. Dette kan skyldes tilfeldige faktorer, at dette er risikobransjer, at disse har en kultur for å melde skader og sykefravær eller at det ikke er kultur for å drive systematisk og forebyggende HMS-arbeid. Johan Lund (Lund, 2007) har benyttet Folkehelsas skaderegister og sett på legebehandlede ulykkespasienters alder. Resultatene viser at det er en høy innsidens 5 av ulykkesskader i barneårene og en økning i ungdomsårene. Deretter ser en færre ulykkesskader i voksenbefolkningen og tilslutt en økning i den eldste delen av befolkningen. Dette gjelder for alle typer ulykker. Tabell 5 viser at arbeidslivet er en av flere ulykkesarenaer (Utdrag fra: Legebehandlede ulykkespasienter fordelt på ulykkearenaer per 100 av befolkningen i hver aldersgruppe. Lund, februar 2007). Tabell 5. Tabellen viser legebehandlede ulykkespasienter i arbeid og totalt per 100 av befolkningen i hver aldersgruppe. Alder Arena: Arbeid Totalt 10-14 0,1 16,6 15-19 1,6 15,6 20-24 3,6 14,7 25-29 3,6 11,9 30-34 2,9 9,4 35-39 2,4 8,5 40-44 2,2 7,6 45-49 2 7,1 50-54 1,8 7,1 I tabell 5 går det tydelig fram at unge arbeidstakere har høyere risiko for bli utsatt for arbeidsulykker enn eldre arbeidstakere. 5 Begrepet innsidens sier hvor mange nye individer i en bestemt gruppe som får en gitt tilstand i en gitt tidsperiode, for eksempel nye tilfeller av astma per år. S.17

4.3. Konsekvenser av ulykker Skader etter arbeidsulykker kan blant annet medføre korttidsfravær, langtidsfravær, uføretrygd og førtidspensjonering. Det er ikke entydige og klare sammenhenger mellom hvor alvorlig skaden er og hva som blir konsekvensen på lang sikt, men sannsynligheten for å gå av ved normal pensjonsalder, samt å ha lavt sykefravær, reduseres for arbeidstakere som blir skadet i arbeidsulykker (Tall fra Johan Lund, 2007 som i en studie viser antall nye uføre etter ulykkesskader). Det beregnes at 800 pr 100 000 av den norske befolkning årlig vil få varig mén etter ulykkesskader. Av disse vil halvparten få større eller mindre grad av funksjonshemming. Undersøkelsen omfatter alle typer ulykker, inkludert trafikkulykker som det er flest av i denne statistikken. Arbeidsulykker kommer som nummer to, og utgjør mellom 30 og 40 prosent. Finansnæringens hovedorganisasjon har registeret DAYSY som er en oversikt over yrkesskadeforsikringer, og hvert år lages en rapport med et utvalgt tema. Figuren nedenfor er hentet fra DAYSY-rapporten (Figur 5). Figur 5. Antall yrkesskader meldt i 2003 og 2004 fordelt på næringsgruppe, fra DAYSY-rapport 2006. Jordbruk og fiske Bergverk og industri Bygg og anlegg Varehandel, hotell og restaurant Transport og telekommunikasjon Finans Tjenesteyting Offentlig Andre/Ukjent Meldt i 2003 Meldt i 2004 0 100 200 300 400 500 600 700 Antall S.18 Arbeidstilsynet Vedlegg til Strategisk plan

Rapporten inneholder også en oversikt over yrkesskader som fører til uførhetstrygd, fordelt på alder og årsak (Figur 6). Figuren viser at fallskader i helse- og sosialsektoren gir relativt stor risiko for uføretrygd. Figur 6. Yrkesulykker 1991-2004 for hjelpepleiere som resulterer i varig uførhet etter ulykkesmekanisme Kilde: Daysy-rapport 2007. 80 % 70 % 60 % 50 % Overanstrengelse Ytre vold Fall Totalt 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 25-39 år 40-59 år 60 og eldre Alder S.19

5. Sykefravær og sykenærvær 5.1. Generelt Statistisk sentralbyrå startet med en sentral registrering av det totale sykefraværet i Norge i 2001. Det er derfor kun fra og med 2001 at det er mulig å hente ut aggregerte data på nasjonalt nivå. Basert på denne statistikken observerte man et historisk høyt sykefravær ved årsskiftet 2003/2004 og et midlertidig fall i 2004. En mulig forklaring kan være endringen i sykemeldingsreglene som hadde virkning fra og med 2. kvartal i 2004. Endringen innebar å ta i bruk gradert sykemelding. Sykefraværet blant menn har senere flatet ut, mens det for kvinner har vært registrert en økning fra 2005. Egenmeldt sykefravær har siden slutten av 1980- tallet vært stabilt på cirka 1 prosent, kjønnene sett under ett. Det egenmeldte sykefraværet blant kvinner har vist en liten økning (Ose et. al, 2006), men likevel utgjør det egenmeldte sykefraværet bare en liten andel av det totale sykefraværet. Endringer i sykefraværet varierer mellom virksomheter og bransjer. Sykefraværet øker mest innen helseog sosialtjenester, undervisning, varehandel, og hotell og restaurantvirksomhet. Nivået på syke- fraværet er høyest innen helse- og sosialtjenester, men også innen bygg- og anleggsvirksomhet, transport og kommunikasjon og undervisning er sykefraværet høyt. (Stortingsmelding nr 9, 2006-2007). Nå registreres det imidlertid en svak nedgang i sykefraværet. Sykefraværet endret seg fra 7,4 prosent fra 1. kvartal 2006 til 7,3 prosen fra 1. kvartal 2007. Dette tilsvarer en nedgang på 1 prosent. Det legemeldte fraværet gikk ned fra 6,2 til 6,0 prosent, mens det egenmeldte gikk opp fra 1,2 til 1,3 prosent Sykefraværet i 1. kvartal 2007 var 3,5 prosent lavere enn 1. kvartal 2001, samme år som avtalen om et inkluderende arbeidsliv ble inngått. Det legemeldte sykefraværet viser en nedgang i de aller fleste bransjene, men det er for tidlig å si om utviklingen har snudd (Kilde: SSB og Arbeids- og velferdsforvaltningen, NAV). I et arbeidsmiljøperspektiv er det langtidsfraværet og konsekvensene av dette som er bekymringsfullt. Vi vet at risikoen for utstøtning fra arbeidslivet øker med økende varighet på fraværet. Langtidsfraværet bør derfor være spesielt i fokus i arbeidet som omfatter forebygging og tilrettelegging for å unngå tidlig uføretrygding og permanent utstøting. For å redusere sykefraværet er det behov for kunnskap om årsaker. Spesielt er det viktig å kjenne til hvilke faktorer og/ eller mekanismer som kan påvirke årsakene. Det er først når man kjenner til mekanismene at man kan utvikle og implementere hensiktsmessige tiltak for å realisere optimal forebygging og rehabilitering. Begrepet sykenærvær viser til det fenomenet at arbeidstakere, på tross av at de er syke, kommer på jobb. En av flere årsaksforklaringer kan være disiplinering i forbindelse med omstilling, nedbemanning og redsel for å miste jobben. Sykefraværet vil da gå ned og sykenærværet gå opp. Det antas at sykenærvær fører til økt risiko for helseproblemer og sykefravær over tid på grunn av manglende restitusjon. Yrkesgrupper med høyt sykenærvær har også ofte høyt sykefravær. En svensk undersøkelse viser at i tillegg til helse, var det andre faktorer som hadde betydning for sykenærvær. Det var problemer med å skaffe vikarer, tidspress, utilstrekkelige ressurser og svak personlig økonomi. Det høyeste sykenærværet finnes der det er vanskeligst å skaffe vikarer. En svensk undersøkelse viste at det var høyest sykenærvær blant omsorgsarbeidere og lærere. I en tilsvarende undersøkelse fra 1997 finner forskerne det høyeste sykenærværet blant omsorgsarbeidere og lærere, men her har det vært for lite forskning til at man kan trekke sikre konklusjoner. S.20 Arbeidstilsynet Vedlegg til Strategisk plan

5.2. Langtidssykefravær 5.2.1. Diagnosegrupper Legemeldt sykefravær i 3. kvartal 2006 er vist i figur 7. Helse- og sosialtjenester har det høyeste gjennomsnittlige fraværet. Olje- og gassutvinning har det laveste legemeldte sykefraværet. I figur 8 er det vist prosentvis endring i det legemeldte sykefraværet etter næring fra 3. kvartal 2005 til 3. kvartal 2006. Det legemeldte sykefraværet har økt innenfor de fleste næringene. Det er verdt å merke seg at det er kraft- og vannforsyning, undervisning, transport og kommunikasjon som har hatt den største relative økningen i legemeldt sykefravær fra 3. kvartal 2005 til 3. kvartal 2006. Det er få ansatte innen kraft og vannforsyning. Undervisning sysselsetter derimot 8,3 prosent av arbeidstakerne, og dermed omfatter denne økningen i fraværet mange personer. Figur 9 illustrerer andelen legemeldte sykefraværsdagsverk fordelt på diagnose. De største diagnosegruppene i langtidsfraværet er muskel-/skjelettlidelser som fortsetter å være et dominerende problem innen norsk og internasjonalt arbeidsliv. Plager i muskel- og skjelettsystemet utgjør mellom 40 og 50 prosent av de totale sykefraværstilfellene for kvinner og menn. Psykiske lidelser er den nest største gruppen. Mentale lidelser øker i omfang og kan også gi muskel- og skjelettlidelser. I 2005 var i alt drøyt 17 prosent av alle tilfellene knyttet til psykiske lidelser. Den tredje gruppen som gir størst sykefravær er luftveissykdommer som astma og andre KOLSsykdommer. I 2005 var i overkant av 6 prosent av tilfellene knyttet til sykdom og plager i luftveiene. Figur 7. Legemeldt sykefravær i prosent (%) etter næring, 3. kvartal 2006. Kilde: NAV. % 9 8 7 6 5 4 3 2 1 0 4,4 3,4 6 4,5 5,9 5,8 6,9 4,3 4,7 5,4 5,6 8,1 5,8 6,1 Jordbruk, skogbruk og fiske Olje- og gassutvinning Industri og bergverksdrift Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell og restaurant Transport og kommunikasjon Finanstjenester Forretningsm. Tj., eiendomsdrift Offentlig administrasjon Undervisning Helse og sosiale tjenester Andre sosiale og pers. tjenester I alt Bransje S.21

Figur 8. Prosentvis endring i det legemeldte sykefraværet etter næring, 3. kvartal 2005 3. kvartal 2006. Kilde: NAV. % 8 6 4 2 0-2 -4-6 -8-10 -12-2,1-9,3 3,7 6,9 2,7 5,1 6 3,6 0,8 2,7 6,5 1,6 5,7 3,5 Figur 9. Prosentvis andel av legemeldte sykefraværsdagsverk etter diagnose, 3. kvartal 2001 og 3. kvartal 2006. Kilde: NAV. % 50 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 4,3 5,1 4,3 4,5 5 5,2 46,6 42 14,6 11,6 11 10 17,8 16,5 4,1 4,6 4,1 7,1 11,5 9,9 6,3 5 3,7 5,3 9,3 9 Allment og uspesifisert Sykdom i fordøyelsesorganene Hjerte og karsykdommer Muskel- og skjelettlidelser - herav rygglidelser - herav nakke-, skulderog armlidelser Sykdommer i nervesystemet Psykiske lidelser - herav lettere psykiske lidelser - herav angst og depressive lidelser Sykdommer i luftveiene Svangerskapssykommer Andre lidelser Jordbruk, skogbruk og fiske Olje- og gassutvinning Industri og bergverksdrift Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell og restaurant Transport og kommunikasjon Finanstjenester Bransje Forretningsm. Tj., eiendomsdrift Offentlig administrasjon Undervisning Helse og sosiale tjenester Andre sosiale og pers. tjenester I alt 3. kvartal 2001 3. kvartal 2006 S.22 Arbeidstilsynet Vedlegg til Strategisk plan

5.2.2. Muskel- og skjelettlidelser En sammenstilling av de viktigste sykdomsgruppene i allmennpraksis, institusjonsbehandling, sykmeldingspraksis og uførepensjon viser at muskelog skjelettsykdommer er mest frekvent. Det er dermed godt samsvar mellom forekomsten av denne sykdomsgruppen i befolkningen og i arbeidslivet. Dette finner vi også igjen i sykefraværsstatistikken. Det er også en økt risiko for langtidssykefravær på grunn av muskel- og skjelettsykdommer. Ryggproblem utgjorde den største undergruppen av diagnoser. Individuelle forskjeller avgjør om personer med lettere plager (for eksempel ryggsmerter) blir sykemeldt. Her er det markante bransjeforskjeller som ikke er tilstrekkelig undersøkt (Ose et al, 2006). Det er kjønnsmessige forskjeller mellom forekomst av de ulike diagnoseundergruppene for muskel- og skjelettlidelser. Nakkeproblemer og fibromyalgi gir større grad av uførhet hos kvinner enn hos menn. Det er også forskjeller mellom typer arbeid når det gjelder forekomst av muskel- og skjelettsykdommer. Prevalensen 6 er svært høy hos hjelpepleiere i Norge. Resultatene fra en studie viser at så mange som nesten 90 prosent hadde hatt slike plager i løpet av de siste 14 dagene, 51 prosent hadde hatt intens smerte og 27 prosent meldte om omfattende smerte. Lokalisering av smerte og alvorlighetsgrad varierte mellom kvinner og menn, aldersgrupper, varighet av arbeid, type arbeid og hvilke deler av helsevesenet deltagerne i undersøkelsen var tilknyttet. I Sverige er også sykefravær knyttet til muskel- og skjelettsykdommer høyere blant pleiere og pleieassistenter i helsevesenet enn i andre yrkesgrupper. Den store forekomsten av muskel-skjelettlidelser som er funnet i generelle befolkningsundersøkelser og innenfor ulike arbeidsplasser, gjør det nødvendig å finne robuste indikatorer som er egnet til å skille mellom de som har alvorlige og mindre alvorlige lidelser. De som har jobber med mye tungt fysisk arbeid, skiftarbeid, nattarbeid eller går vakter, er de som i størst grad har vært sykmeldt pga muskel- og skjelettlidelser. Denne gruppen kommer også dårligst ut sammenlignet med de som rapporterer å ha for det meste stillesittende arbeid. Det gjelder også når man tar hensyn til sosioøkonomiske faktorer som inntekt og utdannelse. Når det gjelder innflytelse og selvfølelse i arbeidet er det lav støtte i arbeidsmiljøet som gir størst risiko for sykmelding pga psykiske lidelser, mens det er lav kontroll over egen arbeidssituasjon som gir størst risiko for sykmelding pga på grunn av muskel- og skjelettlidelser. Jobbusikkerhet slo klart ut for begge diagnosegrupper, og hadde størst effekt på dem med lav utdannelse og inntekt. Dårlig arbeidsmiljø synes å være en mellomliggende faktor for effekten av sosial status på sykefraværet fordi det er de med lav utdanning og dårligere levekår som rapporterer flest faktorer assosiert med dårlig arbeidsmiljø. Dette er faktorer som: liten støtte, verdsettelse, kontroll og innflytelse i arbeidet. Personer som har eller har hatt sykefravær pga psykiske lidelser og muskel- og skjelettlidelser rapporterer i høyere grad dårlig psykososialt arbeidsmiljø enn de som ikke har vært sykmeldt (Foss, L. og Skyberg K, 2006). Tidspress og muskel- og skjelettlidelser Undersøkelser har vist at arbeidstakere som opplever tidspress eller som har et stresset og/eller monotont arbeid har lettere for å utvikle nakke-/ skulderplager og korsryggsmerter enn andre. Det samme gjelder arbeidstakere som mangler kontroll over egen arbeidssituasjon og sosial støtte fra kolleger og overordnede. Kvinner rapporterer oftere om muskel-/skjelettplager enn menn. Dette betyr 6 Prevalens beskriver hvor mange individer i en bestemt gruppe som har en gitt tilstand, gjerne på et gitt tidspunkt. S.23

ikke nødvendigvis at kvinner lettere rammes av belastningsplager enn menn, men at kvinner kan være utsatt for andre typer belastninger enn menn, både på jobb og hjemme. Når kvinner og menn utsettes for samme type belastning, viser det seg at begge kjønn som regel reagerer likt. Heller ikke alder spiller noen avgjørende rolle for å pådra seg belastningslidelser (STAMI, 2007). I en kunnskapsoversikt sier R. Westgaard (2007) at mange av de mest fysisk belastende arbeidssituasjonene, med tunge løft og repetitive arbeidsoppgaver, i stor grad er eliminert og at en derfor kan si at klassiske ergonomiske innsatser har vært svært vellykket. Han sier videre at problemet med fysisk overbelastning har blitt oppfattet og undersøkt, og at nødvendige tiltak i stor grad er gjennomført. Helkroppsbelastninger (som i tungt skogsarbeid) er et nesten ikke-eksisterende problem. Teknologisk og organisatorisk utvikling (som introduksjon av skogsmaskiner) har gitt resultater. Han understreker at det fortsatt finnes avgrensede problemer, eksempelvis eldre arbeidstakere med kroppslige arbeidsoppgaver som ikke orker å være i arbeidslivet til ordinær pensjonsalder. Likeså kan industrielt arbeid hvor en opererer i et marked og er konkurranseutsatt, være problematisk. Dette gjelder særlig der hvor produksjonen ikke fullt ut kan automatiseres, eller hos underleverandører med lavere teknologinivå i produksjonen. Et annet eksempel som blir trukket fram er helsevesenet hvor avisoverskrifter om budsjettoverskridelser presenterer en jobbsituasjon med mer intensive arbeidsoppgaver og usikkerhet om fremtidig arbeidssituasjon. Dette tilsier en oppmerksomhet omkring tradisjonelle ergonomiske problemstillinger, som monotone og repetitive arbeidsoppgaver, tilstrekkelig pausetid osv. Problemer omkring tunge løft er litt i samme situasjon: Ikke eliminert, men kanskje mer kontrollerbart. Dette kan gjelde både industriarbeid og tjenesteyting med fysisk belastende arbeidsoppgaver. Hovedbildet er likevel at selv om noen yrkesgrupper sliter med for høy fysisk arbeidsbelastning, har det store flertallet av arbeidstakere (og som utgjør det meste av grunnlaget for fraværsstatistikken) brukbare fysiske arbeidsforhold. Muskel- og skjelettproblemer, slik det oppleves i dag for de store gruppene av ansatte, synes å være et mer sammensatt problem hvor symptombildet presenterer glidende overgang til stressrelaterte sykdommer som hjerte/kar og mentale lidelser som depresjon og utbrenthet. Dette indikerer at virkemidler for bedre psykososialt arbeidsmiljø, gjerne med bruk av arbeidsorganisatorske virkemidler, må løftes frem og håndteres parallelt med fysisk belastning i en risikovurdering med formål å redusere muskel- og skjelettlidelser (Westgaard, 2007). 5.2.3. Psykiske lidelser Økningen i sykefravær grunnet psykiske lidelser, antas blant annet å komme av endrede holdninger til psykiske lidelser både blant leger og pasienter. En finsk studie viser at utbrenthet øker risikoen for fremtidig fravær grunnet mentale lidelser. Det er også gjort noe forskning på intervensjoner knyttet til mentale lidelser. Resultatene er blandede og det er vanskelig å beskrive disse intervensjonene kort, men det arbeides med ulike modeller for intervensjon i forhold til personer med psykiske lidelser. Psykiske lidelser utgjør ca 18 prosent av sykepengetilfellene hos kvinner, og 16 prosent hos mennene. Prevalens i befolkningen anslås til cirka 20 prosent (Ose et al, 2006). Nesten dobbelt så mange kvinner som menn har vært sykemeldt på grunn av psykiske lidelser. Sykemelding grunnet psykiske lidelser ser ut til å ha en noe sterkere sammenheng med arbeidsmiljøfaktorer enn med sosioøkonomiske faktorer. Den arbeidsmiljøfaktoren som gir størst S.24 Arbeidstilsynet Vedlegg til Strategisk plan

5.3. Fra langtidsfravær til uførepensjon risiko for sykefravær, er lav støtte i arbeidsmiljøet. (STAMI, 2004, Foss L og K Skyberg, 2006). 5.2.4. Luftveissykdommer Luftveissykdommene utgjør 6 til 7 prosent av sykepengetilfellene. Sykdommens alvorlighetsgrad ser ikke ut til å være bestemmende for nivået på sykefravær. Om vi ser bort fra svangerskapsrelaterte sykmeldinger er sykdommer i luftveiene den tredje største. Astma dominerer i yngre aldersgrupper, mens andre obstruktive lungesykdommer øker med økende alder (Kilde: SSB). Det er grunn til å gi denne sykdomsgruppen spesiell oppmerksomhet, siden befolkningsundersøkelser viser økning i kroniske luftveisplager. Det er ventet at KOLS vil fortsette å øke i befolkningen generelt, og særlig hos kvinner. Hovedårsaken til KOLS er røyking, og siden kvinner tidsmessig begynte å røyke senere enn menn, kan vi i årene fremover forvente en økning av KOLS hos kvinner som har røkt. En svensk undersøkelse konkluderer med at astma er en underrapportert diagnose som sannsynligvis er årsak til en større andel sykefravær enn det som er registrert i dag. Forekomsten av arbeidsrelatert astma kan også vise seg å være underrapportert. Kulde, tørr luft og alle typer støv og røyk i omgivelsene kan irritere luftveiene og gi symptomer som reduserer arbeidsevnen og resulterer i sykefravær. Dette gjelder også fysisk anstrengelse som krever økt oksygenopptak. Dermed kan denne typen sykdom i luftveiene gi betydelig funksjonshemming. (Ose et al, 2006). Nordisk forening for lungemedisin anslår at det årlig dør 177 personer på grunn av KOLS. Blant alle de nye langtidssykemeldte under 40 år i Norge som ble sykemeldt mer enn 8 uker, var risikoen for overgang til uførepensjon i løpet av en 5 års periode 8 prosent for menn og 10 prosent for kvinner. For de med psykiske lidelser var de samme tallene 24 prosent av mennene og 11 prosent av kvinnene. Av de som hadde muskel-/skjelettlidelser ble henholdsvis 5 og 11 prosent uføretrygdet. En annen ny norsk studie viser at en stor andel (60 prosent) av de som ble uføretrygdet i 2002 var sykmeldt i løpet av det nest siste året før uføretrygding ble innvilget. Dette betyr at nivået på langtidsfraværet har noe å si for framtidig omfang av uføretrygding. I sykemeldingsperioden er det derfor svært viktig å iverksette tiltak for å unngå at tidlig uføretrygding (Ose, 2006). 5.3.1. Uføreytelser og næring Høye uførerater med bestemte diagnoser i enkelte næringer kan både være en konsekvens av at diagnosene er vanskelige å forene med næringens arbeidsforhold og arbeidsoppgaver, og en følge av høy forekomst av diagnosene innenfor næringen, eksempelvis fordi arbeidsforholdene øker risikoen for disse diagnosene. Bedre arbeidsforhold gjennom tilrettelegging kan derfor redusere forekomsten av utstøting. Uførepensjoneringsrate alene kan ikke forklare sammenheng mellom arbeidsforhold og belastning. Også mange feilkilder og komplekse årsakssammenhenger er en del av det totale bildet. Uførepensjoneringsraten er bare en av flere aktuelle indikatorer for utstøting fra arbeidslivet. Andre indikatorer som må sees i sammenheng, er bruken av rehabiliteringspenger, arbeidsledighetstrygd og maksimal bruk av sykepengerettigheter. (Stami 2004, 2005). S.25

Arbeid kan forårsake sykdom som fører til uførhet, men det kan også være at sykdom av en hvilken som helst årsak gir uførhet som umuliggjør deltakelse i dagens arbeidsliv. Healthy worker effect, vil ha betydning, det vil si at seleksjon i forhold til hvem som arbeider i hvilke næringer og yrker er en viktig faktor. I tillegg vil aldersfordelingen i næringene ha betydning for hvor stor andel som uførepensjoneres. Framtidige studier om uførepensjonering etter næring, kjønn og alder, samt diagnose ved uførepensjonering vil bidra med viktig kunnskap om utstøting og årsaker til utstøting i ulike næringer. Det er også behov for mer kunnskap om aldersstandardiserte uførepensjoneringsrater for menn og kvinner, hver for seg, etter yrke og diagnose, og med tidsserier. Det finnes ikke statistikk over omfanget for alle typer luftveislidelser og lungesykdommer i Norge. Når det gjelder astma er det anslått rater på 5,0/1000 ansatte-år for aluminiumsarbeidere i 2001. I perioden 1995 1999 er det anslått rater for bakere/konditorer på 2,5, billakkerere 1,5, og for sveisere 1,3 per 1000 (basert på undersøkelser av 757 meldte tilfeller av astma i perioden). (Leira et al, 2005). Det er imidlertid store mørketall på dette området. Høyest rate har transport og kommunikasjon, industri og bergverk og bygg og anlegg. Når det gjelder antall nye uføre, ligger varehandel, hotell og restaurant som nest høyest etter helse og sosial. Det er verdt å merke seg at dette er den næringen med høyest andel unge arbeidstakere (18-29 år), og at uføreraten for den eldste aldersgruppen (65-67 år) er nest høyest etter bygg og anlegg. (Eriksen, T og Mehlum I.S, 2007). Næringer med høyest uførepensjoneringsrate: Helse og sosiale tjenester (16 per 1000 sysselsatte) Industri og bergverksdrift (15 per 1000) Transport og kommunikasjon (14 per 1000) Offentlig administrasjon (11 per 1000) Varehandel med hotell og restaurant (11 per 1000) Diagnosegrupper med høyest uførepensjoneringsrate: Muskel-/skjelettlidelse (4,5 per 1000) Psykiske lidelser (3,3 per 1000), høyest rate innenfor Industri og bergverksdrift, Transport og kommunikasjon og Helse og sosiale tjenester Åndedrettsykdommer/Luftveissykdommer S.26 Arbeidstilsynet Vedlegg til Strategisk plan